C-159/11 ASL Lecce: offentlig-offentlig samarbeid og tjenester

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Store avdeling) 19. desember 2012 * «Offentlige kontrakter – direktiv 2004/18/EF – artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) – tjenesteytelser – undersøkelse og vurdering av sårbarhet overfor jordskjelv for så vidt angår sykehusbygninger – kontrakt inngått mellom to offentlige institusjoner, herunder et universitet – offentlig institusjon som kan opptre som økonomisk aktør – gjensidig bebyrdende avtale – vederlag som ikke overstiger de påløpte utgifter» I sak C-159/11, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Consiglio di Stato (Italia) ved

avgjørelse

av 9. november 2010, innkommet til Domstolen den 1. april 2011, i saken Azienda Sanitaria Locale di Lecce, Università del Salento mot Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., har DOMSTOLEN (Store avdeling) sammensatt av president V. Skouris, visepresident K. Lenaerts, avdelingspresidentene A. Tizzano, M. Ilešič, L. Bay Larsen og J. Malenovský, samt dommerne U. Lõhmus, J.-C. Bonichot, A. Arabadjiev, C. Toader, J.-J. Kasel, M. Safjan og D. Šváby (refererende dommer), generaladvokat: V. Trstenjak justissekretær: fullmektig A. Impellizzeri, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 27. mars 2012, etter at det er avgitt innlegg av: – Azienda Sanitaria Locale di Lecce ved avvocati M. de Stasio og V. Pappalepore – Università del Salento ved avvocati E. Sticchi Damiani og S. Sticchi Damiani – Consiglio Nazionale degli Ingegneri ved avvocato P. Quinto * Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2012:817 1 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL. – Associazione delle Organizzazioni di Ingegneri di Architettura e di Consultazione Tecnico-Economica (OICE) m.fl. ved avvocati A. Clarizia og P. Clarizia – Consiglio Nazionale degli Architetti Pianificatori, Paesaggisti e Conservatori (CNAPPC) ved avvocati F. Sciaudone, M. Sanino, R. Sciaudone og A. Neri – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato C. Colelli – den tsjekkiske regjering ved M. Smolek og J. Vláčil, som befullmektigede – den polske regjering ved M. Szpunar og M. Laszuk, som befullmektigede – den svenske regjering ved K. Petkovska, S. Johannesson og A. Falk, som befullmektigede – Europakommisjonen ved E. Kružiková og C. Zadra, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 23. mai 2012, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d), artikkel 2, artikkel 28 og vedlegg II A, kategori 8 og 12, til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1422/2007 av 4. desember 2007 (EUT L 317, s. 34, heretter «direktiv 2004/18»).

2Denne anmodningen ble inngitt i forbindelse med en tvist mellom Azienda Sanitaria Locale di Lecce (en lokalavdeling under helsevesenet i Lecce, heretter «ASL») og Università del Salento (Salentos universitet, heretter «universitetet») på den ene siden og Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce (en ingeniørsammenslutning i provinsen Lecce) m.fl. på den andre siden vedrørende en avtale om konsulenttjenester inngått mellom ASL og universitetet (heretter «avtalen om konsulenttjenester»), som gjelder en undersøkelse og vurdering av sårbarhet overfor jordskjelv for så vidt angår sykehusbygningene i provinsen Lecce. Rettsregler EU-retten 3 Andre betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt EF-traktatens prinsipper og navnlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, som for eksempel prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkninger og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter [...]» 2 ECLI:EU:C:2012:817 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL. 4 Dette direktivets artikkel 1 fastsetter: «[...] 2. a) Med «offentlige kontrakter» forstås gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenesteytelser som er omfattet av dette direktiv. [...] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» forstås offentlige kontrakter, bortsett fra offentlige bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som gjelder tjenesteytelser nevnt i vedlegg II. [...] 8. Begrepene «entreprenør», «leverandør» og «tjenesteyter» omfatter enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller organer, som på markedet tilbyr henholdsvis utførelse av arbeider og/eller bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenesteytelser. Begrepet «økonomisk aktør» dekker både en entreprenør, en leverandør og en tjenesteyter. Det brukes utelukkende for å forenkle teksten. [...]

9Som «oppdragsgivere» anses staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av en eller flere av disse myndighetene eller ett eller flere av disse offentligrettslige organene. [...]» 5 Ifølge nevnte direktivs artikkel 2 «[overholder] [o]ppdragsgiverne […] prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte».

