Rettslig kjerne
Dommen klargjør at direkte overdragelse av en offentlig tjeneste til et blandet offentlig-privat selskap ikke nødvendigvis er i strid med EU-retten, selv om selskapet ikke er et internt selskap i Teckal-forstand. Det avgjørende er om den private partneren er valgt gjennom en åpen og reell konkurranse som ikke bare gjelder kapitalinnskudd, men også tekniske, operative og driftsmessige forhold ved den aktuelle tjenesten. Når det blandede selskapet er opprettet særskilt for den aktuelle tjenesten, har et avgrenset selskapsformål, og den private partneren samtidig skal stå for den operative utførelsen, kan valget av privat partner etter omstendighetene anses som en indirekte utvelgelse av den som faktisk skal utføre tjenesten. Domstolen understreket samtidig at en slik modell bare kan aksepteres dersom konkurransen respekterer traktatens grunnprinsipper om fri konkurranse, likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Dommen bygger dermed et snevert unntak fra behovet for en egen senere konkurranse, men uten å åpne for fravik fra anskaffelsesrettens grunnprinsipper.
Faktum
Saken sprang ut av organiseringen av den samlede vannforsyningen i Ragusa-provinsen i Italia. Den ansvarlige lokale enheten valgte å etablere et halvoffentlig aksjeselskap med overveiende offentlig kapital for å utføre tjenesten. Det ble deretter kunngjort en konkurranse for å velge en privat minoritetsaksjonær som også skulle ha den operative rollen i utførelsen av tjenesten og tilknyttede arbeider. Tre tilbydere deltok, og etter utelukkelse av én deltaker stod Acoset i praksis igjen som eneste aktuelle kandidat. Før kontrakten ble tildelt og selskapet etablert, besluttet imidlertid de lokale myndighetene å annullere konkurransen. Begrunnelsen var tvil om modellen var forenlig med EU-retten. Acoset angrep annullasjonen for italiensk domstol og gjorde gjeldende at direkte tildeling til et blandet selskap var lovlig når den private partneren var valgt gjennom en konkurranse i samsvar med EU-retten.
Domstolens vurdering
Domstolen behandlet først innsigelser mot avvisning og fant at foreleggelsen inneholdt tilstrekkelige faktiske og rettslige opplysninger til at spørsmålet kunne besvares. Deretter tok den utgangspunkt i at den aktuelle ordningen, avhengig av hvordan vederlaget var organisert, kunne falle inn under enten offentlige tjenestekontrakter eller tjenestekonsesjoner. Domstolen bygget imidlertid sin vurdering på traktatens bestemmelser og grunnprinsipper, slik spørsmålet var forelagt.
Domstolen minnet om at direkte tildeling til et blandet offentlig-privat foretak som utgangspunkt er problematisk, fordi den private eieren i et slikt foretak ellers kan oppnå en konkurransefordel. Den viste her til tidligere praksis, særlig Stadt Halle og Kommisjonen mot Østerrike. Samtidig fremhevet den at institusjonelle offentlig-private partnerskap har en struktur hvor valget av privat partner og etableringen av den operative enheten skjer samlet. Et krav om to separate konkurranser kunne være lite forenlig med hensynene til prosessøkonomi og kunne svekke muligheten til å benytte slike modeller.
Etter Domstolens syn kunne den manglende separate konkurransen om selve tjenesten avhjelpes dersom konkurransen om valg av privat partner var utformet på en måte som også reelt omfattet utførelsen av tjenesten. Det måtte derfor ikke være tale om en ren kapitalutvelgelse. Kriteriene måtte også gjelde den private partnerens tekniske kapasitet, operative og driftsmessige evne og de konkrete egenskapene ved tilbudet for den aktuelle tjenesteytelsen. Når den private partneren på denne måten velges for å forestå den operative virksomheten, kan valget av partner etter omstendighetene innebære en indirekte utvelgelse av den som får utføre tjenesten.
Domstolen satte også klare grenser: Det blandede selskapet måtte være opprettet særlig for den aktuelle tjenesten og alene ha dette selskapsformålet. Videre måtte selskapet bevare samme selskapsformål gjennom hele konsesjonsperioden. Enhver vesentlig endring av kontrakten ville utløse plikt til ny konkurranse, med henvisning til pressetext-praksis. På dette grunnlaget konkluderte Domstolen med at traktatens artikkel 43, 49 og 86 ikke var til hinder for ordningen, forutsatt at konkurransen om privat partner oppfylte kravene til fri konkurranse, gjennomsiktighet og likebehandling.
