C-145/08 og C-149/08 Club Hotel Loutraki m.fl.

Forente saker C-145/08 og C-149/08 Club Hotel Loutraki AE m.fl. mot Ethniko Symvoulio Radiotileorasis og Ypourgos Epikrateias (anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

inngitt av Symvoulio tis Epikrateias) »Direktiv 92/50/EØF – offentlige tjenestekontrakter – tjenestekonsesjon – blandet kontrakt – kontrakt vedrørende avståelse av en del av aksjene i en offentlig kasinovirksomhet – en kontrakt der en oppdragsgiver overlater en konsesjonshaver driften av en kasinovirksomhet og gjennomføringen av en moderniserings- og utviklingsplan for kasinoets lokaler og innredningen av omgivelsene – direktiv 89/665/EØF – oppdragsgivers beslutning – effektive og hurtige klagemuligheter – nasjonale prosedyreregler – vilkår for tildeling av erstatning – forutgående annullering av rettsakten eller av den ulovlige unnlatelsen eller kompetent retts konstatering av disse som ugyldige – medlemmer av et bydende konsortium i en anbudskonkurranse – beslutning truffet innenfor rammene av denne prosedyren av en annen offentlig myndighet enn oppdragsgiveren – søksmål anlagt individuelt av visse av konsortiets medlemmer – formalitet«

Sammendrag

av dom 1. Tilnærming av lovgivningene – fremgangsmåter ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – direktiv 92/50 – virkeområde (Rådets direktiv 89/665, art. 1, og direktiv 92/50) 2. Tilnærming av lovgivningene – klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter – direktiv 89/665 – virkeområde (Rådets direktiv 89/665) 3. Fellesskapsrett – prinsipper – rett til effektiv domstolsbeskyttelse – beslutning truffet av en annen myndighet enn oppdragsgiveren, som kan ha innflytelse på forløpet av en anbudskonkurranse (Rådets direktiv 89/665)

1En blandet kontrakt hvis hovedformål er en virksomhets overtagelse av 49 % av kapitalen i en offentlig virksomhet, og hvis underordnede formål, som er uadskillelig forbundet med hovedformålet, gjelder levering av tjenester og utførelse av bygge- og anleggsarbeid, faller samlet sett ikke innenfor virkeområdet for direktivene om offentlige anskaffelser. Ved en blandet kontrakt der de ulike deler er uadskillelig forbundne og således utgjør en udelelig helhet, skal den aktuelle operasjonen undersøkes samlet i sin helhet med henblikk på dens rettslige kvalifikasjon og skal vurderes på grunnlag av de bestemmelser som regulerer den del som utgjør hovedformålet eller det fremherskende element i kontrakten. Dette gjelder uavhengig av spørsmålet om hvorvidt den del som utgjør en blandet kontrakts hovedformål, faller innenfor virkeområdet for anskaffelsesdirektivene eller ikke. Avståelsen av aksjer til en tilbyder innenfor rammene av privatiseringen av en offentlig virksomhet faller imidlertid ikke under direktivene om offentlige anskaffelser. (jf. premiss 48, 49, 59 og 62 samt domskonkl. 1)

