Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-101/22 P: Begrunnelse ved mistanke om unormalt lavt tilbud

Sak
Case C-101/22
Dato
2023-05-11
Domstol
EU-domstolen
Parter
Kommisjonen mot Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium
Type
anke
Regelverk
forordning (EU, Euratom) 2018/1046 artikkel 170 nr. 3 og vedlegg I punkt 23; artikkel 296 TEUV; retten til effektiv domstolsbeskyttelse etter artikkel 47 i EU-pakten
Saken gjaldt om Kommisjonen hadde oppfylt begrunnelsesplikten etter finansforordningen i en EU-anskaffelse der en avvist tilbyder stilte spørsmål ved om det valgte tilbudet var unormalt lavt. EU-domstolen forkastet Kommisjonens anke og opprettholdt annullasjonen av tildelingsavgjørelsen. Dommen presiserer at når en avvist tilbyder uttrykkelig og begrunnet ber om dette, må oppdragsgiveren gi en reell og tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor det vinnende tilbudet ikke ble ansett som unormalt lavt.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en avvist tilbyders henvendelse om risiko for sosial dumping og gjennomføringssvikt utgjorde en uttrykkelig anmodning om begrunnelse knyttet til unormalt lavt tilbud. Saken gjaldt også hvor langt oppdragsgiverens begrunnelsesplikt rekker når oppdragsgiveren ikke opprinnelig har funnet indikasjoner på et unormalt lavt tilbud.

Rettslig kjerne

Dommen avklarer samspillet mellom finansforordningen artikkel 170 nr. 3 bokstav a og vedlegg I punkt 23 om unormalt lave tilbud. EU-domstolen bekrefter at oppdragsgivers kontroll av om et tilbud er unormalt lavt skjer i to trinn: først en umiddelbar vurdering av om tilbudet fremstår som unormalt lavt, deretter en mer detaljert kontroll dersom det foreligger indikasjoner. Selv om begrunnelsesplikten i utgangspunktet er begrenset når oppdragsgiveren ikke har funnet slike indikasjoner, skjerpes plikten når en avvist tilbyder skriftlig og begrunnet ber om forklaring på hvorfor det valgte tilbudet ikke ble ansett som unormalt lavt. En slik anmodning trenger ikke bruke uttrykket «unormalt lavt tilbud», så lenge den klart og presist retter seg mot dette spørsmålet. Oppdragsgiveren må da gi et detaljert svar om hovedlinjene i vurderingen. Begrunnelse kan som utgangspunkt ikke repareres ved forklaringer gitt først under rettssaken. Dommen forankrer dette også i kravet til effektiv domstolsbeskyttelse etter artikkel 47 i EU-pakten.

Faktum

Kommisjonen gjennomførte en anbudskonkurranse om utvikling, vedlikehold og tredjelinjesupport for IT-plattformer i Generaldirektoratet for beskatning og tollunion. For del A kom det inn to tilbud: et felles tilbud fra Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium (S2U) og et tilbud fra konsortiet ARHS-IBM. Tildeling skulle skje på grunnlag av beste forhold mellom kvalitet og pris. Kommisjonen avviste S2Us tilbud som ikke økonomisk mest fordelaktig og tildelte kontrakten til ARHS-IBM. Etter å ha mottatt opplysninger om vinner og pris, sendte S2U et brev der selskapene uttrykte tvil om den langt lavere prisen i vinnerens tilbud kunne være realistisk uten risiko for sosial dumping, og ba Kommisjonen bekrefte at dette var kontrollert. Kommisjonen svarte at en detaljert finansiell analyse viste at tilbudet var i samsvar med markedsvilkårene i de landene hvor kontraktørene og underleverandørene skulle utføre tjenestene. Retten annullerte deretter tildelingsavgjørelsen på grunn av utilstrekkelig begrunnelse, og Kommisjonen anket.

Domstolens vurdering

EU-domstolen behandlet først spørsmål om anken kunne tas under behandling og gikk deretter inn i de materielle ankegrunnene. Når det gjaldt forståelsen av den avviste tilbyderens brev, slo Domstolen fast at spørsmålet om brevet utgjorde en «uttrykkelig anmodning» er et rettsspørsmål. Domstolen la til grunn at en uttrykkelig anmodning om begrunnelse ikke krever at tilbyderen bruker selve formuleringen «unormalt lavt tilbud». Det er tilstrekkelig at henvendelsen klart og presist retter seg mot de kvaliteter og relative fordeler som kjennetegner det valgte tilbudet, herunder hvorfor oppdragsgiveren ikke anså det som unormalt lavt. Henvisning til risiko for sosial dumping og risiko for fortsatt levering av tjenestene var etter Domstolens syn tilstrekkelig klar til å utgjøre en slik anmodning.

Domstolen presiserte deretter at kontrollen av unormalt lave tilbud etter vedlegg I punkt 23 skjer i to trinn. I første trinn foretar oppdragsgiveren en umiddelbar vurdering av om tilbudet fremstår som unormalt lavt. Hvis ingen indikasjoner foreligger, kan prosessen gå videre. I andre trinn, dersom det finnes indikasjoner, må oppdragsgiveren foreta en kontroll av tilbudets sammensetning og høre den berørte tilbyderen. Domstolen godtok at begrunnelsesplikten normalt er begrenset i første trinn, og at valg av tilbud implisitt viser at oppdragsgiveren ikke så indikasjoner på unormalt lav pris.

Likevel kan en slik intern og summarisk vurdering ikke uten videre opprettholdes overfor en avvist tilbyder som skriftlig og begrunnet utfordrer vurderingen. Da må oppdragsgiveren, med mindre innsigelsen er irrelevant eller åpenbart ugrunnet, foreta en detaljert analyse for å påvise at tilbudet faktisk ikke er unormalt lavt og meddele hovedlinjene i denne analysen til den avviste tilbyderen. Dette begrunnes med hensynet til å forhindre vilkårlighet, verne konkurransen og sikre retten til effektive rettsmidler etter artikkel 47 i EU-pakten.

Domstolen var enig med Retten i at Kommisjonens svar om at tilbudet var i samsvar med markedsvilkårene i de aktuelle landene, ikke var tilstrekkelig. I lys av at bare to tilbud forelå, at pris var avgjørende for rangeringen, og at den lave prisen var det valgte tilbudets sentrale fordel, måtte Kommisjonen gi mer konkrete opplysninger om grunnlaget for vurderingen. Domstolen avviste også Kommisjonens argument om at mangelen kunne avhjelpes under rettssaken. Begrunnelse kan som hovedregel ikke gis for første gang i prosessen for domstolene.

Konklusjon

EU-domstolen forkastet Kommisjonens anke og opprettholdt Rettens annullasjon av tildelingsavgjørelsen. Dommen fastslår at når en avvist tilbyder uttrykkelig og begrunnet ber om forklaring på hvorfor det valgte tilbudet ikke ble ansett som unormalt lavt, må oppdragsgiveren gi mer enn en generell konstatering. Begrunnelsen må sette tilbyderen i stand til å forstå hovedlinjene i vurderingen og eventuelt prøve den rettslig. Etterfølgende forklaringer under rettssaken kan som utgangspunkt ikke reparere en utilstrekkelig begrunnelse i tildelingsfasen.

Praktisk betydning

Dommen er særlig relevant for oppdragsgivere som håndterer innsyns- og begrunnelsesanmodninger etter tildeling. Den viser at en henvendelse fra en avvist tilbyder om for eksempel sosial dumping, urealistisk pris eller risiko for kontraktsgjennomføring kan utløse en plikt til å gi en mer konkret redegjørelse for hvorfor vinnerens tilbud ikke ble ansett som unormalt lavt, selv om oppdragsgiveren i utgangspunktet ikke identifiserte indikasjoner. For anskaffelsespraksis betyr dette at dokumentasjon av vurderingen bør være tilstrekkelig robust før svar gis. Dommen gjelder EU-institusjonenes anskaffelser etter finansforordningen, men den bygger på generelle anskaffelsesrettslige hensyn som likebehandling, gjennomsiktighet og effektiv prøving.

Ofte stilte spørsmål

Må en avvist tilbyder bruke uttrykket «unormalt lavt tilbud» for å få en begrunnelse?

Nei. Etter dommen er det tilstrekkelig at anmodningen klart og presist gjelder hvorfor det valgte tilbudet, sett i lys av prisen og de påpekte risikoene, ikke ble ansett som unormalt lavt.

Kan oppdragsgiveren reparere en mangelfull begrunnelse ved å forklare mer under rettssaken?

