C-263/19 Ulovlig kontraktsendring og bøter til begge parter

Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 14. mai 2020 "Anmodning om prejudisiell

avgjørelse – offentlige anskaffelser – tildeling av offentlige kontrakter – direktiv 2014/24/EU – artikkel 1 nr. 2 og artikkel 72 – direktiv 2014/25/EU – artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 – klageprosedyrer for tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter – direktiv Direktiv 89/665/EØF – artikkel 2e(2) – anbudsprosedyrer innen vann, energi, transport og telekommunikasjon energi, transport og telekommunikasjon – direktiv 92/13/EØF – artikkel 2e(2) endringer av en kontrakt som er inngått etter at en offentlig anskaffelsesprosedyre er avsluttet kontrakt – Ingen ny offentlig anskaffelsesprosedyre – Bøter pålagt oppdragsgiver og den valgte oppdragsgiver og den valgte tilbyder – forholdsmessighetsprinsippet" I sak C-263/19, Anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 267 TEUV fra Fővárosi Törvényszék (Retten i første instans, Budapest, Ungarn) ved

avgjørelse

av 7. mars 2019, mottatt ved 28. mars 2019, i saken T-Systems Magyarország Zrt, BKK Budapesti Közlekedési Központ Zrt. v Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság saksøker: Közbeszerzési Hatóság Elnöke, har DOMSTOLEN (fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsleder M. Vilaras (refererende dommer), dommerne S. Rodin og D. Šváby K. Jürimäe og Piçarra, Generaladvokat: Campos Sánchez-Bordona M. Krausenböck, administrator, for justitiesekretæren, på grunnlag av den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet 5. februar 2020, * Sakens språk: ungarsk. DA ECLI:EU:C:2020:373 1 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. under henvisning til merknadene inngitt av: – T-Systems Magyarország Zrt. representert ved P. Szilas, Zs. Okányi og V. Kovács, – Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság, representert ved I. Hunya, i egenskap av agent, – Közbeszerzési Hatóság Elnöke, representert ved T.A. Cseh, i egenskap av agent – den ungarske regjering, representert ved M.Z. Fehér, G. Koós og M.M. Tátrai, som partsrepresentanter – Europakommisjonen, representert ved L. Haasbeek, P. Ondrůšek og A. Tokár, som partsrepresentanter Domstolen har, etter å ha hørt generaladvokaten, besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken. Etter å ha hørt generaladvokaten har EFTA-domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken, har avsagt følgende dom Domstolen Denne anmodning om prejudisiell

avgjørelse

gjelder særlig tolkningen av artikkel 1 nr. 2 og og artikkel 72 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65), artikkel 2e nr. 2 i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT offentlige vare- og bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33), som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 (EUT 2007 L 335, s. 31) ("direktiv 89/665"), artikkel 2e nr. 2 i rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter om anvendelsen av administrative bestemmelser om anvendelse av Fellesskapets regler for offentlige anskaffelser anskaffelsesprosedyrene til oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1992, L 76, s. 14), som endret ved direktiv 2007/66 ("direktiv 92/13"), og artikkel 41 og 47 i Den europeiske unions pakt om Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter ("pakten"). Denne begjæring er inngitt i forbindelse med en tvist mellom, på den ene side, T-Systems Magyarország Zrt. ("T-Systems") og BKK Budapesti Közlekedési Központ Zrt. ("BKK") og, på den annen side, Közbeszerzési Hatóság Közbeszerzési Döntőbizottság (klagenemnda av den ungarske myndigheten for offentlige anskaffelser, Ungarn ("klagenemnda") vedrørende bøtene som førstnevnte ble ilagt på grunn av endringen som ble gjort under utførelsen av kontrakten, de hadde inngått uten at nye offentlige anskaffelsesprosedyrer var iverksatt. Rettslige bestemmelser EU-retten Direktiv 89/665 Artikkel 2e i direktiv 89/665, med overskriften "Overtredelser av dette direktiv og alternative sanksjoner", fastsetter følgende "

1I tilfeller der artikkel 1 nr. 5, artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2a nr. 2 er overtrådt, og som ikke omfattes av artikkel 2d nr. 1 bokstav b), skal omfattes av artikkel 2d nr. 1 bokstav b), skal medlemsstatene fastsette at avtalen er uten virkning i samsvar med artikkel 2d nr. 1-3, eller fastsette alternative sanksjoner. Medlemsstatene kan 2 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. fastsette at klageorganet, som er uavhengig av den offentlige oppdragsgiveren, etter å ha vurdert alle relevante aspekter, skal avgjøre om kontrakten skal anses å være uten virkning eller om det bør fastsettes alternative sanksjoner. 2. Alternative sanksjoner skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. avskrekkende virkning. Alternative sanksjoner er – bøter som pålegges den offentlige oppdragsgiveren, eller – forkortelse av kontraktens varighet. Medlemsstatene kan gi klageinstansen stor frihet til å ta hensyn til alle relevante forhold herunder overtredelsens alvor, oppdragsgiverens opptreden og, i de tilfeller som er nevnt i artikkel 2d nr. tilfellene nevnt i artikkel 2d nr. 2, hvorvidt kontrakten fortsatt er i kraft. Erstatning skal ikke være en egnet sanksjon ved anvendelsen av dette ledd." Direktiv 92/13 Ordlyden i bestemmelsene i direktiv 92/13 artikkel 2e med overskriften "Overtredelser av dette direktiv og alternative sanksjoner direktiv og alternative sanksjoner" og ordlyden i bestemmelsene i artikkel 2e i direktiv 89/665 er identisk utformet. Direktiv 2007/