2Det fremgår av direktiv 89/665 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, at dette direktivets beskyttelse gjelder oppdragsgivers rettsakter eller unnlatelser. Tvister vedrørende beslutninger fra en annen myndighet enn oppdragsgiveren faller således ikke under klageordningen i dette direktiv. (jf. premiss 67 og 69) 3. EU-retten, og særlig retten til effektiv domstolsbeskyttelse, er til hinder for nasjonal lovgivning tolket slik at medlemmene av et konsortium som avgir bud under en anbudskonkurranse, er fratatt muligheten til individuelt å anlegge søksmål med påstand om erstatning for skade som de individuelt har lidt som følge av en beslutning truffet av en annen myndighet enn oppdragsgiveren, og som deltar i prosedyren i samsvar med gjeldende nasjonale regler, og som kan ha innflytelse på anbudskonkurransens forløp. Det er fastslått at tvister vedrørende beslutninger fra en annen myndighet enn oppdragsgiveren ikke faller under klageordningen i direktiv 89/665 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter. Ettersom slike myndigheters beslutninger imidlertid kan ha en viss innflytelse på forløpet eller endog utfallet av en anbudskonkurranse, for så vidt som de kan føre til utelukkelse av en tilbyder eller en konsesjonshaver, er disse beslutningene ikke uten betydning sett i lys av korrekt anvendelse av de EU-rettslige bestemmelsene på området. Ettersom det ikke finnes fellesskapsrettslige bestemmelser på området, tilkommer det hver enkelt medlemsstat å utpeke de kompetente domstoler og fastsette de prosessuelle regler for søksmål til sikring av beskyttelsen av de rettigheter som EU-retten gir borgerne. Disse prosessuelle reglene må imidlertid ikke være mindre gunstige enn dem som gjelder for tilsvarende søksmål fastsatt til beskyttelse av rettigheter som utledes av den interne rettsorden (ekvivalensprinsippet), og de må heller ikke i praksis gjøre det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve de rettigheter som tildeles i henhold til Unionens rettsorden (effektivitetsprinsippet). (jf. premiss 69, 70, 74 og 80 samt domskonkl. 2) DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 6. mai 2010 (*) »Direktiv 92/50/EØF – offentlige tjenestekontrakter – tjenestekonsesjon – blandet kontrakt – kontrakt vedrørende avståelse av en del av aksjene i en offentlig kasinovirksomhet – en kontrakt der en oppdragsgiver overlater en konsesjonshaver driften av en kasinovirksomhet og gjennomføringen av en moderniserings- og utviklingsplan for kasinoets lokaler og innredningen av omgivelsene – direktiv 89/665/EØF – oppdragsgivers beslutning – effektive og hurtige klagemuligheter – nasjonale prosedyreregler – vilkår for tildeling av erstatning – forutgående annullering av rettsakten eller av den ulovlige unnlatelsen eller kompetent retts konstatering av disse som ugyldige – medlemmer av et bydende konsortium i en anbudskonkurranse – beslutning truffet innenfor rammene av denne prosedyren av en annen offentlig myndighet enn oppdragsgiveren – søksmål anlagt individuelt av visse av konsortiets medlemmer – formalitet« I de forente saker C-145/08 og C-149/08, angående to anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Symvoulio tis Epikrateias (Hellas) ved avgjørelser av 15. februar 2008, innkommet til Domstolen 9. april 2008, i sakene Club Hotel Loutraki AE, Athinaïki Techniki AE, Evangelos Marinakis mot Ethniko Symvoulio Radiotileorasis, Ypourgos Epikrateias, prosessdeltakere: Athens Resort Casino AE Symmetochon, Ellaktor AE, tidligere Elliniki Technodomiki TEB AE, Regency Entertainment Psychagogiki kai Touristiki AE, tidligere Hyatt Regency Xenodocheiaki kai Touristiki (Ellas) AE, Leonidas Bombolas (sak C-145/08), og Aktor Anonymi Techniki Etaireia (Aktor ATE) mot Ethnico Symvoulio Radiotileorasis, prosessdeltaker: Michaniki AE (sak C-149/08), har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av formanden for Tredje avdeling, K. Lenaerts, som fungerende formann for Fjerde avdeling, og dommerne R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (refererende dommer), G. Arestis og J. Malenovský, generaladvokat: E. Sharpston justitssekretær: ekspedisjonssekretær L. Hewlett, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet 11. juni 2009, etter at det er avgitt innlegg av: – Club Hotel Loutraki AE ved dikigoroi I.K. Theodoropoulos og S.A. Pappas – Athens Resort Casino AE Symmetochon og Regency Entertainment Psychagogiki kai Touristiki AE, tidligere Hyatt Regency Xenodocheiaki kai Touristiki (Ellas), AE ved dikigoroi P. Spyropoulos, K. Spyropoulos og I. Dryllerakis – Ellaktor AE, tidligere Elliniki Technodomiki TEB AE, ved dikigoros V. Niatsou – Aktor ATE ved dikigoros K. Giannakopoulos – den greske regjering ved A. Samoni-Rantou, E.-M. Mamouna og N. Marioli samt I. Dionysopoulos, som befullmektigede – Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Patakia og D. Kukovec, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet 29. oktober 2009, avsagt følgende Dom Anmodningene om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av de relevante bestemmelsene – sett hen til de faktiske omstendigheter i hovedsakene – i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1) og Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33), som endret ved direktiv 92/50 (heretter «direktiv 89/665»), samt de alminnelige EU-rettslige prinsippene vedrørende anskaffelser og særlig prinsippet om domstolsbeskyttelse. Anmodningene er blitt inngitt under saker som føres av private virksomheter og fysiske personer mot Ethniko Symvoulio Radiotileorasis (det nasjonale kringkastingsrådet, heretter «ESR»), en myndighet som i henhold til nasjonal lovgivning har myndighet og plikt til å kontrollere om personer som har status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av et administrativt organ eller ledelsen i en virksomhet som har inngitt bud i en anbudskonkurranse, er inhabile som nærmere omhandlet i lovgivningen, og derfor automatisk skal utelukkes fra prosedyren. Rettsregler EU-rettslige regler Artikkel 1 bokstav a) i direktiv 92/50 har følgende ordlyd: «[Med] offentlige tjenestekontrakter [forstås] gjensidig bebyrdende avtaler inngått skriftlig mellom en tjenesteleverandør og en oppdragsgiver […] […]» Direktivets artikkel 2 er utformet slik: «Dersom en offentlig kontrakt både omfatter varer som definert i [Rådets] direktiv 77/62/EØF [av 21. desember 1976 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige innkjøp (EFT L 13, s. 1)] og tjenester som definert i vedlegg I A og I B i dette direktiv, faller den inn under dette direktivets bestemmelser dersom verdien av de aktuelle tjenestene overstiger verdien av de varer kontrakten gjelder.» Samme direktivs artikkel 3 bestemmer: «

1Ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter eller avholdelse av prosjektkonkurranser anvender oppdragsgiverne fremgangsmåter som er tilpasset dette direktivets bestemmelser.

