C-266/17 og C-267/17: Direktetildeling til intern operatør

Samling av rettsavgjørelser DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 21. mars 2019 "Anmodning om prejudisiell

avgjørelse – transport – offentlig persontransport med jernbane og på vei Forordning (EF) nr. 1370/2007 – artikkel 5 nr. 1 og 2 – direkte tildeling – kontrakter om offentlig persontransport offentlig persontransport med buss og trikk – vilkår – direktiv 2004/17/EF – direktiv 2004/18/EF I forente saker C-266/17 og C-267/17, om to anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 267 TEUV fra Oberlandesgericht Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale lagmannsrett, Tyskland) ved avgjørelser av 3. mai 2017, mottatt ved EFTA-domstolen den 17. mai 2017, i sakene Rhein-Sieg-Kreis v Verkehrsbetrieb Hüttebräucker GmbH BVR Busverkehr Rheinland GmbH, part i saken: Regionalverkehr Köln GmbH (sak C-266/17), og Rhenus Veniro GmbH & Co. KG v Kreis Heinsberg, part i saken: WestVerkehr GmbH (sak C-267/17), har følgende dom DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av avdelingsformann T. von Danwitz, fungerende for presidenten i Fjerde avdeling, og dommerne avdeling, og dommerne K. Jürimäe, Lycourgos, Lycourgos, Lycourgos E. Juhász (referent) og C. Vajda, * Saksbehandlingsspråk: tysk. DA ECLI:EU:C:2019:241 1 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Generaladvokat: Campos Sánchez-Bordona Sorenskriver: L. Carrasco Marco, saksbehandler, etter den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 31. mai 2018 etter å ha hørt anførslene fra – Rhein-Sieg-Kreis, representert ved Rechtsanwälte G. Landsberg og J. Struß, – Rhenus Veniro GmbH & Co. KG, representert ved advokat C. Antweiler, advokat, – Verkehrsbetrieb Hüttebräucker GmbH, representert ved advokat C. Antweiler, – BVR Busverkehr Rheinland GmbH, representert ved advokat W. Tresselt, – Kreis Heisberg, representert ved advokatene S. Schaefer, M. Weber og D. Marszalek – den østerrikske regjering, ved M. Fruhmann, som partsrepresentant – Europakommisjonen, ved W. Mölls, P. Ondrůšek og J. Hottiaux, som partsrepresentanter Generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til

avgjørelse

under rettsmøtet den 13. september 2018, har avsagt følgende dom Retten Disse anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 5 nr. 1 og 2 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og offentlig persontransport med jernbane og på vei og om opphevelse av rådsforordningene (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 (EUT 2007 L 315, s. 1). Disse anmodninger ble fremsatt i forbindelse med to tvister, hvorav den første verserer mellom Rhein-Sieg-Kreis (Rhein-Sieg-distriktet, Tyskland) og Verkehrsbetrieb Hüttebräucker GmbH og BVR Busverkehr Rheinland GmbH, og den andre mellom Rhenus Veniro GmbH & Co. KG KG ("Rhenus Veniro") og Kreis Heinsberg (Kreis Heinsberg, Tyskland), vedrørende den den foreslåtte tildelingen av offentlige kontrakter for persontransport med buss uten forutgående anbudskonkurranse. Rettslige bestemmelser Forordning nr. 1370/2007 Artikkel 1 i forordning nr. 1370/2007, med overskriften "Formål og virkeområde", fastsetter følgende: "1. Formålet med denne forordning er å fastsette hvordan vedkommende myndigheter, innenfor fellesskapsretten, kan organisere offentlig persontransport for å sikre at det ytes tjenester av allmenn tjenester av allmenn interesse som blant annet er hyppigere, sikrere, bedre eller billigere enn det som kan kan oppnås ved at markedskreftene virker alene. 2 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO For dette formål fastsetter forordningen vilkårene for at kompetente myndigheter, når de pålegger eller inngår kontrakter om forpliktelser til offentlig tjenesteytelse, gir operatører av offentlige tjenester kompensasjon for sine kostnader og/eller operatører av offentlige transporttjenester kompensasjon for sine kostnader og/eller gir eksklusive rettigheter i bytte mot oppfyllelse av oppfyllelsen av forpliktelsene til offentlig tjenesteytelse.

2Denne forordning får anvendelse på nasjonale og internasjonale offentlige persontransporttjenester med jernbane og andre skinnegående kjøretøyer og på vei, med unntak av linjer som hovedsakelig drives av hensyn til historisk interesse eller interesse eller for turistformål. [...] [...]" Artikkel 2 i forordningen, med overskriften "Definisjoner", lyder som følger "I denne forordning forstås ved (a) 'offentlige persontransporttjenester': persontransporttjenester av allmenn økonomisk interesse allmenn økonomisk interesse som tilbys allmennheten på et ikke-diskriminerende og kontinuerlig grunnlag b) "vedkommende myndighet" enhver offentlig myndighet eller gruppe av offentlige myndigheter i en eller flere medlemsstater eller flere medlemsstater som har myndighet til å gripe inn i leveringen av offentlige persontransporttjenester innenfor et bestemt geografisk område, og ethvert annet organ som har fått delegert en slik myndighet "kompetent lokal myndighet": en kompetent myndighet hvis geografiske myndighetsområde ikke dekker hele medlemsstaten [...] (h) "kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse" en kontrakt om offentlige tjenester som inngås med en bestemt operatør av offentlige tjenester uten forutgående anbudskonkurranse (i) "kontrakt om offentlig tjenesteytelse": ett eller flere rettslig bindende dokumenter som inngår en avtale mellom en vedkommende myndighet og en operatør av offentlige tjenester om overdragelse av forvaltningen og driften av offentlige persontransporttjenester som omfattes av forpliktelsene til offentlig tjenesteytelse offentlige tjenesteforpliktelser til den offentlige tjenesteoperatøren; en kontrakt kan – avhengig av gjeldende lovgivning i en kontrakt også bestå av en beslutning truffet av den kompetente myndighet og en operatør av offentlig myndighet og – i form av en individuell rettsakt eller en administrativ forskriftsakt forskriftsakt, eller – i henhold til hvilken vedkommende myndighet, på visse vilkår, selv yter tjenestene eller overlater leveringen til en intern operatør (j) "intern operatør": en juridisk adskilt enhet som en vedkommende lokal myndighet eller, dersom det dreier seg om en i tilfelle av en gruppe av myndigheter, minst én kompetent lokal myndighet utøver en kontroll kontroll som den utøver over sine egne avdelinger [...]" ECLI:EU:C:2019:241 3 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Artikkel 5 i forordningen, som har overskriften "Tildeling av offentlige tjenestekontrakter", har følgende ordlyd har følgende ordlyd: "1. Offentlige tjenestekontrakter skal inngås i samsvar med denne forordning. Tjenestekontrakter eller offentlige tjenestekontrakter som definert i [europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige anskaffelser av vann- og energiforsyning, transport og posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1)] eller [Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av framgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114)] som gjelder offentlig persontransport med buss eller trikk, skal tildeles i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i nevnte nevnte direktiver, i den utstrekning slike kontrakter ikke har form av konsesjonskontrakter for tjenester som definert i nevnte direktiver. Når kontrakter skal tildeles i samsvar med direktiv [2004/17] eller [2004/18], får nr. 2-6 ikke anvendelse.