66I betraktning 19 til 21 i direktiv 2007/66 heter det følgende: "(19) Ved andre overtredelser av formelle krav kan medlemsstatene vurdere om prinsippet prinsippet om "uten virkning" er uegnet. I slike tilfeller bør medlemsstatene ha fleksibilitet til å fastsette alternative sanksjoner. Alternative sanksjoner bør begrenses til ileggelse av bøter som skal betales til et organ som er uavhengig av den offentlige oppdragsgiveren eller oppdragsgiveren, eller til en forkortelse av kontraktens varighet. Det er opp til medlemsstatene å å fastsette nærmere regler om alternative sanksjoner og anvendelsen av dem. (20) Dette direktiv bør ikke være til hinder for at strengere sanksjoner kan anvendes i henhold til nasjonal lovgivning. (21) Når medlemsstatene fastsetter regler som sikrer at en avtale anses som uten virkning, bør målet være at avtalepartenes rettigheter og forpliktelser ikke lenger skal kunne håndheves og håndheves og oppfylles. Følgene av at en avtale anses som uten virkning, bør bestemmes av nasjonal lovgivning. Nasjonal lovgivning kan for eksempel fastsette at alle kontraktsforpliktelser forpliktelser oppheves med tilbakevirkende kraft (ex tunc), eller at omfanget av opphevelsen er motsatt, begrense omfanget av kanselleringen til de forpliktelsene som ennå ikke er oppfylt (ex nunc). Dette bør ikke føre til fravær av effektive sanksjoner dersom forpliktelsene i henhold til en kontrakt allerede er kontrakten allerede er helt eller nesten helt oppfylt. I slike tilfeller bør medlemsstatene Medlemsstatene bør også fastsette alternative sanksjoner som tar hensyn til i hvilken grad en kontrakt fortsatt er gyldig i henhold til nasjonal lovgivning. På samme måte må nasjonal lovgivning nasjonal rett også fastsette regler om konsekvensene av tilbakebetaling av allerede utbetalte beløp, samt enhver annen mulig form for restitusjon, herunder restitusjon i penger dersom restitusjon i naturalia ikke er in natura ikke er mulig." ECLI:EU:C:2020:373 3 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Direktiv 2014/24 Betraktning 10, 29, 107, 109 og 111 til direktiv 2014/24 lyder som følger "(10) Begrepet "offentlige oppdragsgivere", og særlig begrepet "offentligrettslige organer", har blitt gjentatte ganger behandlet i rettspraksis fra Den europeiske unions domstol. For å klargjøre at at dette direktivs personelle virkeområde bør forbli uendret, er det hensiktsmessig å beholde den definisjonen som EU-domstolen har lagt til grunn, og innarbeide en rekke presiseringer presiseringer fra denne rettspraksis som en nøkkel til å forstå selve definisjonene, uten at det ikke er meningen å endre forståelsen av de begreper som er fastlagt i rettspraksis [...] [...] (29) Det bør minnes om at dette direktiv bare får anvendelse på offentlige oppdragsgivere i medlemsstatene [...] [...] [...] (107) Det er nødvendig å klargjøre vilkårene for når endringer av en kontrakt som fortsatt er i kraft, krever en ny i kraft krever en ny anskaffelsesprosedyre, idet det tas hensyn til relevant rettspraksis fra [Domstolen]. En ny anskaffelsesprosedyre er nødvendig når det gjøres vesentlige endringer i den opprinnelige kontrakten, særlig med hensyn til omfanget av og innholdet i partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser, herunder og forpliktelser, herunder fordelingen av immaterielle rettigheter. Slike endringer viser partenes intensjon om å reforhandle viktige vilkår eller betingelser i den aktuelle kontrakten. Dette er særlig tilfelle når de endrede vilkårene ville ha hatt innvirkning på utfallet av prosedyren dersom de hadde dersom de hadde vært en del av den opprinnelige prosedyren. Kontraktsendringer som medfører en mindre endring av kontraktens verdi opp til et visst nivå, bør nivå, bør alltid være mulig uten at det er nødvendig å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre. For dette formål, og for å sikre rettssikkerheten, bør dette direktiv fastsette bagatellgrenser bagatellgrenser under hvilke det ikke er nødvendig å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre. Det bør være mulig å å endre kontrakten over disse terskelverdiene uten å måtte gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre dersom de oppfyller de relevante vilkårene fastsatt i dette direktiv. [...] (109) Oppdragsgivere kan bli stilt overfor eksterne omstendigheter som de ikke kunne kunne forutse på tidspunktet for kontraktstildelingen, særlig når gjennomføringen av kontrakten strekker seg over en lengre periode. I slike tilfeller er det nødvendig med en viss grad av fleksibilitet, slik at kontrakten kan tilpasses disse omstendighetene uten en ny anskaffelsesprosedyre [...] [...] [...] (111) Oppdragsgivere bør ha mulighet til selv å innføre i de enkelte kontraktene kontrakt ved hjelp av revisjonsklausuler eller opsjonsklausuler, men slike klausuler må ikke slike klausuler bør ikke gi dem ubegrenset handlingsrom. Dette direktiv bør derfor fastsette i hvilken utstrekning endringer av den opprinnelige kontrakten kan tillates [...]" Artikkel 1 nr. 2 i direktiv 2014/24 fastsetter følgende "Anskaffelser i henhold til dette direktiv skal omfatte en eller flere oppdragsgiveres anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester ved hjelp av en offentlig kontrakt inngått av en eller flere oppdragsgivere fra økonomiske økonomiske aktører valgt av de offentlige oppdragsgiverne, uavhengig av om bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene er beregnet på et offentlig formål." 4 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Direktiv 2014/24 avdeling II, med tittelen "Regler om offentlige anskaffelser", inneholder inneholder særlig et kapittel IV om "Gjennomføring av kontrakter", som inneholder artikkel 70 til 73 i nevnte direktiv. Artikkel 70 til 73 i nevnte direktiv. Artikkel 72, som selv har overskriften "Modification of contracts during their term", fastsetter følgende "1. Kontrakter og rammeavtaler kan endres uten en ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med [dette] direktiv i følgende tilfeller: a) dersom endringene, uansett pengeverdi, er forutsatt i de opprinnelige i de opprinnelige dokumentene i klare, presise og utvetydige revisjonsklausuler, som kan omfatte klausuler prisrevisjonsklausuler eller revisjonsalternativer. Disse klausulene definerer omfanget og arten av eventuelle endringer eller endringsmuligheter og vilkårene for deres anvendelse. De skal ikke omfatte endringer eller opsjoner som kan endre kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter (b) for tilleggsarbeider, -tjenester eller -leveranser som er levert av den opprinnelige leverandøren, og som er blitt nødvendige entreprenøren som er blitt nødvendige, og som ikke var inkludert i det opprinnelige anbudet, når et skifte av leverandør (i) ikke er mulig av økonomiske eller tekniske grunner, for eksempel krav til utskiftbarhet eller interoperabilitet med eksisterende utstyr, tjenester eller installasjoner som ble kjøpt i den opprinnelige anskaffelsen; og (ii) ville medføre betydelige problemer eller en vesentlig økning av den kontraherende oppdragsgiverens kostnader. En eventuell prisøkning skal imidlertid ikke overstige 50 % av verdien av den opprinnelige kontrakten. Ved suksessive endringer gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. endringene. Slike suksessive endringer skal ikke ha til formål å omgå dette direktiv (c) dersom alle følgende vilkår er oppfylt (i) behovet for endring skyldes omstendigheter som ikke kunne ha vært forutsett av en aktsom oppdragsgiver (ii) endringen påvirker ikke arten av den samlede kontrakten (iii) prisøkningen overstiger ikke 50 % av verdien av den opprinnelige kontrakten eller rammeavtalen. rammeavtale. Hvis det foretas flere påfølgende endringer, gjelder denne begrensningen for verdien av hver av endringene. Slike suksessive endringer skal ikke ha til formål å omgå dette direktiv [...] (e) når endringene, uansett verdi, ikke er vesentlige som definert i nr. 4. Oppdragsgivere som har endret en kontrakt i tilfellene nevnt i bokstav b) og c) i dette nummer dette ledd, skal offentliggjøre en kunngjøring om dette i Den europeiske unions tidende. Denne kunngjøringen skal kunngjøringen skal inneholde de opplysninger som er angitt i vedlegg V del G, og skal offentliggjøres i samsvar med Artikkel 51. 2. Uten at det er nødvendig å kontrollere om vilkårene fastsatt i nr. 4 bokstav a)-d) er oppfylt, skal kunngjøringen i tillegg inneholde nr. 4 bokstav a)-d) også endres uten en ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med dette direktiv dersom verdien av direktiv dersom verdien av endringen er lavere enn følgende verdier (i) terskelverdiene fastsatt i artikkel 4, og (ii) 10 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for tjeneste- og varekontrakter og lavere enn enn 15 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for bygge- og anleggskontrakter. ECLI:EU:C:2020:373 5 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Endringen påvirker imidlertid ikke den samlede kontraktens eller rammeavtalens karakter. Dersom det er suksessive endringer, vurderes verdien på grunnlag av den samlede nettoverdien av de suksessive endringene. suksessive endringer. [...]

