C-260/17 Anodiki Services: ansettelseskontrakter utenfor direktivet

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling) 25. oktober 2018* «Prejudisiell forelæggelse – offentlige kontrakter – direktiv 2014/24/EU – artikkel 10 bokstav g) – unntak fra anvendelsesområdet – ansettelseskontrakter – begrep – beslutninger truffet av offentligrettslige sykehus om å inngå tidsbegrensede ansettelseskontrakter med sikte på å dekke behov knyttet til kantine, levering av måltider og rengjøring – direktiv 89/665/EØF – artikkel 1 – klagerett» I sak C-260/17, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, fremlagt av Symvoulio tis Epikrateias (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Hellas) ved

avgjørelse

av 11. mai 2017, inngitt til Domstolen den 16. mai 2017, i saken Anodiki Services EPE mot GNA, O Evangelismos – Ofthalmiatreio Athinon – Polykliniki, Geniko Ogkologiko Nosokomeio Kifisias – (GONK) «Oi Agioi Anargyroi», med Arianthi Ilia EPE, Fasma AE, Mega Sprint Guard AE, ICM – International Cleaning Methods AE, Myservices Security and Facility AE, Kleenway OE, GEN – KA AE, Geniko Nosokomeio Athinon «Georgios Gennimatas», Ipirotiki Facility Services AE, som prosessdeltakere, * Prosessspråk: gresk. DA ECLI:EU:C:2018:864 1 ANODIKI SERVICES EPE DOMSTOLEN (Niende avdeling), sammensatt av formannen for Tiende avdeling, C. Lycourgos, som fungerende formann for Niende avdeling, og dommerne E. Juhász og C. Vajda (refererende dommer), generaladvokat: M. Wathelet, justitssekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandling, etter at det er avgitt innlegg av: – Anodiki Services EPE ved dikigoros Z. Zouganeli, – GNA O Evangelismos – Ofthalmiatreio Athinon – Polykliniki ved dikigoros G. Statharas, – Geniko Nosokomeio Athinon «Georgios Gennimatas» ved dikigoroi M. Antonopoulou og N. Nikolopoulos, – Fasma AE ved dikigoros N. Mourdoukoutas, – Mega Sprint Guard AE ved dikigoroi S. Konstantopoulos, N. Meligos og G. Christodoulopoulos, – ICM – International Cleaning Methods AE og Kleenway OE ved dikigoros E. Anagnostou, – Myservices Security and Facility AE ved dikigoros A. Virvilios, – GEN – KA AE ved dikigoros C. Pelekis, – den greske regjering ved M. Tassopoulou, A. Magreppi og E. Tsaousi, som befullmektigede, – den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget, – Europakommisjonen ved M. Patakia og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 10 bokstav g) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65), som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2170 av 24. november 2015 (EUT 2015 L 307, s. 5) (heretter «direktiv 2014/24»), og av artikkel 1 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagesaksprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 (EUT 2014 L 94, s. 1) (heretter «direktiv 89/665»). 2 ECLI:EU:C:2018:864 ANODIKI SERVICES EPE Anmodningen er blitt fremlagt i forbindelse med to tvister mellom, i den ene tvisten, Anodiki Services EPE og GNA, O Evangelismos – Ofthalmiatreio Athinon – Polykliniki (heretter «GNA Evangelismos») og, i den andre tvisten, Anodiki Services EPE og Geniko Ogkologiko Nosokomeio Kifisias – (GONK) «Oi Agioi Anargyroi» (heretter «GONK Agioi Anargyroi») vedrørende beslutninger truffet av styrene i disse offentligrettslige sykehusene om å inngå en rekke privatrettslige tidsbegrensede ansettelseskontrakter for å dekke deres behov knyttet til kantine, levering av måltider og rengjøring. Rettsforskrifter EU-retten Følgende fremgår av femte betraktning til direktiv 2014/24: «Det bør bemerkes at intet i dette direktiv forplikter medlemsstatene til å outsource eller eksternalisere levering av tjenester som de selv ønsker å levere eller å organisere på annen måte enn ved hjelp av offentlige kontrakter i dette direktivets forstand. Levering av tjenester på grunnlag av lover, administrative bestemmelser eller arbeidskontrakter bør ikke være omfattet. I noen medlemsstater kan dette for eksempel være tilfelle for visse administrative og statlige tjenester, slik som utøvende og lovgivende myndigheters