Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-174/14 Saudaçor: offentligrettslig organ og merverdiavgift

Sak
Case C-174/14
Dato
2015-10-29
Domstol
EU-domstolen
Parter
Saudaçor – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores SA mot Fazenda Pública
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2006/112/EF artikkel 9 nr. 1 og artikkel 13 nr. 1, samt direktiv 2004/18/EF artikkel 1 nr. 9
Domstolen tok stilling til om et heleid offentlig aksjeselskap på Azorene, som leverte planleggings- og administrasjonstjenester for den regionale helseordningen etter programavtaler, drev økonomisk virksomhet og kunne omfattes av merverdiavgiftsunntaket for offentligrettslige organer. Domstolen fastslo at virksomheten var økonomisk virksomhet, og at unntaket i artikkel 13 nr. 1 bare kan gjelde dersom selskapet etter en konkret vurdering er et offentligrettslig organ, handler som offentlig myndighet, og unntaket ikke gir vesentlig konkurransevridning.

Hovedspørsmål

Saken gjaldt om et offentlig eid aksjeselskap som leverte helserelaterte forvaltnings- og planleggingstjenester til en region, skulle anses å drive økonomisk virksomhet og om det kunne omfattes av merverdiavgiftsunntaket for offentligrettslige organer. Et sentralt spørsmål var også om begrepet «offentligrettslig organ» i merverdiavgiftsdirektivet skulle forstås ved henvisning til anskaffelsesdirektivets definisjon.

Rettslig kjerne

Dommens kjerne er at artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 må tolkes autonomt innenfor merverdiavgiftsretten og ikke ved henvisning til anskaffelsesdirektivets definisjon av «offentligrettslig organ». Domstolen slo fast at tjenester levert av Saudaçor til Azorene etter programavtaler mot fastsatt «medfinansiering» utgjorde økonomisk virksomhet etter artikkel 9 nr. 1, fordi det forelå et rettsforhold med gjensidige ytelser og en direkte sammenheng mellom tjenestene og vederlaget. For å falle utenfor avgiftsplikt etter artikkel 13 nr. 1 må det i tillegg fastslås at enheten er et offentligrettslig organ i denne bestemmelsens forstand, at den aktuelle virksomheten utøves i egenskap av offentlig myndighet, og at fritak ikke fører til konkurransevridning av en viss betydning. Dommen fremhever at organisasjonsform som aksjeselskap ikke alene er avgjørende, men heller ikke uten betydning; vurderingen beror på en samlet analyse av integrasjon i det offentlige forvaltningsapparatet, offentlig kontroll, oppgavetype og rettslige rammer.

Faktum

Saudaçor var et aksjeselskap med 100 % offentlig eierskap fra den selvstyrende regionen Azorene. Selskapet var opprettet for å levere tjenester av allmenn økonomisk interesse på helseområdet, herunder planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen, IT-systemer, infrastruktur og visse bygge- og anleggsoppgaver. Virksomheten ble utført innenfor programavtaler mellom Saudaçor og regionen, hvor tjenestene og den årlige «medfinansieringen» som skulle dekke driftskostnadene, var regulert. Portugisiske skattemyndigheter etterberegnet merverdiavgift for årene 2007–2010 og mente selskapet ikke kunne påberope seg unntaket for offentligrettslige organer. De la til grunn at tjenestene hadde økonomisk karakter, ble levert mot vederlag og kunne utføres i privat sektor. Saudaçor bestred dette, og saken ble forelagt EU-domstolen av Portugals øverste forvaltningsdomstol.

Domstolens vurdering

Domstolen behandlet først om virksomheten var økonomisk virksomhet etter artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2006/112. Den viste til at merverdiavgiftsdirektivet har et vidt anvendelsesområde, og at levering av tjenester mot vederlag i utgangspunktet er avgiftspliktig. Det avgjørende er om det foreligger en direkte sammenheng mellom ytelsen og motverdien, innenfor et rettsforhold med gjensidig utveksling av ytelser. Etter opplysningene i saken mottok Saudaçor en kontraktsfestet «medfinansiering» som motytelse for bestemte tjenester. At godtgjørelsen var fastsatt som et årlig beløp og ikke per enkeltytelse, utelukket ikke en slik direkte sammenheng. Domstolen konkluderte derfor med at aktiviteten utgjorde økonomisk virksomhet.

Deretter vurderte Domstolen artikkel 13 nr. 1. Den slo fast at begrepet «andre offentligrettslige organer» er et unionsrettslig begrep som skal tolkes selvstendig og ensartet, og at det ikke kan defineres ved å vise til artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18. Anskaffelsesdirektivets definisjon tjener et annet formål og kan ikke overføres direkte til merverdiavgiftsretten.

For spørsmålet om Saudaçor kunne være et offentligrettslig organ, pekte Domstolen på flere momenter som den nasjonale retten måtte vurdere samlet: selskapets myndighetsbeføyelser, mulig integrasjon i det offentlige forvaltningsapparatet, den begrensede reelle selvstendigheten, 100 % offentlig eierskap, regionens rolle som nær eneste kunde, regionens styring gjennom programavtalene, og at selskapet var opprettet ved lov for å levere tjenester av allmenn interesse på helseområdet. Samtidig konstaterte Domstolen at Saudaçor hadde trekk som en privatrettslig juridisk person.

