Rettslig kjerne
Avgjørelsen klargjør forholdet mellom håndhevingsdirektivet 89/665/EØF og tjenestedirektivet 92/50/EØF i en overgangssituasjon der sistnevnte ikke var nasjonalt gjennomført. Domstolen fastslår for det første at artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665 ikke oppstiller særskilte krav for et organ som allerede er av rettslig karakter i traktatens forstand. For det andre kan ikke direktiv 89/665 tolkes slik at det automatisk gir eksisterende klageorganer for vare- og bygge- og anleggskontrakter kompetanse også for tjenestekontrakter. Spørsmålet om hvilket nasjonalt organ som er kompetent, hører i utgangspunktet under medlemsstatenes prosessuelle autonomi, forutsatt effektiv rettsbeskyttelse. Domstolen fremhever samtidig plikten til direktivkonform tolkning og at enkeltpersoner, når vilkårene er oppfylt, kan påberope seg ubetingede og tilstrekkelig presise bestemmelser i direktiv 92/50 overfor staten. Tjenester knyttet til prosjektering og medisinteknisk planlegging for et sykehusbygg ble klassifisert som vedlegg I A kategori 12.
Faktum
Tvisten oppsto etter en konkurranse om ingeniørrelaterte tjenester i forbindelse med oppføringen av en barneklinikk i Klagenfurt. Oppdraget omfattet blant annet planlegging, rådgivning og utredninger for ulike medisinske anlegg. HI deltok i konkurransen, men kontrakten ble tildelt et annet selskap, CMT Medizintechnik Gesellschaft mbH. HI brakte saken inn for Unabhängiger Verwaltungssenat für Kärnten (UVK) og gjorde gjeldende at konkurransen var gjennomført i strid med fellesskapsreglene om offentlige tjenestekontrakter. På dette tidspunktet var direktiv 89/665/EØF gjennomført i delstaten Kärnten for visse kontraktstyper, mens direktiv 92/50/EØF om tjenestekontrakter ennå ikke var gjennomført der; dette skjedde først 1. juli 1997. Den nasjonale instansen ba derfor EU-domstolen avklare både spørsmål om egen kompetanse og tolkningen av de aktuelle direktivene.
Domstolens vurdering
Domstolen behandlet først spørsmålet om UVK måtte oppfylle de særlige kravene i artikkel 2 nr. 8 annet ledd i direktiv 89/665. Den la til grunn at bestemmelsen skiller mellom to modeller: enten overprøving ved domstol, eller overprøving ved et ikke-rettslig organ som må være underlagt ytterligere garantier og kontroll. Siden UVK hadde de kjennetegn som kreves for å anses som en domstol eller et tribunal etter traktaten, kom de særlige tilleggskravene for ikke-rettslige organer ikke til anvendelse.
Når det gjaldt om direktiv 89/665 i seg selv kunne gi UVK kompetanse til å behandle klager om tjenestekontrakter, svarte Domstolen benektende. Den viste til tidligere praksis om at det er opp til medlemsstatenes rettssystem å avgjøre hvilket organ som har kompetanse til å håndheve individuelle rettigheter etter EU-retten, så lenge rettighetene får effektiv beskyttelse. Artikkel 41 i direktiv 92/50 pålegger medlemsstatene å sikre effektiv overprøving, men angir ikke hvilket organ som skal være kompetent, og heller ikke at det må være det samme organet som for vare- og bygge- og anleggskontrakter.
Domstolen understreket deretter at manglende gjennomføring av direktiv 92/50 ikke fritar nasjonale myndigheter og domstoler fra plikten til å tolke nasjonal rett i lys av direktivets ordlyd og formål, så langt dette er mulig. Den nasjonale domstolen måtte derfor undersøke om nasjonal rett kunne forstås slik at klageadgang også forelå ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter, eventuelt for samme organ som ellers behandlet anskaffelsesklager. Dersom slik tolkning ikke var mulig, viste Domstolen til at de berørte kunne kreve erstatning etter de alminnelige prinsippene om statens ansvar for manglende gjennomføring.
Om klassifiseringen av tjenestene fant Domstolen at oppgaver knyttet til forberedelse og gjennomføring av prosjektet for en barneklinikk og tilhørende medisinske anlegg klart falt inn under vedlegg I A kategori 12 i direktiv 92/50, altså ingeniør- og tilknyttede tekniske konsulenttjenester.
Når det siste spørsmålet gjaldt direkte virkning, gjentok Domstolen det generelle utgangspunktet: bestemmelser i et direktiv kan påberopes av enkeltpersoner overfor staten når de er ubetingede og tilstrekkelig presise. Den norske utdragsteksten er avbrutt før den fullstendige individuelle vurderingen av de aktuelle bestemmelsene fremgår, men dommen oppstiller uttrykkelig dette vurderingstemaet.
