Rettslig kjerne
Dommen klargjør at direktiv 2004/17 samordner fremgangsmåtene for kontraktsinngåelse i forsyningssektorene, men ikke pålegger medlemsstatene å etablere en generell mekanisme for prisrevisjon etter kontraktstildeling. Tvert imot fremhever EU-domstolen at kontraktsprisen er et sentralt element i evalueringen av tilbud og i valget av leverandør. En etterfølgende prisjustering kan derfor berøre hensynene bak likebehandling og gjennomsiktighet. Domstolen uttaler derfor at nasjonale regler som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon, ikke strider mot direktivet eller dets grunnleggende prinsipper, men snarere kan være forenlige med disse. Samtidig viser dommen at prejudisielle spørsmål må være tilstrekkelig begrunnet og knyttet til saksforholdet. Der den foreleggende retten ikke forklarer relevansen av påberopte traktatbestemmelser, vil spørsmålene bli avvist. Charteret om grunnleggende rettigheter får heller ikke anvendelse når den nasjonale regelen ikke gjennomfører en konkret EU-rettslig forpliktelse.
Faktum
Rete Ferroviaria Italiana SpA tildelte en kontrakt om rengjørings- og renovasjonstjenester knyttet til togstasjoner, anlegg, kontorer og verksteder. Kontrakten inneholdt en særskilt klausul om prisrevisjon og fravek den italienske sivillovbokens alminnelige bestemmelse om prisjustering. Under kontraktsgjennomføringen ba leverandørene Consorzio Italian Management og Catania Multiservizi SpA om revisjon av kontraktsprisen som følge av økte personalkostnader, men oppdragsgiveren avslo. Italienske domstoler kom til at den nasjonale bestemmelsen om obligatorisk prisrevisjon i offentlige tjeneste- og varekontrakter ikke gjaldt for denne typen kontrakt i forsyningssektorene. Saken ble anket til Consiglio di Stato, som la til grunn at kontrakten hadde nær tilknytning til jernbanetransport og derfor falt innenfor regelsettet for spesielle sektorer, men som ba EU-domstolen avklare om utelukkelse av prisrevisjon var forenlig med EU-retten.
Domstolens vurdering
EU-domstolen innledet med å vurdere om foreleggelsen oppfylte kravene i prosessreglementet artikkel 94. Domstolen understreket at den nasjonale retten må gi en kortfattet fremstilling av relevante faktiske forhold og forklare hvorfor de EU-rettslige bestemmelsene som påberopes, er relevante for tvisten. Siden foreleggelsesavgjørelsen ikke begrunnet hvorfor artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26, 57, 58 og 101 TEUV var relevante, og heller ikke artikkel 56 TEUV utover aspekter som allerede var dekket av vurderingen etter direktivet, ble disse delene av det første spørsmålet avvist.
Når det gjaldt direktiv 2004/17, la domstolen til grunn at kontrakten var relevant for direktivet. Den viste til praksis om at direktivet ikke bare omfatter kontrakter som direkte gjelder virksomhetene nevnt i artikkel 3 til 7, men også kontrakter som inngås for å utøve slik virksomhet. Opplysningene i saken tilsa også at terskelverdien var overskredet.
I realiteten fant domstolen at ingen bestemmelse i direktiv 2004/17 pålegger medlemsstatene å innføre regler om regelmessig prisrevisjon etter kontraktstildeling. Det finnes heller ingen spesifikk plikt til å pålegge oppdragsgivere å avtale revisjon av prisstigninger etter kontraktsinngåelsen. Videre vurderte domstolen de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for direktivet, særlig likebehandling og gjennomsiktighet etter artikkel 10. Den uttalte at disse prinsippene ikke er til hinder for nasjonale regler uten prisrevisjonsordning. Tvert imot kan en prisrevisjon etter tildeling komme i konflikt med disse prinsippene, fordi prisen er et vesentlig element i tilbudsevalueringen og uttrykkelig inngår i tildelingskriteriene etter artikkel 55 nr. 1.
For Charteret artikkel 16 viste domstolen til at Charteret bare gjelder når medlemsstatene gjennomfører EU-retten. Siden verken direktiv 2004/17 eller dets prinsipper oppstilte noen konkret forpliktelse om prisrevisjon, forelå det ikke slik gjennomføring. Domstolen hadde derfor ikke kompetanse til å prøve den nasjonale regelen opp mot Charteret på dette punktet.
