Rettslig kjerne
Domstolen fastslo at en leverandør som har utført forberedende arbeider, kan befinne seg i en annen situasjon enn øvrige tilbydere, fordi vedkommende kan ha informasjonsfordeler eller stå i en interessekonflikt. Anskaffelsesdirektivene er derfor ikke til hinder for tiltak som skal motvirke konkurransevridning. Det avgjørende var imidlertid at den belgiske ordningen etablerte en automatisk utelukkelse av den som hadde utført slike arbeider, uten mulighet til å bevise at den konkrete erfaringen ikke ga en konkurransefordel. En slik regel gikk lenger enn nødvendig og var dermed uforenlig med kravene om likebehandling og forholdsmessighet. For tilknyttede foretak understreket Domstolen dessuten at klagedirektivene krever effektiv og rask prøving. Oppdragsgiver kan derfor ikke vente til avslutningen av tilbudsbehandlingen med å avgjøre om et tilknyttet foretak kan delta, når foretaket bestrider at det foreligger noen urettmessig fordel.
Faktum
Sakene gjaldt belgiske regler som tok sikte på å hindre konkurransevridning i offentlige anskaffelser. Reglene bestemte at en person eller virksomhet som hadde fått i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i tilknytning til en kommende offentlig kontrakt, ikke kunne søke om deltakelse eller levere tilbud i samme anskaffelse. For tilknyttede foretak gjaldt et mildere regime: de kunne i utgangspunktet delta dersom de godtgjorde at de ikke hadde oppnådd en urettmessig fordel. Fabricom, som regelmessig deltok i offentlige anskaffelser, anla annullasjonssøksmål for belgisk Conseil d'État mot to kongelige dekreter som fastsatte slike regler, ett for forsyningssektorene og ett for klassisk sektor. Den nasjonale domstolen stilte spørsmål ved om ordningen var forenlig med anskaffelsesdirektivene og klagedirektivene, særlig fordi den innebar automatisk avvisning uten individuell vurdering.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at likebehandlingsprinsippet er en kjerne i anskaffelsesdirektivene og skal sikre effektiv konkurranse. Prinsippet innebærer ikke at alle aktører alltid må behandles identisk; forskjellige situasjoner kan behandles ulikt dersom forskjellen er objektivt begrunnet. En leverandør som har utført forberedende arbeider, kan ha fått informasjon om anskaffelsen som andre tilbydere ikke har, og kan også befinne seg i en interessekonflikt ved at vedkommende kan ha påvirket spesifikasjonene i en retning som favoriserer eget tilbud. Domstolen aksepterte derfor at slike leverandører ikke nødvendigvis er i samme situasjon som andre tilbydere.
Det sentrale var likevel om den nasjonale regelen gikk lenger enn nødvendig. Etter Domstolens syn gjorde den det. Belgisk rett utelukket automatisk enhver person som hadde utført forberedende arbeider, uten å gi vedkommende mulighet til å dokumentere at erfaringen i den konkrete saken ikke kunne vri konkurransen. Domstolen mente at et slikt absolutt forbud ikke respekterte forholdsmessighetsprinsippet. Målet om å sikre reell konkurranse kunne forfølges med mindre inngripende midler, nemlig ved en konkret vurdering av om det faktisk forelå en konkurransefordel eller risiko for konkurransevridning.
Når det gjaldt tilknyttede foretak, vurderte Domstolen ordningen opp mot klagedirektivene 89/665 og 92/13. Dersom oppdragsgiver kunne nekte et tilknyttet foretak å delta eller levere tilbud helt til avslutningen av tilbudsbehandlingen, selv om foretaket hadde anført at ingen urettmessig fordel forelå, ville dette kunne uthule retten til effektiv og rask overprøving. En slik fremgangsmåte kunne utsette tidspunktet for når berørte foretak faktisk kunne gjøre gjeldende sine EU-rettslige rettigheter, og dermed frata klagedirektivene praktisk virkning. Domstolen konkluderte derfor med at også denne delen av den belgiske ordningen var i strid med EU-retten.
