C-213/07 Michaniki: uforlikelighet, mediaeierskap og avvisning

DOMSTOLENS DOM (storkammer) 16. desember 2008 ( *1 ) ("Offentlige bygge- og anleggskontrakter – direktiv 93/37/EØF – artikkel 24 – Grunner for utelukkelse fra deltakelse i en anbudskonkurranse – Nasjonale tiltak som fastslår uforenlighet mellom sektoren for offentlige bygge- og anleggsarbeider og mediesektoren") I sak C-213/07, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 234 EF, fra Symvoulio tis Epikrateias (Hellas), ved

avgjørelse

av 8. desember 2006, mottatt ved EFTA-domstolen den 23. april 2007, i saken Michaniki AE v Ethniko Symvoulio Radiotileorasis, Ypourgos Epikratias, intervenienter: Elliniki Technodomiki Techniki Ependytiki Viomichaniki AE , cessionar av rettighetene til Pantechniki AE, og Syndesmos Epichiriseon Periodikou Typou, har avsagt følgende dom DOMSTOLEN (storkammer) sammensatt av V. Skouris, president, P. Skouris, president Skouris, president, Jann, C.W.A. Timmermans, A. Rosas og K. Lenaerts (refererende dommer), avdelingsformennene A. Tizzano og J.N. Lenaerts, dommerne Tizzano og Cunha Rodrigues, Silva de Lapuerta, Schiemann, Kluča Schiemann, Klučka, Arabadjiev, Toader og J.-J. Kasel, Generaladvokat: Poiares Maduro Sorenskriver: L. Hewlett, administrasjonssjef, etter den skriftlige forhandling og rettsmøtet den 4. mars 2008 etter å ha hørt innleggene fra – Elliniki Technodomiki Techniki Ependytiki Viomichaniki AE, Pantechniki AEs rettsetterfølger, representert ved Dikigoros K. Giannakopoulos – Syndesmos Epichiriseon Periodikou Typou, representert ved Drougas – Den greske regjering, ved A. Samoni-Rantou og E.-M. Mamouna, A. Manitakis og I. Dionysopoulos, som partsrepresentanter – Rådet for Den europeiske union, representert ved A. Lo Monaco, M.-M. Joséphidès og A. Vitro, som partsrepresentanter – Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved M. Patakia, D. Kukovec og X. Lewis, som partsrepresentanter under henvisning til generaladvokatens forslag til

