C-16/98 Kommisjonen mot Frankrike – oppdeling av arbeid

KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE RETTENS

AVGJØRELSE

5. oktober 2000 I sak C-16/98, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved juridisk rådgiver H. van Lier H. van Lier, juridisk rådgiver, og O. Couvert-Castéra, en nasjonal tjenestemann utplassert ved O. Couvert-Castéra, utplassert ved Juridisk tjeneste, som partsrepresentanter, og med valgt adresse i Luxembourg hos C. Gómez de la Cruz, samme tjeneste, Centre Wagner, Luxembourg, Kirchberg, saksøker, v Den franske republikk, representert ved K. Rispal-Bellanger, leder av underdirektorat i direktoratet for juridiske saker i Utenriksdepartementet, og P. Lalliot, sekretær for P. Lalliot, sekretær for utenrikssaker i samme direktorat, som partsrepresentanter, med med delgivningsadresse i Luxembourg på den franske ambassaden, 8B Boulevard Joseph II, saksøkte, * Sakens språk: Fransk. Begjæring om fastsettelse av at det i forbindelse med en anskaffelsesprosedyre anskaffelsesprosedyren som Syndicat Départemental d'Electrification de la Vendée innledet i desember 1994 i desember 1994 for tildeling av kontrakter for elektrifisering og gatebelysning, har har Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 4 nr. 2, artikkel 14 nr. 1, artikkel 14 nr. 10, artikkel 4 nr. 3 og artikkel 4 nr. 4, 14 nr. 1, 10 og 13, sammenholdt med artiklene 21, 24 og 25 i rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsordningene for oppdragsgivere innen oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199 s. 84), DOMSTOLEN sammensatt av G.C. Rodríguez Iglesias, president, J.C. Moitinho de Almeida, L. Sevón og R. Schintgen (avdelingsformenn), P.J.G. Kapteyn, C. Gulmann, J.-P. Puissochet, M. Wathelet og V. Skouris (referent), dommere, Generaladvokat: EG. Jacobs, justitiarius: D. Louterman-Hubeau, saksbehandler, under henvisning til rettsmøterapporten, etter å ha hørt partenes muntlige innlegg under rettsmøtet den 16. november 1999, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 24. februar 2000, KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE uttaler jeg følgende Dommen

1Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 22. januar 1998 har Kommisjonen av De europeiske fellesskap anlagt søksmål i henhold til artikkel 169 i EF-traktaten EF-traktatens artikkel 169 (nå artikkel 226 EF) med påstand om å få fastslått at det i løpet av anskaffelsesprosedyren som ble innledet av Syndicat départemental d'Electrification de la Vendée (heretter "Sydev") i desember 1994 for tildeling av kontrakter elektrifiserings- og gatebelysningsarbeider, har Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelsene etter artikkel 4 nr. 2, artikkel 14 nr. 1, 10 og 13, sammenholdt med artikkel 21, 24 og 25 i rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av innkjøpsordningene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport telekommunikasjoner (EFT 1993 L 199 s. 84, heretter "direktivet"). Rettslig bakgrunn 2 Formålet med direktivet er å åpne markedene for offentlige anskaffelser innen sektorene vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon.

3I henhold til artikkel 1 nr. 1 og 6 i direktivet: "I forbindelse med dette direktiv gjelder følgende 1. "offentlige myndigheter": staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer offentligrettslige organer, eller sammenslutninger som er dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer. Et organ anses å være offentligrettslig dersom det – er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse interesse, og ikke er av industriell eller kommersiell karakter, – er en juridisk person, og – i hovedsak er finansiert av staten eller regionale eller lokale myndigheter, eller andre offentligrettslige organer, eller er underlagt disse organenes av disse organene, eller har et administrasjons-, ledelses- eller eller tilsynsorgan hvor mer enn halvparten av medlemmene er oppnevnt av staten, regionale eller staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer; KOMMISJONEN" MOT FRANKRIKE 6. "anbudsgiver": en leverandør, entreprenør eller tjenesteyter som inngir et anbud ... 4 Artikkel 2 nr. 1 og 2 i direktivet fastsetter følgende '1. Dette direktiv får anvendelse på oppdragsgivere som: (a) er offentlige myndigheter eller offentlige foretak og utøver en av virksomhetene nevnt i nr. 2; 2. Relevant virksomhet i henhold til dette direktiv skal være (a) levering eller drift av faste nett som er beregnet på å yte en tjeneste til allmennheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av (i) drikkevann, eller (ii) elektrisitet, eller (iii) gass eller varme; eller tilførsel av drikkevann, elektrisitet, gass eller varme til slike nett; ...'

5I henhold til artikkel 4 nr. 2 i direktivet: '2. Oppdragsgivere skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom forskjellige leverandører, entreprenører eller tjenesteytere. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE 6 Artikkel 14 nr. 1, 10 og 13 i direktivet fastsetter følgende '1. Dette direktiv får anvendelse på kontrakter hvis anslåtte verdi, eksklusive merverdiavgift, for som ikke er mindre enn (c) 5 000 000 ecu når det gjelder bygge- og anleggskontrakter. 10. Grunnlaget for beregning av verdien av en bygge- og anleggskontrakt i henhold til nr. 1 skal være nr. 1 skal være den samlede verdien av arbeidet. Med "arbeid" menes resultatet av bygge- og anleggsvirksomhet, sett under ett, som er beregnet på å oppfylle en økonomisk og teknisk funksjon i seg selv. Når en leveranse, et arbeid eller en tjeneste er gjenstand for flere delkontrakter, skal særlig verdien av skal verdien av hver del tas i betraktning ved vurderingen av verdien nevnt i nr. 1. i nr.

1Dersom den samlede verdien av delkontraktene er lik eller høyere enn verdien fastsatt i nr. 1, skal nr. 1 få anvendelse på alle delkontraktene. Når det gjelder ved bygge- og anleggskontrakter kan oppdragsgivere fravike nr. 1 for delkontrakter der den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift er mindre enn 1 million ecu, forutsatt at den samlede verdien millioner ecu, forutsatt at den samlede verdien av disse delkontraktene ikke overstiger 20 % av den samlede verdien av delkontraktene. 13. Oppdragsgivere kan ikke omgå dette direktiv ved å dele opp kontrakter eller ved å bruke spesielle metoder for å beregne verdien av kontrakter. 7 Direktivets artikkel 20 nr. 1 fastsetter at oppdragsgivere kan velge åpne, begrensede eller forhandlede begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling, "forutsatt at det er kunngjort en med forbehold for nr. 2, er gjennomført en konkurranse i samsvar med artikkel 21". 8 Artikkel 21 nr. 1 og 5 fastsetter følgende '1. Når det gjelder varekontrakter, bygge- og anleggskontrakter eller tjenestekontrakter, kan konkurransen kan kunngjøringen skje (a) ved hjelp av en kunngjøring utferdiget i samsvar med vedlegg XII A, B eller C, eller (b) ved hjelp av en periodisk veiledende kunngjøring utarbeidet i samsvar med vedlegg XIV; eller (c) ved hjelp av en kunngjøring om eksistensen av en kvalifikasjonsordning utarbeidet i samsvar med vedlegg XIII. KOMMISJON V FRANKRIKE