6I henhold til artikkel 7 bokstav b) i direktiv 2004/18 får direktivet blant annet anvendelse på tjenestekontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn de statlige myndighetene som er omhandlet i vedlegg IV til dette direktivet, for så vidt som kontraktene ikke er omfattet av unntaksbestemmelsene det er henvist til i denne artikkelen, og deres anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift (heretter «mva.») tilsvarer eller overstiger 206 000 EUR. 7 Ifølge nevnte direktivs artikkel 9 nr. 1 og 2 beregnes den anslåtte verdien av en offentlig kontrakt på grunnlag av det samlede beløpet eksklusive mva. som oppdragsgiveren kan komme til å betale ifølge sitt overslag på tidspunktet for avsendelsen av kunngjøringen om konkurransen eller i påkommende tilfelle på det tidspunktet da oppdragsgiveren innleder tildelingsprosedyren. 8 Artikkel 20 i direktiv 2004/18 fastsetter at kontrakter som gjelder de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg II A til dette direktivet, inngås i samsvar med bestemmelsene i direktivets artikkel 23–55, herunder artikkel 28, hvoretter «[o]ppdragsgiverne [f]or å inngå offentlige kontrakter anvender […] de nasjonale prosedyrene som er tilpasset til bruk i forbindelse med nevnte direktiv». ECLI:EU:C:2012:817 3 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL. 9 Vedlegg II A til direktiv 2004/18 inneholder blant annet følgende kategorier av tjenesteytelser: – Kategori 8 omfatter tjenestekontrakter om forskning og utvikling unntatt tjenesteytelser vedrørende forskning og utvikling, bortsett fra dem hvis utbytte tilhører oppdragsgiveren og/eller ordregiveren til bruk for egen virksomhet, dersom tjenesteytelsen i fullt omfang godtgjøres av oppdragsgiveren og/eller ordregiveren. – Kategori 12 omfatter arkitektvirksomhet, rådgivende ingeniørvirksomhet og integrert ingeniørvirksomhet, byplanlegging og landskapsarkitektur, hermed beslektet teknisk-vitenskapelig konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse. Italiensk rett 10 Artikkel 15 nr. 1 i lov nr. 241 av 7. august 1990, som omhandler nye bestemmelser vedrørende forvaltningsprosedyrer og om retten til innsyn i forvaltningsakter (nuove norme in materia di procedimento amministrativo e di diritto di accesso ai documenti amministrativi, GURI nr. 192 av 18.8.1990, s. 7), bestemmer at «offentlige myndigheter alltid kan inngå avtaler seg imellom med henblikk på å regulere utførelsen av aktiviteter av felles interesse, som utføres i samarbeid». 11 Artikkel 66 i dekret nr. 382/1980 av 11. juli 1980 fra republikkens president vedrørende omorganisering av universitetsundervisningen, utdanning samt organisatorisk og didaktisk forsøksvirksomhet (decreto del Presidente della Republica – Riordinamento della docenza universitaria, relativa fascia di formazione nonché sperimentazione organizzativa e didattica, ordinært tillegg til GURI nr. 209 av 31.7.1980) bestemmer følgende: «Såfremt det ikke er til hinder for deres vitenskapelige og undervisningsmessige funksjon, kan universitetene utføre forskning og yte konsulenttjenester fastsatt via kontrakter og avtaler med offentlige og private institusjoner. Utførelsen av slike kontrakter og avtaler tildeles typisk [universitets]avdelingene eller, dersom disse ikke er opprettet, instituttene eller universitetssykehusene eller de enkelte fulltidsansatte underviserne. Inntektene for ytelsene i henhold til kontraktene og avtalene nevnt i foregående ledd fordeles etter et reglement som universitetets styre godkjenner på grunnlag av en modell [...] som tilveibringes av undervisningsministeren. Undervisningspersonale og øvrig personale som samarbeider om leveringen av slike ytelser, kan honoreres opp til et årlig beløp som ikke overstiger 30 % av den samlede avlønningen. Et utbetalt beløp til personalet må under alle omstendigheter ikke overstige 50 % av den samlede inntekten for de nevnte ytelsene. Det i annet ledd nevnte reglementet fastsetter det beløpet som skal anvises universitetet til dekning av påløpte, generelle utgifter, og kriteriene for tildeling av det i tredje ledd nevnte beløpet til personalet. De gjenværende inntektene er bestemt til anskaffelse av didaktisk og vitenskapelig materiell og avholdelse av utgifter til driften av de avdelingene, instituttene og klinikkene som har utført kontraktene og avtalene. De samlede inntektene av hver ytelse, som fordeles på den i annet ledd angitte måten, fratrekkes under alle omstendigheter de utgiftene som universitetet har pådratt seg i forbindelse med utførelsen av de nevnte ytelsene. Inntektene fra aktiviteten nevnt i foregående ledd utgjør regnskapsmessige inntekter for universitetet.» 4 ECLI:EU:C:2012:817 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL. Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet

12Ved beslutning av 7. oktober 2009 godkjente generaldirektøren for ASL konkurransegrunnlaget vedrørende universitetets utførelse av en undersøkelse og vurdering av sårbarhet overfor jordskjelv for så vidt angår sykehusbygningene i Lecce-provinsen, hvilket skulle utføres på bakgrunn av de nyeste nasjonale bestemmelsene fastsatt på området for bygningssikkerhet, særlig hva angår «strategiske» bygninger (heretter henholdsvis «konkurransegrunnlaget» og «undersøkelsen»).

13I henhold til konkurransegrunnlaget innebærer undersøkelsen av hver enkelt omfattet bygning følgende tre etapper: – bestemmelse av type bygningskonstruksjon, de anvendte bygningsmaterialer og beregningsmetoder, sammenfattende kontroll av den faktiske tilstanden i forhold til tilgjengelig prosjektdokumentasjon – kontroll av konstruksjonsmessig lovlighet, sammenfattende analyse av bygningens samlede reaksjon i tilfelle av jordskjelv, eventuelle lokale analyser av viktige konstruksjonsmessige elementer eller undersystemer med henblikk på bestemmelse av den samlede motstandsdyktigheten i tilfelle av jordskjelv, og – utarbeidelse av resultatene fra den andre etappen og utforming av tekniske oversikter over konstruksjonsmessig diagnostisering, særlig utarbeidelse av rapporter vedrørende den observerte typen bygningskonstruksjon, materialer og bygningens vedlikeholdstilstand, med særlig henblikk på de aspektene som har størst innflytelse på bygningens reaksjon i tilfelle av jordskjelv i det området der bygningen er plassert, utarbeidelse av tekniske oversikter med klassifisering av sykehusenes sårbarhet overfor jordskjelv, utarbeidelse av tekniske rapporter over konstruksjonsmessige elementer eller undersystemer som anses som kritiske i forbindelse med kontroll av sårbarheten overfor jordskjelv, fremsettelse av foreløpige forslag og en sammenfattende beskrivelse av mulige tilpassings- eller forbedingstiltak i forhold til sårbarheten overfor jordskjelv som kan treffes, særlig under hensyntagen til fordeler og begrensninger ved de forskjellige teknologier og teknisk-økonomiske aspekter.

14I avtalen om konsulenttjenester, som ble inngått den 22. oktober 2009 vedrørende undersøkelsen, er blant annet følgende fastsatt: – Varigheten av denne kontrakten er fastsatt til høyst 16 måneder. – Undersøkelsen skal foretas av en gruppe bygningsingeniører, som kan få bistand fra høyt kvalifisert eksternt personale. – Denne oppgaven skal løses i et nært samarbeid mellom de av ASL og universitetet nedsatte arbeidsgruppene med henblikk på å oppfylle formålet med nevnte oppgaves tredje etappe. – Det vitenskapelige ansvaret påhviler to personer, som er utpekt av henholdsvis den ene og den andre parten. – ASL har eiendomsretten til alle resultater som følge av undersøkelsene, men forplikter seg til uttrykkelig å nevne universitetet i enhver offentliggjøring av resultatene i en teknisk-vitenskapelig sammenheng, og sistnevnte kan med ASLs aksept gjøre bruk av de nevnte resultatene i vitenskapelige tidsskrifter eller foredrag. – For den samlede tjenesteytelsen skal ASL betale universitetet et beløp på 200 000 EUR eksklusive mva. i fire rater. Dersom avtalen heves i utide, har universitetet likevel krav på et beløp tilsvarende den hittil presterte ytelsen, de påløpte utgiftene og kostnadene forbundet med juridiske forpliktelser som det har påtatt seg i forbindelse med utførelsen av undersøkelsen. ECLI:EU:C:2012:817 5 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL.