Konklusjon
Domstolen fastslo at artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665/EØF ikke gjelder som særskilt krav for organer som allerede er av rettslig karakter. Direktiv 89/665 kan heller ikke tolkes slik at eksisterende overprøvingsorganer for vare- og bygge- og anleggskontrakter automatisk får kompetanse også for tjenestekontrakter ved manglende gjennomføring av direktiv 92/50. Nasjonale domstoler må likevel søke en direktivkonform tolkning som sikrer effektiv rettsbeskyttelse. De aktuelle sykehusrelaterte ingeniør- og planleggingstjenestene faller under vedlegg I A kategori 12 i direktiv 92/50.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er viktig som kilde for flere grunnspørsmål i anskaffelsesretten. Den viser at håndhevingsreglene ikke uten videre bestemmer hvilket nasjonalt klageorgan som er kompetent; dette avhenger av nasjonal prosessordning, men innenfor rammen av kravet om effektiv rettsbeskyttelse. Dommen illustrerer også betydningen av direktivkonform tolkning når nasjonal gjennomføring er mangelfull eller forsinket. For offentlige oppdragsgivere og klageorganer er klassifiseringen av tekniske og ingeniørfaglige sykehustjenester som vedlegg I A-tjenester et sentralt punkt. Videre peker avgjørelsen på at manglende gjennomføring kan utløse spørsmål om direkte virkning og eventuelt statlig erstatningsansvar.
Ofte stilte spørsmål
Fastslår dommen at samme klageorgan alltid må behandle både tjenestekontrakter og vare- eller bygge- og anleggskontrakter?
Nei. Domstolen fastslår at EU-retten ikke i seg selv bestemmer at samme nasjonale organ må være kompetent. Medlemsstatene avgjør dette, så lenge individuelle rettigheter får effektiv beskyttelse.
Hva var den viktigste klassifiseringsavklaringen i saken?
Domstolen slo fast at de aktuelle planleggings-, rådgivnings- og ingeniørtjenestene knyttet til oppføring av en barneklinikk og tilhørende medisinske anlegg falt inn under vedlegg I A kategori 12 i direktiv 92/50.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling) 4. mars 1999 I sak C-258/97, foreleggelse for Domstolen i henhold til EF-traktatens artikkel 177 fra Unab hängiger Verwaltungssenat für Kärnten (Østerrike) til Domstolen for å få en prejudisiell
avgjørelse
i saken som verserer for dette organ mellom Hospital Ingenieure Krankenhaustechnik Planungs-Gesellschaft mbH (HI) og Landeskrankenanstalten-Betriebsgesellschaft om tolkningen av rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer i forbindelse med anvendelsen av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33) og av rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelser offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), * Sakens språk: tysk. HI mot LArøESKRANKENANSTALTEN-BETIUEBSGESELLSCIIAFT DOMSTOLEN (sjette avdeling), sammensatt av P. J. G. Kapteyn (referent), avdelingsformann, G. Hirsch, J. L. Murray, H. Ragnemalm og R. Schintgen, dommere, Generaladvokat A. Saggio, justitiarius: H. A. Rühi, saksbehandler, etter å ha tatt i betraktning de skriftlige innlegg som er inngitt på vegne av: – Hospital Ingenieure Krankenhaustechnik Planungs-Gesellschaft mbH (HI), ved Rainer Kurbos, Rechtsanwalt, Graz, – Landeskrankenanstalten-Betriebsgesellschaft, ved Klaus Messiner og Ute Mess- iner, Rechtsanwälte, Klagenfurt, – den østerrikske regjering, ved Wolf Okresck, Sektionschefrat ved Bundeskanzleramt Bundeskanzleramt, som partsrepresentant, – Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved Hendrik van Lier, juridisk rådgiver Hendrik van Lier, juridisk rådgiver, og Claudia Schmidt, fra Kommisjonens juridiske tjeneste, som partsrepresentanter, under henvisning til rettsmøterapporten, etter å ha hørt de muntlige innlegg fra Landeskrankenanstalten-Betriebsgesellschaft, representert ved Klaus Messiner og Gerhard Maderthaner, Leiter der Rechtsabtei lung, den østerrikske regjering, representert ved Michael Fruhmann, fra forbundskanslerens forbundskanslerens kontor, og Kommisjonen, representert ved Hendrik van Lier og Claudia Schmidt, under rettsmøtet den 17. juni 1998, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 1. oktober 1998, avsies følgende dom Dommen
1Ved kjennelse av 8. juli 1997, mottatt av Domstolen den 17. juli 1997, har Unabhängiger Verwaltungssenat für Kärnten (det uavhengige administrative senat for Kärnten) forelagt Domstolen fem spørsmål om tolkningen av Rådets direktiv om offentlig administrasjon av fem spørsmål om tolkningen av rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelsen av administrative bestemmelser om klageadgang i forbindelse med tildeling av offentlige offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33) og av rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1).