2Med mindre det er forbudt i henhold til nasjonal lovgivning, skal vedkommende lokale myndigheter, enten myndighet eller en gruppe av myndigheter som yter integrerte offentlige persontransporttjenester, kompetente lokale kollektivtransporttjenester – beslutte å yte kollektivtransporttjenester selv eller å inngå en kontrakt om kontrakt om offentlig tjeneste uten anbudskonkurranse med en juridisk uavhengig enhet, som den kompetente lokale myndigheten eller, i tilfelle av en gruppe av myndigheter, minst én en kompetent lokal myndighet, utøver kontroll tilsvarende den som den utøver over sine egne avdelinger. Når en kompetent lokal myndighet treffer en slik beslutning, skal følgende gjelde: (a) Ved vurderingen av om den kompetente lokale myndighet utøver slik kontroll, skal slike elementer som graden av representasjon i administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganene, vedtektsbestemmelser, eierskap og faktisk innflytelse og kontroll over strategiske og operasjonelle strategiske og operasjonelle beslutninger. I samsvar med fellesskapsretten er det ikke en absolutt betingelse for at det skal foreligge kontroll i henhold til dette ledd i dette ledd at vedkommende offentlige myndighet, særlig når det gjelder offentlig-private partnerskap, eier 100 % dersom den partnerskap, eier 100 % dersom det kan fastslås at det er en overveiende offentlig innflytelse og at kontroll utøves på grunnlag av andre kriterier. b) Forutsetningen for anvendelsen av dette ledd er at den interne operatøren og enheter som denne operatøren operatøren har den minste innflytelse over, driver offentlig persontransport innenfor det geografiske området området under jurisdiksjonen til den kompetente lokale myndighet – med unntak av utgående linjer eller andre tilleggselementer av denne virksomheten som strekker seg inn i territoriet til tilstøtende territoriet til tilgrensende kompetente lokale myndigheter – og deltar ikke i anbudsprosedyrer offentlig persontransport utenfor den kompetente lokale myndighets territorium. myndighet. (c) Uten hensyn til bokstav b) kan en intern operatør delta i anbudskonkurranser på like vilkår to år før utløpet av sin kontrakt om offentlig tjeneste som er inngått uten forutgående anbudskonkurranse, forutsatt at det er tatt en endelig beslutning om å underlegge de offentlige persontransporttjenestene som omfattes av som omfattes av den interne operatørens kontrakt, skal underlegges en rettferdig anbudskonkurranse, og at den interne operatøren den interne operatøren ikke har inngått noen kontrakt om offentlig tjeneste uten forutgående anbudskonkurranse. (d) Dersom det ikke finnes noen kompetent lokal myndighet, skal bokstav (a), (b) og (c) gjelde for en nasjonal myndighet for et geografisk område som ikke er nasjonalt, forutsatt at den interne operatøren den interne operatøren ikke deltar i anbudsprosedyrer for offentlig persontransport utenfor territoriet som kontrakten om offentlig tjeneste er tildelt for. (e) Ved underleveranser som nevnt i artikkel 4 nr. 7, skal den interne operatøren være forpliktet til å tilby størstedelen av den offentlige persontransporttjenesten selv. 4 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO

3En kompetent myndighet som inngår kontrakter med andre tredjeparter enn interne operatører, må inngå kontrakter om offentlige tjenester på grunnlag av en anbudskonkurranse, unntatt i de tilfeller som er nevnt i nr. 3a, 4, 4a, 4b, 5 og 6. Anbudsprosedyren skal være åpen for alle operatører, rettferdig og i samsvar med prinsippene om åpenhet og ikke-diskriminering. Etter inngivelse av anbud og en eventuell første utvelgelse, kan det føres forhandlinger i samsvar med disse prinsippene forhandlinger om hvordan spesifikke og komplekse behov best kan oppfylles, kan føres i samsvar med disse prinsippene. [...]" Artikkel 7 i samme forordning, med overskriften "Offentliggjøring", fastsetter i nr. 2 følgende "Hver vedkommende myndighet skal treffe tiltak for å sikre at det minst ett år før kunngjøringen av kontrakten eller ett år før kontrakten inngås uten forutgående konkurranse minst følgende opplysninger skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende (a) navn og adresse til vedkommende myndighet (b) hvilken type kontrakt som skal tildeles (c) tjenesten og det geografiske området som kontrakten kan omfatte. Vedkommende myndigheter kan beslutte ikke å offentliggjøre disse opplysningene dersom en kontrakt om offentlige tjenester kontrakt om offentlig tjenesteytelse gjelder en årlig leveranse på 50 000 kjøretøykilometer eller mindre. [...]" Direktiv 2004/17 Artikkel 1 i direktiv 2004/17, med overskriften "Definisjoner", fastsetter følgende "