Som utgangspunkt nei. Dommen legger til grunn at begrunnelsen normalt må være gitt i den administrative fasen, slik at den avviste tilbyderen kan forstå avgjørelsen og vurdere om den skal angripes.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (åttende avdeling) 11. mai 2023 "Anke – Domstolens prosessreglement – artikkel 169 – anke over Rettens

avgjørelse – offentlige tjenestekontrakter – anbudskonkurranse – forordning (EU) nr. Rettens konklusjon – offentlige tjenestekontrakter – anbudskonkurranse – forordning (EU, Euratom) 2018/1046 – Artikkel 170 nr. 3 – Vedlegg I nr. 23 – Avvist tilbyder som underretter Europakommisjonen om indikasjoner på at det valgte anbudet er unormalt lavt, – Omfanget av oppdragsgivers begrunnelsesplikt" I sak C-101/22 P, om anke i henhold til artikkel 56 i vedtektene for Den europeiske unions domstol, inngitt den inngitt den 10. februar 2022, Europakommisjonen, representert ved L. André, M. Ilkova og O. Verheecke, som partsrepresentanter, ankende part de øvrige parter i saken: Sopra Steria Benelux, Brussel, Belgia, Unisys Belgium, med forretningssted i Brussel, representert ved advokatene L. Masson og G. Tilman saksøkerne i første instans, RETTENS KJENNELSE DOMSTOLENS DOM (åttende avdeling) sammensatt av avdelingsleder M. Safjan, og dommerne N. Piçarra og M. Gavalec (refererende dommer), Generaladvokat Campos Sánchez-Bordona Sorenskriver: dommer A. Calot Escobar, dommere, på grunnlag av skriftlig prosedyre, * Sakens språk: fransk. DA ECLI:EU:C:2023:396 1 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA har EFTA-domstolen, etter å ha hørt generaladvokaten, besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken Etter å ha hørt generaladvokaten har Domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken, har avsagt følgende dom Domstolen

1Ved sin anke har Europakommisjonen nedlagt påstand om opphevelse av dommen avsagt av Den europeiske Den europeiske unions domstols dom av 1. desember 2021, Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium mot Kommisjonen (T-546/20, heretter "den ankede dom", EU:T:2021:846), der Underretten annullerte Kommisjonens beslutning av 2. juli 2020 om for det første å forkaste det felles tilbud inngitt av Sopra Steria Benelux det felles anbudet inngitt av Sopra Steria Benelux og Unisys Belgium (samlet "S2U-selskapene") inngitt for parti A innenfor rammen av anskaffelsesprosedyren med referanse TAXUD/2019/OP/0006, som gjaldt tjenester for spesifikasjon, utvikling, vedlikehold utvikling, vedlikehold og tredjegradsstøtte av IT-plattformene til Generaldirektoratet for skatt og tollunion "Taxation and Customs Union", og for det andre tildelingen av kontrakten for denne delen til det andre anbudskonsortiet ("den omtvistede beslutning"). Rettslige bestemmelser Domstolens prosessreglement

2Under overskriften "Anførsler, argumenter og rettsmidler i anken I artikkel 169 i rettergangsordningen er det fastsatt følgende "

1I anken skal det nedlegges påstand om at Rettens

avgjørelse

, slik den fremgår av Rettens

avgjørelse

, slik den fremgår av domsslutningen i nevnte

avgjørelse

, helt eller delvis oppheves. 2. Anførslene og argumentene som påberopes, må angi nøyaktig hvilke hvilke av de angjeldende grunnlag for Rettens

avgjørelse

som bestrides. 3 Prosessreglementet artikkel 170, med overskriften "Ankegrunner for det tilfelle at anken anken tas til følge", fastsetter i nr. 1 "I anken skal det nedlegges påstand om at anken helt eller delvis tas til følge at de krav som ble fremsatt i første instans tas helt eller delvis til følge; nye krav kan ikke fremsettes. Det kan ikke foretas noen endring i Gjenstanden for saken for Underretten kan ikke endres i ankeerklæringen." Finansforordningen 4 Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/1046 av 18. juli 2018 om finansreglene for finansielle regler for Unionens alminnelige budsjett, om endring av forordning (EU) nr. 1296/2013, (EU) nr. 1301/2013, (EU) nr. 1303/2013, (EU) nr. 1304/2013, (EU) nr. 1309/2013, (EU) nr. 1316/2013, (EU) nr. 1316/2013, (EU) nr. 1309/2013, (EU) nr. 1309/2013 (EU) nr. 1316/2013, (EU) nr. 223/2014, (EU) nr. 283/2014 og beslutning nr. 541/2014/EU og om 2 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA om opphevelse av forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 (EUT 2018 L 193, s. 1) ("finansforordningen") "finansforordningen"), artikkel 161, med overskriften "Vedlegg om anskaffelser og delegering av fullmakter", lyder som følger: "Nærmere regler om offentlige anskaffelser er fastsatt i vedlegg I til denne forordning. For å sikre at EU-institusjonene, når de tildeler kontrakter for egen regning, anvender de samme standarder som de som pålegges oppdragsgivere oppdragsgivere som omfattes av [europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014 L 94, s. 1)] og [europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65)], skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 269 i denne forordning med hensyn til endring av vedlegg I til denne forordning for å tilpasse nevnte vedlegg til endringer i nevnte direktiver og for å innføre tilhørende tekniske justeringer." 5 Artikkel 170 i forordningen, med overskriften "Tildelingsbeslutning og informasjon til søkere eller tilbydere", fastsetter følgende i nr. 2 og 3 "2. Oppdragsgiveren skal underrette alle anbudssøkere eller tilbydere som har fått avslag på sin forespørsel om deltakelse eller tilbud er avvist, om årsakene til avvisningen og om datoen da informasjonen nevnt i artikkel 175, artikkel 175 nr. 2 og artikkel 178 nr. 1 utløper. [...] 3. Oppdragsgiveren skal underrette alle tilbydere som ikke befinner seg i en utelukkelsessituasjon som nevnt i artikkel 136 nr. 1, som ikke er avvist i henhold til artikkel 141, og hvis hvis tilbud er i samsvar med anskaffelsesdokumentene, og som fremsetter en skriftlig anmodning, om følgende (a) navnet på tilbyderen eller, dersom det dreier seg om en rammekontrakt, navnet på tilbyderne som kontrakten, og, unntatt når det gjelder en spesifikk kontrakt under en rammeavtale med gjenåpnet, de kvaliteter og relative fordeler som kjennetegner det valgte anbudet, den prisen som er prisen som er betalt eller kontraktens verdi, alt etter hva som er relevant [...] Den offentlige oppdragsgiveren kan imidlertid beslutte ikke å meddele visse opplysninger dersom offentliggjøring ville hindre rettshåndhevelse, være i strid med allmenne interesser eller være til skade for skade de økonomiske aktørenes legitime kommersielle interesser eller kan fordreie rettferdig konkurranse mellom dem. konkurransen mellom dem."

6Under overskriften "Unormalt lave anbud" skal nr. 23 i vedlegg I til nevnte forordning erstattes av følgende lyder som følger "23.

1Dersom prisen eller kostnadene i forbindelse med en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave, skal oppdragsgiveren skriftlig be om opplysninger om sammensetningen av den sammensetningen av den aktuelle prisen eller de aktuelle kostnadene som den anser relevant, og gi tilbyderen mulighet til å komme med sine merknader. ECLI:EU:C:2023:396 3 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA Oppdragsgiveren kan særlig ta hensyn til merknader vedrørende: (a) besparelser knyttet til produksjonsmetoden, måten tjenestene utføres på eller byggemetoden (b) de tekniske løsningene som er brukt eller eksepsjonelt gunstige betingelser tilbudt av tilbyderen (c) tilbudets originalitet d) tilbyderens overholdelse av gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser arbeidsrett e) underleverandørers overholdelse av gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser arbeidsrett f) muligheten for eventuell statsstøtte til tilbyderen i samsvar med relevante regler. 23.2. Oppdragsgiveren kan bare avvise tilbudet dersom den foreslåtte lave prisen eller de foreslåtte lave prisen eller foreslåtte lave kostnaden ikke kan begrunnes på en tilfredsstillende måte på grunnlag av den fremlagte dokumentasjonen. Oppdragsgiveren skal avvise tilbudet dersom han har fastslått at det er unormalt lavt fordi det ikke er i samsvar med gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser. arbeidsrettslige forpliktelser. [...]" Bakgrunnen for saken 7 Bakgrunnen for tvisten er beskrevet som følger i avsnitt 1-8 i den ankede dom: "1 Den 6. desember 2019 offentliggjorde Kommisjonen en kunngjøring i Supplement Den europeiske unions tidende (EUT 2019/S 236-577462) om en anbudskonkurranse med referanse TAXUD/2019/OP/0006, vedrørende tjenester for spesifikasjon spesifikasjon, utvikling, vedlikehold og tredjegradsstøtte av IT-plattformene til generaldirektoratet for Kommisjonens generaldirektorat for skatt og tollunion. Den nevnte kontrakten besto av to delkontrakter, delkontrakt A, "Utviklingstjenester for CCN/CSI-plattformen", og delkontrakt B, "Utviklingstjenester for CCN2 "Utviklingstjenester for CCN2(ng)-, SPEED2(ng)-, CDCO/TSOAP- og SSV-plattformene", og som tildelingskriterium, [hadde] best [valuta for pengene], [ved at] den teknisk kvalitet og pris [talte] henholdsvis 70 % og 30 % i evalueringen av tilbudene. For hver av disse to delkontraktene måtte Kommisjonen inngå en rammekontrakt for en periode på 36 måneder, som kunne som kunne fornyes tre ganger for påfølgende perioder på 12 måneder med den tilbyderen som ga best [valuta for pengene], på betingelse av at den kunne oppfylle visse minstekrav den kunne oppfylle visse minimumskriterier for kvalifisering, ikke-ekskludering, kapasitet og etterlevelse. 4 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA 2 Den 27. februar 2020 innga [S2U-selskapene] et felles tilbud innenfor rammen av et konsortium ledet av Sopra. Det eneste andre tilbudet som ble inngitt for del A innen fristen, var tilbudet fra konsortiet ARHS-IBM, dannet av ARHS Developments SA og International Business Machines of Belgium SA.

