C-219/19 Parsec Fondazione og rettslig form i anskaffelser

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) 11. juni 2020 * «Prejudisiell forelæggelse – offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter – direktiv 2014/24/EU – anskaffelsesprosedyre vedrørende en offentlig tjenestekontrakt – arkitekt- og ingeniørtjenester – artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2 – nasjonal lovgivning som begrenser adgangen til å delta til økonomiske aktører som har bestemte rettslige former» I sak C-219/19, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia) ved

avgjørelse

av 16. januar 2019, innkommet til Domstolen 11. mars 2019, i saken Parsec Fondazione Parco delle Scienze e della Cultura mot Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti, Autorità nazionale anticorruzione (ANAC), har DOMSTOLEN (Tiende avdeling), sammensatt av avdelingsformann I. Jarukaitis og dommerne E. Juhász (refererende dommer) og M. Ilešič, generaladvokat: P. Pikamäe, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – Parsec Fondazione Parco delle Scienze e della Cultura ved avvocati A. Pontenani og I. Cecchi, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato C. Pluchino, – Europakommisjonen ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og L. Haasbeek, som befullmektigede, * Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2020:470 1 PARSEC FONDAZIONE og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av fjortende betraktning til, artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65). Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Parsec Fondazione Parco delle Scienze e della Cultura (heretter «Parsec») på den ene siden og Ministero delle Infrastrutture e dei Trasporti (ministeriet for infrastruktur og transport, Italia) og Autorità nazionale anticorruzione (ANAC) (den nasjonale antikorrupsjonsmyndigheten) på den andre siden, vedrørende sistnevntes

avgjørelse

om å nekte Parsec oppføring i det nasjonale registeret over arkitekt- og ingeniørselskaper som er berettiget til å utføre arkitekt- og ingeniørvirksomhet. Rettsregler EU-retten Følgende fremgår av fjortende betraktning til direktiv 2014/24: «Det bør presiseres at begrepet 'økonomiske aktører' bør tolkes i bred forstand, slik at det omfatter alle personer og/eller enheter som tilbyr utførelse av arbeider samt levering av varer eller tjenester på markedet, uavhengig av hvilken rettslig form de har valgt å arbeide under. Selskaper, filialer, datterselskaper, interessentskap, kooperative selskaper, selskaper med begrenset ansvar, universiteter, offentlige eller private, og andre former for enheter enn fysiske personer bør således falle inn under begrepet økonomisk aktør, uavhengig av om de er 'juridiske personer' i enhver henseende.» Direktivets artikkel 2 med overskriften «Definisjoner» fastsetter i nr. 1: «I dette direktiv menes med: […] 10) 'økonomisk aktør': enhver fysisk eller juridisk person og enhver offentlig enhet samt enhver sammenslutning av slike personer og/eller enheter, herunder enhver midlertidig sammenslutning av virksomheter, som tilbyr utførelse av arbeider og/eller bygge- og anleggsarbeider og levering av varer eller tjenester på markedet […]» Direktivets artikkel 19 med overskriften «Økonomiske aktører» bestemmer følgende i nr. 1: «Økonomiske aktører som i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der de er etablert, har rett til å levere den aktuelle ytelsen, kan ikke avvises utelukkende med den begrunnelse at det i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der kontrakten tildeles, kunne kreves at de skal være enten en fysisk eller en juridisk person. 2 ECLI:EU:C:2020:470 PARSEC FONDAZIONE Når det er tale om offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter samt offentlige varekontrakter som også omfatter tjenester eller monterings- og installasjonsarbeider, kan det imidlertid kreves av juridiske personer at de i tilbudet eller søknaden om deltakelse oppgir navn og faglige kvalifikasjoner for det personalet som skal ha ansvaret for å gjennomføre kontrakten.» Samme direktivs artikkel 80 med overskriften «Regler for plan- og designkonkurranser og utvelgelse av deltakere» fastsetter følgende: «1. Når oppdragsgiverne avholder en plan- og designkonkurranse, skal de anvende prosedyrer som er i samsvar med bestemmelsene i avdeling I og dette kapitlet. 