1For dette direktivs formål får definisjonene i denne artikkel anvendelse. 2. a) "Varekontrakter, bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter" betyr gjensidig bebyrdende kontrakter som er inngått skriftlig mellom en eller flere oppdragsgivere som nevnt i nevnt i artikkel 2 nr. 2, og en eller flere entreprenører, leverandører eller tjenesteytere. [...] (d) "tjenestekontrakter": andre kontrakter enn bygge- og anleggskontrakter og varekontrakter varekontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg XVII. [...] 3. [...] (b) "tjenestekonsesjonskontrakt" en kontrakt som har de samme kjennetegn som tjenestekontrakter, bortsett fra at tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for den tjeneste som skal ytes består enten utelukkende i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris. [...]" ECLI:EU:C:2019:241 5 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Artikkel 5 i nevnte direktiv, som har overskriften "Transporttjenester", fastsetter i nr. 1 følgende "Dette direktiv får anvendelse på levering eller drift av nett som yter en tjeneste til allmennheten på området transport med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller kabel. For transporttjenester skal et nett anses å eksistere dersom det drives på vilkår som f.eks. gjelder ruter, kapasitet og frekvens fastsatt av en vedkommende myndighet i en medlemsstat. Direktivets artikkel 18, med overskriften "Konsesjonskontrakter for bygge- og anleggsarbeider eller tjenester", lyder som følger tjenester" lyder som følger: "Dette direktiv får ikke anvendelse på bygge- og anleggskontrakter eller tjenestekonsesjoner tildelt av oppdragsgivere som tjenester som tildeles av oppdragsgivere som utøver en eller flere av de aktiviteter som er nevnt i artikkel 3 til 7, når disse konsesjonskontraktene tildeles for utøvelsen av disse virksomhetene." Artikkel 31 i dette direktiv, med overskriften "Tjenestekontrakter som omfattes av vedlegg XVII A", fastsetter følgende "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg XVII A, skal tildeles i samsvar med artikkel 34 til 59." Artikkel 32 i direktiv 2004/17, med tittelen "Tjenestekontrakter som omfattes av vedlegg XVII B", fastsetter følgende: "Tildeling av kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg XVII B, skal bare være underlagt bestemmelsene i bestemmelsene i artiklene 34 og 43." Artikkel 34 i dette direktiv, som har overskriften "Tekniske spesifikasjoner", fastsetter blant annet regler for hvordan de tekniske spesifikasjonene skal formuleres i anskaffelsesdokumentene. Artikkel 43 i direktivet, med overskriften "Kunngjøringer om kontraktstildeling", lyder som følger som følger "1. Oppdragsgivere som har inngått en kontrakt eller en rammeavtale, skal sende en kunngjøring i samsvar med vedlegg XVI. Denne kunngjøringen skal sendes i samsvar med de vilkår som fastsettes av Kommisjonen Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 68 nr. 2 innen to måneder etter inngåelsen av kontrakten eller rammeavtalen. [...] 4. Når det gjelder kontrakter som tildeles for tjenestene oppført i vedlegg XVII B skal oppdragsgiverne i kunngjøringen angi om de samtykker i at den offentliggjøres. [...]" Vedlegg XVII A og XVII B til direktiv 2004/17, med tittelen henholdsvis "Tjenester i henhold til artikkel 31" og "Tjenester i henhold til artikkel 32", inneholder begge en tabell som begge inneholder en tabell som, for de kategorier av tjenester som er definert i direktivet, viser til referansenumre i De forente nasjoners sentrale produktklassifikasjon (heretter kalt "CPC-referansenumre"). For kategori 2 i vedlegg XVII A, som gjelder "landtransport", er CPC-referansenumrene 712 (unntatt 71235), 7512 og 87304. For kategori 18 i vedlegg XVII B, som gjelder "jernbanetransport", er CPC-referansenummeret 711. CPC-referansenummeret 712 gjelder "jernbanetransport". 6 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO herunder rute- og spesialtransport av passasjerer i byer og forsteder og persontransport mellom byer som som ikke gjelder persontransport i byer og forsteder eller persontransport mellom byer med jernbane, og som omfattes av CPC-referansenummer

711Direktiv 2004/18 Artikkel 1 i direktiv 2004/18 med overskriften "Definisjoner" fastsetter følgende "

1For dette direktivs formål får definisjonene i nr. 2 til 15 anvendelse. 2. [...] d) "offentlige tjenestekontrakter": andre offentlige kontrakter enn offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter. offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II. [...] 4. "tjenestekonsesjonskontrakt": en kontrakt som har de samme kjennetegn som offentlige tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for den tjenesten som skal ytes består enten utelukkende i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av av en pris. [...]" Artikkel 3 i dette direktivet, med overskriften "Tildeling av særlige eller eksklusive rettigheter Klausul om ikke-diskriminering", lyder som følger "Dersom en oppdragsgiver tildeler en enhet som ikke er en oppdragsgiver, særlige oppdragsgiver, spesielle eller eksklusive rettigheter til å utføre en offentlig tjeneste, skal den rettsakten som skal det ved inngåelse av kontrakter om kjøp av varer med tredjemann i forbindelse med denne tjenesten med tredjeparter i forbindelse med denne tjenesteytingen skal overholde prinsippet om ikke-diskriminering på diskriminering på grunnlag av nasjonalitet." Artikkel 12 i direktivet, med tittelen "Kontrakter innenfor sektorene vann, energi, transport og posttjenester, energi, transport og posttjenester", fastsetter følgende i nr. 1 "Dette direktiv får ikke anvendelse på offentlige kontrakter som faller inn under virkeområdet til direktiv Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og tildelt av offentlige oppdragsgivere som utøver en eller flere av de virksomheter nevnt i artikkel 3 til 7 i nevnte direktiv, og som gjelder slike virksomheter; det får heller ikke anvendelse på det skal heller ikke få anvendelse på offentlige kontrakter som faller utenfor nevnte direktivs virkeområde i henhold til artikkel 5 nr. 2, 19, 26 og 30 i nevnte direktiv. Artikkel 17 i direktiv 2004/18, som har overskriften "Tjenestekonsesjoner", lyder har følgende ordlyd "Dette direktiv får ikke anvendelse på tjenestekonsesjonskontrakter i henhold til artikkel 1 nr. 4, med forbehold for artikkel 3." Artikkel 20 i dette direktiv, med overskriften "Tjenestekontrakter som omfattes av vedlegg II A" fastsetter følgende "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II A, skal tildeles i samsvar med bestemmelsene i bestemmelsene i artikkel 23 til 55." ECLI:EU:C:2019:241 7 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Direktivets artikkel 21, med overskriften "Tjenestekontrakter som omfattes av vedlegg II B bestemmer "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II B, skal bare være underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4. artikkel 35 nr. 4." Vedlegg II A og II B til dette direktiv inneholder en tabell som tilsvarer tabellen i henholdsvis vedlegg XVII A og vedlegg XVII B til direktiv 2004/