5De kunngjøringer som er nevnt i denne artikkel, skal offentliggjøres i De De europeiske fellesskaps tidende." 9 Artikkel 24 nr. 1 og 2 i direktivet fastsetter følgende '1. Oppdragsgivere som har tildelt en kontrakt eller arrangert en konkurranse, skal innen to måneder etter tildelingen av kontrakten og på vilkår som skal tildelingen av kontrakten og på vilkår som fastsettes av Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 40, resultatene av tildelingsprosedyren ved hjelp av en kunngjøring utarbeidet i samsvar med vedlegg XV eller vedlegg XVIII. 2. Opplysninger gitt i henhold til avsnitt I i vedlegg XV eller i henhold til vedlegg XVIII skal offentliggjøres i De europeiske fellesskaps Tidende. 10 Artikkel 25 nr. 1 og 5 i direktivet fastsetter følgende '1. Oppdragsgiverne skal kunne fremlegge bevis for datoen for avsendelsen av kunngjøringene nevnt i artikkel 20 til 24. 5. Kontrakter eller konkurranser som er kunngjort i De europeiske fellesskaps tidende i henhold til De europeiske fellesskaps Tidende i henhold til artikkel 21 nr. 1 eller nr. 4 skal ikke offentliggjøres på noen annen måte før kunngjøringen er sendt til Kontoret for Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner. En slik offentliggjøringen skal ikke inneholde andre opplysninger enn de som er offentliggjort i De europeiske fellesskaps offisielle tidende. 11 Artikkel 45 nr. 1 i direktivet fastsetter følgende "Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å etterkomme bestemmelsene bestemmelsene i dette direktiv og skal anvende dem innen 1. juli 1994. De skal straks underrette Kommisjonen om dette. Fakta og saksforberedende prosedyre 12 Den 21. desember 1994 vedtok Sydev, som er en sammenslutning av de ulike kommunesammenslutninger med ansvar for elektrifisering i det franske departementet Vendée Vendée, sendte inn en kunngjøring til offentliggjøring i Bulletin Officiel des Annonces des Marchés (den offisielle franske kunngjøringsbulletinen for offentlige bygge- og og tjenestekontrakter, heretter kalt "BOAMP") en serie på 37 kunngjøringer om anbudskonkurranser for elektrifiserings- eller gatebelysningsarbeider som skal utføres i løpet av en tre treårsperiode i departementet. Disse kunngjøringene, som ble offentliggjort i BOAMP den 12. januar 1995, gjaldt arbeider til et samlet beløp på 609 000 000 FRF over tre år, 483 000 000 FRF treårsperioden, hvorav 483 000 000 FRF gjaldt kontrakter for elektrifisering og 126 000 000 FRF og 126 000 000 FRF for kontrakter om gatebelysning.

13I alle kunngjøringene som ble publisert i BOAMP, ble Sydev oppgitt å være "det organ som tildeler kontrakten"; anbudene skulle sendes til Sydevs byggeledelse, med til Sydevs byggeledelse, med angivelse av navnet på den aktuelle kommunegrupperingen i hvert tilfelle. Beskrivelsen av arbeidet som skulle utføres på strømforsyningsnettene var den samme i alle tilfellene: "elektrifiseringsarbeider og tilhørende generasjonsarbeider genererte arbeider som for eksempel anleggsarbeid på telefonnettet, KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE anleggsarbeid på kabel-TV-nettet, høyttaleranlegget". Beskrivelsen av beskrivelsen av arbeidet som skulle utføres på belysningsnettene var også den samme i de relevante kunngjøringene: "arbeid med gatebelysning og tilhørende generert arbeid som f.eks, for eksempel høyttaleranlegget". 14 Den 21. desember 1994 sendte Sydev også de seks viktigste kunngjøringene om seks hovedkonkurranseinnbydelsene vedrørende elektrifisering. Disse kunngjøringene, som ble offentliggjort den 6. januar 1995 i De europeiske fellesskaps tidende (EFT Fellesskapenes Tidende (EFT S 3, s. 211), opplyste at tilbudene skulle sendes til Sydev, med angivelse av navnet på den berørte lokale enheten i hvert enkelt tilfelle. I alle disse kunngjøringene var Sydev oppgitt som navn på oppdragsgiver, etterfulgt av navnet på den lokale enheten i alle ett tilfelle etterfulgt av navnet på den berørte lokale enheten. 15 Kontraktene ble tildelt etter den begrensede anbudskonkurransen på grunnlag av prislister og bestillingsskjemaer. Protokollen fra anbudsprosedyrene som den franske regjering av den franske regjering viser at kontraktene ble tildelt i samsvar med følgende følgende prosedyre: Først ble det satt opp en kort liste over kandidater som hadde som hadde fremlagt alle attester som bekreftet at de oppfylte de administrative administrative krav og hadde kapasitet til å utføre det aktuelle arbeidet; Deretter ble en av kandidatene valgt, sannsynligvis på grunnlag av det laveste tilbudet. Tilbudene ble gitt i form av en prosentvis differanse fra den foreslåtte prislisten. foreslåtte prislisten, og den valgte kandidaten skulle få ordre om å utføre bestemte spesifikke arbeidsoppgaver i løpet av treårsperioden. 16 Kunngjøringer om tildeling av de 37 kontraktene som er omtvistet i denne saken (heretter "de omtvistede omtvistede kontrakter"), herunder de seks kontraktene som ble offentliggjort i De europeiske De europeiske fellesskaps tidende (heretter "EUT"), ble kunngjort i BO AMP den 29. september 1995. I disse kunngjøringene ble Sydev beskrevet som "organet som tildelte kontrakten". På den annen side ble ingen kunngjøring om tildeling av kontraktene ble derimot ikke sendt til OJEC for offentliggjøring.

17Kommisjonen var av den oppfatning at de omtvistede kontrakter var delkontrakter for ett enkelt "arbeid", som hadde sin opprinnelse hos en enkelt oppdragsgiver, det vil si Sydev, og at at reglene i direktivet skulle ha vært anvendt på dem alle, ikke bare på de seks på de seks hoveddelene. Den 17. januar 1996 sendte Sydev derfor et varselbrev til de franske til de franske myndighetene, med innvendinger mot oppdelingen av delkontraktene i ulike kontrakter, unnlatelsen av å offentliggjøre to tredjedeler av delkontraktene på fellesskapsnivå og og bruken av en formel som var avledet av prosedyren for permanent anbudskonkurranse som Kommisjonen allerede hadde innledet en annen overtredelsesprosedyre mot.

