Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen er at når oppdragsgiver i tekniske spesifikasjoner unntaksvis viser til et bestemt merke, en bestemt opprinnelse eller produksjon, og samtidig åpner for «eller tilsvarende», må tilbyderen som vil tilby et tilsvarende produkt dokumentere likeverdet allerede i tilbudet. Domstolen la til grunn at artikkel 34 nr. 8 ikke selv regulerer tidspunkt eller form for bevis, og at disse spørsmålene derfor må avgjøres etter artikkel 34 nr. 3–5, som bygger på at samsvar med kravene skal godtgjøres i tilbudet og på passende måte. Dommen knytter dette uttrykkelig til likebehandling og gjennomsiktighet: alle tilbud må vurderes på samme grunnlag ved tilbudsevalueringen, og oppdragsgiver må ha bevismateriale tilgjengelig når tilbudene åpnes og vurderes. Senere fremlagt dokumentasjon om tilsvarende produkter ville undergrave dette systemet. Dommen gjelder dermed dokumentasjonstidspunktet for teknisk likeverdighet, ikke en generell adgang til å ettersende eller supplere tilbud i andre sammenhenger.
Faktum
Azienda Trasporti Milanesi SpA (ATM) kunngjorde i 2015 en åpen anbudskonkurranse om levering av originale og/eller fabrikkoriginale og/eller tilsvarende reservedeler til busser og trolleybusser produsert av IVECO. Kontraktsverdien var anslått til 3 350 000 euro ekskl. mva., og tildelingskriteriet var laveste pris. Anbudsdokumentene omfattet en liste over om lag 2 200 reservedeler med uttrykkelige henvisninger til FIAT/IVECO-deler. «Originale reservedeler» og «tilsvarende reservedeler» var definert i konkurransegrunnlaget, og produkter tilbudt som tilsvarende skulle merkes «EQ». Dokumentene opplyste også at ATM ved tildeling bare ville akseptere tilsvarende reservedeler dersom disse var typegodkjent eller sertifisert som samsvarende med de originale produktene. To selskaper deltok: Iveco Orecchia, som kunne tilby originale deler, og VAR. VAR ble rangert først. Etter søksmål fra Iveco Orecchia ble tildelingen annullert i første instans fordi VAR ikke hadde godtgjort likeverdet i tilbudet eller under konkurransen.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i artikkel 34 nr. 2 i direktiv 2004/17, som krever at tekniske spesifikasjoner gir tilbyderne like muligheter og ikke skaper ubegrunnede hindringer for konkurranse. Artikkel 34 nr. 8 forbyr som hovedregel henvisning til bestemt fabrikat, opprinnelse, merke eller type, men åpner unntaksvis for dette når kontraktsgjenstanden ellers ikke kan beskrives tilstrekkelig presist, forutsatt at henvisningen følges av «eller tilsvarende».
Domstolen konstaterte at artikkel 34 nr. 8 ikke uttrykkelig angir når eller hvordan tilbyderen skal bevise at et tilbudt produkt er tilsvarende. Deretter leste den bestemmelsen i sammenheng med artikkel 34 nr. 3–5. Disse regulerer de alminnelige reglene for tekniske spesifikasjoner og fastsetter at tilbyderen i sitt tilbud skal godtgjøre at de tilbudte løsningene oppfyller kravene, ved passende bevismidler som teknisk dokumentasjon fra produsenten eller prøvingsrapport fra anerkjent organ. Etter Domstolens syn er artikkel 34 nr. 8 en særregel om når oppdragsgiver kan bruke merke- eller opprinnelseshenvisninger, men ikke en særregel om dokumentasjonstidspunktet. Derfor gjelder de alminnelige reglene også her.
Denne tolkningen ble understøttet av prinsippene i artikkel 10 om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Dersom en tilbyder kunne bevise likeverdet først etter tilbudsfristen eller etter tilbudsåpningen, ville tilbudene ikke være underlagt samme krav på vurderingstidspunktet. Oppdragsgiver skal etter artikkel 51 nr. 3 kontrollere at tilbudene er i samsvar med reglene og kravene som gjelder for dem. Videre viser artikkel 49 nr. 2 og fortalen til at oppdragsgiver må kunne begrunne hvorfor et produkt eventuelt ikke anses tilsvarende. En slik kontroll og begrunnelse forutsetter at dokumentasjonen finnes når tilbudene vurderes.