17Direktiv 2014/24/EU Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18 oppheving av direktiv 2004/18 (EUT 2014 L 94, s. 65) opphevet og erstattet, i henhold til artikkel 91 direktiv 2004/18 med virkning fra 18. april 2016. Artikkel 12 i direktiv 2014/24, med tittelen "Offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor", fastsetter følgende "

1En offentlig kontrakt tildelt av en offentlig oppdragsgiver til en privatrettslig eller offentligrettslig juridisk person privatrettslig eller offentligrettslig juridisk person faller utenfor dette direktivs virkeområde dersom samtlige av følgende vilkår er oppfylt er oppfylt: (a) [D]en offentlige oppdragsgiveren underlegger den juridiske personen en kontroll som er lik til den kontroll som den anvender på sine egne avdelinger. (b) [M]er enn 80 prosent av aktivitetene til den kontrollerte juridiske personen utføres i forbindelse med utførelsen av oppgaver som er betrodd den av den kontrollerende oppdragsgiveren eller av andre juridiske personer som kontrolleres av denne oppdragsgiveren [...]. (c) [D]et er ingen direkte privat deltakelse i den kontrollerte juridiske personen, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for privat deltakelse som kreves i henhold til bestemmelser i nasjonal lovgivning i henhold til traktatene, som ikke utøver en avgjørende innflytelse på den kontrollerte kontrollerte juridiske personen. En oppdragsgiver skal anses å utøve en kontroll over en juridisk person som er lik den som sine egne avdelinger i henhold til første ledd bokstav a), dersom den utøver en innflytelse over både strategiske mål og vesentlige beslutninger hos den kontrollerte juridiske personen. kontrollert juridisk person. Slik kontroll kan også utøves av en annen juridisk person som selv kontrolleres på samme måte av den offentlige oppdragsgiveren. 2. nr. 1 får også anvendelse når en kontrollert juridisk person som er en oppdragsgiver, tildeler tildeler en kontrakt til sin kontrollerende oppdragsgiver eller en annen juridisk person som kontrolleres av den samme kontrollert av den samme oppdragsgiveren, forutsatt at det ikke foreligger noen direkte privat privat deltakelse i den juridiske personen [som] den offentlige kontrakten tildeles, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for privat deltakelse som kreves av nasjonale nasjonale lovbestemmelser i henhold til traktatene, som ikke utøver en avgjørende innflytelse på den kontrollerte kontrollerte juridiske personen. 8 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO

3En oppdragsgiver som ikke utøver kontroll over en privatrettslig eller offentligrettslig juridisk person som nevnt i nr. 1, kan likevel, uten å anvende dette direktiv, tildele en offentlig kontrakt til den juridiske personen dersom alle følgende vilkår er oppfylt (a) [D]en offentlige oppdragsgiveren utøver i fellesskap med andre offentlige oppdragsgivere en kontroll over den juridiske personen som tilsvarer den kontroll de utøver over sine egne avdelinger (b) [M]er enn 80 % av den juridiske personens virksomhet utføres i forbindelse med utførelsen av oppgaver som er betrodd den av de kontrollerende oppdragsgiverne eller av andre juridiske personer som kontrolleres av de samme juridiske personer kontrollert av de samme oppdragsgiverne [...]. (c) [D]et er ingen direkte privat deltakelse i den kontrollerte juridiske personen, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for privat deltakelse som kreves i henhold til bestemmelser i nasjonal lovgivning i henhold til traktatene, som ikke utøver en avgjørende innflytelse på den kontrollerte kontrollerte juridiske personen. Ved anvendelsen av første ledd bokstav a) skal oppdragsgivere i fellesskap kontrollere en juridisk person juridisk person dersom alle følgende vilkår er oppfylt: (i) [D]en kontrollerte juridiske personens beslutningsorganer er sammensatt av representanter fra alle deltakende offentlige oppdragsgivere. De enkelte representantene kan representere flere eller alle deltakende oppdragsgivere. (ii) [D]e offentlige oppdragsgiverne kan i fellesskap utøve avgjørende innflytelse på de strategiske strategiske mål og viktige beslutninger i den kontrollerte juridiske personen [...]. (iii) [D]en kontrollerte juridiske personen forfølger ikke interesser som er i strid med interessene til de interessene til de kontrollerende oppdragsgiverne.

4En kontrakt som utelukkende er inngått mellom to eller flere offentlige oppdragsgivere, skal falle unntatt fra dette direktivs virkeområde dersom samtlige av følgende vilkår er oppfylt (a) [K]ontrakten etablerer eller gjennomfører et samarbeid mellom de deltakende offentlige oppdragsgivere med myndigheter med sikte på å sikre at de offentlige tjenestene som skal utføres av dem, leveres med oppfyllelse av mål som er felles for dem. (b) [D]et skal ved gjennomføringen av et slikt samarbeid utelukkende tas hensyn til allmenne interesser [...]. c) [D]e deltakende oppdragsgivere utfører på det åpne marked mindre enn 20 % av de virksomheten som omfattes av samarbeidet.