Videre understreket Domstolen at selv et offentligrettslig organ bare omfattes av unntaket når det utøver den aktuelle virksomheten i egenskap av offentlig myndighet, det vil si under særlige offentligrettslige vilkår og ikke på samme rettslige vilkår som private aktører. Det måtte derfor undersøkes om Saudaçors myndighetsbeføyelser faktisk ble brukt ved utførelsen av de omtvistede planleggings- og administrasjonstjenestene. Til slutt presiserte Domstolen at fritaket uansett ikke gjelder dersom det vil medføre konkurransevridning av en viss betydning, vurdert opp mot den aktuelle aktivitetstypen og både faktisk og potensiell konkurranse.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at Saudaçors tjenester til Azorene etter programavtaler utgjorde økonomisk virksomhet etter artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2006/112. Domstolen åpnet samtidig for at virksomheten likevel kunne omfattes av artikkel 13 nr. 1, men bare dersom den nasjonale retten etter en samlet vurdering fant at Saudaçor var et offentligrettslig organ, at de aktuelle tjenestene ble utført i egenskap av offentlig myndighet, og at avgiftsunntak ikke ville skape konkurransevridning av en viss betydning. Begrepet «offentligrettslig organ» i merverdiavgiftsdirektivet kan ikke tolkes ved henvisning til anskaffelsesdirektivets definisjon.

Praktisk betydning

Dommen gjelder merverdiavgift, ikke offentlige anskaffelser direkte, men er viktig for avgrensningen av offentligrettslige begreper på tvers av EU-retten. Den viser at definisjoner i anskaffelsesregelverket ikke uten videre kan brukes i andre rettsområder. For offentlige oppdragsgivere og offentlige foretak illustrerer avgjørelsen at organisasjonsform, offentlig kontroll, lovgrunnlag, oppgavetilknytning og markedseksponering må vurderes konkret. Dommen har særlig interesse i saker om interne offentlige strukturer, offentlige selskaper og grenseflaten mellom myndighetsutøvelse og markedsaktivitet. I anskaffelsesrettslig sammenheng er den et eksempel på at et organ kan vurderes ulikt etter ulike EU-regler fordi formål og systematikk i regelsettene er forskjellige.

Ofte stilte spørsmål

Avklarer dommen at et offentlig eid aksjeselskap alltid er et offentligrettslig organ?

Nei. Dommen fastslår tvert imot at dette må avgjøres etter en konkret og samlet vurdering etter artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112. Organisasjonsformen er ikke avgjørende alene.

Kan anskaffelsesdirektivets definisjon av «offentligrettslig organ» brukes direkte i merverdiavgiftsretten?

Nei. Domstolen fastslo uttrykkelig at begrepet i artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 skal tolkes autonomt og ikke ved henvisning til direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 9.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) ### 29. oktober 2015* «Prejudisiell forelæggelse — merverdiavgift — direktiv 2006/112/EF — artikkel 13 nr. 1 — momsfritak — begrepet «offentligrettslig organ» — aksjeselskap som er pålagt å levere tjenester på området for planlegging og administrasjon av helseordningen i den selvstyrende regionen Azorene — fastsettelsen av fremgangsmåtene for disse tjenestene, herunder vederlaget for dem, i programavtaler inngått mellom dette selskapet og denne regionen» I sak C-174/14, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Supremo Tribunal Administrativo (den øverste forvaltningsdomstolen, Portugal) ved