2. Adgangen til å delta i plan- og designkonkurranser må ikke begrenses: a) med henvisning til en medlemsstats territorium eller en del av dette b) på grunn av det forhold at det i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der plan- og designkonkurransen avholdes, kreves at deltakerne skal være enten fysiske eller juridiske personer. 3. Når det er tale om plan- og designkonkurranser med et begrenset antall deltakere, fastsetter oppdragsgiverne klare og ikke-diskriminerende utvelgelseskriterier. Antallet søkere som oppfordres til å delta i plan- og designkonkurranser, skal under enhver omstendighet fastsettes slik at det sikres reell konkurranse.» Italiensk rett Decreto legislativo n. 50 – Attuazione delle direttive 2014/23/UE, 2014/24/UE e 2014/25/UE sull'aggiudicazione dei contratti di concessione, sugli appalti pubblici e sulle procedure d'appalto degli enti erogatori nei settori dell'acqua, dell'energia, dei trasporti e dei servizi postali, nonché per il riordino della disciplina vigente in materia di contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture (lovdekret nr. 50 om gjennomføring av direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter, direktiv 2014/24/EU om offentlige anskaffelser og direktiv 2014/25/EU om fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester, samt om omorganisering av de gjeldende bestemmelsene vedrørende offentlige bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter og varekontrakter) av 18. april 2016 (ordinært tillegg til GURI nr. 91 av 19.4.2016) utgjør Codice dei contratti pubblici (lov om offentlige kontrakter). Mens artikkel 45 i denne loven definerer begrepet økonomisk aktør som kan delta i offentlige anskaffelsesprosedyrer, fastsetter nevnte lovs artikkel 46 en særlig ordning for arkitekt- og ingeniørtjenester. Sistnevnte bestemmelse har følgende ordlyd: «1. Følgende personer har adgang til å delta i konkurranser om tildeling av en kontrakt om tjenester i forbindelse med arkitekt- og ingeniørvirksomhet: a) leverandører av arkitekt- og ingeniørtjenester: selvstendig næringsdrivende, selskabsdeltakere, selskaper av næringsdrivende som omhandlet i litra b), ingeniørselskaper som omhandlet i litra c), konsortier, europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG), midlertidige sammenslutninger av de nevnte personer som leverer arkitekt- og ingeniørtjenester samt tekniske og administrative aktiviteter til offentlige og private oppdragsgivere på markedet og undersøkelser av økonomisk og finansiell gjennomførlighet knyttet til disse aktivitetene, ECLI:EU:C:2020:470 3 PARSEC FONDAZIONE herunder med hensyn til tiltak for restaurering av løsøre og arkitektoniske goders dekorerte overflater, personer kvalifisert som restauratorer av kulturgjenstander i samsvar med gjeldende lovgivning b) næringsselskaper: selskaper utelukkende opprettet mellom næringsdrivende som er innskrevet i de respektive næringsregistrene fastsatt i de gjeldende yrkesfaglige bestemmelsene, de i kapittel II, III og IV i avsnitt V i bok V i codice civile (den italienske sivilloven) omhandlede personselskaper samt de i kapittel I i avsnitt VI i bok V i codice civile omhandlede samvirkeforetak som leverer arkitekt- og ingeniørtjenester, slik som gjennomførlighetsundersøkelser, forskning, rådgivning, prosjekteringsarbeid eller byggetilsyn, tekniske og økonomiske gjennomførlighetsvurderinger eller miljøkonsekvensanalyser til private og offentlige byggherrer c) ingeniørselskaper: de i kapittel V, VI og VII i avsnitt V i bok V i codice civile omhandlede kapitalselskaper, eller samvirkeforetak som omhandlet i kapittel I i avsnitt VI i bok V i codice civile, som ikke oppfyller betingelsene for å anses som næringsselskaper, og som foretar gjennomførlighetsundersøkelser, forskning, rådgivning, prosjekteringsarbeid eller byggetilsyn, tekniske og økonomiske gjennomførlighetsvurderinger eller miljøkonsekvensanalyser samt andre aktiviteter som produserer varer knyttet til levering av disse tjenestene d) leverandører av arkitekt- og ingeniørtjenester som er omfattet av CPV-koder fra 74200000-1 til 74276400-8 og fra 74310000-5 til 74323100-0 samt 74874000-6, og som er etablert i andre medlemsstater og opprettet i samsvar med gjeldende lovgivning i sine respektive land e) midlertidige sammenslutninger av de i litra a)–d) omhandlede personer f) faste sammenslutninger av næringsselskaper og ingeniørselskaper, herunder en kombinasjon av disse, opprettet med minst tre medlemmer som har vært aktive innenfor arkitekt- og ingeniørvirksomhet.

