Rettslig kjerne
Dommen avklarer skillet mellom selskapsrettslig organisering og anskaffelsesplikt. EU-domstolen slo fast at opprettelsen av et offentlig-privat fellesforetak som sådan ikke er regulert av direktiv 2004/18. Dette utelukker likevel ikke at en tilknyttet forpliktelse til å kjøpe tjenester fra foretaket kan være en offentlig tjenestekontrakt. Dersom en blandet ordning består av elementer som er uadskillelig forbundet, må den vurderes samlet. Den rettslige kvalifikasjonen beror da på kontraktens hovedformål eller fremherskende element. En oppdragsgiver kan ikke omgå anskaffelsesreglene ved å innarbeide et tjenestekjøp i en kapitaltransaksjon eller i etableringen av et fellesforetak. Domstolen fremhevet også at Teckal-unntaket ikke kan anvendes når et privat foretak deltar i kapitalen til enheten, selv ved minoritetsandel. For tjenester i vedlegg II B gjelder ikke direktivets fulle prosedyresett, men de grunnleggende prinsippene og de særskilte bestemmelsene i direktivet kan likevel få betydning avhengig av kontraktens karakter og interesse over landegrensene.
Faktum
Oulun kaupunki besluttet å etablere et aksjeselskap sammen med den private virksomheten ODL Terveys Oy. Partene skulle eie halvparten hver og utøve felles styring. Formålet var å levere tjenester innen helse og trivsel på arbeidsplassen, med sikte på både offentlige og private kunder. Samtidig forpliktet kommunen seg til i en overgangsperiode på fire år å kjøpe bedriftshelsetjenester til egne ansatte fra det nye fellesforetaket. Verdien av disse tjenestene var anslått til om lag 18 millioner euro, mens fellesforetakets samlede forventede omsetning i perioden var om lag 90 millioner euro. Kommunen og den private partneren skulle også skyte inn hver sine eksisterende virksomhetsenheter som tingsinnskudd. Valget av privat partner ble ikke foretatt etter konkurranse, og kommunen gjennomførte heller ingen anskaffelsesprosedyre for tjenestekjøpet i overgangsperioden. Konkurrerende tilbydere angrep ordningen for markkinaoikeus.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at Oulun kaupunki var en offentlig oppdragsgiver, at de aktuelle ytelsene var helsetjenester etter vedlegg II B til direktiv 2004/18, og at den anslåtte kontraktsverdien oversteg terskelverdien. Kommunens forpliktelse til å kjøpe tjenestene fra fellesforetaket innebar derfor i utgangspunktet en gjensidig bebyrdende avtale om tjenester.
Deretter presiserte Domstolen at direktivet ikke skiller mellom kontrakter som gjelder oppdragsgiverens allmennrettede oppgaver og kontrakter som gjelder behov knyttet til oppdragsgiverens rolle som arbeidsgiver. At tjenestene skulle leveres til kommunens ansatte, tok derfor ikke forholdet ut av anskaffelsesregelverket.
Domstolen fremhevet videre at en offentlig myndighet står fritt til å utføre oppgaver med egne ressurser eller i samarbeid med andre offentlige myndigheter, men at Teckal-unntaket ikke kommer til anvendelse når et privat foretak deltar i den kontraherende enhetens kapital. Privat eierskap utelukker kontroll tilsvarende den oppdragsgiveren utøver over egne tjenestegrener.
Når det gjaldt den konkrete ordningen, slo Domstolen fast at etableringen av et offentlig-privat fellesforetak i seg selv ikke omfattes av direktiv 2004/18. Likevel må det kontrolleres om en kapitaltransaksjon i realiteten skjuler tildeling av en offentlig kontrakt til den private partneren eller til det offentlig-private foretaket. Anskaffelsesreglene kan ikke settes til side bare fordi kontrakten er integrert i en bredere samarbeids- eller selskapsstruktur.