2Disse spørsmål ble reist i en sak mellom Hospital Ingenieure Kranken haustechnik Planungs-Gesellschaft mbH (HI) (heretter kalt "saksøkeren") og Landeskrankenanstalten-Betriebsgesellschaft (heretter "saksøker") og Landeskrankenanstalten sykehusene i delstaten, heretter "saksøkte") om tildeling av en tjenestekontrakt av en tjenestekontrakt vedrørende oppføring av et barnesykehus i Klagenfurt. Klagenfurt. HI mot LANDESKRANKENANSTAĽľEN-BKTRIKDSGĽSELLSCIIAI-ľ Fellesskapsretten 3 Artikkel 1 nr. 1 i rådsdirektiv 89/665/EØF, som endret ved artikkel 41 i direktiv 92/50, bestemmer 92/50, artikkel 41, fastsetter følgende '1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det med hensyn til kontraktstildelingsprosedyrer som faller inn under virkeområdet for direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, kan etterprøves effektivt, og særlig når det gjelder effektivt og særlig så raskt som mulig i samsvar med vilkårene fastsatt i følgende artikler og vilkårene i de følgende artikler, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at slike med den begrunnelse at slike beslutninger er i strid med fellesskapsretten på området offentlige offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører denne lovgivning. 4 Artikkel 1 nr. 2 og 3 i direktiv 89/665 fastsetter følgende '2. Medlemsstatene skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling mellom foretak foretak som påberoper seg skade i forbindelse med en prosedyre for tildeling av en kontrakt som følge av som følge av den sondring som dette direktiv gjør mellom nasjonale regler som gjennomfører fellesskapsretten og andre nasjonale regler. 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene er tilgjengelige i henhold til nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste er tilgjengelige for enhver person som har eller har hatt en interesse i å få tildelt en bestemt offentlig varekontrakt eller offentlig bygge- og anleggskontrakt kontrakt og som har blitt eller risikerer å bli skadelidende som følge av en påstått overtredelse. Særlig kan kan medlemsstatene særlig kreve at den som søker om overprøving, må på forhånd har underrettet den offentlige oppdragsgiveren om den påståtte overtredelsen og om sin intensjon om å søke om overprøving. 5 Artikkel 2 i det samme direktivet bestemmer '1. Medlemsstatene skal sørge for at de tiltak som treffes med hensyn til de som er nevnt i artikkel 1, omfatter bestemmelser om myndighet til å (a) så snart som mulig og ved hjelp av midlertidig forføyning å treffe midlertidige tiltak med sikte på å rette opp den påståtte overtredelsen eller forebygge eller hindre ytterligere skade på de berørte interesser, herunder tiltak for å utsette eller eller for å sikre at prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt eller gjennomføringen av en kontrakt eller gjennomføringen av en beslutning truffet av den offentlige oppdragsgiveren myndighet; (b) enten oppheve eller sikre opphevelse av beslutninger som er truffet på ulovlig grunnlag, herunder fjerning av diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle eller økonomiske spesifikasjoner i anbudsinnbydelsen, kontraktsdokumentene eller i ethvert annet dokument knyttet til kontraktstildelingsprosedyren; (c) tilkjenne erstatning til personer som er skadelidende som følge av en overtredelse. 7. Medlemsstatene skal sikre at beslutninger truffet av organer som er ansvarlige for klageorganer kan håndheves effektivt. 8. Når organer som er ansvarlige for overprøvingsprosedyrer, ikke er av rettslig karakter skal deres avgjørelser alltid begrunnes skriftlig. Videre skal det i slike tilfeller HI mot LANDESKIUVNKENANS'l'ALTEN-BETRIEBSGESELLSCIIAKl' tilfelle må det sørges for prosedyrer som sikrer at ethvert angivelig ulovlig tiltak ulovlige tiltak truffet av overprøvingsorganet eller en påstått mangel ved utøvelsen av de utøvelsen av de fullmakter det er tillagt, kan bli gjenstand for rettslig prøving eller overprøving av et annet organ som er en domstol i henhold til EØF-traktatens artikkel 177, og som er uavhengig Traktatens artikkel 177, og som er uavhengig av både oppdragsgiveren og klageinstansen. Medlemmene av et slikt uavhengig organ skal utnevnes og fratre sitt verv på samme vilkår som dommere med hensyn til hvilken myndighet som er ansvarlig for utnevnelsen med hensyn til den myndighet som er ansvarlig for deres utnevnelse, deres funksjonstid og deres avsettelse. Minst minst presidenten i dette uavhengige organet skal ha de samme juridiske og faglige kvalifikasjoner som medlemmer av rettsvesenet. Det uavhengige organet skal treffe sine avgjørelser Det uavhengige organet skal treffe sine avgjørelser etter en prosedyre der begge parter blir hørt, og disse avgjørelsene skal være rettslig bindende på de måter som fastsettes av den enkelte medlemsstat. 6 Artikkel 8, 9 og 10 i direktiv 92/50 fastsetter følgende: Artikkel 8 "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I A, skal tildeles i samsvar med bestemmelsene i i samsvar med bestemmelsene i avdeling III til VI. Artikkel 9 "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg I B, skal tildeles i samsvar med i samsvar med artiklene 14 og 16. Artikkel 10 "Kontrakter som gjelder tjenester som er oppført i både vedlegg I A og I B skal tildeles i samsvar med bestemmelsene i avdeling III-VI dersom verdien av de verdien av de tjenester som er oppført i vedlegg I A, er større enn verdien av de tjenester som er oppført i vedlegg I B. Dersom dette ikke er tilfelle, skal de tildeles i samsvar med med artikkel 14 og 16.