5Ved fastsettelsen av prosentsatsen for de aktiviteter som er nevnt i nr. 1 første ledd bokstav b), første ledd bokstav b), første ledd bokstav b) første ledd bokstav b), nr. 3 første ledd bokstav b) og nr. 4 bokstav c) skal det tas hensyn til den gjennomsnittlige samlede omsetningen eller et hensiktsmessig alternativt aktivitetsbasert mål, for eksempel kostnader påløpt av den juridiske personen eller oppdragsgiveren juridiske personen eller den berørte oppdragsgiveren har pådratt seg i forbindelse med tjenester, varer og bygge- og bygge- og anleggsarbeider i løpet av de tre årene forut for kontraktstildelingen. Dersom omsetningen, eller alternative aktivitetsbaserte tiltak som kostnader, på grunn av da den berørte juridiske personen eller oppdragsgiveren ble etablert eller startet sin virksomhet, eller påbegynte sin virksomhet, eller på grunn av at virksomheten har blitt omorganisert, enten ikke for de foregående tre årene eller ikke lenger er relevant, er det tilstrekkelig å påvise at målingen av aktiviteten er troverdig, særlig når det gjelder prognoser for forretningsplanen." ECLI:EU:C:2019:241 9 DOM AV 21/03/2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Direktiv 2014/25/EU Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU av 26. februar 2014 om anskaffelsesprosedyrer for tildeling av prosedyrer for tildeling av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester og om oppheving av direktiv 2004/17 (EUT 2014 L 94, s. 243), opphevet og erstattet, i henhold til dets Artikkel 107 opphevet og erstattet direktiv 2004/17 med virkning fra 18. april 2016. Direktiv 2014/25 artikkel 28, med overskriften "Kontrakter mellom offentlige oppdragsgivere inneholder i det vesentlige tilsvarende bestemmelser som direktiv 2014/24 artikkel 12. Tvistene i hovedsaken og de forelagte prejudisielle spørsmål Sak C-266/17 Amtet Rhein-Sieg, en regional myndighet i egenskap av kompetent myndighet i delstaten Rhein-Sieg i henhold til artikkel 2 bokstav b) i forordning nr. 1370/2007, opprettet sammen med andre regionale myndigheter med samme status Zweckverband Verkehrsverbund Rhein-Sieg (Zweckverband Verkehrsverbund Rhein-Sieg transportforeningen Rhein-Sieg, Tyskland) for felles oppfyllelse av de oppgaver som er oppgaver som er fastsatt i Gesetz über den öffentlichen Personennahverkehr in Nordrhein-Westfalen (lov om offentlig persontransport i Nordrhein-Westfalen). Ifølge vedtektene skulle denne interkommunale sammenslutningen blant annet fastsette takster. Regionalverkehr Köln GmbH er et kollektivtransportselskap som er direkte eller indirekte eid av myndigheter som tilbyr offentlige persontransporttjenester, deriblant Rhein-Sieg fylke. Regionalverkehr Köln tilbyr, på grunnlag av kontrakter som ble tildelt før ikrafttredelsen av forordning 1370/2007 offentlige persontransporttjenester for Rhein-Sieg fylke og for andre myndigheter som direkte eller indirekte er direkte eller indirekte er medeiere i dette selskapet. I tillegg til disse aktivitetene tilbyr dette selskapet busstransporttjenester for fire kommuner, som er ansvarlige for sine egne bybusser, i henhold til kontrakter som ble inngått før ikrafttredelsen av denne forordningen og uten forutgående anbudskonkurranse. en forutgående anbudsprosedyre. Den 21. august 2015 endret generalforsamlingen i Regionalverkehr Köln selskapets vedtekter slik at bare den aksjeeier som i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 inngår en kontrakt om transporttjenester eller hvis indirekte eller direkte eier inngår en slik kontrakt, hadde rett til å stemme om inngåelse, endring eller oppsigelse av en transportavtale. I henhold til foreleggelsesbeslutningen ble denne

