C-223/99 og C-260/99 Agorà og Excelsior

DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99 DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 10. mai 2001 I de forente sakene C-223/99 og C-260/99, FORELEGGELSE TIL EFTA-DOMSTOLEN i henhold til artikkel 234 EF fra Tribunale amminis trativo regionale per la Lombardia (Italia) om en prejudisiell

avgjørelse

i saken saken som verserer for denne domstol mellom Agorà Sri og Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano, og mellom Excelsior Sne di Pedrotti Bruna & C. og Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano, Ciftat soc. coop, arl, * Sakens språk: Italiensk. AGORÀ OG EXCELSIOR om tolkningen av artikkel 1 bokstav b) i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelser offentlige tjenesteytelser (EFT L 209, s. 1), DOMSTOLEN (Femte avdeling), sammensatt av A. La Pergola, avdelingsleder, M. Wathelet, D.A.O. Edward, P. Jann (refererende dommer) og L. Sevón, dommere, Generaladvokat: S. Alber, justitiarius: H.A. Rühi, hovedadministrator, etter å ha tatt i betraktning de skriftlige innlegg som er inngitt på vegne av: – Agorà Sri, ved avvocati L. Tamos og C. Piana, – Excelsior Snc di Pedrotti Bruna & C, ved E. Brambilla, avvocatessa, – Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano, ved M. Bassani og A. Tizzano, avvocati, – Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Nolin, som partsrepresentant, og M. Nolin, som partsrepresentant, og M. Moretto, avvocato, under henvisning til rettsmøterapporten, DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99 etter å ha hørt de muntlige innlegg fra Agorà Sri, representert ved L. Tamos, Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano, representert ved M. Bassani og F. Sciaudone, avvocato, og Kommisjonen, representert ved M. Nolin og M. Moretto, under rettsmøtet den 30. november 2000, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 30. januar 2001, avsies følgende dom Dommen

1Ved kjennelser av 26. og 27. november 1998, mottatt ved Domstolen henholdsvis 10. juni og 13. juli 1999, henviste Tribunale amministrativo regionale (regional forvaltningsdomstol) regionale forvaltningsdomstol (Tribunale amministrativo regionale) per la Lombardia forelagt artikkel 234 EF et spørsmål om tolkningen av artikkel 1 bokstav b) i rådsdirektiv 92/50/EØF av Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene for tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1, heretter "direktivet"). direktivet").

