Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-160/08 Kommisjonen mot Tyskland om syketransport

Sak
Case C-160/08
Dato
2010-04-29
Domstol
EU-domstolen
Parter
Kommisjonen mot Tyskland
Type
traktatbruddssak
Regelverk
direktiv 92/50/EØF og direktiv 2004/18/EF, særlig regler om blandede tjenester og kunngjøring av kontraktstildeling
Saken gjaldt tysk praksis ved inngåelse av kontrakter om utrykningskjøring og kvalifisert syketransport. EU-domstolen avviste at tjenestene falt utenfor anskaffelsesregelverket fordi de var offentlig organiserte eller knyttet til myndighetsutøvelse. Kommisjonen fikk likevel bare delvis medhold: Tyskland hadde tilsidesatt plikten til å offentliggjøre meddelelse om kontraktstildeling etter reglene for blandede tjenester, men ikke i tilstrekkelig grad bevist øvrige anførte brudd om manglende konkurranseutsetting og gjennomsiktighet.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om kontrakter om syketransport skulle anses som offentlige tjenestekontrakter omfattet av anskaffelsesdirektivene, og hvilke kunngjørings- og prosedyrekrav som da gjaldt. Saken gjaldt også om Tyskland kunne påberope seg unntak knyttet til myndighetsutøvelse eller tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Rettslig kjerne

Dommen klargjør for det første at kontrakter om utrykningskjøring og kvalifisert syketransport kan være offentlige tjenestekontrakter etter direktiv 92/50 og 2004/18, selv om tjenestene organiseres innenfor en offentlig redningstjeneste. At tjenestene er regulert i offentlig rett eller inngår i en offentlig oppgave, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å føre dem utenfor anskaffelsesregelverket. For det andre presiserer dommen betydningen av reglene om blandede tjenester: Dersom kontrakten omfatter både transporttjenester i vedlegg I A/II A og helse- og sosialtjenester i vedlegg I B/II B, avgjør verdiforholdet mellom tjenesteelementene hvilke direktivregler som får anvendelse. Selv når B-tjenestene er fremherskende, gjelder plikten til å sende inn meddelelse om kontraktstildeling etter artikkel 16 i direktiv 92/50 og artikkel 35 nr. 4 i direktiv 2004/18. Dommen viser også at medlemsstaten har bevisbyrden for vilkårene etter artikkel 86 nr. 2 EF dersom den vil begrunne avvik fra anskaffelsesreglene med hensynet til tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Faktum

Kommisjonen mottok klager om at lokale myndigheter i flere tyske delstater inngikk kontrakter om utrykningskjøring og kvalifisert syketransport uten EU-kunngjøring og uten tilstrekkelig åpenhet. Kommisjonen viste til konkrete eksempler fra Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Sachsen, blant annet direkte tildelinger, forlengelser av eksisterende kontrakter og begrensede eller nasjonale prosedyrer. Kontraktene gjaldt drift av redningsvakter og tilhørende transporttjenester, med betydelige kontraktsverdier. Tyskland anførte under den administrative prosedyren at redningstjenestene var organisert på offentligrettslig grunnlag og lå innenfor statens suverene ansvarsområde, slik at det ikke forelå offentlige tjenestekontrakter i direktivenes forstand. Kommisjonen anla deretter traktatbruddssøksmål og gjorde gjeldende både brudd på direktivenes prosedyre- og kunngjøringsregler og på traktatens prinsipper om etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok først stilling til rammene for traktatbruddssaken og understreket at søksmålets gjenstand avgrenses av den administrative prosedyren. Kommisjonen kunne derfor ikke under rettssaken utvide klagepunktene utover det som fremgikk av åpningsbrev og grunngitt uttalelse.

I realiteten avviste Domstolen Tysklands hovedinnsigelse om at de aktuelle avtalene falt utenfor anskaffelsesdirektivene fordi redningstjenesten var offentlig organisert eller knyttet til statens suverene funksjoner. Det avgjørende var at det forelå gjensidig bebyrdende, skriftlige kontrakter mellom oppdragsgivere og tjenesteytere om levering av tjenester. Domstolen godtok heller ikke at unntak knyttet til myndighetsutøvelse eller artikkel 86 nr. 2 EF om tjenester av allmenn økonomisk betydning var dokumentert. Medlemsstaten måtte godtgjøre at anvendelsen av anskaffelsesreglene faktisk ville hindre utførelsen av den allmenne tjenesten, noe Tyskland ikke hadde bevist.