7I henhold til artikkel 168 i akten vedrørende vilkårene for Republikken Østerrikes, Republikken Finlands og Republikken Østerrikes, Republikken Finlands og Kongeriket Sveriges tiltredelse og om tilpas traktatene som Den europeiske union bygger på (EFT 1994 C 241, p. 21), skulle direktiv 92/50 gjennomføres i østerriksk rett innen 1. januar 1995. 1995. Østerriksk lovgivning s For delstaten Kärntens vedkommende ble direktiv 89/665 gjennomført ved Kärntner Auftrags Vergabegesetz (delstaten Kärntens lov om tildeling av offentlige kontrakter) offentlige kontrakter) som trådte i kraft 1. januar 1994 (LGBl. nr. 55/1994). I avsnitt VIII ("Håndhevelsesmidler") fastsetter artikkel 59 nr. 1 at prosedyren for tildeling av offentlige kontrakter i henhold til denne loven skal overvåkes av Unabhängiger Verwaltungssenat für Kärnten (en uavhengig forvaltningsmyndighet med ansvar for å for å kontrollere lovligheten av administrative tiltak vedtatt av delstaten, heretter kalt etter "UVK"). 9 Bestemmelsene om denne myndigheten er nedfelt i en egen lov, Kärntner Kärntner Verwaltungssenatsgesetz (LGBl. nr. 104/1990). Den regulerer særlig myndighetens mandat, sammensetning og uavhengighet. HI v LANDESKRANKENANSTAĽTEN-BETRIEBSGESELLSCHAFr io Det er på det rene at gjennomføringen av direktiv 92/50 i delstaten Kärnten ikke trådte i kraft før 92/50 ikke trådte i kraft før 1. juli 1997. De forelagte spørsmål n Saksøkeren innga et anbud i en anbudskonkurranse om tildeling av en kontrakt organisert av saksøkte for bygging av et barnesykehus i Klagenfurt. Konkurransen gjaldt en rekke ingeniørtjenester, herunder planlegging planlegging, rådgivning og studier for de ulike medisinske fasilitetene. 12 Etter at kontrakten ble tildelt det wienske selskapet CMT Medizintechnik Gesellschaft mbH, anla saksøkeren, som også hadde deltatt i konkurransen, sak for UVK. saksøkeren, som også hadde deltatt i konkurransen, anla sak for UVK med påstand om at anbudsprosedyren hadde var i strid med fellesskapsreglene om offentlige tjenestekontrakter og derfor var ulovlig. 13 UVK vurderte at den ikke var i stand til å avgjøre den foreliggende tvisten uten å uten å få avklart tolkningen av direktiv 89/665 og 92/50, utsatte UVK saken i utsatte UVK saken i påvente av en prejudisiell
avgjørelse
fra Domstolen om følgende fem spørsmål: '1. Er artikkel 2 nr. 8 i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer i forbindelse med anvendelsen av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og bygge- og anleggskontrakter, tolkes slik at Unabhängiger Verwal tungssenat für Kärnten oppfyller vilkårene for et organ som er ansvarlig for klageprosedyrer prosedyrer med hensyn til tjenester? 2. Er disse eller andre bestemmelser i rådsdirektiv 89/665/EØF om samordning av samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer i forbindelse med anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som gir en individuell rett til å få gjennomført for myndigheter eller domstoler som er i samsvar med bestemmel bestemmelsene i artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665/EØF, skal tolkes slik at de er tilstrekkelig tilstrekkelig presise og spesifikke til at de, i tilfelle medlemsstaten ikke gjennomfører det medlemsstaten ikke gjennomfører det aktuelle direktivet, kan en privatperson med hell gjøre denne rettslige rettigheten mot medlemsstaten i en rettssak? 3. Er bestemmelsene i artikkel 41 i direktiv 92/50/EØF sammenholdt med direktiv 89/665/EØF, som direktiv 89/665/EØF, som er grunnlaget for den enkeltes rett til å få gjennomført prøvingsrett, tolkes slik at en nasjonal domstol med kjennetegnene til domstol med samme egenskaper som Unabhängiger Verwaltungssenat für Kärnten, kan kan, når den gjennomfører en overprøvingssak på grunnlag av nasjonale bestemmelser nasjonale bestemmelser, slik som § 59 flg. i Kärntner Auftragsvergabegesetz og tilhørende regu disse bestemmelsene dersom de er til hinder for gjennomføringen av en overprøving etter gjennomføringen av klageprosedyrer i henhold til Carinthian Auftragsvergabegesetz for tildeling av offentlige tjenestekontrakter, og derfor likevel gjennomføre i henhold til § 8 i Kärntner Auftragsvergabe gesetz? 4. Er de tjenester som er nevnt i sakens faktum, med henvisning til artikkel 10 i direktiv 92/50/EØF i direktiv 92/50/EØF, å klassifisere som tjenester som faller inn under vedlegg IA, kategori nr. 12 i vedlegg IA til direktiv 92/50/EØF (arkitekttjenester, ingeniørtjenester og ingeniørtjenester og integrerte ingeniørtjenester; byplanlegging og landskapsarkitektur og landskapsarkitekttjenester; beslektede vitenskapelige og tekniske konsulenttjenester; teknisk niske test- og analysetjenester)? 5. Skal bestemmelsene i direktiv 92/50/EØF tolkes slik at de oppfyller de vilkårene som er oppstilt i dommen i sak 41/74 Van Duyn (avsnitt 12) for at et fellesskapsdirektiv skal være direkte anvendelig, med det resultat at HI mot LArøESKRANKENANSTALTEN-BU'nUEBSGESEIXSCHAFT tjenester som faller inn under direktivets vedlegg IA, skal tildeles i henhold til den som er nevnt der, eller er de relevante bestemmelsene i direktivet i i forbindelse med de tjenester som er nevnt i vedlegg I A, egnet til å oppfylle de vilkårene som er fastsatt i nevnte sak? Det første spørsmål H Med sitt første spørsmål søker det anmodende organ i hovedsak å få klarhet i om bestemmelser som de som regulerer dens sammensetning og virkemåte, er i samsvar med de vilkår som er vilkårene fastsatt i direktiv 89/665 artikkel 2 nr.
8Denne bestemmelse gjelder organer som behandler klager over beslutninger truffet av myndigheter av myndigheter med ansvar for tildeling av offentlige kontrakter som faller inn under direktivets nevnte direktiv. 16 Etter artikkel 2 nr. 8 første ledd i direktiv 89/665 har medlemsstatene to alternativer for å organisere klageprosedyrer for offentlige kontrakter. i7 Det første alternativet består i å overlate myndigheten til å behandle klager til rettslige myndig ties. I henhold til det andre alternativet gis denne myndigheten i første omgang til ikke-rettslige myndigheter. Under slike omstendigheter må disse myndighetenes avgjørelser kunne kan prøves av domstolene eller av en annen myndighet som oppfyller de særlige krav som er kravene fastsatt i artikkel 2 nr. 8 annet ledd i direktiv 89/665 for å sikre at 89/665 annet ledd for å sikre at det finnes et tilstrekkelig rettsmiddel (sak C-103/97 Köl- lensperger [1999] ECR 1-551, avsnitt 29). er Som generaladvokaten bemerket i punkt 12 til 14 i sitt forslag til
avgjørelse
, har et organ som som UVK alle de kjennetegn som kreves for at det skal kunne anerkjennes som en domstol i domstol i henhold til traktatens artikkel 177. i9 Det følger av dette at dersom, som i et tilfelle som dette, den overprøvende myndighet er av rettslig rettslig karakter, gjelder ikke de særlige krav i artikkel 2 nr. 8 annet ledd i direktiv 89/665 annet ledd i direktiv 89/665 ikke kommer til anvendelse. 20 Følgelig må svaret til det anmodende organ være at vilkårene i artikkel 2 nr. i direktiv 89/665 artikkel 2 nr. 8 ikke får anvendelse på myndigheter hvis sammensetning og hvis sammensetning og virkemåte er underlagt regler som dem dette organ er underlagt. dette organ er underlagt. Det andre og tredje spørsmål 2i Med sitt andre og tredje spørsmål, som det er hensiktsmessig å vurdere samlet, søker det henvisende instans i hovedsak om artikkel 2 nr. 8 eller andre bestemmelser i direktiv 89/665 bestemmelser i direktiv 89/665 skal tolkes slik at dersom direktiv 92/50 ikke er gjennomført innen ikke er gjennomført innen utløpet av den frist som er fastsatt for dette formål, skal klageinstansene klageorganene i medlemsstatene som har kompetanse til å overprøve prosedyrer for tildeling av av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som er opprettet i henhold til artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665, også behandle klager vedrørende prosedyrer for tildeling av av offentlige tjenestekontrakter.
