Rettslig kjerne
EU-domstolen avklarte at klagedirektivets krav om effektiv og tilgjengelig overprøving ikke gir hvert enkelt medlem av et konsortium uten rettslig personlighet en selvstendig EU-rettslig rett til å angripe tildelingsbeslutningen alene, når tilbudet er inngitt av konsortiet som sådant. Når det er konsortiet som har vist interesse for kontrakten ved å inngi tilbud, kan nasjonal rett kreve at samtlige medlemmer opptrer samlet ved søksmål. En slik prosessregel er forenlig med artikkel 1 i direktiv 89/665 så lenge den er generell, ikke diskriminerende og ikke i seg selv undergraver effektiv overprøving. Domstolen la også til grunn at et krav om samlet opptreden i retten ikke innebærer et ulovlig krav om bestemt juridisk form etter direktiv 93/37 artikkel 21, fordi regelen bare gjelder representasjon i prosess og ikke adgangen til å levere tilbud.
Faktum
FOREM kunngjorde i 1997 en offentlig kontrakt om utforming, oppføring og finansiering av en bygning i Liège. Et av tilbudene ble inngitt av konsortiet Espace Trianon-Sofibail, som var et konsortium uten rettslig personlighet. Kontrakten ble i desember 1998 tildelt et annet konsortium, og beslutningen ble bekreftet i januar 1999. Espace Trianon og Sofibail anla deretter annullasjonssøksmål mot tildelingsbeslutningene for belgisk Conseil d'État. Den nasjonale domstolen konstaterte imidlertid at Espace Trianons beslutning om å gå til søksmål var vedtatt av to styremedlemmer og ikke av styret i samsvar med selskapets vedtekter, og derfor var prosessuelt uregelmessig. Sofibails søksmål var derimot ikke bestridt. Spørsmålet ble derfor om klagedirektivet krevde at Sofibail likevel måtte kunne opprettholde søksmålet alene.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i artikkel 1 nr. 1 og nr. 3 i direktiv 89/665, som krever at oppdragsgiveres beslutninger skal kunne overprøves effektivt, og at klageprosedyrene minst skal være tilgjengelige for enhver som har eller har hatt interesse i å få den aktuelle kontrakten, og som er eller risikerer å bli skadelidende ved en påstått overtredelse.
Domstolen presiserte at i den foreliggende situasjonen var det konsortiet som sådant som hadde inngitt tilbud. Det var dermed konsortiet som hadde manifestert interessen i å få kontrakten. Tilsvarende ville alle medlemmene, dersom tilbudet hadde blitt valgt, ha vært forpliktet til å undertegne kontrakten og utføre ytelsen. Dette skilte saken fra andre avgjørelser hvor enkeltaktører var direkte berørt på en annen måte.
På denne bakgrunn fant Domstolen at en nasjonal prosessregel som krever at annullasjonssøksmål anlegges av alle medlemmene i et tilbudsgivende konsortium samlet, ikke i seg selv begrenser adgangen til klage i strid med direktiv 89/665. Domstolen la vekt på at det ikke forelå noe som hindret konsortiemedlemmene i å gå til søksmål samlet, enten som deltakere i konsortiet eller i eget navn. Etter belgisk rett kunne de dessuten på forhånd avtale internt hvordan konsortiet skulle representeres i rettslige sammenhenger.
Domstolen avviste også anførselen om at en slik regel i realiteten tvang gruppen til å anta en bestemt juridisk form i strid med artikkel 21 i direktiv 93/37. Regelen gjaldt bare prosessuell representasjon ved søksmål, ikke vilkårene for å inngi tilbud.
Videre fremhevet Domstolen at den aktuelle prosessregelen var av generell karakter og kom til anvendelse uavhengig av om kravet bygget på EU-rett eller nasjonal rett, og uavhengig av kontraktstype. Den undergravde derfor ikke kravet om effektiv overprøving. Effektivitetsprinsippet innebar heller ikke at et søksmål måtte anses tillatt når de alminnelige reglene om representasjon i rettslige sammenhenger ikke var overholdt.