Domstolen konkluderte derfor med at oppdragsgiver må kreve at tilbyderen allerede i tilbudet godtgjør at de tilbudte produktene er tilsvarende de produktene det er vist til ved merke, opprinnelse eller produksjon. På denne bakgrunn fant Domstolen det ikke nødvendig å besvare det subsidiære spørsmålet.
Konklusjon
EU-domstolen svarte at artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 skal tolkes slik at når tekniske spesifikasjoner viser til et bestemt merke, en bestemt opprinnelse eller produksjon, må oppdragsgiver kreve at tilbyderen allerede i sitt tilbud dokumenterer at de tilbudte produktene er tilsvarende. Begrunnelsen er at artikkel 34 nr. 8 må leses sammen med artikkel 34 nr. 3–5 og med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet. Det subsidiære spørsmålet ble ikke behandlet fordi svaret på det første spørsmålet var bekreftende.
Praktisk betydning
Dommen er praktisk viktig i anskaffelser der oppdragsgiver beskriver ytelsen ved henvisning til merke, type eller opprinnelse med formuleringen «eller tilsvarende». Den understreker at dokumentasjon for teknisk likeverdighet ikke kan utsettes til kontraktsoppfyllelsen eller et senere stadium dersom spørsmålet gjelder om tilbudet oppfyller spesifikasjonene. For oppdragsgivere innebærer dette at konkurransegrunnlaget bør angi klart hvilken dokumentasjon som kreves for å sannsynliggjøre tilsvarende produkter ved tilbudsfristens utløp. For leverandører viser dommen at tilbud om alternative eller tilsvarende produkter må være underbygget fra starten. Dommen gjelder forsyningsdirektivet 2004/17, men resonnementet om tekniske spesifikasjoner, likebehandling og gjennomsiktighet har generell anskaffelsesrettslig interesse.
Ofte stilte spørsmål
Må dokumentasjon for «tilsvarende» produkter leveres sammen med tilbudet?
Ja, etter denne dommen må tilbyderen dokumentere likeverdet allerede i tilbudet når oppdragsgiver har vist til et bestemt merke, opprinnelse eller produksjon med tillegget «eller tilsvarende».
Gjaldt dommen en generell rett til å ettersende dokumentasjon i anskaffelser?
Nei. Dommen gjaldt særskilt dokumentasjon for teknisk likeverdighet etter artikkel 34 i direktiv 2004/17 og tok utgangspunkt i tekniske spesifikasjoner, ikke en generell adgang til ettersending.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
62017CJ0014 DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 12. juli 2018 ( *1 ) «Foreløpig
avgjørelse – offentlige kontrakter – direktiv 2004/17/EF – artikkel 34 – levering av reservedeler til busser og trolleybusser – tekniske spesifikasjoner – tilsvarende produkter – mulighet for å godtgjøre likheten etter tildeling av kontrakt» I sak C-14/17, angående en anmodning om foreløpig
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUF, fremsatt av Consiglio di Stato (høyesterett i forvaltningsrettslige saker, Italia) ved kjennelse av 17. november 2016, mottatt av Domstolen 11. januar 2017, i saken VAR Srl, Azienda Trasporti Milanesi SpA (ATM) mot Iveco Orecchia SpA, har DOMSTOLEN (fjerde avdeling), sammensatt av avdelingsformannen, T. von Danwitz, og dommerne C. Vajda, E. Juhász (refererende dommer), K. Jürimäe og C. Lycourgos, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona justissekretær: fullmektig R. Schiano, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet 6. desember 2017, etter at det er avgitt innlegg fra: – VAR Srl ved avvocati M. Goria og S.E. Viscio, – Azienda de Trasporti Milanesi SpA (ATM) ved advokatene M. Zoppolato og A. Rho, – Iveco Orecchia SpA ved advokatene F. Brunetti og F. Scanzano, – den italienske regjeringen ved G. Palmieri, som fullmektig, bistått av statens advokater C. Colelli og C. Pluchino, – Europakommisjonen, ved G. Gattinara og A. Tokár, som fullmektige, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 28. februar 2018, avsagt følgende Dom Anmodningen om foreløpig