18Ved brev av 14 juni 1996 benektet de franske myndigheter overtredelsen som og hevdet at de omtvistede kontraktene ikke var blitt kunstig oppdelt, men oppdelt, men at de virkelig var inngått av hver av de berørte kommunale berørte kommunale elektrifiseringssammenslutningene i departementet Vendée, og at terskelen for offentliggjøring av en kunngjøring i OJEC derfor måtte anvendes på hver enkelt av kontraktene. De franske myndighetene hevdet også i sitt brev i sitt brev at de berørte kommunesammenslutningene ikke brukte en prosedyre for anbudsprosedyre i løpet av kontraktens gyldighetsperiode. 19 Den 7. april 1997 sendte Kommisjonen de franske myndigheter en begrunnet uttalelse der det ble hevdet at Den franske republikk i den prosedyren som Sydev og dets medlemmer innledet i desember 1994 hadde Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser i henhold til direktivet, særlig artikkel 1 nr. 1, 5 og 7, artikkel 4 nr. 2, artikkel 14 nr. 1, 10 og 13, samt artikkel 21, 24 og 25. artikkel 21, 24 og

25Kommisjonen oppfordret den franske regjering til å nødvendige tiltak for å etterkomme den begrunnede uttalelsen innen en måned etter måned etter at den ble meddelt. Kommisjonen oppfordret også regjeringen til innen samme frist å gi den samme frist, i samsvar med artikkel 41 i direktivet, alle nødvendige opplysninger om KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE opplysninger som er nødvendige for å vurdere kontraktsinnehavernes nøyaktige stilling, bl.a. blant annet protokoller fra tildelingsprosedyren og selve kontraktene.

20Ved brev av 2 juli 1997 svarte de franske myndighetene på denne begrunnede uttalelsen, og gjentok sine tidligere argumenter. De vedla til dette brevet dokumentasjonen om de omtvistede kontraktene og anbudsdokumentene knyttet til disse kontraktene. kontraktene.

21Ved brev av 16 desember 1997 sendte de franske myndigheter Kommisjonen ytterligere ytterligere dokumentasjon, nemlig listene over spesielle administrative klausuler og prislistene for de omtvistede kontraktene.

22Ettersom Kommisjonen ikke var tilfreds med den franske regjerings svar på den begrunnede uttalelse, anla Kommisjonen dette søksmål. Direktivets anvendelighet på de omtvistede kontrakter, gitt at det ikke var blitt gjennomført på det relevante tidspunkt

23Det er på det rene at i slutten av 1994 og begynnelsen av 1995, da prosedyren for prosedyren for tildeling av de omtvistede kontrakter var i gang, hadde Den franske ennå ikke hadde gjennomført direktivet i sin nasjonale lovgivning (se sak C-311/

96Kommisjonen mot Frankrike C-311/

96Kommisjonen mot Frankrike, Sml. 1997 s. I-2939). 24 Dette faktum er imidlertid ikke til hinder for at direktivet kan anvendes på de omtvistede omtvistede kontrakter, siden fristen for gjennomføring av direktivet i artikkel 45 nr. 1 er utløp 1. juli 1994, det vil si før prosedyren for tildeling av disse kontraktene fant sted. disse kontraktene fant sted. Klagene som er påberopt

25Til støtte for sitt søksmål påberoper Kommisjonen seg to serier av klager.

26For det første ble de omtvistede kontrakter inngått i strid med artikkel 14 nr. 1, 10 og 13 og (13) og artikkel 21, 24, 25 og 4(2) i direktivet: Selv om de i realiteten var delkontrakter av ett og samme verk, ble kontrakten kunstig delt opp under tekniske og geografiske påskudd, i strid med direktivets bestemmelser om terskelverdi, kunngjøring terskelverdi, kunngjøring og likebehandling av tilbydere.

27For det andre var kunngjøringene som de franske myndigheter sendte til publisering i OJEC var ufullstendige, noe som utgjorde et ytterligere tilfelle av manglende oppfyllelse av forpliktelsene etter direktivet.

28For å kunne ta stilling til den påberopte manglende oppfyllelse av forpliktelsene, bør det først vurderes vurderes om et enkelt verk var kunstig oppdelt i flere kontrakter i henhold til i henhold til artikkel 14 nr. 10 første ledd og nr.

13Dersom det etter at dette spørsmålet er spørsmålet er vurdert, viser det seg at dette faktisk var tilfellet, bør de andre tilfeller av svikt som er påklaget, bør vurderes i lys av de øvrige direktivets øvrige bestemmelser. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE Klagen over at et enkelt verk var kunstig oppdelt i henhold til artikkel 14 nr. 10 første ledd og nr. 13 i direktivet Innledende bemerkninger

29For å definere begrepet "verk" i forbindelse med denne tvisten, må det først bemerkes det først bemerkes at i henhold til direktivet artikkel 14 nr. 10 første ledd: "Grunnlaget for beregningsgrunnlaget for verdien av en bygge- og anleggskontrakt ved anvendelsen av nr. 1 skal være den samlede verdien av arbeidet. Med "arbeid" menes resultatet av bygge- og anleggsvirksomhet bygg- og anleggsvirksomhet, sett under ett, som er ment å oppfylle en økonomisk og økonomisk og teknisk funksjon i seg selv. 30 Artikkel 14 nr. 13 fastsetter følgende "Oppdragsgivere kan ikke omgå dette direktiv ved å dele opp kontrakter eller bruke spesielle metoder for å beregne verdien av kontrakters verdi. 31 Dette nummer fastsetter klart de særlige forpliktelser som følger for oppdragsgivere av oppdragsgivere følger av direktivet artikkel 14 nr. 10 første ledd, og må derfor derfor tas i betraktning sammen med nevnte ledd ved avgjørelsen av om et arbeid var delt. 32 Den franske regjering bestrider relevansen av begrepet "arbeid" i denne sak. Den gjør gjeldende at det ikke er det faktum at et arbeid utføres, som gjør det nødvendig å som krever at prosedyrene fastsatt i direktivet skal anvendes når terskelen fastsatt terskelen i direktivet er nådd, men det faktum at de aktuelle kontraktene gjelder "bygge- og anleggsarbeider". eller anleggsvirksomhet som nevnt i vedlegg XI" til nevnte direktiv, som spesifisert i artikkel 1 nr. 4 bokstav b).