Endelig uttalte Domstolen at det ikke var grunnlag for å behandle tilfeller forskjellig alt etter om bare noen av medlemmene opprinnelig anla søksmål, eller om alle gjorde det men ett medlems søksmål senere ble ansett ugyldig. I begge situasjoner førte de nasjonale reglene om representasjon til at søksmålet ikke kunne fremmes som gyldig anlagt av hele konsortiet.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF ikke er til hinder for nasjonal rett som krever at alle medlemmene i et konsortium uten rettslig personlighet, som har deltatt i konkurransen som én tilbyder, må opptre samlet for å angripe tildelingsbeslutningen. Enkeltmedlemmer har dermed ikke nødvendigvis en selvstendig rett etter klagedirektivet til å gå til søksmål alene i en slik situasjon. Det samme gjelder når alle medlemmene opprinnelig går til søksmål, men ett av medlemmenes søksmål er prosessuelt ugyldig.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for spørsmål om søksmålsadgang og prosessuell legitimasjon i anskaffelsessaker der tilbud er inngitt av arbeidsfellesskap, konsortier eller andre sammenslutninger uten egen rettslig personlighet. Den viser at klagedirektivet ikke harmoniserer alle nasjonale regler om hvem som må opptre som part i domstolene. For offentlige anskaffelser innebærer dette at den prosessuelle organiseringen av et leverandørfellesskap kan få avgjørende betydning for effektiv håndheving. Dommen understreker derfor betydningen av klare avtaler om representasjon, fullmakter og beslutningskompetanse før tilbud inngis og før et eventuelt søksmål reises. Den sier derimot ikke at medlemsstatene må velge en slik modell; bare at EU-retten tillater den.
Ofte stilte spørsmål
Gir dommen et enkelt medlem av et konsortium rett til å klage alene på en tildeling?
Nei. Dommen fastslår at direktiv 89/665 ikke er til hinder for nasjonale regler som krever at alle medlemmene i et konsortium uten rettslig personlighet må opptre samlet når tilbudet er inngitt av konsortiet som sådant.
Sier dommen at medlemsstatene må kreve felles søksmål fra alle konsortiemedlemmer?
Nei. Dommen sier bare at EU-retten tillater en slik nasjonal prosessregel. Den pålegger ikke medlemsstatene å velge denne løsningen.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) 8. september 2005 * I sak C-129/04, ANMODNING om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF fra Conseil d'État (Belgia), inngitt ved beslutning av 25. februar 2004, inngått ved Domstolen 9. mars 2004, i saken Espace Trianon SA, Société wallonne de location-financement SA (Sofibail) mot Office communautaire et régional de la formation professionnelle et de l'emploi (FOREM), * Sakens språk: Fransk. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL DOMSTOLEN (Annen avdeling), sammensatt av C.W.A. Timmermans, avdelingens president, C. Gulmann (refererende dommer), R. Schintgen, G. Arestis og J. Klučka, dommere, generaladvokat: C. Stix-Hackl, justitssekretær: K. Sztranc, administrator, etter å ha behandlet den skriftlige delen av saken og etter rettsmøtet 16. desember 2004, etter å ha tatt i betraktning de innlegg som er inngitt på vegne av: — Espace Trianon SA og Société wallonne de location-financement SA (Sofibail), ved avocats P. Coenraets og C. Lépinois, — Office communautaire et régional de la formation professionnelle et de l'emploi (FOREM), ved avocats M. Uyttendaele, M. Mareschal og D. Gerard, — den østerrikske regjering, ved M. Fruhmann, i egenskap av agent, — Europakommisjonen, ved K. Wiedner og B. Stromsky, i egenskap av agenter, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 15. mars 2005, avsagt følgende Dom
1Denne anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene ved tildeling av offentlige vareinnkjøps- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1) (heretter «direktiv 89/665/EØF»). 