5En ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med dette direktiv er nødvendig for andre endringer av bestemmelser i en offentlig kontrakt eller rammeavtale i løpet av dens løpetid enn de som er oppført i oppført i nr. 1 og 2." Direktiv 2014/25/EU I betraktning 12, 113, 115 og 117 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU heter det følgende 2014/25/EU av 26. februar 2014 om framgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning, transport energi, transport og posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF (EUT 2014, L 94, s. 243): "(12) Begrepet "offentlige oppdragsgivere", og særlig begrepet "offentligrettslige organer", har blitt gjentatte ganger behandlet i [Domstolens] rettspraksis. For å gjøre det klart at det personlige virkeområdet for dette direktiv direktivets personlige virkeområde forblir uendret, er det hensiktsmessig å beholde de definisjonene som [Domstolen] har lagt til grunn, og å innta et visst antall presiseringer fra denne rettspraksis som en nøkkel til å forstå selve definisjonene, uten å ha til hensikt å endre den forståelse av begrepet som er etablert i rettspraksis. [...] (113) Vilkårene for at endringer av en kontrakt under utførelsen krever en ny anskaffelsesprosedyre, må anskaffelsesprosedyre må avgjøres under hensyntagen til relevant rettspraksis fra [Domstolen]. En ny anskaffelsesprosedyre En ny anskaffelsesprosedyre er påkrevd for vesentlige endringer av den opprinnelige kontrakten, særlig omfanget og innholdet av partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser, herunder tildelingen av av immaterielle rettigheter. Slike endringer indikerer at partene har til hensikt å reforhandle grunnleggende vilkår eller betingelser i kontrakten. Dette gjelder særlig hvis vilkårene ville ha påvirket utfallet av prosedyren dersom de hadde vært en del av den opprinnelige prosedyren. den opprinnelige prosedyren. Endringer i en kontrakt som medfører en mindre endring av kontraktsverdien opp til en viss verdi, bør alltid være mulig uten at det er nødvendig å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre. For å sikre dette og for å sikre rettssikkerheten bør dette direktiv fastsette bagatellgrenser bagatellgrenser under hvilke det ikke er nødvendig å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre. Det bør være mulig å å endre kontrakten over disse terskelverdiene uten å måtte gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre dersom endringene er i samsvar med de relevante vilkårene i dette direktiv. [...] (115) Oppdragsgivere kan bli påvirket av eksterne omstendigheter som de ikke kunne forutse da tildelingen av kontrakten, særlig når utførelsen av kontrakten dekker en lengre periode. I dette tilfellet er det nødvendig med en viss grad av fleksibilitet for å tilpasse kontrakten til disse omstendigheter uten en ny anskaffelsesprosedyre [...] [...] 6 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. (117) Oppdragsgivere bør ha mulighet til å fastsette endringsbestemmelser i individuelle kontrakter endringsbestemmelser i form av revisjons- eller opsjonsklausuler, men slike klausuler bør ikke bør ikke gi dem ubegrensede fullmakter. Dette direktiv bør derfor fastsette i hvilken utstrekning endringer kan dekkes av den opprinnelige kontrakten [...]" Artikkel 1 nr. 2 i nevnte direktiv lyder som følger "Anskaffelse i dette direktivs forstand er anskaffelse ved hjelp av en vare-, bygge- og anleggs- eller tjenestekontrakt bygge- og anleggskontrakt, vare- eller tjenestekontrakt for bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester utført av en eller flere flere oppdragsgivere fra økonomiske aktører som er valgt ut av disse oppdragsgiverne, når de berørte bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene gjelder en av aktivitetene nevnt i artikkel 8 til 14. Avdeling II i direktiv 2014/25, med tittelen "Bestemmelser om kontrakter", inneholder særlig et Kapittel IV om "Gjennomføring av en kontrakt", som inneholder artikkel 87 til 90 i nevnte direktiv. Artikkel 87 til 90. Artikkel 89, som har overskriften "Modification of contracts during their term", fastsetter følgende "1. Kontrakter og rammeavtaler kan endres uten en ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med [dette] direktiv i følgende tilfeller a) dersom endringene, uansett pengeverdi, er forutsatt i de opprinnelige i de opprinnelige dokumentene i klare, presise og utvetydige revisjonsklausuler, som kan omfatte klausuler prisrevisjonsklausuler eller revisjonsalternativer. Slike klausuler må spesifisere omfanget og mulige endringer eller opsjoner og under hvilke betingelser de kan anvendes. De skal ikke omfatte endringer eller opsjoner som kan endre kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter kontraktens eller rammeavtalens overordnede karakter b) for tilleggsarbeider, -tjenester eller -leveranser levert av den opprinnelige leverandøren, uansett verdi entreprenøren, uansett verdi, som er blitt nødvendige og som ikke var inkludert i det opprinnelige opprinnelige anbudet, dersom et skifte av entreprenør (i) ikke er mulig av økonomiske eller tekniske årsaker, for eksempel krav til utskiftbarhet eller interoperabilitet med eksisterende utstyr, programvare, tjenester eller installasjoner som ble kjøpt i den opprinnelige anskaffelsen; og (ii) vil forårsake betydelige problemer eller en vesentlig økning i oppdragsgiverens kostnader c) når alle følgende vilkår er oppfylt (i) behovet for endring har oppstått som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver oppdragsgiver ikke kunne ha forutsett (ii) endringen endrer ikke kontraktens overordnede karakter. [...] e) når endringene, uansett verdi, ikke er vesentlige som definert i nr. 4. Oppdragsgivere som har endret en kontrakt i tilfellene nevnt i bokstav b) og c) i dette nummer skal offentliggjøre en kunngjøring om dette i Den europeiske unions tidende. Slike kunngjøringer skal inneholde opplysningene fastsatt i vedlegg XVI og skal offentliggjøres i samsvar med Artikkel 71. ECLI:EU:C:2020:373 7 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL.

2I tillegg kan kontraktene, uten at det er nødvendig å kontrollere om vilkårene fastsatt i nr. 4, nr. 4 bokstav a)-d) også kan endres uten en ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med dette direktiv dersom verdien av endringen er direktiv dersom verdien av endringen er lavere enn følgende verdier (i) terskelverdiene fastsatt i artikkel 15, og (ii) 10 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for tjeneste- og varekontrakter og lavere enn enn 15 % av verdien av den opprinnelige kontrakten for bygge- og anleggskontrakter. Endringen skal imidlertid ikke påvirke den samlede kontraktens eller rammeavtalens art. Hvis det er suksessive endringer, vurderes verdien på grunnlag av den samlede nettoverdien av de suksessive endringene. påfølgende modifikasjoner.

3Ved beregning av prisen nevnt i nr. 2 skal den oppdaterte prisen være referanseverdien dersom kontrakten inneholder en indeksreguleringsklausul.

4En endring av en kontrakt eller en rammeavtale i løpet av dens løpetid skal anses som vesentlig som som definert i nr. 1 bokstav e) dersom endringen fører til at kontraktens eller rammeavtalens art blir vesentlig vesentlig forskjellig fra den som opprinnelig ble inngått. Uten at det berører nr. 1 og 2, skal en endring anses som skal under enhver omstendighet anses som vesentlig dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt (a) endringen innfører vilkår som, dersom de hadde vært en del av den opprinnelige avtalen (a) endringen innfører vilkår som, dersom de hadde vært en del av den opprinnelige anskaffelsesprosedyren, ville ha gjort det mulig å ta med andre kandidater enn de som opprinnelig ble valgt eller å akseptere et annet tilbud enn det som opprinnelig ble akseptert, eller som ville ha tiltrukket ytterligere deltakere i anskaffelsesprosedyren (b) endringen endrer den økonomiske balansen i kontrakten eller rammeavtalen til fordel for leverandøren på en måte som den opprinnelige kontrakten eller rammeavtalen ikke tok høyde for (c) endringen utvider kontraktens eller rammeavtalens omfang i betydelig grad (d) når en ny leverandør erstatter den som opprinnelig ble tildelt kontrakten av oppdragsgiveren kontrakten, i andre tilfeller enn de som er nevnt i nr. 1 bokstav d).