33Det må bemerkes at argumentet som den franske regjering har påberopt seg gjelder vilkårene for å anvende direktivet på en "bygge- og anleggskontrakt som definert i artikkel 1 nr. 4 bokstav b), og ikke vilkårene for hvilke bygge- og anleggskontrakter i henhold til dette ledd skal anses å utgjøre en del av ett og samme enkelt bygge- og anleggsarbeid for det formål å fastslå om terskelen for for anvendelse av direktivet, fastsatt i artikkel 14 nr. 1 bokstav c), er nådd. Det er bare det sistnevnte spørsmål som er relevant i den foreliggende sak, ettersom Kommisjonen Kommisjonen hevder at Den franske republikk ikke har overholdt denne terskel ved kunstig å oppdeling av det aktuelle verk. 34 Følgelig må dette argument fra Den franske republikk avvises. 35 Kriteriene for å avgjøre om det foreligger et verk må også fastsettes.

36I denne sammenheng fremgår det klart av definisjonen av verk i direktivet artikkel 14 nr. 10 første første ledd i direktivet at eksistensen av et verk må vurderes i lys av den økonomiske og lys av den økonomiske og tekniske funksjon resultatet av de aktuelle verk har. berørte. 37 Den foreliggende sak gjelder en rekke konkrete vedlikeholds- og utvidelsesarbeider på det eksisterende strømforsynings- og gatebelysningsnett, og resultatet av disse som, når de er fullført, vil inngå i den funksjon som de berørte nettverkene fyller. berørte nett. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

38Det følger av dette at når det gjelder denne type verk, må spørsmålet om det foreligger et arbeid må vurderes i lys av den økonomiske og tekniske funksjon som de aktuelle strømforsynings- og som de aktuelle strømforsynings- og gatebelysningsnettene fyller.

39I den skriftlige prosedyren utdypet både Kommisjonen og den franske regjering utdypet sine argumenter vedrørende forutsetningen om at eksistensen av én enkelt enhet er et nødvendig vilkår for at en serie kontrakter skal kunne anses å gjelde utførelsen av en anses å gjelde utførelsen av ett enkelt arbeid.

40Som svar på spørsmål om dette tema under høringen, uttalte Kommisjonen imidlertid at eksistensen av én enkelt oppdragsgiver ikke er en nødvendig betingelse, men bare en indikasjon på at det foreligger ett enkelt arbeid.

41Under høringen hevdet Kommisjonen også at kontrakter må anses å gjelde utførelsen av for utførelse av ett enkelt arbeid når de er knyttet til hverandre på en slik måte at et foretak i Fellesskapet sannsynligvis vil betrakte dem som en enkelt økonomisk operasjon og gi anbud på hele operasjonen.

42Det bør bemerkes at selv om eksistensen av én enkelt oppdragsgiver og og muligheten for at et fellesskapsforetak kan utføre alle arbeidene som er beskrevet beskrevet i de aktuelle kontraktene, etter omstendighetene kan utgjøre omstendighetene kan utgjøre bevis for at det foreligger et bygge- og anleggsarbeid i direktivets forstand direktivet, men de kan på den annen side ikke utgjøre avgjørende kriterier på dette punkt. punktet. Dersom det er flere oppdragsgivere, og hele det aktuelle arbeid ikke kan ikke kan utføres av ett enkelt foretak, vil dette ikke sette spørsmålstegn ved om det ikke trekke i tvil at det foreligger ett enkelt arbeid dersom denne konklusjon følger av anvendelsen av kriteriene vedrørende funksjon fastsatt i artikkel 14 nr. 10 første ledd annet første ledd annet punktum i direktivet. 43 Definisjonen av begrepet "arbeid" i nevnte ledd gjør ikke eksistensen av et eksistensen av et bygge- og anleggsarbeid ikke avhengig av forhold som antall enheter eller om hele bygge- og anleggsarbeidet kan utføres av ett og samme foretak.

44Denne tolkning er i samsvar med direktivets formål, som er å sikre at foretak fra andre medlemsstater vil være i stand til å inngi tilbud på kontrakter eller grupper av kontrakter som kan være av interesse for dem av objektive grunner grunner knyttet til deres verdi.

45For det første kan det tenkes at et bygge- og anleggsprogram for utførelsen av et av administrative eller andre grunner kan være gjenstand for flere prosedyrer med utspring i flere være gjenstand for flere prosedyrer med opprinnelse hos ulike offentlige oppdragsgivere. Dette kan for eksempel være tilfelle ved bygging av en vei som krysser over flere lokale myndigheters territorium, som hver har det administrative ansvaret for en del av veien. I et slikt tilfelle ville det ovennevnte målet bli motarbeidet dersom direktivet ikke kommer til anvendelse med den begrunnelse at den anslåtte verdien av verdien av hver del av arbeidet var under terskelen på 5 000 000 ECU.

46For det andre kan et fellesskapsforetak ønske å bli informert om verdien av alle delarbeidene som inngår i et arbeid, selv om det ikke er i stand til å utføre dem alle, da det bare på denne måten kan vurdere kontraktens nøyaktige omfang og tilpasse sine priser justere sine priser i henhold til antallet delkontrakter som han foreslår å gi tilbud på, inkludert, om nødvendig, de som har en verdi under terskelverdien på 5 000 000 ECU. 5 000 000.

47Det følger av det foregående at spørsmålet om det i dette tilfellet foreligger et arbeid må besvares på grunnlag av kriteriene fastsatt i artikkel 14 nr. 10, første ledd annet punktum i direktivet, som angitt i avsnitt 38 i denne dom. i denne dom. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

48Ettersom Kommisjonen klaget over at Den franske republikk hadde delt opp arbeidet både på teknisk grunnlag (separate kontrakter for elektrifisering og gatebelysning) og og gatebelysning) og på geografisk grunnlag (separate kontrakter for hver samkommune). kommunegruppering), må det først vurderes om elektrifiseringsarbeidene og gatelysarbeidene var delt opp, enten på departementsnivå som helhet eller på de enkelte kommunegrupperingene; hvis dette ikke er tilfelle, må det for det for det andre om det var en oppdeling innenfor hver av de to kategoriene av arbeider. av verk. Klagen over at arbeidene ble kunstig delt opp i elektrifiseringsarbeider og gatebelysningsarbeider

49Til støtte for sin klage påberoper Kommisjonen seg blant annet det faktum at at det offentlige høyttalernettet er nevnt både i alle kunngjøringene som gjelder elektrifisering og i de som gjelder gatebelysning. Den siterer også kunngjøringene kunngjøringene som ble offentliggjort av de relevante organene i departementene Dordogne og Calvados Calvados, som ikke skilte mellom arbeidene med gatebelysning og elektrifisering. elektrifiseringsarbeid. Den franske regjering gjør gjeldende at den foreliggende sak gjelder lokale elektrisitetsforsy eller gatebelysningsnett som er uavhengige av hverandre, og at arbeidene på disse nett arbeidene på disse nettverkene derfor ikke bidrar til utførelsen av et enkelt arbeid med enkelt verk med funksjonell eller økonomisk kontinuitet.