3Ved brev av 2. juli 2020 informerte Kommisjonen [S2U-selskapene] om avvisningen av deres deres tilbud på del A med den begrunnelse at det ikke var det økonomisk mest fordelaktige tilbudet og at kontrakten var blitt tildelt en annen tilbyder [...]. Kommisjonen la ved et utdrag av evalueringsrapporten av [S2U-selskapenes] tilbud, med angivelse av de punkter som tilbudet hadde blitt med forklaringer, og informerte [S2U-selskapene] om at kvalitetene og de relative fordelene fordelene som kjennetegner det valgte tilbudet, kontraktens verdi og navnet på den valgte tilbyderen kunne bli utlevert til dem på skriftlig forespørsel. S2U-selskapene] sendte inn en slik forespørsel samme dag.

4Det fremgår av utdraget fra evalueringsrapporten at [S2U-selskapenes] tilbud fikk en samlet poengsum på 90,81 [...]]. [...]

5Ved brev av 3. juli 2020 informerte Kommisjonen [S2U-selskapene] om at kontrakten hadde blitt tildelt konsortiet ARHS-IBM og sendte dem et utdrag av evalueringsrapporten vedrørende konsortiets konsortiets tilbud, med angivelse av poengene konsortiet var tildelt, ledsaget av forklaringer.

6Det fremgår av utdraget fra evalueringsrapporten at tilbudet inngitt av den valgte tilbyder valgte tilbyder fikk en samlet poengsum på 98,53 poeng [...]. [...]

7Ved brev av 10. juli 2020 [(heretter "anmodningen av 10. juli 2020")] bestred [S2U-selskapene] resultatet av anbudskonkurransen, og med hensyn til prisen angitt i det aksepterte aksepterte tilbudet, uttrykte de tvil om hvorvidt en pris som var betydelig lavere enn den prisen de hadde som de hadde foreslått, og som de anså som rimelig og i tråd med markedsforholdene, kunne være realistisk uten risiko for "sosial dumping". De oppfordret derfor oppdragsgiveren til å myndigheten til å bekrefte at den hadde verifisert at valgte leverandørs tilbud ikke innebar ingen risiko i så måte.

8Ved brev av 20. juli 2020 [heretter "svaret av 20. juli 2020"] svarte Kommisjonen blant annet at en detaljert [finansiell] analyse av det valgte budet [...] hadde vist at det var i samsvar med markedsvilkår i de landene hvor entreprenørene og deres underleverandører underleverandører skulle levere de etterspurte tjenestene." Søksmålet for Underretten og den ankede dom

8Ved begjæring inngitt til Underrettens kanselli 2. september 2020 anla S2U-selskapene S2U-selskapene anlagt søksmål med påstand om annullering av den omtvistede

avgjørelse

. ECLI:EU:C:2023:396 5 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA 9 Selskapene gjør gjeldende to anførsler til støtte for sitt søksmål. Det første anbringende gjelder Tilsidesettelse av punkt 23 i vedlegg I til finansforordningen og et åpenbart uriktig skjønn. Det andre anførselen gjelder manglende begrunnelse for det omtvistede vedtaket med hensyn til det valgte anbuds unormalt lave nivå.

10I den påankede dom tok Retten det andre anførselen til følge, som den hadde besluttet å undersøke først.

11I avsnitt 38 til 54 i den påankede dom oppsummerte Retten reglene som regulerer oppdragsgivers begrunnelsesplikt i begrunnelsesplikt i anskaffelsesprosedyrer i Den europeiske union, som i det vesentlige er Artikkel 170 i finansforordningen og punkt 23 i vedlegg I til samme forordning, samt relevant rettspraksis.

12Det fremgår særlig av avsnitt 47 til 49 i den foreliggende dom at oppdragsgivers vurdering av om det foreligger unormalt lave tilbud, foretas i to trinn. For det første må oppdragsgiver for det første, og uten å basere seg på en detaljert analyse av sammensetningen av hvert enkelt tilbud vurdere om prisen eller kostnadene i tilbudet "fremstår" som unormalt lave. Når det ikke foreligger det ikke er holdepunkter for å mistenke at tilbudet kan være unormalt lavt, kan oppdragsgiveren fortsette evalueringen og kontraktstildelingen. Når det foreligger slike indikasjoner, må oppdragsgiveren imidlertid i en andre fase foreta en mer detaljert kontroll av tilbudets sammensetning for å sikre at det ikke er unormalt det ikke er unormalt lavt. Til slutt er den forpliktet til å gi den berørte tilbyderen mulighet til å forklare hvorfor den ikke anser tilbudet for å være unormalt lavt. Oppdragsgiveren oppdragsgiveren må deretter vurdere forklaringene som er gitt og avgjøre om tilbudet er unormalt lavt, og i så fall er han forpliktet til å avvise det.

13I avsnitt 51 til 53 i denne dommen uttalte Retten at oppdragsgivers begrunnelsesplikt når den anser at det valgte tilbud ikke fremstår som unormalt lavt, er begrenset i omfang. Når oppdragsgiveren velger et tilbud, er han ikke forpliktet til å besvare ikke forpliktet til å svare på en eventuell anmodning om begrunnelse i henhold til artikkel 170(1) i artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen til eksplisitt å angi årsakene til at tilbudet ikke anbudet ikke fremstod som unormalt lavt. Det faktum at et tilbud er valgt implisitt implisitt, men nødvendigvis, indikerer at det ikke forelå bevis for at tilbudet var unormalt lavt. En eksplisitt begrunnelse må imidlertid meddeles den avviste tilbyderen som uttrykkelig har bedt uttrykkelig har bedt om det, slik at denne blir informert om et viktig aspekt av de kvaliteter og relative fordeler som kjennetegner det valgte tilbudet, som nevnt i artikkel 170 nr. 3 i denne forordning. I avsnitt 54 i dommen fastslo Retten i denne sammenheng at det ikke er tilstrekkelig for den oppdragsgiveren ikke er tilstrekkelig å konstatere at det tilbud som er valgt i forbindelse med tildelingsprosedyren, ikke er unormalt ikke er unormalt lavt.

14I avsnitt 55 i den ankede dom uttalte Retten at i den foreliggende sak hadde Kommisjonen for det første, i samsvar med artikkel 170 i finansforordningen og punkt 31 i vedlegg I til nevnte forordning, kun hadde informert S2U-selskapene om at deres tilbud var blitt avvist, og vedlagt et utdrag fra evalueringskomiteens rapport om tilbudene deres. I andre instans informerte Kommisjonen S2U-selskapene, på deres skriftlige anmodning, kun om navnet på den valgte valgte anbyder, prisen på det valgte anbudet, dets økonomiske poengsum og forholdet mellom forholdet mellom kvalitet og pris slik det kom til uttrykk i den endelige poengsummen. Retten la til grunn at de opplysningene som ble meddelt på denne måten, ikke på noen måte var knyttet til undersøkelsen av prisen på det valgte anbudet, med tanke på dets mulige unormalt lave poengsum. 6 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

15I avsnitt 59 i nevnte dom la Retten til grunn at den valgte tilbyder ble tildelt kontrakten som følge av den betydelige forskjellen i prisene som ble tilbudt av denne og S2U-selskapene. Det var i denne sammenheng at S2U-selskapene, som angitt i avsnitt 56 i nevnte dom, anmodet Kommisjonen anmodet Kommisjonen om å bekrefte, blant annet, at det valgte anbudet, i lys av dets pris, ikke innebar en risiko for "sosial dumping" eller risiko knyttet til utførelsen av kontrakten.

16I avsnitt 57 og 66 i den ankede dom viste Retten til at selv om S2U-selskapene ikke uttrykkelig hadde S2U-selskapene ikke uttrykkelig påberopte seg begrepet "unormalt lavt anbud", viste de klart til de potensielle konsekvensene av å gi et slikt tilbud, nemlig risikoen for sosial dumping og risikoen for dumping og risikoen for fortsatt levering av tjenester.

17I avsnitt 58 i nevnte dom konstaterte Retten at Kommisjonen i sitt svar av 20. juli 2020 bare opplyste at en detaljert økonomisk analyse av den valgte tilbyders tilbud hadde vist at anbudet var i samsvar med markedsforholdene i de land hvor entreprenørene og deres underleverandører skulle levere de etterspurte underleverandørene skulle levere de etterspurte tjenestene.

18I avsnitt 60 og 61 i denne dom la Retten til grunn at en slik konklusjon var utilstrekkelig siden det bare var inngitt to tilbud på delkontrakt A, og det derfor bare fantes ett sammenligningsgrunnlag som gjorde det mulig å fastslå om det forelå en indikasjon på at prisen på det valgte prisen på det valgte tilbudet kunne anses som unormalt lav. Siden priskriteriet var avgjørende for avgjørende for rangeringen av tilbudene, og ettersom prisen på det valgte tilbudet var dets eneste eneste fordel, burde Kommisjonen i det minste ha gitt informasjon om prosentandelen som prosentandelen som tilsvarte den delen av kontrakten som ble gitt i underentreprise, og fra hvilke land de aktuelle de aktuelle tjenestene ville bli levert.

19Dersom Kommisjonen, slik den gjorde i sitt tilsvar og under rettsmøtet for Underretten, hadde gitt denne informasjonen, ville S2U-selskapene ha vært i en bedre posisjon til å forstå prisforskjellene mellom de to tilbudene. Slik informasjon ville også ha gjort S2 U-selskapene tilstrekkelig informasjon til å forstå årsakene til at Kommisjonen Kommisjonen hadde funnet at det valgte tilbudet ikke fremsto som unormalt lavt, og dermed muligens kunne bestride riktigheten av denne vurdering.