Spørsmålet om direktivets gyldighet ble ikke prøvd på grunnlag som kunne føre frem, ettersom premisset om at direktivet direkte utelukker prisrevisjon ikke ble lagt til grunn i dommen.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte med at direktiv 2004/17 og de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for direktivet, ikke er til hinder for nasjonale regler som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i forsyningssektorene. Deler av de prejudisielle spørsmålene ble avvist fordi den nasjonale retten ikke hadde forklart relevansen av flere traktatbestemmelser tilstrekkelig. Charteret artikkel 16 kom ikke til anvendelse fordi de nasjonale reglene ikke gjennomførte en konkret EU-rettslig forpliktelse.
Praktisk betydning
Dommen er viktig fordi den avklarer at EU-anskaffelsesretten etter direktiv 2004/17 ikke inneholder noe generelt krav om prisrevisjon i kontrakter i forsyningssektorene. For oppdragsgivere og leverandører betyr dette at spørsmålet om prisjustering i utgangspunktet må bero på nasjonal rett og kontraktsvilkår, så langt EU-rettens øvrige rammer respekteres. Dommen understreker også at kontraktspris er et grunnleggende konkurranseelement, og at endringer etter tildeling kan reise spørsmål om likebehandling og gjennomsiktighet. I tillegg illustrerer avgjørelsen prosessuelle krav til prejudisielle foreleggelser: uklart begrunnede henvisninger til traktatbestemmelser blir avvist.
Ofte stilte spørsmål
Fastslår dommen at oppdragsgivere i forsyningssektorene aldri kan avtale prisrevisjon?
Nei. Dommen fastslår at direktiv 2004/17 ikke pålegger medlemsstatene å ha en generell ordning for regelmessig prisrevisjon. Den sier ikke at prisrevisjon alltid er forbudt.
Hva er den viktigste anskaffelsesrettslige lærdommen fra avgjørelsen?
At kontraktsprisen er et sentralt element i konkurransen, og at etterfølgende prisendringer kan berøre likebehandling og gjennomsiktighet. Fravær av en nasjonal prisrevisjonsordning er derfor i seg selv ikke i strid med direktiv 2004/17.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) 19. april 2018 * «Prejudisiell forelåggelse – fremgangsmåter ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester – direktiv 2004/17/EF – plikt til prisrevisjon etter tildeling av kontrakt – ingen slik plikt i direktiv 2004/17/EF eller som følge av de alminnelige prinsipper som ligger til grunn for artikkel 56 TEUV og direktiv 2004/17/EF – rengjørings- og renovasjonstjenester i forbindelse med jernbanetransportvirksomhet – artikkel 3 nr. 3 TEU – artikkel 26 TEUV, 57 TEUV, 58 TEUV og 101 TEUV – utilstrekkelig presisering av de faktiske omstendighetene i saken for den nasjonale domstolen samt manglende begrunnelse for nødvendigheten av å besvare de prejudisielle spørsmålene – avvisning – artikkel 16 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter – nasjonale lovbestemmelser som ikke gjennomfører EU-retten – manglende kompetanse» I sak C-152/17, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Italia) ved
avgjørelse
av 24. november 2016, innkommet til Domstolen den 24. mars 2017, i saken Consorzio Italian Management Catania Multiservizi SpA mot Rete Ferroviaria Italiana SpA, har DOMSTOLEN (Niende avdeling), sammensatt av avdelingsformann C. Vajda (refererende dommer) og dommerne E. Juhász og C. Lycourgos, generaladvokat: M. Bobek, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – Consorzio Italian Management og Catania Multiservizi SpA ved avvocati E. Giardino og A. Cariola, * Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2018:264 1 CONSORZIO ITALIAN MANAGEMENT OG CATANIA MULTISERVIZI – Rete Ferroviaria Italiana SpA ved avvocato U. Cossu, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato S. Fiorentino, – den spanske regjering ved M.J. García-Valdecasas Dorrego, som befullmektiget, – Europaparlamentet ved L. Visaggio og R. van de Westelaken, som befullmektigede, – Rådet for