C-225/15 Politanò: bankattester ved spillkonsesjoner

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) ### 8. september 2016 * *«Prejudisiell forespørsel — artikkel 49 TEUV — etableringsfrihet — hasardspill — restriksjoner — tvingende allmenne hensyn — forholdsmessighet — offentlige anskaffelser — betingelser for deltakelse i en anbudskonkurranse og vurdering av den økonomiske og finansielle stillingen — avvisning av tilbyder på grunn av manglende fremleggelse av attester for dennes økonomiske og finansielle stilling fra to separate bankinstitusjoner — direktiv 2004/18/EF — artikkel 47 — anvendelighet»* --- I sak C-225/15, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale di Reggio Calabria (retten i Reggio Calabria, Italia) ved

avgjørelse

av 28. februar 2015, inngått til Domstolen den 15. mai 2015, i straffesaken mot **Domenico Politanò,** har **DOMSTOLEN (Annen avdeling)** sammensatt av avdelingsformann M. Ilešič og dommerne C. Toader (refererende dommer), A. Rosas, A. Prechal og E. Jarašiūnas, generaladvokat: N. Wahl justitssekretær: fullmektig L. Carrasco Marco, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 13. april 2016, etter at det er avgitt innlegg av: — Domenico Politanò ved avvocati D. Agnello og D. Neto — den italienske regjeringen ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato C. Colelli — den belgiske regjeringen ved M. Jacobs og L. Van den Broeck, som befullmektigede, bistått av advocaten P. Vlaemminck, R. Verbeke og B. Van Vooren — den tyske regjeringen ved T. Henze og J. Möller, som befullmektigede — den polske regjeringen ved B. Majczyna, som befullmektiget --- \* Prosessspråk: italiensk. --- **ECLI:EU:C:2016:645** 1 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** — Europa-Kommisjonen ved E. Montaguti, H. Tserepa-Lacombe og A. Tokár, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 16. juni 2016, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 49 TEUV, likebehandlingsprinsippet, effektivitetsprinsippet og artikkel 47 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en straffesak mot Domenico Politanò for overtredelse av den italienske lovgivningen om innsamling av veddemål. ## Rettslige rammer ### EU-retten **3** Artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) og artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «2. a) Med «offentlige kontrakter» forstås gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere oppdragsgivere, og som gjelder utførelse av bygge- og anleggsarbeid, levering av varer eller tjenester som er omfattet av dette direktiv. […] d) Med «offentlige tjenestekontrakter» forstås offentlige kontrakter, med unntak av offentlige bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter, som gjelder tjenester nevnt i vedlegg II. […]

4Med «tjenestekonsesjonskontrakt» forstås en kontrakt med samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, med unntak av at vederlaget for den tjeneste som skal ytes, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris.» **4** Direktivets artikkel 17 med overskriften «Tjenestekonsesjonskontrakter» bestemte: «Dette direktiv får ikke anvendelse på tjenestekonsesjonskontrakter som definert i artikkel 1 nr. 4, jf. dog artikkel 3.» **5** Direktivets artikkel 47 med overskriften «Økonomisk og finansiell stilling» hadde følgende ordlyd: «1. Bevis for den økonomiske aktørens finansielle og økonomiske stilling kan alminneligvis føres ved en eller flere av følgende opplysninger: a) relevante erklæringer fra en bank eller, der det er relevant, bevis for relevant yrkesansvarsforsikring 2 ECLI:EU:C:2016:645 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** b) fremleggelse av virksomhetens balanse eller utdrag av denne, dersom offentliggjøring av balansen er lovpålagt i det land der den økonomiske aktøren er etablert c) en erklæring om den økonomiske aktørens samlede omsetning og eventuelt omsetningen innenfor det aktivitetsområdet kontrakten gjelder, i høyst de tre siste tilgjengelige regnskapsår, avhengig av når den økonomiske aktøren ble etablert eller startet sin virksomhet, dersom tallene for denne omsetningen foreligger.

2En økonomisk aktør kan om nødvendig og for en bestemt kontrakt basere seg på andre enheters kapasitet uavhengig av den juridiske karakteren av forbindelsene mellom aktøren selv og disse enhetene. Aktøren skal i så fall godtgjøre overfor oppdragsgiveren at han disponerer over de nødvendige ressursene, for eksempel ved å fremlegge dokumentasjon for disse enhetenes forpliktelser i så henseende.

