C-124/17 Vossloh Laeis: self-cleaning og utelukkelsesperiode

# DOMSTOLENS DOM (Fjerde Avdeling) ## 24. oktober 2018* **«Prejudisiell forelegnelse – direktiv 2014/24/EU – artikkel 57 – direktiv 2014/25/EU – artikkel 80 – offentlige anskaffelser – prosedyre – avvisningsgrunner – den maksimale utelukkelsesperioden – den økonomiske aktørens plikt til å samarbeide med oppdragsgiveren for å vise sin pålitelighet»** I sak C-124/17, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Vergabekammer Südbayern (klagenemnda for anskaffelser i Sør-Bayern, Tyskland) ved

avgjørelse

av 7. mars 2017, innkommet til Domstolen den 10. mars 2017, i saken **Vossloh Laeis GmbH** mot **Stadtwerke München GmbH,** har **DOMSTOLEN (Fjerde Avdeling),** sammensatt av presidenten for Syvende Avdeling, T. von Danwitz, som fungerende president for Fjerde Avdeling, og dommerne K. Jürimäe, C. Lycourgos, E. Juhász (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: førstekonsulent K. Malacek, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 21. februar 2018, etter at det er avgitt innlegg av: – Vossloh Laeis GmbH ved Rechtsanwälte K. Fischer og H.-J. Hellmann, – Stadtwerke München GmbH ved Rechtsanwälte H. Kern og M. Winstel, – den tyske regjering ved T. Henze og D. Klebs, som befullmektigede, – den greske regjering ved M. Tassopoulou, A. Magrippi, D. Tsagaraki og M.K. Georgiadis, som befullmektigede, --- \* Prosessspråk: tysk. DA ECLI:EU:C:2018:855 1 --- VOSSLOH LAEIS – den ungarske regjering ved M.Z. Fehér, G. Koós og E. Sebestyén, som befullmektigede, – den polske regjering ved B. Majczyna, som befullmektiget, – Europakommisjonen ved A.C. Becker og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 16. mai 2018, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 80 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014, L 94, s. 243), sammenholdt med artikkel 57 nr. 4, 6 og 7 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Vossloh Laeis GmbH og Stadtwerke München GmbH vedrørende førstnevnte selskaps utelukkelse fra en kvalifikasjonsordning innført av sistnevnte selskap innenfor rammen av tildeling av offentlige kontrakter på området for levering av elementer til jernbaner. ## Rettslige rammer ### EU-retten #### Direktiv 2014/24 **3** Av fortale punkt 102 til direktiv 2014/24 fremgår følgende: > «(102) Det bør imidlertid tas hensyn til muligheten for at økonomiske aktører kan iverksette samsvarstiltak med sikte på å avhjelpe konsekvensene av eventuelle straffbare handlinger eller forsømmelser og effektivt forebygge ytterligere forekomster av den ukorrekte atferden. Dette kan særlig omfatte personalmessige og organisatoriske tiltak, f.eks. avbrudd av alle forbindelser med personer eller organisasjoner involvert i den ukorrekte atferden, relevant omorganisering av ansatte, gjennomføring av rapporterings- og kontrollsystemer, opprettelse av en intern revisjonsstruktur for å overvåke overholdelse samt vedtakelse av interne regler for ansvar og kompensasjon. Dersom slike tiltak yter tilstrekkelig garanti, bør den berørte økonomiske aktøren ikke lenger utelukkes utelukkende på dette grunnlag. Økonomiske aktører bør ha mulighet til å anmode om at samsvarstiltak som er truffet med sikte på mulig adgang til anskaffelsesprosedyren, gjennomgås. Det bør imidlertid være opp til medlemsstatene å fastsette de nøyaktige prosedyremessige og innholdsmessige betingelsene som gjelder i slike tilfeller. Det bør navnlig stå dem fritt å beslutte om de ønsker å tillate de enkelte oppdragsgiverne å utføre de relevante vurderingene eller overdra denne oppgaven til andre myndigheter på sentralt eller desentralt plan.» **4** Artikkel 57 i direktiv 2014/24 med overskriften «Avvisningsgrunner» bestemmer som følger: > «1. Oppdragsgiverne skal avvise en økonomisk aktør fra deltagelse i en anskaffelsesprosedyre dersom de ved en verifisering i henhold til artikkel 59, 60 og 61 har fastslått, eller på annen måte er kjent med, at den økonomiske aktøren ved en rettskraftig dom er domfelt for ett av følgende forhold: > > […] > >

