C-187/16 Kommisjonen mot Østerrike (statstrykkjeriet)

Referater av dommer DOMSTOLENS DOM (storkammer) 20. mars 2018 "Traktatbrudd – direktiv 92/50/EØF og 2004/18/EF – offentlige tjenestekontrakter Trykkerier – Produksjon av identitetsdokumenter og andre offisielle dokumenter – Tildeling av kontrakter til et privatrettslig selskap Tildeling av kontrakter til et privatrettslig selskap uten forutgående anbudskonkurranse – Særlige sikkerhetstiltak særlige sikkerhetstiltak – beskyttelse av medlemsstatenes vesentlige interesser I sak C-187/16, Søksmål om traktatbrudd etter artikkel 258 TEUV, anlagt 4. april 2016, Europakommisjonen, representert ved A. Tokár og B.-R. Killmann, som partsrepresentanter, saksøkeren mot Republikken Østerrike, representert ved M. Fruhmann, som partsrepresentant, saksøkte DOMSTOLEN DOMSTOLEN (storkammer) sammensatt av K. Lenaerts, president, A. Tizzano, visepresident Lenaerts, president, A. Tizzano, visepresident, L. Bay Larsen (referent), von Danwitz, da Cruz Vilaça, Rosas og Malenovský, avdelingsformenn, og dommerne dommerne E. Juhász, A. Borg Barthet, D. Šváby, M. Berger, A. Prechal, C. Lycourgos, M. Vilaras og E. Regan Regan, Generaladvokat: Kokott, Sorenskriver: I. Illéssy, saksbehandler. Illéssy, saksbehandler, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 7. juni 2017 og etter at generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 20. juli 2017, avsier følgende dom * Sakens språk: tysk. DA ECLI:EU:C:2018:194 1 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) Dommen Europakommisjonen anmoder EFTA-domstolen om å fastsette at Republikken Østerrike har Republikken Østerrike har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 49 TEUV og 56 TEUV og artikkel 4 og 8 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelser offentlige tjenesteytelser (EFT 1992 L 209, s. 1), sammenholdt med artikkel 11-37 i nevnte direktiv, og artikkel 11-37 i nevnte direktiv, og artikkel 14 og 20 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), sammenholdt med artikkel 23-55 i nevnte direktiv, ved å tildele en rekke tjenestekontrakter for produksjon av dokumenter som pass med chip, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort oppholdstillatelser, identitetskort, pyrotekniske tillatelser, førerkort i kredittkortformat og registreringsbevis i registreringsbevis i kredittkortformat direkte til Österreichische Staatsdruckerei GmbH (heretter "ÖS") "ÖS") og ved å opprettholde nasjonale bestemmelser som forplikter offentlige oppdragsgivere til å tildele disse tjenestekontraktene direkte til dette selskapet. Rettslige bestemmelser EU-retten Når det gjelder tildeling av offentlige kontrakter knyttet til "forlags- og trykkerivirksomhet på på honorar- eller kontraktsbasis", fastsetter direktiv 92/50 og 2004/18 organisering av anbudsprosedyrer i samsvar med bestemmelsene i EU-retten. Direktiv 92/50 Betraktning 14 i direktiv 92/50 hadde følgende ordlyd "[D]e samme unntakene bør gjelde på tjenesteområdet som i [rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1971 offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1971 II, s. 613)] og [rådsdirektiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter (EFT 1977 L 13, s. 1)] med hensyn til nasjonal sikkerhet eller hemmelighold og med hensyn til forrang for andre prosessuelle prosessuelle regler, for eksempel de som følger av internasjonale avtaler eller som gjelder stasjonering av troppeutplassering, eller internasjonale organisasjoners prosedyreregler." Artikkel 1 bokstav a) i dette direktivet fastsetter blant annet at "offentlige tjenestekontrakter [i dette direktivet skal forstås som] gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver". Artikkel 3 nr. 1 i nevnte direktiv fastsetter følgende "Ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter [...] skal oppdragsgivere anvende prosedyrer som er tilpasset bestemmelsene i dette direktiv." Artikkel 4 nr. 2 i samme direktiv lød som følger "Dette direktiv får ikke anvendelse på tjenester som er erklært hemmelige, eller hvis som må ledsages av særlige sikkerhetstiltak i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder i medlemsstaten. administrative bestemmelser som gjelder i den berørte medlemsstat, eller når beskyttelsen av vitale nasjonale sikkerhetsinteresser sikkerhetsinteresser i vedkommende stat krever det." 2 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIER) Artikkel 8 i direktiv 92/50 hadde følgende ordlyd "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I A, skal inngås i samsvar med bestemmelsene i bestemmelsene i avdeling III til VI." Avdeling III til VI inneholder artikkel 11 til 37 i direktivet. Vedlegg I A til nevnte direktiv viste blant annet under kategori 15 til "Forlags- og trykkerivirksomhet på honorar- eller kontraktsbasis". på honorar- eller kontraktsbasis". Direktiv 2004/