20I avsnitt 68 i samme dom la Retten til grunn at en oppdragsgiver, ved bare å basere seg på punkt 23.1 i vedlegg I til finansforordningen, unndrar en oppdragsgiver seg forpliktelsen fastsatt i artikkel 170 nr. 3 i nevnte forordning om å underrette den forbigåtte tilbyder, på dennes skriftlige anmodning, om de de kvaliteter og relative fordeler som kjennetegner det valgte tilbudet, herunder årsakene til hvorfor dette tilbudet ikke fremsto som unormalt lavt. Domstolen fastslo at Kommisjonen derfor ikke bare kunne at den ikke hadde funnet at det valgte anbudet fremsto som unormalt lavt, men kunne ikke Kommisjonen kunne derfor ikke bare si at den ikke hadde funnet at det valgte anbudet fremsto som unormalt lavt, men konklusjonen.

21Endelig la Retten i avsnitt 69 i den ankede dom til grunn at de forklaringer Kommisjonen hadde gitt under saksbehandlingen om at en stor del av de tjenester som var forutsatt i det valgte anbud ville bli ville bli lagt ut til underleverandører, hovedsakelig i Hellas og Romania, slik at lønns lønnsforskjellene knyttet til stedene for levering av tjenestene forklarte den betydelige prisforskjellen mellom tilbudene ble inngitt for sent. Domstolen uttalte at det kun kan tas hensyn til følgende opplysninger som S2U-selskapene hadde mottatt før søksmålet ble anlagt for Retten Retten, ettersom begrunnelsen i prinsippet ikke kan utarbeides for første gang og deretter for Retten. ECLI:EU:C:2023:396 7 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

22I lys av de ovenstående betraktninger la Retten i avsnitt 70 og 71 i den foreliggende dom til grunn at S2 U-selskapene, i lys av den informasjon Kommisjonen hadde meddelt dem, ikke kunne ha ikke kunne ha vært klar over alle de opplysninger om sammensetningen av den valgte anbyders gruppe som som gjorde det mulig for Kommisjonen å konkludere med at anbudet ikke fremsto som unormalt lavt. lavt. Retten tok derfor S2U-selskapenes andre anførsel til følge og annullerte den omtvistede den omtvistede beslutning uten å finne det nødvendig å vurdere det første anbringende. Partenes anførsler

23I sin anke gjør Kommisjonen gjeldende følgende anførsler – Avsnittene 52 til 57, 60, 61, 66, 68 og 69 i den ankede dom oppheves. – Annullasjonssøksmålet forkastes. – S2U-selskapene dømmes til å betale saksomkostningene i den foreliggende sak for Domstolen og i saken for Underretten.

24I sitt svar anfører Kommisjonen også at EFTA-domstolen bør – erklære at anken i sin helhet kan tas til realitetsbehandling – oppheve den ankede dom. 25 S2U-selskapene gjør gjeldende at EFTA-domstolen bør – avvise anken i sin helhet og pålegge Kommisjonen å betale alle saksomkostninger. Kommisjonen dømmes til å betale alle saksomkostninger. – Subsidiært, dersom anken tas til følge, hjemvises saken til Underretten. Anken S2U-selskapenes avvisningspåstand Partenes anførsler 26 S2U-selskapene har reist en avvisningsinnsigelse i forbindelse med anken for så vidt gjelder Kommisjonen har brutt artikkel 169 og 170 i Domstolens prosessreglement. Kommisjonen begjærer kun opphevelse av avsnitt 52 til 57, 60, 61, 66, 68 og 69 i den ankede dom, 66, 68 og 69 i den påankede dom, uten at det følgelig er nedlagt påstand om at avgjørelsen, som helt eller delvis oppheve avgjørelsen som angitt i domskonklusjonen i prosessreglementet artikkel 169 nr. 1.

27Kommisjonen har ikke bestridt avsnitt 70 og 71 i den påankede dom, og må derfor må derfor anses å ha anerkjent dem. Disse avsnitt inneholder konklusjonen av det resonnementet som i hovedsak ledet Retten til å legge til grunn, for det første, at S2 8 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA U-selskapene var ikke kjent med opplysningene om sammensetningen av den valgte sammensetningen av den valgte tilbyders tilbud, som Kommisjonen baserte sin konklusjon om at dette tilbudet ikke var unormalt unormalt lavt, og for det andre at Kommisjonen ikke i tilstrekkelig grad hadde forklart begrunnelsen for denne konklusjon, slik at den omtvistede beslutning skulle annulleres, uten at det var nødvendig å det ikke var nødvendig å vurdere det første anførsel. 28 S2U-selskapene gjør også gjeldende at Kommisjonens nye anførsel, fremsatt i replikken, som i replikken, som for det første går ut på at anken i sin helhet skal tas til realitetsbehandling, og for det andre at dommen oppheves.

29Kommisjonen anfører at denne anførsel om avvisning må forkastes. EFTA-domstolens bemerkninger

30Som Kommisjonen anfører i sitt svar, bør det innledningsvis bemerkes at S2 U-selskapene ikke har fremsatt noe argument som kan underbygge et brudd på Det følger av dette at avvisningsinnsigelsen må analyseres utelukkende i lys av de faktiske forhold. må analyseres utelukkende i lys av artikkel 169 i de samme regler.

31I denne sammenheng følger det av det grunnleggende prinsipp at anken må rettes mot Rettens

avgjørelse

og ikke kan begrenses til å søke endring av visse premisser i avgjørelsen, følger det av premisser i denne

avgjørelse

, følger av bestemmelsens første ledd (se, i denne retning, dom av 15. november 2012, Al-Aqsa mot Rådet og Nederland mot Al-Aqsa, C-539/10 P og C-550/10 P, EU:C:2012:711, avsnitt 43-45, og av 16. juli 2020, Inclusion Alliance for Europe mot Kommisjonen, C-378/16 P, EU:C:2020:575, avsnitt 57). Domstolen har imidlertid også også presisert at overdreven formalisme i anvendelsen av denne regelen vil være i strid med denne denne rettspraksis (se i denne retning dom av 16. juli 2020, Inclusion Alliance for Europe mot Kommisjonen Kommisjonen, C-378/16 P, EU:C:2020:575, avsnitt 59 og 60).

32I den foreliggende sak er det i avsnittet i ankeerklæringen med overskriften "Anførsler", kun nedlagt påstand om opphevelse av avsnitt 52 til 57, 60, 61 66, 68 og 69 i den ankede dom, om å avvise annullasjonssøksmålet S2U-selskapene har anlagt for Retten, og å pålegge disse selskaper å betale alle saksomkostninger.

33Det fremgår imidlertid klart av forsiden av Kommisjonens ankemelding at at Kommisjonen formelt begjærte opphevelse av den ankede dom. Selv om Kommisjonen i denne del av ikke uttrykkelig begjærte opphevelse av dommen, i den del av ankeerklæringen som inneholder anførslene om opphevelse av denne dommen, har institusjonen, på slutten av sin argumentasjon vedrørende de tre ankegrunnene de tre ankegrunnene som ble fremsatt til støtte for anken, identifiserte den premissene i denne dommen, som den mener er beheftet med rettsanvendelsesfeil, og uttrykkelig utledet at punkt 1 i denne dommen dommen også skulle oppheves i den utstrekning de aktuelle ankegrunner støttet dette punkt. støttede dette punkt.

34Under disse omstendigheter har ankegrunnene, selv om de strengt tatt ikke uttrykkelig uttrykkelig søker å oppheve avsnitt 1 i domsslutningen i den påankede dom, kan de ikke anses at de i det vesentlige søker det samme resultat. Sett hen til tilsvaret og duplikken inngitt av S2U-selskapene S2U-selskapene, er det også i denne sammenheng klart at de var fullt ut klar over Kommisjonens begrunnelse i ankeerklæringen og inkluderingen av avsnitt 1 i domsslutningen under domsslutningen i den ankede dom. ECLI:EU:C:2023:396 9 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA 35 Anførselen om at Kommisjonen ikke har bestridt avsnitt 70 og 71 i den foreliggende dom, kan ikke godtas. Disse to avsnitt er kun av vurderende karakter og trekker bare konsekvenser av de grunner Kommisjonen uttrykkelig har kritisert. Selv om det ville ha vært hensiktsmessig for Kommisjonen å bestride også disse, har denne unnlatelse følgelig ingen konsekvenser. 36 S2U-selskapenes avvisningspåstand må følgelig forkastes. Situasjonens realitet

37Til støtte for sin anke gjør Kommisjonen gjeldende tre anførsler. Med sitt første ankepunkt gjør Kommisjonen gjeldende anfører Kommisjonen at Retten begikk en rettsanvendelsesfeil ved å karakterisere anmodningen av 10. juli 2020 som en "uttrykkelig anmodning" med det formål å få kjennskap til årsakene som førte til at førte til at oppdragsgiver ikke anså det valgte tilbud for å være unormalt lavt. unormalt lavt. Det andre anførselen gjelder uriktig gjengivelse av innholdet i svaret av 20. juli 2020. Med sitt tredje anførsel gjør Kommisjonen gjeldende at omfanget av begrunnelses begrunnelsesplikt som påhviler oppdragsgiver etter artikkel 296 TEUV og artikkel 170 nr. 3 i artikkel 296 TEUV og artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen angivelig er blitt tilsidesatt. Første anførsel om at Retten har begått en rettsanvendelsesfeil ved å karakterisere anmodningen av 10. juli 2020 som en "uttrykkelig anmodning" om å få tilsendt begrunnelsen for hvorfor oppdragsgiver ikke oppdragsgiver ikke anså det valgte tilbudet for å være unormalt lavt – Partenes anførsler

38Ved sitt første ankepunkt gjør Kommisjonen gjeldende at avsnitt 52 til 57 i den ankede dom ankede dom er beheftet med en selvmotsigelse som førte til at Retten i avsnitt 66-68 i dommen I avsnitt 66-68 i dommen har Retten gitt en uriktig rettslig karakteristikk av de faktiske forhold.