51I tråd med konklusjonen i avsnitt 38 i denne dom er det, for å kunne ta stilling til denne er det nødvendig å vurdere den økonomiske og tekniske funksjon som som de aktuelle strømforsynings- og gatebelysningsnettverkene oppfyller.

52Et elektrisitetsforsyningsnett er teknisk sett ment å transportere elektrisitet produsert av en leverandør til den enkelte sluttbruker; økonomisk økonomisk sett må de betale leverandøren for det de forbruker.

53Et gatebelysningsnett er derimot teknisk sett ment å å lyse opp offentlige steder ved hjelp av elektrisitet fra strømforsyningsnettet. Myndigheten som leverer gatebelysningen, påtar seg kostnaden selv, men men krever deretter inn utgiftene fra befolkningen som betjenes, uten å uten å justere de krevde beløpene i henhold til nytten som de berørte personene har berørte personer.

54Det følger av dette at et elektrisitetsforsyningsnett og et gatebelysningsnett har forskjellig økonomisk og teknisk funksjon.

55Det bør tilføyes at denne funksjonsforskjellen er den samme, enten det er på nivået for hele departementet eller for de felleskommunale sammenslutningene. 56 Følgelig kan ikke arbeider på strømforsynings- og gatebelysningsnettet anses å utgjøre anses å utgjøre deler av ett og samme verk som er kunstig oppdelt i strid med direktivet artikkel 14 nr. 10 første ledd og nr. 13.

57Denne konklusjon påvirkes ikke av de betraktninger Kommisjonen har gjort gjeldende. Kommisjonen. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

58For det første er det faktum at arbeidene med høyttaleranlegget er nevnt både i i kunngjøringene om elektrifisering og i kunngjøringene om gatebelysning, betyr betyr ikke at de respektive nettverkene fyller den samme økonomiske og tekniske funksjon. At de er tatt med, kan forklares med at deler av et høyttaleranlegg deler av et offentlig adressenett bæres av strømforsyningsledninger og gatelysmaster, slik at arbeid på et av disse nettene medfører arbeid på høyttaleranlegget. systemet.

59For det andre kan det faktum at oppdragsgiverne i to andre franske departementer valgte å valgte å inkludere elektrifiseringsarbeid og arbeid med gatebelysning i den samme kunngjøringen samme kunngjøring, endrer ikke den ulike økonomiske og tekniske funksjonen som disse disse nettverkene er ment å oppfylle. 60 Følgelig kan klagen om kunstig oppdeling av arbeidene i elektrifiseringsarbeider og elektrifiseringsarbeider og gatebelysningsarbeider må følgelig avvises. Klagen over at elektrifiseringsarbeidene ble kunstig oppdelt

61Kommisjonen klager over at franske myndigheter kunstig delte opp arbeidet med hensyn til med hensyn til elektrifiseringsarbeidene. I den forbindelse peker den på den geografiske nettverkenes geografiske sammenheng, arbeidsprogrammenes samtidighet, arbeidsbeskrivelsenes identiske arbeidsbeskrivelsene i hver kunngjøring og Sydevs overordnede koordinering. samordning fra Sydevs side. 62 Den franske regjering gjør gjeldende at hver samkommuneinndeling inngikk en separat en egen kontrakt for det nettet som faller inn under dens myndighetsområde. Den forklarer i den forbindelse på dette punkt at samkommunene er ansvarlige for lavspenningsnettene som utgår fra lavspenningsnettene som utgår fra transformatorstasjonene som forsyner forbrukere på deres territorium med elektrisitet.

63Det faktum at disse transformatorene i seg selv kan være knyttet til et nett av høyspentledninger høyspentledninger, betyr ikke at hele systemet utgjør ett enkelt nett, og at og at alle tiltak som treffes på dette nettet derfor må anses som en del av ett og samme ett og samme arbeid. Hvis dette var tilfelle, ville ethvert tiltak på det franske strømforsyningsnettet franske elektrisitetsforsyningsnettet som helhet måtte anses å være en del av ett enkelt arbeid; en slik en slik tolkning ville være for vidtrekkende og stride mot bokstav og ånd i og ånden i fellesskapslovgivningen om offentlige anskaffelseskontrakter, hvis eneste som har som eneste formål å gjøre det mulig å samordne anbudsprosedyrene for slike kontrakter. samordnes.

64Det må i denne sammenheng bemerkes at selv om de felleskommunale sammenslutninger i Vendée av administrative grunner administrative grunner har ansvaret for lavspenningsnettene for elektrisitetsforsyning på kommunenes territorium lavspentnettene på territoriet til de kommunene som disse sammenslutningene omfatter, kan dette faktum, av de grunner som er nevnt i avsnitt 43 og 45 i denne av de grunner som er nevnt i avsnitt 43 og 45 i denne dom, være av avgjørende betydning, siden disse nettene er sammenkob og samlet sett fyller de én økonomisk og teknisk funksjon, som består i å levere og består i levering og salg til forbrukere i departementet Vendée av elektrisitet produsert og levert av elektrisitet produsert og levert av Électricité de France. 65 Når det gjelder den franske regjerings anførsel om at et slikt resonnement kan kan anvendes på hele det franske elektrisitetsforsyningsnettet, må det bemerkes at hvert anbud på en kontrakt må vurderes i henhold til sin kontekst og sine særegne egenskaper. I den foreliggende sak er det viktige faktorer som taler for som taler for at disse kontraktene bør aggregeres på dette nivået, slik som KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE det faktum at anbudsinnbydelsene for de omtvistede kontrakter ble sendt ut samtidig samme tidspunkt, likhetene mellom kunngjøringene og det faktum at Sydev, organet som består av de felleskommunale sammenslutningene med ansvar for elektrifisering for elektrifisering i departementet, tok initiativ til og koordinerte kontraktene innenfor ett geografisk område. 66 Kommisjonens klage må derfor tas til følge, og det må legges til grunn at kontraktene om elektrifisering er en del av ett og samme arbeid som er blitt kunstig oppdelt. Følgelig har Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelsene etter direktivet artikkel 14 nr. 10 første ledd og nr. 13. Klagen over at arbeidet med gatebelysningen ble kunstig delt opp

67Kommisjonen anfører at arbeidet med gatebelysningsarbeidene ble kunstig delt mellom gatelysarbeidene mellom flere enheter i departementet Vendée. Den anfører de samme argumenter til støtte for sin klage som de som ble fremført til støtte for klagen til støtte for klagen vedrørende elektrifisering.