18Under overskriften "Hemmelige kontrakter og kontrakter som krever særlige sikkerhetstiltak sikkerhetstiltak" fastsetter direktiv 2004/18 artikkel 14 følgende "Dette direktiv får ikke anvendelse på offentlige kontrakter som er erklært hemmelige, eller hvis hvis utførelse må ledsages av særlige sikkerhetstiltak i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og administrative bestemmelser som gjelder i den berørte medlemsstat, eller når beskyttelsen av vesentlige medlemsstatens vesentlige interesser krever det." Artikkel 20 i nevnte direktiv, med overskriften "Tjenestekontrakter som omfattes av vedlegg II A fastsetter følgende "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II A, skal tildeles i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23 til 55." Dette vedlegget inkluderte, under kategori 15, "Utgivelse og trykking på honorar- eller kontraktsbasis". på kontraktsbasis". Forordning (EF) nr. 2252/2004 Artikkel 3 nr. 2 i rådsforordning (EF) nr. 2252/2004 av 13. desember 2004 om standarder for sikkerhetselementer og biometriske kjennetegn i pass og reisedokumenter utstedt av medlemsstatene utstedt av medlemsstatene (EUT 2004 L 385, s. 1), lyder som følger "Hver medlemsstat skal utpeke ett enkelt organ som skal være ansvarlig for trykking av pass og reisedokumenter. Medlemsstaten skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om navnet på dette organet. Ett og samme samme organ kan utpekes av to eller flere medlemsstater. Hver medlemsstat skal ha rett til å utpeke utpeke et annet organ i stedet. I så fall skal den underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om dette." Østerriksk lov StDrG § 1a i Bundesgesetz zur Neuordnung der Rechtsverhältnisse der Österreichischen Staatsdruckerei (Bundesgesetz zur Neuordnung der Rechtsverhältnisse der ÖS, Bundesgesetzblatt I, 1/1997, heretter kalt "StDrG") lyder som følger "[...] Selskapets navn er "Österreichische Staatsdruckerei GmbH". Selskapet er ansvarlig for produksjon av trykksaker for føderale myndigheter som er underlagt taushetsplikt eller sikkerhetsbestemmelser sikkerhetsregler må overholdes (sikkerhetstrykk). [...]" ECLI:EU:C:2018:194 3 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATLIGE TRYKKERIER) StDrG § 2 nr. 2 fastsetter følgende "Selskapet skal under enhver omstendighet utføre følgende oppgaver: 1. produksjon av trykksaker for føderale myndigheter som er underlagt taushetsplikt eller sikkerhetsbestemmelser må overholdes (sikkerhetstrykking) [...]" I § 2 nr. 3 i StDrG heter det følgende "De føderale myndighetene skal utelukkende overlate fremstillingen av de produktene som er nevnt i § 2(2)(1) til produkter som nevnt i § 2 nr. 2 punkt 1, utelukkende til [ÖS], med mindre [dette] selskapet av materielle eller rettslige grunner ikke er i stand til å til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte og til en rimelig pris, eller det aktuelle produktet tilbys til det føderale organet av en tredjepart gjennom de samme kontraktsmessige leveransene og på de samme kontraktsmessige vilkårene, men til en lavere pris. [...]" Under overskriften "Tilsyn med sikkerhetstrykk" bestemmer § 6(1) i StDrG at den forbundsministeren som er ansvarlig for det aktuelle sikkerhetstrykket, skal føre tilsyn med forretnings- og arbeidsprosessene prosedyrer knyttet til produksjon, håndtering og lagring av sikkerhetstrykkplater. I henhold til § 6(2) i samme lov skal ÖS iverksette alle sikkerhetstiltak i forbindelse med produksjon, håndtering og oppbevaring av sikkerhetstrykk som er nødvendig for å hindre misbruk. I henhold til § 6(3) i samme lov skal ÖS gi den forbundsminister som er ansvarlig for ansvarlig for det aktuelle sikkerhetstrykket, adgang til forretningslokalene og inspeksjon av de relevante forretningsdokumenter. Forordning om pass Fremstillingen av pass med chip, herunder tjeneste- og diplomatpass, identitetskort og nødpass, er reguleres av Verordnung der Bundesministerin für Inneres über die Gestaltung der Reisepässe und Passersätze (Forordning fra den føderale innenriksministeren om utformingen av pass og dokumenter, som erstatter dem, Federal Law Gazette 861/1995, heretter kalt "passforordningen"). Vedleggene A, D og E til passforordningen inneholder eksempler på pass, tjenestepass og diplomatpass som skal diplomatpass som skal produseres, og som på siste side er merket med ordene "PRINT by ÖSD". ordene "PRINT by ÖSD" på siste side. Når det gjelder identitetskort spesielt, bestemmer § 5 i passforordningen at de skal være sikret mot etterligning eller forfalskning. Det følger av en anvendelse av § 2(3) i StDrG sammenholdt med passforordningen at pass med chip, identitetskort og nødpass, med de unntak som er fastsatt i denne bestemmelsen, skal utstedes av ÖS. Bekendtgørelse om opholdstilladelser I henhold til § 3 nr. 3, § 10a nr. 2 og § 10c nr. 2 i Verordnung der Bundesministerin für Inneres zur Durchführung des Niederlassungs- und Aufenthaltsgesetzes (Forordning fra forbundsinnenministeren gjennomføring av bosettings- og oppholdsloven, Federal Law Gazette II, 451/2005), registreringsbevisene registreringsbevis, sertifikater for permanent opphold, sertifikater for søknad om oppholdstillatelse og oppholdstillatelse oppholdstillatelse og bevis på lovlig opphold kun kan utstedes av ÖS. 4 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATENS TRYKKERI) Ministerialdekret om førerkort i kredittkortformat Produksjonen av førerkort i kredittkortformat er regulert i Verordnung des Bundesministers für Wissenschaft und Verkehr über die Durchführung des Führerscheingesetzes (forordning utstedt av forbundsministeren for av forbundsministeren for vitenskap og samferdsel om gjennomføring av førerkortloven, Bundesgesetzblatt II, 320/1997). I henhold til § 1(2) i denne forordningen må førerkort være utstyrt med sikkerhetsfunksjoner for å forhindre forfalskning eller etterligning. Denne bestemmelsen fastsetter også at førerkort i kredittkortformat bare kan produseres av en tjenesteleverandør som er tjenesteleverandør som er utpekt av den kompetente forbundsministeren. I henhold til § 2 nr. 3 i StDrG kan denne tjenesteleverandøren, med de unntak som er fastsatt i denne bestemmelsen unntakene som er fastsatt i denne bestemmelsen, bare være ÖS. Ministerialforordning om registreringsbevis i kredittkortformat Utstedelse av registreringsattester for motorvogner i kredittkortformat er regulert av Verordnung des Bundesministers für Wissenschaft und Verkehr, mit der Bestimmungen über die Einrichtung von Zulassungsstellen festgelegt werden (forordning utstedt av forbundsministeren for for vitenskap og samferdsel med bestemmelser om opprettelse av registreringskontorer, Bundesgesetzblatt II, 464/1998). Paragraf 