3En sammenslutning av økonomiske aktører som omhandlet i artikkel 4 kan på samme vilkår basere seg på sammenslutningens deltakeres kapasitet eller andre enheters deltakeres kapasitet. 4. Oppdragsgiverne angir i kunngjøringen av konkurransen eller i oppfordringen til å inngi tilbud hvilken eller hvilke av dokumentasjonsformene nevnt i nr. 1 de har valgt, samt hvilken annen dokumentasjon som skal fremlegges.

5Dersom den økonomiske aktøren av gyldig grunn ikke er i stand til å fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiveren krever, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling ved ethvert annet dokument som oppdragsgiveren finner egnet.» **6** Direktiv 2004/18 ble opphevet ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 (EUT 2014, L 94, s. 65). ### Italiensk rett **7** Artikkel 10 nr. 9g og 9h i decreto-legge n. 16 – Disposizioni urgenti in materia di semplificazioni tributarie, di efficientamento e potenziamento delle procedure di accertamento (lovdekret nr. 16 om hastebestemmelser vedrørende skattemessig forenkling, forbedring av effektiviteten og skjerpelse av overvåkningsprosedyrene) av 2. mars 2012 (GURI nr. 52 av 2.3.2012, s. 1), som etter endringer er blitt opphøyet til lov ved lov nr. 44 av 26. april 2012 (alminnelig tillegg til GURI nr. 99 av 28.4.2012) (heretter «lovdekretet av 2012»), fastsetter: «9g I forbindelse med en omstrukturering av bestemmelsene på området for offentlige spill, herunder bestemmelsene på området for veddemål på sportsbegivenheter, også hesteveddeløp, og ikke-sportsrelaterte begivenheter er formålet med bestemmelsene i dette ledd å fremme den nevnte omstruktureringen gjennom en innledende synkronisering av utløpstidspunktet for konsesjonene for innsamling av de aktuelle veddemålene under overholdelse av kravet om at de nasjonale reglene for utvelgelse av de personene som på statens vegne innsamler veddemål på sportsbegivenheter, også hesteveddeløp, og ikke-sportsrelaterte begivenheter, tilpasses til de fastslåtte prinsippene i Den europeiske unions domstols dom av 16. februar 2012 i de forente saker C-72/10 og C-77/