Den europeiske union ved E. Moro og M. Balta, som befullmektigede, – Europakommisjonen ved G. Gattinara og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal avgjøres uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder dels fortolkningen av artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26 TEUV, 56 TEUV til 58 TEUV og 101 TEUV, artikkel 16 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (heretter «charteret») og Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004 L 134, s. 1), som endret ved Kommisjonens forordning (EU) nr. 1251/2011 av 30. november 2011 (EUT 2011 L 319, s. 43) (heretter «direktiv 2004/17»), dels vurderingen av gyldigheten av direktiv 2004/17. 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom, på den ene siden, Consorzio Italian Management og Catania Multiservizi SpA og, på den andre siden, Rete Ferroviaria Italiana SpA (heretter «RFI») vedrørende sistnevntes avslag på å imøtekomme førstnevntes begjæring om, etter tildeling av en kontrakt om blant annet rengjøring på togstasjoner, å revidere kontraktens pris. Rettslige rammer EU-retten
3Ved direktiv 2004/17 er det foretatt en samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen bestemte sektorer som er omhandlet i direktivets artikkel 3–7, herunder transporttjenester. 4 Artikkel 10 med overskriften «Prinsipper for tildeling av kontrakter», inntatt i direktivets avsnitt I, kapittel III med overskriften «Alminnelige prinsipper», bestemmer: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av virksomheter og opptrer på en gjennomsiktig måte.» 2 ECLI:EU:C:2018:264 CONSORZIO ITALIAN MANAGEMENT OG CATANIA MULTISERVIZI 5 Nevnte direktivs artikkel 16 med overskriften «Terskelverdier for kontrakter» er utformet slik: «Med mindre de er utelukket i henhold til unntakene i artikkel 19–26 eller i henhold til artikkel 30 vedrørende utøvelse av den aktuelle aktiviteten i den berørte medlemsstaten, får dette direktiv anvendelse på kontrakter der den anslåtte verdien uten merverdiavgift tilsvarer minst følgende terskelverdier: a) 400 000 EUR for varekontrakter og tjenestekontrakter […]»
6I samme direktivs artikkel 20 nr. 1, under overskriften «Kontrakter som inngås for andre formål enn utøvelse av en av de omhandlede former for virksomhet eller med sikte på utøvelse av slik virksomhet i et tredjeland», er følgende fastsatt: «Dette direktiv gjelder ikke for kontrakter som oppdragsgivere inngår for andre formål enn utøvelse av de former for virksomhet som er omhandlet i artikkel 3–7 […]» 7 Artikkel 55 nr. 1 i direktiv 2004/17 med overskriften «Kriterier for tildeling av kontrakter» fastsetter: «Med forbehold for nasjonale lover eller administrative bestemmelser om vederlag for visse tjenester legger oppdragsgiverne følgende kriterier til grunn for tildelingen av kontrakter: a) enten, når tildelingen skjer på grunnlag av det sett fra oppdragsgiverens synspunkt økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ulike kriterier i forbindelse med gjenstanden for den aktuelle offentlige kontrakten, f.eks. kvalitet, pris, teknisk verdi, estetikk og funksjonsmessig karakter, miljøegenskaper, driftskostnader, lønnsomhet, kundeservice og teknisk assistanse, leveringsdato og leveringstid eller ferdigstillelsestid b) eller utelukkende laveste pris.» 8 Artikkel 94 i Domstolens prosessreglement lyder: «En anmodning om prejudisiell
avgjørelse
skal inneholde, i tillegg til de spørsmål som forelåes Domstolen til prejudisiell
avgjørelse