2Det påhviler oppdragsgiverne å sørge for at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteleverandører. […]» Artikkel 8 i direktiv 92/50 har følgende ordlyd: «Kontrakter som gjelder tjenestene oppført i vedlegg I A, inngås i samsvar med bestemmelsene i avsnitt III til VI.» Direktivets artikkel 9 er utformet slik: «Kontrakter som gjelder tjenestene oppført i vedlegg I B, inngås i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 16.» Artikkel 14 er del av direktivets avsnitt IV, som inneholder felles regler på det tekniske området, og gjelder de tekniske spesifikasjoner som skal angis i konkurransegrunnlaget eller i kontrakten, og artikkel 16 er inntatt i avsnitt V, som omhandler de felles regler for offentliggjøring. Vedlegg I B til direktiv 92/50 omfatter under overskriften «Tjenester i den i artikkel 9 angitte betydning» følgende: «[…] 17 Hotell- og restaurantvirksomhet […] 26 Fritids- og sportsaktiviteter samt kulturelle aktiviteter 27 Andre tjenester». Endelig bestemmes følgende i direktivets artikkel 26 nr. 1: «Det kan inngis bud av sammenslutninger av tjenesteleverandører. Det kan ikke kreves av slike sammenslutninger at de med henblikk på inngivelse av bud antar en bestemt rettslig form, men den utvalgte sammenslutning kan være nødt til det når den har fått tildelt kontrakten.» Artikkel 1 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «1. Medlemsstatene treffer for så vidt angår prosedyrene for inngåelse av offentlige kontrakter som henhører under virkeområdet for [Rådets] direktiv 71/305/EØF [av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene med hensyn til inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 185, s. 5)], 77/62 […] og 92/50 […], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig hurtigst mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de vilkår som er angitt i de følgende artiklene, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale regler som gjennomfører denne retten. 2. Medlemsstatene påser at det mellom virksomheter som kan gjøre en skade gjeldende i forbindelse med en prosedyre for tildeling av kontrakter, ikke finner sted forskjellsbehandling på grunn av det skillet som i dette direktiv foretas mellom de nasjonale regler som gjennomfører fellesskapsretten, og de øvrige nasjonale reglene. 3. Medlemsstatene sikrer at det er adgang til klageprosedyrene etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse av å oppnå en offentlig innkjøps-, bygge- eller anleggskontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. Medlemsstatene kan særlig kreve at en person som ønsker å benytte en slik prosedyre, på forhånd har underrettet oppdragsgiveren om den påståtte overtredelsen og om at vedkommende har til hensikt å inngå klage.» Dette direktivets artikkel 2 er utformet slik: «1. Medlemsstatene påser at de tiltak som treffes med henblikk på de i artikkel 1 omhandlede klageprosedyrene, omfatter de nødvendige fullmakter til: a) hurtigst mulig og som hastesak å treffe midlertidige tiltak som har til formål å bringe den påståtte overtredelsen til opphør eller hindre at det påføres de berørte interesser annen skade, herunder tiltak med henblikk på å avbryte eller foranledige avbrytelse av den aktuelle prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt eller stille gjennomføringen av enhver beslutning som er truffet av oppdragsgiveren, i bero b) å annullere eller foranledige annullering av ulovlige beslutninger, herunder å fjerne de diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i konkurransegrunnlaget, i anbudsbetingelsene eller i andre dokumenter i forbindelse med den aktuelle prosedyre for inngåelse av en kontrakt c) å tilkjenne skadelidte personer skadeserstatning. […] 5. Når det kreves skadeserstatning med den begrunnelse at beslutningen er ulovlig, kan medlemsstatene bestemme at den anfektede beslutningen først skal annulleres av en instans som har den nødvendige kompetanse til det. 6. Virkningene av utøvelsen av de i nr. 1 omhandlede fullmakter på den kontrakten som er inngått etter tildeling av en kontrakt, fastsettes etter nasjonal rett. Dessuten kan en medlemsstat, unntatt når en beslutning skal annulleres før det ytes skadeserstatning, bestemme at den ansvarlige instansens fullmakter etter inngåelsen av den kontrakten som følger av tildelingen, er begrenset til å yte skadeserstatning til enhver som har lidt skade på grunn av en overtredelse. […]» Nasjonale bestemmelser Direktiv 89/665 er i Hellas gjennomført ved lov nr. 2522/1997 om domstolsbeskyttelse under fasen forut for inngåelsen av offentlige bygge- og anleggskontrakter, innkjøpskontrakter og tjenestekontrakter (FEK A' 178). Artikkel 2 i denne loven, som har overskriften «domstolsbeskyttelsens rekkevidde», er utformet slik: «1. Enhver som har eller har hatt interesse av tildelingen av en offentlig bygge- og anleggskontrakt, innkjøpskontrakt eller tjenestekontrakt, og som har lidt eller kan lide tap som følge av en tilsidesettelse av fellesskapsrettslige regler eller nasjonale rettsregler, har i samsvar med fremgangsmåtene fastsatt i de følgende artiklene rett til å anmode om at det treffes bestemmelse om foreløpig domstolsbeskyttelse, at oppdragsgiverens ulovlige

avgjørelse

annulleres eller erklæres ugyldig, samt at det tilkjennes erstatning. […]» Lovens artikkel 4, som har overskriften «Annullasjon eller ugyldighet», bestemmer: «

1En berørt part kan kreve at oppdragsgiverens avgjørelser eller unnlatelser, som tilsidesetter fellesskapsrettslige regler eller nasjonale rettsregler vedrørende prosedyren forut for inngåelsen av offentlige bygge- og anleggskontrakter, innkjøpskontrakter og tjenestekontrakter, annulleres eller erklæres ugyldige. […]

2Dersom retten erklærer en handling eller unnlatelse fra oppdragsgiverens side ugyldig etter tildelingen av kontrakten, berøres ikke kontrakten i seg selv av dette, med mindre anbudskonkurransen, før tildelingen av kontrakten, har vært suspendert ved en beslutning om foreløpige forholdsregler eller ved en foreløpig kjennelse. I så tilfelle kan den berørte parten gjøre krav gjeldende om skadeserstatning i henhold til artikkel 5.» Artikkel 5 i lov nr. 2522/1997 bestemmer under overskriften «Erstatningskrav» følgende: «

1En berørt part, som i strid med fellesskapsrettslige regler eller nasjonale rettsregler er blitt utelukket fra deltakelse i en prosedyre for tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt, innkjøpskontrakt eller tjenestekontrakt, kan kreve erstatning av oppdragsgiveren i henhold til artikkel 197 og 198 i sivilloven. Bestemmelser som utelukker eller begrenser denne retten, gjelder ikke. 2. Tilkjennelse av erstatning forutsetter at den kompetente retten forut for dette har annullert den ulovlige avgjørelsen eller unnlatelsen eller erklært den ugyldig. Et søksmål med påstand om ugyldighet og et søksmål med krav om erstatning kan forenes i samsvar med de generelle bestemmelsene.» Artikkel 197 og 198 i sivilloven, som det henvises til i bestemmelsen ovenfor, fastsetter ansvaret «for forhandlingene», det vil si forpliktelsen til å betale erstatning i tilfelle av at de berørte parter blir utsatt for uberettigede utgifter innenfor rammene av en prosedyre med sikte på inngåelse av en kontrakt. Dekret nr. 18/1989 fra republikkens president kodifiserer lovene vedrørende Simvoulio tis Epikratias (FEK A' 8). Dekretets artikkel 47, som har overskriften «legitim interesse», er utformet slik: «

1En fysisk eller juridisk person som er berørt av en forvaltningsakt, eller hvis legitime interesse – selv ikke-økonomisk – er berørt av denne akten, kan anlegge søksmål om annullasjonssøksmål. […]» Lov nr. 2206/1994 vedrører «Opprettelse, organisering, drift og kontroll med kasinoer osv.» (FEK A' 62). Artikkel 1 nr. 7 i denne loven, som har overskriften «Tillatelse til å drive kasino», er utformet slik: «Tillatelse til å drive kasino utstedes etter beslutning truffet av turistministeren etter en offentlig internasjonal anbudskonkurranse, som er iverksatt av en kommisjon på syv medlemmer.» Lovens artikkel 3, med overskriften «Kasinodrift», har følgende ordlyd: «Kasinodrift er underlagt statlig kontroll.» Artikkel 14 nr. 9 i den greske grunnlov og gjennomføringsloven nr. 3021/2002 (FEK A' 143) innfører en ordning med restriksjoner for inngåelse av offentlige kontrakter med personer som er aktive eller har interesser i mediesektoren. Ordningen inneholder en formodning om uforenlighet mellom status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i en virksomhet som er aktiv innen mediesektoren, og status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller ledelsen i en virksomhet som overfor det offentlige eller en offentligrettslig juridisk person i vid forstand påtar seg å gjennomføre bygge- og anleggsarbeid eller levere varer eller yte tjenester. Uforenligheten omfatter likeledes visse innbyrdes beslektede fysiske personer. Lov nr. 3021/2002 bestemmer i det vesentlige at den aktuelle oppdragsgiveren, før tildeling eller tilkjennelse av en offentlig kontrakt, eller i det minste før kontrakten underskrives, skal anmode ESR om en erklæring som attesterer at de i denne loven fastsatte vilkårene for uforenlighet ikke er oppfylt, idet kontrakten eller anbudskonkurransen ellers vil være ugyldig. ESRs