10Med sikte på dette skal det selvstendige organet som administrerer statlige monopoler, henset til den forestående utløpet av en rekke konsesjoner for innsamling av de nevnte veddemålene, straks, og under alle omstendigheter senest den 31. juli 2012, avholde en anbudskonkurranse til utvelgelse av de personene som innsamler disse veddemålene, idet følgende kriterier i det minste skal overholdes: a) Mulighet for deltakelse for de personene som allerede utøver spillinnsamlingsvirksomhet i en av statene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, idet de der har sitt lovlige eller operasjonelle hjemsted, på grunnlag av en gyldig og faktisk tillatelse utstedt i henhold til de ECLI:EU:C:2016:645 3 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** gjeldende bestemmelsene i lovgivningen i nevnte stat, og som likeledes oppfyller kravene om hederlig vandel og pålitelighet samt om økonomisk og finansiell stilling som er angitt av det selvstendige organet som administrerer statlige monopoler, henset til de bestemmelsene på området som er fastsatt i lov nr. 220 av 13. desember 2010 og i lovdekret nr. 98 av 6. juli 2011, som etter endringer er blitt opphøyet til lov ved lov nr. 111 av 15. juli 2011. b) Tildeling av konsesjoner med utløp den 30. juni 2016 for innsamling, utelukkende i et fysisk nettverk, av veddemål på sportsbegivenheter, også hesteveddeløp, og ikke-sportsrelaterte begivenheter i inntil 2 000 spillesteder, hvis eneste aktivitet består i markedsføring av offentlige spillprodukter, uten begrensninger med hensyn til minimumsavstander mellom disse spillestedene eller i forhold til allerede aktive spillesteder for innsamling av lignende veddemål. c) Som en del av prisen fastsettes en anbudssum på 11 000 EUR for hvert spillested. d) Inngåelse av en konsesjonskontrakt med et innhold som er i overensstemmelse med ethvert annet prinsipp som er fastslått i Den europeiske unions domstols dom av 16. februar 2012, og med de gjeldende forenlige nasjonale bestemmelsene på området for offentlige spill. e) Mulighet for å drive spillestedene i enhver kommune eller provins, uten kvantitative territoriale begrensninger eller begunstigende betingelser i forhold til de konsesjonshaverne som allerede har tillatelse til innsamling av lignende veddemål, eller betingelser som under alle omstendigheter kan vise seg å gi en fordel til de sistnevnte. f) Sikkerhetsstillelse i henhold til bestemmelsene i artikkel 24 i lovdekret nr. 98 av 6. juli 2011, som etter endringer er blitt opphøyet til lov ved lov nr. 111 av 15. juli 2011. 9h De konsesjonshaverne som sikrer innsamlingen av de veddemålene som er omhandlet i nr. 9g, og hvis konsesjoner utløper den 30. juni 2012, fortsetter med sin innsamlingsvirksomhet inntil datoen for inngåelse av de konsesjonskontrakter som er utlyst i samsvar med nevnte ledd. Artikkel 24 nr. 37 og 38 i lovdekret nr. 98 av 6. juli 2011, som etter endringer er blitt opphøyet til lov ved lov nr. 111 av 15. juli 2011, artikkel 1 nr. 287 bokstav e) i lov nr. 311 av 30. desember 2004, samt artikkel 38 nr. 4 bokstav e) i lovdekret nr. 223 av 4. juli 2006, som etter endringer er blitt opphøyet til lov ved lov nr. 248 av 4. august 2006, oppheves.» **8** I samsvar med bestemmelsene i lovdekretet av 2012 avholdt de italienske myndighetene anbudskonkurranser i 2012. Artikkel 3.2 i de administrative reglene om tildeling av konsesjonene og undertegning av overenskomstene, som er fastsatt i vedlegget til den tilknyttede kunngjøringen av konkurransen (heretter «Monti-kunngjøringen»), påla tilbudsgverne som hadde vært på markedet i mindre enn to år, og hvis samlede inntekter fra spillutbydervirksomhet hadde vært under 2 millioner EUR i de foregående to regnskapsår, å fremlegge egnede bankerklæringer fra minst to banker for å godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling. **9** Direktiv 2004/18 ble gjennomført i italiensk rett ved decreto legislativo n. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE (lovdekret nr. 163 om vedtakelse av lov om offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i medhold av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF) av 12. april 2006 (alminnelig tillegg til GURI nr. 100 av 2.5.2006). **10** I medhold av nevnte lovdekrets artikkel 41 presiserer oppdragsgiveren de betingelsene deltakeren skal oppfylle for å godtgjøre at denne har den økonomiske og finansielle stillingen som kreves for å oppfylle kontrakten. Ifølge samme artikkel kan en deltaker som av gyldig grunn ikke er i stand til å fremlegge de krevde bank- eller regnskapsopplysningene, likevel godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling ved å fremlegge ethvert annet dokument som oppdragsgiveren finner egnet. 4 ECLI:EU:C:2016:645 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **11** Under en kontroll foretatt den 6. februar 2015 i et i Polistena (Italia) beliggende forretningslokale kalt «Betuniq», som ble drevet av Domenico Politanò og var tilknyttet UniqGroup Ltd, som er et maltesisk selskap, konstaterte det administrative politiet ved Questura di Reggio Calabria (politiprefekturet i Reggio Calabria, Italia), at det i lokalet ble utøvet virksomhet i form av innsamling av veddemål uten forutgående utstedelse av konsesjon. **12** På grunnlag av dette bestemte Giudice per le indagini preliminari (forundersøkelsesdommeren) ved Tribunale di Palmi (retten i Palmi, Italia) ved