Konklusjon
EU-domstolen kom til at EF-traktaten ikke er til hinder for direkte overdragelse av en offentlig tjeneste til et blandet offentlig-privat selskap som er opprettet særskilt for formålet, når den private partneren velges gjennom en åpen konkurranse som også vurderer de operative og tekniske sidene ved tjenesten. Det er en forutsetning at konkurransen oppfyller traktatens prinsipper om fri konkurranse, gjennomsiktighet og likebehandling. Dommen åpner dermed for en ett-trinnsmodell, men bare under strenge vilkår.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for vurderingen av institusjonelle offentlig-private samarbeid og blandede selskaper i offentlig tjenesteyting. For anskaffelsesretten viser den at oppdragsgivere ikke fritt kan etablere et blandet selskap og deretter tildele oppgaver direkte. En slik modell kan bare aksepteres når konkurransen om privat partner er reelt konkurranseutsatt og omfatter den operative gjennomføringen av den aktuelle tjenesten. Dommen har også betydning for kontraktsendringer: Dersom selskapets formål eller kontraktens innhold endres vesentlig, må det som utgangspunkt gjennomføres en ny konkurranse. Avgjørelsen gir dermed støtte for en snever og strukturert bruk av blandede selskaper, særlig i konsesjonslignende situasjoner.
Ofte stilte spørsmål
Sier dommen at oppdragsgiver alltid kan tildele direkte til et blandet offentlig-privat selskap?
Nei. Dommen aksepterer dette bare når den private partneren er valgt gjennom en åpen konkurranse som også omfatter de operative, tekniske og driftsmessige sidene ved den aktuelle tjenesten, og når traktatens grunnprinsipper er oppfylt.
Hvilken betydning har dommen for senere endringer i ordningen?
Domstolen presiserer at selskapet må beholde samme selskapsformål gjennom hele perioden, og at enhver vesentlig endring av kontrakten eller ordningen krever ny konkurranse.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 15. oktober 2009 * I sak C-196/08, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Tribunale amministrativo regionale della Sicilia (Italia) ved
avgjørelse
av 13. mars 2008, innkommet til Domstolen den 14. mai 2008, i saken: Acoset SpA mot Conferenza Sindaci e Presidenza Prov. Reg. ATO Idrico Ragusa, Provincia Regionale di Ragusa, Comune di Acate (RG), * Prosessspråk: italiensk. ACOSET Comune di Chiaramonte Gulfi (RG), Comune di Comiso (RG), Comune di Giarratana (RG), Comune di Ispica (RG), Comune di Modica (RG), Comune di Monterosso Almo (RG), Comune di Pozzallo (RG), Comune di Ragusa, Comune di Santa Croce Camerina (RG), Comune di Scicli (RG), Comune di Vittoria (RG), prosessdeltakere: Depurazioni Sacede SpA, har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av formannen for Annen avdeling, J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), som fungerende formann for Tredje avdeling, og dommerne P. Lindh, A. Rosas, U. Lõhmus og A. Ó Caoimh, generaladvokat: D. Ruiz-Jarabo Colomer justissekretær: ekspedisjonssekretær M. Ferreira, på grunnlag av den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 2. april 2009, etter at det er avgitt innlegg av: – Acoset SpA ved avvocati A. Scuderi og G. Bonaventura ACOSET – Conferenza Sindaci e Presidenza Prov. Reg. ATO Idrico Ragusa m.fl. ved avvocato N. Gentile – Comune di Vittoria (RG) ved avvocati A. Bruno og C. Giurdanella – den italienske regjering ved R. Adam, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato G. Fiengo – den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget – den polske regjering ved M. Dowgielewicz, som befullmektiget – Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved C. Zadra og D. Kukovec, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 2. juni 2009, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF. 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en sak mellom Acoset SpA (heretter «Acoset») på den ene siden og Conferenza Sindaci e Presidenza Prov. Reg. Ragusa (forsamling av borgermestere og den regionale provinsformannen for den regionale provinsen Ragusa, heretter «Conferenza») m.fl. på den andre siden, vedrørende sistnevntes annullasjon av en anbudskonkurranse med henblikk på utvelgelse av en privat selskapsdeltaker som minoritetsdeltaker i et halvt offentlig selskap som skal ivareta den samlede vannforsyningen («servizio idrico integrato») i Ragusa-provinsen. ACOSET Rettsregler Fellesskapsbestemmelser Direktiv 2004/18 3 Artikkel 1 i Europaparlamentets og Rådets direktiv nr. 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114) bestemmer: «[…] 2. a) Med «offentlige kontrakter» menes gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av arbeider, levering av varer eller tjenester som er omfattet av dette direktiv. […] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» menes offentlige kontrakter, med unntak av offentlige bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg II. […]