2Disse spørsmål ble reist i en sak mellom Agorà Srl (heretter "Agora") og Excelsior Snc di Pedrotti Bruna & C. (heretter "Excelsior"), på den ene side, og den ene siden, og Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano (styret for den internasjonale for den internasjonale Milano-messen, heretter "Ente Fiera") på den annen side, blant annet om sistnevnte er et offentligrettslig organ i direktivets forstand. direktivets formål. AGORÀ OG EXCELSIOR Rettslig bakgrunn 3 Artikkel 1 i direktivet fastsetter følgende "I dette direktiv forstås ved [...] (b) oppdragsgivere: staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger som er dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer. Med offentligrettslig organ menes ethvert organ: – som er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens allmenn interesse, som ikke har industriell eller kommersiell karakter, og som – har status som juridisk person og DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99 – som i hovedsak er finansiert av staten, regionale eller lokale myndigheter, eller eller andre offentligrettslige organer, eller som er underlagt disse organenes av disse organene, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller eller tilsynsorgan der mer enn halvparten av medlemmene er oppnevnt av staten, regionale eller av staten, regionale eller lokale myndigheter eller av andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer. Listene over offentligrettslige organer eller kategorier av slike organer som oppfyller kriteriene nevnt i annet ledd i dette nummer er fastsatt i vedlegg I til direktiv 71/305/EØF. Disse listene skal være så uttømmende som mulig og kan revideres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i framgangsmåten fastsatt i artikkel 30 bokstav b) i nevnte direktiv; ...'' Hovedsaken 4 Ente Fiera ble stiftet som en komité i begynnelsen av forrige århundre og omdannet til en privatrettslig juridisk person i 1922. Artikkel 1 i vedtektene fastslo, i den versjon som var gjeldende på tidspunktet for de faktiske saksforholdet i hovedsaken, som følger '1. Ente Autonomo Fiera Internazionale di Milano ... har til formål å å drive og legge til rette for enhver virksomhet som gjelder organisering av messer og AGORÀ OG EXCELSIOR utstillinger og konferanser og ethvert annet initiativ som, ved å fremme handels handelsforbindelser, fremmer presentasjonen av produksjon av varer og tjenester og om mulig salg av disse. Ente er en ideell organisasjon og driver virksomhet i allmennhetens virksomhet i allmennhetens interesse. Virksomheten er underlagt prinsippene i Sivillovboken. 2. Forvaltningen av Ente skal være basert på kriteriene om ytelse, effektivitet og kostnadseffektivitet. 3. Ente kan utføre enhver virksomhet som ikke er forbudt i henhold til lov eller vedtekter, herunder vedtektene, herunder finansielle transaksjoner, lån og inngåelse av garantier med hensyn til løsøre og fast eiendom for å oppfylle sitt formål; videre kan formål; videre kan det danne selskaper eller organer hvis formål er lignende beslektet eller knyttet til dets eget, eller erverve andeler eller aksjer i slike selskaper eller organer. 5 Artikkel 3 i vedtektene, også her i den versjon som var gjeldende på tidspunktet for tidspunktet for de faktiske forhold i hovedsaken, fastsetter at "Ente skal forfølge de formål formålene den ble opprettet for, ved hjelp av inntektene fra utøvelsen av sin virksomhet, virksomhet, fra administrasjon (herunder særskilt administrasjon) og forvaltning av eiendeler og fra bidrag fra juridiske eller fysiske personer". Den faktiske bakgrunnen for sak C-223/99

6Ved anmodning av 2 desember 1997, supplert 24 desember 1997, anmodet Agorà Ente Fiera, i medhold av artikkel 25 i lov nr 241 av DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99 7. august 1990, som inneholder nye bestemmelser om administrativ saksbehandling og retten til innsyn i forvaltningsdokumenter (GURI nr. 192 av 18. august 1990, s. 7) 1990, s. 7), av dokumentene vedrørende tildelingsprosedyren for leie av inventar til resepsjonsområder og av inventar og utstyr til resepsjonsområder og informasjonspunkter som er nevnt i en kunngjøring av 2. august 1997.

7Ved beslutning av 5 januar 1998 nektet Ente Fiera å utlevere disse dokumentene med den med den begrunnelse at den ikke var forpliktet til å overholde kravene til krav til åpenhet som er fastsatt i reglene om offentlige anskaffelser. 8 Agorà påklaget denne avgjørelsen til Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia, som ved dom av 3 mars 1998 ga Agorà medhold i klagen. 9 Ente Fiera anket til sjette avdeling av Consiglio di Stato (Statsrådet), som ved som ved

avgjørelse

av 8 juli 1998 fant at det forelå en feil som ødela hele saksbehandlingen i hele saksbehandlingen i første instans, noe som førte til at saken ble sendt tilbake til Tribunale Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia.

10Ved varsel forkynt 19 oktober 1998 gjentok Agorà sin anmodning for denne domstol om å få om å få tilsendt dokumentene, og anførte, med hensyn til spørsmålet om Ente Fiera var omfattet av Ente Fiera av reglene om offentlige tjenestekontrakter, at det ville være hensiktsmessig å det ville være hensiktsmessig å fremme en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

for EFTA-domstolen.