5En ny anskaffelsesprosedyre i samsvar med dette direktiv er nødvendig for andre endringer av bestemmelser i en kontrakt eller rammeavtale for bygge- og anleggsarbeider, varer eller varer eller tjenester i løpet av kontraktens løpetid enn de som er nevnt i nr. 1 og 2. Ungarsk lov § 2(1) i közbeszerzésekről szóló 2015. évi CXLIII. törvény (lov nr. CXLIII om offentlige kontrakter, heretter kalt "lov om offentlige kontrakter") bestemmer: "Den offentlige oppdragsgiveren skal sikre rettferdig og åpen konkurranse i en prosedyre for for tildeling av en kontrakt, og at denne prosedyren er offentlig, noe den økonomiske aktøren må overholde." I § 141 i samme lov, som angir de ulike tilfellene der partene i en offentlig kontrakt kan endre kontrakten kontrakten, bestemmer i paragraf 8 at "Kontrakten kan bare endres, i tillegg til de tilfellene som omfattes av bestemmelsene i denne artikkelen etter at det er gjennomført en ny anbudskonkurranse. Dersom endringen er foretatt ved ulovlig anskaffelsesprosedyren, skal den være ugyldig i henhold til artikkel 137 nr. 1 bokstav a)." 8 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. 153 nr. 1 i nevnte lov fastsetter følgende "Közbeszerzési Hatóság Elnöke [(presidenten for myndigheten for offentlige anskaffelser, Ungarn)] skal tar initiativ til å innlede prosedyren for [klagenemnda] på eget initiativ, [...] (c) dersom, i lys av resultatet av overvåkingen utført av myndigheten for offentlige anskaffelser i samsvar med § 187 nr. 2 bokstav j), eller selv uten at det er foretatt en administrativ overprøving administrativt tilsyn, er det sannsynlig at endringen eller oppfyllelsen av kontrakten har vært i strid med denne lov, særlig dersom det dreier seg om en overtredelse av den art som er nevnt i § 142 nr. 2 [...]" Paragraf 165 i samme lov lyder som følger: "[...] (2) I sin

avgjørelse

skal [klagenemnda] [...] (d) konstatere at det foreligger en overtredelse og anvende de rettsvirkninger som er fastsatt i nr. 3 (e) i de tilfeller som er nevnt i nr. 6, konstatere at det foreligger en overtredelse og ilegge en bot [...] (3) Dersom [klagenemnda] i sin beslutning konstaterer en overtredelse, kan den [...] (d) ilegge et overtredelsesgebyr til den enheten eller personen som har begått overtredelsen, og til den person eller enhet som har et rettsforhold til den personen eller enheten som er ansvarlig for overtredelsen, og som også er ansvarlig for overtredelsen og som også er ansvarlig for overtredelsen [...] (6) [Klagenemnda] skal konstatere overtredelsen og ilegge et overtredelsesgebyr dersom (a) prosedyren for tildeling av en offentlig kontrakt er blitt ulovlig overtrådt som følge av overtredelsen overtredelsen [...] e) oppdragsgiverens leder har innledet prosedyren [i § 153] på eget initiativ, og klagenemnda har fastslått at det er begått en overtredelse [...]" ECLI:EU:C:2020:373 9 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. I lov om offentlige anskaffelser § 176 heter det "(1) Dersom [klagenemnda] i sin realitetsavgjørelse finner at det foreligger en overtredelse i henhold til § 137(1), skal den reise søksmål med påstand om at kontrakten kjennes ugyldig og at rettsvirkningene av rettsvirkningene av ulovligheten gjøres gjeldende. [...] (4) Dersom domstolen etter saksbehandlingen nevnt i paragraf (1) beslutter at kontrakten er ugyldig av de grunner som er angitt i § 137 (1), skal den trekke de rettslige konsekvensene av denne ugyldigheten i samsvar med bestemmelsene i Sivillovboken og denne loven. (5) Dersom retten i henhold til § 137 (3) fastslår at kontrakten som er inngått i samsvar med prosedyren for prosedyren for inngåelse av en kontrakt er gyldig, skal den ilegge en bot, hvis beløp, tatt i betraktning alle omstendighetene i saken, ikke overstiger 15 prosent av kontraktens verdi. Hvis domstolen, når den trekker de rettslige konsekvenser av ulovligheten, beordrer tilbakebetaling av vederlaget for denne ytelsen, skal domstolen ilegge en bot som, alle omstendigheter i saken tatt i betraktning, ikke skal overstige 10 % av kontraktens verdi. (6) Saksbehandlingen nevnt i nr. 1 hører utelukkende under forvaltnings- og arbeidsdomstolene, som, i tilfelle av samme overtredelse av reglene om tildeling av kontrakter skal anvende den administrative prosedyren fastsatt i § 170 [...]" § 240(1) i Polgári Törvénykönyvről szóló 1959. évi IV. törvény (lov nr. IV av 1959 om innføring av Civil Code) lyder som følger: "Med mindre annet er fastsatt i loven, kan partene ved gjensidig avtale endre innholdet i kontrakten eller den den rettslige karakteren av de forpliktelser de har påtatt seg." Tvisten i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål BKK, et selskap opprettet av de kommunale myndigheter i Budapest kommune (Ungarn), tilbyr offentlige transporttjenester i denne by. Etter en begrenset anbudskonkurranse for produksjon, levering, installasjon og full drift av billettautomater billettautomater, inngikk BKK, som oppdragsgiver, den 4. september 2013 en kontrakt med T-Systems T-Systems til en verdi av 5 561 690 409 HUF (ca. 18 500 000 EUR). Partene endret denne kontrakten ved flere anledninger. Særlig ved en endring av 13. juli 2017 13. juli 2017 T-Systems til å supplere det sentrale kontrollsystemet for billettautomatene med en programvaremodul for å muliggjøre nettsalg. Det ble senere fastslått at verdien av tilleggsvederlaget som følge av de ulike endringene i kontrakten kontrakten ikke kunne overstige 2 530 195 870 HUF (ca. 8 200 000 EUR). Den 29. september 2017 innledet lederen for den offentlige oppdragsgiveren en ex officio-prosedyre i henhold til lov om offentlige anskaffelser artikkel 153 nr. 1 bokstav c) mot kontraktspartene på grunn av brudd på brudd på særlig § 141 nr. 2 og § 141 nr. 4 bokstav b) og c) i samme lov, og henviste saken til Klagenemnda for dette formål. 10 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Klagenemnda kom til at en ny offentlig anskaffelsesprosedyre skulle ha vært fulgt for hver kontrakt for hver av kontraktsendringene. Klagenemnda bemerket at de to kontraktspartene er forpliktet til å overholde kravene i lov om offentlige anskaffelser med hensyn til endring av kontrakten. kontrakten, noe som betyr at dersom disse partene har gjort en ulovlig anvendelse av disse bestemmelsene bestemmelsene, må hver av partene anses å ha begått et brudd. Klagenemnda fant således at kontraktspartene, ved å endre kontrakten, blant annet hadde brutt bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser § 141(8). Under hensyn til blant annet bestemmelsene i lovens § 165 nr. 3 bokstav d), ila klagenemnda BKK en bot på 80 000 000 HUF (ca. 80 000 000 EUR). HUF 80 000 000 (ca. 258 941 euro) og T-Systems en bot på HUF 70 000 000 000 (ca. 226 573 euro). T-Systems anla sak ved Fővárosi Törvényszék (førsteinstansdomstol, Budapest, Ungarn) med krav om en erklæring om at foretaket ikke hadde med påstand om å få fastslått at foretaket ikke hadde begått noen overtredelse, og at vedtaket vedtaket om å ilegge foretaket et overtredelsesgebyr derfor må endres. T-Systems er av den oppfatning at plikten til å innlede en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt offentlig kontrakt påhviler den offentlige oppdragsgiver, og at en valgt tilbyder ikke kan holdes ansvarlig for en beslutning som er truffet av oppdragsgiveren med hensyn til behovet for å tildele offentlige kontrakter. til å inngå offentlige kontrakter. Ved å la T-Systems bære konsekvensene av BKKs beslutninger konsekvensene av BKKs beslutninger, har klagenemnda dermed brutt rettssikkerhets- og rettsstatsprinsippene. rettssikkerhetsprinsippet og rettsstatsprinsippet. Ifølge T-Systems retter rettsregelen i lov om offentlige anskaffelser § 141 nr. 8 seg utelukkende mot oppdragsgiver, og som sådan oppdragsgiver, og som sådan er det bare denne myndighet som kan begå det lovbrudd som sanksjoneres av denne lovbruddet som sanksjoneres av denne bestemmelsen. T-Systems anser at kravene til forutberegnelighet og tilbørlig aktsomhet gjelder for oppdragsgiver, og at et brudd på og at et brudd på disse krav bare kan tilskrives sistnevnte oppdragsgiver når denne tar initiativ til å disse krav når den tar initiativ til å endre en kontrakt. BKK har også for den anmodende domstol bestridt beslutningen om å ilegge BKK en bot, siden denne