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 34 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1). Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom, på den ene siden, VAR Srl og Azienda Trasporti Milanesi SpA (heretter «ATM») og, på den andre siden, Iveco Orecchia SpA angående tildeling av kontrakt for levering av originale eller tilsvarende reservedeler til busser og trolleybusser av merket IVECO. Rettsregler EU-retten Følgende fremgår av 42. betraktning til direktiv 2004/17: «De tekniske spesifikasjoner som utarbeides av innkjøpere, bør sikre at det skapes muligheter for konkurranse ved tildeling av kontrakter. Det bør derfor være mulig å avgi tilbud som gjenspeiler mange ulike tekniske løsningsmuligheter. For at dette skal være mulig, bør det dels være mulig å fastsette de tekniske spesifikasjoner i form av ytelse og funksjonelle krav, dels bør oppdragsgiverne, dersom det henvises til en europeisk standard – eller der en slik ikke finnes, til en nasjonal standard – ta hensyn til tilbud som er basert på tilsvarende løsningsalternativer, som oppfyller oppdragsgiverens behov og som er likeverdige med hensyn til sikkerhet. Anbudsgiverne bør kunne benytte ethvert bevismiddel for å godtgjøre at det er snakk om en tilsvarende løsning. Oppdragsgiverne bør kunne begrunne enhver beslutning om at det i et gitt tilfelle ikke er snakk om en tilsvarende løsning. […]« Direktivets artikkel 10 med overskriften «Prinsipper for tildeling av kontrakt» fastsetter: »Oppdragsgiverne skal overholde prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av foretak og handle på en gjennomsiktig måte.» Direktivets artikkel 34 med overskriften «Tekniske spesifikasjoner» fastsetter: «
1De tekniske spesifikasjonene som definert i punkt 1 i vedlegg [XXI] angis i anbudsdokumentene, f.eks. kunngjøringen om anbudet, anbudsbetingelsene eller de supplerende anbudsdokumentene. Når det er mulig, bør disse tekniske spesifikasjoner defineres under hensyntagen til kriterier vedrørende tilgjengelighet for funksjonshemmede eller design for alle brukere. De tekniske spesifikasjonene skal gi tilbyderne like muligheter, og de må ikke føre til at det skapes ubegrunnede hindringer for konkurranse med hensyn til offentlige kontrakter.
3Med mindre annet er fastsatt i de rettslig bindende nasjonale tekniske forskriftene, forutsatt at de er forenlige med [EU-retten], skal de tekniske spesifikasjonene utformes: a) enten ved referanse til tekniske spesifikasjoner som angitt i vedlegg XXI og, i nevnte rekkefølge, ved referanse til nasjonale standarder for gjennomføring av europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder, andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer eller – når slike ikke finnes – nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner for prosjektering, beregning og utførelse av arbeid og bruk av produktene. Hver henvisning skal følges av uttrykket «eller tilsvarende» b) eller som en angivelse av ytelse eller funksjonelle krav: slike angivelser kan omfatte miljøegenskaper. Disse parametrene skal være så presise at tilbyderne kan identifisere kontraktens gjenstand og oppdragsgiverne tildele kontrakten c) eller som en angivelse av ytelse eller funksjonelle krav, jf. bokstav b), idet det som et middel til å antas at denne ytelsen eller disse kravene er oppfylt, henvises til spesifikasjonene i bokstav a) d) eller ved henvisning til spesifikasjonene i bokstav a) for så vidt angår visse egenskaper og til funksjonaliteten eller de funksjonelle kravene i bokstav b) for så vidt angår andre egenskaper. 4. Når oppdragsgiverne benytter seg av muligheten til å henvise til spesifikasjonene nevnt i nr. 3, bokstav a), kan de ikke avvise et tilbud med den begrunnelse at de tilbudte varene og tjenestene ikke er i samsvar med de spesifikasjonene de har henvist til, hvis anbudsgiveren i sitt anbud på en passende måte til oppdragsgiverens tilfredshet godtgjør at de løsningene han tilbyr, på tilsvarende måte oppfyller kravene som er fastsatt i den aktuelle tekniske spesifikasjonen. En «passende måte» kan være teknisk dokumentasjon fra produsenten eller en prøvingsrapport fra et anerkjent organ. 