22Det må innledningsvis bemerkes at i sak C-54/96 Dorsch Consult V Bundes- baugesellschaft Berlin [1997] ECR 1-4961, avsnitt 40, og sak C-76/97 Tögelv Niederösterreichische Gebietskrankenkasse, Sml. 1998 s. 1-5357, avsnitt 22), har HI mot LANDESKKANKENANSTALTEN-DETRIEBSGESELLSCHAFl' Domstolen la til grunn at det var opp til rettssystemet i den enkelte medlemsstat å avgjøre hvilken domstol som har kompetanse til å behandle tvister som gjelder individuelle rettigheter rettigheter som følger av fellesskapsretten, men at medlemsstatene i hvert enkelt tilfelle må sikre at disse rettighetene er effektivt beskyttet. Med dette forbehold er det ikke opp til Domstolen ikke å blande seg inn i avgjørelsen av jurisdiksjonsspørsmål som kan oppstå som kan oppstå i det nasjonale rettssystem som følge av klassifiseringen av visse rettssituasjoner situasjoner basert på fellesskapsretten.
23I henholdsvis avsnitt 41 og 23 i disse dommene fortsatte Domstolen med å at selv om artikkel 41 i direktiv 92/50 pålegger medlemsstatene å treffe de nødvendige treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre en effektiv overprøving på området for offentlige tjeneste kontrakter, angir den ikke hvilke nasjonale organer som skal være de kompetente organer for dette formål, eller om disse organene skal være de samme som de som som medlemsstatene har utpekt på området for offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter.
24Det er likevel uomtvistet at saksøker på det tidspunkt saksøkeren reiste sak for UVK saksøkeren anla sak for UVK, var direktiv 92/50 ennå ikke gjennomført i nasjonal rett i Kärnten. nasjonal rett i Kärnten. Loven som gjennomførte direktivet trådte ikke i kraft før 1 juli 1997.
25Under henvisning til lignende omstendigheter, i henholdsvis avsnitt 43 og 25 i Dorsch Consult og Tögel, som er referert ovenfor, uttalte Domstolen at medlemsstatenes forpliktelse som følger av et direktiv til å oppnå det resultat som er foreskrevet i direktivet og deres plikt etter EF-traktaten artikkel 5 til å treffe alle egnede tiltak, både generelle og tiltak, enten generelle eller spesielle, for å sikre at denne forpliktelse oppfylles, er bindende for alle myndigheter i medlemsstatene, herunder domstolene i saker som faller inn under deres jurisdiksjon. jurisdiksjon, domstolene. Det følger av dette at ved anvendelsen av nasjonal lovgivning, enten den er vedtatt før eller etter direktivet, må den nasjonale domstolen som skal tolke denne loven, gjøre det så langt det er mulig, gjøre dette i lys av direktivets ordlyd og formål, for å oppnå det for å oppnå det resultat den har i sikte, og dermed overholde tredje ledd. i EF-traktatens artikkel 189 (se dommene i sak C-106/89 Marleasing [Sml. 1990 s. 1-4135, avsnitt 8; sak C-334/92 Wagner Miret, Sml. 1993 s. ECK. 1-6911, avsnitt 20; og i sak C-91/92 Faccini Dori [1994] ECR 1-3325, avsnitt 26).
26I henholdsvis avsnitt 44 og 26 i dommene i Dorsch Consult og Tögel, som er sitert ovenfor, påpekte Domstolen også at spørsmålet om utpeking av et organ organ med kompetanse til å behandle klager i forbindelse med offentlige tjenestekontrakter er relevant selv der direktiv 92/50 ikke er gjennomført. Når en medlemsstat har ikke har truffet de nødvendige gjennomføringstiltak eller har vedtatt tiltak som ikke er ikke er i samsvar med et direktiv, har Domstolen, under visse forutsetninger, anerkjent under visse forutsetninger, at enkeltpersoner har rett til å påberope seg et direktiv overfor en medlemsstat. Selv om denne minimumsgarantien ikke kan rettferdiggjøre at en medlemsstat frita seg selv fra å treffe gjennomføringstiltak som er tilstrekkelige til å oppfylle formålet med det enkelte direktiv (se særlig dommen i sak C-253/95, Kommisjonen mot Tyskland Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 1996 s. 1-2423, avsnitt 13), kan den likevel likevel ha den virkning at enkeltpersoner kan påberope seg de materielle bestemmelsene i direktiv 92/50 overfor en materielle bestemmelser i direktiv 92/50.