Domstolen fant det ikke nødvendig å bygge avgjørelsen på en sondring mellom private foretak og foretak som hadde ytet tjenester mot vederlag. Kjernen var utformingen av avvisningsregelen og fraværet av en konkret, etterprøvbar vurdering.
Konklusjon
EU-domstolen slo fast at anskaffelsesdirektivene er til hinder for en nasjonal regel som automatisk utelukker en leverandør som har utført forberedende arbeider for den aktuelle anskaffelsen, når leverandøren ikke får anledning til å bevise at erfaringen ikke har gitt en konkurransevridende fordel. Domstolen slo også fast at klagedirektivene er til hinder for at oppdragsgiver holder et tilknyttet foretak utenfor konkurransen inntil avslutningen av tilbudsbehandlingen, dersom foretaket bestrider at det foreligger noen urettmessig fordel.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er sentral for håndtering av interessekonflikter og konkurransefordeler som skyldes leverandørmedvirkning i forberedelsesfasen. Den viser at oppdragsgiver kan og skal motvirke konkurransevridning, men ikke gjennom absolutte og automatiske avvisningsregler uten konkret vurdering. I anskaffelsespraksis peker dommen mot behovet for tiltak som utligner informasjonsfordeler, vurderer eventuell påvirkning på konkurransegrunnlaget og gir berørte leverandører mulighet til å redegjøre for sin situasjon. Dommen har også betydning for prosessuelle spørsmål: avklaringer om mulig avvisning må skje på en måte som ikke undergraver effektiv og rettidig overprøving.
Ofte stilte spørsmål
Kan en leverandør avvises automatisk fordi den har bistått i forberedelsen av anskaffelsen?
Etter denne dommen nei, ikke gjennom en absolutt regel uten mulighet for leverandøren til å vise at bistanden i den konkrete saken ikke ga en konkurransevridende fordel.
Hva sier dommen om tilknyttede foretak til den som utførte forberedende arbeider?
Dommen sier at oppdragsgiver ikke kan holde et slikt foretak utenfor konkurransen helt til avslutningen av tilbudsbehandlingen dersom dette undergraver effektiv og rask overprøving etter klagedirektivene.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
FABRICOM DOM AV DOMSTOLEN (Annen avdeling) 3. mars 2005 * I de forente sakene C-21/03 og C-34/03, ANMODNINGER om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF fra Conseil d'État (Belgia), fremsatt ved beslutninger av 27. desember 2002, mottatt av Domstolen henholdsvis 29. og 22. januar 2003, i saken Fabricom SA mot Staten i Belgia, DOMSTOLEN (Annen avdeling), sammensatt av C.W.A. Timmermans, avdelingens president (referent), C. Gulmann, J.-P. Puissochet, N. Colneric og J.N. Cunha Rodrigues, dommere, Generaladvokat: P. Léger, Justitssekretær: R. Grass, * Sakens språk: Fransk. DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 etter behandling av den skriftlige prosessen, etter å ha vurdert de innlegg som ble fremlagt på vegne av: — Fabricom SA, ved J. Vanden Eynde og J.-M. Wolter, avocats, — den østerrikske regjering, ved M. Fruhmann, i egenskap av representant, — den finske regjering, ved T. Pynnä, i egenskap av representant, — Europakommisjonen, ved K. Wiedner og B. Stromsky, i egenskap av representanter, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 11. november 2004, avsies følgende Dom 1 Anmodningene om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkning av Rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), som endret ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT 1997 L 328, s. 1) («direktiv 92/50»), og særlig artikkel 3 nr. 2 i dette direktivet, Rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter om varelevering (EFT 1993 L 199, s. 1), som endret ved direktiv 97/52 («direktiv 93/36»), og særlig artikkel 5 nr. 7 i dette direktivet, Rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), som