avgjørelse

, og har prinsipalt begjært overprøving av denne

avgjørelse

, en erklæring om at det ikke foreligger en overtredelse at det ikke foreligger noen overtredelse som følge av de kontraktsendringer hovedsaken gjelder, og og om annullering av boten. Klagenemnda anmodet den anmodende domstol om å erklære at de endringer i kontrakten som er omtvistet i hovedsaken omtvistede kontrakt i hovedsaken er ugyldige, og at det, dersom retten finner det nødvendig, treffes en

avgjørelse

om gjenopprettelse av situasjonen før denne kontrakt ble inngått, og at BKK og T-Systems' krav forkastes. Klagenemnda presiserte i denne forbindelse, med hensyn til sistnevnte selskap, at den kun hadde kun hadde konstatert brudd på lovbestemmelser som var rettet mot dette selskapet, dvs. bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser § 141. lov om offentlige anskaffelser. Klagenemnda bemerket at bestemmelsene i sivilrettsloven fastsetter at at endring av en kontrakt forutsetter at de to kontraktspartene har handlet i fellesskap, noe som rettferdiggjør en undersøkelse av brudd på reglene om endring av kontrakten i forhold til de to kontraktspartene. kontraherende parter. For sin del er presidenten for myndigheten for offentlige anskaffelser av den oppfatning at at en korrekt gjennomføring av en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt først og fremst – selv om først og fremst – men ikke utelukkende – oppdragsgiverens ansvar. Styreleder i Statens innkjøpssenter har har understreket at det ikke er uvanlig at den valgte leverandøren i en den valgte leverandøren i en offentlig kontrakt tar initiativ til å endre en kontrakt. Presidenten viste også til det grunnleggende sivilrettslige prinsippet om at endring av en kontrakt en kontrakt krever enstemmig samtykke fra de berørte partene. ECLI:EU:C:2020:373 11 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Den anmodende domstol bemerker at det er opp til den offentlige oppdragsgiver å iverksette en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt. Ifølge den anmodende domstol er det for å maksimere konkurransen nødvendig å fastsette strenge sanksjoner for strenge sanksjoner for ulovlig atferd som følge av rettsforholdet mellom partene, selv etter at kontrakten er inngått. kontrakten. Den anmodende domstol presiserte at disse forhold er underlagt sivilretten som følge av inngåelsen av kontrakten. Etter den anmodende domstols oppfatning følger det av den anmodende domstols praksis at selv om en endring av kontrakten bare kan samtykke fra partene, følger det av bestemmelsene i paragraf 141 i lov om offentlige kontrakter at den at den aktør som er adressat for den overtrådte bestemmelse på området for offentlige anskaffelser bare kan være en oppdragsgiver som faller inn under lovens personelle virkeområde. lovgivningens virkeområde. Den anmodende domstol anfører at lovgivningen om rettsmidler ikke angir hvilke parter i offentlige anskaffelser kan straffes. Spørsmålet om hvilken juridisk enhet som har brutt en regel har overtrådt en regel, kan imidlertid avgjøres ut fra svaret på spørsmålet om hvem som er adressat for den den overtrådte bestemmelsen. Ifølge den anmodende domstol er den ilagte sanksjon, som er repressiv og utelukkende må rettes mot den person som har gjort seg skyldig i overtredelsen, gjelder den aktør som er forpliktet til å organisere en anskaffelsesprosedyre, det vil si den offentlige oppdragsgiver. Den anmodende domstol viser til flere dommer fra ungarske domstoler, ifølge hvilke en oppdragsgiver eller en økonomisk aktør har blitt fritatt fra å betale den ilagte bot, blant annet blant annet med den begrunnelse at sistnevnte ikke var ansvarlig for å organisere prosedyren for inngåelse av en kontrakt. Den anmodende domstol gjør gjeldende at den omstendighet at den valgte tilbyder er adressat for bestemmelsene i lov om offentlige kontrakter om endring av kontrakter, ikke kan gi grunnlag for å tillegge den aktuelle valgte tilbyder et ansvar som er identisk med det ansvaret som påhviler oppdragsgiver etter lov om offentlige anskaffelser. Selv om den anmodende domstol mener at kontraktspartenes ansvar etter denne lovgivning etter denne lovgivning, må det sikres at de har mulighet til å gi opplysninger for å klargjøre deres bidrag til den aktuelle kontraktsendring og den mulige forekomsten av kontraktsbruddet. Under disse omstendighetene har Fővárosi Törvényszék (førsteinstansretten i Budapest) besluttet å utsette saken og forelegge følgende spørsmål for EFTA-domstolen for en prejudisiell

avgjørelse

"(1) Er artikkel 41(1) og 47 [...] og betraktning 10, 29, 107, 109 og 111 i [pakten] og artikkel 1(2) og artikkel 1 nr. 2 og artikkel 72 i [direktiv 2014/24] til hinder for en nasjonal bestemmelse eller tolkning og anvendelse av nevnte bestemmelse som, med hensyn til kontraktsforholdet mellom kontraktsforholdet mellom kontraktspartene, ikke bare den offentlige oppdragsgiver, men også oppdragsgiveren, men også [tilbyderen] som har inngått kontrakten med oppdragsgiveren overtredelse som består i en ulovlig unnlatelse av å organisere en offentlig anskaffelsesprosedyre, hvorved offentlig anskaffelsesprosedyre, og dermed brudd på reglene om endring av kontrakter, og manglende overholdelse av bestemmelsene om endring av kontrakter, på grunnlag av at ulovlig endring av en kontrakt forutsetter at partene har handlet i handlet i samråd[?]. (2) Dersom svaret på det første spørsmål er benektende, er da betraktning 19, 20 og 21 i [direktiv 2007/66] og [direktiv 89/665] artikkel 2[e] nr. 2 og [artikkel 2[e] nr. 2 med samme innhold i] [direktiv 92/13] – som viser til artikkel 41 nr. 1 og artikkel 47 i [pakten] [...] og det tiende, 29., 107., 109. og 111. betraktning i fortalen til, og artikkel 1 nr. 2 og artikkel 72 i [direktiv 2014/24] – er til hinder for 12 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. en nasjonal bestemmelse eller en praksis for tolkning og anvendelse av denne bestemmelse som også gjør det mulig for [tilbyderen] som inngikk kontrakten med den offentlige oppdragsgiveren å være oppdragsgiver å ilegge en sanksjon (bot) – i tillegg til en begrensning av kontraktens kontraktens varighet – for ulovlig unnlatelse av å organisere en offentlig anskaffelsesprosedyre og manglende overholdelse av bestemmelsene om endring av kontrakter[?]