Domstolen vurderte deretter kontraktenes karakter som blandede tjenestekontrakter. Utrykningskjøring og kvalifisert syketransport kunne omfatte både transportelementer i vedlegg I A/II A og helse- og sosialelementer i vedlegg I B/II B. Når helseytelsen var fremherskende, gjaldt ikke hele settet av prosedyreregler, men oppdragsgiver var fortsatt bundet av de særreglene som direktivene uttrykkelig oppstiller for slike kontrakter, særlig plikten til å sende inn meddelelse om kontraktstildeling.

På dette punktet fant Domstolen at Kommisjonen hadde sannsynliggjort en generell tysk praksis i de fire delstatene med inngåelse av slike kontrakter uten å overholde artikkel 16 i direktiv 92/50 og, fra 1. februar 2006, artikkel 35 nr. 4 i direktiv 2004/18. Den begrensede mengden publiserte tildelingsmeddelelser, sammenholdt med de konkrete eksemplene, var tilstrekkelig til å fastslå traktatbrudd.

Derimot førte ikke Kommisjonen frem med sine øvrige anførsler om manglende åpen anbudskonkurranse og manglende gjennomsiktighet. Domstolen fant ikke grunnlag for å konstatere disse videre bruddene slik saken var avgrenset og dokumentert. Resultatet ble derfor delvis medhold for Kommisjonen.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at Tyskland hadde misligholdt sine forpliktelser ved i fire delstater å tillate en generell praksis for inngåelse av kontrakter om syketransport uten å overholde plikten til å offentliggjøre meddelelse om kontraktstildeling etter artikkel 16 i direktiv 92/50 og, fra 1. februar 2006, artikkel 35 nr. 4 i direktiv 2004/18. På de øvrige punktene ble Tyskland frifunnet. Dommen er derfor en delvis traktatbruddsdom, med særlig betydning for blandede tjenestekontrakter og rekkevidden av kunngjøringsplikten.

Praktisk betydning

Dommen er særlig relevant for anskaffelser av sammensatte helse- og transporttjenester. Den viser at offentlig organisering, lovregulering eller samfunnskritisk karakter ikke i seg selv tar kontrakten ut av anskaffelsesregelverket. For oppdragsgivere er et sentralt poeng at blandede tjenestekontrakter må klassifiseres etter hvilket tjenesteelement som er mest verdifullt, og at også kontrakter som hovedsakelig gjelder B-tjenester etter de eldre direktivene, kunne utløse plikt til tildelingskunngjøring. Dommen illustrerer også at påberopelse av unntak for tjenester av allmenn økonomisk betydning krever konkret dokumentasjon, ikke generelle antakelser om behov for én leverandør eller kryssubsidiering.

Ofte stilte spørsmål

Hva fastslo EU-domstolen i C-160/08?

Domstolen fastslo at Tyskland hadde brutt anskaffelsesdirektivene ved ikke å overholde plikten til å offentliggjøre meddelelse om resultatet av kontraktstildelingen for visse kontrakter om syketransport. Kommisjonen fikk ikke medhold i alle øvrige anførte brudd.

Hvorfor er dommen viktig i anskaffelsesretten?