avgjørelse

av 12. mars 2014, innkommet til Domstolen den 9. april 2014, i saken: **Saudaçor – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores SA** mot **Fazenda Pública**, har **DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)** sammensatt av formanden for Tredje avdeling, L. Bay Larsen, som fungerende formann for Fjerde avdeling, og dommerne J. Malenovský, M. Safjan, A. Prechal (refererende dommer) og K. Jürimäe, generaladvokat: N. Jääskinen justitssekretær: ekspedisjonssekretær M. Ferreira, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 19. mars 2015, etter at det er avgitt innlegg av: — Saudaçor – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores SA ved advogados G. Leite de Campos, M. Clemente og J. Batista Pereira — den portugisiske regjering ved L. Inez Fernandes og R. Campos Laires, som befullmektigede — Det forente kongerikes regjering ved L. Christie, som befullmektiget, bistått av barrister P. Mantle --- \* Prosessspråk: portugisisk. DA ECLI:EU:C:2015:733 1 --- SAUDAÇOR — Europa-Kommisjonen ved P. Guerra e Andrade og L. Lozano Palacios, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 25. juni 2015, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 9 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 134, s. 114) og av artikkel 13 nr. 1 i Rådets direktiv 2006/112/EF av 28. november 2006 om det felles merverdiavgiftssystemet (EUT L 347, s. 1). **2** Anmodningen er blitt inngitt under en sak mellom Saudaçor – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores SA (heretter «Saudaçor») og Fazenda Pública (statskassen) vedrørende det aktuelle selskapets plikt til å betale merverdiavgift (moms) i forbindelse med aktiviteter innen planlegging og administrasjon av helseordningen i den selvstyrende regionen Azorene (heretter «RAA»). ## Rettslige bestemmelser ### EU-retten **3** Direktiv 2006/112 opphevet og erstattet fra 1. januar 2007 den eksisterende fellesskapslovgivningen om moms, særlig Rådets sjette direktiv 77/388/EØF av 17. mai 1977 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om omsetningsavgifter – Det felles merverdiavgiftssystemet: ensartet beregningsgrunnlag (EFT L 145, s. 1, heretter «sjette direktiv»). **4** I henhold til første og tredje betraktning til direktiv 2006/112 var det nødvendig å omarbeide sjette direktiv med sikte på å presentere alle gjeldende bestemmelser på en klar og rasjonell måte, idet direktivets struktur og utforming ble omarbeidet, uten at dette i prinsippet medførte materielle endringer. **5** Artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2006/112 bestemmer: «Følgende transaksjoner er momspliktige: [...] c) levering av tjenester som mot vederlag foretas på en medlemsstats område av en avgiftspliktig person som handler i denne egenskap.» **6** Direktivets artikkel 9 nr. 1 har følgende ordlyd: «Med «avgiftspliktig person» menes enhver som selvstendig og uavhengig av stedet utøver økonomisk virksomhet uavhengig av formålet med eller resultatet av den aktuelle virksomheten. 2 ECLI:EU:C:2015:733 SAUDAÇOR Med «økonomisk virksomhet» menes alle former for virksomhet som produsent, handlende eller tjenesteyter, herunder gruvedrift og landbruk, samt virksomhet innen liberale og dermed sidestilte yrker. Med økonomisk virksomhet menes særlig utnyttelse av materielle eller immaterielle goder med sikte på å oppnå inntekter av en viss varig karakter.» **7** Direktivets artikkel 13 bestemmer: «1. Stater, regioner, fylker, kommuner og andre offentligrettslige organer anses ikke som avgiftspliktige personer for så vidt angår virksomhet eller transaksjoner som de utøver eller foretar i sin egenskap av offentlig myndighet, også selv om de i forbindelse med denne virksomheten eller disse transaksjonene mottar gebyrer, avgifter, bidrag eller vederlag. Når de utøver slike former for virksomhet eller foretar slike transaksjoner, skal de likevel betraktes som avgiftspliktige personer for så vidt angår disse formene for virksomhet eller disse transaksjonene, dersom deres fritak for avgiftsplikt ville føre til konkurransevridning av en viss betydning. Under alle omstendigheter anses offentligrettslige organer som avgiftspliktige personer for så vidt angår de former for virksomhet som er oppført i vedlegg I, med mindre den utøvde virksomheten er ubetydelig. 2. Medlemsstatene kan anse virksomhet som utøves av offentligrettslige organer, og som er fritatt for avgift i henhold til artikkel 132 [...], som virksomhet utøvd i egenskap av offentlig myndighet.» **8** Det heter i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18: «Som «ordregivende myndigheter» betraktes staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av en eller flere av disse myndighetene eller ett eller flere av disse offentligrettslige organene. Med «offentligrettslig organ» menes ethvert organ: a) som er opprettet spesielt med sikte på å imøtekomme allmennhetens behov, men ikke behov av industriell eller kommersiell karakter, b) som er en juridisk person, og c) hvis drift enten for størstedelens vedkommende finansieres av staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller hvis drift er underlagt disses kontroll, eller hvortil staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer utpeker mer enn halvparten av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganet. Ikke-uttømmende fortegnelser over de offentligrettslige organene eller kategoriene av organer som oppfyller kriteriene i annet ledd bokstav a), b) og c), finnes i vedlegg III. [...]» ### Portugisisk rett #### Momslovgivningen **9** I artikkel 2 nr. 2 i momsloven (Código do IVA) bestemmes det at staten og andre offentligrettslige organer ikke er momspliktige når de foretar transaksjoner i forbindelse med utøvelsen av sine myndighetsbeføyelser, selv om de herfor mottar avgifter eller enhver annen form for motytelse, så fremt deres avgiftsfritak ikke gir anledning til konkurransevridning. ECLI:EU:C:2015:733 3 SAUDAÇOR **10** I momslovens artikkel 2 nr. 3 bestemmes det at staten og andre offentligrettslige organer i alle tilfeller er momspliktige når de utøver visse bestemte former for virksomhet, og av de avgiftspliktige transaksjonene i forbindelse hermed, med mindre det godtgjøres at de utøver dem i ubetydelig omfang. #### Saudaçors rettslige status **11** Saudaçor ble opprettet ved RAAs regionale lovdekret nr. 41/2003/A om omdannelse av den selvstyrende regionen Azorenes institutt for den finansielle helseforvaltningen til et rent offentlig aksjeselskap med navn SAUDAÇOR – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores SA og om endring av regionalt lovdekret nr. 28/99/A av 31. juli (Decreto Legislativo Regional n.° 41/2003/A, Transforma o Instituto de Gestão Financeira da Saúde da Região Autónoma dos Açores em sociedade anónima de capitais exclusivamente públicos, passando a designar-se SAUDAÇOR – Sociedade Gestora de Recursos e Equipamentos da Saúde dos Açores, SA, e altera o Decreto Legislativo Regional n.° 28/99/A, de 31 de Julho) av 17. oktober 2003 (Diário da República I, serie A, nr. 257, av 6.11.2003, s. 7430), idet selskapets aksjekapital var 100 % eid av den aktuelle regionen. **12** I henhold til artikkel 2 nr. 1 i dette regionale lovdekretet har Saudaçor som oppdrag å levere tjenester av allmenn økonomisk interesse på helseområdet. Saudaçor ble stiftet med sikte på å planlegge og administrere den regionale helseordningen og de IT-systemene, infrastrukturene og installasjonene som omfattes av denne, samt å gjennomføre anleggsarbeider, restaureringsarbeider, istandsettinger og ombygginger for helseorganer og -tjenester, særlig i de områdene som er berørt av naturkatastrofer, og soner som er kategorisert som risikosoner. **13** Artikkel 3 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A har følgende ordlyd: «Som ledd i sitt oppdrag med å levere tjenester av allmenn økonomisk interesse har Saudaçor følgende oppgaver: a) gjennomføre en sentralisert forsyning innen den regionale helsetjenesten b) levere goder og tjenester til de enhetene som er medlemmer av den regionale helsetjenesten c) tildele finansiering til helseinstitusjonene i samsvar med prestasjonsmålene for pleie som hver enkelt institusjon kontraktsmessig har forpliktet seg til d) definere veiledende regler og prinsipper for helseinstitusjonenes budsjettforvaltning samt føre tilsyn med gjennomføringen av disse e) evaluere den økonomiske og finansielle forvaltningen i de institusjonene og tjenestene som er integrert i den regionale helsetjenesten eller finansiert av denne, og utarbeide regelmessige rapporter om den regionale helsetjenestens finansielle situasjon og om forvaltningen av dens menneskelige og materielle ressurser f) tilskynde til utviklingen av IT-systemer for de institusjonene som hører under den regionale helsetjenesten g) gjennomføre arbeider vedrørende den regionale helsetjenesten, der gjennomføringen er hensiktsmessig for den offentlige interesse 4 ECLI:EU:C:2015:733 SAUDAÇOR h) yte støtte til den regionale helsetjenestens ytelser og institusjoner på de områdene der det viser seg nødvendig.» **14** Det aktuelle regionale lovdekretets artikkel 4 nr. 1 bestemmer at Saudaçor er underlagt bestemmelsene i denne rettsakten, vedtektene i vedleggene til den, rettsordningen for offentlige virksomheter som fastsatt ved lovdekret nr. 558/99 (Decreto-Lei nr. 558/99) av 17. desember 1999 (Diário da República I, serie A, av 17.12.1999, s. 9012) og ved privatretten. Ifølge samme regionale lovdekrets artikkel 4 nr. 2 overholder Saudaçor i forbindelse med sine aktiviteter reglene for RAAs helsetjenestes sammensetning og funksjon. **15** Artikkel 10 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A bestemmer at Saudaçor ved utførelsen av sine oppgaver råder over de samme myndighetsbeføyelsene som RAA, og deretter oppregnes til eksempel visse av disse beføyelsene, herunder beføyelsen til å foreta ekspropriasjon. **16** Det følger av artikkel 7 nr. 3 i lovdekret nr. 558/99, som endret, at de offentlige virksomhetene avgiftsbelegges og beskattes direkte og indirekte i samsvar med det felles systemet. En identisk bestemmelse finnes i artikkel 9 nr. 2 i regionalt lovdekret nr. 7/2008/A om ordningen for offentlige virksomheter i den selvstyrende regionen Azorene (Decreto Legislativo Regional nr. 7/2008/A, Regime do sector público empresarial da Região Autónoma dos Açores) av 5. mars 2008 (Diário da República I, serie A, nr. 58, av 24.3.2008, s. 1649) for