13(1a) i denne forordningen fastsetter at disse registreringsbevisene må være utstyrt med sikkerhetsfunksjoner for å forhindre forfalskning eller forfalskning. Paragraf 13(3) i denne forordningen fastsetter at registreringsbevis bare kan utstedes av en tjenesteleverandør som er utpekt av den kompetente føderale ministeren. I henhold til § 2 nr. 3 i StDrG kan denne tjenesteleverandøren, med de unntak som er fastsatt i denne bestemmelsen unntakene som er fastsatt i denne bestemmelsen, bare være ÖS. Ministerialforordning om tillatelser til pyroteknikk I henhold til § 8 i innenriksministerens forordning om gjennomføring av Pyrotechnikgesetzes 2010 (Forordning fra den føderale innenriksministeren om implementering av Pyrotechnikgesetzes av pyroteknikkloven 2010, Bundesgesetzblatt II, 499/2009), må søknadsskjemaet for utstedelse av en pyroteknisk av en pyroteknisk lisens må være i samsvar med modellen i vedlegg II til denne forordningen. forordningen. Denne modellen krever at søknaden sendes til ÖS. I § 9 i ovennevnte forordning er det fastsatt at pyrotekniske tillatelser skal sikres mot etterligning eller forfalskning. Den administrative prosedyren Ved formell underrättelse av 6. april 2011 underrettet Kommisjonen Republikken Østerrike om at den var i tvil om det var forenlig med bestemmelsene i TEUV og direktivene 92/50 og 2004/18 å direkte tildeling til ÖS av visse offentlige tjenestekontrakter for trykking av offisielle dokumenter, nemlig dokumenter, nemlig pass med chip, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort, førerkort i kredittkortformat, registreringsbevis i kredittkortformat, registreringsbevis i papir- og kredittkortformat, pyrotekniske sertifikater båtførerbevis, sikkerhetsdokumenter, narkotikavignetter og mopedførerkort. ECLI:EU:C:2018:194 5 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATENS TRYKKERI) I denne sammenheng presiserte Kommisjonen at ÖS, et privatrettslig selskap, ved å trykke trykking av disse dokumenter, utførte ÖS, et privatrettslig selskap, en tjeneste som skulle ha vært tildelt i samsvar med direktiv 92/50 eller direktiv 2004/18, i den utstrekning denne tjenesten faller inn under virkeområdet av et av disse direktivene, eller i samsvar med etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester. etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester fastsatt i artikkel 49 TEUV og 56 TEUV, dersom tjenesten ikke faller utenfor virkeområdet for nevnte direktiver. I sitt svarbrev av 7. juni 2011 anførte Republikken Østerrike at de aktuelle tjenestekontraktene i saken tjener til å beskytte denne medlemsstats vesentlige sikkerhetsinteresser og derfor ikke faller inn under virkeområdet til TEUV, direktiv 92/50 eller direktiv 2004/18. Medlemsstaten tilføyde at den direkte tildeling av kontraktene for trykking av de aktuelle dokumenter dokumentene til ÖS alene var begrunnet i behovet for å beskytte konfidensiell informasjon, for å sikre sikre ektheten og nøyaktigheten av de aktuelle dokumentene, sikre leveringen av disse dokumentene og sikre beskyttelsen av sensitiv informasjon. Ved brev av 17. juli 2012 og 28. mars 2013 supplerte Republikken Østerrike sitt svar på den formelle oppforderingsskrivelsen. Ettersom Kommisjonen anså medlemsstatens svar som utilfredsstillende, sendte den den en begrunnet uttalelse. Ved brev av 11. juli 2014 sendte Kommisjonen medlemsstaten en begrunnet uttalelse. I dette brev understreket Kommisjonen at Republikken Østerrike ikke hadde klart å bevise at den direkte tildelingen til ÖS av kontraktene for trykking av chip-pass, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort, førerkort i kredittkortformat, kredittkortformat, registreringsbevis i kredittkortformat og pyrotekniske lisenser var begrunnet i beskyttelsen av denne medlemsstatens sikkerhetsinteresser medlemsstatens sikkerhetsinteresser, og at det var mulig å organisere en offentlig anbudskonkurranse på denne måten, at bare selskaper som var spesialisert på produksjon av dokumenter som oppfylte spesifikke sikkerhetskrav og sikkerhetskrav og ble overvåket i samsvar med disse, kunne komme i betraktning. På den annen side frafalt Kommisjonen sine innsigelser vedrørende mopedførerkort, papirregistreringsbevis papirregistreringsbevis, båtførersertifikater, sikkerhetsdokumenter og rusmiddelvignetter, da enkelte av disse dokumentene dokumentene ble avskaffet, mens fremstillingen av andre ble underlagt en anbudsprosedyre. Republikken Østerrike besvarte den grunngitte uttalelse i brev av 10. september 2014. I hovedsak i hovedsak påberopte denne medlemsstat seg igjen beskyttelsen av sine nasjonale sikkerhetsinteresser og og understreket at utførelsen av de aktuelle trykkerikontrakter var nært knyttet til offentlig offentlig orden og den institusjonelle funksjon i denne stat. Republikken Østerrike gjorde særlig gjeldende at at andre foretak enn ÖS bare kan pålegges å oppfylle sikkerhetskrav med henvisning til sivilrettslige regler. med henvisning til sivilrettslige regler, mens loven gir de østerrikske offentlige myndigheter særlige kontrollbeføyelser overfor ÖS. Når det gjelder kontraktene om trykking av pyrotekniske lisenser, var verdien av disse kontraktene så ubetydelig at oppfyllelsen av dem ikke var av interesse for andre foretak, slik at inngåelsen av slik at inngåelsen av disse kontraktene ikke falt inn under anvendelsesområdet for frihetene nedfelt i TEUV. Ettersom Kommisjonen ikke var tilfreds med svarene fra Republikken Østerrike, anla den det foreliggende søksmål. anlagt det foreliggende søksmål. Om søksmålet Saken anlagt av Kommisjonen gjelder for det første tjenestekontrakter for trykking av pass med pass, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort, førerkort i kredittkortformat og registreringsbevis i og en tjenestekontrakt for trykking av pyrotekniske lisenser. 6 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) Tjenestekontraktene for trykking av pass med chip, nødpass, oppholdstillatelser identitetskort, førerkort i kredittkortformat og registreringsbevis i kredittkortformat Partenes anførsler Kommisjonen bemerker at siden de anslåtte verdiene av de aktuelle kontraktene overstiger terskelverdiene som gjelder i henhold til direktiv 92/50 og 2004/18, faller disse kontraktene innenfor det materielle virkeområde for disse direktiver. Republikken Østerrike bør derfor, med hensyn til disse kontraktene, være forpliktet til å Republikken Østerrike skulle følgelig ha anvendt de prosedyrer for tildeling av kontrakter som er fastsatt i artikkel 8 i direktiv 92/50, artikkel 8 i direktiv 92/50, sammenholdt med artikkel 11 til 37 i dette direktiv, og artikkel 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i direktiv 2004/