4Med «tjenestekonsesjonskontrakt» menes en kontrakt med de samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, med unntak av at vederlaget for den tjenesteyting som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten, eller i denne retten sammen med betaling av en pris. […]» 4 Artikkel 3 i direktiv 2004/18 bestemmer: «Dersom en oppdragsgiver tildeler en enhet som ikke er en oppdragsgiver, særlige eller eksklusive rettigheter til å utøve en offentlig servicefunksjon, skal det ved den rettsakt som tildeler disse rettighetene, fastsettes at den berørte enheten ved inngåelse av varekontrakter med tredjemann i forbindelse med denne servicefunksjonen skal overholde prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet.» 5 Direktivets artikkel 7 bestemmer: «Dette direktiv gjelder for offentlige kontrakter, […] hvis anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift tilsvarer eller overstiger følgende terskelverdier: ACOSET […] b) 249 000 EUR: – for offentlige varekontrakter og offentlige tjenestekontrakter som inngås av andre oppdragsgivere enn dem som er omfattet av vedlegg IV («statlige myndigheter») […]» 6 Kommisjonens forordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 om endring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt angår terskelverdiene for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 333, s. 28) endret artikkel 7, bokstav b), i direktiv 2004/18, slik det lød etter Kommisjonens forordning (EF) nr. 1874/2004 av 28. oktober 2004 (EUT L 326, s. 17), idet beløpet på 236 000 EUR ble erstattet av beløpet 211 000 EUR for perioden fra 1. januar 2006 til 1. januar 2007.
7I henhold til artikkel 2 i Kommisjonens forordning (EF) nr. 1422/2007 av 4. desember 2007 om endring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt angår terskelverdiene for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 317, s. 34) ble dette beløpet fastsatt til 206 000 EUR fra 1. januar 2008. 8 Artikkel 17 i direktiv 2004/18 bestemmer: «Dette direktiv får ikke anvendelse på tjenestekonsesjonskontrakter som definert i artikkel 1 nr. 4, med forbehold for artikkel 3.» 9 Artikkel 21 i direktiv 2004/18 bestemmer: «Kontrakter som gjelder de tjenester som er nevnt i vedlegg II B, er utelukkende underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4.» 10 Direktivets vedlegg II, kategori 27, omhandler «andre tjenester» med unntak av arbeidsavtaler, avtaler om innkjøp, om radio- og tv-selskapers innkjøp, utvikling, produksjon eller koproduksjon av programmateriale og avtaler om sendetid. Direktiv 2004/17
11I artikkel 1 nr. 2 og 3 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter ACOSET innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT L 134, s. 1) bestemmes følgende: «2. […]. b) Med «bygge- og anleggskontrakter» menes kontrakter som gjelder enten utførelse eller både prosjektering og utførelse av arbeider vedrørende en av de aktivitetene som er definert i vedlegg XII, eller bygge- og anleggsarbeider, eller utførelse ved et hvilket som helst middel av et bygge- og anleggsarbeid som svarer til et behov som oppdragsgiveren har presisert. Med «bygge- og anleggsarbeid» menes resultatet av et sett bygge- og anleggsaktiviteter bestemt til i seg selv å fylle en økonomisk eller teknisk funksjon. c) Med «varekontrakter» menes andre kontrakter enn dem som er omhandlet i bokstav b), og som gjelder kjøp, leasing eller leie med eller uten forkjøpsrett av varer. En kontrakt som gjelder levering av varer, og som accessorisk omfatter monterings- og installasjonsarbeid, betraktes som en «varekontrakt». d) Med «tjenestekontrakter» menes kontrakter, med unntak av bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg XVII. En kontrakt som gjelder både varer og tjenester som definert i vedlegg XVII, betraktes som en «tjenestekontrakt» dersom verdien av de berørte tjenestene overstiger verdien av de varene kontrakten omfatter. En kontrakt som gjelder de tjenestene som er definert i vedlegg XVII, og som bare accessorisk i forhold til kontraktens hovedgjenstand omfatter de aktivitetene som er definert i vedlegg XII, betraktes som en offentlig tjenestekontrakt. 3. a) Med «bygge- og anleggskonsesjonskontrakt» menes en kontrakt med de samme kjennetegn som bygge- og anleggskontrakter, med unntak av at vederlaget for det arbeidet som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte bygge- og anleggsarbeidet, eller i denne retten sammen med betaling av en pris. b) Med «tjenestekonsesjonskontrakt» menes en kontrakt med de samme kjennetegn som tjenestekontrakter, med unntak av at vederlaget for den tjenesteyting som skal presteres, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten, eller i denne retten sammen med betaling av en pris.»