2Med henblikk på deltakelse i de i nr. 1 omhandlede konkurranser kan selskaper i en periode på fem år etter sin stiftelse dokumentere overholdelse av de i konkurransekunngjøringen angitte økonomisk-finansielle og teknisk-organisatoriske betingelsene, herunder betingelser vedrørende selskapsdeltakerne, dersom selskapet er stiftet som et personselskap eller et samvirkeforetak, og betingelser vedrørende de tekniske direktørene eller næringsdrivende med en tidsubegrenset ansettelseskontrakt hos selskapet, dersom sistnevntes selskap er stiftet som et kapitalselskap.» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet Parsec er en privatrettslig stiftelse som drives uten fortjeneste for øye, og som er stiftet i samsvar med codice civile (den italienske sivilloven). Stiftelsen har sete i Prato (Italia) og beskjeftiger seg, slik det fremgår av dens vedtekter, blant annet med naturkatastrofer, forutsigelse og forebygging av risikosituasjoner, planlegging, forvaltning og overvåking av miljøet og territoriet samt sivil- og miljøbeskyttelse. Den har opprettet et internt seismologisk observatorium med et varig samarbeid med Istituto Nazionale di Geofisica e Vulcanologia (det nasjonale instituttet for geofysikk og vulkanologi, Italia). Gjennom dette observatoriet driver Parsec et nettverk av stasjoner for måling av seismisk aktivitet, samarbeider med universiteter og forskningsinstitusjoner og leverer administrative tjenester i forbindelse med seismisk risiko, sivilbeskyttelse og soneinndeling av territoriet på vegne av flere kommuner og lokale myndigheter. Parsec utfører alle disse aktivitetene ved bruk av høyt kvalifisert personale på dette området. 4 ECLI:EU:C:2020:470 PARSEC FONDAZIONE Med henblikk på å kunne delta i konkurranser om tildeling av en kontrakt om tjenester i form av seismisk soneinndeling av territoriet, anmodet Parsec ANAC om å bli oppført i byråets register over personer som er berettiget til å levere arkitekt- og ingeniørtjenester. Ettersom Parsec imidlertid ikke var omfattet av noen av de kategoriene som er omhandlet i artikkel 46 nr. 1 i lov om offentlige kontrakter, avslo ANAC anmodningen om oppføring, noe Parsec har anlagt sak til prøving av for den forelæggende domstolen, det vil si Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio, Italia). For nevnte domstol har infrastruktur- og transportministeren samt ANAC innledningsvis anført at den manglende oppføringen av Parsec i ANACs register over de næringsdrivende som er omhandlet i artikkel 46 i lov om offentlige kontrakter, ikke var til hinder for at stiftelsen deltar i konkurranser om tildeling av en kontrakt om de aktuelle tjenestene. Den forelæggende domstolen har for det første anført at de tjenestene som er gjenstand for den for denne domstolen verserende saken, det vil si tjenester vedrørende seismologi og klassifisering av territoriet på bakgrunn av seismisk risiko, er omfattet av de arkitekt- og ingeniørtjenestene som er omhandlet i lov om offentlige kontrakter. Med henblikk på utførelsen av de nevnte tjenestene tillater imidlertid denne lovens artikkel 46 bare visse kategorier av næringsdrivende å delta i anskaffelsesprosedyrene, og disse kategoriene omfatter ikke organer som drives uten fortjeneste for øye, slik som Parsec. Dette skyldes at ettersom disse organene ikke har mulighet til å bli oppført i ANACs register, er det ikke mulig for oppdragsgiveren å etterprøve den yrkesmessige egnetheten hos slike organer som har til hensikt å avgi et tilbud. For det andre er den forelæggende domstolen av den oppfatning at denne særregelen, som begrenser rekkevidden av begrepet «økonomisk aktør» i artikkel 45 i lov om offentlige kontrakter, kan begrunnes i den høye grad av profesjonalisme som kreves av tilbydere for å sikre kvaliteten på de tjenestene de skal levere, og i en «formodning» om at personer som kontinuerlig, yrkesmessig og mot vederlag leverer disse tjenestene, er mer tilbøyelige til å ha utøvd sin virksomhet uten avbrudd og gjennomført faglige etterutdanningskurs. For det tredje har den forelæggende domstolen vist til dom av 23. desember 2009, CoNISMa (C-305/08, EU:C:2009:807), der Domstolen fastslo at den italienske lovgivningen som forbyr enheter hvis vesentlige formål ikke er å oppnå fortjeneste, å delta i en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt, er uforenlig med EU-retten, selv om disse enhetene var berettiget til å tilby de tjenestene som den aktuelle kontrakten omhandlet. Selv om den italienske lovgiveren ifølge den forelæggende domstolen i artikkel 45 i lov om offentlige kontrakter har gjentatt den vide tolkningen av begrepet «økonomisk aktør» som Domstolen la til grunn