så vidt angår regionale offentlige virksomheter. **17** I samsvar med artikkel 21 nr. 1 i Saudaçors vedtekter utøver selskapet sine aktiviteter innenfor rammene av programavtaler inngått med regjeringen i RAA, hvori det blant annet er definert hvilke tjenester Saudaçor skal levere på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen samt vederlaget for dem, kalt «medfinansiering», som regionen skal betale som motytelse for disse tjenestene, og som tar sikte på å dekke Saudaçors driftsomkostninger. **18** Den første programavtalen ble således inngått den 23. juli 2004 for perioden 2004–2008, hvori det var fastsatt et samlet vederlag på 15 905 000 EUR, herav et beløp på 3 990 000 EUR for 2007 og et beløp på 4 050 000 EUR for 2008. Den femte klausulen i denne avtalen bestemte at dette samlede beløpet kunne tilpasses ved felles beslutning fra de regjeringsmedlemmene som er ansvarlige for finans og helse, dersom beløpet som følge av en endring av omstendighetene var åpenbart utilstrekkelig til å utføre den aktuelle avtalen. Den andre programavtalen ble inngått den 1. januar 2009 for perioden 2009–2012, hvori det var fastsatt et årlig vederlag på 8 500 000 EUR og en tilpasningsklausul tilsvarende den som var fastsatt i den tidligere avtalen. Ved felles beslutning av 8. mars 2010 fra de medlemmene av RAAs regjering som er ansvarlige for finans og helse, ble dette beløpet nedsatt til 6 599 147 EUR for 2009. ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **19** Den 2. mars 2011 utarbeidet Fazenda Pública et utkast til en kontrollrapport, hvori den foreslo en beriktigelse av den momsen som Saudaçor skyldte for skatteårene 2007–2010, tilsvarende 4 750 586,24 EUR. **20** Den 6. april 2011 ble denne kontrollrapporten vedtatt etter høring av Saudaçor. **21** I denne rapporten fastslo Fazenda Pública blant annet at Saudaçor, sett hen til selskapets rettslige status, ikke kunne påberope seg bestemmelsen om at offentlige organer ikke var momspliktige, slik den er fastsatt i momslovens artikkel 2 nr. 2 – en bestemmelse om gjennomføring av sjette direktivs artikkel 4 nr. 5 første ledd, hvis innhold svarer til innholdet av artikkel 13 nr. 1 første ledd i direktiv 2006/112. ECLI:EU:C:2015:733 5 SAUDAÇOR **22** Ifølge denne myndigheten gjaldt de tjenestene som Saudaçor innenfor rammene av programavtalene leverte innen planlegging og administrasjon av den regionale helsetjenesten, aktivitetsområder som henhører under privat sektor, noe som innebærer at momsfritaket kunne gi anledning til konkurransevridning. Dette kunne for eksempel være tilfelle med hensyn til administrasjon og vedlikehold av regionens IT-systemer innen helsevesenet. Det dreier seg reelt om en økonomisk aktivitet, og vederlaget som er fastsatt i programavtalene og utbetalt som motytelse for disse tjenestene av de regionale myndighetene, er derfor momspliktig. Saudaçor innrømmet for øvrig å være momspliktig, idet selskapet krevde et samlet beløp på 2 300 273,17 EUR i fradrag for moms betalt for kjøp av goder og tjenester. **23** Saudaçor anla sak ved Tribunal Administrativo e Fiscal de Ponta Delgada (administrativ og skatterettslig domstol i Ponta Delgada, Portugal) til prøving av de tiltakene for innkreving av moms og morarenter for skatteårene 2007–2010, for hvilke det var reist krav mot selskapet på 5 157 249,72 EUR. **24** Denne retten gav ikke Saudaçor medhold, blant annet med den begrunnelse at det med sikte på fortolkning av momsfritaksregelen for offentligrettslige organer i artikkel 13 nr. 1 første ledd i direktiv 2006/112 ikke skal henvises til begrepet «offentligrettslige organer», slik det innenfor rammene av anskaffelsesretten er fastlagt i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18, idet forståelsen av dette begrepet er vid, mens begrepet «offentligrettslig organ» i henhold til artikkel 13 nr. 1 første ledd i direktiv 2006/112 skal fortolkes strengt i forbindelse med anvendelsen av momsfritaksregelen, ettersom denne utgjør et unntak fra den alminnelige regelen om momsplikt for enhver økonomisk aktivitet. **25** Samme rett fastslo at denne momsfritaksregelen ikke omfatter en enhet som Saudaçor, som – selv om selskapet ble stiftet av RAA – er et aksjeselskap adskilt fra regionen, som er underlagt de privatrettslige reglene, og som utfører sine oppgaver og forfølger sitt formål på uavhengig vis. **26** Tribunal Administrativo e Fiscal de Ponta Delgada fastslo videre at de tjenestene som Saudaçor leverte innenfor rammene av programavtalene, har en økonomisk karakter, ettersom de leveres mot vederlag. Det vederlaget som utbetales av RAA, utgjør en motytelse for de tjenestene som leveres av Saudaçor, og kan ikke betraktes som overføringer mellom offentlige enheter. **27** Den forelæggende retten, ved hvilken det er iverksatt anke til prøving av den aktuelle dommen, har anført at det sentrale spørsmålet i hovedsaken er hvorvidt en enhet som Saudaçor kan påberope seg momsfritaksregelen for offentligrettslige organer som fastsatt i momslovens artikkel 2 nr. 2, hvis innhold svarer til innholdet av artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112, og å bedømme hvorvidt de beløpene som er gjenstand for de omhandlede tiltakene for innkreving av