C-237/05 Kommisjonen mot Hellas om avvisning i anskaffelsessak

Sak C-237/

05Kommisjonen for De europeiske fellesskap v Den hellenske republikk "Traktatbrudd – direktiv 92/50/EØF – offentlige tjenestekontrakter – støtte til jordbrukere for 2001 – forordning (EØF) nr. 3508/92 – gjennomføring i Hellas av det integrerte forvaltnings- og kontrollsystemet (IACS) – ingen anbudsinvitasjon – avvisning

Sammendrag

av dommen Traktatbrudd – Traktatbruddet opphørte før utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen – Avvisning (Artikkel 226 EF) Når det gjelder tildeling av offentlige kontrakter, skal et traktatbruddsøksmål avvises dersom det ved utløpet av utløpet av fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, allerede har uttømt alle sine virkninger. (se avsnitt 29 ovenfor) DOMSTOLENS DOM (Annen avdeling) 11. oktober 2007( * ) "Traktatbrudd – direktiv 92/50/EØF – offentlige tjenestekontrakter – støtte til jordbrukere for 2001 – forordning (EØF) nr. 3508/92 – gjennomføring i Hellas av det integrerte forvaltnings- og kontrollsystemet (IACS) – ingen anbudsinvitasjon – avvisning I sak C-237/05, Søksmål i henhold til artikkel 226 EF for manglende oppfyllelse av forpliktelser, anlagt 30. mai 2005 Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved M. Patakia og X. Lewis, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren mot Den hellenske republikk, representert ved ved G. Kanellopoulos og S. Charitaki, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkte Domstolen DOMSTOLEN (Annen avdeling) sammensatt av avdelingsformann C.W.A. Timmermans Timmermans (refererende dommer), avdelingsformann Schintgen, Kūris, Arestis og Arestis, dommere. Arestis og L. Bay Larsen, Generaladvokat: Mengozzi L. Hewlett, ekspedisjonssjef, for justitiesekretæren, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 14. september 2006 og etter at generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 15. februar 2007, avsagt følgende dom Dommen lyder som følger Kommisjonen for De europeiske fellesskap gjør gjeldende at Den hellenske republikk har unnlatt å oppfylle ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT L 328, s. 1), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/52/EF av 13. oktober 1997 (EFT 1997 L 328, s. 1, heretter "direktiv 92/50"), særlig artikkel 3 nr. 2, artikkel 7, artikkel 11 nr. 1 og 2. 7, artikkel 11 nr. 1 og artikkel 15 nr. 2 i direktivet, og i samsvar med det generelle prinsipp om åpenhet, ved den praksis den praksis som følges av vedkommende myndighet for utfylling og innsamling av søknader og erklæringer for dyrking av korn osv. innenfor rammen av det integrerte forvaltnings- og kontrollsystemet (IACS) i 2001. Lovgivning Direktiv 92/50/EØF I henhold til artikkel 1(a) i direktiv 92/50, "" kontrakter om offentlige tjenester" gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås skriftlig mellom en tjenesteyter og en oppdragsgiver", med unntak av kontraktene nevnt i nr. i) til ix) i nevnte bestemmelse. Direktivets artikkel 3 nr. 1 og 2 lyder som følger "

1Ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter eller ved avholdelse av anbudskonkurranser skal oppdragsgivere anvende prosedyrer som er tilpasset bestemmelsene i dette direktiv. 2. Oppdragsgivere skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom ulike tjenesteytere." Artikkel 7 nr. 1 bokstav a) i direktiv 92/50 fastsetter følgende "1. a) Dette direktiv får anvendelse – [...] på offentlige tjenestekontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I B [...] tildelt av offentlige oppdragsgivere myndigheter som nevnt i artikkel 1 bokstav b), når deres anslåtte verdi eksklusive merverdiavgift er lik eller overstiger 200 000 ecu – for offentlige tjenestekontrakter som omfatter tjenester oppført i vedlegg I A [...], (i) tildelt av oppdragsgivere oppført i vedlegg I til direktiv 93/36/EØF, når den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift er minst tilsvarende 130 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) i ecu (ii) tildelt av andre offentlige oppdragsgivere som nevnt i artikkel 1 bokstav b) enn dem som er nevnt i vedlegg I til direktiv 93/36/EØF, forutsatt at den anslåtte verdien eksklusive merverdiavgift minst tilsvarer 200 000 SDR i ecu. Det følger av artikkel 8 i direktiv 92/520 at "kontrakter som gjelder tjenester som er oppført i vedlegg I A, skal inngås i samsvar med bestemmelsene i avdeling III til VI" i nevnte direktiv. Artikkel 9 i direktivet lyder som følger "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I B, skal inngås i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 16." Direktivets artikkel 11 nr. 1 fastsetter at ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter skal oppdragsgivere anvende offentlige myndigheter skal benytte åpen, begrenset eller forhandlet prosedyre som definert i artikkel 1 bokstav d), e) og f) i direktivet eller forhandlet prosedyre. Artikkel 15 nr. 2 i direktiv 92/50 lyder som følger "Oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig tjenestekontrakt ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller , på de vilkår som er fastsatt i artikkel 11, ved en konkurranse med forhandling, skal kunngjøre dette ved en kunngjøring." Forordning (EØF) nr. 3508/92 Tredje og fjerde betraktning i rådsforordning (EØF) nr. 3508/92 av 27. november 1992 om et integrert system for forvaltning og kontroll av visse former for forvaltnings- og kontrollsystem for visse av Fellesskapets støtteordninger (EFT 1992 L 355, s. 1), som endret ved rådsforordning (EF) nr. 1593/2000 av 17. juli 2000 (EFT 2000 L 182, s. 4, heretter kalt "forordning nr. 3508/92"), at som ledd i reformen av den felles landbrukspolitikk og for å tilpasse forvaltnings- og kontrollsystemene til den nye situasjonen og for å øke deres effektivitet og virkningsgrad er det nødvendig å opprette et integrert forvaltnings- og kontrollsystem som dekker støtteordningene for visse avlinger, herunder de økonomiske støtteordningene for jordbruksvekster, storfekjøtt, saue- og geitekjøtt (heretter kalt "IFKS"). Artikkel 2 i forordning nr. 3508/92 fastsetter følgende "[IFKS] skal omfatte følgende (a) en database (b) et alfanumerisk system for identifikasjon av feltene (c) et alfanumerisk system for identifikasjon og registrering av dyr (d) støtteapplikasjoner (e) et integrert kontrollsystem." Artikkel 3 nr. 1 i forordningen lyder som følger "Databasen skal inneholde opplysningene i støttesøknadene for hver enkelt jordbruksbedrift. Databasen skal særlig gjøre det mulig for medlemsstatens vedkommende myndighet å søke direkte og uten forsinkelse i dataene for minst de tre siste kalender- og/eller påfølgende kalender- og/eller markedsår." I artikkel 4 i samme forordning står det følgende: "Det skal opprettes et system for identifikasjon av skiftene på grunnlag av kart eller matrikkeldokumenter eller andre kartreferanser. Det skal bruke datastyrte geografiske informasjonssystemteknikker, fortrinnsvis inkludert flybilder eller ortofoto, med en homogen standard som garanterer en nøyaktighet som minst tilsvarer kart i målestokk 1:10 000. Artikkel 6 nr. 1 i forordning nr. 3508/92 lyder som følger "For å kunne nyte godt av en eller flere fellesskapsordninger som omfattes av bestemmelsene i denne forordning skal de for hvert år sende inn en søknad om arealstøtte som inneholder opplysninger om – skiftene, herunder grovfôrarealer, og skiftene som er omfattet av brakkleggingsordningen og brakklagt jord areal – eventuelt alle andre nødvendige opplysninger som kreves enten i henhold til forordningene om Fellesskapets støtteordninger eller av den berørte medlemsstat." Artikkel 7 i forordningen lyder som følger "Det integrerte kontrollsystemet skal gjelde for alle inngitte støtteansøkninger, særlig med hensyn til administrativ kontroll, kontroll på stedet kontroller på stedet og, der det er hensiktsmessig, kontroller ved hjelp av fjernmåling fra luften eller