5. Når oppdragsgiveren benytter seg av muligheten nevnt i nr. 3 til å fastsette spesifikasjoner i form av ytelse eller funksjonelle krav, kan de ikke avvise et tilbud om bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester som er i samsvar med en nasjonal standard for gjennomføring av en europeisk standard, en europeisk teknisk godkjenning, en felles teknisk spesifikasjon, en internasjonal standard eller en teknisk referanse utarbeidet av et europeisk standardiseringsorgan, dersom disse spesifikasjonene tar sikte på å dekke de funksjonelle kravene eller kravene til funksjonalitet som de har fastsatt. Anbudsgiveren skal i sitt anbud på en passende måte godtgjøre til oppdragsgiverens tilfredshet at bygge- og anleggsarbeidet, varen eller tjenesten i samsvar med standarden oppfyller den oppdragsgivende myndighetens krav til funksjonsevne og funksjonelle krav. En «passende måte» kan være teknisk dokumentasjon fra produsenten eller en prøvingsrapport fra et anerkjent organ. […]
7Med «anerkjente organer» som omhandlet i denne artikkelen menes prøvingslaboratorier, kalibreringslaboratorier samt inspeksjons- og sertifiseringsorganer som oppfyller gjeldende europeiske standarder. Oppdragsgiverne aksepterer attester fra anerkjente organer i andre medlemsstater.
8Med mindre kontraktens gjenstand gjør det berettiget, må de tekniske spesifikasjoner ikke angi et bestemt fabrikat, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess, og de må ikke henvise til et bestemt merke, et bestemt patent eller en bestemt type, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon med det resultat at visse virksomheter eller produkter favoriseres eller elimineres. En slik angivelse eller henvisning er unntaksvis tillatt dersom det ikke er mulig å gi en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand i henhold til nr. 3 og 4; en slik angivelse eller henvisning skal følges av uttrykket «eller tilsvarende». Artikkel 49 i direktiv 2004/17 med overskriften «Underretning til deltakere i kvalifiseringsordninger, søkere og anbudsgivere» fastsetter følgende i nr. 2, andre ledd: «På anmodning fra den berørte part skal oppdragsgiveren snarest mulig […] – alle anbudsgivere som ikke er valgt, hvorfor deres anbud er avvist, herunder i de tilfeller som er omhandlet i artikkel 34, nr. 4 og 5, hvorfor den har besluttet at kravene ikke anses å være oppfylt på tilsvarende måte, eller hvorfor den har besluttet at bygg- og anleggs- samt innkjop- og tjenestekontrakter ikke oppfyller kravene til ytelse eller funksjon.» Direktivets artikkel 51 med overskriften «Generelle bestemmelser» fastsetter i nr. 3: «Oppdragsgiverne kontrollerer at tilbudene fra de således utvalgte tilbyderne er i samsvar med de regler og krav som gjelder for tilbudene, og tildeler kontrakten på grunnlag av kriteriene i artikkel 55 og 57.» Italiensk rett Artikkel 68 i lovdekret nr. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE (lovdekret nr. 163 om lov om offentlige bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter og vareinnkjøpskontrakter til gjennomføring av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF) av 12. april 2006 (GURI nr. 100 av 2.5.2006) i den utformingen som gjaldt på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken (heretter «lovdekret nr. 163/2006») fastsetter følgende: «
1De tekniske spesifikasjoner som definert i punkt 1 i vedlegg VIII skal angis i anbudsdokumentene, f.eks. anbudsbekjentgjøringen, anbudsbetingelsene eller de supplerende anbudsdokumentene. Når det er mulig, skal disse tekniske spesifikasjoner defineres under hensyntagen til kriterier vedrørende tilgjengelighet for funksjonshemmede, design for alle brukere og miljøvern.