: a) en kortfattet fremstilling av tvistens gjenstand og de relevante faktiske omstendigheter slik de er fastslått av den forelåggende retten, eller i det minste en fremstilling av de faktiske opplysningene som ligger til grunn for spørsmålene […] c) en fremstilling av grunnene til at den forelåggende retten finner at det er tvil om fortolkningen eller gyldigheten av visse EU-rettslige bestemmelser, samt sammenhengen mellom disse bestemmelsene og den nasjonale lovgivningen som får anvendelse på tvisten i hovedsaken.» Italiensk rett 9 Artikkel 2 nr. 4 i decreto legislativo n. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE (lovdekret nr. 163 om lov om offentlige bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter og varekontrakter til gjennomføring av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF) av 12. april 2006 (ordinært tillegg til GURI nr. 100 av 2.5.2006, heretter «lovdekret nr. 163/2006») bestemmer følgende: «Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i denne loven, får bestemmelsene i sivillovboken også anvendelse på avtaleinngåelse for de personene som er omhandlet i artikkel 1.» 10 Artikkel 115 i lovdekret nr. 163/2006 med overskriften «Tilpasning av priser» lyder: «1. Alle tjenestekontrakter og varekontrakter med regelmessig og løpende oppfyllelse skal inneholde et kontraktsvilkår om regelmessig prisrevisjon. Revisjonen innledes på grunnlag av en undersøkelse foretatt av de lederne som er ansvarlige for innkjøp av varer og tjenester, på grunnlag av opplysningene i artikkel 7 nr. 4 bokstav c) og nr. 5.» 11 Artikkel 115 i lovdekret nr. 163/2006 var ikke blant de bestemmelsene i lovdekretet som i henhold til lovdekretets artikkel 206 fikk anvendelse på offentlige kontrakter i de spesielle sektorene som er omhandlet i artikkel 3–7 i direktiv 2004/17. 12 Artikkel 1664 i codice civile (sivillovboken) med overskriften «Svært kostnadskrevende eller vanskelig gjennomføring» fastsetter i nr. 1: «Dersom det på grunn av uforutsette omstendigheter skjer en stigning eller et fall i utgiftene til materialer eller arbeidskraft som medfører en stigning eller et fall på mer enn en tidel av den avtalte totalpris, kan den tilbyderen hvis tilbud er antatt, eller byggherren, anmode om revisjon av denne prisen. Det kan bare skje revisjon av prisen med hensyn til den differansen som overstiger en tidel.» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 13 RFI tildelte saksøkerne i hovedsaken en kontrakt vedrørende tjenester i form av rengjøring og renovasjon av lokaler og andre offentlig tilgjengelige arealer samt tilknyttede tjenester på togstasjoner, anlegg, kontorer og verksteder på ulike steder innenfor ansvarsområdet til Direzione Compartimentale Movimento de Cagliari (den lokale trafikkledelsen i Cagliari, Italia). Avtalen inneholdt en særlig klausul som fastsatte regler for revisjon av den avtalte prisen, hvilke ble fraveket ved sivillovbokens artikkel 1664.
14Under kontraktens gjennomføring anmodet saksøkerne i hovedsaken RFI om at den avtalte kontraktsprisen ble revidert for å ta hensyn til en økning i kontraktskostnadene som følge av økte personalkostnader. Ved
avgjørelse
av 22. februar 2012 avslo RFI denne anmodningen. 15 Etter å ha fått avslag på anmodningen, anla saksøkerne i hovedsaken sak ved Tribunale amministrativo regionale per la Sardegna (den regionale forvaltningsdomstolen for Sardinia, Italia) med påstand om annullasjon av avgjørelsen.
16Ved dom av 11. juni 2014 forkastet Tribunale amministrativo regionale per la Sardegna (den regionale forvaltningsdomstolen for Sardinia) søksmålet. Forvaltningsdomstolen fastslo at artikkel 115 i lovdekret nr. 163/2006 ikke fikk anvendelse på kontrakter som den i hovedsaken omhandlede, som vedrører en spesiell sektor. Forvaltningsdomstolen fant at levering av tjenester som rengjøring på togstasjoner, anlegg, kontorer og verksteder var tilknyttede tjenester i forhold til utøvelsen av den virksomheten som er forbundet med de spesielle sektorene, ettersom de gjaldt elementer som er en nødvendig del av jernbanetransportnettet. Nevnte domstol fant videre at det heller ikke forelå plikt til prisrevisjon i henhold til sivillovbokens artikkel 1664, ettersom partene i en avtale kan fravike denne bestemmelsen ved å innta et kontraktsvilkår om begrensning av prisrevisjon, noe som er tilfellet i hovedsaken.