18Kommisjonen gjør i hovedsak gjeldende at unntakene Republikken Østerrike har påberopt seg, artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 og artikkel 14 i direktiv 2004/18 må tolkes restriktivt. restriktivt. Videre kan disse artikler ikke gi medlemsstatene tillatelse til å fravike bestemmelsene i TEUV eller direktiv 92/50 og 2004/18 utelukkende på grunnlag av deres vesentlige sikkerhetsinteresser. vesentlige sikkerhetsinteresser. Under disse omstendigheter vil Republikken Østerrikes blotte påstand om at de omtvistede tjeneste tjenestekontraktene i saken krevde særlige sikkerhetstiltak eller at et unntak fra EU-reglene var EU-reglene var nødvendig for å beskytte denne medlemsstats vesentlige sikkerhetsinteresser, ikke tilstrekkelig til å godtgjøre at det foreligger omstendigheter som rettferdiggjør anvendelsen av artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 eller artikkel 14 i direktiv 2004/

18Kommisjonen anfører også at ÖS er et privatrettslig aksjeselskap hvis eneste aksjonær er Österreichische Staatsdruckerei Holding AG, hvis aksjer er notert på børsen og eies av privatpersoner. I motsetning til de tidligere lovbestemmelsene inneholder StDrG heller ikke lenger bestemmelser om en spesiell statlig kontrollmekanisme. kontrollmekanisme. I denne forbindelse presiserte Kommisjonen under høringen at de østerrikske østerrikske myndigheter er gitt kontrollbeføyelser i henhold til en kontrakt inngått med ÖS. Ifølge Kommisjonen har Republikken Østerrike ikke godtgjort at en anbudskonkurranse er fullstendig umulig fordi det ville bringe overholdelsen av taushetsplikten i alvorlig fare, og fordi sikkerhets- og kontrolltiltakene kontrolltiltakene ville bli alvorlig truet. Selv om behovet for å sikre ektheten og nøyaktigheten av av dokumenter som brukes til å bevise personers identitet, behovet for å beskytte personopplysninger og behovet for å for trykking av de aktuelle dokumenter er i allmennhetens interesse, er en slik offentlig interesse, tilsvarer en slik interesse ikke systematisk en vesentlig sikkerhetsinteresse. Når det gjelder behovet Republikken Østerrike har påberopt seg for å sikre forsyningssikkerheten for offisielle dokumenter, anser Kommisjonen dokumenter, anser Kommisjonen at en slik sikkerhet ikke utgjør en sikkerhetsinteresse, og at den, dersom kan oppnås ved å inngå flere rammeavtaler. Kommisjonen har anerkjent at en medlemsstat kan treffe tiltak for å unngå forfalskning av forfalskning av offisielle dokumenter. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at disse målsetningene ville bli satt i fare, hvis trykking av dokumentene ble overlatt til andre trykkerier, til og med trykkerier i andre medlemsstater medlemsstater, siden konfidensialiteten til informasjonen som er nødvendig for trykking av dokumentene, kan som er nødvendige for trykking av dokumentene, kan garanteres ved en taushetsplikt som pålegges foretak som deltar i en anbudsprosedyre. som deltar i en anbudsprosedyre. Sentralisering av gjennomføringen av de aktuelle kontraktene kan oppnås ved at utskriften av trykking av alle sikrede dokumenter kunne sentraliseres ved å gjøre trykking av alle sikrede dokumenter til gjenstand for en anbudskonkurranse der de østerrikske myndighetenes kontroll kunne fastsettes i kontrakten som inngås med det valgte selskapet. ECLI:EU:C:2018:194 7 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) Når det gjelder tilliten til foretaket som yter tjenesten med å trykke oppholdstillatelser, gjør Kommisjonen oppholdstillatelser, gjør Kommisjonen gjeldende at Republikken Østerrikes argument ikke kan godtas ikke kan godtas, ettersom østerrikske myndigheter også kan tildele kontrakter om trykking av sikre dokumenter til andre foretak enn dokumenter til andre foretak enn ÖS, særlig når ÖS ikke er i stand til å oppfylle disse kontraktene. de aktuelle kontraktene. Republikken Østerrike bestrider den påståtte overtredelse. Denne medlemsstat anfører at det følger av direktiv 92/50 artikkel 4 nr. 2 og direktiv 2004/18 artikkel 14 at de aktuelle de aktuelle kontrakter ikke faller inn under disse direktivers virkeområde. Republikken Østerrike har myndighet til å i henhold til gjeldende lover, forskrifter og administrative bestemmelser i Østerrike til å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser og til å knytte særlige sikkerhetstiltak til gjennomføringen av de aktuelle kontraktene. de aktuelle kontraktene. Republikken Østerrike har under rettsmøtet gjort gjeldende at unntakene i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 og artikkel 14 i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 og artikkel 14 i direktiv 2004/18 får anvendelse uavhengig av unntaket fastsatt i artikkel 346 nr. 1 bokstav a) TEUV. Denne medlemsstat gjør i hovedsak gjeldende at sikkerhetspolitikk er et sentralt element i statssuvereniteten og og suverenitet, og at det er opp til medlemsstatene å fastsette sine vesentlige sikkerhetsinteresser sikkerhetsinteresser og å avgjøre om sikkerhetstiltak er påkrevd, og at disse medlemsstatene medlemsstatene har en vid skjønnsmargin i denne forbindelse. Republikken Østerrike har lagt frem visse aspekter ved sine vesentlige interesser på området offentlig sikkerhet offentlig sikkerhet som er viktige for trykking av sikkerhetsdokumenter. Ifølge denne medlemsstat må ektheten og nøyaktigheten av dokumentene som brukes til å bevise ektheten og nøyaktigheten av sikkerhetsdokumenter være dokumenter som brukes til å bevise en persons identitet, siden identitetsdokumenter er dokumenter som er nært knyttet til den offentlige orden og statens institusjonelle funksjon. For det andre er det nødvendig å sikre beskyttelse av sensitive personopplysninger. Til slutt er det et spørsmål om å sikre forsyningssikkerheten. Når det for det første gjelder behovet for å sikre identitetsdokumentenes autentisitet og nøyaktighet anfører Republikken Østerrike at dette tvingende behov krever at det etableres et høyt teknisk sikkerhetsnivå sikkerhetsnivå for å unngå enhver risiko for forfalskning, særlig i forbindelse med kampen mot terrorisme og kriminalitet. For det andre, når det gjelder beskyttelsen av sensitive personopplysninger, er beskyttelsen av identitetsdokumenter identitetsdokumenter, i den grad disse dokumentene inneholder slike opplysninger, herunder biometriske data, krever høye sikkerhetskrav. I denne sammenheng bestrider Republikken Østerrike Kommisjonens argument om at det her bare er tale om individuelle interesser, til tross for at det ifølge Republikken Østerrike krenkelse av slike data – særlig i forbindelse med kampen mot terrorisme – bør kampen mot terrorisme – bør anses å utgjøre en trussel mot den indre offentlige sikkerhet og derfor bør forhindres med alle midler. For det tredje forutsetter en rask mottakelse av de aktuelle offisielle dokumentene at statens forsyning av disse dokumentene av staten må være garantert. Dersom trykking av identitetsdokumentene skulle bli overlatt til andre andre selskaper enn ÖS, ville dette imidlertid være til varig skade for Republikken Østerrikes sikkerhetsstrategi. Republikken Østerrikes sikkerhetsstrategi, ettersom det ikke ville være mulig å levere det nødvendige antall pass midlertidige pass ville bli trykket, men under mindre gunstige sikkerhetsforhold. Republikken Østerrike anfører at i en kontekst med terrortrusler og terrorvirksomhet er det bare bør bare et trykkeri som er underlagt effektivt tilsyn av staten, ha tillatelse til å produsere identitetsdokumenter. 8 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATLIGE TRYKKERIER) Republikken Østerrike anfører at sentraliseringen av alle relevante tjenester på sikkerhetsområdet hos én leverandør hos én enkelt leverandør også utgjør et vesentlig element i sikkerhetsstrategien. I denne sammenheng anfører denne medlemsstat at det følger av artikkel 3 nr. 2 i forordning nr. 2252/2004, og nærmere bestemt kravet om å utpeke "ett enkelt organ som er ansvarlig for trykking av pass og reisedokumenter", at disse dokumenter ikke kan produseres av flere organisasjoner. For å unngå spredning av sensitiv informasjon på sikkerhetsområdet, er det nødvendig å sentralisere sentralisering av trykking av de aktuelle dokumentene også være et egnet tiltak. Ifølge Republikken Østerrike er den strategi denne medlemsstat har fulgt, som består i å som består i å tildele de omtvistede kontrakter til én og samme valgte tilbyder som har sitt eller sine produksjonssteder nasjonale territorium, har for det første til formål å forhindre kjennskap til sikkerhetstiltakene formidles til andre valgte tilbydere, uavhengig av om de driver virksomhet i Østerrike eller i en annen medlemsstat. For det andre er formålet med en slik tildeling å gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å utføre en mer effektiv kontroll av trykkeriet som en del av deres administrative kontrollmyndighet. Republikken Østerrike Østerrike anfører at en rettslig prøving som, etter en potensielt tungvint prosedyre prosedyre som resulterer i sanksjoner for brudd på sikkerhetskravene i henhold til kontrakts kontraktsbestemmelsene – ikke ville være like effektiv som statlig kontroll. Når det gjelder Kommisjonens anførsel om at det er Republikken Østerrike som må bevise at en anbudskonkurranse er helt umulig, anfører medlemsstaten at et slikt krav ikke er fremgår av direktiv 92/50 artikkel 4 nr. 2 eller av direktiv 2004/18 artikkel