avgjørelse

fremsatt under rettsmøtet den 8. oktober 2008 har avsagt følgende dom EFTA-domstolen Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter ( EFT 1993 L 199, s. 54 ), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 ( EFT L 328, s. 1 , heretter kalt "direktiv 93/37"). Begjæringen ble inngitt i forbindelse med en tvist mellom på den ene side det greske selskapet Michaniki AE ("Michaniki") og på den annen side Ethniko Symvoulio Radiotileorasis (det nasjonale radiostyret, "ESR") og Ipourgos Epikrateias (minister uten portefølje), Saken gjelder ESRs beslutning om å gi Pantechniki AE ("Pantechniki"), også et gresk selskap, en uforenlighetserklæring i forbindelse med tildelingen av en offentlig bygge- og anleggskontrakt. Rettslige bestemmelser Fellesskapets lovgivning Artikkel 6 i direktiv 93/37, som er inntatt i direktivets tittel 1, med overskriften "Alminnelige bestemmelser", inneholder et sjette ledd som lyder som følger "Oppdragsgivere skal sikre at individuelle entreprenører ikke diskrimineres." Direktivets avdeling IV, som omhandler "Felles regler for deltakelse", inneholder et kapittel 2 med overskriften "Kriterier for kvalitativ utvelgelse", som omfatter artikkel 24 nr. 1, som lyder som følger "Enhver leverandør kan utelukkes fra å delta i en anskaffelsesprosedyre a) er under konkurs, likvidasjon, skifte eller tvangsakkord uten for konkurs, har innstilt sin virksomhet eller befinner seg i en lignende situasjon som følge av en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning b) hvis bo er under konkursbehandling, likvidasjon, tvangsakkord eller tvangsakkord utenfor konkurs eller annen tilsvarende behandling i henhold til nasjonal lovgivning c) er dømt for et straffbart forhold som angår hans yrkesutøvelse ved en rettskraftig dom d) har gjort seg skyldig i en alvorlig forsømmelse i yrkesutøvelsen, som er bevist på en hvilken som helst måte som de offentlige oppdragsgivere kan rettferdiggjøre e) ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av trygdeavgifter i henhold til lovbestemmelsene i det land der han er etablert, eller i det land der den offentlige oppdragsgiveren er hjemmehørende f) ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til lovgivningen i det landet der han er etablert eller i det landet der oppdragsgiveren er etablert g) har gitt uriktige opplysninger i forbindelse med at han har gitt de opplysninger som kreves i henhold til dette kapittel, eller har unnlatt å gi disse opplysningene." Nasjonale bestemmelser Artikkel 14 i den greske grunnloven inneholder en paragraf 9, som ble tilføyd ved avstemningen den 6. april 2001 i det greske parlamentets syvende forsamling om endring av loven, og som lyder som følger "Medienes eierskap, finansielle situasjon og inntektskilder skal offentliggjøres i henhold til loven. Loven skal fastsette de tiltak og restriksjoner som er nødvendige for å sikre full åpenhet og mangfold i mediene. Det er forbudt å skaffe seg kontroll over flere medier av samme eller ulike slag. Det er særlig forbudt å kontrollere flere elektroniske medier av samme type som definert i loven. Status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i en medieorganisasjon er uforenlig med status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i et foretak som påtar seg å utføre arbeid, levere varer eller yte tjenester til allmennheten eller til en offentlig juridisk person i vid forstand. Forbudet i forrige ledd omfatter enhver mellommann, for eksempel ektefelle, slektninger, avhengige personer eller selskaper. Loven skal fastsette nærmere bestemmelser, hvilke sanksjoner som kan ilegges, herunder inndragning av konsesjon for radio- eller fjernsynskringkasting, forbud mot å inngå avtaler eller oppsigelse av slike avtaler, nærmere regler for kontroll og forebyggende tiltak mot omgåelse av de foregående ledd." Lov nr. 3021/2002 om restriksjoner på inngåelse av offentlige kontrakter med personer som er aktive i mediebedrifter (FEK A' 143) regulerer de forhold som omfattes av Grunnloven § 14 nr. 9 siste ledd. Begrepet "medieforetak" i henhold til artikkel 1 i nevnte lov omfatter virksomhet "under den greske stats jurisdiksjon". Artikkelen inneholder også definisjoner av begrepene "offentlig sektor i vid forstand", "offentlige kontrakter", "hovedaksjonær", "ledelse", "avhengige personer" og "mellommenn". I artikkel 1 nr. 4 og 7 i lov 3021/2002 defineres "hovedaksjonær" og "mellommenn" på følgende måte "4. "Hovedaksjonær" betyr den aksjonær som, på grunnlag av det antall aksjer han eier, beregnet uavhengig av eller i forhold til det antall aksjer som eies av selskapets øvrige aksjonærer, på grunnlag av deres stemmerett eller andre særlige rettigheter i henhold til lov eller selskapets vedtekter eller på grunnlag av generelle eller særlige avtaler med selskapet, med andre aksjonærer eller med tredjeparter som er økonomisk avhengige av ham eller som handler på hans vegne, har en betydelig innflytelse på beslutninger som tas av selskapets styrende organer eller ledelse vedrørende den generelle ledelsen og driften av den aktuelle virksomheten. Som hovedaksjonær anses særlig følgende personer: A. Den fysiske eller juridiske personen som, uavhengig av sin andel av den samlede aksjekapitalen a) innehar et antall aksjer som overstiger det antall aksjer som innehas av enhver annen aksjeeier, eller som er lik det antall aksjer som innehas av enhver annen aksjeeier b) innehar flertallet av stemmerettighetene på generalforsamlingen i kraft av selskapets vedtekter eller i kraft av overføring av en tilsvarende rett fra de øvrige aksjeeierne c) i kraft av selskapets vedtekter eller ved at de øvrige aksjeeierne har overdratt en tilsvarende rett, har rett til å utnevne eller avsette minst to styremedlemmer, eller ett medlem når dette medlemmet er styrets leder eller nestleder, styremedlem eller fungerende eller stedfortredende styreleder eller daglig leder d) er eier av en andel av den samlede aksjekapitalen som tilsvarer minst halvparten av den aksjekapitalen som var representert og utøvde stemmerett ved generalforsamlingens beslutning om gjenvalg eller avsettelse av selskapets sittende styre eller et flertall av dets medlemmer; eller e) direkte eller indirekte inngår kontrakter og avtaler i sin alminnelighet med selskapet som gir selskapet inntekter eller andre økonomiske rettigheter som tilsvarer minst en femtedel av selskapets bruttoinntekt i det siste foregående regnskapsår. B. Den fysiske eller juridiske person som: a) er eier av et antall aksjer som tilsvarer minst 5 % av den samlede aksjekapitalen; eller b) er eier av stemmerettigheter som tilsvarer minst 5 % av stemmerettene på selskapets generalforsamling. Ved beregningen av den prosentandel av aksjekapitalen eller stemmerettighetene som er nevnt i A og B i dette ledd, skal det også tas hensyn til de aksjer eller stemmerettigheter som eies eller innehas av – personer som opptrer som mellommenn – foretak som kontrolleres av samme aksjeeier – en annen aksjeeier som personen har inngått avtale med om samordnet utøvelse av stemmerettigheter med det formål å gjennomføre en felles, langsiktig politikk for forvaltningen av selskapet. I tillegg tas det hensyn til stemmerettigheter som innehas i henhold til en pantsettelses- eller bruksrettsavtale eller som følge av en sikkerhetsinteresse i forhold til innehaveren av tilsvarende aksjer og aksjer som personen ikke eier, men som han har rett til utbytte fra. Antall aksjer eller stemmerettigheter som er ervervet ved arv, skal tas i betraktning ved utløpet av en periode på tre måneder regnet fra datoen for ervervet. [...]

7Med "mellommenn" menes fysiske eller juridiske personer som er økonomisk avhengige av en annen fysisk eller juridisk person, eller som i henhold til en generell eller spesiell avtale handler på vegne av, eller etter anvisning eller på ordre fra, en annen fysisk eller juridisk person. Artikkel 2 i lov 3021/2002, med tittelen "Forbud mot offentlige kontrakter med medieorganisasjoner", lyder som følger "

1Det er forbudt å inngå offentlige kontrakter med medieselskaper og deltakere, hovedaksjonærer, medlemmer av administrative organer og ledelsen i slike selskaper. Det er også forbudt å inngå offentlige kontrakter med selskaper som har medieorganisasjoner som deltakere, hovedaksjonærer, medlemmer av forvaltningsorganer eller ledere, eller som har medieorganisasjoner som deltakere, hovedaksjonærer, medlemmer av forvaltningsorganer eller ledere.