15Det fremgår av de saksdokumentene som er forelagt Domstolen, at beløpet på 200 000 EUR kan spesifiseres som følger: – erverv og bruk av tekniske instrumenter: 20 000 EUR – utgifter til personalets tjenestereiser: 10 000 EUR – personalutgifter: 144 000 EUR, og – generelle utgifter: 26 000 EUR. 16 Tilsvarende fremgår det at personalutgiftene, som utgjør 143 999,58 EUR og er rundet opp til 144 000 EUR, svarer til følgende overslag: – ytelse av tre forskningsstipender i ett år: 57 037,98 EUR – utgifter til en assisterende professor i 180 timer i 2009 (timelønn på 45,81 EUR) og 641 timer i 2010 (timelønn på 48,93 EUR): 39 609,93 EUR – utgifter til en seniorforsker i 170 timer i 2009 (timelønn på 25,91 EUR) og 573 timer i 2010 (timelønn på 32,23 EUR): 22 936,95 EUR – utgifter til en forskningsmedarbeider i 170 timer i 2009 (timelønn på 20,50 EUR) og i 584 timer i 2010 (timelønn på 26,48 EUR): 18 949,32 EUR – utgifter til en tekniker og en laborant 70 timer i 2009 (timelønn på 20,48 EUR) og 190 timer i 2010 (timelønn på 21,22 EUR): 5 465,40 EUR. 17 Ulike faglige organisasjoner og sammenslutninger samt virksomheter anla flere søksmål til prøving av den beslutningen som godkjente konkurransegrunnlaget, samt alle forberedende, tilknyttede eller gjennomføringsrettsakter ved Tribunale amministrativo regionale per la Puglia (forvaltningsdomstolen i regionen Puglia) med påstand om blant annet at den nasjonale lovgivningen og Unionens lovgivning vedrørende offentlige kontrakter var blitt tilsidesatt. Denne retten gav ved dommen i de nevnte søksmålene saksøkerne medhold, idet den fant at undersøkelsen utgjorde en tjenestekontrakt vedrørende ingeniørvirksomhet i henhold til italiensk rett. 18 ASL og universitetet har anket denne dommen og i den forbindelse i det vesentlige gjort gjeldende at avtalen om konsulenttjenester i henhold til italiensk rett utgjør en samarbeidsavtale mellom offentlige myndigheter om aktiviteter av felles interesse. Universitetets deltakelse i en slik kontrakt mot vederlag – som likevel er avgrenset til de påløpte utgiftene – faller innenfor rammene av dets institusjonelle virksomhet. Dessuten er det gjort gjeldende at forskningsenheter har ansvaret for undersøkelsen, og at den gjelder forskning som skal utføres ved hjelp av forsøk og analyser som skal gjennomføres uten bruk av noen standardmetodikk og uten noen fremgangsmåte som er systematisert eller fastslått i den vitenskapelige litteraturen. Det følger av Domstolens praksis at slike samarbeidsavtaler mellom offentlige myndigheter er lovlige i henhold til EU-retten. 19 Den foreleggende retten har redegjort for at avtaler mellom offentlige myndigheter som omhandlet i artikkel 15 i lov nr. 241 av 7.8.1990 har til formål å koordinere den virksomheten som utøves av forskjellige forvaltningsinstitusjoner, som hver for seg forfølger en spesifikk felles interesse, og utgjør en samarbeidsform som skal gjøre det mulig å forvalte de offentlige tjenestene så effektivt og økonomisk som mulig. En slik avtale kan inngås når en offentlig institusjon ønsker å overlate det til en annen offentlig institusjon mot vederlag å utføre en tjenesteytelse, og denne tjenesteytelsen utgjør en forvaltningsoppgave i samsvar med avtalepartenes institusjonelle formål. 6 ECLI:EU:C:2012:817 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL. 20 Consiglio di Stato ønsker imidlertid opplyst om inngåelsen av en avtale mellom offentlige myndigheter er i strid med prinsippet om fri konkurranse, når en av de berørte myndighetene kan anses for å være en økonomisk aktør, hvilket er en egenskap som kan tillegges enhver offentlig enhet som tilbyr en tjenesteytelse på markedet uavhengig av om det primært er med henblikk på fortjeneste, om det foreligger en virksomhetsstruktur og en vedvarende tilstedeværelse på markedet. Den foreleggende retten har i denne henseende henvist til dom av 23. desember 2009, CoNISMa (sak C-305/08, Sml. I, s. 12129). I lys av dette, og som følge av at universitetet har myndighet til å delta i et anbud, faller kontrakter som oppdragsgiverne har inngått med det, innenfor anvendelsesområdet for EU-rettslige regler om offentlige kontrakter, når de som i hovedsaken gjelder utførelse av forskning som ikke synes å være uforenlig med de tjenesteytelsene som er nevnt i kategori 8 og 12 i vedlegg II A til direktiv 2004/18.