2En økonomisk aktør skal avvises fra deltagelse i en anskaffelsesprosedyre dersom oppdragsgiveren er kjent med at den økonomiske aktøren har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter eller bidrag til sosiale trygdeordninger, og dersom dette er fastslått ved en rettslig eller administrativ

avgjørelse

som har endelig og bindende virkning i henhold til rettsreglene i det land der aktøren er etablert, eller i oppdragsgiverens medlemsstat. > > Oppdragsgiverne kan dessuten avvise, eller av medlemsstatene anmodes om å avvise, en økonomisk aktør fra deltagelse i en anskaffelsesprosedyre dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan vise at den økonomiske aktøren har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter eller bidrag til sosiale trygdeordninger. > > Dette ledd får ikke lenger anvendelse når den økonomiske aktøren har oppfylt sine forpliktelser ved å betale eller inngå en bindende ordning med sikte på å betale skyldig skatt og avgifter eller bidrag til sosiale trygdeordninger, herunder eventuelle påløpte renter eller bøter, der dette er relevant. > > […] > > 4. Oppdragsgiverne kan avvise, eller medlemsstatene kan kreve at oppdragsgiverne avviser, en økonomisk aktør fra deltagelse i en anskaffelsesprosedyre i følgende tilfeller: > > a) dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan påvise et brudd på gjeldende forpliktelser som er omhandlet i artikkel 18 nr. 2 > > b) dersom den økonomiske aktøren er konkurs eller er under insolvens- eller avviklingsbehandling, dersom dennes eiendeler administreres av en kurator eller av retten, dersom denne er under tvangsakkord utenfor konkurs, dersom dennes næringsvirksomhet er innstilt eller denne befinner seg i en lignende situasjon i henhold til en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning > > c) dersom oppdragsgiveren med ethvert egnet middel kan vise at den økonomiske aktøren i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått alvorlige forsømmelser som såer tvil om dennes integritet > > d) dersom oppdragsgiveren har tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at den økonomiske aktøren har inngått en avtale med andre økonomiske aktører med sikte på konkurransevridning > > e) dersom en interessekonflikt som definert i artikkel 24 ikke kan avhjelpes effektivt med andre mindre inngripende tiltak > > f) dersom en vridning av konkurransen fra den forutgående involveringen av de økonomiske aktørene i forberedelsen av anskaffelsesprosedyren, som omhandlet i artikkel 41, ikke kan avhjelpes med andre mindre inngripende tiltak > > g) dersom den økonomiske aktøren har vist vesentlige eller vedvarende mangler i forbindelse med oppfyllelsen av et vesentlig krav under en tidligere offentlig kontrakt eller en tidligere kontrakt med en oppdragsgiver eller en tidligere konsesjonskontrakt, som har medført den tidligere kontraktens bortfall før avtalt tid, erstatning eller andre sammenlignbare sanksjoner > > h) dersom den økonomiske aktøren har gitt grovt uriktige opplysninger ved meddelelsen av de opplysningene som kreves for å verifisere at det ikke foreligger avvisningsgrunner, eller at kvalifikasjonskravene er oppfylt, har tilbakeholdt slike opplysninger eller ikke er i stand til å oversende supplerende dokumenter i henhold til artikkel 59, eller > > i) dersom den økonomiske aktøren urettmessig har påvirket oppdragsgiverens beslutningsprosess for å innhente fortrolige opplysninger som kan gi dem urettmessige fordeler i forbindelse med anskaffelsesprosedyren, eller uaktsomt har gitt villedende opplysninger som kan ha vesentlig innflytelse på beslutninger vedrørende avvisning, utvalg eller tildeling. > > Uavhengig av første ledd bokstav b) kan medlemsstatene kreve eller gi mulighet for at oppdragsgiveren ikke avviser en økonomisk aktør som befinner seg i en av situasjonene omhandlet i nevnte bokstav, når oppdragsgiveren har fastslått at den berørte økonomiske aktøren vil være i stand til å gjennomføre kontrakten, under hensyn til gjeldende nasjonale regler og tiltak vedrørende fortsettelse av næringsaktivitetene i de tilfellene omhandlet i bokstav b). > > […] > >