39Det fremgår av dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske union Den europeiske unions jernbanebyrå (T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 93) at oppdragsgiver først myndighet bare på uttrykkelig anmodning fra tilbyderen, det vil si en anmodning som at det valgte tilbudet er unormalt lavt, må oppdragsgiveren begrunne hvorfor det valgte begrunne hvorfor det valgte tilbud ikke fremstår som unormalt lavt. 40 Dette krav om en uttrykkelig anmodning, som er understreket i avsnitt 52 og 63-65 i den ankede dom, er ikke oppfylt i den foreliggende sak, siden Retten i avsnitt 57 i dommen Retten la til grunn at "[i anmodningen av 10. juli 2020] påberopte S2U-selskapene seg ikke uttrykkelig begrepet 'unormalt lavt bud'". 41 Etter Kommisjonens oppfatning er det faktum at en tilbyder nevner en av "de potensielle konsekvenser forbundet med inngivelsen av et slikt tilbud, nemlig en risiko for sosial dumping [...] og risikoen for fortsatt levering av tjenestene", ikke utgjør en uttrykkelig anmodning eller er tilstrekkelig til å skape en plikt for oppdragsgiver til å oppdragsgiver til å begrunne hvorfor et tilbud ikke fremsto som unormalt lavt. unormalt lavt. De to risikoene som er listet opp ovenfor, kan verken sidestilles med eller anses å svare til begrepet unormalt lavt tilbud. 10 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

42I denne sammenheng er begrepet "sosial dumping", som ikke er definert i EU-retten, ikke nevnt i punkt 23.1 i vedlegg I til finansforordningen, som inneholder en liste over faktorer som skal tas i betraktning for å vurdere om et anbud er unormalt lavt. Selv om S2U-selskapene i sin anmodning av anmodning av 10. juli 2020 nevnte S2U-selskapene risikoen for videreføring av tjenesteleveransen, er slik risiko heller ikke nevnt i denne bestemmelsen. S2U-selskapene stilte også spørsmål til S2U-selskapene spurte også oppdragsgiver om det forelå en risiko for sosial dumping. 43 Retten har således forpliktet oppdragsgiver, selv når denne myndighet er en ikke-uttrykkelig anmodning, til å anvende en teleologisk tolkning på de spørsmål som er stilt av tilbyderen, spørsmål stilt av anbyderen, i stedet for å tolke ordlyden i disse spørsmålene, som angitt i dom av 26. april 2018, European Dynamics Luxembourg og Evropaïki Dynamiki mot Kommisjonen (T-752/15, ikke publisert i Sml., EU:T:2018:233, avsnitt 78-81). Denne nye tolkningen tolkningen skaper også rettslig usikkerhet, ettersom oppdragsgivere ikke vet om de skal likestille alle forespørsler som påberoper seg en av de "potensielle konsekvensene av et unormalt lavt av et unormalt lavt tilbud" med en eksplisitt forespørsel som tar sikte på å finne ut årsakene til at oppdragsgiver ikke var i tvil om hvorvidt det valgte tilbudet var unormalt lavt. unormalt lavt.

44Kommisjonen er videre ikke enig i at anmodningen av 10. juli 2020 har blitt klassifisert som en uttrykkelig anmodning om et tilbuds unormalt lave karakter, slik det fremgår av i avsnitt 66 og 68 i den ankede dom. 45 S2U-selskapene gjør gjeldende at det første ankepunkt må forkastes for så vidt som EFTA-domstolen anmodes om å foreta en faktisk vurdering av begrepet "uttrykkelig anmodning". Subsidiært bør anførselen forkastes som ubegrunnet. – EFTA-domstolens bemerkninger

46Ved sitt første ankepunkt, som er rettet mot avsnitt 52 til 57, 66 og 68 i den ankede dom, gjør Kommisjonen i det vesentlige gjeldende anfører Kommisjonen i det vesentlige at Retten begikk en rettsanvendelsesfeil da den fant at anmodningen av 10. juli 2020 var en anmodning som uttrykkelig hadde til hensikt å få den oppdragsgiver til å oppgi årsakene til at det valgte tilbud ikke fremsto som unormalt unormalt lavt for denne myndighet.

47I denne sammenheng, for så vidt som S2U-selskapene gjør gjeldende at det første anførselen må forkastes første anførsel må forkastes, siden den inviterer EFTA-domstolen til å foreta en faktisk vurdering av vurdering av begrepet "uttrykkelig anmodning", skal det bemerkes at den rettslige karakterisering av et rettslig karakteristikk av et faktum eller en handling fra Rettens side er et rettsspørsmål som kan reises i en ankesak i en ankesak (dom av 19. oktober 1995, Rendo m.fl. mot Kommisjonen, C-19/93 P, EU:C:1995:339, avsnitt 26, og av 12. mai 2022, Klein mot Kommisjonen, C-430/20 P, EU:C:2022:377, avsnitt 41). Det følger av dette at spørsmålet om anmodningen av 10. juli 2020 utgjør en "uttrykkelig anmodning", det vil si en anmodning om årsakene til at oppdragsgiveren ikke anså det valgte tilbud som unormalt lavt innenfor de som nevnt i artikkel 170 nr. 3 bokstav a) i finansforordningen, sammenholdt med nr. 23 i vedlegg I til nevnte forordning, et rettsspørsmål som kan undersøkes i løpet av klagebehandlingen. Dette anførselen er kan derfor tas til følge. 48 Når det gjelder realiteten, skal det bemerkes at artikkel 170 nr. 3 bokstav a) i finansforordningen fastsetter at enhver tilbyder som ikke befinner seg i en utelukkelsessituasjon, ikke er avvist og hvis tilbud er i samsvar med anskaffelsesdokumentene, kan skriftlig ECLI:EU:C:2023:396 11 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA be oppdragsgiveren om opplysninger som navnet på tilbyderen som ble tildelt kontrakten, samt tildelte kontrakten, samt hvilke kvaliteter og relative fordeler som kjennetegner det valgte tilbudet, prisen som ble prisen som er betalt eller kontraktens verdi, alt etter hva som er relevant.

49En forbigått tilbyder kan således benytte seg av muligheten denne bestemmelsen gir til å anmode oppdragsgiveren om å begrunne sin beslutning om ikke å ta det valgte tilbudet i betraktning unormalt lavt tilbud i henhold til nr. 23 i vedlegg I til denne forordning. En slik anmodning kan være hensiktsmessig i den grad oppdragsgiveren, ved valg av et tilbud et tilbud kan anses å ha funnet at det i det minste implisitt ikke var noe som tydet på at tilbudet var unormalt lavt. var unormalt lavt. 50 Muligheten fastsatt i artikkel 170 nr. 3 bokstav a) i finansforordningen, sammenholdt med nr. 23 i vedlegg I til nevnte forordning, har således til hensikt, i sluttfasen av en anskaffelsesprosedyre, å beskytte enhver forbigått tilbyder mot vilkårlig opptreden fra oppdragsgivers side og sikre en sunn konkurranse mellom tilbyderne (se analogisk dom av 27. november 2001, Lombardini og Mantovani, C-285/99 og Mantovani, C-285/99 og C-286/99, EU:C:2001:640, avsnitt 44 og 57). 51 Retten la således med rette til grunn i avsnitt 52 i den påankede dom at en oppdragsgiver myndighet bare er forpliktet til uttrykkelig å oppgi årsakene til at det tilbud som den har valgte tilbud ikke fremsto som unormalt lavt, bare dersom den forbigåtte tilbyder uttrykkelig har uttrykkelig har bedt om dette. 52 Selv om det er å foretrekke at en slik tilbyder uttrykkelig henviser bokstavelig til til begrepet "unormalt lavt tilbud" i henhold til nr. 23 i vedlegg I til Forskrift om finansielle kontrakter ønsker å spørre oppdragsgiveren om det, kan en uttrykkelig henvisning til dette begrepet En uttrykkelig henvisning til dette begrepet synes imidlertid ikke å være uunnværlig. For det første er en "uttrykkelig anmodning" for anmodning" i henhold til artikkel 170 nr. 3 bokstav a) i nevnte forordning ikke må ikke forveksles med den uttrykkelige henvisning til begrepet "unormalt lavt tilbud". For det andre, siden for det andre er dette uttrykk ikke brukt direkte i artikkel 170 nr. 3 bokstav a) i nevnte forordning men viser generelt til "de egenskaper og relative fordeler som kjennetegner det valgte tilbud", er det valgte tilbud", er det tilstrekkelig at den uttrykkelige anmodning er tilstrekkelig klar og presis slike kvaliteter og relative fordeler, uten nødvendigvis å gjengi den nøyaktige ordlyden i andre bestemmelser i den eksakte ordlyden av andre bestemmelser i forordningen.