2 Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Espace Trianon SA (heretter «Espace Trianon») og Société wallonne de location-financement SA (heretter «Sofibail»), som er medlemmer av konsortiet «Espace Trianon-Sofibail», og Office communautaire et régional de la formation professionnelle et de l'emploi (heretter «FOREM») vedrørende en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL Rettslig bakgrunn EU-rettslige bestemmelser 3 Artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF bestemmer: «1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at beslutninger truffet av oppdragsgivere med hensyn til fremgangsmåter for kontraktstildeling som faller innenfor virkeområdet til direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF ... kan overprøves effektivt og særlig så raskt som mulig i samsvar med betingelsene fastsatt i de følgende artikler, og særlig artikkel 2 nr. 7, på grunnlag av at slike beslutninger innebærer brudd på Fellesskapets regelverk på området offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører dette regelverket. 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene, i samsvar med nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, er tilgjengelige i det minste for enhver person som har eller har hatt interesse av å oppnå en bestemt offentlig vare- eller bygge- og anleggskontrakt, og som er eller risikerer å bli skadelidende som følge av en angivelig overtredelse ...» 4 Artikkel 2 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF bestemmer: «Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som gjelder klageprosedyrene angitt i artikkel 1, omfatter bestemmelser om myndighet til å: (b) enten oppheve eller sørge for oppheving av ulovlig trufne beslutninger, herunder fjerning av diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i anbudsinnbydelsen, kontraktsdokumentene eller i ethvert annet dokument som har tilknytning til fremgangsmåten for kontraktstildeling; ...» 5 Artikkel 21 i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54) bestemmer: «Tilbud kan inngis av grupper av entreprenører. Det kan ikke kreves at slike grupper skal anta en bestemt juridisk form for å inngi tilbud; gruppen som velges kan imidlertid pålegges å anta en slik form etter at kontrakten er tildelt.» Nasjonal lovgivning
6I henhold til artikkel 14 nr. 1 i de konsoliderte lovene av 12. januar 1973 om Conseil d'État (statsrådet) (Moniteur belge av 21. mars 1973, s. 3461) har Conseil d'État kompetanse til å behandle søksmål om annullasjon av beslutninger om tildeling av offentlige kontrakter. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL 7 Første ledd i artikkel 19 i disse konsoliderte lovene, som blant annet regulerer søksmålsadgangen for annullasjonssøksmål, bestemmer: «... søksmål om annullasjon ... kan anlegges for forvaltningsavdelingen av enhver part som godtgjør skade eller interesse, og skal inngis skriftlig til avdelingen i samsvar med de formkrav og frister fastsatt av Kongen.»
8Hva gjelder beslutningen om å anlegge søksmål, bestemmer artikkel 522 nr. 2 i selskapslovboken følgende for aksjeselskaper: «Styret skal representere selskapet overfor tredjeparter og i rettslige sammenhenger, enten selskapet opptrer som saksøker eller saksøkt. Vedtektene kan imidlertid gi én eller flere styremedlemmer kompetanse til å representere selskapet alene eller i fellesskap. Denne bestemmelsen er gyldig overfor tredjeparter ...»
9Denne lovboken regulerer statusen til konsortier («sociétés momentanées»), tidligere kalt «associations momentanées». Et konsortium er i henhold til artikkel 47 i denne lovboken definert som «et selskap uten rettslig personlighet og uten foretaksnavn, stiftet for bestemte kommersielle operasjoner». Tvistene i hovedsakene og de forelagte spørsmålene 10 Den 30. september 1997 kunngjorde FOREM som oppdragsgiver en kontraktsutlysning i Den europeiske unions tidende om «utforming, oppføring og finansiering av en bygning på ca. 6 500 m²» til bruk for sitt distriktskontor i Liège. 11 Den 20. februar 1998 ble tilbudene åpnet. Fem tilbud var inngitt, hvorav ett kom fra konsortiet Espace Trianon-Sofibail. 12 Den 22. desember 1998 ble kontrakten tildelt av FORMs styre til et annet konsortium, CIDP-BPC. Den 8. januar 1999 bekreftet styret sin beslutning av 22. desember 1998. Den 25. januar 1999 ble tildelingsbeslutningen meddelt Espace Trianon og Sofibail. 13 Henholdsvis den 19. februar og 8. mars 1999 anla de to selskapene søksmål med krav om annullasjon av FORMs styres beslutninger av 22. desember 1998 og 8. januar 1999. 14 Conseil d'État konstaterer i sin beslutning om å forelegge saken for Domstolen at Espace Trianons beslutning om å anlegge søksmål ble truffet av to av selskapets styremedlemmer og ikke av styret i samsvar med selskapets vedtekter. Disse beslutningene er derfor uregelmessige. Conseil d'État konstaterer at Sofibails beslutning om å anlegge søksmål derimot ikke kan bestrides. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL
15Ettersom selskapene innga sitt tilbud i konsortiet Espace Trianon-Sofibails navn, og ettersom Espace Trianons beslutning om å anlegge søksmål er uregelmessig, besluttet Conseil d'État å utsette saken og forelegge følgende spørsmål for Domstolen med sikte på å avklare om søksmålene anlagt av Sofibail er tillatt, ettersom det nå er alene om å bestride FORMs styres beslutninger av 22. desember 1998 og 8. januar 1999: «(1) Er artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF ... til hinder for en nasjonal lovbestemmelse, slik som første ledd i artikkel 19 i de konsoliderte lovene om Conseil d'État av 12. januar 1973, som tolkes slik at den krever at medlemmene av et konsortium uten rettslig personlighet, som som sådant har deltatt i en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt og ikke har fått tildelt denne kontrakten, må opptre samlet, i sin egenskap av deltakere eller i eget navn, for å anlegge søksmål mot tildelingsbeslutningen? (2) Vil svaret på spørsmål 1 være annerledes dersom konsortiets medlemmer anla søksmål samlet, men ett av medlemmenes søksmål ikke er tillatt? (3) Er artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF ... til hinder for en nasjonal lovbestemmelse, slik som første ledd i artikkel 19 i de konsoliderte lovene om Conseil d'État av 12. januar 1973, som tolkes slik at den forbyr et enkelt konsortiemedlem å anlegge søksmål individuelt, enten i sin egenskap av deltaker eller i eget navn, mot tildelingsbeslutningen?» De forelagte spørsmålene
16Det første og tredje spørsmålet, som det er hensiktsmessig å behandle samlet, søker å avklare om artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF er til hinder for en nasjonal regel som innebærer at søksmål mot en tildelingsbeslutning kun kan anlegges av alle medlemmene av et konsortium uten rettslig personlighet som som sådant har deltatt i en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt og ikke har fått tildelt kontrakten, idet disse opptrer samlet. Med det andre spørsmålet spør den foreleggende domstol i det vesentlige om svaret på det første og tredje spørsmålet ville være annerledes dersom konsortiets medlemmer opptrer samlet, men ett av dem finner at søksmålet ikke er tillatt.
17Det må minnes om at i henhold til artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF må beslutninger truffet av oppdragsgivere kunne overprøves effektivt, og at i henhold til artikkelens nr. 3 må klageprosedyrene være tilgjengelige i det minste for alle personer med interesse i å oppnå en offentlig kontrakt. 18 Espace Trianon, Sofibail og Europakommisjonen anfører at en nasjonal prosessregel som i omstendigheter som de i hovedsaken krever at konsortiets medlemmer anlegger søksmål samlet, og derfor at de med enstemmighet er enige om å gå til søksmål mot en tildelingsbeslutning, ikke er forenlig med kravet om tilgjengelighet av klageprosedyrene i artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665/EØF. Etter deres syn må effektiv domstolsbeskyttelse gi de enkelte deltakerne i en slik sammenslutning en individuell søksmålsadgang. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL
19I den forbindelse må det bemerkes at artikkel 1 nr. 3, ved å vise til enhver person med interesse i å oppnå en offentlig kontrakt, i en situasjon som den i hovedsaken, sikter til en person som ved å inngi tilbud på den aktuelle offentlige kontrakten har demonstrert sin interesse i å oppnå den.
20I denne situasjonen er det konsortiet som sådant som innga tilbud, og ikke dets individuelle medlemmer. På samme måte ville samtlige konsortiets medlemmer, dersom den aktuelle kontrakten hadde blitt tildelt dem, ha vært forpliktet til å undertegne kontrakten og utføre arbeidene.
21I motsetning til andre saker forelagt Domstolen (jf. særlig sak C-230/02 Grossmann Air Service [2004] Sml. I-1829, avsnitt 28, og sak C-26/03 Stadt Halle og RPL Lochau [2005] Sml. I-1, avsnitt 41) var det i saken i hovedsaken ingenting som hindret konsortiets medlemmer i å anlegge søksmål samlet, i sin egenskap av deltakere eller i eget navn, om annullasjon av beslutningene av 22. desember 1998 og 8. januar 1999.