For blandede kontrakter gjentok Domstolen at dersom elementene er uadskillelig forbundet og danner en udelelig helhet, skal ordningen bedømmes samlet på grunnlag av hovedformålet eller det fremherskende elementet. Den nasjonale domstolen måtte derfor undersøke om kommunens forpliktelse til å kjøpe bedriftshelsetjenester kunne skilles ut fra opprettelsen av fellesforetaket, eller om den var en økonomisk og funksjonell forutsetning for etableringen. Ved denne vurderingen måtte det ses på objektive omstendigheter, ikke bare partenes erklærte hensikter. Dersom tjenestekjøpet var et uadskillelig og fremherskende element, måtte direktivets regler anvendes på hele ordningen. Dersom det derimot var tale om et reelt selskapsopprettelsesgrep der tjenesteelementet ikke var hovedformålet, falt etableringen som sådan utenfor direktivet. Den endelige subsumsjonen ble overlatt til markkinaoikeus.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte ikke med om Oulun kaupunkis ordning faktisk var en offentlig tjenestekontrakt, men ga tolkningsrammen. Opprettelse av et offentlig-privat fellesforetak er ikke i seg selv omfattet av direktiv 2004/18. Dersom oppdragsgiverens forpliktelse til å kjøpe tjenester fra foretaket er en uadskillelig del av ordningen og utgjør hovedformålet eller et fremherskende element, må ordningen likevel behandles etter anskaffelsesreglene. Den nasjonale domstolen måtte avgjøre dette på grunnlag av en samlet og objektiv vurdering.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for oppdragsgivere som organiserer tjenesteproduksjon gjennom offentlig-private samarbeidsmodeller, selskapsdannelser eller virksomhetsoverdragelser. Den viser at anskaffelsesplikten ikke kan omgås ved å pakke et tjenestekjøp inn i etableringen av et fellesforetak. Ved blandede transaksjoner må oppdragsgiver analysere om tjenesteelementet er selvstendig, uadskillelig eller det fremherskende elementet. Dommen er særlig relevant ved etablering av selskaper for helse-, velferds- og andre tjenester der oppdragsgiver samtidig forplikter seg til avtak eller kjøp i en overgangsperiode. Den minner også om at in-house-unntaket ikke er tilgjengelig når en privat aktør deltar i kapitalen.
Ofte stilte spørsmål
Sier dommen at etablering av et fellesforetak alltid er en offentlig anskaffelse?
Nei. Dommen sier at opprettelsen av et offentlig-privat fellesforetak i seg selv ikke er omfattet av direktiv 2004/18. Men hvis etableringen samtidig inneholder et uadskillelig og fremherskende element av tjenestekjøp fra oppdragsgiver, kan anskaffelsesreglene likevel komme til anvendelse.
Kan en oppdragsgiver bruke in-house-unntaket når et privat selskap eier andeler i enheten?
Nei, etter dommens premisser er Teckal-unntaket ikke tilgjengelig når et privat foretak deltar i kapitalen til den kontraherende enheten, selv om den private andelen er begrenset.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 22. desember 2010 * I sak C-215/09, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av markkinaoikeus (Finland) ved
avgjørelse
av 12. juni 2009, innkommet til Domstolen 15. juni 2009, i saken: Mehiläinen Oy Terveystalo Healthcare Oy, tidligere Suomen Terveystalo Oyj, mot Oulun kaupunki, har * Prosessspråk: finsk. DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av avdelingsleder K. Lenaerts og dommerne E. Juhász (refererende dommer), G. Arestis, J. Malenovský og T. von Danwitz, generaladvokat: J. Mazák justissekretær: førstekonsulent N. Nanchev, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet 17. juni 2010, etter at det er avgitt innlegg av: — Mehiläinen Oy og Terveystalo Healthcare Oy (tidligere Suomen Terveystalo Oyj) ved A. Laine og asianajaja A. Kuusniemi-Laine — Oulun kaupunki ved S. Rasinkangas og asianajaja I. Korpinen — den finske regjering ved A. Guimaraes-Purokoski og M. Pere, som befullmektigede MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE — den tsjekkiske regjering ved M. Smolek, som befullmektiget — Europakommisjonen ved E. Paasivirta, C. Zadra og D. Kukovec, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av bestemmelsene i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114) som er relevante i lys av omstendighetene i hovedsaken. 2 Anmodningen er fremsatt i en sak mellom Mehiläinen Oy og Terveystalo Healthcare Oy, tidligere Suomen Terveystalo Oyj, aksjeselskaper etter finsk rett, og Oulun kaupunki (byen Oulu) vedrørende den rettslige kvalifiseringen — på bakgrunn av EU-retten om offentlige kontrakter — av en kontrakt mellom Oulun kaupunki og ODL Terveys Oy, et privat og i forhold til denne byen uavhengig foretak (heretter «den private partneren»), vedrørende opprettelsen av et felles foretak, ODL Oulun Työterveys Oy (heretter «det felles foretaket»). Rettsregler EU-rettslige regler 3 Artikkel 1 nr. 2 i direktiv 2004/18 inneholder følgende definisjoner: «a) Med 'offentlige kontrakter' menes gjensidig bebyrdende avtaler som inngås skriftlig mellom én eller flere økonomiske aktører og én eller flere offentlige oppdragsgivere, og som vedrører utførelsen av arbeider, levering av varer eller tjenesteyting som er omfattet av dette direktivet. [...] MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE d) Med 'offentlige tjenestekontrakter' menes offentlige kontrakter, med unntak av offentlige bygge- og anleggskontrakter og vareinnkjøpskontrakter, som vedrører tjenester nevnt i vedlegg II. [...]» 4 Direktivets artikkel 2 med overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter» bestemmer: «Offentlige oppdragsgivere skal behandle økonomiske aktører likt og uten diskriminering og opptre på en gjennomsiktig måte.»