avgjørelse

av 13. februar 2015 at det skulle foretas beslag i de til denne virksomheten benyttede eiendelene. **13** Som følge av denne avgjørelsen anla Domenico Politanò sak til prøving av denne ved den foreleggende retten, idet han gjorde gjeldende at visse av betingelsene i Monti-kunngjøringen er uforenlige med artikkel 49 TEUV og 56 TEUV. **14** Saksøkeren i hovedsaken er således av den oppfatning at hans adferd ikke utgjør en lovovertreding, ettersom innsamlingen av veddemål på sportsbegivenheter på vegne av det maltesiske selskapet UniqGroup må anses som lovlig, for så vidt som den nasjonale lovgivningen er i strid med artikkel 49 TEUV og 56 TEUV. **15** Han har i denne henseende gjort gjeldende at UniqGroup ble avvist fra den anbudskonkurransen som ble avholdt i 2012, med den begrunnelse at selskapet ikke hadde fremlagt to attesteringer av den økonomiske og finansielle stillingen fra to forskjellige banker, slik det er påkrevd i henhold til artikkel 3.2 i de administrative reglene fastsatt i vedlegget til Monti-kunngjøringen. **16** Den foreleggende retten er av den oppfatning at en anbudskonkurranse som den i hovedsaken omhandlede, der spillutbydere med hjemsted i forskjellige land deltok, nødvendigvis måtte overholde artikkel 47 i direktiv 2004/18, som fastsetter muligheten for å vurdere de økonomiske aktørenes økonomiske og finansielle stilling «ved ethvert annet dokument som oppdragsgiveren finner egnet». **17** De italienske myndighetenes fastsettelse av strenge krav for deltakelse i anbudskonkurransen burde nødvendigvis ha vært forenlig med prinsippet om størst mulig deltakelse i anbudskonkurransen, ettersom alle deltakere burde være sikret muligheten for å godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling ved ethvert annet egnet dokument enn de dokumentene som oppdragsgiveren har anmodet om. **18** Den foreleggende retten er av den oppfatning at det følger av dette at de nevnte myndighetene var forpliktet til uttrykkelig å angi de kriteriene som de anså for egnede og nyttige for godtgjørelse av den påkrevde økonomiske og finansielle stillingen, slik at enhver tilbyder under alle omstendigheter effektivt kunne godtgjøre denne stillingen. **19** Den foreleggende retten finner imidlertid at de administrative reglene fastsatt i vedlegget til Monti-kunngjøringen, i den foreliggende saken ikke har gjort det mulig for UniqGroup å bevise sin økonomiske og finansielle stilling på annen måte enn gjennom fremleggelse av de dokumentene som er angitt i de nevnte reglene. ECLI:EU:C:2016:645 5 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** **20** På denne bakgrunn har Tribunale di Reggio Calabria (retten i Reggio Calabria, Italia) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) [S]kal artikkel […] 49 TEUV samt likebehandlingsprinsippet og effektivitetsprinsippet fortolkes slik at de er til hinder for nasjonale bestemmelser på hasardspillområdet, hvoretter kunngjøringen av en ny anbudskonkurranse (slik regulert ved artikkel [10 nr. 9 bokstav] g) i [lovdekretet av 2012]) om utstedelse av konsesjoner fastsetter at en deltaker avvises på grunn av manglende oppfyllelse av kravet om økonomisk og finansiell stilling, uten å fastsette alternative kriterier til bankerklæringer fra to forskjellige finansinstitusjoner? 2) Skal artikkel 47 i [direktiv 2004/18] fortolkes slik at den er til hinder for nasjonale bestemmelser på hasardspillområdet, hvoretter kunngjøringen av en ny anbudskonkurranse (slik regulert ved artikkel [10 nr. 9 bokstav] g) i [lovdekretet av 2012]) om utstedelse av konsesjoner [fastsetter at en deltaker avvises på grunn av manglende oppfyllelse av kravet] om økonomisk og finansiell stilling, uten å gi mulighet for å fremlegge alternative dokumenter som fastsatt i den overstatlige bestemmelsen?» ## Om de prejudisielle spørsmålene ### Formaliteten **21** Den italienske regjeringen og, for så vidt bare angår det andre spørsmålet, Europa-Kommisjonen, er av den oppfatning at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

må avvises fra realitetsbehandling, for så vidt som forelggelsesavgjørelsen ikke i tilstrekkelig omfang redegjør for de faktiske omstendighetene som er nødvendige for at Domstolen skal kunne gi et nyttig svar. **22** I denne henseende bemerkes at det ifølge fast rettspraksis er presumpsjon for at de spørsmål om EU-rettens fortolkning som den nasjonale retten har forelagt på bakgrunn av de rettslige og faktiske omstendighetene som den har ansvaret for å fastlegge – og hvis riktighet det ikke tilkommer Domstolen å etterprøve – er relevante. Domstolen kan bare avvise å treffe