14Videre har nevnte medlemsstat ikke begrenset seg til å påberope seg interesser knyttet til sin sikkerhet, men har identifisert de interesser som skal beskyttes, og de tiltak som er truffet for å beskytte disse interesser. for å beskytte disse interesser. Endelig anførte Republikken Østerrike under rettsmøtet at de omtvistede kontrakter ikke kan ikke kan gjennomføres innenfor rammen av en anbudskonkurranse, ettersom foretak etablert i andre medlemsstater ikke helt kan unndra seg inngripen fra myndighetene i sine respektive stater, og siden disse foretak noen ganger er forpliktet til å samarbeide med disse myndighetene eller med etterretnings etterretningstjenestene i disse statene, selv om de utfører disse kontraktene fra en enhet som er lokalisert i Østerrike lokalisert i Østerrike, slik at sensitiv informasjon står i fare for å bli avslørt. Rettens bemerkninger Innledningsvis skal det bemerkes at siden de første kontraktene som ble tildelt ÖS, som er som omfattes av det foreliggende søksmål, slik det fremgår av de dokumenter som er fremlagt for EFTA-domstolen, 2004, kan disse kontrakter falle inn under virkeområdet til direktiv 92/50, mens kontraktene tildelt dette foretak mellom 31. januar 2006 og 12. september 2014, som er utløpsdatoen for utløpsdatoen for fristen fastsatt i den grunngitte uttalelse, kan omfattes av direktiv 2004/18, siden sistnevnte direktiv opphevet og erstattet, med virkning fra 31. januar 2006, de erstattet de relevante bestemmelser i direktiv 92/

50For det første er de omtvistede kontrakter dessuten kontrakter som gjelder de tjenester som er nevnt i nevnt i vedlegg I A til direktiv 92/50 og vedlegg II A til direktiv 2004/18, nærmere bestemt forlags- og trykkerivirksomhet og trykkerivirksomhet på honorar- eller kontraktsbasis. For det andre er partene enige om at den anslåtte verdien av disse kontraktene overstiger terskelverdiene for anvendelsen av disse direktivene. anvendelse av disse direktivene. ECLI:EU:C:2018:194 9 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) Det følger av direktiv 92/50 artikkel 8, sammenholdt med artikkel 11 til 37 i samme direktiv, og av direktiv 2004/18 artikkel 20, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i samme direktiv. artikkel 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i samme direktiv, at siden trykking av de aktuelle aktuelle dokumenter utgjør en publiserings- og trykkeritjeneste som ytes mot vederlag eller på eller på honorar- eller kontraktsbasis, er denne tjenesten i prinsippet underlagt plikten til å organisere en anbudskonkurranse i samsvar med bestemmelsene i nevnte artikler. For det første følger det imidlertid av TEUV artikkel 346 nr. 1 bokstav a) at ingen medlemsstat er forpliktet til å utlevere informasjon som den anser å være i strid med sine vesentlige sikkerhetsinteresser. vesentlige sikkerhetsinteresser. Som påpekt av generaladvokaten i punkt 42 i forslaget til