avgjørelse

opphevet ved en rettskraftig dom avsagt av Oberlandesgericht Düsseldorf dom avsagt av Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale appelldomstol, Tyskland). Det fremgår av saksdokumentene for EFTA-domstolen at i henhold til artikkel 7 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007, den 30. september 2015 i tillegget til Den europeiske unions tidende beordret offentliggjøring av en forhåndskunngjøring om den planlagte tildelingen av en kontrakt om offentlig persontransport med buss kontrakt om offentlig persontransport med buss uten forutgående anbudskonkurranse, som ikke har form av en konsesjonskontrakt for tjenester i henhold til direktiv 2004/17 og 2004/18. Kontrakten, som gjaldt årlig levering av flere millioner kilometer, skulle inngås med Regionalverkehr Köln som Regionalverkehr Köln som intern operatør i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 for en periode på 120 måneder fra 12. desember 2016. 10 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Etter offentliggjøringen av denne kunngjøring har Verkehrsbetrieb Hüttebräucker og BVR bestridt Busverkehr Rheinland innklaget inngåelsen av kontrakten uten forutgående anbudskonkurranse for Vergabekammer (Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Tyskland), og gjorde blant annet gjeldende at kontrakten i hovedsaken var inngått uten forutgående anbudskonkurranse. kontrakten i hovedsaken ikke faller inn under anvendelsesområdet for artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 fordi den ikke hadde form av en tjenestekonsesjonskontrakt. Vergabekammer (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) forbød inngåelsen av den i hovedsaken omtvistede kontrakt Regionalverkehr Köln uten forutgående anbudskonkurranse, med den begrunnelse at vilkårene for anvendelse av artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 ikke var oppfylt. I denne sammenheng bemerket Vergabekammer (klagenemnda for offentlige anskaffelser) at den kontroll som Rhein-Sieg skulle utøve over dette selskapet, ikke forelå, og at selskapet også tilbød persontransport persontransporttjenester i andre geografiske områder enn den regionale myndighetens territorium, noe som utelukket inngåelse av denne transportkontrakten uten forutgående anbudskonkurranse. Amt Rhein-Sieg påklaget denne avgjørelsen til Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale ankedomstolen i Düsseldorf). Düsseldorf regionale appelldomstol i Düsseldorf). Oberlandesgericht Düsseldorf (den regionale ankedomstolen i Düsseldorf) fant at artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 forordning nr. 1370/2007, med hensyn til kontrakter om transporttjenester som ikke har form av en tjenestekonsesjonskontrakt, har blitt tolket forskjellig i nasjonal rettspraksis. Ifølge enkelte domstoler er disse bestemmelsene ikke ment å få anvendelse på kontrakter om offentlig persontransport med buss eller trikk som ikke har form av en tjenestekonsesjonskontrakt, for så vidt for så vidt som artikkel 5 nr. 1 i forordning nr. 1370/2007 uttrykkelig fastsetter at disse kontraktene fortsatt er underlagt bestemmelsene i direktiv 2004/17 og 2004/18, noe som ikke er til hinder for at de kan inngås uten forutgående anbudskonkurranse i henhold til den generelle ordningen, etablert i samsvar med disse direktivene. Derimot har andre domstoler, herunder Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale appelldomstol) Düsseldorf), har selv lagt til grunn at i den utstrekning tildeling av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse ikke er Direktiv 2004/17 og 2004/18, artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007, som fastsetter regler om tildeling av kontrakter om offentlig persontransport uten forutgående uten forutgående anbudskonkurranse, som lex specialis og i samsvar med dom av 27. oktober 2016, Hörmann Reisen Reisen (C-292/15, EU:C:2016:817), får anvendelse på tildeling av kontrakter om offentlig persontransport med buss uten forutgående anbudskonkurranse, selv om disse kontraktene ikke har form av konsesjonskontrakter om offentlig tjenesteytelse. tjenestekonsesjonskontrakter. På bakgrunn av en slik tolkningsforskjell har Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale Düsseldorf regionale appelldomstol) spørsmål om artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 i prinsippet er anvendelig anvendelig i et tilfelle som det hovedsaken gjelder. I så fall spør den anmodende domstol om denne bestemmelse faktisk er ment å komme til anvendelse i hovedsaken, tatt i betraktning de spesifikke og konkrete omstendigheter som er nevnt i foreleggelsesbeslutningen, og denne domstol ønsker å få vite på hvilket tidspunkt vilkårene for anvendelse av bestemmelsen må være oppfylt. Under disse omstendigheter har Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale appelldomstol) Düsseldorf) besluttet å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Får artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007 anvendelse på kontrakter som ikke er kontrakter som i henhold til artikkel 5 nr. 1 første punktum i [nevnte] forordning [...] er i form av tjenestekonsesjonskontrakter i henhold til direktiv [2004/17] eller [2004/18]? ECLI:EU:C:2019:241 11 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Dersom det første forelagte spørsmål besvares bekreftende: 2) Når det i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007 inngår en enkelt vedkommende myndighet en kontrakt om offentlig tjenesteytelse med en intern operatør uten uten forutgående anbudskonkurranse, er til hinder for at denne myndigheten kan utøve felles kontroll med de med de andre medlemmene av den interne operatøren, når myndigheten har myndighet til å gripe inn i offentlig persontransport innenfor et et gitt geografisk område [artikkel 2 bokstav b) og c) i forordning nr. 1370/2007] er delt mellom den enkelte kompetente myndighet og en gruppe av myndigheter med ansvar for integrerte offentlige persontransporttjenester, for eksempel ved at myndigheten til å inngå kontrakter om offentlig tjenesteytelse kontrakter om offentlig tjeneste med en intern operatør forblir hos den enkelte kompetente myndighet, mens tariffoppgaven overføres til en gruppe som, i tillegg til den enkelte myndighet, består av myndighet og andre kompetente myndigheter i sine geografiske områder? 3. Når en enkelt vedkommende myndighet inngår en kontrakt i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning [...]? nr. 1370/2007, inngår en enkelt vedkommende myndighet en kontrakt om offentlige tjenester med en intern operatør uten uten forutgående anbudskonkurranse, er til hinder for at denne myndigheten kan utøve felles kontroll med de med de andre aksjonærene i den interne operatøren når det i samsvar med vedtektene til den interne operatøren beslutninger om inngåelse, endring eller oppsigelse av en kontrakt om offentlig tjeneste i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007, bare den aksjeeieren som selv eller hvis indirekte eller direkte eier inngår en kontrakt om offentlig tjenesteytelse i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007 med den interne operatøren som er stemmeberettiget? 4. Tillater artikkel 5 nr. 2 bokstav b) annet punktum i forordning [...] nr. 1370/2007 at den interne operatøren også kan operatøren også drive kollektiv persontransport for andre kompetente lokale myndigheter innenfor det det geografiske området under deres jurisdiksjon (inkludert utgående linjer eller andre underordnede underordnede elementer av denne virksomheten som strekker seg inn på territoriet til tilgrensende kompetente lokale myndigheter) når den offentlige persontransporttjenesten ikke har blitt tildelt etter en anbudsprosedyre? 5. Tillater artikkel 5 nr. 2 bokstav b annet punktum i forordning [...] nr. 1370/2007 at den interne operatør utenfor det geografiske området som dekkes av denne operatørens oppdragsgiver? oppdragsgiveren til denne operatøren yter offentlige persontransporttjenester for andre ansvarlige enheter på grunnlag av på grunnlag av kontrakter om offentlig tjenesteytelse som omfattes av overgangsbestemmelsen i artikkel 8, (3) i forordning [...] nr. 1370/2007? (6) Når må vilkårene i artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007 være oppfylt?" Sak C-267/17 Amt Heinsberg, som er en regional myndighet i egenskap av kompetent myndighet innenfor myndighet i henhold til artikkel 2 bokstav b) i forordning nr. 1370/2007, er sammen med andre regionale myndigheter medlem av Zweckverband Aachener Verkehrsverbund (Aachens transportforbund) transportforening i Aachen, Tyskland), som ble grunnlagt for å fremme og støtte offentlig offentlig persontransport for sine medlemmer. Det fremgår av saksdokumentene for EFTA-domstolen at i henhold til artikkel 7(2) i forordning nr. 1370/2007, den 15. mars 2016 sørget fylket Heinsberg for at det i tillegget til Den europeiske unions tidende ble offentliggjort en forhåndskunngjøring om den planlagte tildelingen av en kontrakt om levering av offentlig persontransport offentlig persontransport med buss og andre motoriserte kjøretøyer uten forutgående anbudskonkurranse. 12 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Denne forhåndskunngjøring fastslo at denne millionkontrakt, hvis utførelse skulle begynne å gjennomføres den 1. januar 2018, skulle inngås med en intern operatør uten anbud, nemlig anbud, nemlig WestVerkehr GmbH, i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007. Rhenus Veniro innga en klage til Vergabekammer Rheinland (Klagenemnda for offentlige anskaffelser i Rheinland, Tyskland) mot den foreslåtte anskaffelsen uten forutgående anbudskonkurranse, som nemnda avviste. Rhenus Veniro anket denne avgjørelsen til Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorfs regionale Düsseldorf regionale ankedomstol), med påstand om at artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 1370/2007 på området kollektivtransport med buss og trikk kun er ment å komme til bare kommer til anvendelse dersom de aktuelle kontraktene har form av tjenestekonsesjonskontrakter. Av de samme grunner som angitt i sak C-266/17, spør den anmodende domstol om artikkel 5, Artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 får i prinsippet anvendelse i et tilfelle som det i sak C-267/17. som er til behandling i sak C-267/