6En økonomisk aktør som befinner seg i en av situasjonene omhandlet i nr. 1 og 4, kan fremlegge dokumentasjon for at de tiltakene som den økonomiske aktøren har truffet, er tilstrekkelige til å vise aktørens pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn. Dersom slik dokumentasjon anses for å være tilstrekkelig, avvises ikke den berørte økonomiske aktøren fra anskaffelsesprosedyren. > > Med henblikk på dette skal den økonomiske aktøren bevise at denne har ytt erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen, har gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og truffet passende konkrete tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelse. > > De tiltakene som er truffet av de økonomiske aktørene, skal vurderes under hensyntagen til grovheten av og de særlige omstendighetene rundt overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen. > > Dersom tiltakene anses for å være utilstrekkelige, mottar den økonomiske aktøren en begrunnelse for denne avgjørelsen. > > En økonomisk aktør som ved en rettskraftig dom er blitt utelukket fra deltagelse i anskaffelsesprosedyrer eller konsesjonstildelingsprosedyrer, er ikke berettiget til å benytte seg av den muligheten som fastsettes i dette nummer, i den utelukkelsesperioden som følger av dommen i de medlemsstatene der dommen har virkning. > > 7. Medlemsstatene skal ved hjelp av lover eller administrative bestemmelser og under hensyntagen til EU-retten fastsette gjennomføringsbestemmelser for denne artikkelen. De skal særlig fastsette den maksimale utelukkelsesperioden dersom den økonomiske aktøren ikke har truffet noen tiltak som angitt i nr. 6 for å vise sin pålitelighet. Når utelukkelsesperioden ikke er fastsatt ved rettskraftig dom, må perioden høyst være fem år fra datoen for den rettskraftige dommen i de tilfellene som er nevnt i nr. 1, og tre år fra datoen for den relevante hendelsen i de tilfellene som er nevnt i nr. 4.» #### Direktiv 2014/25 **5** Artikkel 77 i direktiv 2014/25 med overskriften «Kvalifikasjonsordninger» bestemmer som følger: > «1. Oppdragsgiverne kan, dersom de ønsker det, opprette og anvende en kvalifikasjonsordning for de økonomiske aktørene. > > Oppdragsgivere som oppretter eller anvender en kvalifikasjonsordning, skal sikre at de økonomiske aktørene til enhver tid kan søke om kvalifikasjon. > > 2. Den ordningen som er omhandlet i nr. 1, kan omfatte flere kvalifikasjonstrinn. > > Oppdragsgivere fastsetter objektive regler og kriterier for avvisning og utvalg av økonomiske aktører som anmoder om kvalifikasjon, og objektive regler og kriterier for gjennomføringen av kvalifikasjonsordningen, herunder f.eks. tilslutning til ordningen, periodisk ajourføring av eventuelle kvalifikasjoner og ordningens varighet. > > Dersom disse kriteriene og reglene omfatter tekniske spesifikasjoner, får artikkel 60–62 anvendelse. Disse kriteriene og reglene kan om nødvendig ajourføres. > > […]» **6** Artikkel 80 i direktiv 2014/25 med overskriften «Anvendelse av avvisnings- og kvalifikasjonskrav i henhold til direktiv 2014/24/EU» bestemmer følgende: > «