endret ved direktiv 97/52 («direktiv 93/37»), og særlig artikkel 6 nr. 6 i dette direktivet, samt Rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84), som endret ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/4/EF av 16. februar 1998 (EFT 1998 L 101, s. 1) («direktiv 93/38»), og særlig artikkel 4 nr. 2 i dette direktivet, sammenholdt med forholdsmessighetsprinsippet, næringsfriheten og eiendomsretten. Anmodningene gjelder også fortolkning av Rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter vedrørende anvendelse av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), og særlig artikkel 2 nr. 1 bokstav a og artikkel 5 i dette direktivet, samt Rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter vedrørende anvendelse av fellesskapsreglene om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter for virksomheter innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1992 L 76, s. 14), og særlig artikkel 1 og 2 i dette direktivet. 2 Anmodningene ble fremsatt i forbindelse med tvister mellom Fabricom SA («Fabricom») og den belgiske stat angående lovligheten av nasjonale bestemmelser som på visse vilkår utelukker en person som er blitt gitt i oppdrag å utføre forberedende arbeider i forbindelse med en offentlig kontrakt, eller et foretak med tilknytning til en slik person, fra å delta i den aktuelle kontrakten. FABRICOM Rettslig bakgrunn Fellesskapsreglene 3 Artikkel VI nr. 4 i avtalen om offentlige innkjøp, vedlagt Rådsbeslutning 94/800/EF av 22. desember 1994 om inngåelse på vegne av Det europeiske fellesskap av avtalene oppnådd i Uruguay-rundens multilaterale forhandlinger (1986–1994), for så vidt angår spørsmål som hører under Fellesskapets kompetanse (EFT 1994 L 336, s. 1) («avtalen om offentlige kontrakter»), fastsetter: «Offentlige myndigheter skal verken be om eller motta, på en måte som ville ha den virkning å hindre konkurransen, råd som kan brukes ved utarbeidelse av spesifikasjoner for en bestemt anskaffelse, fra et firma som kan ha en kommersiell interesse i anskaffelsen.»
4I henhold til artikkel 3 nr. 2 i direktiv 92/50: «Oppdragsgivere skal sikre at det ikke finner sted diskriminering mellom ulike tjenesteleverandører.» 5 Artikkel 5 nr. 7 i direktiv 93/36 fastsetter: «Oppdragsgivere skal sikre at det ikke finner sted diskriminering mellom ulike leverandører.» DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 6 Artikkel 6 nr. 6 i direktiv 93/37 fastsetter: «Oppdragsgivere skal sikre at det ikke finner sted diskriminering mellom ulike entreprenører.»
7I henhold til artikkel 4 nr. 2 i direktiv 93/38: «Oppdragsgivere skal sikre at det ikke finner sted diskriminering mellom ulike leverandører, entreprenører eller tjenesteleverandører.» 8 Tiende betraktning i fortalen til direktiv 97/52, hvis ordlyd i det vesentlige er gjengitt i trettende betraktning i fortalen til direktiv 98/4, lyder: «... oppdragsgivere kan søke om eller motta råd som kan brukes ved utarbeidelse av spesifikasjoner for en bestemt anskaffelse, forutsatt at slike råd ikke har den virkning å hindre konkurransen». 9 Artikkel 2 i direktiv 89/665/EØF fastsetter: «1. Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som treffes vedrørende klageprosedyrene omhandlet i artikkel 1, inneholder bestemmelser om myndighet til å: FABRICOM a) treffe, så tidlig som mulig og ved midlertidig forføyning, midlertidige tiltak med sikte på å avhjelpe den påståtte overtredelse eller hindre ytterligere skade på de berørte interesser, herunder tiltak om å suspendere eller sikre suspensjon av fremgangsmåten for tildeling av en offentlig kontrakt eller gjennomføringen av enhver beslutning truffet av oppdragsgiveren;»