11I foreleggelsesbeslutningen anfører Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia at spørsmålet om hvorvidt plikten til å overholde reglene om offentlige AGORÀ OG EXCELSIOR kravene til åpenhet som Agorà har påberopt seg, gjelder for Ente Fiera, avhenger av hvorvidt dette organ er klassifisert som en offentlig oppdragsgiver. I denne forbindelse viser den til først og fremst til Consiglio di Statos dom nr. 353 av 21. april 1995 og til dom nr. 1365 av dom nr. 1365 av 17. november 1995 avsagt av Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia, som begge fant at Ente Fiera er et offentligrettslig organ i offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktivet, og for det andre dom nr. 1267 av 16. september 1998, der Consiglio di Stato reverserte rettspraksis ved å legge til grunn at Ente Fiera utøver en økonomisk virksomhet. Den faktiske bakgrunnen for sak C-260/99

12Ved en kunngjøring i De europeiske fellesskaps Tidende av 29 juli 1997 29. juli 1997, utlyste Ente Fiera en begrenset anbudskonkurranse for levering av renholdstjenester for sine utstillingslokaler for perioden 1. januar til 31. desember 1998, med 1. januar til 31. desember 1998, med mulighet for forlengelse i to år. 13 Excelsior innga tilbud for vurdering med hensyn til fire av de fem delkontraktene som av de fem delkontraktene som anbudsinnbydelsen gjaldt. Ved slutten av prosedyren ble den tredje tredje delkontrakten ble tildelt Miles-konsortiet. Ente Fiera kansellerte imidlertid senere kontrakten Ente Fiera kansellerte imidlertid kontrakten som var inngått med dette konsortiet, med påstand om kontraktsbrudd. Det aktuelle partiet ble deretter midlertidig tildelt Ciftat soc. coop. ari (heretter "Ciftat") for perioden 13. februar til 30. juni 1998. Den 7. mars 1998 ble det offentliggjort en ny anbudsinvitasjon i De De europeiske fellesskaps tidende vedrørende det tredje partiet for perioden 1. juli 1. juli til 31. desember 1998, med mulighet for forlengelse for periodene 1. januar 31. desember 1999 og 1. januar til 31. desember 2000.

14Ved begjæringer forkynt den 10. og 11. april 1998 bestred Excelsior den midlertidige tildelingen den nasjonale domstolen den midlertidige tildelingen til Ciftat av den tredje delkontrakten, og den nye anbudsinvitasjonen for denne delkontrakten som ble offentliggjort i De europeiske De europeiske fellesskaps Tidende den 7. mars 1998. DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99

15Under disse omstendigheter besluttet Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia å utsette saken og besluttet å utsette saken og forelegge følgende spørsmål for Domstolen for en prejudisiell følgende spørsmål, som er identisk formulert i begge sakene: "Kan definisjonen av offentligrettslig organ i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om b) i direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 anses anvendelig på Ente Autonomo Fiera di Milano?

16Ved kjennelse av Domstolens president av 14. september 1999, sak C-223/99 og C-223/99 og C-260/99 forenet med henblikk på den skriftlige og muntlige forhandling muntlige forhandlingene og dommen. Opptak til realitetsbehandling av begjæringen om prejudisiell

avgjørelse

i sak C-223/99 17 Ente Fiera gjør for det første gjeldende at spørsmålet som er forelagt EFTA-domstolen i sak C-223/99 ikke kan avvises fordi hovedsaken gjelder anvendeligheten av den italienske av den italienske lovgivning om gjennomsiktighet og ikke reglene om offentlige anskaffelser. Hvorvidt Ente Fiera er å anse som et offentligrettslig organ er således irrelevant for hovedsaken, som gjelder retten til innsyn i administrative dokumenter. dokumenter.

18I denne sammenheng er det fast rettspraksis at i forbindelse med samarbeidet mellom Domstolen og de nasjonale domstoler som er fastsatt i artikkel 234 EF, er det utelukkende den nasjonale domstol som tvisten er brakt inn for, og som må påta seg ansvaret for den etterfølgende rettslige avgjørelsen, å i lys av de særlige omstendigheter i saken å avgjøre både behovet for AGORÀ OG EXCELSIOR en prejudisiell

avgjørelse

for å kunne avsi dom, og relevansen av de spørsmål spørsmålene som den forelegger Domstolen. Følgelig, når de spørsmål som den nasjonale domstol den nasjonale domstolen gjelder tolkningen av fellesskapsretten, er Domstolen i prinsippet Domstolen i prinsippet forpliktet til å treffe en

avgjørelse

(se bl.a. sak C-415/93 Bosman, Sml. 1995 s. I-4921, avsnitt 59).