i denne dommen, har lovgiveren ved å vedta artikkel 46 i samme lov valgt å anvende en snevrere definisjon for så vidt angår arkitekt- og ingeniørtjenester. Sett hen til den generelle karakteren av de retningslinjene som følger av denne dommen, ønsker den forelæggende domstolen opplyst om EU-retten ikke desto mindre gir medlemsstatene mulighet til å vedta strengere definisjoner i forbindelse med de tjenestene som er omhandlet i hovedsaken. Den har i denne forbindelsen anført at ordlyden i artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2 i direktiv 2014/24, om enn implisitt, gir en medlemsstat mulighet til å begrense deltakelse i offentlige anskaffelsesprosedyrer til utelukkende å gjelde for fysiske personer eller visse juridiske personer. Den forelæggende domstolen har for øvrig presisert at økonomiske aktører som er etablert i en annen medlemsstat, ikke er berørt av den innskrenkende definisjonen fastsatt i artikkel 46 i lov om offentlige kontrakter, ettersom den generelle regelen i denne lovens artikkel 45 nr. 1 gjelder for dem, og hvoretter disse aktørene, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 80 nr. 2 i direktiv 2014/24, har mulighet til å delta i en anskaffelsesprosedyre på grunnlag av lovgivningen i den medlemsstaten der de er etablert. ECLI:EU:C:2020:470 5 PARSEC FONDAZIONE Under disse omstendighetene har Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er fjortende betraktning til direktiv [2014/24], sammenholdt med direktivets artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2, til hinder for en bestemmelse som artikkel 46 i [lov om offentlige kontrakter], som Italia har brukt til å gjennomføre direktiv 2014/23/EU, 2014/24/EU og 2014/25/EU i den nasjonale rettsordenen, og som bestemmer at bare økonomiske aktører som har de rettslige formene nevnt i artikkelen, har adgang til å delta i konkurranser om tildeling av en kontrakt om ['arkitekt- og ingeniørtjenester'], slik at økonomiske aktører som leverer slike ytelser under en annen rettslig form, utelukkes fra å delta?» Det prejudisielle spørsmålet Med spørsmålet ønsker den forelæggende domstolen nærmere bestemt opplyst om artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2 i direktiv 2014/24, sammenholdt med fjortende betraktning til dette direktivet, skal fortolkes slik at disse bestemmelsene er til hinder for en nasjonal lovgivning som utelukker muligheten for at enheter som ikke forfølger et formål med fortjeneste for øye, deltar i en prosedyre for inngåelse av en offentlig tjenestekontrakt om levering av ytelser i form av arkitekt- og ingeniørvirksomhet, selv om disse enhetene i henhold til nasjonal lovgivning er berettiget til å tilby de tjenestene som den aktuelle kontrakten omfatter. Det skal innledningsvis bemerkes at det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at en stiftelse som Parsec, som ikke ved sin virksomhet arbeider med fortjeneste for øye, i medhold av den nasjonale lovgivningen som gjelder for hovedsaken, ikke har rett til å delta i en prosedyre for inngåelse av en offentlig tjenestekontrakt om levering av arkitekt- og ingeniørtjenester, selv om denne enheten i henhold til nasjonal lovgivning er berettiget til å tilby de tjenestene som den aktuelle kontrakten omfatter. Domstolen har imidlertid allerede i avsnitt 49–47 i dom av 23. desember 2009, CoNISMa (C-305/08, EU:C:2009:807), vedrørende en nasjonal lovgivning som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134 s. 114) i nasjonal rett, fastslått at medlemsstatene riktignok kan tillate eller nekte visse kategorier av økonomiske aktører å levere visse ytelser, og at de særlig kan tillate eller nekte enheter som ikke forfølger et formål med fortjeneste for øye og hvis formål hovedsakelig er rettet mot undervisning og forskning, å virke på markedet, alt etter om den aktuelle aktiviteten er forenlig med deres institusjonelle og vedtektsbestemte formål. Dersom og i den utstrekning disse enhetene er berettiget til å tilby visse tjenester på markedet, kan nasjonal rett imidlertid ikke forby dem å delta i prosedyrer for inngåelse av offentlige kontrakter om levering av de samme tjenestene. Denne praksisen fra Domstolen er bekreftet både med hensyn til dette direktivet (dom av 19.12.2012, Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., C-159/11, EU:C:2012:817, avsnitt 27, og av 6.10.2015, Consorci Sanitari del Maresme, C-203/14, EU:C:2015:664, avsnitt 35), og hva angår det direktivet som det har erstattet, det vil si rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209 s. 1) (dom av 18.12.2014, Data Medical Service, C-568/13, EU:C:2014:2466, avsnitt 36). Den nevnte praksisen fra