12I artikkel 4 i direktiv 2004/17 bestemmes: «1. Dette direktiv gjelder også for følgende former for virksomhet: a) tilgjengeliggjøring eller drift av faste nett til betjening av allmennheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkevann, eller b) forsyning av disse nettene med drikkevann. ACOSET […]» 13 Samme direktivs artikkel 9 nr. 1 bestemmer: «En kontrakt som inngås med henblikk på utøvelse av flere aktiviteter, er underlagt reglene for den aktiviteten som utgjør kontraktens hovedgjenstand. Valget mellom å inngå en enkelt kontrakt og å inngå flere særskilte kontrakter må imidlertid ikke foretas med det formål å utelukke kontrakten fra dette direktiv eller i gitte tilfeller direktiv 2004/18/EF.» 14 Artikkel 18 i direktiv 2004/17 bestemmer: «Dette direktiv får ikke anvendelse på bygge- og anleggskonsesjonskontrakter eller tjenestekonsesjonskontrakter som tildeles av oppdragsgivere som utøver en eller flere av de aktivitetene som er omhandlet i artikkel 3–7, når disse konsesjonskontrakter inngås med henblikk på utøvelse av disse aktivitetene.» Nasjonale bestemmelser 15 Artikkel 113 nr. 5 i lovdekret nr. 267, som sammenfatter bestemmelsene i lovene om organiseringen av lokale enheter (testo unico delle leggi sull'ordinamento degli enti locali), av 18. august 2000 (alminnelig tillegg til GURI nr. 227 av 28.9.2000), som endret ved lovdekret nr. 269 av 30. september 2003 om hasteforanstaltninger til fremme av utviklingen og endring av anvendelsen av offentlige kontoer (disposizioni urgenti per favorire lo sviluppo e per la correzione dell'andamento dei conti pubblici) (alminnelig tillegg til GURI nr. 229 av 2.10.2003), etter endring opphøyet til lov ved lov nr. 326 av 24. november 2003 (alminnelig tillegg til GURI nr. 274 av 25.11.2003, heretter «lovdekret nr. 267/2000»), har følgende ordlyd: «Tjenestekontrakten (vedrørende en offentlig lokal tjeneste som skal utføres av en lokal myndighet) tildeles i henhold til bestemmelsene innen sektoren og under overholdelse av Den europeiske unions rettsregler, idet kontrakten kan tildeles følgende selskaper: a) aksjeselskaper som utpekes etter en anbudskonkurranse b) aksjeselskaper med en blandet offentlig-privat kapital, der den private selskapsdeltakeren velges ut ved en offentlig anbudskonkurranse som sikrer overholdelse av de nasjonale og fellesskapsrettslige konkurransereglene i henhold til de retningslinjene som er vedtatt av de kompetente myndighetene i rettsakter eller særlige cirkulærer c) aksjeselskaper som er 100% offentlig eid, dersom den eller de offentlige myndighetene som eier selskapskapitalen, utøver en kontroll med selskapet som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, og dersom selskapet utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de myndighetene det eies av.» ACOSET Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet 16 Den 10. juli 2002 inngikk Provincia Regionale di Ragusa (den regionale provinsen Ragusa) og de ibliske kommunene en samarbeidsavtale om opprettelsen av Ambito Territoriale Ottimale (område av optimal størrelse, heretter «ATO») idrico di Ragusa (ATO for Ragusas vann), den lokale myndigheten med ansvar for Ragusas samlede vannforsyning. 17 Den 26. mars 2004 valgte Conferenza, ATOs forvaltningsorgan, driftsformen for den omhandlede tjenesten, som ble fastsatt til et «halvt offentlig selskap med overveiende offentlig kapital» i henhold til artikkel 113 nr. 5 bokstav b) i lovdekret nr. 267/2000. 18 Den 7. juni 2005 godkjente Conferenza utkastene til stiftelsesakt vedrørende det aksjeselskapet som skulle stiftes, og dets vedtekter, samt driftsavtalen vedrørende utførelsen av den nevnte tjenesten, som i artikkel 1 bestemte at kontrakten vedrørende utførelsen av tjenesten skulle tildeles direkte med enerett til det stiftede halvt offentlige selskapet (forvalteren av den samlede vannforsyningen). 19 Deretter ble en konkurransekunngjøring offentliggjort bl.a. i Den europeiske unions tidende den 8. oktober 2005 (EUT S 195) med henblikk på utvelgelse av en privat næringsdrivende med minoritetsandel, som skulle tildeles den operative virksomheten i forbindelse med den samlede vannforsyningen, og utføre de arbeidene som er forbundet med den eksklusive utførelsen av denne tjenesten, nemlig de arbeidene som bl.a. er fastlagt i den treårige driftsplanen som var godkjent på borgermesterkonferansen den 15. desember 2003.