17Saksøkerne i hovedsaken har anket denne dommen til den forelåggende retten, der de i sitt første og andre anførselsgrunnlag har gjort gjeldende at artikkel 115 i lovdekret nr. 163/2006, eller subsidiært sivillovbokens artikkel 1664, i motsetning til det Tribunale amministrativo regionale per la Sardegna (den regionale forvaltningsdomstolen for Sardinia) fastslo, får anvendelse på den i hovedsaken omhandlede kontrakten. Saksøkerne i hovedsaken har videre gjort gjeldende at blant annet artikkel 115 og 206 i lovdekret nr. 163/2006 er uforenlige med EU-retten, idet de har anført at disse bestemmelsene, siden de utelukker prisrevisjon i transportsektoren og nærmere bestemt i avtaler om rengjøring, er i strid med blant annet artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26 TEUV og 101 TEUV mv. samt med direktiv 2004/17. Den nasjonale ordningen går således lenger enn nødvendig og er ubegrunnet i forhold til EU-retten. Ordningen er urimelig og vilkårlig og kan bringe det selskapet som blir tildelt kontrakten om rengjøringstjenester, i en situasjon preget av undertrykking og avhengighet i forhold til det offentlige selskapet, noe som medfører en urettmessig og urimelig kontraktsmessig ubalanse og kan ende opp med å påvirke reglene for markedets funksjon. Endelig har saksøkerne i hovedsaken anført at dersom det direkte kan utledes av direktiv 2004/17 at prisrevisjon er utelukket i samtlige kontrakter som inngås og anvendes i de spesielle sektorene, er dette direktivet ugyldig.
18Hva angår det første anførselsgrunnlaget som saksøkerne i hovedsaken har fremført, har den forelåggende retten gitt uttrykk for at den vil forkaste dette, idet den kan bekrefte den analysen som er foretatt av Tribunale amministrativo regionale per la Sardegna (den regionale forvaltningsdomstolen for Sardinia), hvoretter den i hovedsaken omhandlede kontrakten, ettersom den har en viktig tilknytning til de spesielle sektorene, er omfattet av de bestemmelsene i lovdekret nr. 163/2006 som får anvendelse på disse sektorene. Den forelåggende retten har anført at den likeledes har til hensikt å forkaste det andre anførselsgrunnlaget som saksøkerne i hovedsaken har fremsat, med den begrunnelse at disse bestemmelsene, ettersom de er preseptoriske, har forrang for sivillovbokens artikkel 1664, at partene i saken har fastsatt en særregel som fraviker denne artikkelen, og at vilkåret om «uforutsette omstendigheter» som omhandles i artikkelen ikke var oppfylt i det foreliggende tilfellet. Etter den forelåggende rettens oppfatning tilkommer det imidlertid denne – ettersom den er siste instans, og idet saksøkerne i hovedsaken har inngitt en begjæring om dette – å vurdere hvorvidt artikkel 206 i lovdekret nr. 163/2006 er i samsvar med EU-retten, for så vidt som den utelukker at lovdekretets artikkel 115 kan få anvendelse ikke bare på kontrakter i de spesielle sektorene, men likeledes, etter den i rettspraksis anlagte fortolkningen, på tjenestekontrakter som, selv om de ikke henhører under de spesielle sektorene, har en viktig tilknytning til disse. Videre er den forelåggende retten av den oppfatning at den i samsvar med Domstolens praksis er forpliktet til å forelegge Domstolen det spørsmålet om gyldigheten av direktiv 2004/17 som saksøkerne i hovedsaken har reist.
19På denne bakgrunn har Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Italia) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er en fortolkning av nasjonal lovgivning, hvoretter prisrevisjon er utelukket i kontrakter vedrørende […] [spesielle] sektorer, og særlig kontrakter inngått for andre formål enn utøvelse av de former for virksomhet som er omhandlet i direktiv 2004/17, men som har en viktig tilknytning til disse, forenlig med EU-retten (særlig artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26 TEUV, 56 TEUV til 58 TEUV, 101 TEUV samt [charterets artikkel 16]) og nevnte direktiv? 2) Er direktiv 2004/17 (dersom det legges til grunn at utelukkelsen av prisrevisjon i alle kontrakter som inngås og gjennomføres i […] [spesielle] sektorer, direkte følger av direktivet) forenlig med EU-rettslige prinsipper (særlig artikkel 3 nr. 1 TEU, artikkel 26 TEUV, 56 TEUV til 58 TEUV, 101 TEUV samt [charterets artikkel 16]), «sett hen til vilkårlighet, urimelighet samt påvirkning av den kontraktsmessige balansen og dermed av reglene for et effektivt marked»?» De prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet
20Med det første spørsmålet ønsker den forelåggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 3 nr. 3 TEU, artikkel 26 TEUV, 56 TEUV til 58 TEUV, 101 TEUV samt charterets artikkel 16 og direktiv 2004/17 skal fortolkes slik at de er til hinder for nasjonale regler som de i hovedsaken omhandlede, som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i de sektorene som er omfattet av nevnte direktiv.
