C-199/15 Ciclat: sosialbidrag, DURC og avvisning

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) 10. november 2016 * «Prejudisiell foreleggelse — direktiv 2004/18/EF — artikkel 45 — artikkel 49 TEUF og 56 TEUF — offentlige kontrakter — betingelser for utelukkelse fra en prosedyre om inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter — forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger — dokument for behørig betaling av sosiale bidrag — beriktigelse av mangler» I sak C-199/15 angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUF, inngitt av Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Italia) ved

avgjørelse

av 3. februar 2015, innkommet til Domstolen den 29. april 2015, i saken: Ciclat Soc. coop. mot Consip SpA, Autorità per la Vigilanza sui Contratti pubblici di lavori, servizi e forniture, med følgende parter: Istituto nazionale per l'assicurazione contro gli infortuni sul lavoro (INAIL), Team Service SCARL, som bemyndiget representant for ATI-Snam Lazio Sud Srl og Ati-Linda Srl, Consorzio Servizi Integrati, har DOMSTOLEN (Niende avdeling) sammensatt av dommerne C. Vajda (refererende dommer), som fungerende avdelingsformann, K. Jürimäe og C. Lycourgos, generaladvokat: M. Szpunar, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, * Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2016:853 1 CICLAT etter at det er avgitt innlegg av: — Ciclat Soc. coop. ved avvocato S. Sticchi Damiani — Consip SpA ved avvocato A. Clarizia — Istituto nazionale per l'assicurazione contro gli infortuni sul lavoro (INAIL) ved avvocati L. Frasconà og G. Catalano — Consorzio Servizi Integrati ved avvocato G. Viglione — den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocati dello Stato S. Varone og C. Colelli — Europakommisjonen ved G. Gattinara og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 45 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114) og av artikkel 49 TEUF og 56 TEUF. Denne anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom konsortiet Ciclat Soc. coop. (heretter «Ciclat») og Consip SpA og Autorità per la vigilanza sui contratti pubblici di lavori, servizi e forniture (tilsynsmyndigheten for offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider, tjenester og varer) vedrørende en anbudskonkurranse om levering av rengjøringstjenester og andre tjenester vedrørende vedlikehold av den offentlige forvaltnings bygninger, utdanningsinstitusjoner og opplæringssentre. Rettslige rammer EU-retten Andre betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og særlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkninger og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av kontrakter. Disse samordningsbestemmelsene bør derfor fortolkes i samsvar med så vel nevnte regler og prinsipper som traktatens øvrige bestemmelser.» 2 ECLI:EU:C:2016:853 CICLAT Artikkel 45 i direktiv 2004/18 angår kvalifikasjonskrav knyttet til søkerens eller tilbudsgiverens personlige forhold. Bestemmelsens nr. 2 og 3 har følgende ordlyd: «2. Fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: […] e) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i henhold til rettsreglene i det land der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land […] Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelsene til dette nummer. 3. Oppdragsgiverne godkjenner som tilstrekkelig bevis for at den økonomiske aktøren ikke befinner seg i noen av de situasjoner som er nevnt i nr. 1 og i nr. 2 bokstav a), b), c), e) og f): a) […] b) i de tilfeller som er nevnt i nr. 2 bokstav e) eller f), en attest utstedt av den kompetente myndigheten i den aktuelle medlemsstaten. […]» I artikkel 51 i direktiv 2004/18 fastsettes følgende: «Oppdragsgiveren kan anmode de økonomiske aktørene om å supplere eller utdype den dokumentasjonen som er fremlagt i henhold til artikkel 45–50.» Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18 (EUT 2014, L 94, s. 65) bestemmer i artikkel 93 følgende: «Dette direktiv trer i kraft den tyvende dag etter offentliggjøringen i Den europeiske unions tidende.» Italiensk rett Decreto legislativo n. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE) (lovdekret nr. 163 om vedtakelsen av lov om offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i henhold til direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF) av 12. april 2006 (det alminnelige tillegget til GURI nr. 100 av 2.5.2006), som endret ved lovdekret nr. 70 av 13. mai 2011 (GURI nr. 110 av 13.5.2011, s. 1), som ble omgjort til lov ved lov nr. 106 av 12. juli 2011 (GURI nr. 160 av 12.7.2011, s. 1, heretter «lovdekret nr. 163/2006»), regulerer i Italia i sin helhet fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp. ECLI:EU:C:2016:853 3 CICLAT Lovdekret nr. 163/2006 inneholder i del II artikkel 38, som fastsetter de generelle betingelsene for deltakelse i prosedyrer for tildeling av offentlige konsesjoner og inngåelse av offentlige bygge- og anleggs-, vare- og tjenestekontrakter. I dekretets artikkel 38 nr. 1 bokstav i) fastsettes følgende: «1. Personer utelukkes fra deltakelse i prosedyrene for tildeling av offentlige konsesjoner og inngåelse av offentlige bygge- og anleggs-, vare- og tjenestekontrakter og kan ikke tildeles underleverandørkontrakter eller inngå kontrakter vedrørende disse kontraktene, dersom de: […] i) har begått endelig fastslåtte, grove overtredelser av de bestemmelsene som gjelder på området for betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i henhold til italiensk lovgivning eller lovgivningen i den medlemsstaten der vedkommende har hjemsted.» Artikkel 38 nr. 2, 4 og 5 i lovdekret nr. 163/2006 bestemmer: «2. Søkeren eller tilbudsgiveren skal godtgjøre at han oppfyller kravene ved å fremlegge en erstatningserklæring i samsvar med bestemmelsene i de konsoliderte utgavene av nasjonale lover og andre rettsregler vedrørende administrative dokumenter, som omhandlet i dekret nr. 445 fra republikkens president av 28. desember 2000, og skal i den aktuelle erklæringen angi alle strafferettslige dommer som er avsagt mot ham, herunder dem som ikke er inntatt i strafferegisteret. […] Med henblikk på nr. 1 bokstav i) anses slike overtredelser som utgjør et hinder for utstedelsen av dokumentet for behørig betaling av sosiale bidrag [(documento unico di regolarità contributiva)], for grove.

4Med henblikk på undersøkelsen av avvisningsgrunnene som er nevnt i denne artikkelen, anmoder oppdragsgiverne i tilfelle de søkere eller tilbudsgivere som ikke er etablert i Italia, om å oversende de krevede bevisdokumentene, og disse myndighetene kan dessuten anmode de kompetente myndighetene om å samarbeide.

5Dersom den aktuelle EU-medlemsstaten ikke utsteder denne typen dokument eller attest, betraktes en erklæring avgitt under ed, eller i de medlemsstatene der edsavleggelse ikke finner sted, en erklæring avgitt av vedkommende overfor en rettslig eller kompetent administrativ myndighet, overfor en notar eller overfor en kompetent faglig organisasjon i hjemlandet eller opprinnelseslandet, som tilstrekkelig bevis.» De overtredelsene som utgjør et hinder for utstedelsen av dokumentet for behørig betaling av sosiale bidrag (heretter «DURC»), defineres i decreto del ministero del lavoro e della previdenza sociale – che disciplina il documento unico di regolarità contributiva (dekret fra arbeids- og sosialministeren om dokumentet for behørig betaling av sosiale bidrag) av 24. oktober 2007 (GURI nr. 279 av 30.11.2007, s. 11). Dette ministerielle dekretets artikkel 8 nr. 3 bestemmer følgende: «Når det utelukkende er tale om deltakelse i en anbudskonkurranse, er en ubetydelig differanse mellom de skyldige og de innbetalte beløpene til en trygdeinstitusjon og bygningsarbeiderkasse ikke til hinder for utstedelsen av DURC. En differanse på høyst 5 % mellom de skyldige og de innbetalte beløpene for enhver innbetalings- eller bidragsperiode, eller under alle omstendigheter på mindre enn 100 EUR, anses ikke for betydelig, forutsatt at beløpet erllegges 30 dager etter utstedelsen av DURC.» Det DURC som utstedes til virksomheten, har en gyldighetsperiode på tre måneder. 4 ECLI:EU:C:2016:853 CICLAT I henhold til det nevnte ministerielle dekretets artikkel 7 nr. 3 er det dessuten foreskrevet at i tilfelle manglende oppfyllelse av kravene om behørig betaling av sosiale bidrag skal de berørte myndighetene «oppfordre den berørte til å beriktige forholdet innen en frist på 15 dager». Det er imidlertid i nasjonal rettspraksis blitt presisert at en anmodning om beriktigelse ikke får anvendelse dersom det er oppdragsgiveren som anmoder om et DURC. Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Ved konkurransekunngjøring som ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende den 14. juli 2012, iverksatte Consip en anbudskonkurranse med henblikk på tildeling av en kontrakt om rengjøringstjenester og andre tjenester vedrørende vedlikehold av det ytre utseendet og den tekniske funksjonaliteten til den offentlige forvaltnings bygninger, utdanningsinstitusjoner i enhver form samt opplæringssentre. Det var mulig å delta i denne konkurransen, som ble inndelt i 13 deler, med selvstendige tilbud. Det fremgår av de saksdokumentene som er blitt oversendt til Domstolen, at fristen for avgivelse av tilbud var fastsatt til den 26. september 2012. I konkurransekunngjøringen ble det uttrykkelig krevd at enhver tilbudsgiver skulle inngi en erklæring om at de oppfylte alle de generelle betingelsene for å delta i konkurransen, som er foreskrevet i artikkel 38 i lovdekret nr. 163/2006, idet de ellers risikerte å bli utelukket fra konkurransen. Ciclat, et konsortium som består av arbeidernes produksjonskooperativer, innga tilbud vedrørende delkontrakt 7, der konkurransens grunnbeløp var på 91 200 000 EUR, og delkontrakt 12, der konkurransens grunnbeløp var på 89 800 000 EUR, ved i det førstnevnte tilfellet å stille en foreløpig sikkerhet på 912 000 EUR for delkontrakt 7 og på 898 000 EUR for delkontrakt

12Ettersom Ciclat er et konsortium, angav det i sitt tilbud de kooperativene som skulle utføre arbeidene dersom konsortiet ble tildelt kontrakten, og blant disse ble også angitt Ancora Soc. coop arl. Den 10. september 2012 erklærte sistnevnte selskap på grunnlag av ordlyden av artikkel 38 i lovdekret nr. 163/2006 «ikke å ha begått endelig fastslåtte grove overtredelser, som utgjorde et hinder for utstedelsen av DURC, av de bestemmelsene som gjelder på området for betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger […]». Etter anbudskonkurransen oppnådde Ciclat førsteplassen på den foreløpige listen for delkontrakt 7 og andreplass for delkontrakt 12. Den 12. juni 2013 utstedte Istituto nazionale per l'assicurazione contro gli infortuni sul lavoro (INAIL) på Consips anmodning i forbindelse med den alminnelige kontrollen en erklæring, der instituttet fastslo at Ancora på datoen for erklæringen den 10. september 2012 ikke oppfylte kravene vedrørende sosiale bidrag med hensyn til betaling av forsikringspremiene, ettersom dette selskapet ikke hadde betalt den tredje raten av disse premiene i forbindelse med ordningen med omvendt betalingsplikt på 33 148,28 EUR innen fristen den 16. august 2012. Denne tredje raten ble betalt sammen med den fjerde og siste raten den 5. desember 2012, det vil si før denne kontrollen ble foretatt, og før resultatet av konkurransen var kjent. Idet Consip deretter besluttet å utelukke Ciclat fra anbudskonkurransen, anla sistnevnte selskap sak ved Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia) til prøving av dette utelukkelsevedtaket og de etterfølgende tiltakene til gjennomføring av den foreløpige sikkerheten. Nevnte domstol forkastet søksmålet. Ciclat anket denne avgjørelsen til den forelggende retten. Ciclat gjorde gjeldende at den omstendigheten at det ikke innen den fastsatte fristen er foretatt betaling av en rate av en premie med omvendt betalingsplikt, ikke kan kvalifiseres som «en endelig fastslått grov overtredelse», blant annet sett hen til den frivillige betalingen av bidraget i forbindelse med betalingen av den fjerde og siste raten. Ciclat anførte likeledes at INAIL tilsidesatte sin forpliktelse til å underrette Ciclat om uregelmessigheter i henhold til artikkel 7 i det ministerielle dekret av 24. oktober 2007, for så vidt som denne forpliktelsen også får anvendelse i tilfelle av anmodninger på eget initiativ om et DURC i forbindelse med kontroll som besluttes av oppdragsgiveren. Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Italia) er i tvil om gyldigheten av de relevante italienske reglene. Denne retten er av den oppfatning at disse reglene kan være i strid med EU-retten, særlig artikkel 45 i direktiv 2004/18 og artikkel 49 TEUF og 56 TEUF. Under disse omstendighetene har Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er artikkel 45 i direktiv 2004/18, sammenholdt særlig med forholdsmessighetsprinsippet samt artikkel 49 TEUF og 56 TEUF, til hinder for en nasjonal lovgivning som innenfor rammen av en anbudskonkurranse over terskelverdi tillater at det på eget initiativ anmodes om en attest utstedt av en trygdeinstitusjon (et DURC), og som forplikter oppdragsgiveren til å anse en attest, av hvilken det fremgår at det foreligger en tidligere begått overtredelse av plikten til å betale sosiale bidrag, som særlig forelå på tidspunktet for anmodningen om deltakelse – noe den økonomiske aktøren som hadde deltatt på grunnlag av et positivt og gyldig DURC, imidlertid ikke var kjent med – og som under alle omstendigheter ikke lenger foreligger på tidspunktet for tildelingen eller kontrollen på eget initiativ, for et hinder?» Det prejudisielle spørsmålet Med sitt spørsmål ønsker den forelggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 45 i direktiv 2004/18 samt artikkel 49 TEUF og 56 TEUF skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som forplikter oppdragsgiveren til å anse en overtredelse vedrørende betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger, hvilken overtredelse er fastslått i en attest som oppdragsgiveren på eget initiativ har anmodet om, og som er utstedt av en trygdeinstitusjon, når denne overtredelsen forelå på tidspunktet for deltakelsen i en anbudskonkurranse – selv om den ikke lenger forelå på tidspunktet for tildelingen eller oppdragsgiverens kontroll på eget initiativ – for en avvisningsgrunn. Det bemerkes innledningsvis at, som det fremgår av forelggelsesavgjørelsen, finner direktiv 2004/18 anvendelse på de faktiske omstendighetene i hovedsaken. Det skal dessuten fremheves at direktivets bestemmelser i henhold til andre betraktning dertil skal fortolkes i samsvar med prinsippene om etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester og de prinsippene som er avledet av disse. Det er heretter ikke anledning til å foreta en særskilt undersøkelse av den i hovedsaken omhandlede nasjonale lovgivningen i lyset av artikkel 49 TEUF og 56 TEUF. Det skal for øvrig bemerkes at direktiv 2014/24, som omtales i forelggelsesavgjørelsen, ennå ikke var trådt i kraft på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken, slik det fremgår av dette direktivets artikkel 93, og det finner således ikke tidsmessig anvendelse. Det skal for det første undersøkes om artikkel 45 i direktiv 2004/18 er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som anser en overtredelse vedrørende betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger, som forelå på tidspunktet for deltakelsen i en anbudskonkurranse, selv om bidragene ble betalt før tildelingen eller før oppdragsgiverens kontroll på eget initiativ, for en avvisningsgrunn. I denne henseende bemerkes først at artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18 overlater det til medlemsstatene å fastsette den fristen innen hvilken partene skal oppfylle sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger og kan foreta eventuelle etterfølgende beriktigelser, idet det herved er en betingelse at denne fristen overholder prinsippene om gjennomsiktighet og likebehandling (jf. i denne retning dom av 9.2.2006, La Cascina m.fl., C-226/04 og C-228/04, EU:C:2006:94, avsnitt 31 og 32). Dernest bemerkes at selv om en oppdragsgiver kan anmode om at opplysninger vedrørende et tilbud i enkelttilfeller beriktigeles eller suppleres, kan slike beriktigelser eller tilføyelser bare gjelde opplysninger som det objektivt kan kontrolleres forelå forut for utløpet av fristen for anmodning om deltakelse i en konkurranse, og kan ikke gjelde opplysninger som kreves oversendt, idet det aktuelle tilbudet ellers utelukkes (jf. i denne retning dom av 10.10.2013, Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 39 og 40). Videre kan artikkel 51 i direktiv 2004/18, som bestemmer at oppdragsgiveren kan anmode de økonomiske aktørene om å supplere eller utdype den dokumentasjonen som er fremlagt i henhold