Dommen klargjør at kontrakter om sammensatte helse- og transporttjenester kan være offentlige tjenestekontrakter, at klassifisering av blandede tjenester beror på verdiforholdet mellom tjenesteelementene, og at begrenset direktivanvendelse likevel kan innebære plikt til tildelingskunngjøring.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND ## DOMSTOLENS DOM (Tredje Afdeling) ### 29. april 2010 * I sak C-160/08, angående et traktatbrudssøksmål i henhold til artikkel 226 EF, anlagt den 16. april 2008, Europa-Kommisjonen ved M. Kellerbauer og D. Kukovec, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøker, mot Forbundsrepublikken Tyskland ved M. Lumma og J. Möller, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøkt, \* Prosessspråk: tysk. --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 støttet av: Kongeriket Nederland ved C.M. Wissels og Y. de Vries, som befullmektigede, intervenient, har **DOMSTOLEN (Tredje Afdeling)** sammensatt av avdelingsformannen, K. Lenaerts (refererende dommer), og dommerne E. Juhász, G. Arestis, J. Malenovský og T. von Danwitz, generaladvokat: V. Trstenjak justitssekretær: R. Grass, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 11. februar 2010, --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND avsagt følgende ## Dom **1** I stevningen har Kommisjonen for De europeiske fellesskap nedlagt påstand om at det fastslås at Forbundsrepublikken Tyskland, ved å ha inngått offentlige tjenestekontrakter på området for utrykningskjøring og kvalifisert syketransport (heretter «offentlige tjenesteytelser i form av syketransport») uten å ha vist gjennomsiktighet og uten å avholde åpen anbudskonkurranse, og ved ikke å ha offentliggjort meddelelser om tildelte kontrakter, har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenesteytelsesavtaler (EFT L 209, s. 1) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114) samt prinsippene om etableringsfrihet og fri utveksling av tjenesteytelser som omhandlet i artikkel 43 EF og 49 EF. ## Rettsforskrifter ### Direktiv 92/50 **2** I henhold til artikkel 1 bokstav a) i direktiv 92/50 forstås ved «offentlige tjenesteytelsesavtaler» gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver. --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 **3** Direktivets artikkel 3 nr. 2 bestemmer: «Det påhviler oppdragsgiverne å sørge for at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteyterе.» **4** Artikkel 7 nr. 1 i det aktuelle direktivet bestemmer at direktivet får anvendelse på offentlige tjenesteytelsesavtaler når den anslåtte verdien eksklusiv merverdiavgift minst utgjør 200 000 EUR. **5** Samme direktivs artikkel 10 bestemmer: «Avtaler hvis gjenstand samtidig er de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I A, og de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I B, inngås i samsvar med bestemmelsene i avsnitt III til VI, dersom verdien av de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I A, er større enn verdien av de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I B. I motsatt fall inngås de i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 16.» **6** De avsnittene i direktiv 92/50 som er nevnt i artikkel 10, og som fortsatt gjelder fullt ut i de tilfellene som er nevnt i denne artikkelens første punktum, vedrører henholdsvis valg av anskaffelsesprosedyre og regler for plan- og designkonkurranse (avsnitt III, artikkel 11–13), felles regler på det tekniske området (avsnitt IV, artikkel 14), felles regler for offentliggjøring (avsnitt V, artikkel 15–22), felles regler for deltakelse, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier (avsnitt VI, artikkel 23–37). --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND **7** Artikkel 14 i dette direktivet vedrører de tekniske spesifikasjonene som skal angis i konkurransegrunnlaget. **8** Artikkel 16 i nevnte direktiv bestemmer: «1. Oppdragsgivere som har inngått en offentlig tjenesteytelsesavtale eller avholdt en plan- og designkonkurranse, sender Kontoret for De europeiske fellesskapers offisielle publikasjoner en meddelelse om resultatet av dette. 2. Meddelelsene offentliggjøres: — for så vidt angår offentlige tjenesteytelsesavtaler vedrørende de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I A, i samsvar med artikkel 17–20 — for så vidt angår plan- og designkonkurranser, i samsvar med artikkel 17. 