avgjørelse

er bindende for oppdragsgiveren, men kan gjøres til gjenstand for annullasjonssøksmål av personer som kan godtgjøre en søksmålsinteresse, herunder offentlige myndigheter. Domstolen fastslo i dom av 16. desember 2008, Michaniki (sak C-213/07, Sml. I, s. 9999, domskonklusjonens punkt 1 og 2), at selv om EU-retten ikke utelukker slik lovgivning som forfølger det legitime mål om likebehandling av tilbydere og gjennomsiktighet i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter, utelukker den imidlertid i lys av forholdsmessighetsprinsippet innføringen av en ugjendrivelig formodning om uforenlighet som den som er fastsatt i den aktuelle nasjonale lovgivningen. Tvistene i hovedsakene og de prejudisielle spørsmålene Sak C-145/

08Det fremgår av forelggelsesavgjørelsen at ved

avgjørelse

av 10. oktober 2001 besluttet den tverrdepartementale privatiseringskommisjonen å privatisere selskapet Elliniko Kazino Parnithas AE (heretter «EKP»), et datterselskap av Ellinika Touristika Akinita AE (heretter «ETA»), hvis aksjer er 100 % eid av den greske staten. Konkurransekunngjøringen fra oktober 2001 foreskrev en første fase med henblikk på en innledende utvelgelse av de tilbyderne som oppfylte de i kunngjøringen fastsatte vilkårene. En etterfølgende fase tilsiktet å utvelge den tilbyderen som hadde inngitt det beste budet, og som ville bli anmodet om å underskrive kontrakten. I løpet av den første fasen ble konsortiet Koinopraxia Kazino Attikis og konsortiet Hyatt Regency Xenodocheiaki kai Touristiki (Ellas) AE – Elliniki Technodomiki AE utvalgt. I henhold til en supplerende kunngjøring offentliggjort i april 2002 var kontrakten som skulle inngås, formulert slik: Kontrakten er blandet og omfatter følgende: – En avtale om at ETA selger 49 % av aksjene i EKP til et «aksjeselskap med eksklusivt formål» (heretter «AEAS»), som skal opprettes av den tilbyderen som til slutt utvelges. – En avtale om at AEAS forplikter seg til å iverksette en utviklingsplan som skal gjennomføres innen en frist på 750 kalenderdager regnet fra oppnåelsen av de nødvendige tillatelsene. Utviklingsplanen omfatter en forbedring av kasinoets lokaler og en oppgradering av mulighetene som følger av tillatelsen til å drive kasino, en istandsettelse og forbedring av to hoteller som tilhører eiendomskomplekset, samt innredning av omgivende utendørsarealer på ca. 280 ha. Utførelsen av disse arbeidene utgjør en del av den prisen som skal betales for overtagelsen av 49 % av aksjene i EKP. – En avtale mellom ETA og AEAS, hvorved sistnevnte oppnår rett til å utpeke flertallet av styremedlemmene i EKPs styre og således å administrere virksomheten i samsvar med kontraktsvilkårene. – En avtale hvoretter AEAS overtar driften av kasinoet mot betaling, som skal erlægges av ETA. Som betaling mottar AEAS et beløp som ikke kan overstige en fallende prosentandel av det årlige driftsresultatet (fallende fra 20 % av overskuddet på inntil 30 mill. EUR til 5 % av overskuddet over 90 mill. EUR) samt 2 % av omsetningen. – Som driftsleder skal AEAS drive kasinovirksomheten på en måte som konstant opprettholder et luksuriøst miljø som tilbyr tjenester av høy kvalitet og på en finansielt lønnsom måte for EKP. Konkret må overskuddet ved driften før skatt ikke være lavere enn 105 mill. EUR for de fem første regnskapsårene etter kontraktens ikrafttredelse. Nettooverskuddet deles mellom ETA og AEAS i forhold til den prosentandelen av aksjene i EKP som de hver for seg eier. – Ettersom EKP er den eneste kasinovirksomheten som for øyeblikket opererer i regionen Attica, fremgår det av kontrakten at dersom det lovlig opprettes et annet kasino innenfor disse geografiske rammene innen ti år etter kontraktens ikrafttredelse, skal ETA betale AEAS en kompensasjon tilsvarende 70 % av transaksjonsprisen. Denne kompensasjonen reduseres hvert år med en tiendedel regnet fra kontraktens ikrafttredelse. – Hva angår driften av kasinovirksomheten utløper kontrakten ti år etter dens ikrafttredelse. Ettersom konsortiet Hyatt Regency Xenodocheiaki kai Touristiki (Ellas) AE – Elliniki Technodomiki AE var den tilbyderen som innga det beste budet innenfor rammene av den aktuelle prosedyren, ble det utvalgt som konsesjonshaver. Før undertegning av kontrakten opplyste ETA identiteten til eierne, deltakerne, hovedaksjonærene og de ledende medarbeiderne i konsesjonshaverens til ESR med henblikk på å oppnå attestering av at det ikke hos disse personene forelå et av de tilfellene av uforenlighet som er omhandlet i artikkel 3 i lov nr. 3021/2002. Ved sertifikat av 27. september 2002 attesterte ESR at det ikke forelå tilfeller av uforenlighet hos de ovennevnte personene. Denne rettsakten fra ESR er gjenstand for et annullasjonssøksmål som alene er anlagt av tre av de syv medlemmene som utgjør det tilbudte konsortiet Koinopraxia Kazino Attikis, som ikke fikk tildelt kontrakten. Saksøkerne har gjort gjeldende at et av medlemmene i det konsortiet som fikk tildelt kontrakten, faller inn under de tilfellene av uforenlighet som er fastsatt i nasjonal lovgivning, og at tildelingen av kontrakten av denne grunn skal annulleres. Den forelleggende retten har anført at den aktuelle kontrakten er en blandet kontrakt som dels omfatter en del vedrørende ETAs salg av aksjer til den tilbyderen som innga det beste budet – en del som som sådan ikke henhører under de EU-rettslige anskaffelsesbestemmelsene – dels