5I henhold til samme direktivs artikkel 7 med overskriften «Terskelverdier for offentlige kontrakter», som tilpasset ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1422/2007 av 4. desember 2007 om endring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt gjelder terskelverdiene for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 317, s. 34), gjelder direktiv 2004/18 for offentlige tjenestekontrakter som inngås av andre offentlige oppdragsgivere enn statlige myndigheter, dersom den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift er lik eller overstiger 206 000 EUR.
6I samsvar med vedlegg II B til direktiv 2004/18 hører helsetjenester inn under dette vedleggets kategori 25, som er betegnet «Helse- og sosialtjenester». 7 Direktivets artikkel 21 bestemmer følgende: «Kontrakter som vedrører tjenestene oppført i vedlegg II B, er utelukkende underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4.» 8 Artikkel 23 i direktiv 2004/18, som er inntatt i direktivets kapittel IV med overskriften «Særlige regler vedrørende anbudsbetingelsene og anbudsdokumentene», vedrører de tekniske spesifikasjonene som er angitt i anbudsdokumentene, og samme direktivs artikkel 35 nr. 4, som er inntatt i direktivets kapittel VI med overskriften «Bestemmelser om offentliggjøring og gjennomsiktighet», viser til offentlige oppdragsgiveres opplysningsplikt vedrørende resultatene av en kontraktsinngåelsesprosedyre. Nasjonale bestemmelser 9 Den finske loven om bedriftshelsetjeneste (1383/2001) (Työterveyshuoltolaki) regulerer så vel den offentlige som den private arbeidsgiverens forpliktelse til å etablere bedriftshelsetjeneste for sine arbeidstakere.
10I henhold til lovens § 3 nr. 1 er bedriftshelsetjeneste en aktivitet som organiseres av arbeidsgiveren og utføres av kvalifiserte personer og sakkyndige fra bedriftshelsetjenesten, og som har til formål å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker, å fremme et sunt og sikkert arbeidssted og et tilsvarende MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE arbeidsmiljø, å fremme et velfungerende arbeidsfellesskap samt å fremme arbeidstakernes helse og arbeids- og ytelsesevne. 11 Arbeidsgiveren skal i medhold av nevnte lovs § 4 nr. 1 for egen regning innrette en bedriftshelsetjeneste for å forebygge og bekjempe helsefarene og -skadene som er forårsaket av arbeidet og forholdene på arbeidsplassen, og for å sikre og fremme arbeidstakernes sikkerhet, arbeidsevne og helse.
12I henhold til § 7 i lov 1383/2001 kan arbeidsgiveren organisere tjenestene innen bedriftshelsetjeneste som omhandlet i denne loven ved å kjøpe de nødvendige tjenestene hos et «helsesenter» som omhandlet i lov 66/1972 om folkehelse (kansanterveyslaki), ved selv eller i samarbeid med andre arbeidsgivere å organisere de for arbeidsgiveren nødvendige tjenestene, eller ved å kjøpe de omhandlede tjenestene hos et annet organ eller en annen person som er berettiget til å utføre tjenester innen bedriftshelsetjeneste.