tjenester eller levering av visse tjenester til samfunnet, slik som tjenester vedrørende utenriksanliggender eller rettsvesenet eller obligatoriske trygdetjenester.» Dette direktivets artikkel 1 nr. 4 bestemmer følgende: «Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes frihet til, i samsvar med EU-retten, å fastsette hva de betrakter som tjenester av allmenn økonomisk interesse, og til å bestemme hvordan disse tjenestene skal organiseres og finansieres, i samsvar med reglene om statsstøtte, og hvilke særlige forpliktelser som bør gjelde for dem. Likeledes berører dette direktiv ikke offentlige myndigheters rett til å beslutte om, hvordan og i hvilken utstrekning de ønsker selv å utføre offentlige funksjoner i henhold til artikkel 14 i TEUV og protokoll nr. 26.» Nevnte direktivs artikkel 4 bokstav b) fastsetter en terskelverdi for anvendelse av direktivet på 135 000 EUR for offentlige vareinnkjøps- og tjenestekontrakter som tildeles av statlige myndigheter, samt plankonkurranser som avholdes av disse myndighetene. Denne artikkelen fastsetter under bokstav d) en terskelverdi på 750 000 EUR for offentlige tjenestekontrakter vedrørende sosiale og andre særlige tjenester som er oppført i vedlegg XIV til samme direktiv. Kantinetjenester er blant annet nevnt i dette vedlegget. Artikkel 10 i direktiv 2014/24 bestemmer som følger: «Dette direktiv får ikke anvendelse på offentlige tjenestekontrakter: […] g) om ansettelseskontrakter […]» ECLI:EU:C:2018:864 3 ANODIKI SERVICES EPE Artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «Dette direktiv får anvendelse på kontrakter som omhandlet i [direktiv 2014/24], med mindre slike kontrakter er unntatt i henhold til artikkel 7, 8, 9, 10, 11, 12, 15, 16, 17 og 37 i nevnte direktiv. […] Kontrakter omfatter ifølge dette direktiv offentlige kontrakter, rammeavtaler, konsesjonskontrakter om bygge- og anleggsarbeider, tjenestekonsesjoner og dynamiske innkjøpsordninger. Medlemsstatene treffer, for så vidt angår kontrakter som henhører under anvendelsesområdet for [direktiv 2014/24] […], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig så hurtig som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de vilkårene som er angitt i artikkel 2 til 2f i dette direktiv, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale reglene til gjennomføring av denne.» Artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 89/665 bestemmer som følger: «Medlemsstatene påser at de tiltak som treffes med henblikk på klagesaksordningene omhandlet i artikkel 1, omfatter de nødvendige beføyelsene til: a) hurtigst mulig og som hastesak å treffe midlertidige forføyninger med sikte på å bringe den påståtte overtredelsen til opphør eller hindre at det påføres de berørte interesser ytterligere skade, herunder tiltak med sikte på å avbryte eller foranledige avbrytelse av den aktuelle fremgangsmåten for inngåelse av en offentlig kontrakt eller stille gjennomføringen av enhver beslutning truffet av oppdragsgiveren i bero b) å annullere eller foranledige annullering av ulovlige beslutninger, herunder å fjerne de diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjonene i anbudsgrunnlaget, i anbudsvilkårene eller i andre dokumenter i forbindelse med den aktuelle fremgangsmåten for inngåelse av en kontrakt.» Gresk rett Artikkel 103 nr. 2 i grunnloven bestemmer følgende: «Ingen kan utnevnes til tjenestemann i en normert stilling som ikke er opprettet ved lov. Unntak fra dette kan fastsettes i særlov til dekning av uforutsette og uoppsettelige behov med personale som ansettes for en bestemt periode i et privatrettslig arbeidsforhold.» Artikkel 63 nr. 1 i lov nr. 4430/2016 (FEK A' 205) bestemmer som følger: «De departementale sentrale tjenestegrenene, de desentraliserte tjenestegrenene og generelt samtlige departementale tjenestegrener samt alle offentlig- og privatrettslige juridiske personer som er under tilsyn fra departementer, kan ved beslutning truffet av det kompetente enkeltpersonsorgan eller kollegiale organ i den respektive myndigheten, vedrørende