21Det skal innledningsvis bemerkes at det ifølge Domstolens faste praksis, innenfor rammen av samarbeidet mellom Domstolen og de nasjonale domstolene for å oppnå en fortolkning av EU-retten som den nasjonale domstolen kan bruke, er nødvendig at denne nøye iakttar de kravene til innholdet av en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
som uttrykkelig fremgår av artikkel 94 i Domstolens prosessreglement, og som den forelåggende retten forventes å ha kjennskap til (dom av 26.7.2017, Persidera, C-112/16, EU:C:2017:597, avsnitt 27 og den rettspraksis som er nevnt der). Disse kravene fremgår for øvrig av Domstolens anbefalinger til de nasjonale domstolene vedrørende forelåggelse av prejudisielle spørsmål (EUT 2012 C 338, s. 1).
22Som det fremgår av prosessreglementets artikkel 94 bokstav a) og c), er det nødvendig at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
inneholder dels en kortfattet fremstilling av de relevante faktiske omstendigheter eller i det minste en fremstilling av de faktiske opplysningene som ligger til grunn for spørsmålene, dels en fremstilling av grunnene til at den forelåggende retten finner at det er tvil om fortolkningen eller gyldigheten av visse EU-rettslige bestemmelser, samt sammenhengen mellom disse bestemmelsene og den nasjonale lovgivningen som får anvendelse på tvisten i hovedsaken (jf. i denne retning dom av 26.7.2017, Persidera, C-112/16, EU:C:2017:597, avsnitt 28 og 29 og den rettspraksis som er nevnt der).
23I denne forbindelse bemerkes at forelåggelsesavgjørelsen ikke gir noen begrunnelse for hvorfor fortolkningen av artikkel 3 nr. 3 TEU samt artikkel 26 TEUV, 57 TEUV, 58 TEUV og 101 TEUV er relevant for avgjørelsen av tvisten i hovedsaken. Dette gjelder også for artikkel 56 TEUV, for så vidt som denne vedrører andre aspekter enn dem som er gjenstand for den behandlingen som Domstolen har foretatt i denne dommens avsnitt 32. 24 Herav følger at det første spørsmålet ikke kan tas til realitetsbehandling i denne utstrekning.
25Hva for det første angår fortolkningen av direktiv 2004/17 og de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for dette, er den forelåggende retten av den oppfatning at den i hovedsaken omhandlede kontrakten er omfattet av dette direktivet, ettersom den er blitt tildelt av en oppdragsgiver i direktivets forstand, nemlig RFI, og idet den har en viktig tilknytning til den jernbanetransportvirksomheten som er omfattet av direktivets anvendelsesområde.
26I denne forbindelse følger det av Domstolens praksis at direktiv 2004/17 ikke bare får anvendelse på de kontrakter som inngås på området for en av de former for virksomhet som uttrykkelig er angitt i direktivets artikkel 3–7, men likeledes på de kontrakter som – selv om de har en annen karakter og av denne grunn normalt henhører under anvendelsesområdet for Europaparlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114) – inngås for å utøve den virksomheten som er definert i direktiv 2004/
17For så vidt som en kontrakt som inngås av en oppdragsgiver, har en forbindelse til en virksomhet som oppdragsgiveren utøver i de sektorene som er angitt i dette direktivets artikkel 3–7, er den omfattet av de fremgangsmåtene som er fastsatt i dette direktivet (jf. i denne retning dom av 10.4.2008, Ing. Aigner, C-393/06, EU:C:2008:213, avsnitt 56–59). 27 Selv om forelåggelsesavgjørelsen ikke inneholder noen opplysninger om verdien av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, følger det av de saksdokumentene som Domstolen er i besittelse av, at verdien overstiger den terskelverdien som er relevant med henblikk på anvendelsen av nevnte direktiv, og som er fastsatt til 400 000 EUR i henhold til direktivets artikkel 16 bokstav a).
28Direktiv 2004/17 er således relevant med henblikk på besvarelsen av det første prejudisielle spørsmålet.