avgjørelse

kan denne bestemmelse, i kraft av sin generelle ordlyd, blant annet få anvendelse på området for ikke-militære offentlige kontrakter, slik som trykkerikontraktene i denne saken. trykkerikontraktene som er omtvistet i den foreliggende sak. For det andre fremgår det av direktiv 92/50 artikkel 4 nr. 2 og direktiv 2004/18 artikkel 14, som har nesten identisk ordlyd – at disse direktiver blant annet ikke får anvendelse på tjenester som må utføres sammen med særlige sikkerhetstiltak i samsvar med med gjeldende lover, forskrifter og administrative bestemmelser i den berørte medlemsstaten, eller når beskyttelsen av vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser i denne stat krever det. I den foreliggende sak påberopte Republikken Østerrike seg disse unntakene for å rettferdiggjøre direkte tildeling til ÖS av de omtvistede trykkeritjenestekontrakter. I denne sammenheng bør det bemerkes at det, som Republikken Østerrike har anført, er opp til er opp til medlemsstatene å fastsette sine vesentlige sikkerhetsinteresser, og i det foreliggende tilfelle opp til de østerrikske myndigheter å fastsette de sikkerhetstiltak som er nødvendige for å beskytte den offentlige sikkerhet i den offentlige sikkerhet i denne medlemsstat i forbindelse med trykking av identitetsdokumenter og andre offisielle dokumenter offisielle dokumenter som de som er omtvistet i den foreliggende sak (jf. analogisk dom av 16. oktober 2003, Kommisjonen mot Belgia, C-252/01, EU:C:2003:547, avsnitt 30). Det bør imidlertid også bemerkes, slik EFTA-domstolen allerede har lagt til grunn, at de tiltak tiltak som er vedtatt av medlemsstatene i forbindelse med legitime nasjonale interesser, ikke i sin helhet er utelukket fra anvendelsen av EU-retten bare fordi de er vedtatt av hensyn til blant annet offentlig sikkerhet (se, for så vidt gjelder dette dom av 8. april 2008, Kommisjonen mot Italia, C-337/05, EU:C:2008:203, avsnitt 42 og den rettspraksis rettspraksis som det vises til der). Videre er de unntak som er aktuelle i den foreliggende sak, i henhold til fast rettspraksis om unntak fra de grunnleggende friheter må tolkes strengt [se, analogisk, i forhold til TEUV artikkel 346 nr. 1 bokstav b), dom av 7. juni 2012, Insinööritoimisto InsTiimi, C-615/10, EU:C:2012:324, avsnitt 35 og den rettspraksis som det vises til der]. Videre, selv om artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 og artikkel 14 i direktiv 2004/18 – bestemmelsene som Republikken Østerrike Republikken Østerrike prinsipielt støtter seg på – gir medlemsstatene en skjønnsmargin til å skjønnsmargin til å bestemme hvilke tiltak som anses nødvendige for å beskytte deres vesentlige sikkerhetsinteresser. Disse artiklene kan imidlertid ikke tolkes slik at de gir medlemsstatene kompetanse til å gjøre unntak fra medlemsstatene myndighet til å fravike bestemmelsene i TEUV bare ved å påberope seg disse interesser. Medlemsstaten som påberoper seg disse unntakene, må derfor bevise at det er nødvendig for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser. Et slikt krav gjelder gjelder også dersom medlemsstaten også påberoper seg artikkel 346 nr. 1 bokstav a) TEUV (se, analogisk, dom av 4. september 2014, Schiebel Aircraft, C-474/12, EU:C:2014:2139, avsnitt 34). Medlemsstaten som påberoper seg disse unntakene, må følgelig bevise at behovet for å beskytte interesser ikke kunne ha blitt ivaretatt i forbindelse med en offentlig anskaffelsesprosedyre i henhold til direktiv 92/50 og 2004/18 (se, analogisk, dom av 8. april 2008, Kommisjonen mot Italia, C-337/05, EU:C:2008:203, avsnitt 53). 10 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIER) Selv om Republikken Østerrike i den foreliggende sak faktisk har identifisert de vesentlige interesser for sin sikkerhet interesser som er vesentlige for dens sikkerhet, og som denne medlemsstat mener må beskyttes, samt de garantier uløselig knyttet til beskyttelsen av disse interesser, må den likevel – i lys av i lys av avsnitt 75 og 76 i denne dom, må det likevel undersøkes om medlemsstaten har bevist at de mål den forfølger, ikke kunne ha vært oppnådd innenfor rammen av en anbudsprosedyre anskaffelsesprosedyre i henhold til disse to direktiver. I denne sammenheng gjør Republikken Østerrike for det første gjeldende at beskyttelsen av vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser krever sentralisert utførelse av kontraktene for trykking av offisielle dokumenter ved å tildele trykking av offisielle dokumenter ved å tildele disse kontrakter til ett enkelt foretak. Selv om det legges til grunn at sentraliseringen av utførelsen av de omtvistede kontrakter, av de grunner Republikken Østerrike har anført av de grunner Republikken Østerrike har anført, kan sentraliseringen av utførelsen av de omtvistede kontrakter anses som et middel til å beskytte denne medlemsstats medlemsstatens vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser, må det imidlertid bemerkes at overholdelsen av de fremgangsmåtene for tildeling av kontrakter fastsatt i artikkel 8 i direktiv 92/50, sammenholdt med med artikkel 11 til 37 i direktiv 92/50, og artikkel 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i samme direktiv, ikke er til hinder for at disse kontrakter tildeles en enkelt operatør. Selv om medlemsstatene, slik Republikken Østerrike anfører, er forpliktet til å overholde kravene i artikkel 3 nr. 2 i forordning nr. 2252/2004, som pålegger dem å utpeke en enkelt ansvarlig for trykking av pass og reisedokumenter, må det legges til grunn at denne bestemmelse er begrenset til å fastsette en forpliktelse til å utpeke et slikt enkelt organ, uten på noen måte på noen måte er til hinder for at det på forhånd kan organiseres en anbudskonkurranse med sikte på en slik utpeking. For det andre, når det gjelder Republikken Østerrikes argument om behovet for at østerrikske myndigheter myndigheter, innenfor rammen av de prerogativer de er tillagt etter § 6 nr. 3 i StDrG, må kunne sikre en effektiv administrative kontroller i forhold til en enkelt anbudsvinner som har sine produksjons- og lagringsanlegg på Når det gjelder effektiv administrativ kontroll i forhold til en enkelt anbudsvinner som har sine produksjons- og lagringsanlegg på denne medlemsstatens territorium, i dette tilfellet i forhold til ÖS, må det det bemerkes at selv om den operatøren som er betrodd utførelsen av den aktuelle trykkerikontrakten kontrakten må oppfylle sikkerhetskravene for å sikre konfidensialiteten til informasjonen som skal beskyttes, må opplysninger som skal beskyttes, har Republikken Østerrike ikke godtgjort at de østerrikske myndigheters administrative kontroll av østerrikske myndigheter kan utføre på ÖS i henhold til denne bestemmelsen, er i stand til å sikre slik konfidensialitet konfidensialitet, og at det for dette formål er nødvendig å utelukke anvendelsen av bestemmelsene om avtalebestemmelser fastsatt i direktiv 92/50 og 2004/

18I denne sammenheng er det ikke åpenbart at slike administrative kontroller ikke kunne utføres på andre foretak etablert i Østerrike enn ÖS. Dessuten har denne medlemsstat Medlemsstaten har heller ikke godtgjort at kontrollene av konfidensialiteten til opplysningene som som er oversendt med henblikk på trykking av de aktuelle offisielle dokumenter, ville være dersom trykking av disse dokumentene i forbindelse med en anbudskonkurranse ble overlatt til andre foretak foretak som var pålagt konfidensialitets- og sikkerhetstiltak i henhold til en sivilrettslig avtale, uavhengig av sikkerhetstiltak, uavhengig av om disse foretakene er etablert i Østerrike eller i andre medlemsstater. andre medlemsstater. Det ville særlig være tenkelig å pålegge den valgte medkontrahent en plikt til å godta sikkerhetstiltak i forbindelse med en anbudskonkurranse. valgte medkontrahenten til å godta sikkerhetskontroller, besøk eller inspeksjoner i sine forretningslokaler, uavhengig av uavhengig av om dette selskapet er lokalisert i Østerrike eller i en annen medlemsstat – eller til medlemsstat – eller til å overholde selv ekstremt høye tekniske konfidensialitetskrav ved utførelsen av de de aktuelle kontraktene. For det tredje, når det gjelder det tvingende hensynet Republikken Østerrike påberoper seg for å sikre forsyningssikkerhet, skal det bemerkes at selv om de omtvistede offentlige dokumenter er nært knyttet til offentlig offentlig orden og en stats institusjonelle virkemåte, som er faktorer som krever eksistensen av en ECLI:EU:C:2018:194 11 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) forsyningssikkerheten er sikret, har denne medlemsstat imidlertid ikke godtgjort at det påberopte mål ikke kunne ikke kunne sikres gjennom en anbudsprosedyre, og at en slik sikkerhet ville bli satt i fare dersom trykking av disse dokumentene ble trykking av disse dokumentene ble overlatt til andre foretak, eventuelt også foretak etablert i andre medlemsstater. For det fjerde, når det gjelder behovet for å sikre påliteligheten til den valgte tilbyder Selv om medlemsstatene må kunne sikre at det ved tildelingen av offentlige kontrakter som dem saken gjelder, bare som den foreliggende sak, bare tildeles pålitelige foretak innenfor rammen av et system som sikrer et system som sikrer overholdelse av bestemte konfidensialitets- og sikkerhetsstandarder med hensyn til Republikken Østerrike har imidlertid ikke bevist at konfidensialiteten til de omtvistede dokumentene ikke er sikret. Republikken Østerrike har imidlertid ikke bevist at konfidensialiteten til de overførte data ikke kunne garanteres i tilstrekkelig grad dersom dersom utskriften av disse dokumentene ble overlatt til et annet foretak enn ÖS, som ble utpekt etter en anbudskonkurranse. anbudskonkurranse. I denne sammenheng bør det bemerkes at EFTA-domstolen har lagt til grunn at behovet for å fastsette taushetsplikt ikke i seg selv er til hinder for at det organiseres en anbudskonkurranse for en kontrakt (se en kontrakt (se, i denne retning, dom av 8. april 2008, Kommisjonen mot Italia, C-337/05, EU:C:2008:203, avsnitt 52). Domstolen har også lagt til grunn at konfidensialitet av opplysninger kan garanteres av en taushetsplikt, uten at det er nødvendig å tilsidesette prosedyrene for tildeling av offentlige kontrakter (jf. dom av 5. desember 1989, Kommisjonen mot Italia, C-3/88, EU:C:1989:606, avsnitt 15). Som generaladvokaten uttalte i punkt 68 i forslaget til