19I denne saken ga den nasjonale domstol klart uttrykk for at en tolkning av artikkel 1 bokstav b) i direktivet er nødvendig for å kunne avgjøre om Ente Fiera er forpliktet til å Ente Fiera er forpliktet til å overholde de nasjonale regler om åpenhet som hovedsaken gjelder. hovedsaken gjelder. 20 EFTA-domstolen kan ikke unnlate å ta stilling til et spørsmål som er forelagt den av en nasjonal domstol med mindre det er helt åpenbart at den tolkning av fellesskapsretten som som denne domstol har bedt om, ikke har noen sammenheng med de faktiske forhold i hovedsøksmålet eller dets eller dens formål, eller dersom problemet er hypotetisk, eller dersom Domstolen ikke har ikke har det faktiske eller rettslige materiale som er nødvendig for å gi et nyttig svar på de spørsmål som er forelagt den (se blant annet Bosnian, som omtalt over, avsnitt 61).

21Det følger av dette at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

i sak C-223/99 er kan tas til realitetsbehandling. Det forelagte spørsmål

22Det må først bemerkes at det forelagte spørsmål, slik det er formulert av den nasjonale nasjonale domstolen, gjelder definisjonen av et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b) i artikkel 1 bokstav b) i direktivet, anvendt på et bestemt organ, nemlig Ente Fiera. Ente Fiera. DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99

23Det må tas i betraktning at det tilkommer den nasjonale domstol, i kraft av den funksjonsfordeling av funksjoner som er fastsatt i artikkel 234 EF, å anvende reglene i fellesskapsretten, slik slik de er tolket av Domstolen, på en konkret sak (sak C-320/88 Shipping and Forwarding og spedisjonsbedriften Safe, Sml. 1990 s. I-285, avsnitt 11, og sak C-107/98 Teckal [1999] ECR I-8121, avsnitt 31).

24Det er imidlertid opp til EFTA-domstolen å trekke ut alle de opplysninger som er gitt av den nasjonale domstolen, og særlig begrunnelsen i foreleggelsesbeslutningen, de punkter i av fellesskapsretten som krever tolkning, med hensyn til saksgjenstanden (sak 35/85). saken gjelder (sak 35/85 Tissier, Sml. 1986 s. 1207, avsnitt 9).

25Det må derfor først bemerkes at spørsmålet gjelder tolkningen av artikkel 1 annet ledd i tolkningen av artikkel 1 bokstav b annet ledd i direktivet, som fastsetter at et organ som fastsetter at et offentligrettslig organ betyr et organ som er opprettet for det spesifikt formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke har industriell eller eller kommersiell karakter, med status som juridisk person og nært avhengig av staten, regionale eller staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer.

26I denne sammenheng bør det bemerkes at de tre vilkår som er oppstilt i nevnte bestemmelsen er kumulative (sak C-44/96 Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. Others, Sml. 1998 s. I-73, avsnitt 21).

27For det andre fremgår det av de to foreleggelsesbeslutninger at den nasjonale domstol anser at Ente Fiera i alle fall oppfyller to av disse tre vilkår, og at den at den bare er usikker på om Ente Fiera ble etablert for det spesifikke formål å formål å dekke behov i allmennhetens interesse, og ikke har en industriell eller kommersiell karakter. AGORÀ OG EXCELSIOR

28Det fremgår også av vedtektenes artikkel 1 at Ente Fieras formål er å drive og legge til rette for enhver virksomhet som gjelder organisering av messer og utstillinger, konferanser og ethvert annet initiativ som, ved å fremme handelsforbindelser handelsforbindelser, fremmer presentasjonen av produksjon av varer og tjenester og, om mulig, salg av disse.