53Det er imidlertid avgjørende at den avviste tilbyderens anmodning er formulert på en slik måte at den ikke etterlater noen tvil om at den har til hensikt å få den offentlige oppdragsgiver til å begrunne sin beslutning til å begrunne sin beslutning om ikke å anse det valgte tilbudet som unormalt lavt. Dette er tilfelle der, som i den foreliggende sak, en forbigått tilbyder informerer oppdragsgiver om to oppdragsgiver om to potensielle og notoriske konsekvenser av å velge et unormalt lavt tilbud, som risikoen for sosial dumping og risikoen for fortsatt levering av tjenestene. 54 Sammenhengen mellom slike risikoer og begrepet "unormalt lavt tilbud" fremgår klart av punkt 23.1 bokstav a), b), d) og e) i vedlegg I til finansforordningen, som i denne forbindelse bestemmer at for å avgjøre om et tilbud er unormalt lavt, kan oppdragsgiver ta hensyn til lav, kan oppdragsgiveren blant annet ta hensyn til besparelser knyttet til produksjonsmetoden, måten måten tjenestene utføres på eller byggemetoden, de tekniske løsningene som brukes eller tilbudsgiverens eksepsjonelt gunstige betingelser, samt tilbudsgiverens eller underleverandørens overholdelse av gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser. 12 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

55Det var derfor riktig å legge til grunn, i avsnitt 56 og 57 i den ankede dom, at S2 U-selskapene klart hadde opplyst om de potensielle konsekvensene forbundet med inngivelse av et unormalt unormalt lavt tilbud. For å komme til denne konklusjonen uttalte Retten at S2U-selskapene hadde henvist til den realistiske og konkurransedyktige prisen i sitt eget tilbud, deres erfaring som Kommisjonens Kommisjonens medkontrahent og den risiko for kontraktsoppfyllelsen som et tilbud som var vesentlig lavere enn deres.

56I tillegg la EFTA-domstolen vekt på at S2U-selskapene blant annet hadde bedt Kommisjonen om å bekrefte at den hadde verifisert at det valgte tilbudet, i lys av dets pris, ikke medførte risiko for "sosial dumping". "sosial dumping". Retten gjorde i denne forbindelse rett i å bemerke at S2U-selskapene ønsket å påpeke at det valgte anbudet valgte anbudet muligens ikke var i samsvar med lovgivningen i de landene hvor tjenestene skulle utføres. avlønning av ansatte, bidrag til trygdesystemet og helse- og sikkerhetsregimet på arbeidsplassen. Helse- og sikkerhetsregimet på arbeidsplassen, og derfor kan dette tilbudet også derfor også kunne sette den fortsatte utførelsen av tjenestene i fare. 57 Følgelig begikk ikke Underretten en rettsanvendelsesfeil da den i avsnitt 66 og 68 i den ankede dom karakteriserte anmodningen av 10. juli 2020 som en "uttrykkelig anmodning" om årsakene til at oppdragsgiver ikke hadde ansett det valgte tilbud for å være unormalt lavt. unormalt lavt.

58Det første anførsel må derfor forkastes som ubegrunnet. Det tredje anførselen, om at omfanget av oppdragsgivers begrunnelsesplikt etter artikkel 296 TEUV er overtrådt. begrunnelsesplikt etter artikkel 296 TEUV og artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen – Partenes anførsler

59Kommisjonen gjør gjeldende at Retten har begått en rettsanvendelsesfeil ved ikke å anerkjenne rekkevidden av oppdragsgivers begrunnelsesplikt etter artikkel 296 TEUV og artikkel 170(3) i artikkel 296 TEUV og artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen.

60For det første gjør Kommisjonen gjeldende at Rettens begrunnelse i avsnitt 51 og 52 i denne dom avsnitt 51 og 52 i denne dom og avsnitt 53, 54, 60, 61 og 68 i dommen inneholder selvmotsigelser med hensyn til med hensyn til begrunnelsespliktens rekkevidde og fører til en krenkelse av den kontraherende oppdragsgivers totrinnsevaluering av tilbud som fremstår som unormalt lave, slik det er fastsatt i punkt 23 i vedlegg I til finansforordningen. Ved å pålegge en begrunnelsesplikt som er så overskred EFTA-domstolen kravene i artikkel 170 nr. 3 i nevnte forordning, som fastsetter at den unormalt unormalt lave karakteren av et anbud ikke nevnes som et element i begrunnelsen.

61I avsnitt 51 i denne dom bekreftet Underretten at begrunnelsesplikten er begrenset i omfang i den første fasen, det vil si når oppdragsgiveren vurderte at et tilbud ikke fremsto som unormalt unormalt lavt. Dersom begrunnelsesplikten gis et mer fullstendig omfang på dette stadiet av analysen, basert på en prima facie-vurdering, vil oppdragsgiver bli stilt overfor en umulig bevisbyrde.

62Det er bare når det er tvil om hvorvidt tilbudet er unormalt lavt, at oppdragsgiver er oppdragsgiver forpliktet til å rådføre seg med den aktuelle tilbyderen for å få mer informasjon om sammensetningen av priser og kostnader. Ettersom oppdragsgiver har hatt mulighet til å detaljert verifisering av tilbudet, er omfanget av plikten til å begrunne tilbudet under analyse. ECLI:EU:C:2023:396 13 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA andre trinn fullt ut, slik Retten la til grunn i dom av 4. juli 2017, European Dynamics Luxembourg m.fl. mot Den europeiske unions jernbanebyrå (T-392/15, EU:T:2017:462, avsnitt 91).

63I siste setning i avsnitt 52 i den påankede dom la imidlertid Underretten til grunn, i strid med det begrensede omfang av begrunnelsesplikten som ble understreket i avsnitt 51 i nevnte dom, at Dersom anbudet ikke fremstår som unormalt lavt, må det gis en begrunnelse dersom oppdragsgiveren oppdragsgiveren uttrykkelig er blitt anmodet om å gjøre det, og at denne begrunnelsen og resonnementet begrunnelsen som ligger til grunn for tilbudet, utgjør de kvaliteter og fordeler som er nevnt i artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen. Rettens resonnement er selvmotsigende, siden det innebærer at en avvist anbyders rene uttrykkelige anmodning om at et anbud er unormalt unormalt lave karakteren av et tilbud har den virkning at enhver sondring mellom omfanget av forpliktelsen til å første trinn, som angivelig er begrenset, og det andre trinn i analysen, hvor begrunnelsen og og begrunnelse må presenteres, fjernes.

64Som et resultat av denne selvmotsigelse har Retten i avsnitt 60 og 61 i den ankede dom feilaktig lagt til grunn at Kommisjonens begrunnelse var utilstrekkelig, og at denne institusjon dermed "burde det minste burde ha gitt opplysninger om den prosentandel som svarer til den del av kontrakten som av kontrakten som ble utført av underleverandører, og hvilke land de aktuelle tjenestene skulle utføres fra". tjenestene skulle utføres", for å kunne gi S2U-selskapene et adekvat svar.

65For det andre gjør Kommisjonen gjeldende at tribunalet i avsnitt 69 i den ankede dom at den under saksbehandlingen ikke hadde gitt S2U-selskapene ytterligere forklaringer om den betydelige prisforskjell mellom tilbudene. Ved å gjøre dette har Underretten Retten forvekslet begrunnelsesplikten i den administrative fasen av anbudsprosedyren med Kommisjonens Kommisjonens plikt som saksøkt til å gi forklaringer og opplysninger som ledd i den rettslige rettslig prøving, noe som i seg selv og uten rettslig grunnlag økte Kommisjonens plikt til å begrunne begrunnelsesplikt.

66I dom av 14. oktober 2020, Close og Cegelec mot Parlamentet (C-447/19 P, ikke publisert i EU:C:2020:826, avsnitt 43 og 44), har EFTA-domstolen allerede lagt til grunn at "i betraktning av anbudsgivernes og klageorganenes respektive roller, kan det ikke kreves at informasjonen som en som en oppdragsgiver må gi til en avvist tilbyder i henhold til sin begrunnelsesplikt, og den informasjon som denne oppdragsgiveren må gi til de rettslige myndigheter som ledd i deres som ledd i deres prøving av lovligheten av en beslutning om tildeling av en kontrakt [...] må være helt identiske. identiske. Det faktum at dokumentene som fremlegges for Retten i forbindelse med en sammenheng med et etterforskningsskritt senere også sendes til søkeren, eventuelt i en ikke-konfidensiell ikke-konfidensiell versjon, faller inn under det kontradiktoriske prinsipp og innebærer ikke at oppdragsgiveren allerede skulle ha fremlagt disse dokumentene i forbindelse med begrunnelsen i samsvar med bestemmelsene i EU-retten". 67 S2U-selskapene gjør gjeldende at det tredje anførselen er ubegrunnet. – EFTA-domstolens bemerkninger 68 EFTA-domstolen finner det hensiktsmessig å vurdere det tredje ankepunkt før det andre ankepunkt. anførselen. 14 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

69For det første undersøker den Kommisjonens argument om at Rettens begrunnelse i avsnitt 51 og 52 i den ankede dom og avsnitt 53, 54, 60, 61 og 68 i dommen er motstridende med hensyn til omfanget av begrunnelsesplikten og fører til et brudd på både både artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen og nr. 23 i vedlegg I til samme forordning. 70 Innledningsvis bør det bemerkes at Retten i avsnitt 51 til 54 i den påankede dom har redegjort for sin rettspraksis om oppdragsgivers plikt til å begrunne sin beslutning om ikke å anse det valgte tilbud som å anse det valgte tilbud som unormalt lavt.