avgjørelse

, er det ikke noe til hinder for at oppdragsgiveren fra å stille særlig høye krav til leverandørenes egnethet og pålitelighet, utforme anbudsspesifikasjoner og tjenestekontrakter i samsvar med dette, og kreve at eventuelle kandidater fremlegger nødvendig dokumentasjon. I denne sammenheng anførte Republikken Østerrike under høringen at det er en risiko for at for at sensitiv informasjon blir avslørt, siden foretak som er etablert utenfor denne medlemsstat medlemsstat ikke helt kan unndra seg inngripen fra myndighetene i sin respektive medlemsstat, slik medlemsstat, ettersom disse selskapene i henhold til gjeldende lovgivning i disse statene i noen tilfeller er forpliktet til å samarbeide selv er forpliktet til å samarbeide med disse myndighetene eller med etterretningstjenestene i disse statene i disse statene, selv når de utfører offentlige kontrakter fra en enhet i Østerrike. Det må imidlertid understrekes at østerrikske myndigheter har anledning til, i vilkårene for anbud tildelingen av de aktuelle kontraktene å innta klausuler som forplikter den valgte tilbyder til til å overholde generell konfidensialitet og til å fastsette at en tilbyder som blant annet på grunn av lovgivningen i sin medlemsstat medlemsstatens lovgivning ikke kan gi tilstrekkelige garantier med hensyn til oppfyllelsen av oppfyllelsen av denne forpliktelsen overfor myndighetene i denne staten, vil bli utelukket fra tildelingsprosedyren. De østerrikske myndighetene er også bemyndiget til å bestemme at den valgte anbyderen kan bli ilagt sanksjoner, særlig kontraktsmessige sanksjoner, i tilfelle manglende oppfyllelse av en slik forpliktelse under utførelsen av den aktuelle kontrakten. Republikken Østerrike har i denne sammenheng ikke godtgjort at målet om å forhindre utlevering av sensitiv informasjon om fremleggelsen av de omtvistede offentlige dokumenter, ikke kunne ha blitt oppnådd i forbindelse med en anbudskonkurranse som fastsatt i artikkel 8 i direktiv 92/50, sammenholdt med artikkel 11 til 37 i samme direktiv, og artikkel 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med direktiv 2004/18 artikkel 20, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i samme direktiv. Det følger av dette at den manglende overholdelse av prosedyrene for tildeling av kontrakter som er fastsatt i disse direktiver disse direktiver, fremstår som uforholdsmessig i lys av et slikt mål. 12 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) I lys av alle de ovenstående betraktninger kan Republikken Østerrike ikke med rette påberope seg artikkel 346 nr. 1 bokstav a TEUV, artikkel 4 nr. 2 i direktiv 92/50 og artikkel 14 i direktiv 2004/18 for å rettferdiggjøre for å rettferdiggjøre manglende overholdelse av prosedyrene for tildeling av kontrakter fastsatt i disse to direktiver. direktivene. Tjenestekontrakten for trykking av pyrotekniske lisenser Partenes argumenter Kommisjonen gjør gjeldende at kontrakten om produksjon av pyrotekniske sertifikater, forutsatt at kontraktens verdi ikke overstiger terskelverdiene fastsatt i disse direktivene, må den likevel likevel må inngås i samsvar med prinsippene fastsatt i TEUV, og særlig prinsippene om etableringsfrihet og prinsippene om etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester. Ifølge Kommisjonen er de generelle prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering på diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, som plikten til gjennomsiktighet springer ut av, krever at den aktuelle kontrakten må være gjenstand for en kunngjøring med tilstrekkelig grad av offentlighet. grad av offentlighet. Denne institusjon har presisert at selv om verdien av en kontrakt om produksjon av pyrotekniske lisenser synes relativt lav, kan en slik kontrakt, på grunn av sine tekniske egenskaper, vekke interesse hos foretakene. kan vekke interesse hos foretak i andre medlemsstater. Det foreligger således en klar interesse på tvers av landegrensene, ettersom markedet for selskaper som produserer sikrede identitetsdokumenter er spesialisert identitetsdokumenter er spesialisert, begrenset og internasjonalisert, og den geografiske nærhet ikke er uunnværlig for utførelsen av kontrakter om produksjon av sikrede dokumenter. Kommisjonen legger også vekt på det faktum at ÖS selv har blitt betrodd av flere medlemsstater trykking av visum og pass av flere medlemsstater, noe som i denne sammenheng utgjør en svært viktig indikasjon på at det foreligger en klar grenseoverskridende interesse. I denne sammenheng gjør Republikken Østerrike gjeldende at siden dette er en kontrakt med en verdi under terskelverdien terskel fastsatt i EU-retten, kommer de grunnleggende prinsipper som Kommisjonen viser til, ikke til anvendelse. De grunnleggende prinsipper som Kommisjonen viser til, kommer ikke til anvendelse. På grunn av kontraktens lave verdi har Kommisjonen ikke påvist en klar grenseoverskridende interesse. klar grenseoverskridende interesse. Det faktum at ÖS produserer sikrede dokumenter for andre medlemsstater, beviser heller ikke at at det foreligger en klar grenseoverskridende interesse i tjenestekontrakten for trykking av pyrotekniske pyrotekniske lisenser. EFTA-domstolens bemerkninger Det bør bemerkes at partene er enige om at den anslåtte verdien av kontrakten for produksjon av pyrotekniske lisenser er 56 000 euro, dvs. et beløp som ligger betydelig under de terskelverdiene som er fastsatt i direktiv 92/50 og 2004/18 for offentlige tjenestekontrakter. Følgelig forelå det ingen plikt etter disse direktivene til å organisere en anbudskonkurranse. Likevel følger det av fast rettspraksis at kontrakter som, med tanke på deres verdi, ikke er omfattet av ikke er omfattet av anvendelsesområdet for direktivene om offentlige anskaffelser, er underlagt de er underlagt de grunnleggende regler og generelle prinsipper i TEUV, herunder prinsippet om likebehandling og prinsippet om likebehandling og ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, samt prinsippet om ECLI:EU:C:2018:194 13 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATLIGE TRYKKERIER) gjennomsiktighetskravet som følger av dette, i den utstrekning disse kontrakter har en klar grenseoverskridende interesse grenseoverskridende interesse (dom av 6. oktober 2016, Tecnoedi Costruzioni, C-318/15, EU:C:2016:747, avsnitt 19 og den rettspraksis som det vises til der). I denne sammenheng må det understrekes at det er Kommisjonen som må bevise at den aktuelle aktuelle kontrakt er av en viss interesse for et foretak som er hjemmehørende i en annen medlemsstat enn den oppdragsgiveren er hjemmehørende i. den berørte oppdragsgiver, uten at Kommisjonen kan påberope seg noen formodning om dette (se i denne retning dom av 13. november 2007, Kommisjonen mot Irland, C-507/03, EU:C:2007:676, avsnitt 32 og 33 og den rettspraksis som det vises til der). Når det gjelder de objektive kriterier som kan indikere at det foreligger en grenseoverskridende interesse, har EFTA-domstolen allerede lagt til grunn at slike kriterier blant annet kan bestå i størrelsen på beløpet som kreves for den aktuelle kontrakt, i kombinasjon med stedet for utførelsen av arbeidene og kontraktens kontraktens tekniske egenskaper og de berørte varenes særlige egenskaper (se i denne retning dom av 6. oktober 2016, Tecno dom 6. oktober 2016, Tecnoedi Costruzioni, C-318/15, EU:C:2016:747, avsnitt 20 og den rettspraksis som det vises til der) rettspraksis som det vises til der). Selv om eksistensen av en slik grenseoverskridende interesse, som Kommisjonen anfører, ikke kan ikke kan avgjøres utelukkende på grunnlag av kontraktens verdi – siden en helhetsvurdering av andre kriterier og og alle relevante omstendigheter i den aktuelle sak – bør det bemerkes at kontrakten kontrakten om produksjon av pyrotekniske lisenser ikke bare kjennetegnes ved sin relativt lave verdi, men også ved sin men også ved sin svært tekniske karakter, som også krever oppfyllelse av spesifikke sikkerhetstiltak, med de sikkerhetstiltak, med de kostnader som gjennomføringen av slike tiltak medfører. innebærer. Når det gjelder Kommisjonens argument om at det faktum at ÖS har blitt betrodd av flere medlemsstater å trykking av visum og pass av flere fremmede stater utgjør en betydelig indikasjon på at det foreligger en klar grenseoverskridende interesse. klar grenseoverskridende interesse, er denne omstendighet irrelevant i forhold til trykkingen av trykking av pyrotekniske lisenser. Under disse omstendigheter er opplysningene gitt av Kommisjonen ikke tilstrekkelig til å bevise at den aktuelle kontrakt hadde en klar grenseoverskridende interesse. interesse. Ettersom Kommisjonen ikke har ført bevis for sine anførsler, må søksmålet forkastes for så vidt det søksmålet gjelder tjenestekontrakten for trykking av de omtvistede pyrotekniske lisenser. omtvistede lisenser. På bakgrunn av det ovenstående har Republikken Østerrike ikke oppfylt sine forpliktelser etter sine forpliktelser etter artikkel 4 nr. 2 og artikkel 8 i direktiv 92/50, sammenholdt med artikkel 11 til 37 i samme direktiv. artikkel 11 til 37 i direktiv 92/50 og artikkel 14 og 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i samme direktiv, og ved direkte tildeling til ÖS – uten å ha gjennomført en EU-anbudskonkurranse – av en rekke tjenestekontrakter for produksjon av chip-pass, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort førerkort i kredittkortformat og registreringsbevis i kredittkortformat, og ved å opprettholde nasjonale bestemmelser som forplikter oppdragsgivere til å tildele disse tjenestekontraktene direkte til tjenestekontrakter direkte til dette selskapet. Søksmålet forkastes i det vesentlige. Republikken Østerrike betaler sakens omkostninger. I henhold til artikkel 138 nr. 1 i domstolens prosessreglement skal den tapende part betale saksomkostningene. Den tapende part betaler saksomkostningene, dersom det er nedlagt påstand om det. 14 ECLI:EU:C:2018:194 KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE (STATSTRYKKERIET) I den foreliggende sak har både Kommisjonen og Republikken Østerrike nedlagt påstand om at den den annen part i saken til å betale sakens omkostninger. Prosessreglementet artikkel 138(3) fastsetter at EFTA-domstolen kan, dersom den finner omstendighetene, kan Domstolen pålegge en part å betale, i tillegg til sine egne