1De objektive kriteriene og reglene for avvisning og utvalg av økonomiske aktører som anmoder om kvalifikasjon i en kvalifikasjonsordning, og de objektive reglene og kriteriene for avvisning og utvalg av søkere og tilbydere i åpne anbudskonkurranser, begrensede anbudskonkurranser, konkurranser med forhandling, konkurransepregede dialoger eller innovasjonspartnerskap, kan omfatte avvisningsgrunnene i artikkel 57 i direktiv 2014/24/EU på de vilkårene og betingelsene som er fastsatt der. > > Dersom oppdragsgiveren er en oppdragsgiver, omfatter disse kriteriene og reglene avvisningsgrunnene i artikkel 57 nr. 1 og 2 i direktiv 2014/24/EU på de vilkårene og betingelsene som er fastsatt i den artikkelen. > > Dersom medlemsstatene krever det, skal disse kriteriene og reglene dessuten omfatte avvisningsgrunnene i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24/EU, på de vilkårene og betingelsene som er fastsatt i den artikkelen. > > […] > >

3Ved anvendelsen av nr. 1 og 2 i denne artikkelen får artikkel 59 og 61 i direktiv 2014/24/EU anvendelse.» ### Tysk rett **7** Direktiv 2014/24 ble gjennomført i tysk rett ved Gesetz gegen Wettbewerbsbeschränkungen (lov om konkurransebegrensninger, heretter «GWB»). **8** GWB § 124 bestemmer følgende: > «(1) Oppdragsgiverne kan under overholdelse av forholdsmessighetsprinsippet til enhver tid avvise en virksomhet fra å delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre dersom > > […] > > 3. virksomheten i forbindelse med utøvelsen av yrket har begått en dokumentert alvorlig forsømmelse som såer tvil om dennes integritet; § 123 nr. 3 får analog anvendelse > > 4. oppdragsgiveren har tilstrekkelig plausible indikasjoner til å konkludere med at virksomheten har inngått avtaler med andre virksomheter med sikte på å vanskeliggjøre, begrense eller vri konkurransen. > > […]» **9** GWB § 125 bestemmer som følger: > «(1) Oppdragsgiverne avviser ikke en virksomhet, for hvilken det foreligger en avvisningsgrunn i henhold til § 123 eller § 124, fra å delta i anskaffelsesprosedyren, dersom virksomheten har dokumentert at den > > 1. har betalt eller forpliktet seg til å yte erstatning for skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen > > 2. har gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og oppdragsgiveren, og > > 3. har truffet de nødvendige konkrete tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltakene for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelse. > > […]» **10** GWB § 126 har følgende ordlyd: > «Dersom en virksomhet, for hvilken det foreligger en avvisningsgrunn, ikke har truffet noen eller tilstrekkelige tiltak for å vise sin pålitelighet som omhandlet i § 125, kan den > > 1. avvises fra å delta i anskaffelsesprosedyrer i høyst fem år fra datoen for den rettskraftige dommen for så vidt angår den i § 123 fastsatte avvisningsgrunnen > > 2. avvises fra å delta i anskaffelsesprosedyrer i høyst tre år fra den relevante hendelsen for så vidt angår den i § 124 fastsatte avvisningsgrunnen.» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **11** Tvisten i hovedsaken er mellom Vossloh Laeis og Stadtwerke München, som oppdragsgiver, og gjelder førstnevnte selskaps utelukkelse fra den kvalifikasjonsordningen som omhandlet i artikkel 77 i direktiv 2014/25, som denne oppdragsgiveren innførte i løpet av 2011 innenfor rammen av tildeling av offentlige kontrakter på området for levering av elementer til jernbaner. Denne kvalifikasjonsordningen, som ble forlenget flere ganger, senest den 22. desember 2015, utløp i slutten av 2016. **12** Vossloh Laeis fremstiller elementer til jernbaner, bl.a. skinner og andre anleggselementer i stål, som er nødvendige for jernbaneanlegg. I mars 2016 påla Bundeskartellamt (konkurransemyndigheten, Tyskland) selskapet en bot for inntil 2011 å ha deltatt i avtaler som var omfattet av bestemmelsene om karteller, og som gjaldt sporskifter (heretter «jernbanekartellet»), idet konkurransemyndigheten overfor selskapet anvendte en regel om bøtenedsettelse for å ta hensyn til selskapets samarbeid med sikte på å bistå denne myndigheten med å redegjøre for den hemmelige atferden som det hadde utvist. Stadtwerke München, som er et organ som kan ha lidt skade på grunn av jernbanekartellet, anla et sivilt søksmål om erstatning mot Vossloh Laeis. **13** Etter at Vossloh Laeis hadde inngitt et tilbud i en annen anskaffelsesprosedyre, ga Stadtwerke München ved et brev av 15. juni 2016 uttrykk for tvil med hensyn til påliteligheten til denne tilbyderen på grunn av selskapets deltakelse i jernbanekartellet. Som svar på dette brevet redegjorde Vossloh Laeis den 16. juni 2016 for de «tiltakene for å vise sin pålitelighet» av organisatorisk og personalmessig art som selskapet hadde truffet for å forebygge ytterligere forekomster av ulovlige karteller og konkurransebegrensende fremgangsmåter. Vossloh Laeis erklærte seg dessuten klar til å yte erstatning for den skaden som Stadtwerke München hadde lidt på grunn av selskapets ulovlige atferd. **14** Vossloh Laeis nektet imidlertid å oversende Stadtwerke München den avgjørelsen fra den tyske konkurransemyndigheten hvorved selskapet var blitt ilagt en bot, hvilken