13I samsvar med § 87a nr. 1 i den finske kommuneloven (365/1995) (Kuntalaki), som endret ved lov nr. 519/2007, som trådte i kraft 15. mai 2007, kan en kommune eller en sammenslutning av kommuner danne et kommunalt foretak med sikte på å utøve en økonomisk virksomhet eller på å utføre en oppgave som skal oppfylles etter bedriftsøkonomiske prinsipper. De kommunale foretakene er ikke selvstendige juridiske personer, men er organisatorisk integrert i kommunen, og deres virke er omfattet av de rettsreglene som gjelder for kommunens virksomhet.
14Direktiv 2004/18 ble gjennomført i finsk rett ved lov 348/2007 om inngåelse av offentlige kontrakter (Hankintalaki), hvis § 5 nr. 1 inneholder en definisjon av begrepet «offentlig kontrakt» som svarer til definisjonen i direktivets artikkel 1 nr. 2 bokstav a).
15I samsvar med forarbeidene til denne loven (regjeringens lovforslag 50/2006 vp) er en offentlig kontrakt i alminnelighet en privatrettslig avtale mellom to separate juridiske personer. Derfor kan avtaler som inngås internt i et organ, i alminnelighet ikke anses som tildelinger av offentlige kontrakter. En avtale skal ikke anses som en offentlig kontrakt dersom hovedformålet er en annen aktivitet enn tildelingen av en kontrakt. Det skal i prinsippet særlig undersøkes om transaksjonen eller avtalekomplekset utgjør en uadskillelig enhet som den aktuelle kontrakten ikke kan holdes adskilt fra.
16Denne loven finner i henhold til dens § 10 ikke anvendelse på kontrakter som oppdragsgiveren tildeler et organ som formelt sett er atskilt fra oppdragsgiveren, og som treffer beslutninger selvstendig i forhold til myndigheten, dersom oppdragsgiveren alene eller sammen med andre offentlige oppdragsgivere i forhold til det aktuelle separate organet utøver en kontroll som svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom nevnte separate organ utfører hoveddelen av sin virksomhet for disse offentlige oppdragsgiverne. Denne bestemmelsen er en tilpasning av nasjonal lovgivning til Domstolens praksis (dom av 18.11.1999, sak C-107/98, Teckal, Sml. I, s. 8121, avsnitt 50). Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 17 Oulun kaupunkis bystyre besluttet 21. april 2008 å opprette et felles foretak sammen med den private partneren, som skulle være underlagt lov 624/2006 om aksjeselskaper, og som skulle påbegynne sin virksomhet 1. juni 2008. Kapitalen i det felles foretaket skulle være fordelt likt mellom de to partnerne, og ledelsen skulle utøves i fellesskap.
18Det felles foretakets aktivitet skulle bestå i levering av tjenester innen helse og trivsel på arbeidsplassen, og de to partnerne hadde til hensikt først og fremst og i stigende grad å rette denne aktiviteten mot private kunder. Partnerne MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE forpliktet seg imidlertid i en overgangsperiode (heretter «overgangsperioden») på fire år til i egenskap av arbeidsgivere å kjøpe de helsetjenestene som de ansatte i samsvar med nasjonal lovgivning skal være omfattet av, fra det felles foretaket. 19 Ifølge Oulun kaupunki var det felles foretakets forventede omsetning på omkring 90 mill. EUR i overgangsperioden, hvorav 18 mill. EUR er verdien av de tjenestene som denne byen skal yte til sine ansatte.
20De to partnerne skulle som tingsinnskudd overdra de respektive enhetene som innen partnernes organisasjon har ansvar for å yte helsetjenester til deres arbeidstakere i samsvar med nasjonal lovgivning, til det felles foretaket. Oulun kaupunki overførte således til det felles foretaket det kommunale foretaket Oulun Työterveys (heretter «det kommunale foretaket»), som innen kommunens organisasjon hadde ansvaret for levering av bedriftshelsetjenester, og hvis verdi ligger mellom 2,5 og 3,4 mill. EUR, mens den private partneren overførte sin tilsvarende enhet til en anslått verdi på mellom 2,2 og 3 mill. EUR. 21 Ifølge Oulun kaupunki utgjør tjenestene på området for helse på arbeidsplassen som ytes til de kommunalt ansatte, omkring 38 % av det kommunale foretakets omsetning. Resten av omsetningen ville bli oppnådd ved å levere tjenester til private kunder.