sakskostnader

, en betale en del av den annen parts

sakskostnader

. Siden Kommisjonen i den foreliggende sak har vært i den foreliggende sak, med unntak av tjenestekontrakten for trykking av pyrotekniske Republikken Østerrike bærer sine egne saksomkostninger og betaler fire femtedeler av den annen parts saksomkostninger. Republikken Østerrike bærer sine egne saksomkostninger og betaler fire femtedeler av Kommisjonens saksomkostninger. Kommisjonen bærer en femtedel av sine egne saksomkostninger. På denne bakgrunn fastsetter EFTA-domstolen (storkammeret) følgende 1) Republikken Østerrike har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 4 nr. 2 og artikkel 8 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige tjenesteytelser, sammenholdt med artikkel 11-37 i samme direktiv, og artikkel 14 og 20 i direktiv 2004/39/EF og artikkel 14 og 20 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, i offentlige bygge- og anleggskontrakter, sammenholdt med artikkel 23 til 55 i nevnte direktiv, ved, uten å ha ved å tildele Österreichische Staatsdruckerei GmbH direkte, uten å ha organisert en EU-anbudskonkurranse, en en rekke tjenestekontrakter for produksjon av pass med chip, nødpass, oppholdstillatelser, identitetskort identitetskort, førerkort i kredittkortformat og registreringsbevis i kredittkortformat; og ved å ha opprettholdt nasjonale bestemmelser som forplikter oppdragsgivere myndigheter til å tildele disse tjenestekontraktene direkte til dette selskapet, uten å ha organisert en EU-anbudskonkurranse. 2) Republikken Østerrike frifinnes for søksmålet for øvrig. 3) Republikken Østerrike bærer sine egne saksomkostninger og betaler fire femtedeler av saksomkostningene. Republikken Østerrike bærer sine egne saksomkostninger og betaler fire femtedeler av Europakommisjonens saksomkostninger. Kommisjonen bærer en femtedel av sine egne omkostninger. Kommisjonen bærer en femtedel av sine egne saksomkostninger. Underskrifter ECLI:EU:C:2018:194 15