17I så fall spør den anmodende domstol om denne bestemmelse faktisk er ment å få anvendelse i hovedsaken, med hensyn til de spesifikke og konkrete omstendigheter som er nevnt i foreleggelsesbeslutningen, og foreleggelsesbeslutningen, og spør på hvilket tidspunkt vilkårene for anvendelse av bestemmelsen må være oppfylt. bestemmelsen må være oppfylt. Under disse omstendigheter har Oberlandesgericht Düsseldorf (Düsseldorf regionale lagmannsrett) Düsseldorf) besluttet å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Får artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007 anvendelse på offentlige tjenestekontrakter innenfor offentlige tjenestekontrakter i henhold til artikkel 2 bokstav i) i nevnte forordning, som tildeles uten anbud anbud når de ikke har form av tjenestekonsesjonskontrakter i henhold til artikkel 5 nr. 1 annet artikkel 5 nr. 1 annet punktum i forordningen i samsvar med direktiv [2004/17] eller direktiv [2004/18]? Dersom [det første spørsmålet] besvares bekreftende: (2) Innebærer artikkel 2 bokstav b) og artikkel 5 nr. 2 i forordning [...] nr. 1370/2007, ved å bruke ordet "eller" innebærer en eksklusiv kompetanse enten for en enkelt myndighet eller for en gruppe av myndigheter, eller myndigheter, eller kan en enkelt myndighet i henhold til disse bestemmelsene også være medlem av en gruppe av gruppe av myndigheter og tildele gruppen bestemte oppgaver, men samtidig, i henhold til artikkel 2 bokstav b) fortsatt ha myndighet til å gripe inn og være den kompetente lokale myndighet i henhold til [...] artikkel 5 nr. 2[ i forordning nr. 1370/2007]? 3. Utelukker artikkel 5 nr. 2 bokstav e annet punktum i forordning [...] nr. 1370/2007, som følge av plikten til selv å yte den overveiende del av den offentlige persontransporttjenesten den interne operatøren overlater den overveiende del av tjenesten til et heleid datterselskap?

4På hvilket tidspunkt må vilkårene for inngåelse av en kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse i artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1370/2007 være oppfylt: allerede ved kunngjøringen av en planlagt tildeling av en kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1370/2007, eller først ved den faktiske tildelingen av en kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse?" Ved

avgjørelse

truffet av Domstolens president 6. mars 2018 ble sakene C-266/17 og C-267/17 forenet med henblikk på den muntlige forhandling og dommen. ECLI:EU:C:2019:241 13 DOM AV 21.03.2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Om begjæringen om gjenåpning av den muntlige forhandling Ved prosesskriv inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 20. september 2018 har Verkehrsbetrieb Hüttebräucker og BVR Busverkehr Rheinland i sak C-266/17 og Rhenus Veniro i sak C-267/17 begjærte gjenåpning av den muntlige forhandling i henhold til artikkel 83 i Domstolens prosessreglement Prosessreglementet. Til støtte for sine anmodninger gjør Verkehrsbetrieb Hüttebräucker og Rhenus Veniro gjeldende at den tolkning av artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 som generaladvokaten har lagt til grunn i i forslaget til

avgjørelse

ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de argumenter som ble fremført blant annet under under rettsmøtet, blant annet mot denne tolkning. Videre er noen av argumentene fremført i deres skriftlige innlegg, blant annet om betydningen av artikkel 9 nr. 1 i denne forordning artikkel 9 nr. 1 i denne forordning for tolkningen av artikkel 5 nr. 2 i denne forordning, ble ikke drøftet under høringen. Når det gjelder BVR Busverkehr Rheinland, gjør dette selskap gjeldende at generaladvokaten Generaladvokaten tok feil da han anså at det tredje spørsmål i sak C-266/17 kunne være hypotetisk, selv om endringen av Regionalverkehr Kölns vedtekter, som ble gjort 21. august 2015, da gjaldt. I denne sammenheng bør det for det første bemerkes at vedtektene for Den europeiske unions domstol vedtektene for Den europeiske unions domstol og Domstolens prosessreglement ikke åpner for at de berørte personer som omfattes av artikkel 23 i nevnte vedtekter, kan inngi innlegg som svar på generaladvokatens forslag til

avgjørelse

(dom 6. mars 2018, Achmea, C-284/16, EU:C:2018:158, avsnitt 26 og den rettspraksis som det vises til der). For det andre skal generaladvokaten etter TEUV artikkel 252 nr. 2 på en fullstendig upartisk og upartisk og uavhengig måte, skal generaladvokaten komme med begrunnede forslag til offentligheten i saker som i henhold til vedtektene for Den europeiske unions domstol. Domstolen skal ikke være bundet av bundet av disse anbefalingene eller av begrunnelsen som generaladvokaten har basert dem på. En parts uenighet med generaladvokatens forslag til