22I referatet fra møtet i Oulun kaupunkis bystyre som førte til beslutningen av 21. april 2008, anføres følgende: «Partene er videre blitt enige om at tjenestene på området for helse og trivsel på arbeidsplassen skal kjøpes hos [det felles foretaket] i en overgangsperiode på fire år. Oulun kaupunki vil kjøpe disse tjenestene i samme omfang som hittil hos den nåværende virksomheten […] [Anskaffelsesloven] bestemmer at Oulun kaupunki skal gjennomføre en åpen anbudskonkurranse over tjenestene på området for helse på arbeidsplassen når ansvaret for disse tjenestene er overdratt til [det felles foretaket]. Det angis imidlertid at Oulun kaupunki blant annet av følgende grunner vil være kunde hos [det felles foretaket] i overgangsperioden: — Ved denne fremgangsmåten sikres ansettelsesforholdet for de medarbeiderne som går over fra kommunal ansettelse [til det felles foretaket]. — Oulun kaupunkis nåværende kontrakt er fordelaktig og konkurransedyktig. — Det skapes gode forutsetninger for at [det felles foretaket] kan påbegynne sin virksomhet.»
23I samsvar med dette møtereferatet undertegnet Oulun kaupunki 24. april 2008 en kontrakt med den private partneren, hvorved byen forpliktet seg til å kjøpe tjenestene på området for helse og trivsel på arbeidsplassen til sine medarbeidere hos det felles foretaket som skulle opprettes, i overgangsperioden. Etter utløpet av denne overgangsperioden hadde Oulun kaupunki ifølge sine angivelser til hensikt å gjennomføre en anskaffelsesprosedyre for tildelingen av de aktuelle tjenestene.
24Det følger således av nevnte referat at Oulun kaupunki som oppdragsgiver ikke har gjennomført en anskaffelsesprosedyre for levering av de tjenestene på området for helse og trivsel på arbeidsplassen som de ansatte skal være omfattet av MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE i samsvar med nasjonal lovgivning, i overgangsperioden. Det er likeledes ubestridt at valget av den private partneren ikke ble foretatt etter en anbudskonkurranse. 25 Etter henvendelse fra konkurrerende foretak som var interessert i å yte tjenester på området for helse og trivsel på arbeidsplassen til de ansatte i Oulun kaupunki, forbød den foreleggende retten sistnevnte under trussel om ileggelse av en bot på 200 000 EUR inntil videre på noen måte å gjennomføre bystyrets beslutning av 21. april 2008, for så vidt som den omhandler Oulun kaupunkis innkjøp av tjenester på området for helse og trivsel på arbeidsplassen til de ansatte i denne byen hos det felles foretaket. I påvente av den endelige avgjørelsen fra den domstolen som saken er anlagt for, besluttet Oulun kaupunki 26. august 2008 å overføre det kommunale foretakets forretningsområde til det felles foretaket på en slik måte at bedriftshelsetjenesten i forhold til de kommunalt ansatte likevel er unntatt fra overdragelsen. 26 Hensett til de motstridende argumentene som er fremført av partene i hovedsaken med hensyn til den omtvistede transaksjonens art i lys av EU-retten om offentlige kontrakter, har markkinaoikeus utsatt saken og forelagt Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal en ordning som danner grunnlag for inngåelsen av en kontrakt mellom en kommunal oppdragsgiver og et privat — i forhold til oppdragsgiveren — selvstendig foretak om stiftelse av et aksjeselskap med like store kapitalandeler og like stor beslutningsmyndighet for begge kontraktsparter, hos hvilket nye selskap den kommunale oppdragsgiveren samtidig med stiftelsen av dette selskapet forplikter seg til å kjøpe tjenester på området for helse og trivsel på arbeidsplassen til sine medarbeidere, etter en samlet bedømmelse anses som en ordning som krever gjennomføring av en anskaffelsesprosedyre, fordi det samlede innholdet i kontrakten utgjør en tildeling av en tjenestekontrakt som omhandlet i [direktiv 2004/18], eller skal avtalen anses som opprettelse av et fellesforetak og overdragelse av et kommunalt foretaks forretningsområde, som ikke er underlagt direktivets bestemmelser og den derav følgende plikten til å gjennomføre en anskaffelsesprosedyre? 