3. Når det er tale om offentlige tjenesteytelsesavtaler vedrørende de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg I B, angir oppdragsgiverne i meddelelsen om de samtykker i at den offentliggjøres. […]» --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 **9** Blant de tjenesteytelsene som oppregnes i vedlegg I A til direktiv 92/50, finnes i kategori 2 «[l]andtransport […], herunder sikkerhetstransport og kurértjenester, unntatt postbesørgelse» og i kategori 3 «[l]ufttransport: transport av personer og gods, unntatt postbesørgelse». Blant de tjenesteytelsene som oppregnes i vedlegg I B til direktiv 92/50, finnes i kategori 25 «[h]else- og sosialtjenester». ### Direktiv 2004/18 **10** Artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) i direktiv 2004/18 inneholder følgende definisjoner: «a) Med «offentlige kontrakter» forstås gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som vedrører utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenesteytelser som er omfattet av dette direktivet. […] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» forstås offentlige kontrakter, bortsett fra offentlige bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som vedrører tjenesteytelser nevnt i vedlegg II. […]» --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND **11** Artikkel 2 i dette direktivet bestemmer: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.» **12** I henhold til nevnte direktivs artikkel 7 bokstav b) får direktivet anvendelse på offentlige tjenesteytelsesavtaler hvis anslåtte verdi eksklusiv merverdiavgift svarer til eller overstiger 249 000 EUR. Dette beløpet ble senere redusert til 236 000 EUR ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1874/2004 av 28. oktober 2004 om endring av Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt angår terskelverdi for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 326, s. 17) og deretter til 211 000 EUR ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 om endring av Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt angår terskelverdi for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 333, s. 28). **13** Artikkel 22 i direktiv 2004/18, som er inntatt i avsnitt II med overskriften «Regler for offentlige kontrakter», bestemmer: «Kontrakter som samtidig vedrører tjenesteytelser som er oppført i vedlegg II A, og tjenesteytelser som er oppført i vedlegg II B, inngås i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23–55, dersom verdien av de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg II A, er større enn verdien av de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg II B. I andre tilfeller inngås kontraktene i henhold til artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4.» **14** Artikkel 23–55 i direktiv 2004/18, som fortsatt gjelder fullt ut i de tilfellene som er nevnt i første punktum i dette direktivets artikkel 22, inneholder særlige regler om konkurransegrunnlaget og utbudsmaterialet (artikkel 23–27), bestemmelser om anskaffelsesprosedyrene --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 (artikkel 28–34), bestemmelser om offentliggjøring og gjennomsiktighet (artikkel 35–43) og bestemmelser om gjennomføringen av prosedyren (artikkel 44–55). **15** Artikkel 23 i direktiv 2004/18 vedrører de tekniske spesifikasjonene som skal angis i konkurransegrunnlaget. **16** Artikkel 35 nr. 4 i dette direktivet bestemmer: «Oppdragsgivere som har inngått en offentlig kontrakt eller en rammeavtale, fremsender en meddelelse om resultatene av anbudskonkurransen senest 48 dager etter inngåelsen av kontrakten eller rammeavtalen. […] Når det er tale om offentlige tjenestekontrakter vedrørende de tjenesteytelsene som er oppført i vedlegg II B, angir oppdragsgiverne i meddelelsen om de samtykker i at den offentliggjøres. […]» **17** De tjenesteytelsene som er nevnt i henholdsvis kategori 2 og 3 i vedlegg II A og i kategori 25 i vedlegg II B til direktiv 2004/18, er identiske med dem som er nevnt i de tilsvarende kategoriene i vedlegg I A og I B til direktiv 92/50. --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND ## Sakens faktiske omstendigheter **18** Kommisjonen mottok ulike klager, særlig fra virksomheter med hjemsted i andre medlemsstater enn Forbundsrepublikken Tyskland, i forbindelse med inngåelse av offentlige tjenestekontrakter om syketransport i denne medlemsstaten. ### Den generelle bakgrunnen **19** I Tyskland henhører organiseringen av redningstjenesten under delstatene. **20** I de fleste tyske delstater er levering av redningstjenester omfattet av et såkalt «dobbelt» system («duales System»), også kalt «adskillelsesmodell» («Trennungsmodell»). Denne bygger på et skille mellom offentlige redningstjenester, som utgjør ca. 70 % av de samlede redningstjenestene, og utførelse av redningstjenesteytelser på grunnlag av godkjenninger tildelt etter delstatslovene på området, noe som tilsvarer ca. 30 % av de samlede nevnte tjenesteytelsene. **21** De offentlige redningstjenestene omfatter vanligvis både utrykningskjøring og kvalifisert syketransport. Utrykningskjøring vedrører transport av livstruede skadede eller syke personer med nødlegevogner eller