til artikkel 45–50, ikke fortolkes slik at den gir oppdragsgiveren mulighet til å tillate en hvilken som helst avhjelping av unnlatelser som i henhold til konkurransegrunnlagets uttrykkelige bestemmelser skal føre til avvisning av tilbudsgiveren (jf. i denne retning dom av 6.11.2014, Cartiera dell'Adda, C-42/13, EU:C:2014:2345, avsnitt 46). Det følger herav at artikkel 45 i direktiv 2004/18 ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som anser en overtredelse vedrørende betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger, som forelå på tidspunktet for deltakelsen i en anbudskonkurranse, selv om bidragene ble betalt før tildelingen eller før oppdragsgiverens kontroll på eget initiativ, for en avvisningsgrunn. Det skal avgjøres om det samme gjør seg gjeldende når en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede foreskriver at spørsmålet om hvorvidt en økonomisk aktør har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger på tidspunktet for sin deltakelse i en anbudskonkurranse, avgjøres ved en attest som utstedes av en trygdeinstitusjon, og som oppdragsgiveren på eget initiativ har anmodet om. Den forelggende retten har i denne henseende bemerket at trygdeinstitusjonene ikke i henhold til artikkel 7 nr. 3 i det ministerielle dekret av 24. oktober 2007 er forpliktet til å forhåndsvarsle den aktuelle økonomiske aktøren om denne ulovlige situasjonen, innen en slik attest utstedes. Det skal dels bemerkes at artikkel 45 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2004/18 gir medlemsstatene mulighet til å utelukke enhver økonomisk aktør som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger. Oppdragsgiverne godkjenner i henhold til artikkel 45 nr. 3 i direktiv 2004/18 dessuten som tilstrekkelig bevis for at den økonomiske aktøren ikke befinner seg i den situasjonen som er nevnt i nr. 2 bokstav e), en attest utstedt av den kompetente myndigheten i den aktuelle medlemsstaten, av hvilken det fremgår at disse kravene er oppfylt. Det fremgår på ingen måte av ordlyden av de nevnte bestemmelsene at de kompetente myndighetene er forbudt å anmode trygdeinstitusjonene på eget initiativ om den krevede attesten. Dels er det uten betydning at en økonomisk aktør ikke er blitt forhåndsvarslet om en slik ulovlighet, forutsatt at vedkommende har hatt mulighet til å kontrollere lovligheten av sin situasjon hos den kompetente institusjonen til enhver tid. Dersom dette er tilfellet, noe det tilkommer den forelagte retten å etterprøve, kan en økonomisk aktør ikke støtte seg til en attest utstedt av trygdeinstitusjonene før avgivelsen av aktørens tilbud, som bevis for at denne har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i en periode forut for denne avgivelsen, selv om han, eventuelt etter en forespørsel hos den kompetente institusjonen, er kjent med at han ikke lenger oppfyller disse forpliktelsene på tidspunktet for avgivelsen av sitt tilbud. ECLI:EU:C:2016:853 7 CICLAT Det skal for det andre undersøkes om artikkel 45 i direktiv 2004/18 er til hinder for en nasjonal lovgivning som den i hovedsaken omhandlede, som forplikter oppdragsgiverne til å anse en overtredelse vedrørende betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger, hvilken overtredelse er fastslått i en attest som oppdragsgiveren på eget initiativ har anmodet om, og som er utstedt av en trygdeinstitusjon, når denne overtredelsen forelå på tidspunktet for deltakelsen i en anbudskonkurranse, som således utelukker enhver skjønnskompetanse for oppdragsgiverne i denne henseende, for en avvisningsgrunn. Det skal fastslås at artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18 ikke tilsikter en ensartet anvendelse av de avvisningsgrunner som er nevnt i bestemmelsen innenfor Unionen, ettersom medlemsstatene har mulighet til helt å unnlate å anvende disse avvisningsgrunner eller å integrere dem i større eller mindre grad i den nasjonale lovgivningen på bakgrunn av rettslige, økonomiske eller sosiale overveielser på nasjonalt plan (dom av 10.7.2014, Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici, C-358/12, EU:C:2014:2063, avsnitt 36 og den der anførte rettspraksis). Denne bestemmelsen forplikter således ikke medlemsstatene til å