68I den skriftlige saksbehandlingen understreket den franske regjering den lokale karakter og autonomien til gatebelysningsnettene.

69Det må i denne forbindelse bemerkes at i motsetning til strømforsyningsnett, er gatebelysningsnett gatelysnett teknisk sett ikke nødvendigvis er gjensidig avhengige av hverandre avhengig av hverandre, ettersom de kan begrenses til bebygde områder, og ingen sammenkobling mellom dem er nødvendig. På samme måte er det økonomisk sett mulig for hver av de berørte økonomiske byrden som følger av driften av et slikt nettverk, påhviler hver av de berørte lokale driften av et slikt nettverk. I lys av disse faktorene er det opp til Kommisjonen å fastslå at de berørte gatebelysningsnettene i denne saken fra et teknisk og økonomisk synspunkt gatelysnettene i denne saken utgjorde en enhet innenfor departementet. Kommisjonen Kommisjonen har ikke lagt frem noe bevis for dette.

70Det følger av dette at selv om den økonomiske og tekniske funksjonen til hvert gatebelysningsnett gatelysnett har samme økonomiske og tekniske funksjon som alle de andre i departementet Vendée, er det ikke er mulig å anse alle disse nettverkene som en helhet med en enkelt økonomisk og teknisk funksjon innenfor departementet. 71 Følgelig må Kommisjonens klage forkastes.

72Under høringen uttrykte den franske regjering tvil om hvorvidt gatebelysnings gatelysarbeid faller inn under direktivets virkeområde eller rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199 s. 54). På dette punkt gjør den gjeldende at et gatelysnett ikke innebærer produksjon, forsyning, transport eller distribusjon av transport eller distribusjon av elektrisitet, slik det kreves i direktivet artikkel 2 nr. 2 bokstav a), men snarere gjelder forbruk av elektrisitet. 73 Bortsett fra spørsmålet om hvorvidt et slikt anførsel bør tas i betraktning, gitt det på hvilket stadium av saksbehandlingen det ble fremsatt, er det tilstrekkelig å bemerke at i lys av KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE konklusjonene i avsnitt 56 og 71 i denne dom, er det ikke nødvendig å vurdere hvorvidt gatebelysningsarbeider faller innenfor direktivets virkeområde. Klagen over at forpliktelsene ikke var oppfylt med hensyn til terskelen utledet fra direktivet artikkel 14 bokstav l) bokstav c) og nr. 10 annet ledd

74Kommisjonen klager over at de franske myndigheter, ved kunstig å dele opp kontrakten for de omtvistede omtvistede arbeider, brøt franske myndigheter direktivets bestemmelser med hensyn til med hensyn til terskelverdien.

75Det må bemerkes at artikkel 14 nr. 1 bokstav c) fastsatte terskelverdien for 5 000 000 ecu, og at artikkel 14 nr. 10, som gjelder delkontrakter for et bygge- og anleggsarbeid verk, artikkel 14 nr. 10 annet ledd, selv om den krever at verdien av alle partiene samlet, tillater unntak fra direktivet for partier som har en anslått verdi, eksklusive anslått verdi, eksklusive merverdiavgift, som er mindre enn 1 million ecu, forutsatt at den samlede verdien av disse partiene ikke overstiger 20 % av den samlede verdien av partiene.

76I lys av konklusjonen i avsnitt 66 i denne dom, må det vurderes om verdien av fastslås om verdien av kontraktene for elektrifisering overstiger de ovennevnte ovennevnte terskelverdier. 77 Dokumentene som er fremlagt for EFTA-domstolen viser at disse kontraktene, som er 19 stk, utgjør en samlet anslått verdi, eksklusive merverdiavgift, på 483 000 000 FRF i løpet av den planlagte treårsperioden. Denne summen ligger langt over terskelverdien på 5 000 000 ECU 5 000 000 ECU, som på det aktuelle tidspunktet tilsvarte 33 966 540 FRF.

78Det følger av dette at de franske myndigheter skulle ha anvendt direktivet på alle de delkontrakter som inngikk i kontrakten om elektrifiseringsarbeider, bortsett fra de delkontrakter hvis anslåtte individuelle verdi, eksklusive merverdiavgift, lå under terskelen på 1 million ecu, som på det ECU, som på det aktuelle tidspunktet tilsvarte et beløp på 6 793 308 FRF, forutsatt at deres samlede verdi ikke oversteg 20 % av den samlede verdien av partiene. 79 Bevisene som Kommisjonen har lagt frem som svar på et spørsmål fra EFTA-domstolen Rettens spørsmål, viser at av elektrifiseringskontraktene var det bare én, med en anslått verdi 6 000 000 FRF, ikke oversteg terskelverdien på 1 million ECU, eksklusive merverdiavgift. 1 million ecu. Verdien av denne kontrakten var også mindre enn 20% av den anslåtte totale anslåtte verdien, eksklusive merverdiavgift, av alle elektrifiseringsarbeidene.

80De franske myndighetene offentliggjorde ikke noen anbudsinvitasjon på fellesskapsnivå for de 18 andre elektrifiseringskontraktene, men bare for seks av dem. Følgelig har har Den franske republikk ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 14 nr. 1 bokstav c), og (10) annet ledd i direktivet. Klagen over at direktivet artikkel 21 nr. 1 og 5 ble tilsidesatt

81Det må bemerkes at i henhold til direktivet artikkel 21 nr. 1 må utlysningen av konkurranse om en kontrakt må skje ved hjelp av en kunngjøring som er utarbeidet i i samsvar med vedlegg XII til direktivet; dette vedlegg fastsetter i nr. 5 at kunngjøringen skal offentliggjøres i EUT. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

82Kommisjonen klager for det første over at de franske myndigheter, fordi de delte opp arbeidet med elektrifiseringsarbeidene, har de franske myndighetene unnlatt å kunngjøre en konkurranse i OJEC for alle kontraktene som inngikk i dette arbeidet, og begrenset seg til å gjøre dette for bare seks av dem.

83For det andre var kunngjøringene vedrørende disse seks kontraktene, som franske myndigheter franske myndigheter sendte til publisering i OJEC, var ifølge Kommisjonen ikke i samsvar ikke i samsvar med modellen i vedlegg XII til direktivet, fordi informasjonen som ble gitt i i disse kunngjøringene var utilstrekkelige til å gjøre det mulig å fylle ut flere av rubrikkene i modellen kunne fylles ut. Denne opptreden utgjorde en ytterligere manglende oppfyllelse av forpliktelsene etter direktivet artikkel 21 nr. 1.