redningstransportvogner under --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 ledsagelse av fagutdannet personale. Kvalifisert syketransport vedrører syke og skadede personer eller personer med behov for hjelp, men som ikke er akutt syke, og deres transport foretas med syketransportvogner under ledsagelse av fagutdannet personale. Disse to typene ytelser er allment tilgjengelige for offentligheten døgnet rundt i hele det aktuelle området og innebærer typisk at det organiseres en reddingsvakt som til stadighet er forsynt med personale og innsatskjøretøyer. **22** Det er adgang til legebehandling ved utrykningskjøring og i mindre utstrekning ved kvalifisert syketransport. Størstedelen av utrykningskjøringen og all kvalifisert syketransport gjennomføres imidlertid uten bistand fra en lege. Når det er tale om utrykningskjøring, utføres legebehandlingen særlig av ambulansepersonalet. Behandling ved legevakt er normalt underlagt de enkelte kontraktene som er inngått med sykehusene. **23** På området for offentlige redningstjenester inngår de lokale myndighetene i egenskap av myndigheter som er ansvarlige for organiseringen av disse tjenesteytelsene, kontrakter med tjenesteyterе med sikte på å levere de nevnte tjenesteytelsene til fordel for hele befolkningen i sitt område. Vederlaget for de aktuelle tjenesteytelsene betales enten direkte av oppdragsgiver etter den såkalte «submissionsmodellen», som alene er omfattet av denne saken, eller ved at oppdragsgiver krever inn beløp fra pasientene eller sykekassene etter den såkalte «konsesjonsmodellen». **24** Ophavsmennene til de klagene som ble fremsendt til Kommisjonen, har fremført at offentlige tjenestekontrakter om syketransport i Tyskland i alminnelighet ikke er gjenstand for en kunngjøring av konkurranse på EU-plan og ikke tildeles på en gjennomsiktig måte. Noen av dem har fremført at de sakene som har dannet grunnlag for den innleverte klagen, gjenspeiler en alminnelig praksis i denne medlemsstaten. --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND **25** Det fremgår av Kommisjonens undersøkelser at i perioden 2001–2006 er det bare blitt offentliggjort 13 kunngjøringer av konkurranse i De europeiske fellesskapers Tidende eller i Den europeiske unions tidende fra 11 ulike lokale myndigheter vedrørende levering av utrykningskjøring og syketransport. I samme periode har antallet kunngjøringer vedrørende resultatene av kontraktstildeling også vært svært begrenset, idet det bare ble offentliggjort 2 meddelelser. ### Saker som ligger til grunn for søksmålet **26** De sakene som er anmeldt til Kommisjonen, og som Kommisjonen har fremført som eksempler på den praksis som er omfattet av nærværende sak, vedrører delstatene Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Sachsen. #### Delstaten Sachsen-Anhalt **27** Ifølge de opplysningene som Kommisjonen har, har byen Magdeburg siden oktober 2005 anvendt en «godkjenningsprosedyre» («Genehmigungsverfahren») ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter om syketransport mot vederlag. Ytelsene består i at det stilles personale og motorvogner til rådighet for utrykningskjøring eller for kvalifisert syketransport for perioden mellom 2007 og 2011. Kontraktens omfang utgjør et samlet årlig beløp på 7,84 millioner EUR. Det er ikke blitt offentliggjort en kunngjøring av konkurranse på EU-plan. --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 #### Delstaten Nordrhein-Westfalen **28** Ifølge de opplysningene som Kommisjonen har, inngikk byen Bonn i 2004 en offentlig tjenestekontrakt om syketransport for perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008. Den aktuelle kontrakten vedrørte særlig driften av fire reddingsvakter. Kontraktsverdien utgjorde minst 5,28 millioner EUR. Kontrakten var gjenstand for en kunngjøring av konkurranse ikke på EU-plan, men på nasjonalt plan. Minst én tjenesteyter ble utelukket etter å ha vist interesse, og anbudskonkurransen ble til slutt suspendert i mangel av tilfredsstillende resultater. Den aktuelle kontrakten ble til slutt tildelt en eksisterende tjenesteyter. **29** Fremdeles ifølge de opplysningene som Kommisjonen har, erklærte en virksomhet seg i 1998 interessert overfor byen Witten i driften av reddingsvakten i Witten-Herbede. Driften av denne reddingsvakten, som utgjør en kontrakt med en årlig verdi på 945 753 EUR, ble imidlertid tildelt Deutsche Rote Kreuz (det tyske Røde Kors, heretter «DRK»). Det er ikke blitt offentliggjort en kunngjøring av konkurranse på EU-plan. #### Delstaten Niedersachsen **30** Ifølge de opplysningene som Kommisjonen har, iverksatte Region Hannover for første gang i 2004 en anbudskonkurranse vedrørende utførelse av offentlige tjenesteytelser i form av syketransport i sitt område. Det var utelukkende de daværende