10I henhold til artikkel 1 i direktiv 92/13/EØF: «1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at beslutninger truffet av oppdragsgivere kan overprøves effektivt og, særlig, så raskt som mulig i samsvar med vilkårene fastsatt i de følgende artikler, og særlig artikkel 2 nr. 8, på grunn av at slike beslutninger har krenket fellesskapsretten på anskaffelsesområdet eller nasjonale regler som gjennomfører denne retten, med hensyn til: a) kontraktstildelingsprosedyrer som faller innenfor virkeområdet til Rådsdirektiv 90/531/EØF; og b) overholdelse av artikkel 3 nr. 2 bokstav a i nevnte direktiv i tilfelle av oppdragsgivere som denne bestemmelsen får anvendelse på. DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 2. Medlemsstatene skal sikre at det ikke finner sted diskriminering mellom foretak som sannsynligvis vil fremme erstatningskrav i forbindelse med en prosedyre for tildeling av en kontrakt, som følge av det skillet dette direktivet gjør mellom nasjonale regler som gjennomfører fellesskapsretten og andre nasjonale regler. 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene er tilgjengelige, i samsvar med detaljerte regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for enhver person som har eller har hatt en interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som er eller risikerer å bli skadet av en påstått overtredelse. Medlemsstatene kan særlig kreve at den person som søker klagebehandling, på forhånd har underrettet oppdragsgiveren om den påståtte overtredelsen og sin hensikt om å søke klagebehandling.» 11 Artikkel 2 i direktiv 92/13/EØF fastsetter: «1. Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som treffes vedrørende klageprosedyrene omhandlet i artikkel 1, inneholder bestemmelser om myndighet til: enten a) å treffe, så tidlig som mulig og ved midlertidig forføyning, midlertidige tiltak med sikte på å avhjelpe den påståtte overtredelse eller hindre ytterligere skade på de berørte interesser, herunder tiltak om å suspendere eller sikre suspensjon av prosedyren for tildeling av en kontrakt eller gjennomføringen av enhver beslutning truffet av oppdragsgiveren; FABRICOM og b) å oppheve eller sikre opphevelse av ulovlig trufne beslutninger, herunder fjerning av diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjoner i kunngjøringen av kontrakten, den periodiske veiledende kunngjøringen, kunngjøringen om kvalifikasjonsordningens eksistens, anbudsinnbydelsen, konkurransegrunnlaget eller i ethvert annet dokument knyttet til den aktuelle kontraktstildelingsprosedyren; eller c) å treffe, så tidlig som mulig, om mulig ved midlertidig forføyning og om nødvendig ved en endelig realitetsprosedyre, andre tiltak enn de som er fastsatt i bokstav a og b, med sikte på å avhjelpe enhver konstatert overtredelse og hindre skade på de berørte interesser; særlig å pålegge betaling av et bestemt beløp i tilfeller der overtredelsen ikke er avhjulpet eller forhindret. Medlemsstatene kan foreta dette valget enten for alle oppdragsgivere eller for kategorier eller enheter definert på grunnlag av objektive kriterier, men under enhver omstendighet slik at effektiviteten av de fastsatte tiltak for å hindre at det voldes skade på de berørte interesser bevares; ...» DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 Nasjonale regler 12 Artikkel 32 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 8. januar 1996 om offentlig innkjøp av bygge- og anleggsarbeider, leveranser og tjenester og om konsesjonskontrakter for offentlige arbeider (Moniteur belge, 9. april 1999, s. 11690; «artikkel 32 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 8. januar 1996») fastsetter: «... 1. Ingen person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med offentlige bygge- og anleggsarbeider, leveranser eller tjenester, skal ha adgang til å søke om å delta i eller å inngi tilbud for en kontrakt om disse arbeidene, leveransene eller tjenestene.