29I denne forbindelse skal det bemerkes at det ikke fremgår av noen av direktivets bestemmelser at det skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale regler som artikkel 115 sammenholdt med artikkel 206 i lovdekret nr. 163/2006, som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i de sektorene som er omfattet av samme direktiv, ettersom direktivet ikke oppstiller noen spesifikk forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette bestemmelser som pålegger oppdragsgiveren å inngå avtale med sin medkontrahent om revisjon av prisstigning etter inngåelsen av kontrakten.
30De alminnelige prinsippene som ligger til grunn for direktiv 2004/17, særlig likebehandlingsprinsippet og plikten til gjennomsiktighet som er fastsatt i direktivets artikkel 10, er heller ikke til hinder for slike regler. Tvert imot kan det ikke utelukkes at en prisrevisjon etter tildelingen av kontrakten kan være i strid med dette prinsippet og denne plikten (jf. analogt dom av 7.9.2016, Finn Frogne, C-549/14, EU:C:2016:634, avsnitt 40). Slik Kommisjonen har anført i sitt skriftlige innlegg, utgjør kontraktsprisen et vesentlig element ved oppdragsgiverens evaluering av tilbudene og ved dennes
avgjørelse
av hvilken aktør kontrakten skal tildeles. Dette bekreftes videre ved at prisen er nevnt i begge de to tildelingskriteriene som er inntatt i artikkel 55 nr. 1 i direktiv 2004/
17Under disse omstendighetene kan de nasjonale reglene som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i de sektorene som er omfattet av dette direktivet, snarere sies å fremme oppfyllelsen av nevnte prinsipper.
31Det følger av disse betraktningene at direktiv 2004/17 og de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for dette, skal fortolkes slik at de ikke er til hinder for nasjonale regler som de i hovedsaken omhandlede, som ikke foreskriver regelmessig prisrevisjon etter tildeling av kontrakter i de sektorene som er omfattet av nevnte direktiv.
32Hva for det andre angår fortolkningen av artikkel 56 TEUV, bemerkes at denne artikkelen fastsetter prinsippet om likebehandling og om forbud mot forskjellsbehandling samt gjennomsiktighetskravet på området for fri utveksling av tjenester, og i denne dommens avsnitt 30 er det allerede blitt vurdert hvorvidt de i hovedsaken omhandlede nasjonale reglene er i samsvar med disse prinsippene og kravene. Følgelig er det i denne henseende ikke nødvendig å foreta en ny fortolkning av denne artikkelen.
33Hva for det tredje angår fortolkningen av charterets artikkel 16, bemerkes at charterets bestemmelser i henhold til dets artikkel 51 nr. 1 utelukkende gjelder for medlemsstatene når de gjennomfører EU-retten. I henhold til charterets artikkel 51 nr. 2 utvider charteret ikke anvendelsesområdet for EU-retten ut over Unionens kompetanser, og det skaper ingen nye kompetanser eller nye oppgaver for Unionen eller endrer de kompetansene og oppgavene som er fastsatt i traktatene. Domstolen skal således fortolke EU-retten i lys av charteret innenfor grensene av de fullmaktene den er blitt tildelt (dom av 10.7.2014, Julián Hernández m.fl., C-198/13, EU:C:2014:2055, avsnitt 32 og den rettspraksis som er nevnt der).
34Det skal i denne forbindelse bemerkes at begrepet «gjennomføring av EU-retten» som omhandlet i charterets artikkel 51 forutsetter at det foreligger en viss grad av tilstrekkelig tilknytning mellom en EU-rettsakt og den aktuelle nasjonale foranstaltningen. Domstolen har særlig fastslått at EUs grunnleggende rettigheter ikke får anvendelse på en nasjonal lovgivning som følge av at EU-reglene på det aktuelle området ikke oppstiller noen spesifikk forpliktelse for medlemsstatene med hensyn til den situasjonen som er omtvistet i hovedsaken (dom av 10.7.2014, Julián Hernández m.fl., C-198/13, EU:C:2014:2055, avsnitt 34 og 35 og den rettspraksis som er nevnt der).
35Ettersom det fremgår av denne dommens avsnitt 29 og 30 at verken direktiv 2004/17 eller de alminnelige prinsippene som ligger til grunn for dette, oppstiller noen spesifikk forpliktelse for medlemsstatene til å fastsette bestemmelser som pålegger oppdragsgiveren å inngå avtale med sin medkontrahent om revisjon av pri