rengjøring av bygninger som faller under deres ansvar og omkringliggende arealer samt deres behov knyttet til kantine, levering av måltider og vakttjenester, inngå privatrettslige individuelle tidsbegrensede ansettelseskontrakter, dersom det personale de allerede råder over ikke er tilstrekkelig, og det foreligger uforutsette eller tvingende omstendigheter. Som slike omstendigheter betraktes for eksempel: a) rettslige eller praktiske hindringer for tredjeparters, juridiske eller fysiske personers, kontinuerlige tilveiebringing av disse tjenestene, som ikke kan tilskrives mottakeren av disse tjenestene; og b) den økonomiske besparelsen som oppnås ved inngåelse av ansettelseskontrakter etter denne artikkelen sammenlignet med andre midler. Forekomsten av en uforutsett og tvingende omstendighet skal begrunnes av de ovennevnte organene. De omhandlede kontraktene inngås i henhold til bestemmelsene i denne artikkelen som et unntak fra enhver annen alminnelig eller særlig lovbestemmelse. Unntaksbestemmelsene i denne artikkelen kan anvendes frem til 31. desember 2018.» I medhold av denne lovens artikkel 63 nr. 2 må disse kontraktene ikke ha en varighet på over 24 måneder og kan ikke konverteres til tidsubegrensede kontrakter. I henhold til nevnte lovs artikkel 63 nr. 3 opprettes en foreløpig liste over søkere som tildeles poeng på grunnlag av deres arbeidsledigshetsperiode eller deres yrkeserfaring. Artikkel 107 nr. 1 i lov 4461/2017 (FEK A' 38) regulerer en rekke særlige spørsmål om anvendelse av artikkel 63 i lov nr. 4430/2016 på juridiske personer, uansett deres form, som er underlagt tilsyn fra helsedepartementet, med hensyn til tildeling av poeng til søkerne etter arbeidsledigshetsperiode, antallet mindreårige barn og yrkeserfaring. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at den omstendighet at det på grunn av den økonomiske krisen i Hellas og de internasjonale forpliktelsene denne medlemsstaten har påtatt seg, i henhold til artikkel 103 nr. 2 i grunnloven er umulig å opprette tjenestmannsstillinger, har fått denne medlemsstaten til å vedta en rekke selvstendige rettsbestemmelser. I denne forbindelse ble lov nr. 4430/2016 vedtatt for å imøtekomme ekstraordinære omstendigheter som ble ansett for å være «uforutsette» og «tvingende», og under hensyntagen til forekomsten av alvorlige dysfunksjoner som påvirket tildelingen og oppfyllelsen av offentlige kontrakter. Ifølge forarbeidene til lov nr. 4430/2016, som er gjengitt i forelæggelsesavgjørelsen, er formålet med denne loven å sikre at en betydelig reduksjon av budsjettet for de omhandlede myndighetene resulterer i en økonomisk fordel, å forbedre arbeidsforholdene for de ansatte i de omhandlede virksomhetene og å imøtekomme tvingende eller uforutsette behov hos mottakerne av tjenestene, på en måte som er forenlig med grunnloven og EU-retten. Nevnte lovs artikkel 63 inneholder bestemmelser som gjør det mulig for offentligrettslige juridiske personer å inngå privatrettslige tidsbegrensede individuelle kontrakter med sikte på å dekke deres behov blant annet knyttet til kantine, levering av måltider og rengjøring. Ved beslutninger truffet i november 2016 besluttet styrene i GNA Evangelismos og GONK Agioi Anargyroi å inngå en rekke privatrettslige tidsbegrensede individuelle ansettelseskontrakter i medhold av nevnte artikkel 63 med sikte på å dekke behov knyttet til kantine og levering av måltider samt rengjøring ved de sykehusene de driver. Anodiki Services har reist søksmål til prøving av de nevnte beslutningene for den forelæggende retten, Symvoulio tis Epikrateias (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Hellas). Selskapet har gjort gjeldende at disse beslutningene gjelder levering av tjenester som burde ha vært gjenstand for anbudskonkurranser som omhandlet i direktiv 2014/24. Selskapet har i den forbindelse anført at verdien av kontraktene som er gjenstand for disse samme beslutningene, dvs. mellom 1 894 402,56 EUR og 2 050 418,16 EUR over 24 måneder for beslutningen truffet av GNA Evangelismos og 550 000 EUR per