avgjørelse

oppdragsgiveren hadde anmodet om for at den kunne undersøke denne og, ved dette samarbeidet, redegjøre for den overtredelsen av kartellbestemmelsene som nevnte selskap hadde begått. Vossloh Laeis anførte i denne forbindelsen at etter selskapets oppfatning var et samarbeid med den tyske konkurransemyndigheten tilstrekkelig med sikte på å vise selskapets pålitelighet. **15** Stadtwerke München, som var av den oppfatning at forklaringene gitt av Vossloh Laeis ikke godtgjorde at dette selskapet hadde truffet de nødvendige tiltakene som omhandlet i GWB § 125, meddelte den 4. november 2016 selskapet at det med øyeblikkelig virkning var endelig utelukket fra den aktuelle kvalifikasjonsprosedyren i medhold av GWB § 124 nr. 1 punkt 3 og 4. **16** Vossloh Laeis påklaget den 17. november 2016 denne avgjørelsen til Vergabekammer Südbayern (klagenemnda for anskaffelser i Sør-Bayern, Tyskland). Selskapet er av den oppfatning at oppdragsgiveren har tolket GWB § 125 nr. 1 punkt 1 og 2 ukorrekt, og at denne myndigheten ikke har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for denne avgjørelsen, fordi artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 bare foreskriver et samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og ikke med oppdragsgiveren. Dessuten følger det av GWB § 126 punkt 2 at en utelukkelse fra en anskaffelsesprosedyre bare er mulig i tre år etter de forholdene som utgjør en avvisningsgrunn. I foreliggende sak fant disse forholdene imidlertid sted mer enn tre år før nevnte utelukkelse. **17** Under disse omstendighetene har Vergabekammer Südbayern (klagenemnda for anskaffelser i Sør-Bayern, Tyskland) besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: > «1) Er en bestemmelse i en medlemsstat som stiller som betingelse for at en økonomisk aktør kan vise sin pålitelighet, at denne har gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene i forbindelse med eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen gjennom et aktivt samarbeid ikke bare med undersøkelsesmyndighetene, men også med oppdragsgiveren, forenlig med bestemmelsene i artikkel 80 i direktiv 2014/25/EU […], sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 annet ledd i direktiv 2014/24/EU […]? > > 2) Dersom [det første spørsmål bokstav a)] besvares benektende: Skal artikkel 57 nr. 6 annet ledd i direktiv 2014/24/EU i denne sammenhengen tolkes slik at den berørte økonomiske aktøren for å vise sin pålitelighet i det minste er forpliktet til å oppklare saken overfor oppdragsgiveren i et slikt omfang at denne kan bedømme om de trufne konkrete tiltakene for å vise aktørens pålitelighet (tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak samt skadeserstatning) er egnede og tilstrekkelige? > > 3) For de fakultative avvisningsgrunnene regulert i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24/EU utgjør den maksimale utelukkelsesperioden i henhold til artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU tre år fra datoen for den relevante hendelsen. Skal den relevante hendelsen forstås allerede som realiseringen av de avvisningsgrunnene som er angitt i artikkel 57 nr. 4 i direktiv 2014/24/EU, eller er det avgjørende tidspunktet da oppdragsgiveren har sikkert og holdbart kjennskap til at avvisningsgrunnen foreligger? > > 4) Er det dermed i tilfelle av en realisering av avvisningsgrunnen i artikkel 57 nr. 4 bokstav d) i direktiv 2014/24/EU i form av en økonomisk aktørs deltakelse i et kartell, opphøret av kartelldeltagelsen eller myndighetens oppnåelse av sikkert og holdbart kjennskap til kartelldeltagelsen, som er den relevante hendelsen som omhandlet i artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU?» ## Det første og det andre spørsmålet **18** Med det første og det andre spørsmålet, som skal behandles samlet, ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 80 i direktiv 2014/25, sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, skal tolkes slik at denne bestemmelsen er til hinder for en bestemmelse i nasjonal rett som krever at en økonomisk aktør som ønsker å vise sin pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn, inngående skal redegjøre for forholdene og omstendighetene i forbindelse med overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen ved aktivt å samarbeide ikke bare med undersøkelsesmyndigheten, men også med oppdragsgiveren, med sikte på å føre bevis for sin pålitelighet overfor denne. **19** I henhold til artikkel 57 i direktiv 2014/24, hvortil artikkel 80 i direktiv 2014/25 henviser, skal eller kan oppdragsgiveren avvise en økonomisk aktør fra å delta i en anskaffelsesprosedyre dersom en av de avvisningsgrunnene som er oppregnet i denne artikkelens nr. 1, 2 og 4, foreligger. **20** Ifølge