moms, utgjør budsjettmessige overføringer mellom offentlige enheter. **28** Den forelæggende retten er av den oppfatning at selv om det er klart fastslått i Domstolens praksis at avgiftsplikten alene er utelukket for virksomhet som utøves av offentlige organer, dersom virksomheten utøves i organets egenskap av offentlig myndighet, gjør denne rettspraksisen det ikke mulig å avgjøre om en enhet som Saudaçor, sett hen til selskapets rettslige status som aksjeselskap stiftet ved omdannelsen av en statlig enhet, er omfattet av begrepet offentligrettslig organ. Det reiser seg særlig et spørsmål om hvorvidt rekkevidden av begrepet er sammenfallende med rekkevidden av begrepet «offentligrettslig organ», slik det er fastlagt i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18, i forbindelse med definisjonene av de ulike kategoriene av «ordregivende myndigheter». **29** Under disse omstendighetene har Supremo Tribunal Administrativo (den øverste forvaltningsdomstolen) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Kan [...] begrepet offentligrettslig organ som omhandlet i artikkel 13 nr. 1 første ledd i direktiv 2006/112 [fortolkes] ved henvisning til det normative begrepet «offentligrettslig organ» [som definert] i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18? 6 ECLI:EU:C:2015:733 SAUDAÇOR 2) Er en enhet som er stiftet som et aksjeselskap utelukkende med offentlig kapital, hvorav RAA eier en andel på 100 %, og hvis formål er å yte rådgivnings- og forvaltningsvirksomhet på det regionale helsevesnets område (Sistema Regional de Saúde) med sikte på fremme og rasjonalisering av dette, og hvilken virksomhet gjennomføres ved oppfyllelse av programavtaler inngått med RAA, når enheten ved delegasjon har fått tillagt de myndighetsbeføyelsene som på dette området tilkommer RAA, hvem det opprinnelig påhvilte å tilby de aktuelle offentlige helseytelsene, omfattet av begrepet offentligrettslig organ som utøver virksomhet i sin egenskap av offentlig myndighet, som omhandlet i artikkel 13 nr. 1 første ledd i direktiv 2006/112? 3) Kan motytelsen som dette selskapet mottar, som består i å stille de nødvendige finansielle midlene til rådighet for å gjennomføre disse programavtalene, i lys av bestemmelsene i dette direktivet anses for et vederlag for ytede tjenester som kan føre til momsplikt? 4) Oppfyller nevnte selskap i bekreftende fall da de nødvendige betingelsene for å kunne påberope seg bestemmelsen om manglende avgiftsplikt som er inneholdt i artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Det tredje spørsmålet **30** Med det tredje spørsmålet, som skal undersøkes først, ønsker den forelегgende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2006/112 skal fortolkes slik at en aktivitet som den i hovedsaken omhandlede, som for et selskap består i å levere tjenester til en region på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen innenfor rammene av programavtaler inngått mellom dette selskapet og denne regionen, utgjør økonomisk virksomhet i denne bestemmelsens forstand. **31** Domstolen har allerede fastslått at det fremgår av oppbygningen av og formålet med det aktuelle direktivet samt av den plassen direktivets artikkel 13 har i det felles momssystemet, som er innført ved sjette direktiv, at enhver økonomisk aktivitet i prinsippet er momspliktig. Levering av tjenester som foretas mot vederlag, er som hovedregel og i medhold av artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2006/112 momspliktig, herunder dem som leveres av offentligrettslige organer. Ved direktivets artikkel 9 og 13 er momsen gitt et meget vidt anvendelsesområde (dom Kommissionen mod Nederlandene, C-79/09, EU:C:2010:171, avsnitt 76 og den der nevnte rettspraksis). **32** Muligheten for å kvalifisere en levering av tjenester som en levering mot vederlag forutsetter utelukkende at det foreligger en direkte sammenheng mellom denne leveringen og en motverdi som den avgiftspliktige faktisk har mottatt. En slik direkte sammenheng foreligger dersom det mellom tjenesteyteren og mottakeren består et rettsforhold som vedrører en gjensidig utveksling av ytelser, idet det vederlaget som tjenesteyteren mottar, utgjør den faktiske motverdien av den ytelsen som leveres til mottakeren (jf. blant annet dom Serebryannay vek, C-283/12, EU:C:2013:599, avsnitt 37 og den der nevnte rettspraksis). **33** Sett hen til gjenstanden for den gjennomgangen som skal foretas, tilkommer det, slik Domstolen allerede har uttalt, den nasjonale retten å foreta en rettslig bedømmelse av den i hovedsaken omhandlede virksomheten på grunnlag av de kriteriene som Domstolen har fastlagt (dom Fazenda Pública, C-446/98, EU:C:2000:691, avsnitt 23, og kjennelse Gmina Wrocław, C-72/13, EU:C:2014:197, avsnitt 18). ECLI:EU:C:2015:733 7 SAUDAÇOR **34** I det foreliggende tilfellet tilkommer det den forelегgende retten å undersøke om det fremgår av sakens akter og særlig programavtalene inngått mellom Saudaçor og RAA, at selskapets virksomhet er foregått mot vederlag og dermed har en økonomisk karakter. Domstolen kan ikke desto mindre, sett hen til de opplysningene som fremgår av forelеggelsesavgjørelsen, forsyne den forelегgende retten med fortolkningselementer slik at denne kan treffe