21På denne bakgrunn har Consiglio di Stato besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er [direktiv 2004/18], særlig artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d), artikkel 2 og artikkel 28 samt vedlegg II [A], kategori nr. 8 og 12, til hinder for nasjonale bestemmelser som tillater inngåelse av skriftlige avtaler mellom to oppdragsgivere vedrørende undersøkelse og vurdering av sykehusbygningers sårbarhet overfor jordskjelv, som skal utføres i henhold til de nasjonale bestemmelsene på området for bygningssikkerhet, særlig hva angår «strategiske» bygninger, mot et vederlag som ikke overstiger de påløpte utgiftene til utførelse av tjenesteytelsen, der den utførende myndigheten opptrer som økonomisk aktør?» Om det prejudisielle spørsmålet

22Med spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale bestemmelser som tillater at to offentlige institusjoner uten anbudskonkurranse inngår en samarbeidsavtale med hverandre som den som er omhandlet i hovedsaken. 23 Innledningsvis bemerkes at det er en betingelse for at direktiv 2004/18 får anvendelse på en offentlig kontrakt, at dens anslåtte verdi overstiger den terskelverdien som er fastsatt i direktivets artikkel 7 bokstav b), idet den normale markedsverdien av de bygge- og anleggsarbeidene, vareinnkjøpene eller tjenesteytelsene som denne offentlige kontrakten gjelder, tas i betraktning. Ellers får EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, herunder likebehandlingsprinsippet og forbudet mot diskriminering begrunnet i nasjonalitet samt det gjennomsiktighetskravet som følger av disse, anvendelse, for så vidt som den omhandlede kontrakten har en viss grenseoverskridende interesse, særlig henset til dens omfang og oppfyllelsesstedet (jf. i denne retning blant annet dom av 15.5.2008, forente saker C-147/06 og C-148/06, SECAP og Santorso, Sml. I, s. 3565, avsnitt 20, 21 og 31 og den rettspraksis som er nevnt der).

24Det påvirker imidlertid ikke besvarelsen av det forelagte spørsmålet at den kontrakten som er omhandlet i hovedsaken, eventuelt kan henhøre under direktiv 2004/18 eller EUF-traktatens generelle prinsipper. De kriteriene som er fastsatt i Domstolens rettspraksis for om et anbud er obligatorisk, er nemlig relevante for fortolkningen av såvel dette direktivet som disse reglene og prinsippene i EUF-traktaten (jf. i denne retning dom av 10.9.2009, sak C-573/07, Sea, Sml. I, s. 8127, avsnitt 35–37). 25 Likevel bemerkes at en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en økonomisk aktør og en oppdragsgiver, og som gjelder utførelse av tjenesteytelser som er omfattet av vedlegg II A til direktiv 2004/18, i henhold til artikkel 1 nr. 2 i dette direktivet utgjør en offentlig kontrakt. ECLI:EU:C:2012:817 7 ORDINE DEGLI INGEGNERI DELLA PROVINCIA DI LECCE M.FL.

26For det første er det i denne henseende uten betydning om denne aktøren selv er en oppdragsgiver (jf. i denne retning dom av 18.11.1999, sak C-107/98, Teckal, Sml. I, s. 8121, avsnitt 51). Det er dessuten uten betydning at den berørte enheten ikke primært har fortjeneste for øye, at den ikke har en virksomhetsstruktur, eller at den ikke har en vedvarende tilstedeværelse på markedet (jf. i denne retning CoNISMa-dommen, avsnitt 30 og 45).

27For så vidt angår enheter som offentlige universiteter har Domstolen allerede fastslått at slike enheter i prinsippet kan delta i en anbudskonkurranse for offentlige tjenestekontrakter. Medlemsstatene kan imidlertid fastsette regler for disse enhetenes virksomhet, og blant annet tillate eller forby sistnevnte å virke på markedet under hensyntagen til deres institusjonelle og vedtektsmessige formål. Dersom og for så vidt som nevnte enheter er berettiget til å tilby bestemte tjenesteytelser på markedet, kan det ikke forbys dem å delta i en anbudskonkurranse vedrørende de aktuelle tjenesteytelsene (jf. i denne retning CoNISMa-dommen, avsnitt 45, 48, 49 og 51). I det foreliggende tilfellet har den foreleggende retten imidlertid anført at artikkel 66 nr. 1 i dekret nr. 382 av 11. juli 1980