2Det fastsettes også at forbudet mot tildeling av offentlige kontrakter skal omfatte a) ektefeller og slektninger i rett opp- og nedstigende linje til disse personene uten begrensning og opp til fjerde ledd, i den grad de ikke kan bevise at de er økonomisk uavhengige av disse personene b) enhver annen mellommann c) medlemmer og hovedaksjonærer av medlemmene og hovedaksjonærene nevnt i nr. 1 d) enhver fysisk eller juridisk person som, uten å være aksjeeier, direkte eller indirekte kontrollerer en eller flere medieorganisasjoner, eller som direkte eller indirekte utøver betydelig innflytelse på beslutninger truffet av selskapets styrende organer eller ledelse om selskapets forvaltning og drift generelt. [...]" Artikkel 3 i lov 3021/2002 om "[i]nkompatibiliteter" lyder som følger "1. Statusen som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av et administrasjons- eller ledelsesorgan i en medieorganisasjon er uforenlig med statusen som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av et administrasjons- eller ledelsesorgan i et foretak som tildeler offentlige kontrakter som det er forbudt å tildele eller inngå i henhold til artikkel 2, og med statusen som aksjonær eller hovedaksjonær for aksjonærene eller hovedaksjonærene i dette foretaket. 2. Uforenlighetene fastsatt i denne artikkel skal også gjelde dersom eieren, hovedaksjonæren, aksjonæren, medlemmet av et forvaltningsorgan eller lederen av et foretak som tildeler offentlige kontrakter, er en ektefelle eller en slektning i rett opp- eller nedstigende linje uten begrensninger eller i sidelinjen opp til fjerde ledd, med mindre de kan bevise at de er økonomisk uavhengige av eieren, hovedaksjonæren, aksjonæren, medlemmet av et forvaltningsorgan eller lederen av en medieorganisasjon, som i alle andre tilfeller der de ovennevnte uforenlighetene gjelder en mellommann. [...]" Artikkel 4 i lov nr. 3021/2002 bestemmer i hovedsak at før tildeling eller tildeling av en offentlig kontrakt, eller under enhver omstendighet før den offentlige kontrakten inngås, må den berørte oppdragsgiver anmode ESR om en erklæring som bekrefter at vilkårene for uforenlighet fastsatt i artikkel 3 i nevnte lov ikke er oppfylt, og at kontrakten i motsatt fall vil være ugyldig. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene Ved beslutning nr. 844 av 13. desember 2001 offentliggjorde styret i det greske selskapet Erga OSE AE (heretter "Erga OSE") en anbudskonkurranse for utførelse av grunnarbeider og tekniske arbeider knyttet til infrastrukturen for den nye tosporede høyhastighetsjernbanelinjen mellom Korint og Kiato (Hellas), med et anslått budsjett på 51700000 euro. Deltakerne i anbudskonkurransen var selskapene Michaniki og KI Sarantopoulos AE ("Sarantopoulos"), som også er et gresk selskap. Ved beslutning nr. 959 av 22. mai 2002 tildelte styret i Erga OSE kontrakten for disse grunnarbeidene og det tekniske arbeidet til Sarantopoulos. Sistnevnte har senere blitt overtatt av Pantechniki. Før kontrakten ble inngått, ga Erga OSE, som på dette tidspunkt tilhørte "offentlig sektor i vid forstand" i henhold til artikkel 1 nr. 2 i lov nr. 3021/2002, ved brev av 9. oktober 2002 ESR opplysninger om identiteten til hovedaksjonærene og medlemmene av styret og ledelsen i Pantechniki for å få en erklæring om at vilkårene for uforenlighet fastsatt i artikkel 3 i nevnte lov ikke var oppfylt. På grunnlag av artikkel 4 i nevnte lov utstedte ESR erklæring nr. 8117 av 30. oktober 2002 som bekreftet at det ikke forelå uforenlighet med hensyn til de personer som var identifisert i Erga OSEs brev av 9. oktober 2002 (heretter "erklæringen"). Det fremgår av foreleggelsesbeslutningen at ESR mente at selv om K. Sarantopoulos, som er hoveddirektør i Erga OSE, ikke var Sarantopoulos, som er hovedaksjonær og viseformann i styret i Pantechniki, er en slektning av G. Sarantopoulos, som er hovedaksjonær og viseformann i styret i Pantechniki. Sarantopoulos, som er styremedlem i to greske medieselskaper, ikke er omfattet av uforenlighetskriteriene fastsatt i artikkel 2 og 3 i lov 3021/2002. ESR fant at K. Sarantopoulos var økonomisk uavhengig av G. Sarantopoulos. Michaniki anla sak ved Symvoulio tis Epikrateias (forvaltningsdomstolen) med påstand om annullering av den aktuelle erklæringen, med påstand om brudd på artikkel 14(9) i grunnloven. Selskapet gjør blant annet gjeldende at artikkel 2 nr. 2 og 3 nr. 2 i lov nr. 3021/2002, som erklæringen ble utstedt på grunnlag av, begrenser rekkevidden av grunnloven artikkel 14 nr. 9 og derfor er uforenlig med denne grunnlovsbestemmelse. Pantechniki – hvis rettigheter Elliniki Technodomiki Tech Niki Ependytiki Viomichaniki AE er subrogert i – og Syndesmos Epicheiriseon Periodikou Typou (Council of Periodical Companies, "SEPT") er innvilget tillatelse til å intervenere i hovedsaken til støtte for kravene fra ESR. Den anmodende domstol anser at artikkel 2 nr. 2 og artikkel 3 nr. 2 i lov nr. 3021/2002, i den utstrekning de tillater en entreprenør som utfører offentlige bygge- og anleggsarbeider å unngå uforenlighetsordningen ved å bevise sin økonomiske uavhengighet i forhold til en slektning som er eier, deltaker, hovedaksjonær eller leder av en medieorganisasjon, er i strid med artikkel 14 nr. 9 i forfatningen. Grunnloven § 14 nr. 9, som sier at selv om den aktuelle oppdragstakeren er økonomisk uavhengig av denne slektningen, må han likevel bevise at han har handlet uavhengig for egen regning og i egen interesse. Den anmodende domstol er imidlertid av den oppfatning at selv om denne undersøkelse på dette stadium er tilstrekkelig til at det kan treffes en