en del vedrørende en offentlig tjenestekontrakt som skal inngås med den tilbyderen som innga det beste budet, og som skal påta seg forpliktelsene til å drive kasinovirksomheten. Den delen som gjelder avståelsen av aksjer, utgjør ifølge den forelleggende retten den største delen av denne blandede kontrakten. Kontrakten omfatter dessuten likeledes en del vedrørende en offentlig bygge- og anleggskontrakt, for så vidt som konsesjonshaverern påtar seg en forpliktelse til å utføre de arbeidene som er omhandlet i forelggelsesavgjørelsen, som delvis betaling for de solgte aksjene. Den forelleggende retten har anført at sistnevnte del har en helt underordnet karakter i forhold til «tjenesteytelses»-delen. I denne forbindelse ønsker den forelleggende retten opplyst om den aktuelle kontraktens «tjenesteytelses»-del kan kvalifiseres som en tjenestekonsesjonskontrakt som ikke er omfattet av de EU-rettslige bestemmelsene. Det skal i denne forbindelsen undersøkes i hvilken utstrekning konsesjonshaverern bærer de risikoene som er forbundet med organiseringen og utføringen av de aktuelle tjenestene, idet det også tas hensyn til at de aktuelle tjenestene gjelder aktiviteter som i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning kan være gjenstand for eksklusive eller særlige rettigheter. Dersom Domstolen finner at den delen av den omtvistede kontrakten som gjelder driften av kasinoet, utgjør en offentlig tjenestekontrakt, ønsker den forelleggende retten opplyst om det nasjonale annullasjonssøksmålet er omfattet av de prosessuelle garantiene som er fastsatt i direktiv 89/665, sett hen til den omstendigheten at kontraktens primære formål, nemlig salg av aksjer i EKP, ikke henhører under virkeområdet for de fellesskapsrettslige anskaffelsesbestemmelsene, og at kontrakter som omhandler slike tjenester, ettersom de henhører under vedlegg I B til direktiv 92/50, skal inngås i samsvar med dette direktivets artikkel 14 og 16, som alene omfatter prosessuelle forpliktelser. Den forelleggende retten ønsker ikke desto mindre opplyst om prinsippet om likebehandling av deltakerne i en anbudskonkurranse, som direktiv 89/665 skal beskytte, også finner anvendelse i slike tilfeller, til tross for forpliktelsenes begrensede aspekt. Dersom Domstolen skulle finne at et annullasjonssøksmål som det i hovedsaken omhandlede, henhører under virkeområdet for direktiv 89/665, ønsker den forelleggende retten opplyst om de EU-rettslige bestemmelsene er til hinder for en nasjonal prosedyreregel som den som finnes i artikkel 47 nr. 1 i presidentdekret nr. 18/1989, slik bestemmelsen er tolket av den aktuelle retten, hvoretter de som deltar i en anbudskonkurranse i form av et konsortium, kun kan anlegge annullasjonssøksmål til prøving av de rettsaktene som faller innenfor rammene av denne prosedyren, samlet og i fellesskap, slik at søksmålet ellers vil bli avvist. Den forelleggende retten har i denne forbindelsen vist til Domstolens dom av 8. september 2005, Espace Trianon og Sofibail (sak C-129/04, Sml. I, s. 7805, premiss 22), hvoretter en nasjonal prosedyreregel som krever at en klage med påstand om annullasjon av en oppdragsgivers beslutning om å tildele en offentlig kontrakt, skal inngis av samtlige de medlemmene som et tilbudt konsortium er sammensatt av, ikke begrenser adgangen til en slik klage på en måte som er i strid med artikkel 1 nr. 3 i direktiv 89/665. Den forelleggende retten ønsker imidlertid opplyst om denne konklusjonen, som i den nevnte dommen gjaldt et annullasjonssøksmål til prøving av en

avgjørelse

fra oppdragsgiveren om tildeling av en offentlig kontrakt, likeledes finner anvendelse på enhver form for domstolsbeskyttelse i henhold til det aktuelle direktivet og særlig for erstatningskrav. Denne problematikken henger sammen med den omstendigheten at den nasjonale lovgiveren – idet den har benyttet seg av den muligheten som er gitt medlemsstatene ved artikkel 2 nr. 5 i direktiv 89/665 – ved vedtakelsen av artikkel 5 nr. 2 i lov nr. 2522/1997 har undergitt tilkjennelsen av erstatning et krav om forutgående annullasjon av den rettsakten som hevdes å være ulovlig. Kombinasjonen av denne bestemmelsen med den prosedyreregelen som finnes i artikkel 47 nr. 1 i presidentdekret nr. 18/1989, slik bestemmelsen er tolket av den forelleggende retten, innebærer at de enkelte medlemmene i et fravalgt tilbudt konsortium ikke bare er utelukket fra å anlegge søksmål med påstand om annullasjon av den rettsakten som skader dets interesser, men også fra å anlegge sak for å oppnå erstatning for en skade de har lidt individuelt. Det skal understrekes at den kompetente retten på området for annullasjonssøksmål er Symvoulio tis Epikrateias (Statsrådet), mens kompetansen for så vidt angår erstatning tilkommer en annen rett. Den forelleggende retten har i denne forbindelsen anført at muligheten for hvert av medlemmene i et konsortium til å anlegge sak ved den kompetente retten med påstand om tilkjennelse av erstatning, således avhenger av samtlige de øvrige konsortiemedlemmenes vilje til å anlegge annullasjonssøksmål på et tidspunkt der skaden som konsortiemedlemmene hver for seg har lidt på grunn av den manglende tildelingen av kontrakten, kan være ulik avhengig av omfanget av de utgiftene som medlemmene har avholdt med henblikk på deltakelsen i anbudskonkurransen. Følgelig er hvert konsortiemedlems interesse i å oppnå annullasjon av en