tjenesteyterne, nemlig Arbeiter-Samariter-Bund (heretter «ASB»), DRK, Johanniter-Unfall-Hilfe (heretter «JUH») og RKT GmbH, som fikk delta i denne prosedyren. Den tildelte kontrakten vedrørte perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2009 og hadde en samlet verdi på ca. 65 millioner EUR. --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND **31** Ifølge de opplysningene som Kommisjonen har, overlot Landkreis Hameln-Pyrmont i 1993 til DRKs lokale avdeling å utføre offentlige tjenesteytelser i form av syketransport i sitt område. Kontrakten, som opprinnelig hadde en løpetid på ti år, ble ikke sagt opp. I 2003 ble kontrakten forlenget med ti år uten offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse. Dessuten ble det i 1999 opprettet en ny reddingsvakt i kommunen Emmerthal, hvis drift likeledes ble overlatt til DRK uten forutgående offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse. Den samlede verdien av disse kontraktene utgjorde årlig 7,2 millioner EUR. **32** Kommisjonen har også innhentet opplysninger om at DRKs lokale avdeling siden 1992 utførte offentlige tjenesteytelser i form av syketransport i Landkreis Uelzens område. Den kontrakten som ble inngått mellom denne Landkreis og DRKs lokale avdeling i 2002, forlenget driften av reddingsvakter i Bad Bevensen uten offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse. Kontrakten androg årlig totalt 4,45 millioner EUR. #### Delstaten Sachsen **33** Ifølge de opplysningene som Kommisjonen har innhentet, hadde kontraktene mellom Rettungszweckverband Westsachsen og ASB, DRK, JUH samt brannvesenet i Zwickau en opprinnelig løpetid på fire år, for Landkreis Chemnitzer Land, Aue-Schwarzenberg, Zwickauer Land og byen Zwickau. I 2003 ble disse kontraktene, som har en årlig verdi på totalt 7,9 millioner EUR, forlenget med fire år uten offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse. De ble ved sin utløp forlenget inntil 31. desember 2008. **34** Kontraktene mellom Rettungszweckverband Chemnitz/Stollberg og ASB, DRK, JUH og brannvesenet i Zwickau med en opprinnelig løpetid på fire år gjaldt for Landkreis --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 Stollberg samt byen Chemnitz. Den 1. september 2002 ble disse kontraktene, som har en årlig verdi på totalt 3,3 millioner EUR, forlenget med ytterligere fire år uten offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse. De ble ved sin utløp forlenget inntil 31. desember 2008. **35** Kontraktene mellom Rettungszweckverband Vogtland og ASB, DRK, JUH, den private redningstjenesten i Plauen og brannvesenet i Plauen, som hadde en løpetid på fire år, gjaldt for Landkreis Vogtland og byen Plauen. Disse kontraktene, som hadde en årlig verdi på 3,9 millioner EUR, ble inngått uten offentliggjøring av en kunngjøring av konkurranse og hadde virkning fra 1. januar 2002 til 1. januar 2004. De ble ved sin utløp forlenget inntil 31. desember 2008. ### Den administrative prosedyren **36** I et åpningsbrev datert 10. april 2006 meddelte Kommisjonen Forbundsrepublikken Tyskland at denne: — inntil 31. januar 2006 kan ha overtrådt artikkel 10 i direktiv 92/50, sammenholdt med avsnitt III–VI i dette direktivet, og fra 1. februar 2006 kan ha overtrådt artikkel 22 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23–55 i dette direktivet, i forbindelse med inngåelse av kontrakter mot vederlag om redningstjenesteytelser, der transportytelsene i kategori 2 eller 3 i vedlegg I A til direktiv 92/50 eller i vedlegg II A til direktiv 2004/18 er fremherskende, og --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND — inntil 31. januar 2006 kan ha overtrådt artikkel 10 i direktiv 92/50, sammenholdt med direktivets artikkel 16, og fra 1. februar 2006 ha overtrådt artikkel 22 i direktiv 2004/18, sammenholdt med direktivets artikkel 35 nr. 4, og under alle omstendigheter ha tilsidesatt prinsippene om etableringsfrihet og fri utveksling av tjenesteytelser i artikkel 43 EF og 49 EF, særlig forbudet mot forskjellsbehandling som ligger til grunn for disse prinsippene, i forbindelse med inngåelse av kontrakter mot vederlag om redningstjenesteytelser, der legebehandlingen i kategori 25 i vedlegg I B til direktiv 92/50 eller i vedlegg II B til direktiv 2004/18 er fremherskende. **37** Forbundsrepublikken Tyskland besvarte dette åpningsbrevet med et brev av 10. juli 2006, der den særlig anførte at de oppgavene som er overlatt til offentlige redningstjenester, er organisert på grunnlag av offentligrettslige regler, og at deres utførelse henhører under statens suverenitet. Ifølge denne medlemsstaten kan kontrakter om tjenesteytelser i form av syketransport derfor ikke betegnes som «offentlige tjenestekontrakter». **38** Ettersom Kommisjonen ikke var tilfreds med dette svaret, fremsendte