år for beslutningen truffet av GONK Agioi Anargyroi, overstiger de relevante terskelverdiene fastsatt i dette direktivets artikkel 4. ECLI:EU:C:2018:864 5 ANODIKI SERVICES EPE Den forelæggende retten har reist spørsmålet om hvorvidt kontrakter som de som er omhandlet i beslutningene truffet av styrene i GNA Evangelismos og i GONK Agioi Anargyroi, er omfattet av begrepet «ansettelseskontrakter» i artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24, slik at offentlige kontrakter om inngåelse av disse er unntatt fra dette direktivets anvendelsesområde. Den forelæggende retten har også reist spørsmålet om hvorvidt artikkel 63 i lov nr. 4430/2016, for så vidt som den tillater inngåelse av slike kontrakter uten å anvende de prosedyrene som er fastsatt i direktiv 2014/24, er i strid med bestemmelsene i dette direktivet, med bestemmelsene i EUF-traktaten vedrørende etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester, med artikkel 16 og 52 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (heretter «pakten») og med likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Den forelæggende retten er i den forbindelse av den oppfatning at det, sett hen til gjenstanden for og kostnadene forbundet med ansettelseskontraktene, er ubestridt at en anbudskonkurranse med samme gjenstand ville ha grenseoverskridende interesse. Den forelæggende retten ønsker dessuten opplyst om en beslutning truffet av en offentlig myndighet om ikke å anvende en anbudskonkurranse i samsvar med direktiv 2014/24, med den begrunnelse at den omhandlede kontrakten ikke er omfattet av anvendelsesområdet for dette direktivet, kan gjøres til gjenstand for domstolsprøving i medhold av direktiv 89/

665På denne bakgrunn har Symvoulio tis Epikrateias (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er det i henhold til artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24 […] tilstrekkelig for å kvalifisere en kontrakt som «ansettelseskontrakt» at den utgjør en kontrakt om lønnet beskjeftigelse, eller må denne kontrakten frembyde særlige kjennetegn (for så vidt angår for eksempel arbeidets art, betingelser for inngåelse, søkernes kvalifikasjoner og elementene i utvelgelsesprosedyren), slik at utvelgelsen av enhver arbeidstaker beror på en vurdering av den enkelte søkeren og arbeidsgiverens subjektive bedømmelse av arbeidstakerens personlighet? Kan tidsbegrensede ansettelseskontrakter inngått på grunnlag av objektive kriterier slik som søkerens arbeidsledigshetsperiode, oppnådd yrkeserfaring eller antallet mindreårige barn, etter formell prøving av dokumentasjonen og etter en forhåndsbestemt prosedyre om tildeling av poeng på grunnlag av disse kriteriene – slik som kontraktene i artikkel 63 i lov nr. 4430/2016 – anses å være «ansettelseskontrakter» som omhandlet i artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24? 2) Kan offentlige myndigheter i medhold av bestemmelsene i direktiv 2014/24 (artikkel 1 nr. 4, artikkel 18 nr. 1 og 2, artikkel 19 nr. 1, artikkel 32 og artikkel 57, sammenholdt med [femte] betraktning [til dette direktivet]), traktaten om Den europeiske unions virkemåte (artikkel 49 og 56) og [pakten] (artikkel 16 og 52) samt likebehandlingsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet benytte andre midler, herunder ansettelseskontrakter, enn offentlige kontrakter for å oppfylle sine allmennyttige oppgaver, og i så fall på hvilke betingelser, dersom denne formen for bruk ikke medfører en permanent organisering av den offentlige tjenesten, men – i likhet med det ved artikkel 63 i lov nr. 4430/2016 innførte tilfellet – skjer for en begrenset tidsperiode, for å imøtekomme ekstraordinære omstendigheter samt av grunner knyttet til effektiv konkurranse eller lovligheten av den atferd som utvises av virksomheter på markedet for offentlige kontrakter? Kan disse grunnene og omstendighetene, slik som umuligheten av uten vanskeligheter å gjennomføre offentlige kontrakter eller oppnåelsen av en større økonomisk fordel enn (hva som ville være mulig med) en offentlig kontrakt, anses å være tvingende allmenne hensyn som begrunner vedtakelsen av et tiltak som medfører en – med hensyn til omfang og varighet – alvorlig innskrenkning av forretningsaktiviteter på området for offentlige kontrakter? 