3Dersom svaret på de to første spørsmålene er benektende, spør den anmodende domstol EU-domstolen om EU-domstolen om eksistensen av et rettslig kontraktsforhold mellom partene er tilstrekkelig til å rettsforholdet mellom partene er tilstrekkelig for å fastsette straffens (botens) størrelse størrelsen på straffen (boten) uten en undersøkelse av partenes atferd og medvirkning som har resultert i en endring av kontrakten." Om de forelagte spørsmålene for en prejudisiell

avgjørelse

Innledende bemerkninger Ifølge den anmodende domstol beror løsningen av tvisten i hovedsaken på spørsmålet om om charteret og direktivene 89/665, 92/13, 2007/66 og 2014/24 er til hinder for en nasjonal lovgivning som, i nasjonal lovgivning som, i forbindelse med en klageprosedyre som en overvåkingsmyndighet har innledet av eget tiltak ikke bare den offentlige oppdragsgiveren, men også den valgte leverandøren av en offentlig kontrakt, kan holdes ansvarlig for en lovovertredelse offentlig kontrakt, og å ilegge dem begge en bot i tilfelle overtredelse dersom det foreligger en ulovlig unnlatelse av å anvende reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med en endring av kontrakten under utførelsen av den å anvende reglene om tildeling av offentlige kontrakter. For det første må det legges til grunn at bestemmelsene i charteret ikke er relevante for å opplyse i forbindelse med tvisten i hovedsaken. For det første fremgår det klart av ordlyden i artikkel 41 i pakten at denne bestemmelse ikke er ikke er rettet til medlemsstatene, men utelukkende til institusjonene, organene, kontorene og byråene i byråer (dom av 26. mars 2020, HUNGEOD m.fl., C-496/18 og C-497/18, EU:C:2020:240, avsnitt 63 og den rettspraksis som det vises til der). For det andre, med hensyn til artikkel 47 i charteret, som den anmodende domstol også viser til som den anmodende domstol også har vist til, må det bemerkes at ved fastsettelsen av de prosessuelle vilkår for klageretten, som har til formål å sikre respekt for de rettigheter som EU-retten gir anbudssøkere og anbudsinnbydere anbudsgivere som berøres av de ordregivende myndigheters beslutninger, må medlemsstatene sikre at de ikke setter borgernes rettigheter i henhold til unionsretten i fare, særlig retten til effektive rettsmidler og til en upartisk domstol i samsvar med artikkel 47 i pakten (dom av 26. mars 2020, HUNGEOD m.fl., C-496/18 og C-497/18, EU:C:2020:240, avsnitt 64 og den rettspraksis som det vises til der). Det fremgår imidlertid ikke av noen av dokumentene EFTA-domstolen har fått seg forelagt, at den prosedyre som som førte til ileggelse av en bot ikke bare til den offentlige oppdragsgiver, men også til den valgte tilbyder i ved en ulovlig endring av en pågående kontrakt, setter retten til et effektivt rettsmiddel eller til en upartisk domstol i fare. rettsmidler eller til en upartisk domstol. For det andre bør det bemerkes at det er fast rettspraksis at som en del av samarbeidsprosedyren mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen fastsatt i TEUV artikkel 267, er det opp til EFTA-domstolen å gi den nasjonale domstol et passende svar som vil sette den i stand til å løse tvisten som verserer for den. I så måte er det opp til den nasjonale domstolen, der det er hensiktsmessig, å omformulere spørsmålene som er forelagt den. Domstolen kan også ta hensyn til EU-rettslige regler som den nasjonale domstolen den nasjonale domstolen ikke har vist til i sitt spørsmål (dom av 12. desember 1990, SARPP, C-241/89, EU:C:1990:459, avsnitt 8, og av 8. juni 2017, Medisanus, C-296/15, EU:C:2017:431, avsnitt 55). ECLI:EU:C:2020:373 13 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. I den utstrekning kontrakten i hovedsaken i den foreliggende sak gjaldt produksjon, levering, installasjon og levering, installasjon og full drift av billettautomater, er det direktiv 2014/25 og ikke direktiv 2014/24, og ikke direktiv 2014/24, noe det imidlertid er opp til den anmodende domstol å etterprøve. For å gi den anmodende domstol et passende svar, vises det til betraktning 12, 113, 115 og 117 samt artikkel 1, artikkel 1, artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 i direktiv 2014/25, må det derfor vurderes hvilke bestemmelser i direktiv 2014/25 tilsvarer de betraktninger og bestemmelser i direktiv 2014/24 som det vises til i anmodningen om en prejudisiell

avgjørelse

. Under disse omstendigheter må det legges til grunn at den anmodende domstol med sitt første og andre spørsmål spørsmål spør den anmodende domstol om artikkel 2e nr. 2 i direktiv 89/665, artikkel 2e nr. 2 i direktiv 92/13, 19. til 21. betraktning i direktiv 2007/66, 12., 113., 115. og 117. betraktning samt artikkel 1 nr. 2 og Artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 i direktiv 2014/25 er til hinder for nasjonal lovgivning som, i forbindelse med en av en prosedyre som er iverksatt av en overvåkingsmyndighet på eget initiativ, gjør det mulig å tillegge ikke bare den offentlige oppdragsgiveren, men også den valgte tilbyder, for en overtredelse og pålegge dem begge en bot dersom det i forbindelse med en endring av kontrakten ulovlig unnlatelse av å anvende reglene om offentlige anskaffelser i løpet av utførelsen og, ved det tredje spørsmål, dersom svaret på det første og det andre spørsmål er benektende i benægtende retning, om boten som ilegges som straff for den ulovlige endringen av den offentlige kontrakten offentlig kontrakt inngått mellom den offentlige oppdragsgiveren og den valgte anbyderen, skal fastsettes om det foreligger et rettslig kontraktsforhold mellom disse partene, eller om det er nødvendig om det er nødvendig å ta hensyn til hver av disse partenes atferd, eller om det er nødvendig å ta hensyn til hver av disse partenes atferden til hver av disse partene. Det første og det andre spørsmålet Med sitt første og andre spørsmål ønsker den anmodende domstol opplyst om artikkel 2e nr. 2 i direktiv 89/

665Direktiv 89/665, direktiv 92/13 artikkel 2e nr. 2, betraktning 19 til 21 til direktiv 2007/66 og betraktning 12, 113., 115. og 117. betraktning og artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 i direktiv 2014/25 må tolkes til hinder for nasjonal lovgivning som, i forbindelse med en klageprosedyre som er innledet av en overvåkingsmyndighet på eget initiativ, gjør det mulig å tillegge ikke bare den offentlige oppdragsgiveren, men også den valgte leverandøren, for en overtredelse og pålegge dem begge en bot dersom det i forbindelse med en endring av kontrakten under utførelsen under utførelsen, foreligger en ulovlig unnlatelse av å anvende reglene om offentlige anskaffelser. reglene om offentlige anskaffelser. For det første bør det understrekes at direktiv 89/665 og 92/13 er begrenset til å etablere en forpliktelse for medlemsstatene til å sikre at adgang til klageprosedyrer i det minste er tilgjengelig for personer som har eller har hatt en interesse i å få en bestemt kontrakt, og som har lidd eller sannsynligvis vil lide skade som følge av en påstått overtredelse (dom av 26. mars 2020, HUNGEOD m.fl., C-496/18 og C-497/18, EU:C:2020:240, avsnitt 71). Disse bestemmelsene tar dermed sikte på å beskytte økonomiske aktører mot vilkårlighet fra oppdragsgivers side og oppdragsgiver og dermed sikre at effektive rettsmidler er tilgjengelige i alle medlemsstater for å sikre for å sikre en effektiv anvendelse av EUs regler for offentlige anskaffelser, særlig på et offentlige anskaffelser, særlig på et stadium der lovbruddene fortsatt kan bringes til opphør (dom av 26. mars 2020, HUNGEOD m.fl., C-496/18 og C-497/18, EU:C:2020:240, avsnitt 72). Det er på denne bakgrunn at artikkel 2e i direktiv 89/665 og artikkel 2e i direktiv 92/13, som har samme ordlyd, krever at medlemsstatene, i tilfelle av brudd på visse bestemmelser i disse direktivene, enten skal fastsette at kontrakten er uten virkning eller fastsette alternative sanksjoner, som kan være bøter, som kan ilegges den offentlige oppdragsgiveren. 14 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Selv om direktiv 89/665 og 92/13 inneholder et krav om at foretak som har eller har hatt interesse i å bli tildelt en bestemt kontrakt og har lidd eller sannsynligvis vil lide skade som følge av en påstått overtredelse skal ha tilgang til rettsmidler, kan de ikke anses å oppnå fullstendig harmonisering og full harmonisering og bør derfor forstås slik at de dekker alle tilgjengelige rettsmidler på området for offentlige offentlige anskaffelser (dom av 26. mars 2020, HUNGEOD m.fl., C-496/18 og C-497/18, EU:C:2020:240, avsnitt 73). Det følger av dette at direktiv 89/665 artikkel 2e og direktiv 92/13 artikkel 2e bare gjelder klager inngitt av foretak som har eller har hatt en interesse i å bli tildelt en bestemt kontrakt, og som har lidd eller kan lide skade som følge av en påstått overtredelse. På denne bakgrunn kan disse artiklene verken utgjøre en hindring for at en klageprosedyre innledes av en tilsynsmyndighet på eget initiativ, eller at ikke bare oppdragsgiveren, men også den men også den valgte tilbyderen kan holdes ansvarlig for en overtredelse i forbindelse med endring av en offentlig kontrakt under offentlig kontrakt under utførelsen i strid med reglene om offentlige anskaffelser, og følgelig at både den offentlige oppdragsgiveren og den valgte leverandøren ilegges en sanksjon i form av en bot. Videre fremgår det av betraktning 19 til 21 i fortalen til direktiv 2007/66, som innførte nevnte artikkel 2e i direktiv 89/665 og 92/13, på ingen måte motbevise en slik tolkning. For det andre kan det ikke utledes av artikkel 1 nr. 2 i direktiv 2014/25, som definerer både det materielle og personlige virkeområde for nevnte direktiv, eller betraktning 12 i fortalen til direktivet, som som begrunner bestemmelsen ved blant annet å klargjøre begrepet "oppdragsgiver", kan det utledes at valgte tilbydere av offentlige kontrakter ikke er underlagt rettsreglene nevnt i nevnte direktiv. For det første bør det bemerkes at i henhold til direktiv 2014/25 artikkel 1 nr. 2 defineres anskaffelser som anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester ved hjelp av en vare-, bygge- og anleggskontrakt eller tjenestekontrakt bygge- og anleggsarbeider, varer eller tjenester utført av en eller flere oppdragsgivere med økonomiske aktører som er valgt ut av disse enhetene etter å ha sendt inn en søknad eller et anbud. enheter. Det følger av dette at begrepet "økonomiske aktører" brukt i denne bestemmelsen nødvendigvis omfatter valgte tilbydere av offentlige kontrakter. For det første bekreftes direktivets anvendelighet på valgte anbydere av artikkel 89 i direktiv 2014/25 med tittelen "Modification of contracts during their term", som er inntatt i kapittel IV om oppfyllelse av en kontrakt i kontrakt i avdeling II i nevnte direktiv. I nr. 1 og 2 i nevnte artikkel er det således listet opp de ulike tilfeller der en kontrakt i løpet av kontraktspartene, det vil si oppdragsgiveren og den valgte tilbyder, kan endre den valgte valgte leverandøren, uten at det gjennomføres en ny anskaffelsesprosedyre, uavhengig av om denne endringen fører til offentliggjøring av en kunngjøring i Den europeiske unions tidende. Artikkel 89 nr. 5 i dette direktiv krever at det skal organiseres en ny anskaffelsesprosedyre for for andre endringer av bestemmelsene i en offentlig kontrakt enn dem som er oppført i nr. 1 og 2 i nr. 1 og 2 i nevnte artikkel. Det følger av dette at det er nødvendig å organisere en ny anskaffelsesprosedyre nødvendig for endringer når de er vesentlig forskjellige fra bestemmelsene i den opprinnelige kontrakten, og derfor viser at partene hadde til hensikt å reforhandle kontraktens vesentlige elementer (se, analogisk dom av 19. juni 2008, pressetext Nachrichtenagentur, C-454/06, EU:C:2008:351, avsnitt 34, og av 29. april 2010, Kommisjonen mot Tyskland, C-160/08, EU:C:2010:230, avsnitt 99). Direktivet artikkel 89 nr. 5 fastsetter imidlertid ikke hvilke konsekvenser de nasjonale myndigheter skal trekke av myndigheter skal trekke av det faktum at en offentlig kontrakt er blitt vesentlig endret under utførelsen uten at det er gjennomført en ny offentlig anskaffelsesprosedyre. ECLI:EU:C:2020:373 15 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. Det bør også bemerkes at betraktning 113, 115 og 117 til direktiv 2014/25, som den anmodende den anmodende domstol viser til, ikke på noen måte gir noen avklaring i så henseende, siden det i betraktning 113 betraktning 113 fastsetter at vesentlige endringer av en offentlig kontrakt under utførelsen av den indikerer partenes intensjon om å reforhandle grunnleggende vilkår eller betingelser i nevnte kontrakt. Det følger av det ovenstående at i den utstrekning verken artikkel 1 nr. 2 eller artikkel 89 i direktiv 2014/25 foreskriver full harmonisering, kan ingen av disse to bestemmelser utgjøre en hindring for ikke bare den offentlige oppdragsgiver, men også den valgte tilbyder av kontrakten, i i forbindelse med en klageprosedyre som en tilsynsmyndighet har iverksatt av eget tiltak, ansvaret for en for en overtredelse i form av en endring av en offentlig kontrakt under utførelsen i strid med reglene for offentlige reglene for offentlige anskaffelser, og følgelig ileggelse av en sanksjon i form av et overtredelsesgebyr sanksjon i form av en bot. Det er likevel et faktum at en klageprosedyre som er innledet av en tilsynsmyndighet myndighet av eget tiltak, når den er hjemlet i nasjonal lovgivning og fører til ileggelse av en sanksjon den valgte tilbyder av en offentlig kontrakt holdes ansvarlig for en overtredelse på grunn av en ulovlig endring av kontrakten under utførelsen og endring av kontrakten under utførelsen, og følgelig ileggelse av en bot, må være i samsvar med med EU-retten, i den grad en slik kontrakt i seg selv faller innenfor det materielle materielle anvendelsesområdet for direktivene om offentlige anskaffelser, enten det er fra begynnelsen eller etter den ulovlige endringen av den. En slik ex officio klageprosedyre må derfor være i samsvar med EU-retten, herunder dens alminnelige prinsipper. I lys av det ovenstående må svaret på det første og andre spørsmål være at artikkel 2e nr. 2 i direktiv 89/665, artikkel 2e nr. 2 i direktiv 92/13 direktiv 89/665, direktiv 92/13 artikkel 2e nr. 2, betraktning 19 til 21 i direktiv 2007/66, samt betraktning 12, 113 115. og 117. betraktning samt artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 i direktiv 2014/25 må tolkes slik at disse bestemmelser ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som, i forbindelse med en av en prosedyre som en overvåkingsmyndighet har innledet på eget initiativ, gjør det mulig å tillegge ikke bare den offentlige oppdragsgiveren, men også den valgte tilbyderen, for en overtredelse og og ilegge dem begge en bot dersom det i forbindelse med en endring av kontrakten under utførelsen, foreligger en ulovlig unnlatelse av å anvende reglene om offentlige anskaffelser. reglene for offentlige anskaffelser. Dersom en slik mulighet er fastsatt i nasjonal rett, skal klageprosedyren imidlertid være i samsvar med unionsretten, herunder dens generelle prinsipper, i den grad en slik kontrakt selv faller innenfor det materielle anvendelsesområdet for direktivene om offentlige anskaffelser, enten enten fra begynnelsen av eller etter den ulovlige endringen av disse. Det tredje spørsmål Med sitt tredje spørsmål spør den anmodende domstol, for det tilfelle at det første og andre spørsmål besvares benektende første og andre spørsmål besvares benektende, om størrelsen på boten ilagt som straff for den rettsstridige ulovlig endring av den offentlige kontrakt som er inngått mellom oppdragsgiver og den valgte oppdragsgiver og den valgte tilbyderen må fastsettes med hensyn til det faktum alene at det foreligger et lovlig kontraktsrettslig forhold mellom disse partene, som krever at de handler i fellesskap for å den offentlige kontrakten som knytter dem sammen, eller om det er nødvendig å ta hensyn til atferden atferden til hver av disse partene. Som det fremgår av avsnitt 65 i den foreliggende dom, kan en klageprosedyre innledet av en en tilsynsmyndighet på eget initiativ når det er fastsatt i en nasjonal lov og fører til at en anbudsinnbyder blir holdt ansvarlig for en en anbudsvinner i en offentlig kontrakt holdes ansvarlig for en overtredelse som skyldes en ulovlig endring av denne kontrakten endring av kontrakten under utførelsen av denne, og følgelig ilegges en bot, være i 16 ECLI:EU:C:2020:373 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. med EU-retten, i den utstrekning en slik kontrakt i seg selv faller inn under det materielle materielle virkeområdet til direktivene om offentlige anskaffelser, enten fra begynnelsen eller etter den ulovlige endringen av disse. Gitt rekkevidden av det tredje spørsmål er det derfor nødvendig å fastslå hvilke krav som følger av proporsjonalitetsprinsippet, som må iakttas ved fastsettelsen av størrelsen på den ilagte bot den valgte tilbyder av en offentlig kontrakt skal fastsettes i forbindelse med en overprøvingsprosedyre på eget initiativ. iverksatt på eget initiativ. Det bør bemerkes at i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet, som er et generelt prinsipp i EU-retten rett, må regler vedtatt av medlemsstatene eller offentlige oppdragsgivere i forbindelse med gjennomføringen av gjennomføringen av direktivene om offentlige anskaffelser ikke må gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå de nødvendig for å nå de mål som forfølges med disse direktivene (se i denne retning dom av 8. februar 2018, Lloyd's of London, C-144/17, EU:C:2018:78, avsnitt 32, og av 30. januar 2020, Tim, C-395/18, EU:C:2020:58, avsnitt 45). Selv om det i den foreliggende sak er opp til den anmodende domstol å vurdere om boten T-Systems er ilagt, er T-Systems er forholdsmessig i forhold til de mål som forfølges av loven om offentlige anskaffelser, loven om offentlige loven om offentlige anskaffelser, kan ikke EFTA-tilsynet eller den anmodende domstol fastsette et slikt beløp et slikt beløp ved å ta hensyn til det faktum alene at partene, i kraft av det kontraktsmessige kontraktsforholdet mellom dem, må partene handle i fellesskap for å endre sin offentlige kontrakt. Dette beløpet må fastsettes i forhold til atferden eller opptredenen til partene i den aktuelle offentlige kontrakten til partene i den aktuelle offentlige kontrakten i den perioden de har til hensikt å endre kontrakten. Når det gjelder den valgte tilbyder, kan det særlig tas hensyn til blant annet det faktum at det var den valgte tilbyder som tok initiativ til å foreslå kontraktsendringen, eller at den valgte leverandøren foreslo eller krevde overfor oppdragsgiveren at det ikke skulle inngås noen kontraktstildeling en kontraktstildelingsprosedyre for å oppfylle de behov som gjør det nødvendig å endre kontrakten. nødvendig å endre kontrakten. På den annen side kan størrelsen på boten som ilegges den valgte tilbyder, ikke avhenge av det faktum at det ikke ble gjennomført en tildelingsprosedyre for å endre kontrakten, siden beslutningen om å kontrakten, siden beslutningen om å gjennomføre en slik prosedyre hører inn under den oppdragsgivers myndighet alene. Følgelig må svaret på det tredje spørsmål være at boten som er ilagt som straff for ulovlig endring av en offentlig kontrakt inngått mellom en offentlig oppdragsgiver og en an anbudsgiver må fastsettes under hensyn til hver av disse parters atferd. hver av disse parters atferd. Saksomkostninger Ettersom saken i forhold til partene i hovedsaken er et ledd i den sak som verserer for den anmodende domstol, er det er det den anmodende domstol som skal treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Bortsett fra saksomkostningene for den sakens parter som nevnt ovenfor, kan ikke kostnader påløpt ved inngivelse av innlegg til EFTA-domstolen kreves dekket. kan ikke kreves dekket. På denne bakgrunn fastsetter EFTA-domstolen (Fjerde avdeling) følgende (1) Artikkel 2e nr. 2 i rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om og administrative bestemmelser om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/66/EF av 11. desember 2007, artikkel 2e(2), ECLI:EU:C:2020:373 17 T-SYSTEMS MAGYARORSZÁG M.FL. i rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter om anvendelsen av administrative bestemmelser om anvendelse av fellesskapsreglene om fremgangsmåten ved offentlige anskaffelser innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon, som endret ved direktiv 2007/66/EF, 19. til 21. betraktning i direktiv 2007/66/EF og 12., 113., 115. og 117. betraktning i direktiv 2007/66/EF Betraktninger og artikkel 1 nr. 2 og artikkel 89 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU 2014/25/EU av 26. februar 2014 om anskaffelsesprosedyrer for vann, energi, transport og posttjenester vann- og energiforsyning, transport og posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17/EF 2004/17/EF skal tolkes slik at disse bestemmelsene ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som, i lovgivning som, i forbindelse med en klageprosedyre initiert av en overvåk av en overvåkingsmyndighet av eget tiltak, gjør det mulig å tillegge ansvar ikke bare til oppdragsgiveren, men også til myndighet, men også mottakeren av en offentlig kontrakt, for en lovovertredelse og å ilegge en bot og ilegge begge en bot dersom det i forbindelse med en endring av en offentlig kontrakt under utførelsen av en offentlig kontrakt under utførelsen av den, er det en ulovlig unnlatelse av å anvende reglene for offentlige anskaffelser. Dersom en slik mulighet er fastsatt i nasjonal nasjonal lovgivning, må imidlertid klageprosedyren være i samsvar med unionsretten, herunder dens generelle prinsipper, i den grad en slik kontrakt i seg selv faller inn under det materielle virkeområdet for direktivene om offentlige anskaffelser, enten fra begynnelsen eller etter den ulovlige endringen av disse. 2) Størrelsen på boten som ilegges som sanksjon for en ulovlig endring av en offentlig kontrakt kontrakt inngått mellom en oppdragsgiver og en valgt tilbyder skal fastsettes under hensyntagen til hver av disse partenes atferd. Underskrifter 18 ECLI:EU:C:2020:373