27Endelig gjentok EFTA-domstolen i henholdsvis avsnitt 45 og 27 i de samme dommene gjentok EFTA-domstolen at dersom de relevante nasjonale bestemmelser ikke kan tolkes i med direktiv 92/50, kan de berørte personer, ved bruk av egnede prosedyrer i nasjonal kan kreve erstatning for den skade som er oppstått som følge av at direktivet ikke er manglende gjennomføring av direktivet innen den fastsatte fristen (se særlig dommen i forente saker C-178/94 dom i forente saker C-178/94, C-179/94, C-188/94, C-189/94 og C-190/94 Dillenkofer m.fl. Sml. 1996 s. 1-4845). 28 Svaret på det andre og tredje spørsmål må derfor være at verken artikkel artikkel 2 nr. 8 eller noen andre bestemmelser i direktiv 89/665 kan tolkes slik at at dersom direktiv 92/50 ikke er gjennomført innen utløpet av den frist som er fastsatt for dette formål, skal klageinstansene i medlemsstatene som har kompetanse til å klage over prosedyrer for tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som er opprettet i henhold til artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665, kan også behandle klager vedrørende prosedyrer for tildeling av offentlige tjenestekontrakter. For imidlertid å overholde kravet om at nasjonal rett skal tolkes i samsvar med direktiv 92/50 og kravet om 92/50 og kravet om at enkeltpersoners rettigheter må beskyttes, er det III mot LANDESKRANKENANSTALTEN-BETRIEBSGESELLSCHAI-T effektivt, må den nasjonale domstolen avgjøre om de relevante bestemmelsene i dens nasjonale nasjonale rett tillater anerkjennelse av en rett for enkeltpersoner til å anke i forbindelse med i forbindelse med tildeling av offentlige tjenestekontrakter. Under slike omstendigheter som de som foreligger i saken i hovedsaken, må den nasjonale domstol særlig avgjøre om en slik om en slik klagerett kan utøves for de samme organer som de som er som er opprettet for å behandle klager over tildelingen av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. Det fjerde spørsmål
29Med sitt fjerde spørsmål søker det anmodende organ å få klarhet i om slike tjenester som dem saksøktes anbudsinvitasjon gjaldt, faller inn under kategori nr. 12 i kategori nr. 12 i vedlegg I A til direktiv 92/50. 30 Kategori nr. 12 i vedlegg I A til direktiv 92/50 omfatter arkitekttjenester, ingeniørtjenester og integrerte ingeniørtjenester, byplanlegging og landskapsarkitekttjenester og landskapsarkitekttjenester, tilknyttede vitenskapelige og tekniske konsulenttjenester og tekniske test- og analysetjenester. 3i Av de grunner generaladvokaten har angitt i punkt 25 i sitt forslag til
avgjørelse
, er det klart at tjenester som dem saksøktes anbudsinvitasjon gjelder, faller inn under kategori nr. 12 i faller inn under kategori nr. 12 i vedlegg I A til direktiv 92/50. 32 Svaret på det fjerde spørsmål må derfor være at tjenester av den art som som saksøktes anbudsinvitasjon gjelder, nemlig oppgaver knyttet til utarbeidelse og gjennomføring av prosjekter for bygging av en barneklinikk på et sykehus og tilhørende på et sykehus og tilhørende medisinske fasiliteter, faller inn under kategori nr. 12 i vedlegg I A til direktiv 92/
50Det femte spørsmål
33Med sitt femte spørsmål søker det anmodende organ i hovedsak å få klarhet i om direktiv 92/50 92/50 kan påberopes av enkeltpersoner for nasjonale domstoler.
34Som EFTA-domstolen fastslo i avsnitt 42 i Tögel, som omtalt over, er det fast rettspraksis (se dommen i sak 31/87 Beentjes mot den nederlandske stat, Sml. 1988 s. 4635, avsnitt avsnitt 40) at når bestemmelsene i et direktiv, for så vidt gjelder deres gjenstand, synes å være er ubetinget og tilstrekkelig presise, kan disse bestemmelsene påberopes av enkeltpersoner kan påberopes av enkeltpersoner mot staten når denne staten unnlater å gjennomføre direktivet i direktivet i nasjonal rett innen den foreskrevne frist, eller dersom den unnlater å implementere det korrekt.
35Det er derfor nødvendig å vurdere om de relevante bestemmelser i direktiv 92/50 innholdsmessig synes å være ubetingede og tilstrekkelig presise til å kunne påberopes til å kunne påberopes av en privatperson overfor staten.
36Det ble lagt til grunn i avsnitt 44 i Tögel, som omtalt over, at bestemmelsene i avdeling I, om hvilke saksområder og personer som omfattes av direktivet, og i avdeling II, om hvilke prosedyrer som gjelder for kontrakter om de tjenester som er oppført i vedlegg I A og I B, er ubetingede og tilstrekkelig presise til at de kan påberopes for en nasjonal domstol. HI mot LANDESKRANKENANSTALTEN-BETIUEBSGESELLSCHAKr
37I avsnitt 45 i Tögel ble det også lagt til grunn at i henhold til artikkel 8 og 10, som utgjør del av avdeling II, er oppdragsgiverne forpliktet til å tildele offentlige kontrakter om tjenester i ubetingede og presise å tildele offentlige kontrakter om tjenester i samsvar med nasjonale prosedyrer i samsvar med i samsvar med bestemmelsene i avdeling III til VI når det gjelder tjenester som helt eller helt eller hovedsakelig omfattes av vedlegg I A, og i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 16 når det gjelder tjenester som helt eller hovedsakelig faller inn under vedlegg I B. Artikkel 14 utgjør utgjør avdeling IV, mens artikkel 16 fremgår av avdeling V.