Domstolen har ikke mistet sin relevans som følge av ikrafttredelsen av direktiv 2014/24, som opphevet og erstattet direktiv 2004/18. Ut over den omstendigheten at begrepet «økonomisk aktør», slik det fremgikk av artikkel 1 nr. 8 i direktiv 2004/18, uten vesentlige endringer er gjengitt i artikkel 2 nr. 1 punkt 10) i direktiv 2014/24, fremgår det nå uttrykkelig av fjortende betraktning til 6 ECLI:EU:C:2020:470 PARSEC FONDAZIONE sistnevnte direktiv at dette begrepet bør tolkes «i bred forstand», slik at det omfatter alle personer og/eller enheter som er aktive på markedet, «uavhengig av hvilken rettslig form de har valgt å arbeide under». På tilsvarende måte fastsettes det uttrykkelig i dette direktivets artikkel 19 nr. 1, slik det fremgår av artikkel 80 nr. 2, at økonomiske aktører ikke kan avvises utelukkende med den begrunnelse at det i henhold til nasjonal rett kunne kreves at de skal være enten en fysisk eller en juridisk person. Det følger herav at i samsvar med Domstolens praksis nevnt i nærværende doms avsnitt 20 og 21, kan nasjonal rett ikke forby en stiftelse som ikke forfølger et formål med fortjeneste for øye, og som er berettiget til å tilby visse tjenester på det nasjonale markedet, å delta i prosedyrer for inngåelse av offentlige kontrakter om levering av de samme tjenestene. Denne fortolkningen kan ikke bestrides under henvisning til, slik den forelæggende domstolen har gjort i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

støttet av den italienske regjering i dens skriftlige innlegg, at den innskrenkende definisjonen av begrepet «økonomisk aktør» i artikkel 46 i lov om offentlige kontrakter med hensyn til arkitekt- og ingeniørtjenester er begrunnet i den høye grad av profesjonalisme som kreves for å sikre kvaliteten på slike tjenester, og i en angivelig formodning om at personer som kontinuerlig, yrkesmessig og mot vederlag leverer disse tjenestene, er mer tilbøyelige til å ha utøvd sin virksomhet uten avbrudd og gjennomført faglige etterutdanningskurs. For det første, og slik Europakommisjonen har bemerket, har denne regjeringen ikke påvist noen særlig sammenheng mellom på den ene siden nivået av profesjonalisme som utvises i forbindelse med levering av en tjeneste og følgelig kvaliteten på de leverte tjenestene, og på den andre siden den rettslige formen som den økonomiske aktøren som leverer denne tjenesten, har. Hva for det andre angår den «formodningen» om at personer som kontinuerlig, yrkesmessig og mot vederlag leverer arkitekt- og ingeniørtjenester, er mer tilbøyelige til å ha utøvd sin virksomhet uten avbrudd og gjennomført faglige etterutdanningskurs, er det tilstrekkelig å bemerke at en slik formodning ikke kan ha forrang foran EU-retten, ettersom denne formodningen er uforenlig med den i nærværende doms avsnitt 20 nevnte praksisen fra Domstolen, som det kan utledes at når en enhet i henhold til nasjonal rett er berettiget til å tilby arkitekt- og ingeniørtjenester på markedet i den aktuelle medlemsstaten, kan enheten ikke nektes retten til å delta i en offentlig anskaffelsesprosedyre som gjelder levering av de samme tjenestene. Det skal endelig tilføyes at EU-lovgiver tok hensyn til at det var vesentlig for tilbydere og søkere på området for offentlige tjenestekontrakter, offentlige bygge- og anleggskontrakter samt visse offentlige varekontrakter å utvise en høy grad av profesjonalisme. Det er med dette formålet for øye at EU-lovgiver i artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2014/24 har fastsatt muligheten for å forplikte juridiske personer til i tilbudet eller søknaden om deltakelse å oppgi navn og relevante faglige kvalifikasjoner for det personalet som skal ha ansvaret for å gjennomføre den aktuelle kontrakten. Denne lovgiveren har imidlertid ikke med det samme formålet innført noen ulik behandling som følge av den rettslige formen som slike søkere og tilbydere har valgt å arbeide under. Det forelagte spørsmålet skal derfor besvares med at artikkel 19 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2 i direktiv 2014/24, sammenholdt med fjortende betraktning til dette direktivet, skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lovgivning som utelukker at organisasjoner som ikke arbeider med fortjeneste for øye, har mulighet til å delta i en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt om ingeniør- og arkitekttjenester, selv om disse enhetene i henhold til nasjonal rett har rett til å tilby de tjenestene som den aktuelle kontrakten omfatter. ECLI:EU:C:2020:470 7 PARSEC FONDAZIONE

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelæggende domstolen, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (