Rettslig kjerne
Domstolens rettslige kjerne er prosessuell og lojalitetsrettslig: I traktatbruddssaker etter artikkel 226 EF vurderes medlemsstatens oppfyllelse av sine forpliktelser ut fra situasjonen ved utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen. Dersom staten på dette tidspunktet ikke har vedtatt og satt i kraft de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å gjennomføre et direktiv, foreligger traktatbrudd. Dommen etablerer ikke nye materielle rettssetninger om innholdet i direktiv 2004/17/EF, men bekrefter den faste praksisen om at manglende eller forsinket gjennomføring i seg selv er tilstrekkelig for å konstatere brudd. For anskaffelsesretten i forsyningssektorene innebærer avgjørelsen at medlemsstatene må sikre rettidig og fullstendig nasjonal implementering av EU-reglene; det er ikke tilstrekkelig at gjennomføring planlegges, pågår eller skjer etter fristens utløp.
Faktum
Kommisjonen reiste traktatbruddssak mot Sverige med påstand om at staten ikke innen den fastsatte fristen hadde gjennomført europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF av 31. mars 2004. Direktivet gjelder samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester. Saken gjaldt ikke lovligheten av en konkret anskaffelse, men Sveriges generelle oppfyllelse av plikten til å innarbeide direktivet i nasjonal rett. Av den norske domsteksten fremgår at Kommisjonens anførsel var at Sverige ikke hadde vedtatt de nødvendige lover og administrative bestemmelser innen fristen. Det fremgår ikke nærmere av den foreliggende teksten hvilke nasjonale tiltak Sverige eventuelt hadde truffet, utover at gjennomføringen ikke var fullført innen relevant frist.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i den faste prosessuelle regelen for traktatbruddssaker etter artikkel 226 EF: Om det foreligger brudd, skal bedømmes på grunnlag av situasjonen ved utløpet av fristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen. Dette innebærer at senere nasjonale tiltak som eventuelt gjennomfører direktivet, i utgangspunktet ikke kan avverge en konstatering av traktatbrudd dersom gjennomføringen ikke var fullført innen den aktuelle fristen.
På dette grunnlaget vurderte Domstolen om Sverige innen fristen hadde satt i kraft de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme direktiv 2004/17/EF. Den foreliggende domsteksten viser at Domstolen la til grunn at dette ikke var skjedd. Saken dreide seg derfor ikke om tolkningen av bestemte artikler i direktivet, rekkevidden av forsyningsdirektivets materielle regler eller om Sveriges nasjonale tiltak var innholdsmessig korrekte. Det avgjørende var den manglende rettidige gjennomføringen som sådan.
Domstolen konstaterte derfor at Sverige hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 2004/17/EF ved ikke innen den fastsatte fristen å ha satt i kraft nødvendige lover og administrative bestemmelser. Som en følge av at Kommisjonen fikk medhold, ble Sverige også dømt til å bære sakens omkostninger.
Avgjørelsen bekrefter den standardiserte håndhevingen av medlemsstatenes gjennomføringsplikt på anskaffelsesrettens område. Den illustrerer at forsinket implementering av et anskaffelsesdirektiv utgjør et selvstendig brudd, uten at Kommisjonen trenger å påvise konkrete skadevirkninger eller feil i enkeltanskaffelser. Dommens betydning ligger derfor særlig i håndhevingen av medlemsstatenes plikt til rettidig gjennomføring av EU-retten.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Sverige hadde misligholdt sine forpliktelser etter direktiv 2004/17/EF fordi staten ikke innen den fastsatte fristen hadde satt i kraft de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å gjennomføre direktivet. Traktatbruddet ble vurdert ut fra forholdene ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen. Sverige ble også pålagt å betale sakens omkostninger. Dommen gjelder dermed rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektivet for forsyningssektorene, ikke innholdstolkning av enkeltregler i direktivet.
Praktisk betydning
Avgjørelsen har først og fremst betydning som en bekreftelse av medlemsstatenes plikt til rettidig og fullstendig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver. For offentlige anskaffelser viser dommen at EU-rettens håndheving ikke er begrenset til konkrete konkurranser eller kontrakter; manglende nasjonal implementering er i seg selv et traktatbrudd. For rettskildebruken innebærer dommen begrenset materiell veiledning om direktiv 2004/17/EFs enkeltbestemmelser, men klar støtte for den prosessuelle hovedregelen om at fristen i den begrunnede uttalelsen er skjæringstidspunktet i traktatbruddssaker. Dommen er derfor mest relevant ved spørsmål om gjennomføringsplikt, statens lojalitetsforpliktelser og systemnivået i EU-anskaffelsesretten.
Ofte stilte spørsmål
Gjelder dommen tolkningen av konkrete anskaffelsesregler i direktiv 2004/17/EF?
Nei. Dommen gjelder først og fremst manglende rettidig gjennomføring av direktivet i nasjonal rett, ikke den materielle tolkningen av enkeltbestemmelser.
Hvilket tidspunkt er avgjørende i en traktatbruddssak om manglende gjennomføring?
Det avgjørende tidspunktet er utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen etter artikkel 226 EF.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
OPPLYSNINGER OM IKKE-OFFENTLIGGJORTE AVGJØRELSER Domstolens dom (Sjette avdeling) av 18. desember 2007 — Kommisjonen mot Sverige (sak C-257/07) «Traktatbrudd — direktiv 2004/17/EF — samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester — manglende gjennomføring innen den fastsatte fristen» Traktatbruddsøksmål — Domstolens prøving av søksmålsgrunnlaget — relevante forhold — forholdene ved utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen (art. 226 EF) (jf. avsnitt 8) Angående Traktatbrudd — manglende vedtakelse innen den fastsatte fristen av de nødvendige bestemmelser for å etterkomme Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT L 134, s. 1). Konklusjon 1) Kongeriket Sverige har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester, idet det ikke innen den fastsatte fristen har satt de nødvendige lover og administrative bestemmelser i kraft for å etterkomme dette direktivet. 2) Kongeriket Sverige betaler sakens omkostninger. I – 196*