avgjørelse

i hovedsaken, tilsier prosessuelle hensyn, med tanke på en eventuell annullering av den omtvistede erklæring med den begrunnelse at artikkel 2 og 3 i lov nr. 3021/2002 er i strid med forfatningen artikkel 14 nr. 9, at den anmodende domstol nå bør foreta en undersøkelse av denne erklæring i lys av forfatningen artikkel 14 nr. 9. Den anmodende domstol er derfor av den oppfatning at den anmodende domstol bør vurdere denne erklæring i lys av artikkel 14 nr. Etter å ha lagt til grunn at lov nr. 3021/2002 artikkel 2 og 3 er i strid med grunnloven artikkel 14 nr. 9, undersøker domstolen nå om denne grunnlovsbestemmelsen er forenlig med fellesskapsretten, som tillater at et foretak som driver virksomhet innen sektoren for offentlige bygge- og anleggsarbeider, kan utelukkes fra en offentlig kontrakt med den begrunnelse at dets hovedaksjonær ikke har vært i stand til å tilbakevise presumsjonen om at han, fordi han er i slekt med en eier, deltaker, hovedaksjonær eller leder av en medieorganisasjon, opptrer som mellommann for denne organisasjonen og ikke for egen regning. I denne sammenheng anfører den anmodende domstol for det første at et flertall av dens medlemmer anser at de utelukkelsesgrunner som er oppført i direktiv 93/37 artikkel 24, er uttømmende og derfor utelukker at det kan legges til utelukkelsesgrunner som dem som er fastsatt i Grunnloven artikkel 14 nr. 9. Den tilføyer at på den annen side er noen av medlemmene av den oppfatning at med tanke på den delvise harmonisering som direktivet innebærer, er artikkel 24 i direktivet ikke til hinder for at medlemsstatene kan fastsette ytterligere utelukkelsesgrunner som blant annet, som i den foreliggende sak, forfølger mål av allmenn interesse knyttet til demokratiets virkemåte og garantien for pressepluralisme. For det andre, under forutsetning av at artikkel 24 i direktiv 93/37 ikke er uttømmende, er den anmodende domstol av den oppfatning at medlemsstatenes mulighet til å fastsette ytterligere utelukkelsesgrunner i henhold til Fellesskapets rettspraksis er underlagt vilkår som må sikre, for det første, at det foreligger et mål som er forenlig med de generelle prinsipper i fellesskapsretten, og, for det andre, at forholdsmessighetsprinsippet er overholdt. I denne sammenheng bemerker den anmodende domstol at et av dens medlemmer er av den oppfatning at forfatningen artikkel 14 nr. 9 ikke er i strid med dette prinsipp, tatt i betraktning, for det første, at presumsjonen til fordel for mellommenn kan tilbakevises, og, for det andre, at det ikke finnes noen alternativ løsning som gjør det mulig å nå de mål som forfølges. For det tredje, dersom det legges til grunn at direktiv 93/37 artikkel 24 er uttømmende, eller at Grunnloven § 14 nr. 9 ikke kan anses å være til hinder for at de forfulgte målsetninger kan oppfylles. Dersom det legges til grunn at artikkel 24 i direktiv 93/37 er uttømmende, eller at grunnloven artikkel 14 nr. 9 ikke kan anses å forfølge et mål som er forenlig med fellesskapsretten eller i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, betviler den anmodende domstol at det forbud direktivet pålegger medlemsstatene mot å vedta bestemmelser som de i hovedsaken omtvistede, som av allmenne hensyn innfører en ordning med uforenlighet mellom mediesektoren og området for offentlige anskaffelser, er forenlig med prinsippene om å sikre at det demokratiske system i medlemsstatene fungerer normalt, om å sikre gjennomsiktighet i tildelingen av offentlige kontrakter, om fri og ufordreid konkurranse og om subsidiaritet. Den anmodende domstol bemerker imidlertid at et mindretall av dens medlemmer er av motsatt oppfatning, idet de anser at direktiv 93/37 inneholder tilstrekkelige garantier for å sikre åpenhet i offentlige anskaffelsesprosedyrer og for å beskytte slike prosedyrer mot utilbørlig påvirkning og korrupsjon. På denne bakgrunn har Symvoulio tis Epikrateias besluttet å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "1) Er listen over grunner for å utelukke entreprenører fra offentlige bygge- og anleggskontrakter i artikkel 24 i [...] direktiv 93/37 [...] uttømmende? 2) Forutsatt at listen ikke er uttømmende, forfølger en bestemmelse mål som er forenlige med de generelle prinsipper i fellesskapsretten når den, for å beskytte åpenheten i statens økonomiske funksjoner, fastsetter at status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller leder av en medieorganisasjon er uforenlig med status som eier? deltaker, hovedaksjonær eller leder av et foretak som påtar seg å utføre bygge- og anleggsarbeider, levere varer eller yte tjenester for offentlige myndigheter eller en offentlig juridisk person, og er et totalforbud mot tildeling av offentlige kontrakter til slike foretak forenlig med det fellesskapsrettslige forholdsmessighetsprinsipp? 3) Dersom artikkel 24 i direktiv 93/37 [...] skal tolkes slik at grunnene for utelukkelse av oppdragstakere er uttømmende opplistet, eller at anvendelsen av den nasjonale bestemmelsen ikke kan anses å forfølge mål som er forenlige med de generelle prinsippene i fellesskapsretten, eller at forbudet ikke er forenlig med det fellesskapsrettslige forholdsmessighetsprinsippet, er direktivet da i strid med de generelle prinsippene om vern av konkurransen, offentlighet og artikkel 5 nr. 2 [EF], som er forankret i fellesskapsretten? 2 [EF], som innfører subsidiaritetsprinsippet, ved at det er til hinder for å innføre en bestemmelse som innebærer at den omstendighet at en oppdragstaker eller dennes ledelse (for eksempel eieren av det berørte foretak, hovedaksjonæren, deltakeren eller lederen) eller personer som er ansatt av disse, driver medievirksomhet som kan utøve utilbørlig innflytelse på anbudskonkurransen gjennom den generelle innflytelse de utøver, utgjør en grunn til å utelukke slike oppdragstakere fra deltakelse i offentlige anbudskonkurranser?" Om domstolens kompetanse og antagelse til realitetsbehandling Den greske regjering bestrider relevansen av spørsmålene forelagt av den anmodende domstol. For det første anfører den at tvisten i hovedsaken gjelder en rent intern situasjon som bare involverer greske økonomiske aktører. Det er derfor tvilsomt om hovedsaken gjelder spørsmål som faller inn under virkeområdet for direktiv 93/37 og dermed faller inn under EFTA-domstolens kompetanse til å tolke det. Det bør imidlertid bemerkes at direktiv 93/37 ikke gir støtte for det synspunkt at anvendelsen av dets bestemmelser, særlig de felles regler om medvirkning som er fastsatt blant annet i artikkel 24, avhenger av at det foreligger en reell tilknytning til den frie bevegelighet mellom medlemsstatene. Som generaladvokaten anfører i punkt 16 i sitt forslag til

avgjørelse

, gjør ikke direktivet prosedyrene for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter som er underlagt dets bestemmelser, avhengig av at krav knyttet til tilbydernes nasjonalitet eller bosted er oppfylt (se analogisk dom av 25. april 1996, sak C-87/94, Kommisjonen mot Belgia, Sml. 1996 s. I-2043 Sml. 1996 s. I-2043, avsnitt 33). Følgelig har EFTA-domstolen, i lys av det faktum at verdien av kontrakten hovedsaken gjelder, overstiger terskelen for anvendelse av direktiv 93/37, kompetanse til å ta stilling til tolkningen av direktivet i den foreliggende sak. For det andre gjør den greske regjering gjeldende at tvisten for den anmodende domstol bare gjelder spørsmålet om bestemmelsene i lov nr. 3021/2002 er forenlige med forfatningen artikkel 14 nr. 9. Tolkningen av fellesskapsretten som den anmodende domstol har bedt om, oppfyller derfor ikke et objektivt behov for løsningen av denne tvist. Det bemerkes i denne sammenheng at det etter fast rettspraksis tilkommer den nasjonale domstol som en tvist er brakt inn for, og som er ansvarlig for den rettslige

avgjørelse

som skal treffes, å vurdere, på grunnlag av omstendighetene i saken, både behovet for en prejudisiell

avgjørelse

for å kunne avsi dom, og relevansen av de spørsmål som den forelegger EFTA-domstolen (se særlig dom av 15. desember 1995, sak C-415/93, Bosman, Sml. s. I-4921 avsnitt 59, av 15. juni 2006, sak C-466/04, Acereda C-466/04, Acereda Herrera, Sml. 2006 s. I-5341 avsnitt 47, og av 31. januar 2008, sak C-380/05, Centro C-380/05, Centro Europa 7, Sml. 2008 s. I-349 Sml. 2008 s. I-349, avsnitt 52). Når de forelagte spørsmål gjelder tolkningen av fellesskapsretten, er EFTA-domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe en

avgjørelse

(se bl.a. dom av 25. februar 2003, sak C-326/00, IKA, ECR I-1703 av 12. april 2005, sak C-145/03, Keller, [avsnitt 27 C-145/03, Keller, Sml. 2005 s. I-2529 avsnitt 33, og av 11. juli 2006, sak C-13/05, Chacón Navas, Sml. 2006 s. I-6467 Sml. 2006 s. I-6467, avsnitt 32). Domstolen kan bare nekte å ta stilling til et prejudisielt spørsmål som er forelagt av en nasjonal domstol dersom det er klart at den ønskede tolkningen av fellesskapsretten ikke har noen sammenheng med hovedsakens realitet eller gjenstand, dersom problemet er hypotetisk, eller dersom Domstolen ikke har de faktiske og rettslige opplysninger som er nødvendige for å kunne gi et riktig svar på de forelagte spørsmål (se blant annet dom av 13. mars 2001, sak C-379/98, PreussenElektra, Sml. 2001 s. I-2099 Sml. 2001 s. I-2099, avsnitt 39, og av 19. februar 2002, sak C-35/99, Arduino, Sml. 2002 s. I-1529 avsnitt 25, og dommen i Chacón Navas, avsnitt 33). Det bør bemerkes at det ikke er tilfelle her. I den foreliggende sak vil EFTA-domstolens svar på foreleggelsen gi den anmodende domstol den tolkning som er nødvendig for å avgjøre det spørsmål som det endelige utfall av tvisten i hovedsaken avhenger av, nemlig forenligheten med fellesskapsretten av den ordning for uforenlighet mellom sektoren for offentlige bygge- og anleggsarbeider og sektoren for mediebedrifter som er fastsatt i grunnloven artikkel 14 nr. 9 og gjennomført ved lov 3021/2002. Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

må derfor tas opp til realitetsbehandling. De forelagte prejudisielle spørsmål Det første spørsmål Med sitt første spørsmål ønsker den foreleggende domstol særlig å få opplyst om utelukkelsesgrunnene for offentlige bygge- og anleggsarbeider i direktiv 93/37 artikkel 24 er uttømmende. I denne sammenheng er det grunn til å bemerke at fellesskapsdirektivene om offentlige anskaffelser tar sikte på å samordne nasjonale anskaffelsesprosedyrer (dom av 9. februar 2006, forente saker C-226/04 og C-228/04, La Cascina m.fl., Sml. 2006 s. I-1347 avsnitt 20). Når det gjelder offentlige bygge- og anleggskontrakter, understrekes dette mål uttrykkelig i andre betraktning i fortalen til direktiv 93/

37Det fremgår av andre og tiende betraktning i fortalen til direktiv 93/37 at formålet med en slik samordning er samtidig å gjennomføre etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester i forbindelse med offentlige bygge- og anleggskontrakter og å utvikle en effektiv konkurranse på fellesskapsplan på dette område ved å oppmuntre til en bredest mulig interessetilkendegivelse fra entreprenører i medlemsstatene (se, i denne retning, dom av 26. september 2000, sak C-225/98, Kommisjonen mot Frankrike, Sml. 2000 s. I-7445 avsnitt 34, av 12. juli 2001, sak C-399/98, Ordine C-399/98, Ordine degli Architetti m.fl., Sml. 2001 s. I-5409 Sml. 27. november 2001, avsnitt 52, forenede saker C-285/99 og C-286/99, Lombardini og Mantovani, Sml. s. I-9233 avsnitt 34, og av 12. desember 2002, sak C-470/99, Universale-Bau m.fl., Sml. 2002 s. I-11617 Sml. 2002 s. I-11617 , avsnitt 89). I denne sammenheng fastsetter artikkel 24 i direktiv 93/37, som faller inn under direktivets del om "felles" regler for deltakelse, presise regler om vilkårene for utvelgelse av entreprenører som kan få tillatelse til å inngi tilbud, og vilkårene for tildeling av kontrakten (se, analogt, dom av 7. desember 2000, sak C-94/99, ARGE, ECR I-11037 avsnitt 27). I et kapittel som omhandler kriteriene for "kvalitativ" utvelgelse, identifiserer artikkel 24 nr. 1 syv grunner for å utelukke entreprenører fra deltakelse, som er knyttet til vedkommendes faglige kvalifikasjoner, nemlig vedkommendes faglige integritet, soliditet og økonomiske og finansielle stilling (se analogisk dom av 10. februar 1982, sak 76/81 Transporoute mot Ministère des travaux publics, Sml. 1982 s. 417 avsnitt 9, og dommen i La Cascina m.fl. avsnitt 21). I denne sammenheng bør det bemerkes, i samsvar med Rådet for Den europeiske union, at fellesskapslovgivers tilnærming har vært å etablere grunnlag for utelukkelse bare på grunnlag av en objektiv konstatering av faktiske forhold eller atferd hos den berørte entreprenør som kan bringe hans faglige kompetanse eller hans økonomiske eller finansielle evne til å fullføre de arbeider som omfattes av den offentlige kontrakt han har inngitt tilbud på, i miskreditt. Under disse omstendigheter må direktiv 93/37 artikkel 24 nr. 1 anses som en uttømmende oppregning av de grunner som kan begrunne utelukkelse av en entreprenør fra å delta i en kontrakt på grunnlag av objektive forhold knyttet til hans faglige kvalifikasjoner. Denne bestemmelse er dermed til hinder for at medlemsstatene eller de offentlige oppdragsgivere kan tilføye andre utelukkelsesgrunner basert på kriterier knyttet til yrkeskvalifikasjoner til listen i nevnte bestemmelse (se analogisk La Cascina m.fl., avsnitt 22). Den uttømmende listen i direktiv 93/37 artikkel 24 nr. 1 er imidlertid ikke til hinder for at medlemsstatene kan opprettholde eller vedta materielle bestemmelser på området offentlige anskaffelser, blant annet for å sikre at prinsippet om likebehandling og prinsippet om gjennomsiktighet, som er en forutsetning for dette, overholdes, slik det påhviler de offentlige oppdragsgivere i enhver slik prosedyre (se i denne retning ARGE, avsnitt 24, og dom av 16. oktober 2003, sak C-421/01, Traunfellner, Sml. 2003 s. I-11941 avsnitt 29). Disse prinsipper, som blant annet innebærer at tilbyderne må behandles likt både ved utarbeidelsen av tilbudene og ved oppdragsgivers vurdering av dem (se i denne retning dom av 18. oktober 2001, sak C-19/00, SIAC Construction, Sml. 2001 s. I-7725 avsnitt 34, og av 4. desember 2003, sak C-448/01, EVN og Wienstrom, Sml. 2003 s. I-14527 Sml. 2003 s. I-14527, avsnitt 47), danner grunnlaget for direktivene om offentlige anskaffelser (se bl.a. dom i Universale-Bau m.fl., avsnitt 91, og dom av 19. juni 2003, sak C-315/01, GAT, ECR I-6351 avsnitt 73), og plikten for offentlige oppdragsgivere til å påse at de overholdes følger av selve kjernen i disse direktivene (se i