20I konkurransegrunnlagets artikkel 1, punkt 8, bestemmes det at «det arbeidet som skal utføres, er det som er omfattet av den treårige driftsplanen, som endret eller innarbeidet i budet samt i det etterfølgende opplysningsprosjektet i henhold til områdeplanen […]» samt at «ved tildeling av kontrakter om arbeider som ikke utføres direkte av private næringsdrivende, skal de offentlige prosedyrene som er fastsatt i henhold til loven benyttes». 21 Tre midlertidige konsortier, henholdsvis hovedselskapet Saceccav Depurazioni Sacede SpA, Acoset og Aqualia SpA, deltok i anbudskonkurransen. Anbudskommisjonen besluttet å utelukke Aqualia SpA, men godkjente de to andre. Den ansvarlige for prosedyren oppfordret de sistnevnte til å gi tilkjenne om de ønsket å delta. Bare Acoset besvarte oppfordringen bekreftende.
22Det fremgår videre av forelggelsesavgjørelsen at Conferenza – i stedet for å tildele kontrakten og iverksette opprettelsen av det halvt offentlige selskapet til drift med henblikk på å begynne den omhandlede tjenesten og å utnytte fellesskapsmidlene – på et møte den 26. februar 2007 besluttet å ta skritt til annullasjon av prosedyren om utvelgelse av Acoset, idet Conferenza fryktet at prosedyren var i strid med fellesskapsretten. Det teknisk-operative sekretariatet i ATO meddelte således ved brev av 28. februar 2007 Acoset at annullasjonsprosedyren var innledet, og ved brev av 26. mars 2007 fremla Acoset sine merknader til dette. 23 Den 2. oktober 2007 besluttet Conferenza å annullere den omhandlede anbudskonkurransen og valgte konsortiumsformen for driften av Ragusas samlede vannforsyning. Acoset ble deretter ved brev av 9. oktober 2007 underrettet om at anbudskonkurransen var blitt annullert. 24 Acoset har under sitt søksmål i hovedsaken til prøving av beslutningen av 2. oktober 2007 samt de akter som er knyttet til den, nedlagt påstand om erstatning i form av tildeling av en kontrakt og en erstatning svarende til det tapet som selskapet har lidt som følge av de anfektede akter. Acoset har som foreløpig forholdsregel videre nedlagt påstand om foreløpig utsettelse av gjennomføringen av disse aktene. ACOSET 25 Ifølge Acoset er den direkte tildelingen av kontrakten om utførelse av lokale, offentlige tjenester til halvt offentlige selskaper i samsvar med artikkel 113 nr. 5 bokstav b) i lovdekret nr. 267/2000, hvorved en privat selskapsdeltaker er valgt ut ved en anbudskonkurranse som overholder fellesskapsbestemmelsene på konkurranseområdet, forenlig med fellesskapsretten.
26De saksøkte i hovedsaken mener derimot at fellesskapsretten bare tillater slik direkte tildeling av en kontrakt om bygge- og anleggsarbeider uten avholdelse av anbudskonkurranse til selskaper som er fullt ut eid av det offentlige, og som utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med det offentlige selskapet som kontrollerer dem, og som dette utøver en kontroll over tilsvarende den det fører med sine egne tjenestegrener. Den omstendighet at en privat virksomhet eier en andel av kapitalen i et selskap som den berørte oppdragsgiveren også eier en andel av, vil under alle omstendigheter utelukke at oppdragsgiveren kan utøve en kontroll over dette selskapet som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, også selv om den private virksomhetens andel bare er en minoritetsandel (jf. bl.a. dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1). 27 Tribunale amministrativo regionale della Sicilia er av den oppfatning at spørsmålet om hvorvidt den direkte tildelingen av den omhandlede kontrakten er forenlig med fellesskapsretten, slik Acoset har hevdet, er relevant, og at svaret på dette spørsmålet ikke klart fremgår av Domstolens praksis.