ordlyden av nr. 6 annet ledd i artikkel 57 i direktiv 2014/24 skal en økonomisk aktør som ønsker å vise sin pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn som omhandlet i denne artikkelens nr. 1 og 4, bevise at denne har ytt erstatning eller påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen, har gjort inngående rede for forholdene og omstendighetene gjennom et aktivt samarbeid med undersøkelsesmyndighetene og har truffet passende konkrete tekniske, organisatoriske og personalmessige tiltak for å forebygge ytterligere overtredelser av straffeloven eller forsømmelse. **21** For så vidt angår den konteksten som denne bestemmelsen inngår i, skal det for det første bemerkes at det følger av artikkel 57 nr. 6 første ledd i direktiv 2014/24 at dersom den dokumentasjonen som den økonomiske aktøren har fremlagt, anses for tilstrekkelig sett hen til de i denne henseende relevante nasjonale rettsreglene, avvises denne ikke fra anskaffelsesprosedyren. Derimot fremgår det av dette direktivets artikkel 57 nr. 6 tredje ledd at dersom de trufne tiltakene anses for å være utilstrekkelige, mottar den økonomiske aktøren en begrunnelse for den aktuelle avgjørelsen. **22** Det fremgår for det andre av fortale punkt 102 til direktiv 2014/24 at dersom en økonomisk aktør har iverksatt samsvarstiltak med sikte på å avhjelpe konsekvensene av en eventuelt straffbar handling eller forsømmelse og effektivt forebygge ytterligere forekomster av den ukorrekte atferden, idet skal treffe for å vise sin pålitelighet, fremkommer fremleggelsen av beviset for at aktøren har ytet eller har påtatt seg å yte erstatning for eventuelle skader som følge av den overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen som denne har begått. Det bemerkes videre at en oversendelse til oppdragsgiveren av den avgjørelsen som fastslår at tilbyderen har overtrådt konkurransereglene, men hvor det overfor sistnevnte anvendes en regel om bøtenedsettelse fordi denne har samarbeidet med konkurransemyndigheten, i prinsippet bør være tilstrekkelig til overfor oppdragsgiveren å bevise at denne økonomiske aktøren inngående har redegjort for forholdene og omstendighetene ved å samarbeide med denne myndigheten, hvilket det likevel tilkommer den forelagte retten å undersøke. For så vidt som oppdragsgiveren også kan anmode den økonomiske aktøren om å fremlegge bevis for de tiltakene som sistnevnte har truffet, og som kan forebygge ytterligere forekomster av de konstaterte overtredelsene, skal det for øvrig bemerkes at oppdragsgiveren kan kreve av denne økonomiske aktøren at denne fremlegger bevis med hensyn til de faktiske omstendighetene som kan godtgjøre at de tiltakene som denne påberoper seg, reelt er egnet til å forebygge ytterligere forekomster av slik atferd, henset til de særlige omstendighetene hvorunder de nevnte overtredelsene er blitt begått. Det forhold at konkurransemyndigheten i løpet av sin undersøkelse allerede har anmodet om de bevisene som i denne forbindelsen skal fremlegges av den økonomiske aktøren, kan ikke i seg selv begrunne at sistnevnte fritas fra å fremlegge disse bevisene for oppdragsgiveren, med mindre de faktiske omstendighetene eller forholdene det således anmodes om bevis for, allerede tilstrekkelig klart fremgår av andre dokumenter fremlagt av den økonomiske aktøren og navnlig av den avgjørelsen som fastslår en overtredelse av konkurransereglene. På dette grunnlag skal det første og det andre spørsmålet besvares slik at artikkel 80 i direktiv 2014/25, sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24, skal fortolkes slik at denne bestemmelsen ikke er til hinder for en bestemmelse i nasjonal rett som krever at en økonomisk aktør som ønsker å vise sin pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn, inngående skal redegjøre for forholdene og omstendighetene i forbindelse med overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen ved aktivt å samarbeide ikke bare med undersøkelsesmyndigheten, men også med oppdragsgiveren innenfor rammene av sistnevntes rolle, med henblikk på overfor denne å føre bevis for sin pålitelighet, forutsatt at dette samarbeidet er begrenset til de tiltakene som er strengt nødvendige for denne undersøkelsen. **Det tredje og det fjerde spørsmålet** Med det tredje og det fjerde spørsmålet, som skal behandles samlet, ønsker den forelagte retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at når en økonomisk aktør har utvist en atferd som hører inn under den avvisningsgrunnen som er omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4 bokstav d), og for hvilken det er blitt ilagt sanksjoner av en kompetent myndighet, skal den maksimale utelukkelsesperioden beregnes fra datoen for denne myndighetens