2) Er det i den foreliggende saken dessuten av betydning at: a) Oulun kaupunki som kommunal oppdragsgiver har forpliktet seg til å kjøpe de ovennevnte tjenestene mot vederlag i en overgangsperiode på fire år, etter hvis utløp den i medhold av en derom truffet beslutning har til hensikt å gjennomføre en anskaffelsesprosedyre vedrørende de for byen Oulu nødvendige tjenestene innen bedriftshelsetjeneste? b) omsetningen for det kommunale foretaket som organisatorisk tilhørte Oulun kaupunki, før den omhandlede ordningen for det meste ble oppnådd gjennom andre ytelser enn de tjenestene innen bedriftshelsetjeneste som ble ytet til byens medarbeidere? c) det nye foretaket vil bli opprettet på en slik måte at det kommunale foretakets forretningsområde, som består i tjenester innen bedriftshelsetjeneste både til de kommunalt ansatte og til private kunder, skal overdras som tingsinnskudd?» Om de prejudisielle spørsmålene
27Med de to prejudisielle spørsmålene, som gjennomgås samlet, ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 2004/18 skal tolkes slik at det finner anvendelse på en ordning, hvoretter det inngås en kontrakt mellom en oppdragsgiver og et privat foretak som er uavhengig av oppdragsgiveren, om stiftelse av et felles foretak som drives i aksjeselskapsform, hos hvilket MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE nye foretak nevnte oppdragsgiver ved denne stiftelsen forplikter seg til å kjøpe de tjenestene på området for helse og trivsel på arbeidsplassen som det påhviler den å yte til sine medarbeidere.
28Det fremgår av ordlyden av disse spørsmålene og den konteksten de inngår i, at den foreleggende rettens forespørsler mer spesifikt gjelder det felles foretakets levering til Oulun kaupunki av tjenester innen helse og trivsel på arbeidsplassen til de kommunalt ansatte, idet denne leveringen svarer til ovennevnte bys forpliktelse til hos dette felles foretaket i en overgangsperiode på fire år å kjøpe slike tjenester som tidligere ble utført for byen av et kommunalt foretak som tilhørte byen.
29Det skal innledningsvis understrekes at det i hovedsaken er ubestridt at Oulun kaupunki er en oppdragsgiver som omhandlet i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18, og at de aktuelle tjenestene er omfattet av begrepet «helsetjenester» i kategori 25 i direktivets vedlegg II B. Oulun kaupunkis forpliktelse til å kjøpe de aktuelle tjenestene til sine ansatte fra det felles foretaket innebærer at det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale mellom byen og dette foretaket. Det fremgår videre av den foreleggende rettens bemerkninger at den anslåtte verdien av denne kontrakten på 18 mill. EUR overstiger den relevante terskelverdien i direktiv 2004/18.
30Det skal likeledes bemerkes at direktiv 2004/18 ikke skiller mellom offentlige kontrakter som en oppdragsgiver inngår for å oppfylle oppgaven med å imøtekomme allmennhetens behov, og kontrakter som ikke vedrører denne oppgaven, slik som behovet i det foreliggende tilfellet for å oppfylle en forpliktelse som påhviler oppdragsgiveren som arbeidsgiver i forhold til dens ansatte (jf. blant annet dom av 15.7.2010, sak C-271/08, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 7091, avsnitt 73 og den deri nevnte rettspraksis). 31 Etter disse innledende presiseringene skal det bemerkes at en offentlig myndighet kan oppfylle de oppgavene som påhviler den med hensyn til imøtekommelse av allmennhetens behov, gjennom anvendelse av sine egne ressurser uten å være forpliktet til å benytte seg av eksterne organer som ikke hører til dens tjenestegrener, og den kan også oppfylle disse oppgavene i samarbeid med andre offentlige myndigheter (dom av 9.6.2009, sak C-480/06, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 4747, avsnitt 45). Videre står det en slik myndighet som nevnt i punkt 1 i Kommisjonens fortolkningsmeddelelse om anvendelsen av fellesskapslovgivningen om offentlige kontrakter og konsesjoner på institusjonelle offentlig-private partnerskap (IOPP-er) (EUT 2008 C 91, s. 4) fritt for enten selv å utøve en økonomisk aktivitet eller å overdra den til tredjeparter, f.eks. enheter med deltakelse av både offentlig og privat kapital opprettet som ledd i et offentlig-privat partnerskap.