avgjørelse

. **35** Det fremgår i denne forbindelsen av den aktuelle avgjørelsen at RAA i henhold til disse avtalene er forpliktet til å utbetale et vederlag kalt «medfinansiering», hvis størrelse er fastsatt i avtalene, til Saudaçor som «motytelse» for de tjenestene som Saudaçor skal levere på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen. **36** Sett hen til den varige og fortsatte karakteren av de tjenestene som Saudaçor leverer på området for planlegging og administrasjon, kan den omstendighet at dette vederlaget ikke er fastsatt i forhold til de individualiserte tjenestene, men som et fast beløp og på årlig basis med sikte på å dekke de omkostningene selskapet har til driften, ikke i seg selv påvirke den direkte sammenhengen mellom leveringen av ytelsene og den mottatte motytelsen, hvis størrelse fastsettes på forhånd etter faste kriterier (jf. i denne retning dom Le Rayon d'Or, C-151/13, EU:C:2014:185, avsnitt 36 og 37). **37** Det reises heller ikke tvil ved denne direkte sammenhengen ved ingen uttrykkelig henvisning til medlemsstatenes rett med henblikk på å fastlegge dens betydning og ECLI:EU:C:2015:733 9 SAUDAÇOR rekkevidde, normalt i hele Den europeiske union skal undergis en selvstendig og ensartet fortolkning, som skal søkes under hensyntagen til bestemmelsens kontekst og formålet med den aktuelle ordningen (jf. bl.a. dom Fish Legal og Shirley, C-279/12, EU:C:2013:853, avsnitt 42). Det skal således fastslås at artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 ikke inneholder noen henvisning til medlemsstatenes rett. Det følger av dette at de begreper som finnes i denne bestemmelsen, herunder begrepet «andre offentligrettslige organer», skal undergis en selvstendig og ensartet fortolkning i hele Unionen. For så vidt som artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 som bemerket i denne dommens avsnitt 49 som unntak skal fortolkes strengt, skal det for øvrig bemerkes at oppregningen i denne bestemmelsen er uttømmende, idet begrepet «andre offentligrettslige organer» utgjør en oppsamlingskategori av andre organer som henhører under en annen offentlig myndighet enn dem som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen. Hva særlig angår den første av de to vilkårene i direktivets artikkel 13 nr. 1, nemlig vilkåret om at det skal være tale om et offentligrettslig organ, har Domstolen allerede fastslått at en person som foretar handlinger som henhører under myndighetsbeføyelser, på en selvstendig måte, ikke – ettersom han ikke er integrert i det offentliges forvaltningsapparat – kan kvalifiseres som offentligrettslig organ i denne bestemmelsens forstand (jf. i denne retning bl.a. kjennelse Mihal, C-456/07, EU:C:2008:293, avsnitt 18 og den deri nevnte rettspraksis). Domstolen har likeledes presisert at kvalifiseringen som «offentligrettslig organ» ikke alene kan avhenge av om den aktuelle aktiviteten består i utførelsen av handlinger som henhører under myndighetsbeføyelser (jf. i denne retning bl.a. kjennelse Mihal, C-456/07, EU:C:2008:293, avsnitt 17 og den deri nevnte rettspraksis). Det fremgår ikke desto mindre av dette at selv om den omstendighet at det aktuelle organet i henhold til den relevante nasjonale rett er tildelt myndighetsbeføyelser, ikke er avgjørende med henblikk på denne kvalifiseringen, utgjør den imidlertid – for så vidt som den utgjør et vesentlig særkjenne for offentlige myndigheter – en viktig indikasjon for å fastslå at dette organet skal kvalifiseres som offentligrettslig organ. Artikkel 10 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A bestemmer imidlertid at Saudaçor ved utførelsen av sine oppgaver råder over de samme myndighetsbeføyelser som RAA, og deretter oppregnes til eksempel visse av disse beføyelsene, herunder beføyelsen til å foreta ekspropriasjon. Sett hen til Domstolens praksis, nevnt i denne dommens avsnitt 56, og sett hen til den relevante nasjonale rett, synes det for øvrig ikke å kunne utelukkes at Saudaçor skal betraktes som integrert i RAAs offentlige forvaltningsapparat, noe det tilkommer den foreleggende rett å undersøke. I denne forbindelse bemerkes at Saudaçor, slik det fremgår av saksdokumentene for Domstolen, i visse henseender minner om en privatrettslig juridisk person og har en viss selvstendighet overfor staten ved utøvelsen av sin virksomhet og daglige drift, for så vidt som selskapet er stiftet av staten i form av et aksjeselskap etter en omdannelse av et eksisterende statlig organ via desentralisering. Det forholder seg imidlertid – og fremdeles med forbehold for den foreleggende rettens undersøkelse – slik at visse kjennetegn ved Saudaçor synes å tale for en kvalifisering av dette selskapet som offentligrettslig organ i henhold til artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112. 10 ECLI:EU:C:2015:733 SAUDAÇOR Saudaçors reelle selvstendighet synes således å være begrenset, idet selskapets kapital, som ikke er åpen for privatpersoners deltakelse, eies 100 % av RAA, som med unntak av de tjenesteyting som leveres til tredjeparter i forbindelse med de såkalte «aksessoriske» aktivitetene, som ubestridt har en marginal betydning, for øvrig er selskapets eneste «kunde». Disse forholdene taler for at RAA er i stand til å utøve en avgjørende innflytelse på Saudaçors aktiviteter. Dette er likeledes bekreftet ved den omstendighet at selskapet i henhold til tredje klausul bokstav a) i den første av de programavtalene som er inngått mellom Saudaçor og RAA, og tredje klausul nr. 1 bokstav a) i den andre av disse programavtalene, utfører sine oppgaver i samsvar med retningslinjer fastsatt av RAA, og at dette selskapet i henhold til tredje klausul bokstav h) i den første av disse avtalene og tredje klausul nr. 1 bokstav g) i den andre avtalen er underlagt RAAs kontroll. For øvrig bemerkes at artikkel 4 nr. 1 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A bestemmer at Saudaçor er underlagt bestemmelsene i denne rettsakten, vedtektene i vedleggene hertil, rettsordningen for offentlige virksomheter, slik den er fastsatt ved lovdekret nr. 558/99, og ved privatretten. Det synes som om privatretten innenfor de således fastsatte rammene er plassert sekundært i forhold til de bestemmelsene som definerer Saudaçors rettslige status som offentlig virksomhet. For øvrig bemerkes at selv om fremgangsmåtene for levering av tjenester på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen skal være gjenstand for programavtaler bl.a. for så vidt angår det vederlag som skal erlegges for disse tjenestene, noe som kunne antyde at Saudaçor opererer på det aktuelle markedet i konkurranse med andre private operatører, fremgår det ikke desto mindre at disse tjenestene i RAA utelukkende utføres av Saudaçor i samsvar med selskapets hverv fastsatt i artikkel 2 nr. 1 i lovdekret nr. 41/2003/A, og at de ikke tildeles private operatører gjennom f.eks. en anbudskonkurranse. Det synes for øvrig å foreligge en organisatorisk forbindelse mellom Saudaçor og RAA, om ikke annet så ved den omstendighet at dette selskapet er etablert ved en rettsakt vedtatt av regionens lovgiver med henblikk på å gi regionen en «levering av tjenester av allmenn økonomisk interesse på helseområdet», slik det fremgår av artikkel 2 nr. 1 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A. Med forbehold for den foreleggende rettens undersøkelse av disse forholdene kan det således ikke utelukkes at denne retten, sett hen til en samlet vurdering der det tas hensyn til de bestemmelsene i nasjonal rett som får anvendelse på Saudaçor, kommer frem til den konklusjonen at selskapet kan kvalifiseres som et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/