avgjørelse

. 10 ECLI:EU:C:2018:855 VOSSLOH LAEIS Ifølge opplysningene i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

ila den tyske konkurransemyndigheten Vossloh Laeis en sanksjon for selskapets deltakelse frem til 2011 i avtaler med henblikk på å vri konkurransen innenfor rammene av jernbanekartellet. Dette foretaket har anført at «den relevante hendelsen» som omhandlet i det nevnte direktivets artikkel 57 nr. 7, hvorfra den maksimale utelukkelsesperioden beregnes, utgjøres av avslutningen av deltakelsen i kartellet. Den forelagte retten har anført at forarbeidene til GWB vedrørende denne lovens § 126 om gjennomføring av den nevnte artikkel 57 nr. 7, kan underbygge den antagelsen at den nevnte hendelsen utgjøres av avgjørelsen fra den kompetente myndigheten på konkurranseområdet. For det første følger det av artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 at medlemsstatene fastsetter den maksimale utelukkelsesperioden dersom den økonomiske aktøren ikke har truffet noen tiltak som angitt i dette direktivets artikkel 57 nr. 6 for å vise sin pålitelighet, og denne utelukkelsesperioden må, når den ikke er fastsatt ved rettskraftig dom, høyst være tre år fra datoen for den relevante hendelsen i de i direktivets artikkel 57 nr. 4 nevnte tilfellene. Selv om nr. 7 i artikkel 57 i direktiv 2014/24 ikke inneholder noen ytterligere presisering av arten av «den relevante hendelsen» eller av tidspunktet for når den finner sted, skal det bemerkes at denne bestemmelsen med hensyn til de obligatoriske avvisningsgrunnene som er omhandlet i artikkel 57 nr. 1, og når utelukkelsesperioden ikke er fastsatt ved rettskraftig dom, fastsetter at perioden på fem år beregnes fra domfellelsen ved denne rettskraftige dommen og dette uten hensyntaken til tidspunktet for de forholdene som har resultert i den nevnte domfellelsen, fant sted. For disse avvisningsgrunnene beregnes denne perioden således fra et tidspunkt som i visse tilfeller er lang tid etter at de materielle forholdene som utgjør overtredelsen, ble begått. I den foreliggende saken ble den atferden som er omfattet av den relevante avvisningsgrunnen, ilagt sanksjoner ved en