84Som allerede bemerket i avsnitt 80 i denne dom, begrenset franske myndigheter begrenset seg til å offentliggjøre en konkurranse på fellesskapsnivå for bare seks av de 18 bare seks av de 18 kontrakter om elektrifiseringsarbeider som de var forpliktet til å kunngjøre de var forpliktet til å offentliggjøre en slik kunngjøring. Den franske republikk har dermed unnlatt å sine forpliktelser i henhold til direktivets artikkel 21 nr. 1 og 5 med hensyn til de øvrige 12 øvrige 12 kontrakter.

85Det må legges til grunn at, slik Den franske republikk erkjenner, kunngjøringene som ble publisert i OJEC vedrørende de seks elektrifiseringskontraktene er ufullstendige.

86Det følger av dette at Den franske republikk heller ikke har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 21 nr. 1 når det gjelder disse kunngjøringer. sine forpliktelser etter direktivet artikkel 21 nr. 1. Klagen over at artikkel 24(1) og (2) i direktivet ble tilsidesatt

87Kommisjonen klager over at de franske myndighetene unnlot å underrette den om resultatet av anbudskonkurransen for elektrifiseringskontraktene, inkludert de de som var kunngjort i OJEC, noe som forhindret offentliggjøring i OJEC av kunngjøring i OJEC av kunngjøringer om tildeling av disse kontraktene, i strid med forpliktelsene som følger av direktivets artikkel 24. 88 Den franske regjering innrømmer at den ikke har oppfylt sine påberopte forpliktelser for de seks kontrakter som ble kunngjort i OJEC. Når det gjelder Når det gjelder de øvrige kontrakter, gjentar den sitt argument om at direktivet, i fravær av teknisk eller geografisk oppdeling, ikke fikk direktivet anvendelse på disse kontraktene.

89Det må bemerkes at direktivet artikkel 24 nr. 1 krever at oppdragsgivere som har oppdragsgivere som har tildelt en kontrakt, til å underrette Kommisjonen om resultatene av tildelingsprosedyren ved hjelp av en kunngjøring. Artikkel 24 nr. 2 fastsetter hvilke opplysninger som skal offentliggjøres i EUT.

90I den foreliggende sak er det på det rene at de franske myndigheter ikke ikke meddelte Kommisjonen resultatene av de 18 anbudsprosedyrene for elektrifiseringskontraktene elektrifiseringskontraktene som direktivet fikk anvendelse på. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE 91 Følgelig må det legges til grunn at Den franske republikk ikke har oppfylt sine forpliktelsene etter direktivet artikkel 24 nr. 1 og 2. Klagen over at direktivet artikkel 25 ble tilsidesatt

92Kommisjonen gjør gjeldende at Den franske republikks manglende oppfyllelse av sine forpliktelsene etter direktivet artiklene 21 og 24 også innebærer en manglende oppfyllelse av forpliktelsene etter direktivets artikkel 25, som gjelder utsendelse og offentliggjøring av kunngjøringene.

93Det må bemerkes at i henhold til direktivet artikkel 25 nr. 1 må oppdragsgiverne kunne oppdragsgiverne må kunne fremlegge bevis for datoen for utsendelse av kunngjøringene nevnt i nevnt i artiklene 20 til 24. Artikkel 25 nr. 5 fastsetter at kontrakter som er kunngjort i kunngjøring er offentliggjort i OJEC, ikke skal kunngjøres før kunngjøringen er sendt til sendt til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner. Fellesskapenes publikasjoner. 94 Gitt den generelle ordlyden, synes Kommisjonens klage å gjelde både de tilfeller som gjelder kontrakter om elektrifisering der ingen kunngjøring av kontrakt eller av eller om tildeling av kontrakten kunne ha blitt sendt til eller offentliggjort i OJEC, og og de tilfeller der en kunngjøring, om enn ufullstendig, ble offentliggjort i OJEC. 95 EFTA-domstolen må derfor skille mellom de to typetilfellene for å kunne vurdere vurdere klagen fra Kommisjonen.

96For det første, når det gjelder elektrifiseringskontraktene hvor ingen kunngjøring eller eller kunngjøring om tildeling ble sendt til publisering i OJEC, selv om direktivet var direktivet kom til anvendelse på dem, kan det ikke foreligge noen mislighold av forpliktelsene etter artikkel 25(1) artikkel 25 nr. 1 i direktivet nettopp fordi det ikke ble sendt noe, siden dette ledd bare kommer bare til anvendelse der et varsel faktisk ble sendt.

97Ettersom det i alle sakene ble offentliggjort kunngjøringer i BOAMP, må det imidlertid det imidlertid legges til grunn at det forelå en manglende oppfyllelse av forpliktelsene etter artikkel 25 nr. 5 i direktivet.

98For det andre, når det gjelder tilfellene av elektrifiseringskontrakter der en kunngjøring ble offentliggjort i OJEC, selv om Kommisjonens klage gjaldt dem, må det må det, i lys av de dokumenter som er fremlagt for EFTA-domstolen, bemerkes at disse kunngjøringene angav datoen for utsendelsen, noe som ikke bestrides av Kommisjonen Kommisjonen ikke bestrider, og ble sendt til publisering i BOAMP samme dag. dag.

99Under disse omstendigheter kan det ikke legges til grunn at det forelå en unnlatelse av å oppfylle forpliktelsene etter artikkel 25(1) og (5). Klagen over at artikkel 4(2) i direktivet ble tilsidesatt

100Kommisjonen klager over at Den franske republikk har brutt artikkel 4 nr. 2 i direktivet. direktivet. Klagen er basert på den omstendighet at alle elektrifiseringskontraktene KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE ble offentliggjort på nasjonalt nivå, men bare noen av dem ble offentliggjort på fellesskapsnivå, og da bare ufullstendig. 101 Forskjellen mellom de to seriene av kunngjøringer som ble publisert i BOAMP og OJEC er slik, hevder Kommisjonen, at den er egnet til å villede og stille tilbydere fra tilbydere fra andre medlemsstater i forhold til deres konkurrenter fra den medlemsstat medlemsstaten der kontraktene skal tildeles. Det er mindre insentiv for for et foretak som ikke er etablert i området, å svare på seks forskjellige anbudskonkurranser anbudskonkurranser, hver for et beløp på litt mer enn 5 000 000 ECU, enn på en anbud på rundt 100 millioner ECU. Dessuten vil en anbyder som ikke er klar over kontraktens eksakte kontraktens nøyaktige omfang, vil, hevder Kommisjonen, normalt legge frem en mindre konkurransedyktig pris, alt annet likt, enn en anbyder som har kjennskap til alle alle kontraktene. 102 Den franske regjering gjentar sitt hovedargument om at det ikke var noen kunstig oppdeling i den foreliggende sak. Subsidiært gjør den gjeldende at den prosedyren som ble fulgt, ikke medførte diskriminering mellom tilbyderne fordi alle fordi alle kandidatene ble bedt om å uttrykke sitt tilbud i form av det beløp som det over- eller understeg listen over priser foreslått av oppdragsgiverne.