28På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale della Sicilia besluttet å utsette sin
avgjørelse
vedrørende begjæringen om utsettelse av gjennomføring som er fremsat i hovedsaken, og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er en modell med et halvt offentlig selskap, som er opprettet særlig med henblikk på å utføre en bestemt industriell, offentlig tjeneste og alene med dette ene selskapsformålet, og som direkte får overdratt utførelsen av den berørte tjeneste- ytelsen, der den private selskapsdeltakeren, som er «industriell» og «operativ», velges ut ved en offentlig prosedyre, etter prøving av såvel de finansielle og tekniske kravene som de rent operative og driftsmessige kravene i forbindelse med den ønskede tjenesten og de konkrete ytelsene som skal leveres, i samsvar med fellesskapsretten, herunder særlig forpliktelsene til gjennomsiktighet og fri konkurranse i henhold til artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF?» Realitetsbehandling 29 Den østerrikske regjering har anført at anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
må avvises, da forelggelsesavgjørelsen ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger om de faktiske og rettslige forhold i hovedsaken til at Domstolen kan svare saklig korrekt på det forelagte spørsmålet. Det savnes særlig opplysninger om den omhandlede tjenestens eller de omhandlede tjenestenes særlige karakter, konkurransens innhold, anbudskonkurransen samt om visse begreper som benyttes i det forelagte spørsmålet.
30Hva angår de opplysningene som skal avgis til Domstolen innenfor rammen av en forelggelsesavgjørelse, bemerkes det at disse opplysningene ikke bare tjener til å sette Domstolen i stand til å gi hensiktsmessige svar, men også skal gi medlemsstatenes regjeringer samt andre berørte parter mulighet til å avgi innlegg i henhold til artikkel 23 i statutten for Domstolen. Det fremgår av fast rettspraksis at det med henblikk på dette er nødvendig at den nasjonale domstolen for det første avgrenser den faktiske og rettslige bakgrunnen som spørsmålene er omfattet av, eller i det minste forklarer de faktiske situasjonene som de nevnte spørsmålene har grunnlag i. Forelggelsesavgjørelsen skal deretter angi de nøyaktige grunnene til at den nasjonale domstolen har reist spørsmål om fortolkningen av fellesskapsretten og har funnet det nødvendig å forelegge Domstolen prejudisielle spørsmål. Det er herved nødvendig at den nasjonale domstolen i det minste i en viss utstrekning angir begrunnelsen for utvelgelsen av de fellesskapsbestemmelsene den ønsker fortolket, og angir den forbindelsen som etter domstolens oppfatning består mellom disse bestemmelsene og den nasjonale lovgivningen som får anvendelse i hovedsaken (jf. bl.a. dom av 6.3.2007, forente saker C-338/04, C-359/04 og C-360/04, Placanica m.fl., Sml. I, s. 1891, avsnitt 34). ACOSET 31 Tribunale amministrativo regionale della Sicilias forelggelsesavgjørelse oppfyller disse kravene. 32 Den nasjonale domstolen har angitt de gjeldende nasjonale bestemmelsene, og forelggelsesavgjørelsen inneholder en beskrivelse av de faktiske omstendighetene som, selv om den er kortfattet, er tilstrekkelig til at Domstolen kan treffe
avgjørelse
. Dessuten har den nasjonale domstolen anført de grunnene som har bevirket at den har ansett det for nødvendig å forelegge Domstolen et prejudisielt spørsmål, ettersom den har gitt en detaljert beskrivelse av partenes ulike synspunkter vedrørende fortolkningen av de fellesskapsbestemmelsene som er gjenstand for den prejudisielle forelggelsen, og ettersom svaret på spørsmålet ifølge den foreleggende domstolen ikke klart fremgår av Domstolens praksis. 33 Conferenza har dessuten anført at ettersom prosedyren for utvelgelse av den omhandlede private selskapsdeltakeren i hovedsaken er annullert, har Acoset ingen interesse i svaret på det forelagte spørsmålet.