2Et foretak med tilknytning til en person omhandlet i nr. 1 skal bare ha adgang til å søke om å delta i eller å inngi tilbud dersom det godtgjør at det ikke derved har oppnådd en urettmessig fordel som er egnet til å forvri de normale konkurransevilkårene. I denne artikkel menes med "tilknyttet foretak" ethvert foretak som en person omhandlet i nr. 1 direkte eller indirekte kan utøve en dominerende innflytelse over, ethvert foretak som kan utøve en dominerende innflytelse over denne personen, eller ethvert foretak som, i likhet med denne personen, er underlagt en annen virksomhets dominerende innflytelse ved hjelp av eierskap, finansiell deltakelse eller de regler som styrer virksomheten. Dominerende innflytelse skal presumeres der et foretak, direkte eller indirekte, i forhold til et annet foretak: FABRICOM 1) innehar en majoritet av tegnet kapital i foretaket; eller 2) er berettiget til et flertall av de stemmer som er knyttet til aksjene utstedt av foretaket; eller 3) kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene av det organ som er ansvarlig for foretakets administrasjon, ledelse eller tilsyn. Før et foretak utelukkes med den begrunnelse at det presumeres å ha oppnådd en urettmessig fordel, skal oppdragsgiveren ved rekommandert brev anmode foretaket om innen 12 kalenderdager, med mindre anmodningen i et bestemt tilfelle åpner for en lengre frist, å fremlegge bevis, for eksempel vedrørende dets forbindelser, dets grad av uavhengighet eller ethvert forhold som viser at dominerende innflytelse ikke er etablert eller ikke har påvirket den aktuelle kontrakten. 3. Nr. 1 og 2 kommer ikke til anvendelse: 1) på offentlige kontrakter som dekker både etablering og gjennomføring av et prosjekt; 2) på offentlige kontrakter som tildeles ved forhandling uten forutgående kunngjøring på det tidspunktet prosedyren innledes i henhold til artikkel 17 nr. 2 i loven.» 13 Artikkel 26 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996 om offentlige kontrakter for bygge- og anleggsarbeider, leveranser og tjenester innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (Moniteur belge, 28. april 1999, s. 14144; «kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996») er i det vesentlige likelydende med artikkel 32 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 8. januar 1996. DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 Tvistene i hovedsakene og de forelagte spørsmål 14 Fabricom er en entreprenør som regelmessig inngir tilbud på offentlige kontrakter, særlig innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon. Sak C-21/03
15Ved søksmål anlagt for Conseil d'État 25. juni 1999 begjærer Fabricom annullasjon av artikkel 26 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996. 16 Selskapet anfører at bestemmelsen blant annet er i strid med likebehandlingsprinsippet for alle tilbydere, med prinsippet om effektiv domstolskontroll slik det er garantert ved direktiv 92/13/EØF, med forholdsmessighetsprinsippet, med næringsfriheten og med eiendomsretten som fastsatt i artikkel 1 i protokoll nr. 1 til Den europeiske menneskerettskonvensjon undertegnet i Roma 4. november 1950. 17 Den belgiske stat bestrider de anførsler som Fabricom har fremsatt.
18Hva angår artikkel 26 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996, bemerker Conseil d'État at det i henhold til ordlyden i fortalen til kongelig dekret av 25. mars 1999 og i den kongelige rapporten som innleder dette, er artikkel 26 utformet for å hindre at en person som ønsker å bli tildelt en offentlig kontrakt, drar fordel av forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid utført i forbindelse med arbeider, leveranser eller tjenester som angår en slik kontrakt, i strid med fri konkurranse. 19 Conseil d'État anser at bestemmelsen generelt og uten unntak utelukker en person som er gitt i oppdrag å utføre slik forskning, slike eksperimenter, studier eller slikt utviklingsarbeid, og følgelig et foretak som anses å ha tilknytning til denne personen, fra å delta i eller inngi tilbud for en kontrakt. I motsetning til hva som gjelder for det tilknyttede foretaket, gir bestemmelsen heller ikke vedkommende person anledning til å godtgjøre at han i det konkrete tilfellet ikke har vært i stand til å oppnå, ved hjelp av en av disse operasjonene, en fordel som er egnet til å rokke ved likhet mellom tilbyderne. Bestemmelsen pålegger heller ikke uttrykkelig oppdragsgiveren å treffe en