71Disse avsnitt må imidlertid leses i sammenheng med avsnitt 47 til 50 i den foreliggende dom, som førstnevnte bare klargjør, og som Kommisjonen ikke har bestridt. I disse avsnitt understreket Kommisjonen at oppdragsgivers vurdering av om det foreligger unormalt lave tilbud anbud gjennomføres i to trinn. For det første vurderer oppdragsgiver om prisene eller kostnadene eller kostnadene som er foreslått i tilbudet "fremstår" som unormalt lave. Bruken av verbet "synes" i punkt 23.1 i vedlegg I til finansforordningen innebærer at oppdragsgiveren oppdragsgiveren foretar en umiddelbar vurdering av om et tilbud er unormalt lavt, og ikke at den foretar en på eget initiativ foretar en detaljert analyse av sammensetningen av hvert enkelt tilbud for å fastslå at det ikke utgjør et unormalt lavt tilbud.

72Under dette første trinn må oppdragsgiveren således bare avgjøre om tilbudene inngitte tilbudene inneholder en indikasjon på at de kan være unormalt lave. Dette er blant annet tilfellet når prisen som er foreslått i et tilbud er betydelig lavere enn prisene i andre tilbud eller den vanlige markedsprisen. Dersom tilbudene som inngis ikke inneholder en slik indikasjon og derfor ikke fremstår som unormalt lave, kan oppdragsgiveren fortsette evalueringen av tilbudene og av tilbudene og prosedyren for tildeling av kontrakten.

73I den andre fasen, dersom det er indikasjoner på at et tilbud kan være unormalt lavt, må oppdragsgiveren kontrollere sammensetningen av det aktuelle tilbudet for å sikre at dette for å sikre at dette ikke er tilfelle. For dette formål må oppdragsgiveren gi den berørte tilbyderen mulighet til å angi hvorfor han mener at tilbudet ikke er unormalt lavt. 74 Oppdragsgiveren må deretter vurdere de forklaringene som er gitt og avgjøre om tilbudet er unormalt lavt. unormalt lavt, og i så fall er forpliktet til å avvise det. Oppdragsgiveren oppdragsgiveren må, for å kunne gi en tilstrekkelig begrunnelse for at det valgte tilbudet valgte tilbudet ikke er unormalt lavt, må oppdragsgiveren forklare hvilke overveielser som ligger til grunn for at den for det første for det første konkluderte med at et slikt tilbud, på grunn av dets overveiende økonomiske kvaliteter i det landet der landet der tjenestene skal leveres, er i samsvar med blant annet lovgivningen om avlønning av ansatte, bidrag til sosiale avgifter og overholdelse av helse- og sikkerhetsstandarder på arbeidsplassen helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og for det andre undersøkt om de foreslåtte prisene inkluderte alle kostnader som følge av de tekniske aspektene ved det valgte anbudet. 75 Avsnitt 51 i den ankede dom gjelder den første fase av etterprøvingen, som angitt i avsnitt 48 i avsnitt 48 i nevnte dom. I denne sammenheng presiserte Underretten at i den utstrekning oppdragsgiver er oppdragsgiver kun er forpliktet til å foreta en umiddelbar kontroll, eller en såkalt "kontroll basert på anbudets art, har denne myndighet bare en begrenset begrunnelsesplikt og kan til og med og kan til og med nøye seg med en stilltiende begrunnelse. Som det fremgår av avsnitt 52 i denne dommen avsnitt 52, innebærer det faktum at oppdragsgiveren velger et tilbud, implisitt, men implisitt, men nødvendigvis, at myndigheten mente at det ikke forelå bevis for at tilbudet var unormalt lavt. unormalt lavt. ECLI:EU:C:2023:396 15 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA 76 Riktignok er den siste setning i avsnitt 52 ikke utvetydig. Førsteinstansretten uttalte i det vesentlige at oppdragsgiver må underrette den forbigåtte tilbyder som uttrykkelig ber om det, om uttrykkelig ber om det, om årsakene til at den anså at det valgte tilbud ikke var unormalt lavt. Det fremgår ikke klart av en slik formulering om disse grunnene refererer seg til de grunner som som førte til at oppdragsgiveren vurderte at det valgte tilbudet ikke var unormalt unormalt lavt umiddelbart eller, tvert imot, etter en detaljert analyse.

77Kommisjonen gjør gjeldende at Underretten begikk en rettsanvendelsesfeil ved i den ankede doms avsnitt 60, 61 og 68 å kreve Kommisjonen gjør gjeldende at Retten begikk en rettsanvendelsesfeil da den i den ankede doms avsnitt 60, 61 og 68 krevde at institusjonen skulle informere den avviste anbyder, som uttrykkelig hadde bedt om en begrunnelse for hvorfor myndigheten ikke hadde funnet myndigheten ikke hadde funnet at det valgte tilbud var unormalt lavt, en detaljert begrunnelse.

78Denne tolkning av siste setning i avsnitt 52 i den ankede dom må imidlertid forkastes. 79 Selv om det er riktig, som Retten understreket i avsnitt 48 i nevnte dom, at en oppdragsgiver kan foreta en oppdragsgiver kan foreta en umiddelbar vurdering av om et tilbud er unormalt lavt, kan denne overfladiske kontroll bare brukes internt og kan ikke holdes mot en forbigått tilbyder, som har begrunnet sin tvil med hensyn til denne vurderingen.

80Det følger av dette at når en forbigått tilbyder som ikke befinner seg i en utelukkelsessituasjon og oppfyller utvelgelseskriteriene, skriftlig anmoder oppdragsgiveren om å oppgi myndigheten om å oppgi årsakene til at den ikke anså det valgte tilbudet for å være unormalt lavt, skal denne myndigheten gi et utførlig svar.

81I henhold til punkt 23.1 i vedlegg I til finansreglementet skal det, dersom prisen eller eller kostnadene knyttet til en bestemt kontrakt synes å være unormalt lave, skal oppdragsgiveren oppdragsgiveren skriftlig be om opplysninger om sammensetningen av den aktuelle prisen eller sammensetningen av den aktuelle prisen eller de aktuelle kostnadene som den anser som relevante, og gi tilbyderen mulighet til å komme med sine merknader. Ordlyden i denne bestemmelsen utelukker ikke at den avviste tilbyderen kan ha reist tvil om hvorvidt det valgte tilbudet er unormalt lavt. unormalt lavt. Det forhold at en slik tilbyder sannsynliggjør at det er tvil om det valgte tilbudet er unormalt lavt, kan dermed føre til at oppdragsgiver ombestemmer seg i ombestemme seg i løpet av den andre fasen av etterprøvingen.

82Med mindre den avviste tilbyders argumenter er irrelevante eller mangler enhver begrunnelse, er er irrelevante eller ubegrunnede, er oppdragsgiveren dermed forpliktet til for det første å foreta en analysere det valgte tilbudet i detalj for å påvise at tilbudet faktisk ikke er unormalt lavt, og for det andre å kommunisere til den avviste tilbyderen, som uttrykkelig har bedt myndigheten om dette uttrykkelig har spurt myndigheten om dette, hovedpunktene i denne forbindelse.

83Dersom en annen tolkning legges til grunn, vil den avviste tilbyder kunne bli forhindret fra å utøve sin rett til et effektivt rettsmiddel garantert i artikkel 47 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter ("pakten"). En tilbyder ville nemlig ikke være i stand til å vurdere om oppdragsgivers beslutning om at det valgte tilbudet ikke er unormalt lavt, er ikke er unormalt lavt, er velbegrunnet dersom oppdragsgiveren bare kunne uttale seg i generelle vendinger og uten den minste og uten den minste begrunnelse, at anbudet syntes å være i samsvar med markedsforholdene i de markedsforholdene i de landene hvor entreprenørene og deres underleverandører skal levere de aktuelle tjenestene, eller at berørte tjenestene, eller at prisen på det valgte anbudet ikke er unormalt lav. 16 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

84I den foreliggende sak er dette desto klarere, slik Retten uttalte i avsnitt 60 i den ankede dom avsnitt 60 i den ankede dom, siden oppdragsgiver bare hadde mottatt to tilbud, priskriteriet var avgjørende for rangeringen av tilbudene, og prisen på det tilbud som ble valgt, var den eneste relative fordel som kjennetegnet det. Som det fremgår av avsnitt 56 i denne dom, ville S2U-selskapenes erfaring som kontraktspartnere for Kommisjonen også ha også ført til at denne institusjon ville ha understreket sin frykt for at tilbudet innebar en risiko for "sosial dumping" og "sosial dumping" og "sosial dumping" samt risiko med hensyn til utførelsen av kontrakten, siden prisen som som ble foreslått av den valgte tilbyder, var betydelig lavere enn deres tilbud. 85 Retten la således med rette til grunn, i avsnitt 68 i den ankede dom, at Kommisjonen ikke uten videre kunne konstatere at det valgte tilbud ikke fremsto som unormalt lavt, uten at S2U-selskapene, som hadde fremsatt en uttrykkelig anmodning om dette, å angi årsakene begrunnelsen for denne konklusjon.