avgjørelse

om en anmodning fra en nasjonal rett dersom det klart fremgår at den ønskede fortolkningen av EU-retten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, dersom problemet er av hypotetisk karakter, eller dersom Domstolen ikke har de faktiske og rettslige opplysningene som er nødvendige for at den skal kunne gi et hensiktsmessig svar på de forelagte spørsmålene (dom av 22.1.2015, Stanley International Betting og Stanleybet Malta, C-463/13, EU:C:2015:25, avsnitt 26 og den der siterte rettspraksis). **23** Det følger likeledes av fast rettspraksis at det for å oppnå en fortolkning av EU-retten som den nasjonale retten kan bruke, er påkrevd at denne gir en beskrivelse av de faktiske omstendighetene og reglene som de forelagte spørsmålene henger sammen med, eller i hvert fall forklarer de faktiske forholdene som er bakgrunnen for dens spørsmål. Forelggelsesavgjørelsen skal dessuten angi de nøyaktige grunnene til at den nasjonale retten har reist spørsmål om fortolkningen av EU-retten og har funnet det nødvendig å forelegge Domstolen et prejudisielt spørsmål (dom av 22.1.2015, Stanley International Betting og Stanleybet Malta, C-463/13, EU:C:2015:25, avsnitt 27 og den der siterte rettspraksis). **24** Domstolen har dessuten allerede fastslått at kravene nevnt i denne dommens avsnitt 22 og 23 lettere kan oppfylles når anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

inngår i en sammenheng som fra før er alminnelig kjent (jf. bl.a. kjennelse av 17.7.2014, 3D I, C-107/14, ikke trykt i Sml., EU:C:2014:2117, avsnitt 12 og den der siterte rettspraksis). 6 ECLI:EU:C:2016:645 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** **25** Det fremgår av forelggelsesavgjørelsen at denne for det første med tilstrekkelig klarhet og presisjon beskriver de rettslige og faktiske omstendighetene i hovedsaken, og at angivelsene i forelggelsesavgjørelsen for det andre gjør det mulig å fastslå rekkevidden av de forelagte spørsmålene, noe de skriftlige innleggene fra de forskjellige regjeringene og Kommisjonen for øvrig bekrefter. **26** Under disse omstendighetene skal det fastslås at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

kan tas til realitetsbehandling. ### Om det andre spørsmålet **27** Med sitt andre spørsmål, som skal behandles først, ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 47 i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som pålegger de næringsdrivende som ønsker å delta i en anbudskonkurranse vedrørende tildeling av konsesjoner på området for spill og veddemål, en plikt til å føre bevis for sin økonomiske og finansielle stilling ved erklæringer fra minst to banker, uten å åpne for muligheten for at denne stillingen kan godtgjøres ved ethvert annet dokument. **28** Innledningsvis skal det undersøkes om nevnte direktiv får anvendelse i en tvist som den i hovedsaken omhandlede. **29** I denne henseende skal det presiseres at direktiv 2004/18 gjelder inngåelse av offentlige kontrakter, ikke inngåelse av tjenestekonsesjonskontrakter, ettersom de sistnevnte er utelukket fra nevnte direktivs anvendelsesområde i medhold av direktivets artikkel 17. Den sistnevnte bestemmelsen utelukker nemlig uttrykkelig tjenestekonsesjonskontrakter, hvilke i direktivets artikkel 1 nr. 4 er definert som kontrakter med samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, med unntak av at vederlaget for den tjenesten som skal ytes, enten utelukkende består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris. **30** Ifølge Domstolens rettspraksis fremgår det av en sammenligning av definisjonene av en offentlig tjenestekontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt i henholdsvis nr. 2 bokstav a) og d) og nr. 4 i artikkel 1 i direktiv 2004/18, at forskjellen mellom en offentlig tjenestekontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt bunner i vederlaget for de tjenestene som skal ytes. En tjenestekontrakt innebærer en motytelse som, uten å være den eneste, betales direkte av oppdragsgiveren til tjenesteyteren, mens vederlaget for den tjenesten som skal ytes ved en tjenestekonsesjonskontrakt, består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris (jf. dom av 10.3.2011, Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler, C-274/09, EU:C:2011:130, avsnitt 24 og den der siterte rettspraksis). **31** Det fremgår dessuten av den nevnte rettspraksisen at selv om vederlagsformen er et av de avgjørende elementene for kvalifiseringen av en tjenestekonsesjonskontrakt, innebærer en slik kvalifisering at tjenesteyteren påtar seg risikoen for driften av de aktuelle tjenestene, og at dersom den risikoen som er forbundet med leveringen av tjenesten, ikke overføres på tjenesteyteren, utgjør transaksjonen en offentlig tjenestekontrakt og ikke en tjenestekonsesjonskontrakt (jf. i denne retning dom av 10.3.2011, Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler, C-274/09, EU:C:2011:130, avsnitt 26 og den der siterte rettspraksis). **32** Som anført av generaladvokaten i punkt 51 i forslaget til