38Endelig fastslo EFTA-domstolen i avsnitt 46 i Tögel at de detaljerte bestemmelsene i avdeling III til VI i direktiv 92/50 om valg av tildelingsprosedyrer og reglene som gjelder for konkurranser, felles tekniske regler og kunngjøringsregler, samt kriterier for deltakelse og utvelgelses- og tildelingskriterier, med de unntak og forbehold som fremgår som fremgår av vilkårene, ubetingede og tilstrekkelig klare og presise til at de kan klare og presise til å kunne påberopes av tjenesteleverandører for nasjonale domstoler. 39 Svaret på det femte spørsmål må derfor være at bestemmelsene i avdeling I og II i direktiv 92/50 og II i direktiv 92/50 kan påberopes direkte av privatpersoner for nasjonale domstoler. domstoler. Når det gjelder bestemmelsene i avdeling III til VI, kan de også påberopes av påberope seg for en nasjonal domstol dersom det fremgår av en individuell undersøkelse av at de er ubetingede og tilstrekkelig klare og presise. Omkostninger AO Kostnadene som er påløpt for den østerrikske regjering og Kommisjonen for De som har inngitt innlegg for EFTA-domstolen, kan ikke kreves dekket. kan ikke kreves dekket. Ettersom denne saken, for partene i hovedsaken, er til behandling i den for den anmodende instans, er avgjørelsen om saksomkostninger et anliggende for denne instans. På dette grunnlag, DOMSTOLEN (sjette avdeling), som svar på de spørsmål som er forelagt den av Unabhängiger Verwaltungssenat für Kärnten ved kjennelse av 8. juli 1997, fastsetter 1. Vilkårene fastsatt i artikkel 2 nr. 8 i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter og administrative administrative bestemmelser om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter gjelder ikke for myndigheter hvis hvis sammensetning og virkemåte er regulert av slike regler som dem som dette organet er underlagt. 2. Verken artikkel 2 nr. 8 eller andre bestemmelser i direktiv 89/665 kan tolkes tolkes slik at dersom rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter offentlige tjenesteytelser ikke er gjennomført innen utløpet av den frist som er fastsatt for dette ikke er gjennomført innen utløpet av den frist som er fastsatt for dette formål, skal klageinstansene i de medlemsstater for tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter, som er opprettet i henhold til artikkel 2 nr. 8 i direktiv 89/665, kan også behandle klager vedrørende prosedyrer for tildeling av offentlige tjenestekontrakter. For å overholde for å overholde kravet om at nasjonal rett skal tolkes i samsvar med direktiv i samsvar med direktiv 92/50 og kravet om at individers rettigheter skal beskyttes rettigheter må beskyttes effektivt, må den nasjonale domstol avgjøre om de relevante om de relevante bestemmelser i nasjonal rett tillater anerkjennelse av en rett for enkeltpersoner til å bringe inn en klage i forbindelse med tildeling av offentlige tjeneste kontrakter. Under slike omstendigheter som de som foreligger i hovedsaken, må den nasjonale domstol saken, må den nasjonale domstol særlig avgjøre om en slik HI mot LANDESKRANKENANSTALTEN-DETRIEDSGESELLSCIIAI-T ankerett kan utøves for de samme organer som de som er opprettet for å behandle som er opprettet for å behandle klager over tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. 3. Tjenester av den art som innklagedes anbudsinnbydelse gjelder, nemlig gjelder, nemlig oppgaver knyttet til forberedelse og gjennomføring av prosjekter for bygging av en barneklinikk. bygging av en barneklinikk på et sykehus og tilhørende medisinske fasiliteter tilhørende medisinske fasiliteter, faller inn under kategori nr 12 i vedlegg I A til direktiv 92/50. 4. Bestemmelsene i avdeling I og II i direktiv 92/50 kan påberopes direkte av av enkeltpersoner for nasjonale domstoler. Når det gjelder bestemmelsene i avdeling III til VI, kan de også påberopes av en privatperson for en nasjonal domstol dersom det fremgår klart av en individuell undersøkelse av deres ordlyd at de er ubetingede og tilstrekkelig klare og presise. Kapteyn Hirsch Murray Ragnemalm Schintgen Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 4. mars 1999. R. Grass R J. G. Kapteyn Sorenskriver Sjette avdelings formann