denne retning dom av 17. september 2002, sak C-513/99, Concordia Bus Finland, Sml. s. I-7213 avsnitt 81, og av 3. mars 2005, forente saker C-21/03 og C-34/03, Fabricom, Sml. 2005 s. I-1559 Sml. 2005 s. I-1559, avsnitt 26). Videre fastsetter direktiv 93/37 artikkel 6 nr. 6 at oppdragsgivere skal sikre at individuelle kontraktsparter ikke diskrimineres. Det følger av dette at i tillegg til de utelukkelsesgrunner basert på kriterier for faglig kompetanse som er uttømmende oppregnet i direktiv 93/37 artikkel 24 nr. 1, har en medlemsstat rett til å fastsette utelukkelsesgrunner for å sikre at prinsippene om likebehandling av alle tilbydere og åpenhet overholdes i forbindelse med offentlige anskaffelser. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som er et av de generelle prinsipper i fellesskapsretten (se bl.a. dom av 14. desember 2004, sak C-210/03, Swedish Match, Sml. 2004 s. I-11893 avsnitt 47), ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål (se, i denne retning, Fabricom, avsnitt 34). Svaret på det første spørsmål må derfor være at direktiv 93/37 artikkel 24 nr. 1 må tolkes slik at den inneholder en uttømmende liste over de grunner, basert på objektive faktorer knyttet til en entreprenørs faglige kvalifikasjoner, som kan begrunne utelukkelse fra deltakelse i en offentlig bygge- og anleggskontrakt. Direktivet er imidlertid ikke til hinder for at en medlemsstat kan fastsette andre utelukkelsestiltak for å sikre overholdelse av prinsippet om likebehandling av tilbydere og prinsippet om gjennomsiktighet, forutsatt at slike tiltak ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå dette mål. Det andre spørsmål Med sitt andre spørsmål ønsker den anmodende domstol særlig å få opplyst om en nasjonal regel om uforenlighet mellom sektoren for mediebedrifter og sektoren for offentlige bygge- og anleggsarbeider er forenlig med prinsippene i fellesskapsretten. Det bør innledningsvis bemerkes at EFTA-domstolen ikke har kompetanse til å avgjøre om nasjonal rett er forenlig med fellesskapsretten eller til å tolke nasjonal rett i forbindelse med den prejudisielle prosedyren. Derimot har Domstolen kompetanse til å gi den foreleggende domstol enhver fortolkning av fellesskapsretten som gjør det mulig for den å vurdere om lovgivningen er forenlig med fellesskapsretten (se bl.a. dom av 15. desember 1993, sak C-292/92, Hünermund m.fl., Sml. 1993 s. I-6787 avsnitt 8, og av 23. mars 2006, sak C-237/04, Enirisorse, Sml. 2006 s. I-2843 Sml. 2006 s. I-2843, avsnitt 24, og Centro Europa-dommen, avsnitt 49 og 50). I den foreliggende sak må EFTA-domstolen derfor begrense sin vurdering til å tolke fellesskapsretten på en måte som gjør det mulig for den anmodende domstol, som har kompetanse til å avgjøre om de berørte nasjonale bestemmelser er forenlige med fellesskapsretten, å løse tvisten som er forelagt den. I denne sammenheng er, som nevnt i avsnitt 39 i den foreliggende dom, det vesentlige formål med direktiv 93/37 å åpne offentlige bygge- og anleggskontrakter for konkurranse. Formålet med direktivet er å sikre at det ikke er noen risiko for favorisering fra offentlige myndigheters side (se i denne retning Ordine degli Architetti m.fl., avsnitt 75, og Lombardini og Mantovani, avsnitt 35). Fellesskapssamordning av prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter har blant annet til formål å eliminere både risikoen for at nasjonale tilbydere foretrekkes ved tildeling av kontrakter, og muligheten for at en offentlig oppdragsgiver lar seg lede av hensyn utenfor kontraktsforhold (se i denne retning dom av 3. oktober 2000, sak C-380/98, University of Cambridge, Sml. 2000 s. I-8035 Sml. 2000 s. I-8035, avsnitt 17, og av 1. februar 2001, sak C-237/99, Kommisjonen mot Frankrike, Sml. 2001 s. I-939 Sml. 2001 s. I-939, avsnitt 42, og Lombardini- og Mantovani-dommen, avsnitt 36). Som generaladvokaten anfører i punkt 30 i sitt forslag til