34Hertil skal det bare vises til at artikkel 234 EF innfører et direkte samarbeid mellom Domstolen og de nasjonale domstolene innenfor rammen av en prosedyre der partene ikke kan gripe inn i saksbehandlingen, og der partene bare oppfordres til å fremlegge sine synspunkter i forhold til spørsmål som bare den nasjonale domstolen tar initiativ til (jf. i denne retning dom av 9.12.1965, sak 44/65, Singer, Sml. 1965-1968, s. 137, org.ref.: Rec. s. 1191).
35Under disse omstendighetene skal spørsmålet fra den foreleggende domstolen således gjennomgås. **Om det prejudisielle spørsmålet** 36 Den foreleggende domstolen ønsker med sitt spørsmål nærmere bestemt opplyst om artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF er til hinder for at utførelsen av en offentlig tjeneste som den i hovedsaken omhandlede tjenesten, som innebærer at visse arbeider skal utføres forutgående, overdrages direkte til et selskap med blandet offentlig-privat kapital som er stiftet særlig med henblikk på utførelse av denne tjenesten, som utelukkende har et samfunnsmessig formål, og der den private selskapsdeltakeren velges ut ved en åpen anbudskonkurranse etter prøving av de finansielle, tekniske, operative og driftsmessige kravene i forbindelse med den ønskede tjenesten og anbudskonkurransens kjennetegn med hensyn til de ytelsene som skal leveres.
37Det bemerkes innledningsvis at tildelingen av en kontrakt vedrørende en lokal, offentlig tjeneste om samlet vannforsyning som den i hovedsaken omhandlede – alt etter de nærmere forholdene vedrørende vederlaget for denne ytelsen – kan henføres under definisjonen av «offentlige tjenestekontrakter» eller definisjonen av «tjenestekonsesjonskontrakt» i den forstand disse uttrykkene er benyttet i henholdsvis artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18, eller eventuelt under henholdsvis artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og artikkel 1 nr. 3 bokstav b) i direktiv 2004/17, hvis artikkel 4 nr. 1 bokstav a) bestemmer at direktivet får anvendelse på tilgjengeliggjøring eller drift av faste nett til betjening av allmennheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkev
55Under disse omstendigheter må det fastlegges nærmere om tildeling av den omhandlede tjenestekontrakt til et halvstatlig selskap uten avholdelse av åpen anbudskonkurranse er forenlig med fellesskapsretten, ettersom anbudskonkurransen med sikte på å velge ut den private selskapsdeltageren som skal forestå driften av den samlede vannforsyningen, ble avholdt i samsvar med artikkel 43 EF og 49 EF samt prinsippene om likebehandling, om forbud mot forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet og den forpliktelsen til å sikre gjennomsiktighet som følger av disse.
56Det følger av rettspraksis at tildeling av en offentlig kontrakt til et halvstatlig foretak uten avholdelse av anbudskonkurranse er i strid med målsettingen om fri og uforvrengt konkurranse samt likebehandlingsprinsippet, ettersom en slik fremgangsmåte gir det private foretaket som eier en andel av det halvstatlige foretaket, en konkurransefordel (dommen i saken Stadt Halle og RPL Lochau, avsnitt 51, samt dom av 10.11.2005, sak C-29/04, Kommisjonen mot Østerrike, Sml. I, s. 9705, avsnitt 48).
57Som det dessuten fremgår av punkt 2.1 i Kommisjonens fortolkningsmeddelelse om anvendelsen av fellesskapslovgivningen om offentlige kontrakter og konsesjoner på institusjonelle offentlig-private partnerskap (IOPP-er) (EUT 2008 C 91, s. 4), kan den omstendighet at en privat enhet og en oppdragsgiver samarbeider i en offentlig-privat enhet, ikke begrunne noen avvikelse fra reglene om konsesjoner når det tildeles offentlige kontrakter til denne private eller offentlig-private enheten.