2De tekniske spesifikasjoner skal gi anbudsgiverne like muligheter, og de må ikke føre til at det skapes ubegrunnede hindringer for konkurranse med hensyn til offentlige kontrakter.
3Med mindre annet er fastsatt i de rettslig bindende nasjonale tekniske forskriftene, forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten, skal de tekniske spesifikasjoner utformes: a) enten ved referanse til tekniske spesifikasjoner som angitt i vedlegg VIII og, i nevnte rekkefølge, ved referanse til nasjonale standarder for gjennomføring av europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder, andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer eller – når slike ikke finnes – nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner for prosjektering, beregning og utførelse av arbeid og bruk av produktene. Hver henvisning skal følges av uttrykket «eller tilsvarende» […] 4. Når de oppdragsgivere benytter seg av muligheten til å henvise til spesifikasjonene nevnt i nr. 3, bokstav a), kan de ikke avvise et tilbud med den begrunnelse at de tilbudte varer og tjenester ikke er i samsvar med de spesifikasjonene de har henvist til, hvis tilbyderen i sitt tilbud på en passende måte og til oppdragsgiverens tilfredshet godtgjør at de løsningene han tilbyr, på tilsvarende måte oppfyller kravene som er fastsatt i de aktuelle tekniske spesifikasjoner.
5En passende måte kan være teknisk dokumentasjon fra produsenten eller en testrapport fra et anerkjent organ.
6Dersom en økonomisk aktør foreslår løsningsalternativer som oppfyller kravene i de tekniske spesifikasjonene, skal disse angis i en separat erklæring som aktøren vedlegger sitt tilbud. […]
13Med mindre kontraktens gjenstand gjør det berettiget, må de tekniske spesifikasjoner ikke angi et bestemt merke, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess, og de må ikke henvise til et bestemt merke, et bestemt patent eller en bestemt type, til et bestemt opphav eller til en bestemt produksjon, med det resultat at visse virksomheter eller produkter favoriseres eller utelukkes. En slik angivelse eller henvisning er unntaksvis tillatt dersom en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ikke kan oppnås ved anvendelse av nr. 3 og 4, og forutsatt at den følges av uttrykket «eller tilsvarende». Tvisten i hovedsaken og de foreløpige spørsmålene Ved en kunngjøring om åpen anbudskonkurranse som ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende 25. februar 2015, iverksatte ATM en åpen anbudskonkurranse med sikte på tildeling av kontrakt om «levering av originale og/eller fabrikkmonterte og/eller tilsvarende reservedeler til busser og trolleybusser produsert av IVECO». Kontraktens verdi ble anslått til 3 350 000 EUR eksklusive merverdiavgift (moms). Tilbudene skulle vurderes etter kriteriet for laveste pris, med mulighet for ny anbudskonkurranse etter de første tilbudene, idet grunnlaget for den nye anbudskonkurransen var det beste tilbudet som var blitt avgitt. Reservedelene som skulle leveres, var angitt på en liste som ATM hadde utarbeidet. Listen henviste uttrykkelig til reservedeler av et bestemt merke (FIAT/IVECO). Antallet forskjellige reservedeler som skulle omfattes av tilbudet, var ca. 2 200. Ifølge opplysningene i anbudsdokumentene skulle «originale reservedeler» forstås deler produsert av kjøretøyprodusenten, men også deler produsert av leverandører til kjøretøyprodusenten som kunne sertifisere at reservedelene var produsert i samsvar med spesifikasjonene og produksjonsstandardene som var definert av kjøretøyprodusenten. «Tilsvarende reservedeler» ble definert som deler produsert av ethvert foretak som kunne sertifisere at reservedelene kvalitetsmessig tilsvarte komponentene som ble brukt til montering av kjøretøyet, og de reservedelene som kjøretøyprodusenten leverte. Når det gjelder reglene for anbudet, var det fastsatt i anbudsdokumentene at anbudsgiverne skulle merke ethvert produkt som ble