avgjørelse

, må medlemsstatene innrømmes en viss skjønnsmargin når det gjelder å treffe tiltak for å sikre prinsippet om likebehandling av tilbydere og prinsippet om gjennomsiktighet, som, som nevnt i avsnitt 45 i denne dom, ligger til grunn for direktivene om tildeling av offentlige kontrakter. Hver medlemsstat er best egnet til, i lys av sine særlige historiske, rettslige, økonomiske eller sosiale omstendigheter (se i denne retning La Cascina m.fl., avsnitt 23), å identifisere situasjoner som fremmer atferd som kan utgjøre et brudd på disse prinsipper. Fellesskapsretten er således ikke ment å endre den vurdering som en medlemsstat foretar, i den kontekst som er særegen for denne medlemsstat, av den særlige risiko for slik atferd som oppstår dersom tilbyderne på en offentlig bygge- og anleggskontrakt omfatter et foretak som driver virksomhet i mediesektoren eller har tilknytning til personer som er involvert i denne sektor, og av behovet for å treffe tiltak for å redusere denne risiko. I dette tilfelle anser den berørte medlemsstat at det ikke kan utelukkes at et medieforetak eller en offentlig bygg- og anleggsentreprenør som er knyttet til et slikt foretak, eller til personer som eier eller leder det, ved tildelingen av en offentlig bygge- og anleggskontrakt har til hensikt å forsøke å bruke den innflytelse som deres stilling eller forbindelser i mediesektoren gir dem på den offentlige oppdragsgiver, til ulovlig å manipulere beslutningen om å tildele kontrakten ved å love en informasjonskampanje som er partisk eller kritisk til denne beslutning. En medlemsstats ønske om å forhindre risikoen for at mediene kan bruke sin makt til å påvirke tildelingen av offentlige kontrakter, dekkes av den generelle interessen i å bevare medienes pluralisme og uavhengighet (se, i denne retning, dom av 26. juni 1997, sak C-368/95, Familiapress, [1997] ECR I-3689 avsnitt 18, og av 13. desember 2007, sak C-250/06, United Pan-Europe Communications Belgium m.fl., Sml. 2007 s. I-11135 avsnitt 41 og 42). Videre tjener den spesifikt til å oppfylle et annet formål av samme art, nemlig å bekjempe bedrageri og korrupsjon (se, i denne forbindelse, dom av 24. mars 1994, sak C-275/92 Schindler, Sml. 1994 s. I-1039 avsnitt 57-60, og av 6. mars 2007, forente saker C-338/04, C-359/04 og C-360/04, Placanica m.fl., Sml. 2007 s. I-1891 Sml. 2007 s. I-1891, avsnitt 46). Det følger av dette at fellesskapsretten ikke er til hinder for at det vedtas nasjonale tiltak som har til formål å eliminere risikoen for atferd ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter som kan true åpenheten og forvrenge konkurransen, som følge av at det blant tilbyderne finnes en entreprenør som driver virksomhet i mediesektoren eller er knyttet til personer som er involvert i denne sektor, og dermed å forebygge eller avskrekke bedrageri og korrupsjon. Som det er understreket i avsnitt 48 i denne dom, må slike tiltak også være i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet. En nasjonal bestemmelse som den hovedsaken gjelder, som i generelle vendinger fastsetter uforenlighet mellom offentlige bygge- og anleggskontrakter og mediesektoren, har den virkning at den utelukker tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter til entreprenører som også er involvert i mediesektoren i kraft av eierskap, aksjemajoritet, deltakelse eller ledelsesforhold, uten å gi dem noen mulighet til å vise at det, til tross for eventuelle bevis fremlagt av for eksempel en konkurrent, ikke foreligger uforenlighet mellom offentlige bygge- og anleggskontrakter og mediesektoren.For eksempel en konkurrent, ikke foreligger noen reell risiko i deres tilfelle av den art som er omtalt i avsnitt 60 i denne dom (se analogt Fabricom, avsnitt 33 og 35). Som Kommisjonen for De europeiske fellesskap og Rådet – og, under høringen, Elliniki Technodomiki Techniki Ependytiki Viomichaniki AE – anførte, går en slik bestemmelse lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de påståtte mål om åpenhet og likebehandling, i den utstrekning den utelukker en hel kategori av entreprenører for offentlige bygge- og anleggsarbeider på grunnlag av en ugjendrivelig presumsjon om at tilstedeværelsen blant tilbyderne av en entreprenør som også er involvert i mediesektoren, nødvendigvis påvirker konkurransen til skade for de øvrige tilbydere. Den greske regjering understreker at den grunnlovsbestemmelse hovedsaken gjelder, ikke utelukker muligheten for å utelukke en mellommann i et medieforetak eller en person som er ansvarlig for et slikt foretak som ektefelle, slektning, avhengig person eller selskap, dersom det godtgjøres at mellommannens deltakelse i tildelingen av en offentlig kontrakt er et resultat av en selvstendig beslutning truffet utelukkende på grunnlag av vedkommendes egen personlige interesse. Denne mulighet innebærer imidlertid ikke at den nasjonale bestemmelse hovedsaken gjelder, er forenlig med forholdsmessighetsprinsippet. En slik mulighet endrer ikke den automatiske og absolutte karakter av forbudet som gjelder alle entreprenører som utfører offentlige bygge- og anleggsarbeider, som også er aktive i mediesektoren eller er tilknyttet fysiske eller juridiske personer som er involvert i denne sektor, og som ikke berøres av unntaket fra den generelle utelukkelsesbestemmelse som er fastsatt til fordel for mellommenn. Videre vil en entreprenør som utfører offentlige bygge- og anleggsarbeider, og som opptrer som mellommann for en medieorganisasjon eller en person som eier eller leder en slik organisasjon, bli utelukket fra tildeling av en kontrakt uten at det, dersom det er fastslått at han opptrer på vegne av denne organisasjon eller person, er mulig å godtgjøre at denne atferd ikke er egnet til å påvirke konkurransen mellom anbyderne. Endelig bidrar den meget vide betydning som i forbindelse med den nasjonale bestemmelse hovedsaken gjelder, tillegges begrepene hovedaksjonær og mellommann, slik det fremgår av avsnitt 8 i den foreliggende dom, til å forsterke en slik bestemmelses uforholdsmessige karakter. Svaret på det andre spørsmål må derfor bli at fellesskapsretten må tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som, selv om den forfølger legitime mål om likebehandling av tilbydere og åpenhet ved tildeling av offentlige kontrakter, innfører en ugjendrivelig presumsjon om uforenlighet mellom status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av et selskap, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i et foretak som er aktivt i mediesektoren, og status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i et foretak som påtar seg å utføre bygge- og anleggsarbeider, levere varer eller yte tjenester for offentlige myndigheter eller en offentlig juridisk person i vid forstand. Det tredje spørsmålet I lys av svarene på de to første spørsmålene er det ikke nødvendig å besvare det tredje spørsmålet. Omkostninger ved saksbehandlingen Ettersom hovedsakens parter anser saken som et ledd i den sak som verserer for den nasjonale domstol, er det opp til denne domstol å treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter, kan ikke kostnadene ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen kreves dekket. På grunnlag av det ovenstående fastsetter EFTA-domstolen (storkammeret) herved 1) Artikkel 24 nr. 1 i rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997, skal tolkes slik at det inneholder en uttømmende oppregning av de grunner, basert på objektive forhold knyttet til en entreprenørs faglige kvalifikasjoner, som kan begrunne utelukkelse fra deltakelse i en offentlig bygge- og anleggskontrakt. Dette direktiv er imidlertid ikke til hinder for at en medlemsstat kan fastsette andre utelukkelsestiltak for å sikre overholdelse av prinsippet om likebehandling av tilbydere og åpenhet, forutsatt at slike tiltak ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål. 2) Fellesskapsretten skal tolkes slik at den er til hinder for en nasjonal lovgivning som, samtidig som den forfølger legitime mål om likebehandling av anbydere og åpenhet i forbindelse med tildeling av offentlige kontrakter, innfører en ugjendrivelig presumsjon om uforenlighet mellom status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i et foretak som driver virksomhet i mediesektoren, og status som eier, deltaker, hovedaksjonær eller medlem av ledelsen i et foretak som påtar seg å utføre bygge- og anleggsarbeider, levere varer eller yte tjenester for offentlige myndigheter eller en offentlig juridisk person i vid forstand. Underskrifter ( *1 ) – Saksspråk: gresk. Øverst