22En nasjonal prosessregel som krever at søksmål om annullasjon av en oppdragsgivers tildelingsbeslutning anlegges av samtlige medlemmer av et tilbudsgivende konsortium, begrenser derfor ikke tilgangen til et slikt søksmål på en måte som er i strid med artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665/EØF. 23 Dette gjelder særlig i dette tilfellet fordi det, som fremgår av sakens dokumenter, i henhold til belgisk rett til enhver tid kan avklares, forut for søksmålet, ved intern avtale mellom konsortiets medlemmer, uten andre formaliteter, hvordan konsortiet skal representeres i rettslige sammenhenger. 24 Kommisjonens argument om at en regel som den i hovedsaken, som innebærer at grupper av entreprenører pålegges å anta en bestemt juridisk form for å inngi tilbud, er i strid med artikkel 21 i direktiv 93/37, kan heller ikke godtas. Den aktuelle nasjonale regelen krever kun at et konsortium, med henblikk på å anlegge søksmål, sørger for å være representert i samsvar med de regler som gjelder for den juridiske form som dets egne medlemmer har valgt for å kunne inngi tilbud.
25Det må dessuten påpekes at den prosessregelen det er tale om i denne saken, anvendes på samme måte på alle søksmål anlagt av konsortiemedlemmer i tilknytning til de operasjoner de utfører i sin virksomhet, uten at det er nødvendig å kjenne til om kravene er begrunnet i brudd på fellesskapsretten eller nasjonal rett, eller om de gjelder bygge- og anleggskontrakter eller andre operasjoner.
26På bakgrunn av det ovennevnte kan det ikke anses at en regel som den i hovedsaken kan underminere kravet om effektiv overprøving fastsatt i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EØF. Dette prinsippet krever ikke at et søksmål anses tillatt når bestemmelsene om representasjon i rettslige sammenhenger, som springer ut av den valgte juridiske form, ikke er overholdt av den som anlegger søksmålet.
27Endelig, hva gjelder det andre spørsmålet, er det ingenting som tilsier at et tilfelle der søksmålet fra begynnelsen av kun er anlagt av noen av konsortiets medlemmer, og et tilfelle der søksmålet opprinnelig ble anlagt av samtlige disse medlemmene, men der ett av dem senere er funnet ikke tillatt, må behandles forskjellig. ESPACE TRIANON OG SOFIBAIL
28I begge tilfeller er søksmålet ikke tillatt i henhold til nasjonale regler som bare krever at søksmålsanleggerne overholder de betingelsene for representasjon i rettslige sammenhenger som gjelder i samsvar med den juridiske form som medlemmene selv har valgt. Slike krav er av generell karakter og begrenser ikke effektiviteten og tilgjengeligheten av klageprosedyrene for tilbydere på en måte som er i strid med direktiv 89/665/EØF. Videre kan det at ett av konsortiets medlemmers søksmål ikke er tillatt, være begrunnet i omstendigheter som viser at det aktuelle medlemmet ikke på gyldig måte har gitt uttrykk for en intensjon om å anlegge søksmål.
29På bakgrunn av det ovennevnte skal svarene på de spørsmål som er forelagt Domstolen lyde: — Artikkel 1 i direktiv 89/665/EØF skal tolkes slik at den ikke er til hinder for at nasjonal rett fastsetter at kun medlemmene av et konsortium uten rettslig personlighet som som sådant har deltatt i en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt og ikke har fått tildelt denne kontrakten, idet de opptrer samlet, kan anlegge søksmål mot tildelingsbeslutningen, og ikke bare ett av dem individuelt; — det samme gjelder dersom samtlige medlemmer av et slikt konsortium anlegger søksmål samlet, men ett av dem finner at søksmålet ikke er tillatt.
Sakskostnader
30Ettersom denne saken er et ledd i den saken som verserer for den nasjonale domstolen, tilkommer avgjørelsen om
sakskostnader
denne domstolen. Kostnader ved å inngi innlegg til Domstolen, med unntak av de nevnte parters kostnader, kan ikke kreves erstattet. På dette grunnlag fastslår Domstolen (Annen avdeling): Artikkel 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene ved tildeling av offentlige vareinnkjøps- og bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av tjenestekontrakter, skal tolkes slik at den ikke er til hinder for at nasjonal rett fastsetter at kun medlemmene av et konsortium uten rettslig personlighet som som sådant har deltatt i en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt og ikke har fått tildelt denne kontrakten, idet de opptrer samlet, kan anlegge søksmål mot tildelingsbeslutningen, og ikke bare ett av dem individuelt. Det samme gjelder dersom samtlige medlemmer av et slikt konsortium opptrer samlet, men ett av dem finner at søksmålet ikke er tillatt. [Underskrifter]