avgjørelse
innen en bestemt frist om de bevis som det tilknyttede foretaket fremlegger for å godtgjøre at den dominerende innflytelse ikke er etablert eller ikke har noen virkning på det aktuelle markedet. 20 Idet Conseil d'État er av den oppfatning at utfallet av tvisten forutsetter en fortolkning av visse bestemmelser i anskaffelsesdirektivene, besluttet den å utsette saken og å forelegge følgende spørsmål for Domstolen til prejudisiell
avgjørelse
: «1. Er ... direktiv 93/38 ..., og særlig artikkel 4 nr. 2 i dette, og direktiv 98/4 ..., sammenholdt med forholdsmessighetsprinsippet, næringsfriheten og respekten for eiendomsretten garantert særlig ved protokoll nr. 1 av 20. mars 1952 til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, til hinder for at en person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med en offentlig kontrakt om bygge- og anleggsarbeider, leveranser eller tjenester, nektes adgang til å søke om å delta i eller inngi tilbud for denne kontrakten, når vedkommende person ikke har fått anledning til å godtgjøre at den erfaring han har ervervet, i det konkrete tilfellet ikke var egnet til å forvrenge konkurransen? FABRICOM 2. Ville svaret på det foregående spørsmål være annerledes dersom disse direktivene, vurdert sammenholdt med nevnte prinsipp, frihet og rettighet, ble fortolket slik at de bare gjelder private foretak eller foretak som har ytet tjenester mot vederlag? 3. Kan ... direktiv 92/13 ..., og særlig artikkel 1 og 2 i dette, fortolkes slik at en oppdragsgiver kan nekte, inntil avslutningen av prosedyren for undersøkelse av tilbud, å la et foretak med tilknytning til en person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med leveranser eller tjenester, delta i prosedyren eller inngi tilbud, selv om foretaket, når oppdragsgiveren stiller spørsmål om dette, erklærer at det ikke derved har oppnådd en urettmessig fordel egnet til å forvri de normale konkurransevilkårene?» Sak C-34/03
21Ved søksmål anlagt for Conseil d'État 8. juni 1999 begjærer Fabricom annullasjon av artikkel 32 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 8. januar 1996.
22De anførsler Fabricom har fremsatt, er i det vesentlige de samme som i sak C-21/
03De opplysningene Conseil d'État har gitt vedrørende artikkel 32, er identiske med dem som er fremlagt i sak C-21/03 vedrørende artikkel 26 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996.
23Under disse omstendigheter besluttet Conseil d'État å utsette saken og å forelegge følgende spørsmål for Domstolen til prejudisiell
avgjørelse
: «1. Er ... direktiv 92/50 ..., og særlig artikkel 3 nr. 2 i dette, ... direktiv 93/36 ..., og særlig artikkel 5 nr. 7 i dette, ... direktiv 93/37 ..., og særlig artikkel 6 nr. 6 i dette, og direktiv 97/52 ..., og særlig artikkel 2 nr. 1 bokstav b og artikkel 3 nr. 1 bokstav b i dette, sammenholdt med forholdsmessighetsprinsippet, næringsfriheten og respekten for eiendomsretten garantert særlig ved protokoll nr. 1 av 20. mars 1952 til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, til hinder for at en person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med en offentlig kontrakt om bygge- og anleggsarbeider, leveranser eller tjenester, nektes adgang til å søke om å delta i eller inngi tilbud for denne kontrakten, når vedkommende person ikke har fått anledning til å godtgjøre at den erfaring han har ervervet, i det konkrete tilfellet ikke var egnet til å forvrenge konkurransen? 2. Ville svaret på det foregående spørsmål være annerledes dersom disse direktivene, vurdert sammenholdt med nevnte prinsipp, frihet og rettighet, ble fortolket slik at de bare gjelder private foretak eller foretak som har ytet tjenester mot vederlag? 3. Kan ... direktiv 89/665 ..., og særlig artikkel 2 nr. 1 bokstav a og artikkel 5 i dette, fortolkes slik at en oppdragsgiver kan nekte, inntil avslutningen av prosedyren for undersøkelse av tilbud, å la et foretak med tilknytning til en person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med DOM AV 3. 3. 2005 — FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 leveranser eller tjenester, delta i prosedyren eller inngi tilbud, selv om foretaket, når oppdragsgiveren stiller spørsmål om dette, erklærer at det ikke derved har oppnådd en urettmessig fordel egnet til å forvri de normale konkurransevilkårene?»