29Som Kommisjonen anfører, utøves denne virksomheten på internasjonalt nivå av en av en rekke forskjellige operatører som er etablert i store byer i de forskjellige medlemsstater som konkurrerer med hverandre. 30 Selv om Ente Fiera er en ideell organisasjon, styres den i tillegg etter styres etter kriteriene ytelse, effektivitet og kostnadseffektivitet. ness.

31Det følger av det ovenstående at det forelagte prejudisielle spørsmål må forstås slik at det i hovedsak dreier seg om hvorvidt et organ som har til formål å virksomhet knyttet til organisering av messer, utstillinger og andre lignende tiltak, som lignende tiltak, som ikke har fortjeneste som formål, men som styres etter kriteriene effektivitet og kostnadseffektivitet, og som opererer i et konkurranseutsatt miljø, tilfredsstiller konkurranseutsatt miljø, som dekker behov i allmennhetens interesse, og som ikke har industriell eller kommersiell karakter i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strek artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt i direktivet.

32For å besvare det således omformulerte spørsmål må det tas i betraktning at Domstolen allerede har lagt til grunn at artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 92/50 92/50 skiller mellom behov av allmenn interesse som ikke er av industriell eller kommersiell ikke har industriell eller kommersiell karakter, og behov i allmennhetens interesse av industriell eller kommersiell karakter (sak C-360/96 BFI Holding [1998] Sml. Sml. 1998 s. I-6821, avsnitt 36). DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99

33I denne forbindelse er det for det første klart at virksomhet knyttet til organisering av messer, utstillinger og messer, utstillinger og andre lignende tiltak dekker behov i allmennhetens interesse.

34En arrangør av slike arrangementer, ved å samle produsenter og næringsdrivende på på ett geografisk sted, handler ikke utelukkende i den enkelte produsents og næringsdrivendes interesse produsentene og de næringsdrivende, som derved får en mulighet til å markedsføre sine varer, men gir også forbrukerne som deltar på arrangementene, informasjon informasjon som gjør dem i stand til å foreta valg under optimale forhold. Den stimulans til handelen som følger av dette, kan anses å falle inn under den allmenne interesse.

35For det andre oppstår spørsmålet om de aktuelle behovene, i lys av opplysningene i saksdokumentene de aktuelle behovene mangler industriell eller kommersiell karakter.

36I denne sammenheng er det nyttig å vise til listen over offentligrettslige organer i vedlegg I til rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT, engelsk spesialutgave 1971 (II), s. 682), som endret ved rådsdirektiv Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 (EFT 1993 L 199, s. 54), som artikkel 1 bokstav b) i direktiv 92/50 viser til. Selv om listen ikke er uttømmende, er den ment være så fullstendig som mulig.

37En analyse av listen viser at de aktuelle behov generelt sett er de behov som som dekkes på annen måte enn ved tilgjengeligheten av varer eller tjenester på markedet, og for det andre de som staten selv velger å dekke av hensyn til allmennhetens av allmenne hensyn selv velger å sørge for, eller som staten ønsker å beholde en avgjørende innflytelse over (se i denne retning BFI Holding, som omtalt ovenfor, avsnitt 50 og 51). 51). AGORÀ OG EXCELSIOR 38 Selv om EFTA-domstolen har lagt til grunn at begrepet "behov i allmennhetens interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter" ikke utelukker behov som også behov som også dekkes eller kan dekkes av private foretak (BFI Holding, som omtalt ovenfor, avsnitt 53), har den også funnet at eksistensen av betydelig konkurranse, og konkurranse, og særlig det faktum at den berørte enheten står overfor konkurranse på konkurranse på markedet, kan være en indikasjon på at det ikke foreligger et behov i allmennhetens allmenne interesser, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter (BFI Holding, som omtalt over, avsnitt 49).

39Det må først bemerkes at organiseringen av messer, utstillinger og andre lignende lignende tiltak er en økonomisk virksomhet som innebærer å tilby tjenester på markedet. markedet. I denne saken fremgår det klart av saksdokumentene at det aktuelle organet yter slike tjenester til utstillere mot betaling. Gjennom sin virksomhet virksomheten dekker først og fremst de kommersielle behovene til utstillerne, som har fordel av å kunne å kunne markedsføre de varer eller tjenester som de stiller ut, og på den annen side besøkende som ønsker å samle informasjon med tanke på å ta kjøpsbeslutninger. kjøpsbeslutninger. 40 Selv om det aktuelle organ ikke driver virksomhet med gevinst for øye, fremgår det videre klart av artikkel 1 i vedtektene, i henhold til kriterier for ytelse, effektivitet og kostnadseffektivitet. Siden det ikke finnes noen mekanisme for å kompensere for eventuelle økonomiske tap, bærer den selv den økonomiske risiko for sin virksomhet.

41Videre er Kommisjonens tolkningsmeddelelse om anvendelsen av anvendelsen av reglene for det indre marked på messe- og utstillingssektoren (EFT 1998 C 143, s. 2) gir også en indikasjon som bekrefter at avholdelse av messer og utstillinger utgjør en industriell eller kommersiell virksomhet. Denne meddelelsen har blant annet til hensikt å forklare på hvilken måte etableringsfriheten og den etableringsfriheten og den frie bevegelighet for tjenester er til fordel for arrangører av messer og utstillinger. Det er klart at det ikke dreier seg om behov som staten generelt staten i alminnelighet velger å dekke selv, eller som den ønsker å beholde en avgjørende innflytelse. DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99

42Endelig er den omstendighet at et organ som det i hovedsaken omtvistede opererer i et konkurranseutsatt miljø – noe det tilkommer den nasjonale domstol å kontrollere, med hensyn til all dens virksomhet på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå og regional virksomhet – er egnet til å bekrefte synspunktet om at virksomheten som arrangør av messer og utstillinger ikke oppfyller kriteriet fastsatt i artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt. artikkel 1 bokstav b) annet ledd første strekpunkt i direktivet. 43 Svaret på det forelagte spørsmål må derfor være at et organ – som har til formål å drive virksomhet knyttet til organisering av messer utstillinger og andre lignende tiltak; – som ikke har fortjeneste som formål, men som styres etter kriteriene ytelse, effektivitet og kostnadseffektivitet, og – som opererer i et konkurranseutsatt miljø ikke utgjør et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet annet ledd i artikkel 1 bokstav b) i direktivet. AGORÀ OG EXCELSIOR Kostnader 44 Omkostninger som er påløpt for Kommisjonen, som har inngitt innlegg for EFTA-domstolen Domstolen, kan ikke kreves dekket. Ettersom denne saken for partene i hovedsaken er et ledd i den sak som verserer for et ledd i den sak som verserer for den nasjonale domstol, er avgjørelsen om saksomkostninger avgjørelsen om saksomkostninger et anliggende for denne domstol. På denne bakgrunn DOMSTOLEN (Femte avdeling), som svar på det spørsmål som Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia har forelagt den per la Lombardia ved kjennelser av 26. og 27. november 1998, avgjøres saken: Et organ – som har til formål å drive virksomhet i forbindelse med organisering av messer utstillinger og andre lignende tiltak; DOM AV 10. 5. 2001 – FORENEDE SAKER C-223/99 OG C-260/99 – som ikke er fortjenestebasert, men som administreres i henhold til kriteriene om ytelse, effektivitet og kostnadseffektivitet, og – som opererer i et konkurranseutsatt miljø ikke utgjør et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet artikkel 1 bokstav b) annet ledd i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter kontrakter. La Pergola Wathelet Edward Jann Sevón Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 10. mai 2001. R. Grass A. La Pergola Sorenskriver Femte avdelings formann