tilbudt som «tilsvarende» IVECOs reservedeler, med et «EQ». Det fremgikk også av anbudsbetingelsene at ATM i forbindelse med tildelingen kun ville akseptere levering av tilsvarende reservedeler dersom disse var typegodkjent, eller det var utstedt sertifikat for at de var i samsvar med de originale tilbudte produktene. Det var to selskaper som deltok i anbudsprosessen, nemlig Iveco Orecchia, som i sin egenskap av eneforhandler i produsentgruppen som fremstiller de aktuelle reservedelene til Nordvest-Italia, kan tilby originale deler, og VAR. Ved avslutningen av anbudsprosessen ble VAR rangert som nummer én. Iveco Orecchia anla sak ved Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (den regionale forvaltningsdomstolen for Lombardia, Italia) med krav om opphevelse av avgjørelsen om tildeling av kontrakt til VAR og fikk medhold i dette. Nevnte rettsinstans opphevet dermed avgjørelsen, blant annet med den begrunnelsen at VAR verken i forbindelse med innleveringen av sitt tilbud eller under anbudsprosessen hadde godtgjort likheten mellom produktene som selskapet tilbød, og de originale delene. Med støtte fra ATM anket VAR denne dommen til Consiglio di Stato (Italias øverste domstol i forvaltningsrettslige saker). Med støtte fra VAR anket også ATM dommen til samme rettsinstans, som valgte å slå sammen sakene. Consiglio di Stato (høyesterett i forvaltningsrettslige saker) er av den oppfatning at det verken fremgår av ordlyden i de spesifikke reglene for anbudet eller av ordlyden i artikkel 68, nr. 163/2006, at anbudsgiveren under anbudsprosedyren skal godtgjøre at produktet er likt det originale produktet. Artikkel 68 nr. 13 i lovdekret nr. 163/2006, som gjennomfører artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 i nasjonal rett, avviker i denne sammenheng fra de tilfeller hvor oppdragsgiveren fastsetter hvilke produkter som utgjør kontraktens gjenstand, i henhold til lovdekretets artikkel 68 nr. 3, dvs. tilfeller hvor anbudsgiveren ved anbudsinfordringen skal godtgjøre at de løsningene han tilbyr, på tilsvarende måte oppfyller kravene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjoner. Rettsinstansen har videre anført at det også skal tas hensyn til de tekniske spesifikasjoner som fremgår av anbudsdokumentene, hvoretter tilsvarende produkters samsvar med originalene skulle godtgjøres med et passende sertifikat fra produsenten, som skulle fremlegges for den oppdragsgiveren «ved første levering av en tilsvarende reservedel». En systematisk tolkning av artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 kan imidlertid innebære at beviset for at det foreligger likhet mellom produktene, skal fremlegges allerede ved innlevering av et tilbud. Under disse omstendigheter har Consiglio di Stato (høyesterett i forvaltningsrettslige saker) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende foreløpige spørsmål: «1) Hovedspørsmål: Skal artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17/EF tolkes slik at likheten mellom de tilbudte produktene og originalproduktene må godtgjøres allerede i forbindelse med innlevering av anbud? 2) Subsidiært: Dersom det [første spørsmålet] besvares benektende, hvordan kan man [da] sikre overholdelse av likebehandlingsprinsippet, prinsippet om upartiskhet, prinsippet om fri konkurranse og prinsippet om god forvaltningsskikk samt retten til forsvar og overholdelse av kontradikksjonsprinsippet for de øvrige anbudsgiverne?» De prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende domstol opplysning om hvorvidt artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 skal tolkes slik at oppdragsgiveren, når de tekniske spesifikasjonene som fremgår av anbudsdokumentene henviser til et merke, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon, skal kreve at anbudsgiveren allerede i sitt anbud godtgjør at det foreligger likhet mellom de produktene vedkommende tilbyr, og de produktene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjoner. I henhold til artikkel 34 nr. 2 i direktiv 2004/17 skal de tekniske spesifikasjoner gi anbudsgiverne like muligheter, og de må ikke føre til at det opprettes ubegrunnede hindringer med hensyn til offentlige kontrakter. Med tanke på dette formålet er det i artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 fastsatt at de tekniske spesifikasjoner ikke må angi et bestemt merke, et bestemt opphav eller en bestemt fremstillingsprosess, og de må ikke henvise til et bestemt merke, et bestemt patent eller en bestemt type, til et bestemt opphav eller til en bestemt produksjon, med det resultat at visse virksomheter eller produkter favoriseres eller utelukkes, med mindre kontraktens gjenstand gjør det berettiget. En slik angivelse eller henvisning er kun tillatt i unntakstilfeller, dersom en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ikke kan oppnås ved anvendelse av artikkelens nr. 3 og
4En slik henvisning skal følges av uttrykket «eller tilsvarende». Bestemmelsen angir verken på hvilket tidspunkt eller på hvilken måte det skal godtgjøres at et produkt som tilbudsgiveren tilbyr, er «tilsvarende». I denne sammenheng følger det uttrykkelig av artikkel 34 nr. 3–5 i direktiv 2004/17 at anbudsgiveren, når de tekniske spesifikasjoner er fastsatt ved referanse til visse standarder eller som en angivelse av ytelse eller funksjonelle krav eller en kombinasjon av disse, i sitt anbud skal godtgjøre at disse oppfyller kravene i anbudsdokumentene. Det følger herav at godtgjøringen skal skje «på passende måte», som i denne sammenheng «kan være teknisk dokumentasjon fra produsenten eller en prøvingsrapport fra et anerkjent organ». Det følger således av artikkel 34 nr. 3–5 i direktiv 2004/17 at disse fastsetter de generelle bestemmelsene for utformingen av de tekniske spesifikasjoner, måten anbudsgiveren kan godtgjøre at tilbudet oppfyller kravene fastsatt i spesifikasjonene på, og på hvilket tidspunkt dette skal godtgjøres. I forhold til disse generelle bestemmelser fastsetter nr. 8 i nevnte artikkel 34 særlige bestemmelser som fastsetter vilkårene for at en bestemt måte å definere innholdet i de tekniske spesifikasjonene på – blant annet angivelse av et bestemt merke, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess, eller en henvisning til et bestemt merke, et bestemt patent eller en bestemt type, til et bestemt opphav eller til en bestemt produksjon – kan tillates. Unntaket som bestemmelsen innebærer, og som i sin natur skal tolkes restriktivt, omhandler verken tidspunktet da anbudsgiveren skal godtgjøre at vedkommendes tilbud oppfyller kravene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjoner, eller måten anbudsgiveren skal gjøre dette på. Disse forhold er således underlagt de alminnelige bestemmelsene i artikkel 34 nr. 3–5 i direktiv 2004/
17Det følger herav at når oppdragsgiveren benytter seg av den muligheten som denne er gitt i henhold til direktivets artikkel 34 nr. 8, andre ledd, skal oppdragsgiveren kreve at den anbudsgiveren som ønsker å benytte seg av muligheten til å tilby produkter som tilsvarer dem som er fastsatt ved henvisning til et merke, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon, allerede i sitt anbud godtgjør at det foreligger likhet mellom de aktuelle produktene. Denne tolkningen kan støttes på flere bestemmelser i direktiv 2004/17 og de prinsippene som direktivet bygger på. Først og fremst krever likebehandlingsprinsippet og forpliktelsen til åpenhet, som er fastsatt i direktivets artikkel 10, blant annet at tilbyderne behandles likt, både når de utarbeider sine tilbud og når den oppdragsgiveren vurderer tilbudene, og prinsippene utgjør grunnlaget for EU-reglene om anbudsprosedyrer (dom av 24.5.2016, MT Højgaard og Züblin, C-396/14, EU:C:2016:347, avsnitt 37). Dersom en anbudsgiver i en prosedyre hvor de tekniske spesifikasjoner unntaksvis er fastsatt på den særlige måten etter artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17, kunne godtgjøre at vedkommendes produkter var likeverdige etter at vedkommende hadde avgitt sitt tilbud, ville imidlertid ikke alle anbudsgivernes tilbud være underlagt de samme vilkårene på tidspunktet for vurderingen av disse. Artikkel 51 nr. 3 i direktiv 2004/17 foreskriver at oppdragsgiverne skal kontrollere at tilbudene fra de utvalgte anbudsgiverne er i samsvar med de regler og krav som gjelder for tilbudene. Videre følger det av direktivets artikkel 49 nr. 2, andre ledd, og av betraktning 42 til dette, at oppdragsgiverne bør kunne begrunne enhver beslutning om at det i et gitt tilfelle ikke er snakk om en tilsvarende løsning. Kontrollen av dette og vedtaket av en eventuell beslutning om at det i et gitt tilfelle ikke er snakk om en tilsvarende løsning, kan imidlertid først finne sted etter åpningen av tilbudene, dvs. ved oppdragsgiverens vurdering av disse, og oppdragsgiveren må med henblikk på dette nødvendigvis være i besittelse av bevis som gir denne mulighet til å vurdere i hvilken grad de innleverte tilbudene oppfyller kravene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjoner, da det ellers er en risiko for at likebehandlingsprinsippet vil bli tilsidesatt, og at det vil oppstå uregelmessigheter i anbudsprosedyren. Når det gjelder måten anbudsgiverne kan godtgjøre at de tilbyr tilsvarende løsninger på, gjelder bestemmelsene i artikkel 34 nr. 3–5 i direktiv 2004/17 også anvendelse i prosedyrer der den spesielle måten å formulere de tekniske spesifikasjoner på, som er fastsatt i samme artikels nr. 8, er blitt anvendt, noe som betyr at det er tillatt å benytte enhver passende måte. Det følger av dette at selv om oppdragsgiveren ikke kan gi anbudsgivere tillatelse til å godtgjøre at de tilbyr tilsvarende løsninger etter at de har avgitt sine anbud, har oppdragsgiveren et visst skjønn ved fastsettelsen av måten anbudsgiverne i sine anbud kan godtgjøre at det er snakk om tilsvarende løsninger. Dette skjønnet skal imidlertid utøves slik at de måtene som oppdragsgiveren tillater, faktisk gjør det mulig for oppdragsgiveren å foreta en relevant vurdering av de tilbudene som denne har fått forelagt, og ikke går utover det som er nødvendig for dette, idet det må unngås at disse måtene å godtgjøre på skaper ubegrunnede hindringer for konkurranse med hensyn til offentlige kontrakter i strid med artikkel 34 nr. 2 i direktiv 2004/
17I lys av det ovenstående skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 34 nr. 8 i direktiv 2004/17 skal tolkes slik at oppdragsgiveren, når de tekniske spesifikasjonene som fremgår av anbudsdokumentene henviser til et merke, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon, skal kreve at anbudsgiveren allerede i sitt anbud godtgjør at det foreligger likhet mellom de produktene vedkommende tilbyr, og de produktene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjoner. Det andre spørsmålet Med hensyn til svaret på det første spørsmålet er det unødvendig å besvare det andre spørsmålet. Saksomkostninger Da behandlingen av saken i forhold til partene i hovedsaken utgjør en del av den saken som verserer for den foreleggende domstol, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om saksomkostningene. Bortsett fra de nevnte parters utgifter, kan ikke utgifter som er pådratt i forbindelse med innlevering av innlegg til Domstolen, erstattes. På grunnlag av disse premissene avgjør Domstolen (fjerde avdeling) som følger: Artikkel 34 nr. 8 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester skal tolkes slik at oppdragsgiveren, når de tekniske spesifikasjonene i anbudsdokumentene henviser til et merke, en bestemt opprinnelse eller en bestemt produksjon, skal kreve at anbudsgiveren allerede i sitt anbud godtgjør at det er likhet mellom produktene vedkommende tilbyr og produktene som er fastsatt i de tekniske spesifikasjonene. Signaturer ( *1 ) – Prosessspråk: italiensk.