103Det må bemerkes at i henhold til direktivet artikkel 4 nr. 2 skal "oppdragsgivere sikre at det ikke oppdragsgivere skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom ulike leverandører, entreprenører eller tjenesteytere". 104 Tatt i betraktning arten av Kommisjonens klage, må det først vurderes om dette fastslås om dette ledd krever at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling mellom tilbydere, herunder potensielle tilbydere.

105I denne forbindelse må det tas hensyn til artikkel 1 nr. 6 i direktivet, som som fastsetter at "tilbyder" skal bety en leverandør, entreprenør eller tjenesteyter som inngir et inngir et anbud.

106Det følger av dette at når det vises til leverandører, entreprenører eller tjenesteytere, direktivet artikkel 4 nr. 2 også gjelder tilbydere. 107 Når det gjelder spørsmålet om dette ledd også gjelder potensielle tilbydere, må det legges til grunn at prinsippet om ikke-diskriminering gjelder alle stadier av anbudsprosedyren, og ikke bare anbudsprosedyren og ikke bare fra det tidspunkt en entreprenør inngir et tilbud.

108Denne tolkning er i samsvar med direktivets formål, som er å å åpne de kontrakter som direktivet gjelder for, for konkurranse i Fellesskapet. Dette formål ville bli undergravd dersom en oppdragsgiver kunne organisere en anbudsprosedyre på en slik på en slik måte at entreprenører fra andre medlemsstater enn den medlemsstat der kontraktene tildeles, avskrekkes fra å gi tilbud.

109Det følger av dette at direktivet artikkel 4 nr. 2, ved å forby enhver forskjellsbehandling mellom tilbydere, også beskytter dem som blir avskrekket fra å inngi tilbud fordi de er blitt stilt dårligere på grunn av den prosedyre som er fulgt av en oppdragsgiver.

110For det andre må det undersøkes om offentliggjøring på fellesskapsnivå av bare bare noen av elektrifiseringskontraktene utgjorde diskriminering i henhold til betydningen av artikkel 4(2). KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

111Det må i denne sammenheng bemerkes at i mangel av fullstendig offentliggjøring på elektrifiseringskontraktene som direktivet fikk anvendelse på, ikke var offentliggjort på fellesskapsnivå, andre medlemsstater ikke var i stand til å treffe en beslutning i lys av all relevant informasjon i lys av all relevant informasjon som burde ha vært tilgjengelig for dem. dem. På den annen side var entreprenører som hadde mulighet til å konsultere BOAMP, hvorav fleste av dem sannsynligvis var statsborgere i medlemsstaten der elektrifiseringskontraktene der elektrifiseringskontraktene ble tildelt, hadde informasjon om det nøyaktige arbeidsomfanget når det gjelder elektrifiseringsarbeidene. 112 Følgelig må det legges til grunn at Den franske republikk ikke har oppfylt sine forpliktelsene etter direktivet artikkel 4 nr. 2.

113På bakgrunn av det ovenstående må det legges til grunn at i den utstrekning de franske enheter som var ansvarlige for anbudskonkurransen for elektrifiseringskontrakter elektrifiseringskontrakter som ble innledet i Vendée i desember 1994 – delte opp arbeidet, – ikke offentliggjorde en anbudskonkurranse i OJEC for alle kontraktene som inngikk i som inngikk i dette arbeidet, over den terskelverdi som er fastsatt i artikkel 14 nr. 10, direktivets artikkel 14 nr. 10 annet ledd siste punktum, men begrenset seg til å til å gjøre dette for bare seks av dem, – ikke har meddelt alle de opplysninger som kreves i henhold til vedlegg XII til nevnte direktivet med hensyn til de seks anbudskonkurransene som ble offentliggjort i OJEC, – ikke har gitt Kommisjonen de opplysninger som kreves med hensyn til tildelingen av alle kontraktene som inngikk i dette arbeidet over terskelverdien som er fastsatt i artikkel 14 nr. 10 annet ledd siste punktum i direktivet, og direktivet, Den franske republikk har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 4 nr. 2 og 14 nr. 1, 10 og 13, sammenholdt med artikkel 21 nr. 1 og 5, artikkel 24 nr. 1 og 2 og artikkel 25 nr. 5 i direktivet. Kostnader 114 Etter prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part pålegges å betale pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskrift. Artikkel 69(3) fastsetter imidlertid at domstolen kan beslutte at saksomkostningene kostnadene deles eller at partene bærer sine egne kostnader dersom hver part vinner frem på noen punkter på noen punkter og taper på andre. 115 Siden Kommisjonen og Den franske republikk delvis ikke har fått medhold, bør bør de bære sine egne

sakskostnader

. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE På dette grunnlag DOMSTOLEN herved

1For så vidt gjelder de franske enhetene som var ansvarlige for anbudskonkurransen anbudskonkurransen for elektrifiseringskontrakter som ble avholdt i Vendée i desember 1994 – delte opp arbeidet, – ikke har kunngjort i De europeiske fellesskaps tidende en anbudskonkurranse i De europeiske fellesskaps tidende en anbudskonkurranse for alle kontraktene som inngikk i dette arbeidet, over terskelverdien fastsatt i artikkel 14 nr. 10 annet ledd siste punktum i i artikkel 14 nr. 10 annet ledd siste punktum i rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av innkjøpsordningene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport transport- og telekommunikasjonssektoren, men begrenset seg til å gjøre dette for bare seks av dem, – ikke har meddelt alle de opplysninger som kreves i henhold til vedlegg XII til direktiv 93/38 med hensyn til de seks anbudskonkurransene som ble offentliggjort i De europeiske fellesskaps Tidende, – ikke har gitt Kommisjonen de nødvendige opplysninger om tildelingen av om tildelingen av alle kontraktene som inngikk i dette arbeidet, over den terskelen fastsatt i artikkel 14 nr. 10 annet ledd siste punktum i direktiv 93/38 siste setning i direktiv 93/38, Den franske republikk har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 4 nr. 2 og 14 nr. 1, 10 og 13, sammenholdt med artikkel 21 nr. 1 og 5, artikkel 24 nr. 1 og 2 og artikkel 25 nr. 5 i direktiv 93/38 25 nr. 5 i nevnte direktiv; 2. Begjæringen forkastes i sin helhet;

3Kommisjonen for De europeiske fellesskap og Den franske republikk bærer sine Republikken Frankrike bærer sine egne saksomkostninger. Rodríguez Iglesias Moitinho de Almeida Sevón Schintgen Kapteyn Gulmann Puissochet Wathelet Skouris Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 5. oktober 2000. R. Grass G.C. Rodríguez Iglesias Sorenskriver President