satellitt." Bakgrunnen for tvisten og den administrative prosedyren Kommisjonen mottok en klage vedrørende påstått ulovlighet, i forhold til direktiv 92/50, av en rammeavtale og kontrakter for levering av tjenester i forbindelse med anvendelsen av IACS i Hellas i 2001. Denne rammeavtalen ble inngått 20. februar 2001 mellom Innenriks-, administrasjons- og desentraliseringsdepartementet, Landbruksdepartementet, Den greske sammenslutning av prefekturer og Sammenslutningen av greske landbrukssammenslutninger (heretter "rammeavtalen"). Rammeavtalen gjaldt forbundets samordning av følgende tjenester, som var overlatt til forbundets medlemmer, nemlig de lokale sine medlemmer, nemlig de lokale bondeorganisasjoner ("UCA"): – informere bøndene om de nye søknads- og deklarasjonsskjemaene for husdyrbruk og gårder som skal registreres i den nye databasen innenfor rammen av IACS – gi støtte for å sikre korrekt og rettidig utfylling av dataene som bøndene oppgir i disse skjemaene Denne tjenesten skal blant annet omfatte teknisk bistand til bøndene for identifisering av dyrkede og beplantede arealer på ortofoto. og beplantede områder på ortofoto, flyfoto eller topografiske kart – innsamling av skjemaene og oversendelse av dem skriftlig eller elektronisk til vedkommende prefektur. Rammeavtalen forutsatte dermed at det skulle inngås implementeringskontrakter mellom prefekturene og UCA-ene i hvert prefektur. Senere ble det også inngått slike kontrakter ("de omtvistede kontrakter"). Ved brev av 18. desember 2002 oppfordret Kommisjonen Den hellenske republikk til å inngi sine bemerkninger om om at den hadde overtrådt bestemmelsene i direktiv 92/50, særlig artikkel 3 nr. 2, og prinsippet om ikke-diskriminering, ved å prinsippet om ikke-diskriminering, ved å tildele de aktuelle tjenestekontraktene direkte til UCAene uten forutgående forutgående kunngjøring. Kommisjonen anså Den hellenske republikks merknader som svar på dette brev som utilstrekkelige, og avga derfor og avga derfor en begrunnet uttalelse 19. desember 2004, der medlemsstaten ble oppfordret til å treffe de nødvendige tiltak nødvendige tiltak for å etterkomme uttalelsen innen to måneder etter at den ble meddelt. Den hellenske republikks svar på den grunngitte uttalelsen overbeviste ikke Kommisjonen, og den besluttet derfor å anlegge den foreliggende sak. den foreliggende sak. Med hensyn til sakens opptagelse til realitetsbehandling gjør Den hellenske republikk gjeldende at søksmålet må avvises fordi Kommisjonen ikke har noen rettslig klageinteresse og ikke har noen gjenstand for saken. I denne sammenheng anfører Den hellenske republikk for det første at den har truffet de nødvendige tiltak for å for å bringe den påståtte overtredelse til opphør, og at det etter utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelse foreligger det ikke lenger noe traktatbrudd, ettersom – det ikke forelå noen direkte tildeling av de omtvistede tjenestekontrakter i 2003, og at retten til å inngi tilbud også var blitt også var gitt til andre enn UCAene, og at retten til å inngi anbud også var gitt til andre enn UCAene. – de greske myndighetene, i offisiell erklæring nr. 5767 fra generalsekretæren i det greske landbruksdepartementet av 6. november 2003 forpliktet de greske myndighetene seg til "om nødvendig å bruke prosedyrer som er åpne for konkurranse for tildeling av de aktuelle tjenestekontraktene dersom disse tjenestene helt eller delvis omfattes av vedlegg I A til direktiv 92/50". For det andre gjør Den hellenske republikk gjeldende at ved utløpet av fristen for å etterkomme den begrunnede uttalelse den påståtte overtredelse, som bare gjaldt 2001, var opphørt og ikke lenger hadde noen virkninger. Kommisjonen anfører at det er nødvendig å fastslå den påståtte overtredelse, siden en korrekt anvendelse av direktiv 92/50 både i den foreliggende sak vedrørende 2001 og i fremtiden ikke er garantert. For det første er erklæring nr. 5767 ikke bare utilstrekkelig fordi den ikke er rettslig bindende, men den er også vag på grunn av bruken av uttrykket "om nødvendig". Den vedvarende uenighet mellom Den hellenske republikk og Kommisjonen om de omtvistede kontrakters spesifikke karakter og de omtvistede kontrakter i vedlegg IA til direktiv 92/50, er for det andre langt fra bare teoretisk, men innebærer en reell risiko for gjentakelse fra denne medlemsstats side. Endelig er det ingen garanti for at direktiv 92/50 vil bli anvendt korrekt i fremtiden, siden de aktuelle tjenestekontrakter også ble tildelt direkte til UCA i årene før 2001. I denne forbindelse bør det bemerkes at når det gjelder tildeling av offentlige kontrakter, har EFTA-domstolen lagt til grunn at et traktatbruddsøksmål må avvises dersom den aktuelle kontrakten allerede har uttømt alle sine virkninger ved utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen alle dens virkninger (sak C-362/