112Som det er anført i denne dommens avsnitt 51, forholder det seg imidlertid slik at for at fritaksregelen for merverdiavgift fastsatt i denne bestemmelsen skal få anvendelse, er det i tillegg nødvendig at et annet vilkår fastlagt i denne bestemmelsen er oppfylt, nemlig vilkåret om at kun et offentligrettslig organs utøvelse av virksomhet som ivaretas i egenskap av offentlig myndighet, er fritatt for merverdiavgift. Det følger av Domstolens faste praksis at den virksomheten som ivaretas av disse organene på grunnlag av deres særlige rettslige status, utgjør slik virksomhet, noe som likevel ikke omfatter den virksomheten som de aktuelle organene utøver på samme rettslige vilkår som private næringsdrivende. Domstolen har likeledes presisert at virksomhetens gjenstand eller formål ikke er relevant i denne forbindelse, og at den omstendighet at utøvelsen av den i hovedsaken omhandlede virksomheten innebærer utøvelse av myndighetsbeføyelser, kan danne grunnlag for å fastslå at det gjelder offentligrettslige regler for virksomheten (jf. i denne retning bl.a. dom Fazenda Pública, C-446/98, EU:C:2000:691, avsnitt 17, 19 og 22). ECLI:EU:C:2015:733 11 SAUDAÇOR I denne forbindelse har Domstolen bemerket at fritaket i artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 hovedsakelig sikter mot virksomhet som utøves av offentligrettslige organer som opptrer i sin egenskap av offentlig myndighet, og som er nært knyttet til utøvelse av offentlig myndighet, selv om den er av økonomisk art (dom Isle of Wight Council m.fl., C-288/07, EU:C:2008:505, avsnitt 31). Dette andre vilkåret i det aktuelle direktivets artikkel 13 nr. 1 første ledd vil imidlertid ikke være oppfylt dersom de myndighetsbeføyelsene som Saudaçor råder over i henhold til artikkel 10 i regionalt lovdekret nr. 41/2003/A, ikke utgjør et instrument som selskapet kan anvende ved utførelsen av de i hovedsaken omhandlede aktivitetene, nemlig aktivitetene på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen, hvis avgiftsfritak er bestridt, idet disse tjener til utførelsen av andre aktiviteter, slik den portugisiske regjeringen har anført, og som det tilkommer den foreleggende rett å undersøke. Selv om det antas at det skal fastslås at Saudaçor er et offentligrettslig organ, og at det skal fastslås at selskapet utøver den i hovedsaken omhandlede økonomiske virksomheten som offentlig myndighet, fremgår det for øvrig av artikkel 13 nr. 1 annet ledd i direktiv 2006/112 at en enhet som Saudaçor likevel ikke er fritatt for merverdiavgift dersom det fastslås at selskapets avgiftsfritak ville føre til en konkurransevridning av en viss betydning. Domstolen har i denne forbindelse presisert at den konkurransevridningen av en viss betydning som et avgiftsfritak for offentligrettslige organer som handler i sin egenskap av offentlig myndighet, vil føre til, skal vurderes i forhold til den aktuelle formen for virksomhet som sådan, uten at denne vurderingen vedrører et særlig marked, og ikke bare i forhold til aktuell konkurranse, men også til potensiell konkurranse, for så vidt som muligheten for at en privat næringsdrivende søker inn på det relevante markedet, er reell og ikke rent hypotetisk (dom Kommisjonen mot Nederland, C-79/09, EU:C:2010:171, avsnitt 91). Sett hen til samtlige ovennevnte bemerkninger skal det første, det andre og det fjerde spørsmålet besvares med at artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 skal fortolkes slik at en aktivitet som den i hovedsaken omhandlede, som for et selskap består i til en region å levere tjenester på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen innenfor rammene av programavtaler inngått mellom dette selskapet og denne regionen, henhører under fritaksregelen for merverdiavgift i denne bestemmelsen i tilfelle av at denne aktiviteten utgjør økonomisk virksomhet i den forstand hvori uttrykket er anvendt i direktivets artikkel 9 nr. 1, dersom det kan fastslås – noe det tilkommer den foreleggende rett å undersøke – at selskapet skal kvalifiseres som et offentligrettslig organ, og at det utfører den aktuelle virksomheten som offentlig myndighet, for så vidt som den foreleggende retten fastslår at avgiftsfritaket for denne virksomheten ikke kan medføre konkurransevridning av en viss betydning. I denne forbindelse skal begrepet «andre offentligrettslige organer» i den forstand hvori uttrykket er anvendt i direktivets artikkel 13 nr. 1, ikke fortolkes som en henvisning til definisjonen av begrepet «offentligrettslig organ» i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. 12 ECLI:EU:C:2015:733 SAUDAÇOR På grunnlag av disse premissene avsier Domstolen (Fjerde avdeling) følgende dom: 1) Artikkel 9 nr. 1 i Rådets direktiv 2006/112/EF av 28. november 2006 om det felles merverdiavgiftssystemet skal fortolkes slik at en aktivitet som den i hovedsaken omhandlede, som for et selskap består i til en region å levere tjenester på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen innenfor rammene av programavtaler inngått mellom dette selskapet og denne regionen, utgjør økonomisk virksomhet i denne bestemmelsens forstand. 2) Artikkel 13 nr. 1 i direktiv 2006/112 skal fortolkes slik at en aktivitet som den i hovedsaken omhandlede, som for et selskap består i til en region å levere tjenester på området for planlegging og administrasjon av den regionale helseordningen innenfor rammene av programavtaler inngått mellom dette selskapet og denne regionen, henhører under regelen om fritak for merverdiavgift i denne bestemmelsen i tilfelle av at denne aktiviteten utgjør økonomisk virksomhet i den forstand hvori uttrykket er anvendt i direktivets artikkel 9 nr. 1, dersom det kan fastslås – noe det tilkommer den foreleggende rett å undersøke – at selskapet skal kvalifiseres som et offentligrettslig organ, og at det utfører den aktuelle virksomheten som offentlig myndighet, for så vidt som den foreleggende retten fastslår at avgiftsfritaket for denne virksomheten ikke kan medføre konkurransevridning av en viss betydning. I denne forbindelse skal begrepet «andre offentligrettslige organer» i den forstand hvori uttrykket er anvendt i direktivets artikkel 13 nr. 1, ikke fortolkes som en henvisning til definisjonen av begrepet «offentligrettslig organ» i artikkel 1 nr. 9 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. Underskrifter ECLI:EU:C:2015:733 13