den 15. desember 2006 en begrunnet uttalelse til Forbundsrepublikken Tyskland, der den opprettholdt klagepunktene i åpningsbrevet som sådanne og oppfordret denne medlemsstaten til å treffe de nødvendige tiltakene for å bringe overtredelsen til opphør innen en frist på to måneder fra mottakelsen av denne uttalelsen. **39** Ettersom Forbundsrepublikken Tyskland opprettholdt sitt standpunkt i svarskrivet til den begrunnede uttalelsen datert 22. februar 2007, besluttet Kommisjonen å anlegge denne saken. --- ## DOM AV 29.4.2010 — SAK C-160/08 ## Om søksmålet ### Formaliteten **40** Ettersom betingelsene for realitetsbehandling av en sak og de fremsatte anførsler utgjør ufravikelige prosessforutsetninger, tilkommer det Domstolen å undersøke dem ex officio i samsvar med prosessreglementets artikkel 92 nr. 2. Dessuten er Domstolen berettiget til ex officio å undersøke overholdelsen av de prosessuelle garantiene som Unionens rettsorden gir (jf. i denne retning Domstolens dom av 7.5.1991, sak C-291/89, Interhotel mot Kommisjonen, Sml. I, s. 2257, avsnitt 14 og 15). **41** Det bemerkes at den administrative prosedyren i en traktatbruddssak har til formål å gi den berørte medlemsstaten anledning til dels å oppfylle forpliktelsene i henhold til EU-retten, dels å ta effektivt til motmæle overfor Kommisjonens klagepunkter (Domstolens dom av 24.6.2004, sak C-350/02, Kommisjonen mot Nederland, Sml. I, s. 6213, avsnitt 18). **42** En forskriftsmessig prosedyre utgjør en vesentlig garanti tilsiktet ved EF-traktaten, ikke bare med sikte på å beskytte den aktuelle medlemsstatens rettigheter, men også med sikte på å sikre at en eventuell etterfølgende rettssak har en klart avgrenset tvist som gjenstand (jf. i denne retning dommen i saken Kommisjonen mot Nederland, avsnitt 19). **43** Det følger av dette at gjenstanden for et søksmål som anlegges i henhold til artikkel 226 EF, avgrenses av den administrative prosedyren som er fastlagt i denne bestemmelsen, og som heretter ikke kan utvides under rettsforhandlingene. Søksmålet skal derfor støttes på de samme grunnene og anførslene som Kommisjonens begrunnede uttalelse, og Domstolen kan ikke ta stilling til et klagepunkt som ikke er blitt fremsatt i den begrunnede uttalelsen, og denne skal inneholde en sammenhengende og detaljert fremstilling av de grunnene som har ført Kommisjonen til den oppfatning at den --- ## KOMMISSIONEN MOD TYSKLAND aktuelle medlemsstaten har tilsidesatt en forpliktelse som påhviler den i henhold til traktaten (jf. dommen i saken Kommisjonen mot Nederland, avsnitt 20, og dom av 27.4.2006, sak C-441/02, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 3449, avsnitt 59 og 60). **44** Det påhviler i den forbindelse Kommisjonen allerede i den innledende fasen presist å angi den eller de presise bestemmelsene som fastlegger en plikt som det påstås at medlemsstaten har tilsidesatt (jf. dom av 22.3.2007, sak C-437/04, Kommisjonen mot Belgia, Sml. I, s. 2513, avsnitt 39). **45** I det foreliggende tilfellet skal det for det første bemerkes at såvel i åpningsbrevet som i den begrunnede uttalelsen har Kommisjonen avgrenset klagepunktet om tilsidesettelse av artikkel 43 EF og 49 EF til inngåelse av offentlige tjenestekontrakter om syketransport som er kjennetegnet ved at verdien av helseytelsen som omhandlet i vedlegg I B til direktiv 92/50 og vedlegg II B til direktiv 2004/18, er fremtredende i forhold til verdien av transportytelsen som omhandlet i vedlegg I A til tage fordel af de undtagelsesbestemmelser, der er fastsat i artikel 86, stk. 2, EF, at godtgøre, at alle betingelserne i denne bestemmelse er opfyldt (jf. dom af 25.10.2001, sag C-475/99, Ambulanz Glöckner, Sml. I, s. 8089, præmis 55, og dom af 20.4.2010, sag C-265/08, Federutility m.fl., Sml. I, s. 3377, præmis 33). 127 Forbundsrepublikken Tyskland har ikke klargjort for Domstolen, at anvendelse af de EU-rettslige regler om offentlige anskaffelser på de omhandlede tjenestekontrakter ville hindre den i at udføre de pågældende tjenesteydelser af almindelig økonomisk interesse, eller at sådanne regler ville bringe stabiliteten af disse tjenesteydelser i fare (jf. i denne retning Ambulanz Glöckner-dommen, præmis 61 og 62). 128 Forbundsrepublikken Tysklands og Kongeriget Nederlandenes argumenter om, at en fravigelse av de EU-rettslige regler om offentlige anskaffelser er nødvendig for krydssubsidiering, er baseret på en generel antagelse om, at denne krydssubsidiering kun er mulig med én enkelt leverandør for en given geografisk region. Forbundsrepublikken Tyskland har ikke forsøgt at bevise, at reglerne om offentlige anskaffelser, herunder mulighed for at opdele kontrakten i delkontrakter, under de foreliggende omstændigheder faktisk ville gøre det umuligt at anvende krydssubsidiering.