avgjørelse

likeledes ulik. Man kan således reise tvil om hvorvidt prinsippet om effektiv domstolsbeskyttelse, som er fastsatt i direktiv 89/665, er overholdt i en slik prosessuell sammenheng. Den forelleggende retten har endelig bemerket at i henhold til de nasjonale prosedyrereglene vedrørende den alminnelige retten til erstatning for skade lidt som følge av ulovlige rettsakter utstedt av staten eller offentligrettslige juridiske personer, er det den retten som har fullmakt til å tilkjenne erstatning, som likeledes undersøker lovligheten av den forvaltningsakten som ligger til grunn for erstatningssaken, og ikke en annen rett, slik det er tilfelle for annullasjonssøksmål anlagt innenfor rammene av en anbudskonkurranse. Retten ønsker således opplyst om de prosedyrene som tilsikter å sikre beskyttelsen av de rettighetene som følger av EU-retten, er mindre gunstige enn dem som gjelder beskyttelsen av lignende eller analoge rettigheter som følger av nasjonale rettsregler. Den forelleggende retten har avslutningsvis anført at dens nåværende tolkning av artikkel 47 nr. 1 i presidentdekret nr. 18/1989, hvoretter kun samtlige konsortiemedlemmer i fellesskap kan anlegge sak med påstand om annullasjon av en rettsakt som inngår i en offentlig anbudskonkurranse, utgjør en endring av dens faste praksis, hvoretter medlemmene kan anlegge sak individuelt. Retten har på samme måte understreket den særlige sammenhengen som hovedsaken inngår i, nemlig for det første at den aktuelle saken er blitt anlagt av konsortiet som sådan og av dets syv medlemmer ved Symvoulio tis Epikrateias, fjerde avdeling. Dette dommerkollektivet avviste saken vedrørende konsortiet og fire av dets medlemmer fordi deres advokat ikke hadde behørig fullmakt til å handle på deres vegne, og vedrørende de tre øvrige medlemmene av konsortiet henviste avdelingen saken til behandling i plenum på grunn av dens viktighet. Den aktuelle fjerde avdelingen anvendte således den inntil dette tidspunktet faste rettspraksis, hvoretter saker anlagt av visse konsortiemedlemmer likeledes kunne tillates fremmet. Fjerde avdelings

avgjørelse

om avvisning for så vidt angår den saken som ble anlagt av konsortiet som sådan og av fire av dets medlemmer, er endelig og ugjenkallelig, slik at det ikke kan endres på dette innenfor rammene av den saken som verserer for den forelleggende rettens plenum. Den forelleggende retten ønsker således opplyst om denne endringen i dens rettspraksis er forenlig med retten til en rettferdig rettergang, som er et grunnleggende prinsipp i EU-retten, og som likeledes er omhandlet i artikkel 6 i den europeiske konvensjon til beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, undertegnet i Roma 4. november 1950 (heretter «EMK»), og med prinsippet om beskyttelse av berettiget forventning. Sett hen til disse betraktningene har Symvoulio tis Epikrateias, i plenum, besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Utgjør en kontrakt, der den saksøkte myndigheten overlater en konsesjonshaver driften av et kasino, gjennomføringen av en utviklingsplan i form av en forbedring av kasinoets lokaler og en forretningsmessig utnyttelse av mulighetene i tillatelsen til å drive dette kasinoet, og der det er fastsatt en betingelse om at den saksøkte myndigheten betaler konsesjonshaverern en kompensasjon dersom det i det området der det omtvistede kasinoet er beliggende, lovlig etableres et annet kasino, en tjenestekonsesjonskontrakt som ikke er regulert i direktiv 92/50 […]? 2) Dersom det første prejudisielle spørsmålet besvares benektende: Er den saken som anlegges av deltakerne i en anbudskonkurranse for en blandet offentlig kontrakt, der det også inngår levering av tjenester, som er omfattet av vedlegg I B til direktiv 92/50 […], og der det gjøres gjeldende at det er skjedd tilsidesettelse av prinsippet om likebehandling av tilbyderne (som er nedfelt i direktivets artikkel 3 nr. 2), da omfattet av virkeområdet for direktiv 89/665 […], eller er denne anvendelsen utelukket, ettersom kun artikkel 14 og 16 i direktiv 92/50 […] finner anvendelse på tilbudet for ovennevnte tjenestekontrakt, jf. direktivets artikkel 9? 3) Dersom det andre prejudisielle spørsmålet besvares bekreftende: Ettersom det må antas at en nasjonal bestemmelse, hvoretter kun samtlige medlemmer av et konsortium uten egen status som juridisk person, som uten hell har deltatt i en offentlig anbudskonkurranse, kan anlegge sak til prøving av tilslaget, og ikke de enkelte medlemmene, i prinsippet ikke er i strid med fellesskapsretten, særlig bestemmelsene i direktiv 89/665 […], også når saken opprinnelig ble anlagt av alle medlemmene av konsortiet i fellesskap, men i siste ende måtte avvises for så vidt angår en del av disse, er det da nødvendig ved anvendelsen av nevnte direktiv, før avvisning, å undersøke om de enkelte medlemmene av et konsortium deretter bevarer retten til å anlegge sak ved en annen nasjonal domstol med påstand om kompensasjon, som eventuelt er fastsatt i en bestemmelse i nasjonal rett? 4) Dersom det i fast nasjonal rettspraksis ble antatt at også enkelte medlemmer av et konsortium gyldig kan anlegge sak til prøving av en

avgjørelse

truffet i forbindelse med anbudskonkurranse, er det da i samsvar med bestemmelsene i direktiv 89/665 […] tolket i lys av EMKs artikkel 6 som et alminnelig fellesskapsrettslig prinsipp, at en sak avvises som følge av en endring av fast rettspraksis, uten at saksøkeren forinden hverken gis mulighet til å avhjelpe den aktuelle mangelen eller under alle omstendigheter mulighet til i henhold til kontradiksjonsprinsippet å fremsette bemerkninger til dette?» Sak C-149/08 Byen Thessaloniki organiserte en offentlig anbudskonkurranse med henblikk på inngåelse av bygge- og anleggskontrakter med overskriften «Oppføring av Thessaloniki rådhus og et underjordisk parkeringsanlegg». Ved