6 ECLI:EU:C:2018:864 ANODIKI SERVICES EPE 3) Er en beslutning truffet av en offentlig myndighet, slik som de i hovedsaken anfektede beslutningene, angående en kontrakt som angivelig faller utenfor anvendelsesområdet for direktiv 2014/24 (for eksempel fordi den kvalifiseres som «ansettelseskontrakt»), utelukket fra domstolsprøving i medhold av direktiv 89/665, som definert i nevnte direktivs artikkel 1, dersom klagen er blitt inngitt av en økonomisk aktør med legitim interesse i å få tildelt en offentlig kontrakt med samme gjenstand, og denne aktøren har gjort gjeldende at myndigheten ulovlig unnlot å anvende direktiv 2014/24, idet myndigheten var overbevist om at man kunne se bort fra direktivet?» Saksbehandlingen for Domstolen I sin anmodning om prejudisiell

avgjørelse

anmodet den forelæggende retten om anvendelse av den fremskyndede prosedyren i henhold til artikkel 105 nr. 1 i Domstolens prosessreglement. Denne anmodningen ble avslått ved kjennelse avsagt av Domstolens president den 13. juli 2017, Anodiki Services, (C-260/17, ikke trykt i Sml., EU:C:2017:560). Om de prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet Med det første spørsmålet ønsker den forelæggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at ansettelseskontrakter som de i hovedsaken omhandlede, dvs. tidsbegrensede ansettelseskontrakter som inngås med personer som velges ut på grunnlag av objektive kriterier slik som arbeidsledigshetsperiode, oppnådd yrkeserfaring og antallet mindreårige barn, er omfattet av begrepet ansettelseskontrakter som omhandlet i denne bestemmelsen. Det bemerkes at selv om det følger av artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24 at offentlige tjenestekontrakter om ansettelseskontrakter er unntatt fra direktivets anvendelsesområde, inneholder dette direktivet ikke noen definisjon av begrepet «ansettelseskontrakter» som omhandlet i denne bestemmelsen. Videre inneholder nevnte bestemmelse ingen henvisning til medlemsstatenes rett for så vidt angår en slik definisjon. I samsvar med Domstolens faste praksis følger det imidlertid av kravet om en ensartet anvendelse av EU-retten at for så vidt som en bestemmelse i denne ikke henviser til medlemsstatenes rett med hensyn til et bestemt begrep, skal begrepet undergis en selvstendig og ensartet fortolkning i hele Den europeiske union. Denne fortolkningen skal søkes under hensyntagen til ordlyden av den omhandlede bestemmelsen samt dens kontekst og det formål som forfølges med den aktuelle lovgivningen (jf. i denne retning blant annet dom av 19.12.2013, Fish Legal og Shirley, C-279/12, EU:C:2013:853, avsnitt 42, og av 19.6.2018, Baumeister, C-15/16, EU:C:2018:464, avsnitt 24). Det fremgår for det første av femte betraktning til direktiv 2014/24 at direktivet ikke forplikter medlemsstatene til å outsource eller eksternalisere levering av tjenester som de selv ønsker å levere eller å organisere på annen måte enn ved hjelp av offentlige kontrakter i dette direktivets forstand, og at levering av tjenester på grunnlag av lover, administrative bestemmelser eller arbeidskontrakter ikke bør være omfattet av dette direktivet. Av dette følger at inngåelse av ansettelseskontrakter utgjør et middel som offentlige myndigheter i medlemsstatene selv kan benytte for å levere tjenester, og er derfor ikke omfattet av de forpliktelsene vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter som er omhandlet i dette direktivet. I motsetning til hva Anodiki Services har anført i sine skriftlige innlegg, er denne muligheten for offentlige myndigheter til selv å oppfylle visse av sine behov ved å inngå ansettelseskontrakter ikke begrenset til de tilfellene som er nevnt i siste punktum i nevnte betraktning. Den omstendighet at det i denne betraktningen med hensyn til denne muligheten som de offentlige myndighetene bør ha, presiseres