129Det følger heraf, at Forbundsrepublikken Tysklands og Kongeriget Nederlandenes argumentation vedrørende artikel 86, stk. 2, EF ikke kan tiltrædes. — Konklusion

130Det følger af det ovenstående, at Forbundsrepublikken Tyskland, ved i delstaterne Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Sachsen at have tilladt en generel praksis med indgåelse af offentlige tjenestekontrakter om sygetransport uden at overholde reglerne i artikel 10 i direktiv 92/50, sammenholdt med dette direktivs artikel 16, eller fra den 1. februar 2006 reglerne i artikel 22 i direktiv 2004/18, sammenholdt med dette direktivs artikel 35, stk. 4, der pålægger offentliggørelse af meddelelse om resultater af kontrakttildelingsproceduren, har tilsidesat sine forpligtelser i henhold til disse direktiver. Sagens omkostninger

131I henhold til procesreglementets artikel 69, stk. 3, kan Domstolen fordele sagens omkostninger eller bestemme, at hver part skal bære sine egne omkostninger, hvis hver af parterne henholdsvis taber eller vinder på et eller flere punkter, eller hvor der foreligger særlige grunde. Da Kommissionen ikke fuldt ud har fået medhold, bør det bestemmes, at hver part bærer sine egne omkostninger.

132I henhold til procesreglementets artikel 69, stk. 4, første afsnit, bærer de medlemsstater, der er interveneret i sagen, deres egne omkostninger. Kongeriget Nederlandene bærer følgelig sine egne omkostninger. På grundlag af disse præmisser udtaler og bestemmer Domstolen (Tredje Afdeling): 1) Forbundsrepublikken Tyskland har, ved i delstaterne Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen og Sachsen at have tilladt en generel praksis med indgåelse af offentlige tjenestekontrakter om sygetransport uden at overholde reglerne i artikel 10 i Rådets direktiv 92/50/EØF af 18. juni 1992 om samordning af fremgangsmåderne ved indgåelse af offentlige tjenesteydelseskontrakter, sammenholdt med dette direktivs artikel 16, eller fra den 1. februar 2006 reglerne i artikel 22 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF af 31. marts 2004 om samordning af fremgangsmåderne ved indgåelse af offentlige vareindkøbskontrakter, offentlige tjenesteydelseskontrakter og offentlige bygge- og anlægskontrakter, sammenholdt med dette direktivs artikel 35, stk. 4, der pålægger offentliggørelse af meddelelse om resultater af kontrakttildelingsproceduren, tilsidesat sine forpligtelser i henhold til disse direktiver. 2) I øvrigt frifindes Forbundsrepublikken Tyskland. 3) Kommissionen for De Europæiske Fællesskaber og Forbundsrepublikken Tyskland bærer hver deres egne omkostninger. 4) Kongeriget Nederlandene bærer sine egne omkostninger. Underskrifter støtte rett på artikkel 86 nr. 2 EF å bevise at vilkårene for anvendelse av denne bestemmelsen er oppfylt (jf. bl.a. dom av 23.10.1997, sak