24Ved kjennelse avsagt av Domstolens president 4. mars 2003 ble sakene C-21/03 og C-34/03 forent med hensyn til den skriftlige og muntlige behandling samt dommen. De forelagte spørsmål Første spørsmål i sakene C-21/03 og C-34/03
25Med det første spørsmålet i sakene C-21/03 og C-34/03 ønsker den nasjonale domstolen i det vesentlige å få avklart om de fellesskapsrettslige bestemmelsene det vises til, er til hinder for en regel som den som er fastsatt i artikkel 26 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 10. januar 1996 og artikkel 32 i kongelig dekret av 25. mars 1999 om endring av kongelig dekret av 8. januar 1996, hvoretter enhver person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med offentlige bygge- og anleggsarbeider, leveranser eller tjenester, ikke har adgang til å delta i eller inngi tilbud for en offentlig kontrakt om disse arbeidene, leveransene eller tjenestene, når vedkommende person ikke gis anledning til å godtgjøre at den erfaring han har ervervet, i det konkrete tilfellet ikke var egnet til å forvrenge konkurransen («den omtvistede regel i hovedsakene»).
26I denne forbindelse må det fremheves at plikten til å overholde likebehandlingsprinsippet utgjør selve kjernen i anskaffelsesdirektivene, som særlig tar sikte på å fremme utviklingen av effektiv konkurranse på de områder de gjelder for, og som fastsetter tildelingskriterier ment å sikre slik konkurranse (sak C-513/99 Concordia Bus Finland [2002] Sml. I-7213, avsnitt 81 og den rettspraksis som det vises til der).
27Det er videre fast rettspraksis at likebehandlingsprinsippet krever at like situasjoner ikke behandles ulikt og at ulike situasjoner ikke behandles likt, med mindre slik behandling er objektivt begrunnet (sak C-434/02 Arnold André [2004] Sml. I-11825, avsnitt 68 og den rettspraksis som det vises til der, og sak C-210/03 Swedish Match [2004] Sml. I-11893, avsnitt 70 og den rettspraksis som det vises til der).
28En person som er gitt i oppdrag å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utviklingsarbeid i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider, leveranser eller tjenester knyttet til en offentlig kontrakt (heretter «en person som har utført visse forberedende arbeider»), befinner seg ikke nødvendigvis i samme situasjon med hensyn til deltakelse i prosedyren for tildeling av den aktuelle kontrakten som en person som ikke har utført slike arbeider.
29En person som har deltatt i visse forberedende arbeider, kan nemlig ved utforming av sitt tilbud ha en fordel som følge av de opplysninger om den aktuelle offentlige kontrakten som han har mottatt ved utførelsen av dette arbeidet. Alle tilbydere må imidlertid ha like muligheter ved utformingen av sine tilbud (jf. i denne retning sak C-87/
94Kommisjonen mot Belgia [1996] Sml. I-2043, avsnitt 54). FABRICOM
30Videre kan vedkommende person befinne seg i en situasjon som kan gi opphav til en interessekonflikt, i den forstand at han, som Kommisjonen med rette anfører, uten å ha til hensikt det, dersom han selv er tilbyder for den aktuelle offentlige kontrakten, kan påvirke kontraktens vilkår på en for ham selv fordelaktig måte. En slik situasjon vil kunne forvrenge konkurransen mellom tilbyderne. 31 Tatt i betraktning den situasjon som en person som har utført visse forberedende arbeider, kan befinne seg i, kan det derfor ikke hevdes at likebehandlingsprinsippet krever at vedkommende behandles på samme måte som enhver annen tilbyder. 32 Fabricom, og også de østerrikske og finske regjeringer, anfører i det vesentlige at den forskjellsbehandling som en regel som den omtvistede i hovedsakene innebærer, og som består i å forby en person som har utført visse forberedende arbeider å delta i en prosedyre for tildeling av den aktuelle offentlige kontrakten under alle omstendigheter, ikke er objektivt begrunnet. De hevder at et slikt forbud er uforholdsmessig. Likebehandling av alle tilbydere er også sikret der