at «dette for eksempel [kan] være tilfelle» for de tjenestene som deretter oppregnes i dette punktumet, viser i tilstrekkelig grad at denne oppregningen ikke er uttømmende. For det andre må det slås fast at inngåelsen av en ansettelseskontrakt etter sin art resulterer i et arbeidsforhold mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren. I en bredere EU-rettslig sammenheng følger det av fast rettspraksis at kjennetegnet ved et arbeidsforhold er at en person i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger (jf. blant annet dom av 3.7.1986, Lawrie-Blum, 66/85, EU:C:1986:284, avsnitt 17, og av 19.7.2017, Abercrombie & Fitch Italia, C-143/16, EU:C:2017:566, avsnitt 19 og den der nevnte rettspraksis). Av dette følger at begrepet «ansettelseskontrakter» som omhandlet i artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24 omfatter alle kontrakter i medhold av hvilke en offentlig myndighet ansetter fysiske personer med sikte på selv å levere tjenester, og som resulterer i et arbeidsforhold, hvorved disse personene i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for denne offentlige myndigheten og etter dennes anvisninger. Hvordan de nevnte personene ansettes er med henblikk på denne definisjonen helt uten relevans. Det skal særlig bemerkes at selv om et arbeidsforhold, slik som Anodiki Services har anført i sine skriftlige innlegg, riktignok kan være basert på et særlig tillitsforhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, følger det på ingen måte av dette at bare kontrakter inngått på grunnlag av subjektive kriterier med hensyn til de personene som ansettes – idet kontrakter som er resultatet av et utvalg foretatt etter rent objektive kriterier ikke er omfattet – utgjør «ansettelseskontrakter» i denne bestemmelsens forstand. Det skal videre bemerkes at for så vidt som arbeidstakeren i samsvar med definisjonen av «arbeidsforhold» som fremgår av denne dommens avsnitt 28, presterer ytelser for arbeidsgiveren etter dennes anvisninger «i en viss periode», kan tidsbegrensede ansettelseskontrakter ikke falle utenfor begrepet «ansettelseskontrakter» som omhandlet i artikkel 10 bokstav g) i direktiv 2014/24 med den begrunnelse at varigheten av det arbeidsforholdet de stifter, er tidsmess underlagt den rettslige prøving som er foreskrevet i samme direktivs artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og b). Denne bestemmelsen omfatter således generelt en oppdragsgivers beslutninger uten å sondre mellom disse beslutningene etter deres innhold eller det tidspunktet de ble truffet (jf. dom av 5.4.2017, Marina del Mediterráneo m.fl., C-391/15, EU:C:2017:268, avsnitt 26 og den rettspraksis som er nevnt der). Denne vide tolkningen av begrepet en oppdragsgivers «beslutning» bekreftes av at bestemmelsen i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EOF ikke inneholder noen begrensninger med hensyn til arten og innholdet av de beslutningene som er omhandlet der. Det ville dessuten være uforenlig med dette direktivets artikkel 2 nr. 1 bokstav a) – hvoretter medlemsstatene skal sikre at det kan treffes midlertidige forføyninger hva angår alle de beslutninger som treffes av oppdragsgiverne – å anlegge en innskrenkende tolkning av dette begrepet (jf. dom av 5.4.2017, Marina del Mediterráneo m.fl., C-391/15, EU:C:2017:268, avsnitt 27 og den rettspraksis som er nevnt der). Det skal videre bemerkes at enhver rettsakt fra en oppdragsgiver som utferdiges i forbindelse med en offentlig tjenestekontrakt som hører under direktiv 2014/24/EUs materielle virkeområde, og som kan ha rettsvirkninger, utgjør en beslutning som kan gjøres til gjenstand for en klage som omhandlet i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EOF, uavhengig av om denne rettsakten er vedtatt utenfor en formell anbudsprosedyre eller innenfor rammen av en slik prosedyre (dom av 11.1.2005, Stadt Halle og RPL Lochau, C-26/03, EU:C:2005:5, avsnitt 34). Det bemerkes i denne forbindelse at en oppdragsgivers beslutning om ikke å iverksette en anbudskonkurranse, fordi den omhandlede