58Som generaladvokaten har bemerket i punkt 85 i forslaget til
avgjørelse
, er innføringen av en dobbel anbudskonkurranse vanskelig forenlig med de prosessøkonomiske hensyn som ligger til grunn for de institusjonelle offentlig-private partnerskap som det i hovedsaken omhandlede, som ved ett enkelt skritt forener valget av den private økonomiske samarbeidspartneren og tildelingen av konsesjonen til den offentlig-private enheten som stiftes med dette ene formål. 59 Selv om den manglende avholdelse av anbudskonkurranse ved tildeling av en tjenestekontrakt fremstår som uforenlig med artikkel 43 EF og 49 EF og prinsippene om likebehandling og forbud mot forskjellsbehandling, kan utvelgelsen av den private selskapsdeltageren i samsvar med de kravene som er gjengitt i avsnitt 46–49 i denne dommen, og valget av kriteriene for utvelgelse av den private selskapsdeltageren avhjelpe denne situasjonen, ettersom søkerne – i tillegg til å godtgjøre sin evne til å bli aksjonærer – fremfor alt skal godtgjøre at de besitter de tekniske forutsetningene for å utføre tjenesteyting, likesom de skal godtgjøre de økonomiske og andre fordeler som deres tilbud medfører.
60Ettersom kriteriene for utvelgelse av den private selskapsdeltageren ikke bare er basert på den kapitalen denne selskapsdeltageren bidrar med, men også på dennes tekniske ferdigheter og de særlige karakteristika ved dennes tilbud med hensyn til den konkrete tjenesteyting som skal utføres, og når denne selskapsdeltageren, slik tilfellet er i hovedsaken, får overdratt den operative virksomheten knyttet til tjenesten og dermed driften av denne, kan man hevde at utvelgelsen av konsesjonshaveren indirekte følger av valget av den nevnte selskapsdeltageren, som fant sted i henhold til en prosedyre som overholder fellesskapsrettens prinsipper, og at det derfor ikke er grunnlag for å avholde en ytterligere anbudskonkurranse med sikte på utvelgelse av konsesjonshaveren. 61 Innføringen av en dobbel prosedyre med en innledende utvelgelse av den private partneren til det halvstatlige selskapet og deretter tildeling av konsesjonen til det nevnte selskapet kan medføre at private enheter og offentlige myndigheter vil avstå fra å danne institusjonelle offentlig-private partnerskap som det i hovedsaken omhandlede, på grunn av den tid som medgår til gjennomføringen av slike prosedyrer og den rettslige usikkerheten med hensyn til tildeling av konsesjonen til den på forhånd utvalgte private partneren.
62Det må presiseres at et selskap med blandet offentlig-privat kapital som det i hovedsaken omhandlede skal bevare det samme samfunnsmessige formål gjennom hele konsesjonens varighet, og at enhver vesentlig endring av kontrakten medfører en plikt til å avholde anbudskonkurranse (jf. i denne retning dom av 19.6.2008, sak C-454/06, pressetext Nachrichtenagentur, Sml. I, s. 4401, avsnitt 34).
63På bakgrunn av det anførte skal det forelagte spørsmålet besvares slik at artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF ikke er til hinder for at utførelsen av en offentlig tjenesteyting som den i hovedsaken omhandlede tjenesteyting, som innebærer at visse arbeider skal utføres forutgående, overdrages direkte til et selskap med blandet offentlig-privat kapital som er stiftet særlig med sikte på utførelse av denne tjenesteyting, som utelukkende har et samfunnsmessig formål, og hvor den private selskapsdeltageren velges ut ved en åpen anbudskonkurranse etter prøving av de finansielle, tekniske, operative og driftsmessige kravene i forbindelse med den ønskede tjenesteyting og anbudskonkurransens karakteristika med hensyn til de ytelser som skal leveres, forutsatt at den omhandlede anbudskonkurransen er i samsvar med prinsippet om fri konkurranse, gjennomsiktighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet, som ifølge traktaten gjelder for konsesjoner. **
Sakskostnader
**
64Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Tredje avdeling): Artikkel 43 EF, 49 EF og 86 EF er ikke til hinder for at utførelsen av en offentlig tjenesteyting som den i hovedsaken omhandlede tjenesteyting, som innebærer at visse arbeider skal utføres forutgående, overdrages direkte til et selskap med blandet offentlig-privat kapital som er stiftet særlig med sikte på utførelse av denne tjenesteyting, og som alene har dette selskapsformål, og hvor den private selskapsdeltageren velges ut ved en åpen anbudskonkurranse etter prøving av de finansielle, tekniske, operative og driftsmessige kravene i forbindelse med den ønskede tjenesteyting og anbudskonkurransens karakteristika med hensyn til de ytelser som skal leveres, forutsatt at den omhandlede anbudskonkurransen er i samsvar med prinsippet om fri konkurranse, gjennomsiktighetsprinsippet og likebehandlingsprinsippet, som ifølge traktaten gjelder for konsesjoner. Underskrifter