avgjørelse

, forholder det seg i hovedsaken imidlertid slik at tjenesteyteren for det første ikke mottar vederlag fra oppdragsgiveren og for det andre bærer hele risikoen i forbindelse med utøvelsen av virksomheten med innsamling og videreformidling av veddemål. ECLI:EU:C:2016:645 7 --- **DOM AV 8.9.2016 – SAK C-225/15** **POLITANÒ** **33** Det følger av dette at en konsesjon vedrørende avholdelse av veddemål som den i hovedsaken omhandlede, ikke kan anses som en offentlig tjenestekontrakt som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) i direktiv 2004/18. **34** Henset til de ovenstående betraktningene skal det andre spørsmålet besvares med at nevnte direktiv, og særlig artikkel 47 i dette, skal fortolkes slik at nasjonal lovgivning om tildeling av konsesjoner på hasardspillområdet som den i hovedsaken omhandlede, ikke er omfattet av deres anvendelsesområde. ### Om det første spørsmålet **35** på hasardspillområdet med hensyn til fastsettelsen av de krav som beskyttelsen av forbrukerne og samfunnsordenen medfører (jf. i denne retning dom av 12.6.2014, Digibet og Albers, C-156/13, EU:C:2014:1756, avsnitt 32 og den der nevnte rettspraksis) – ikke går lenger enn hva som er nødvendig for å oppnå det forfulgte målet, idet en slik bedømmelse skal foretas under hensyn til de mål som forfølges av de kompetente myndigheter i den berørte medlemsstaten, og under hensyn til det beskyttelsesnivå som de ønsker å sikre (jf. dom av 15.9.2011, Dickinger og Ömer, C-347/09, EU:C:2011:582, avsnitt 46 og den der nevnte rettspraksis). **48** I denne sammenheng skal det bemerkes, slik generaladvokaten i det vesentlige har anført i punkt 80 og 81 i forslaget til

avgjørelse

, at henset til den særlige karakter av økonomiske aktiviteter innen hasardspillsektoren, synes kravet om å fremlegge egnede erklæringer fra minst to banker, ECLI:EU:C:2016:645 9 POLITANÒ som ble pålagt de tilbudsgivere som hadde vært på markedet i mindre enn to år, og hvis samlede inntekter fra spillvirksomhet hadde vært under 2 mill. EUR i de foregående to regnskapsår, ikke å gå lenger enn hva som er nødvendig for å oppnå det forfulgte målet. **49** Det tilkommer imidlertid den foreleggende rett under hensyntaken til Domstolens anvisninger å etterprøve, i forbindelse med en samlet vurdering av omstendighetene rundt tildelingen av de nye konsesjonene, om de av den berørte medlemsstaten pålagte restriksjoner oppfyller de betingelser som fremgår av Domstolens praksis, med hensyn til deres forholdsmessighet (jf. i denne retning dom av 12.6.2014, Digibet og Albers, C-156/13, EU:C:2014:1756, avsnitt 40 og den der nevnte rettspraksis). **50** Henset til samtlige ovenstående betraktninger skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 49 TEUV skal fortolkes slik at den ikke er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som pålegger de næringsdrivende som ønsker å delta i en anbudskonkurranse vedrørende tildeling av konsesjoner på området for spill og veddemål, en plikt til å føre bevis for sin økonomi og finansielle stilling ved erklæringer fra minst to banker, uten å åpne for muligheten for at denne evnen likeledes kan godtgjøres på annen måte, for så vidt en slik bestemmelse kan oppfylle de i Domstolens praksis fastsatte betingelsene om forholdsmessighet, hvilket det tilkommer den foreleggende rett å etterprøve. ###

Sakskostnader

**51** Ettersom behandlingen av saken for den foreleggende rett utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende rett, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Andre avdeling) for rett: 1) Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, og særlig direktivets artikkel 47, skal fortolkes slik at nasjonal lovgivning om tildeling av konsesjoner på hasardspillområdet som den i hovedsaken omhandlede ikke er omfattet av deres anvendelsesområde. 2) Artikkel 49 TEUV skal fortolkes slik at den ikke er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som pålegger de næringsdrivende som ønsker å delta i en anbudskonkurranse vedrørende tildeling av konsesjoner på området for spill og veddemål, en plikt til å føre bevis for sin økonomi og finansielle stilling ved erklæringer fra minst to banker, uten å åpne for muligheten for at denne evnen likeledes kan godtgjøres på annen måte, for så vidt en slik bestemmelse kan oppfylle de i Domstolens praksis fastsatte betingelsene om forholdsmessighet, hvilket det tilkommer den foreleggende rett å etterprøve. Underskrifter 10 ECLI:EU:C:2016:645