90Kommisjonen mot Italia, Sml. 1992 s. I-2353, avsnitt 11 og 13, og sak C-394/

02Kommisjonen mot Hellas, Sml. 2005 s. 2 juni 2005, Sak C-394/

02Kommisjonen mot Hellas [2005] ECR I-4713, avsnitt 18). Det må derfor undersøkes om de omtvistede kontrakter fortsatt var i kraft – i det minste delvis – ved utløpet av fristen fastsatt i den grunngitte uttalelsen, nemlig 19. februar 2004, eller om bistanden de ble inngått for som de var inngått for, på den annen side allerede var fullt ut utført på denne dato, med det resultat at kontraktene hadde uttømt alle sine virkninger. Den overtredelse Kommisjonen påstår, slik den uttrykkelig er anført i begjæringen, gjelder bare den bistand som UCAene ytet i forbindelse med gjennomføringen av IACS i 2001, slik disse tjenester er spesifisert i de omtvistede kontrakter som ble inngått for samme år for gjennomføring av rammeavtalen. Kommisjonen bekreftet under høringen at saken er begrenset til 2001. Bistanden som er fastsatt i de omtvistede kontraktene, gjelder utarbeidelse av støtteansøknadene som inngis av bøndene som inngis av bøndene med det formål å registrere opplysningene i dem i IACS-databasen i samsvar med artikkel 3 nr. 1 i forordning nr. 3508/

92Disse søknadene må sendes inn hvert år for å kunne danne grunnlag for utbetaling av støtte for det utbetaling av støtte for det aktuelle året. De er derfor i hovedsak tjenester knyttet til et regnskapsår, som avsluttes med utbetalingen av den tildelte støtten. I denne sammenheng bør det bemerkes at artikkel 5 nr. 1 i rammeavtalen – en bestemmelse som også finnes i de omtvistede kontraktene – fastsetter at den trer i kraft den dag den undertegnes, og at den opphører når all støtten er utbetalt til de bønder som har mottatt den. støtten er utbetalt til de bønder som har anmodet om den. Kommisjonen har ikke vært i stand til å tilbakevise synspunktet fra Den hellenske republikk, hvis representant bekreftet under høringen at utbetalingen av støtten for 2001 ble fullført i løpet av det påfølgende år, dvs. året etter, det vil si i god tid før utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen. I mangel av bevis for det motsatte må det legges til grunn at på tidspunktet for utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelse, var rammeavtalen og de omtvistede kontrakter for gjennomføringen av den gjennomføringen av dem for 2001 allerede hadde uttømt alle sine virkninger. Under rettsmøtet uttalte Kommisjonen at i motsetning til den overtredelse som var omtvistet i saken som ga opphav til dommen i Kommisjonen mot Italia, er overtredelsen i den foreliggende tvist, nemlig tildelingen av de omtvistede tildelingen av de omtvistede støttekontraktene direkte til UCA uten forutgående kunngjøring, ble gjentatt i årene etter 2001, men før den foreliggende sak ble anlagt. I denne sammenheng skal det bemerkes at Kommisjonen ikke har vært i stand til å tilbakevise argumentene fremsatt av Den hellenske republikk, om at kontraktene for bistand i disse årene ble tildelt etter en vesentlig annen prosedyre enn den som ble fulgt i 2001. i 2001. Kommisjonen var særlig ikke i stand til å imøtegå argumentet fremsatt av representanten for den greske regjering, som under rettsmøtet, på grunnlag av bekreftende dokumenter fremlagt av regjeringen som svar på et spørsmål fra EFTA-domstolen i denne forbindelse uttalte at det i årene etter 2001 ikke ble avsatt midler i statsbudsjettet til godtgjørelse til UCAene for bistand, siden UCAene mottok betaling fra hver enkelt bonde for den tjenesten de ytet til dem. Det følger av dette at Kommisjonen, i lys av de fakta som er fremlagt for EFTA-domstolen, ikke har vært i stand til å vise med tilstrekkelig tilstrekkelig klart at den overtredelse som Kommisjonen har anført mot Den hellenske republikk i 2001, ble gjentatt i de etterfølgende år. påfølgende år. Når det gjelder Kommisjonens anførsel om at saken må erklæres for realitetsbehandlet på grunn av den vedvarende uenighet mellom Kommisjonen og Den hellenske republikk om tolkningen av direktiv 92/50, tatt i betraktning de omtvistede anbuds karakter, er det tilstrekkelig å konstatere at denne omstendighet ikke i seg selv kan føre til at søksmålet må tas til realitetsbehandling. Det følger av det ovenstående at Kommisjonens søksmål må avvises. Saksomkostninger I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 pålegges den tapende part å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om det. Den tapende part pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om det. Ettersom Den hellenske republikk har nedlagt påstand om at Kommisjonen skal betale saksomkostningene, og Kommisjonen ikke har fått medhold, bør Kommisjonen dømmes til å betale saksomkostningene. På bakgrunn av det ovenstående fastsetter EFTA-domstolen (Annen avdeling) følgende 1) Søksmålet avvises. 2) Kommisjonen for De europeiske fellesskap betaler sakens omkostninger. Underskrifter * Sakens språk: gresk. Øverst på siden