avgjørelse

av 1. juli 2004 fra kommunestyret ble kontrakten tildelt et konsortium som bestod av virksomhetene Aktor ATE, Themeliodomi AE og Domotechniki AE. Med henblikk på inngåelse av kontrakten opplyste oppdragsgiveren ESR, i samsvar med gjeldende nasjonal rett, identiteten til eierne, deltakerne, hovedaksjonærene og de ledende medarbeiderne i de virksomhetene som var medlemmer av det nevnte konsortiet, med henblikk på en attestering av at det ikke hos disse personene forelå et av de tilfellene av uforenlighet som er omhandlet i artikkel 3 i lov nr. 3021/2002. Etter å ha konstatert at et medlem av styret i selskapet Aktor ATE fremviste et tilfelle av uforenlighet som omhandlet i den ovennevnte nasjonale bestemmelsen, avviste ESR ved akt av 1. november 2004 å utstede det sertifikatet som utgjorde en nødvendig betingelse for inngåelsen av kontrakten. Aktor ATEs klage over denne negative avgjørelsen ble avvist ved

avgjørelse

av 9. november 2004 fra ESR. Det er til prøving av disse to negative avgjørelsene at selskapet Aktor ATE som det eneste av de tre medlemmene av det konsortiet som er blitt tildelt kontrakten, har anlagt annullasjonssøksmål ved den forelleggende retten, med henvisning til den foreliggende rettspraksis fra denne rettsinstansen, hvoretter søksmål anlagt av enkelte medlemmer av et konsortium kan tillates fremmet. Sett hen til disse betraktningene har Symvoulio tis Epikrateias, likeledes i plenum, besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Ettersom det må antas at en nasjonal bestemmelse, hvoretter kun samtlige medlemmer av et konsortium uten egen status som juridisk person, som uten hell har deltatt i en offentlig anbudskonkurranse, kan anlegge sak til prøving av tilslaget, og ikke de enkelte medlemmene, i prinsippet ikke er i strid med fellesskapsretten, særlig bestemmelsene i direktiv 89/665 […], også når saken opprinnelig ble anlagt av alle medlemmene av konsortiet i fellesskap, men i siste ende måtte avvises for så vidt angår en del av disse, er det da nødvendig ved anvendelsen av nevnte direktiv, før avvisning, å undersøke om de enkelte medlemmene av et konsortium deretter bevarer retten til å anlegge sak ved en annen nasjonal domstol med påstand om kompensasjon, som eventuelt er fastsatt i en bestemmelse i nasjonal rett? 2) Dersom det i fast nasjonal rettspraksis ble antatt at også enkelte medlemmer av et konsortium gyldig kan anlegge sak til prøving av en

avgjørelse

truffet i forbindelse med anbudskonkurranse, er det da i samsvar med bestemmelsene i direktiv 89/665 […] tolket i lys av EMKs artikkel 6 som et alminnelig fellesskapsrettslig prinsipp, at en sak avvises som følge av en endring av fast rettspraksis, uten at saksøkeren forinden hverken gis mulighet til å avhjelpe den aktuelle mangelen eller under alle omstendigheter mulighet til i henhold til kontradiksjonsprinsippet å fremsette bemerkninger til dette?» Ved kjennelse avsagt av Domstolens president 22. mai 2008 ble sakene C-145/08 og C-149/08 forent med henblikk på den skriftlige behandlingen, den muntlige behandlingen og dommen. Om de prejudisielle spørsmålene Spørsmålene som er forelagt i sak C-145/

08Med sine spørsmål vedrørende anvendelsen av direktiv 92/50 på en kontrakt som den i hovedsaken omhandlede, ønsker den forelleggende retten opplyst om direktiv 89/665 finner anvendelse i det foreliggende tilfellet, idet anvendelsen av dette forutsetter anvendelsen av et av de anskaffelsesdirektivene som er omhandlet i artikkel 1 i direktiv 89/