45En slik situasjon er egnet til å frata direktiv 89/665/EØF og direktiv 92/13/EØF all praktisk virkning, ettersom de er egnet til å gi opphav til en uberettiget utsettelse av muligheten for de berørte til å utøve de rettigheter som EU-retten gir dem. Det er også i strid med formålene bak direktiv 89/665/EØF og direktiv 92/13/EØF, som tar sikte på å beskytte tilbydere overfor oppdragsgiver. FABRICOM 46 Svaret på det tredje spørsmålet i sak C-21/03 og sak C-34/03 må følgelig være at direktiv 89/665/EØF, og særlig artikkel 2 nr. 1 bokstav a og artikkel 5 i dette direktivet, samt direktiv 92/13/EØF, og særlig artikkel 1 og artikkel 2 i dette direktivet, er til hinder for at en oppdragsgiver kan nekte – inntil avslutningen av prosedyren for behandling av tilbud – å tillate en virksomhet som har tilknytning til en person som er blitt pålagt å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utvikling i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester, å delta i prosedyren eller å inngi tilbud, selv om denne virksomheten, på spørsmål fra oppdragsgiveren om dette, erklærer at den ikke derved har oppnådd en urettmessig fordel som er egnet til å vri de normale konkurransevilkårene. Saksomkostninger
47Ettersom disse sakene, for partene i tvisten i hovedsaken, utgjør et ledd i den sak som verserer for den nasjonale domstolen, tilkommer avgjørelsen om saksomkostninger denne domstolen. Utgifter til å inngi innlegg til Domstolen, med unntak av de nevnte parters utgifter, kan ikke kreves erstattet. På dette grunnlag har Domstolen (annen avdeling) avsagt følgende DOM: 1. Rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997, og særlig artikkel 3 nr. 2 i dette direktivet, rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om offentlige varekjøp, som endret ved direktiv 97/52/EF, og særlig artikkel 5 nr. 7 i dette direktivet, rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved direktiv 97/52/EF, og særlig artikkel 6 nr. 6 i dette direktivet, samt rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/4/EF av 16. februar 1998, og DOM AV 3.3.2005 – FORENTE SAKER C-21/03 OG C-34/03 særlig artikkel 4 nr. 2 i dette direktivet, er til hinder for en regel som den som er fastsatt i artikkel 26 i det kongelige dekret av 25. mars 1999 om endring av det kongelige dekret av 10. januar 1996 om offentlige bygge-, vareleverings- og tjenestekontrakter i vann- og energiforsynings-, transport- og telekommunikasjonssektorene, og artikkel 32 i det kongelige dekret av 25. mars 1999 om endring av det kongelige dekret av 8. januar 1996 om offentlige bygge-, vareleverings- og tjenestekontrakter og om tildeling av offentlige kontrakter, hvoretter en person som er blitt pålagt å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utvikling i forbindelse med en offentlig bygge-, vare- eller tjenestekontrakt, ikke gis adgang til å søke om å delta i eller til å inngi tilbud på slike bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester, og der denne personen ikke gis mulighet til å bevise at den erfaring han har tilegnet seg, i den konkrete situasjonen, ikke var egnet til å vri konkurransen. 2. Rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om klageadgang i forbindelse med inngåelse av offentlige vareleverings- og bygge- og anleggskontrakter, og særlig artikkel 2 nr. 1 bokstav a og artikkel 5 i dette direktivet, samt rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av fellesskapsreglene for innkjøpsprosedyrer for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon, og særlig artikkel 1 og artikkel 2 i dette direktivet, er til hinder for at en oppdragsgiver nekter – inntil avslutningen av prosedyren for behandling av tilbud – å tillate en virksomhet som har tilknytning til en person som er blitt pålagt å utføre forskning, eksperimenter, studier eller utvikling i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester, å delta i prosedyren eller å inngi tilbud, selv om denne virksomheten, på spørsmål fra oppdragsgiveren om dette, erklærer at den ikke derved har oppnådd en urettmessig fordel som er egnet til å vri de normale konkurransevilkårene. [Underskrifter]