32Det bemerkes for øvrig at anvendelsen av EU-retten om offentlige kontrakter riktignok vil være utelukket dersom den kontrollen oppdragsgiveren fører med den kontraherende enheten svarer til den kontrollen nevnte myndighet fører med sine egne tjenestegrener, og den aktuelle enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den myndigheten den eies av (jf. Teckal-dommen, avsnitt 50). Det forhold at et privat foretak eier en andel av kapitalen i et selskap som en oppdragsgiver også eier en andel av, utelukker imidlertid at sistnevnte kan føre en kontroll med dette foretaket som svarer til den kontrollen myndigheten fører med sine egne tjenestegrener, selv om det private foretakets andel bare er en minoritetsandel (jf. blant annet dom av 10.9.2009, sak C-573/07, Sea, Sml. I, s. 8127, avsnitt 46, og av 15.10.2009, sak C-196/08, Acoset, Sml. I, s. 9913, avsnitt 53).
33Hva særlig angår den foreleggende rettens spørsmål, hvormed det ønskes fastslått om Oulun kaupunkis forpliktelse til i overgangsperioden å kjøpe tjenester innen helse og trivsel på arbeidsplassen til sine ansatte fra det felles foretaket er omfattet av anvendelsen av bestemmelsene i direktiv 2004/18 som følge av den omstendighet at denne forpliktelsen er en del av kontrakten om opprettelse av det felles foretaket, skal det bemerkes at en oppdragsgivers og en privat næringsdriv MEHILÄINEN OG TERVEYSTALO HEALTHCARE endes opprettelse av et felles foretak ikke som sådan er omfattet av direktiv 2004/18. Dette fremgår for øvrig av punkt 66 i Kommisjonens grønnbok om offentlig-private partnerskap og fellesskapslovgivningen om offentlige kontrakter og konsesjoner (KOM(2004) 327 endelig).
34Det bemerkes imidlertid, slik det fremgår av grønnbokens punkt 69, at det skal kontrolleres at en kapitaltransaksjon ikke i realiteten skjuler en tildeling til en privat partner av kontrakter som kan betegnes som offentlige kontrakter eller konsesjoner. Som det dessuten fremgår av punkt 2.1 i ovennevnte fortolkningsmeddelelse fra Kommisjonen, kan den omstendighet at en privat enhet og en oppdragsgiver samarbeider i en offentlig-privat enhet, ikke begrunne noen avvikelse fra reglene om offentlige kontrakter når det tildeles en slik kontrakt til denne private eller offentlig-private enheten (jf. i denne retning Acoset-dommen, avsnitt 57). 35 Hensett til disse generelle retningslinjene skal det fastslås om og i hvilken utstrekning direktiv 2004/18 kan anvendes innenfor rammen av hovedsaken.
36I denne forbindelsen følger det av Domstolens praksis at for så vidt angår en blandet kontrakt der de ulike delene er uadskillelig forbundet og således utgjør en udelelig helhet, skal denne kontrakten undersøkes samlet i sin helhet med henblikk på dens rettslige kvalifisering i forhold til reglene om offentlige kontrakter og skal vurderes på grunnlag av de bestemmelsene som regulerer den delen som utgjør hovedformålet eller det fremherskende elementet i kontrakten (dom av 6.5.2010, forente saker C-145/08 og C-149/08, Club Hotel Loutraki m.fl., Sml. I, s. 4165, avsnitt 48 og 49 og den deri nevnte rettspraksis).
37Det følger herav at det med henblikk på anvendelsen av direktiv 2004/18 skal undersøkes om den delen som består av helsetjenester til de ansatte i Oulun kaupunki, hvilken del i prinsippet hører inn under dette direktivets anvendelsesområde, kan skilles ut fra denne kontrakten.
38I denne forbindelsen skal det vises til referatet fra møtet i Oulun kaupunkis bystyre 21. april 2008, som inneholder begrunnelsen for denne byens forpliktelse i forbindelse med opprettelsen av det felles foretaket. Dessuten fremgår det av de forklaringene som Oulun kaupunki har gitt under rettsmøtet, at nevnte by anser denne delen av kontrakten for ikke å kunne skilles ut, fordi verdien av forpliktelsen til å kjøpe helsetjenester fra det felles foretaket i overgangsperioden utgjorde en del av dens tingsinnskudd i foretakets kapital, og fordi dette tingsinnskuddet økonomisk var en betingelse for dets opprettelse.
39Det skal understrekes at de hensiktene som de kontraherende partene har gitt ut