kontrakten etter myndighetens oppfatning ikke faller inn under virkeområdet for de relevante EU-bestemmelsene, er den første beslutningen som kan gjøres til gjenstand for domstolsprøving (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, Stadt Halle og RPL Lochau, C-26/03, EU:C:2005:5, avsnitt 33). En tilnærming hvoretter direktiv 89/665/EOF ikke inneholder et krav om domstolsbeskyttelse utenfor rammen av en formell anbudsprosedyre, slik at det verken kan inngis klage over en oppdragsgivers beslutning om ikke å innlede en anbudskonkurranse eller over en beslutning om hvorvidt en offentlig kontrakt faller inn under de relevante EU-bestemmelsenes virkeområde, ville nemlig resultere i en fakultativ anvendelse av de relevante EU-bestemmelsene som kommer til å avhenge av den enkelte oppdragsgivers oppfatning, selv om anvendelsen av de nevnte bestemmelsene er obligatorisk når de vilkårene som er fastsatt der, er oppfylt (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, Stadt Halle og RPL Lochau, C-26/03, EU:C:2005:5, avsnitt 36 og 37). Det tredje spørsmålet skal derfor besvares slik at artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665/EOF skal tolkes slik at en beslutning truffet av en oppdragsgiver om å inngå ansettelseskontrakter med fysiske personer om levering av en rekke tjenester uten å anvende en anskaffelsesprosedyre i samsvar med direktiv 2014/24/EU, med den begrunnelse at slike kontrakter etter denne myndighetens oppfatning ikke er omfattet av dette direktivets virkeområde, kan gjøres til gjenstand for en klage i medhold av den nevnte bestemmelsen iverksatt av en økonomisk aktør som har interesse av å delta i en anbudskonkurranse med samme gjenstand som de nevnte kontraktene, og som er av den oppfatning at disse er omfattet av direktivets virkeområde.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken overfor partene i hovedsaken utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. 10 ECLI:EU:C:2018:864 ANODIKI SERVICES EPE På grunnlag av disse premissene fastslår Domstolen (Niende avdeling): 1) Artikkel 10 bokstav g) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF, som endret ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/2170 av 24. november 2015, skal tolkes slik at ansettelseskontrakter som de som er omhandlet i hovedsaken, det vil si tidsbegrensede individuelle ansettelseskontrakter som inngås med personer som velges ut på grunnlag av objektive kriterier som arbeidsløshetsperiode, oppnådd arbeidserfaring og antall mindreårige barn, er omfattet av begrepet ansettelseskontrakter som omhandlet i denne bestemmelsen. 2) Bestemmelsene i direktiv 2014/24/EU, som endret ved delegert forordning 2015/2170, artikkel 49 TEUV og 56 TEUV, likebehandlingsprinsippet, gjennomsiktighetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet samt chartrets artikkel 16 og 52 får ikke anvendelse på en beslutning truffet av en offentlig myndighet om å inngå ansettelseskontrakter som de som er omhandlet i hovedsaken, med henblikk på å utføre en rekke oppgaver som er en del av dens oppgaver av allmenn interesse. 3) Artikkel 1 nr. 1 i Rådets direktiv 89/665/EOF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klagebehandlingsprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige varekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014, skal tolkes slik at en beslutning truffet av en oppdragsgiver om å inngå ansettelseskontrakter med fysiske personer om levering av en rekke tjenester uten å anvende en anskaffelsesprosedyre i samsvar med direktiv 2014/24/EU, som endret ved delegert forordning 2015/2170, med den begrunnelse at slike kontrakter etter denne myndighetens oppfatning ikke er omfattet av dette direktivets virkeområde, kan gjøres til gjenstand for en klage i medhold av den nevnte bestemmelsen iverksatt av en økonomisk aktør som har interesse av å delta i en anbudskonkurranse med samme gjenstand som de nevnte kontraktene, og som er av den oppfatning at disse er omfattet av direktivets virkeområde. Underskrifter ECLI:EU:C:2018:864 11