avgjørelse

fra den kompetente myndigheten vedtatt innenfor rammene av en prosedyre regulert i EU-retten eller i nasjonal rett, hvis formål var å fastslå at det forelå en atferd som utgjorde en overtredelse av en rettsregel. I en slik situasjon må det, av hensyn til sammenhengen med beregningen av den fristen som er fastsatt for de obligatoriske avvisningsgrunnene, men også av forutberegnelighets- og rettssikkerhetshensyn, fastslås at perioden på tre år i artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 beregnes fra datoen for denne avgjørelsen. Det synes så mye desto mer å være grunnlag for en slik løsning når det hensees til, som generaladvokaten har anført i punkt 83–85 i forslaget til

avgjørelse

, at konkurransebegrensende atferd først kan dokumenteres etter vedtakelsen av en slik

avgjørelse

som rettslig kvalifiserer de materielle forholdene som en slik. Som Kommisjonen har fremhevet, beholder den berørte økonomiske aktøren dessuten i denne perioden muligheten til å treffe de i artikkel 57 nr. 6 i direktiv 2014/24 omhandlede tiltakene med henblikk på å vise sin pålitelighet, dersom denne likevel ønsker å delta i en anbudskonkurranse. Utelukkelsesperioden skal følgelig beregnes fra den datoen da den kompetente myndigheten fastslår at atferden utgjør en overtredelse, og ikke fra deltakelsen i kartellet. Derav følger at det tredje og det fjerde spørsmålet skal besvares slik at artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at når en økonomisk aktør har utvist en atferd som hører inn under den avvisningsgrunnen som er omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4 bokstav d), og for hvilken det er blitt ilagt sanksjoner av en kompetent myndighet, beregnes den maksimale utelukkelsesperioden fra datoen for denne myndighetens

avgjørelse

. ECLI:EU:C:2018:855 11 VOSSLOH LAEIS **

Sakskostnader

** Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Fjerde avdeling) for rett: 1) Artikkel 80 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester og om opphevelse av direktiv 2004/17/EF, sammenholdt med artikkel 57 nr. 6 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF, skal fortolkes slik at denne bestemmelsen ikke er til hinder for en bestemmelse i nasjonal rett som krever at en økonomisk aktør som ønsker å vise sin pålitelighet til tross for en relevant avvisningsgrunn, inngående skal redegjøre for forholdene og omstendighetene i forbindelse med overtredelsen av straffeloven eller forsømmelsen ved aktivt å samarbeide ikke bare med undersøkelsesmyndigheten, men også med oppdragsgiveren innenfor rammene av sistnevntes rolle, med henblikk på overfor denne å føre bevis for sin pålitelighet, forutsatt at dette samarbeidet er begrenset til de tiltakene som er strengt nødvendige for denne undersøkelsen. 2) Artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at når en økonomisk aktør har utvist en atferd som hører inn under den avvisningsgrunnen som er omhandlet i dette direktivets artikkel 57 nr. 4 bokstav d), og for hvilken det er blitt ilagt sanksjoner av en kompetent myndighet, beregnes den maksimale utelukkelsesperioden fra datoen for denne myndighetens

avgjørelse

. Underskrifter 12 ECLI:EU:C:2018:855