86For det andre kritiserer Kommisjonen Retten for i avsnitt 60 og 69 i den påankede dom å ha blandet sammen og 69 i den ankede dom forvekslet oppdragsgivers begrunnelsesplikt med oppdragsgivers begrunnelsesplikt og oppdragsgivers begrunnelsesplikt og denne myndighets rett til, som saksøkt, å utøve sin rett til kontradiksjon, som fastsatt i artikkel 47(2) i pakten.

87Et slikt resonnement er åpenbart ubegrunnet.

88Det faktum at Kommisjonen begrunnet det omtvistede vedtak under saksbehandlingen, kan ikke løpet av saksbehandlingen, kan ikke bøte på det faktum at den opprinnelige begrunnelse for den omtvistede avgjørelsen var utilstrekkelig. Begrunnelsen kan ikke gis senere under saksbehandlingen, med saksbehandlingen, med mindre det foreligger særlige omstendigheter, noe som, i mangel av hastesak, ikke er tilfelle noe som, i mangel av hastesak, ikke er tilfellet her (se i denne retning dom av 26. november 1981, Michel mot Parlamentet, 195/80, EU:C:1981:284, avsnitt 22, av 28. juni 2005, Dansk Rørindustri m.fl. mot Kommisjonen, C-189/02 P, C-202/02 P, C-205/02 P – C-208/02 P og C-213/02 P, EU:C:2005:408, avsnitt 463, og av 11. juni 2020, Kommisjonen mot Di Bernardo, C-114/19 P, EU:C:2020:457, avsnitt 51).

89Dersom den saksøkte institusjon tillates å utsette sin plikt til å begrunne sin beslutning om at det valgte tilbud ikke er unormalt valgte tilbud ikke er unormalt lavt, vil det påvirke de forbigåtte tilbyderes rett til effektiv rettslig beskyttelse, ettersom de rettslig beskyttelse, ettersom de trenger å kjenne begrunnelsen for en rettsakt, ikke bare for å kunne forsvare sine rettigheter best mulig for å kunne forsvare sine rettigheter, men også for å kunne avgjøre på grunnlag av full kunnskap om saken for å avgjøre om det vil være hensiktsmessig for dem å bringe saken inn for for den kompetente domstol (se i denne retning dom av 15. oktober 1987, Heylens m.fl. 222/86, EU:C:1987:442, avsnitt 15, og av 7. september 2021, Klaipėdos regiono atliekų tvarkymo centras, C-927/19, EU:C:2021:700, avsnitt 120). 90 Retten har heller ikke på noen måte pålagt Kommisjonen å sikre at den informasjon som den må gi til en forbigått tilbyder, på den ene side, og den informasjon som den må gi til Unionens rettslige myndigheter er helt identiske. Det tilsvarende argumentet utledet fra dommen av 14. oktober 2020, Close og Cegelec mot Parlamentet (C-447/19 P, ikke publisert i Sml.), EU:C:2020:826, avsnitt 43), er irrelevant. 91 Følgelig må det tredje anførselspunkt forkastes i sin helhet som ubegrunnet. ECLI:EU:C:2023:396 17 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA Andre anførsel om uriktig gjengivelse av de faktiske omstendigheter ved at Retten feilaktig har vurdert innholdet i svaret av 20. juli 2020 – Partenes anførsler

92Med sitt andre anbringende anfører Kommisjonen at Retten har gitt en uriktig fremstilling av innholdet i feilaktig fremstilling av innholdet i svaret av 20. juli 2020, noe som førte til at den feilaktig at Kommisjonen ikke hadde oppfylt sin begrunnelsesplikt etter artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen Artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen. Etter korrekt å ha uttalt i avsnitt 8 i den ankede dom at Kommisjonen i dette svaret hadde uttalt at "en detaljert [finansiell] analyse av anbudet som var blitt [...] hadde vist at det var i tråd med markedsvilkårene i de land som leverandørene og deres underleverandører hvor entreprenørene og deres underleverandører skulle levere de etterspurte tjenester", I avsnitt 61 og 68 i nevnte dom har Retten feilaktig lagt til grunn at Kommisjonen i dette svar bare bare opplyste og begrunnet at prisen på det valgte anbudet ikke var unormalt lav. Kommisjonen forklarte dermed ikke årsakene til denne konklusjon for S2 U-selskapene, som hadde fremsatt en uttrykkelig anmodning om dette.

93Kommisjonen anfører at den i sitt svar av 20. juli 2020 ikke tok stilling til om det valgte tilbud var unormalt lavt. tilbudet var unormalt lavt. Den besvarte bare spørsmålet som S2U-selskapene hadde reist om sosial dumping sosial dumping, og uttalte at en detaljert analyse av det økonomiske tilbudet det hadde valgt hadde valgt, hadde vist at det vinnende tilbudet var i tråd med markedsforholdene i de landene markedsforholdene i de landene hvor entreprenørene og deres underleverandører skulle gjennomføre CCN-utviklingstjenestene.

94Denne feilaktige fremstillingen av innholdet i svaret av 20. juli 2020, sammenholdt med feilen som ble begått i kvalifiseringen av anmodningen av 10. juli 2020, førte til at Underretten feilaktig i avsnitt 68 i den ankede dom feilaktig kom til at Kommisjonen ikke hadde oppfylt sin begrunnelsesplikt. begrunnelsesplikt. 95 S2U-selskapene gjør gjeldende at denne anførsel må forkastes som ubegrunnet. – EFTA-domstolens bemerkninger

96Med sitt andre anførsel gjør Kommisjonen i det vesentlige gjeldende at siden S2 U-selskapene ikke fremsatte en uttrykkelig anmodning til Kommisjonen om å bli informert om årsakene til at den hadde funnet at at den mente at det valgte anbudet ikke var unormalt lavt, svarte den bare på S2 U-selskapenes anmodning om hvorvidt det forelå en risiko for sosial dumping. Retten Retten har følgelig feilaktig lagt til grunn at svaret av 20. juli 2020 slo fast at det valgte anbudet ikke var unormalt lavt, og derfor ga en uriktig fremstilling av innholdet i dette svar.

97I den utstrekning det fremgår av gjennomgangen av det første anførselspunkt at S2U-selskapene S2U-selskapene innga en "uttrykkelig anmodning" til Kommisjonen om at anbudet var unormalt lavt. unormalt lave karakteren av det valgte anbud, var denne institusjon forpliktet til å overholde de særlige som følger av artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen og punkt 23 i vedlegg I til samme forordning. For å kunne den avviste tilbyderens rett til et effektivt rettsmiddel, garantert i artikkel 47 i pakten artikkel 47 i pakten, kunne Kommisjonen, som oppdragsgiver, ikke bare bare generelt og uten å gi den minste begrunnelse fastslå at det valgte tilbud ikke medførte ikke medførte risiko for sosial dumping. 18 ECLI:EU:C:2023:396 KOMMISJONEN MOT SOPRA STERIA BENELUX OG UNISYS BELGIA

98Det bør bemerkes at retten til et effektivt rettsmiddel garantert ved artikkel 47 i pakten er tilstrekkelig i seg selv er tilstrekkelig i seg selv og ikke trenger å bli spesifisert av bestemmelser i EU-retten eller nasjonal rett for å for å gi enkeltpersoner en rettighet som kan påberopes som sådan (dom av 17. april 2018, Egenberger, C-414/16, EU:C:2018:257, avsnitt 78, og av 14. juli 2022, EPIC Financial Consulting, C-274/21 og C-275/21, EU:C:2022:565, avsnitt 83). 99 Selv om det legges til grunn at Underretten ga en uriktig fremstilling av svaret av 20. juli 2020 ved å anse svaret som en ren angivelse av at prisen på det valgte anbudet ikke var unormalt lav, kunne en slik en slik feilaktig fremstilling ikke kunne sette spørsmålstegn ved konklusjonen i avsnitt 97 i denne dom konklusjonen i avsnitt 97 i denne dom om at Kommisjonen måtte overholde de særlige krav som følger av artikkel 170 nr. 3 i finansforordningen og nr. 23 i vedlegg I til samme forordning, og at den ikke kunne uten den minste begrunnelse at det valgte anbudet ikke medførte risiko for sosial dumping. sosial dumping.

100Det andre anbringende må derfor forkastes som ineffektivt.

101Ettersom ingen av Kommisjonens tre anførsler tas til følge, forkastes anken i sin helhet. Anken forkastes i sin helhet. Saksomkostninger

102I henhold til artikkel 184(2) i rettergangsordningen skal EFTA-domstolen treffe

avgjørelse

om saksomkostninger saksomkostninger dersom anken forkastes.

103I henhold til artikkel 138(1) i prosessreglementet, som får anvendelse i medhold av artikkel 184(1) i prosessreglementet (1) i prosessreglementet, som får tilsvarende anvendelse på anker etter artikkel 184(1) i prosessreglementet, pålegges den tapende part å betale den tapende part til å betale saksomkostningene, dersom det er nedlagt påstand om dette. Siden S2U-selskapene har nedlagt påstand om saksomkostninger og S2U-selskapene har tapt saken, bør Kommisjonen pålegge Kommisjonen å betale Kommisjonen pålegge Kommisjonen å betale saksomkostningene. På grunnlag av det ovenstående fastsetter EFTA-domstolen (åttende avdeling) følgende 1. Anken forkastes. 2. Europakommisjonen betaler sakens omkostninger. Underskrifter ECLI:EU:C:2023:396 19