665De forelagte spørsmålene skal derfor gjennomgås samlet, og det skal undersøkes om en slik kontrakt henhører under virkeområdet for et av de direktivene som er omhandlet i bestemmelsen. Det fremgår av såvel den detaljerte og utførlige fremstillingen i forelggelsesavgjørelsen som av den forelleggende rettens kvalifisering av den transaksjonen som er omhandlet i hovedsaken, at denne utgjør en blandet kontrakt. Denne utgjør således i det vesentlige en avtale om at ETA skulle selge 49 % av aksjene i EKP til AEAS (heretter «delen vedrørende «aksjesalg»»), en avtale hvoretter AEAS overtok driften av kasinoet mot betaling (heretter «delen vedrørende «tjenester»»), og en avtale om at AEAS skulle forplikte seg til å gjennomføre en forbedingsplan for kasinoets lokaler og de tilstøtende hotellene samt innredning av de omgivende utendørsarealene (heretter «delen vedrørende «bygge- og anleggsarbeid»»). Det fremgår av Domstolens praksis at i tilfelle av en blandet kontrakt, der de ulike delene i henhold til konkurransekunngjøringen er uadskillelig forbundne og således utgjør en udelelig helhet, skal den aktuelle operasjonen undersøkes samlet i sin helhet med henblikk på den rettslige kvalifikasjonen og skal vurderes på grunnlag av de bestemmelsene som regulerer den delen som utgjør hovedformålet eller det fremherskende elementet i kontrakten (jf. i denne retning dom av 5.12.1989, sak C-3/88, Kommisjonen mot Italia, Sml. s. 4035, premiss 19, av 19.4.1994, sak C-331/92, Gestión Hotelera Internacional, Sml. I, s. 1329, premiss 23–26, av 18.1.2007, sak C-220/05, Auroux m.fl., Sml. I, s. 385, premiss 36 og 37, av 21.2.2008, sak C-412/04, Kommisjonen mot Italia, Sml. I, s. 619, premiss 47, og av 29.10.2009, sak C-536/07, Kommisjonen mot Tyskland, ennå ikke trykt i Samling av Avgjørelser, premiss 28, 29, 57 og 61). Denne konklusjonen gjelder uavhengig av spørsmålet om hvorvidt den delen som utgjør en blandet kontrakts hovedformål, faller innenfor virkeområdet for anskaffelsesdirektivene eller ikke. Følgelig skal det undersøkes om den blandede kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, utgjør en udelelig helhet, og i så tilfelle om den samlet sett på grunn av sitt hovedformål henhører under virkeområdet for et av de direktivene som er omhandlet i artikkel 1 i direktiv 89/665 vedrørende anskaffelser. Det skal for det første bemerkes at kontrakten inngår i en delvis privatisering av en offentlig kasinovirksomhet, som er blitt vedtatt av den tverrdepartementale privatiseringskommisjonen på nasjonalt plan og blitt lansert ved en samlet anbudskonkurranse. Det fremgår av saken, særlig av betingelsene i den supplerende konkurransekunngjøringen fra april 2002, at den blandede kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, fremstår som én samlet kontrakt vedrørende avståelse av aksjer i EKP, overtagelse av retten til å utpeke flertallet av styremedlemmene i EKPs styre, forpliktelsen til å sikre driften av kasinovirksomheten og tilby tjenester på et høyt nivå med en lønnsom finansiering, og forpliktelsen til å utføre arbeid med henblikk på innredning og forbedring av de aktuelle lokalene og omgivelsene. Disse konstateringene medfører at den aktuelle blandede kontrakten nødvendigvis må inngås med én enkelt medkontrahent, som er i besittelse både av den nødvendige økonomiske kapasiteten til å kjøpe de aktuelle aksjene og av en profesjonell erfaring på området for kasinodrift. Heretter skal kontraktens ulike deler oppfattes som utgjørende en udelelig helhet. Det fremgår for det andre av den forelleggende rettens bemerkninger at den blandede kontraktens hovedformål var salg til den tilbyderen som innga det beste tilbudet, av 49 % av aksjene i EKP, og at delen vedrørende «bygge- og anleggsarbeid» og delen vedrørende «tjenester» var underordnet i forhold til kontraktens hovedformål, uavhengig av spørsmålet om hvorvidt sistnevnte utgjør en offentlig tjenestekontrakt eller en tjenestekonsesjon. Den forelleggende retten har likeledes bemerket at delen vedrørende «bygge- og anleggsarbeid» er underordnet i forhold til delen vedrørende «tjenester». Denne vurderingen bekreftes av forhold i saksdokumentene som er fremlagt for Domstolen. Det kan ikke være tvil om at ved kjøp av 49 % av aksjene i en offentlig virksomhet som EKP, utgjør denne transaksjonen hovedformålet med kontrakten. Det skal bemerkes at den inntekten som AEAS oppnår som aksjonær, er langt høyere enn den betalingen som virksomheten vil oppnå som tjenesteleverandør. AEAS mottar dessuten disse inntektene uten tidsbegrensning, mens driftsaktiviteten utløper etter ti år. Det fremgår av ovenstående bemerkninger at de ulike delene av den blandede kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, utgjør en udelelig helhet, der den delen som gjelder avståelse av aksjer, utgjør hovedformålet. Avståelsen av aksjer til en tilbyder innenfor rammene av privatiseringen av en offentlig virksomhet faller ikke under direktivene om offentlige anskaffelser. Dette fremgår dessuten av punkt 66 i Kommisjonens grønnbok om offentlig-private partnerskap og fellesskapslovgivningen om offentlige kontrakter og konsesjoner (KOM(2004) 237 endelig). I punkt 69 i den ovennevnte grønnboken om offentlig-private partnerskap har Kommisjonen understreket at det skal kontrolleres at en kapitaltransaksjon ikke i realiteten dekker over tildeling til en privat partner av kontrakter som kan betegnes som offentlige kontrakter eller konsesjoner. I det foreliggende tilfellet er det imidlertid ingenting i sakens dokumenter som kan reise tvil ved den transaksjonen som er omhandlet i hovedsaken, slik denne er definert av den forelleggende retten. Sett hen til ovenstående bemerkninger skal det fastslås at en blandet kontrakt hvis hovedformål er en virksomhets overtagelse av 49 % av kapitalen i en offentlig virksomhet, og hvis underordnede formål, som er uadskillelig forbundet med hovedformålet, gjelder levering av tjenester og utførelse av bygge- og anleggsarbeid, samlet sett ikke henhører under virkeområdet for direktivene om offentlige anskaffelser. Denne konklusjonen utelukker ikke at en slik kontrakt skal overholde traktatens grunnleggende bestemmelser og alminnelige prinsipper, særlig på området for etableringsfrihet og fri bevegelighet for kapital. Det er imidlertid unødvendig i det foreliggende tilfellet å undersøke spørsmålet om overholdelsen av disse bestemmelsene og prinsippene, ettersom resultatet av en slik undersøkelse under ingen omstendigheter ville kunne føre til anvendelse av direktiv 89/665. Heretter er det unødvendig å besvare de øvrige spørsmålene som er forelagt innenfor rammene av sak C-145/

08Det første spørsmålet forelagt i sak C-149/

08Med dette spørsmålet ønsker den forelleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 89/665 er til hinder for nasjonal lovgivning som tolket av denne retten, i samsvar med hvilken kun samtlige medlemmer av et bydende konsortium kan anlegge sak til prøving av en oppdragsgivers

avgjørelse

om tildeling av en kontrakt, slik at de enkelte medlemmene av konsortiet ikke bare fratas muligheten til å få annullert en slik

avgjørelse

fra oppdragsgiveren, men også muligheten til å anlegge søksmål med påstand om erstatning for skade lidt av det enkelte medlemmet som følge av uregelmessigheter i forbindelse med den aktuelle anbudskonkurransen. Med henblikk på besvarelsen av dette spørsmålet skal det bemerkes at rettsakten som er påstått annullert av den forelleggende retten, hidrører fra ESR, altså en annen myndighet enn oppdragsgiveren, som har iverksatt den anbudskonkurransen som er omhandlet i hovedsaken. Det fremgår imidlertid av direktiv 89/665, som normalt kalles «handhevelsesdirektivet», at dette direktivets beskyttelse gjelder oppdragsgivers rettsakter eller unnlatelser. Det fremgår således klart av ord