avgjørelse

, uavhengig av hvilke spørsmål som er behandlet Generaladvokatens forslag til

avgjørelse

, uansett hvilke spørsmål som er behandlet der, kan ikke i seg selv utgjøre en faktor som kan begrunne gjenåpning av saken. saken (dom 6. mars 2018, Achmea, C-284/16, EU:C:2018:158, avsnitt 27 og den rettspraksis som det vises til der). rettspraksis som det vises til der). I samsvar med artikkel 83 i rettergangsordningen kan EFTA-domstolen imidlertid når som helst, etter Generaladvokaten kan Domstolen når som helst ved kjennelse gjenåpne den muntlige del av forhandlingene, særlig gjenåpne den muntlige del av forhandlingene, særlig dersom den finner at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, eller at saken bør avgjøres på på grunnlag av et argument som ikke har blitt drøftet av de berørte personene (dom av 6. mars 2018, Achmea, C-284/16, EU:C:2018:158, avsnitt 28 og den rettspraksis som det vises til der). I den foreliggende sak bør det bemerkes at Verkehrsbetrieb Hüttebräucker, BVR Busverkehr Rheinland og Rhenus Veniro, for å anmode om gjenåpning av den muntlige forhandling, har bestridt generaladvokatens Generaladvokatens forslag til

avgjørelse

med argumenter som allerede var fremsatt i deres skriftlige innlegg skriftlige innlegg eller under høringen. Ettersom EFTA-domstolen har til rådighet alle de opplysninger som er nødvendige for å ta stilling til begjæringene om prejudisiell

avgjørelse

, må begjæringene om gjenåpning av den muntlige forhandling etter å ha hørt generaladvokaten, må følgelig forkastes. 14 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Om sakens opptagelse til realitetsbehandling I sak C-266/17 anfører Republikken Østerrike at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

må avvises fordi den avvises fordi den anmodende domstol ikke klargjorde i foreleggelsesbeslutningen transportmiddelet som er relevant for den kontrakt hovedsaken gjelder, og siden det ikke er kjent om den aktuelle om den aktuelle transport er en transporttjeneste med jernbane eller buss, eller om det er en tjeneste som kombinerer disse to tjeneste som kombinerer disse to transportmidler. I sak C-267/17 gjør Republikken Østerrike gjeldende at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

må avvises delvis delvis avvises, for så vidt som den offentlige kontrakt som er omtvistet i hovedsaken den offentlige kontrakt hovedsaken gjelder, ikke bare gjelder busser, men også andre motorkjøretøyer. motorkjøretøyer. Rhenus Veniro gjør også gjeldende en avvisningspåstand i forhold til det første spørsmål i den foreliggende sak, siden det er hypotetisk. I den foreliggende sak er det, når det gjelder sak C-266/17, riktig at det i foreleggelsesbeslutningen ikke ikke uttrykkelig angir at den aktuelle kontrakt gjelder en kontrakt om transporttjenester med buss. Det fremgår imidlertid av dokumentene i saksdokumentene for EFTA-domstolen, særlig forhåndsvarselet av 30. september 2015, som er nevnt i foreleggelsesbeslutningen, at sak C-266/17 gjelder en kontrakt om passasjertransport med buss. Selv om kontrakten som er omtvistet i hovedsaken i sak C-267/17, faktisk gjelder transport av passasjerer med buss "og med andre motorkjøretøyer", er det klart at anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

fortsatt er relevant i forhold til persontransport med buss, slik at EFTA-domstolens svar må må gis på dette grunnlag. Videre, og i motsetning til det Rhenus Veniro anfører, gjør foreleggelsesordren det klart at det første spørsmål er relevant i den foreliggende sak, siden første spørsmål i den foreliggende sak, siden den anmodende domstol har opplyst at den står overfor en om en klage på tildelingen av en kontrakt om persontransport med buss uten forutgående anbudskonkurranse, og at den den ønsker å få opplyst hvilken rettslig ordning som kommer til anvendelse på en slik kontrakt tildelt uten forutgående anbudskonkurranse. Det følger av dette at de to anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

kan tas til realitetsbehandling. De forelagte prejudisielle spørsmål Ved det første spørsmål i sak C-266/17 og det første spørsmål i sak C-267/17 ber den den anmodende domstol særlig om forordning nr. 1370/2007 artikkel 5 nr. 2 får anvendelse gjelder for tildeling av kontrakter om levering av offentlige persontransporttjenester med buss uten som ikke har form av en tjenestekonsesjonskontrakt som omhandlet i direktivene 2004/17 og 2004/

18Det bør bemerkes at selv om artikkel 5 nr. 1 første punktum i forordning nr. 1370/2007 fastsetter at "[o]ffentlige tjenestekontrakter skal tildeles i samsvar med reglene fastsatt i denne forordning", tilføyes det i andre setning at "[s]om annet punktum at "[s]ervicekontrakter eller offentlige tjenestekontrakter i henhold til direktiv [2004/17] eller direktiv [2004/17] eller [2004/18] om offentlig persontransport med buss eller sporvei tildeles i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i nevnte direktiver, i den utstrekning slike kontrakter ikke er utformet som tjenestekonsesjonskontrakter i henhold til nevnte direktiver", og presiserer i tredje punktum at setning at "[d]ersom kontrakter skal tildeles i samsvar med direktiv [2004/17] eller [2004/18], nr. 2 til 6 ikke får anvendelse". I den foreliggende sak synes den anmodende domstol i de to tvister i hovedsaken å vise til det tilfelle der tildelingen av kontrakter om levering av offentlige persontransporttjenester med buss uten forutgående anbudskonkurranse anbudskonkurranse, i den utstrekning disse kontrakter ikke har form av konsesjoner om offentlig tjenesteytelse. ECLI:EU:C:2019:241 15 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO tjenester, ikke er underlagt prosedyrereglene for tildeling av offentlige kontrakter fastsatt i direktiv 2004/17 og 2004/18, men av artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007, ettersom sistnevnte regler sistnevnte regler er ment å erstatte, som lex specialis, den generelle ordningen for tildeling av offentlige kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse. Det bør imidlertid bemerkes at den generelle strukturen og tilblivelsen av de EU-rettslige reglene på området for offentlige bestemmelser på området for offentlige anskaffelser ikke kan lede til en slik tolkning. I denne sammenheng bør det bemerkes, slik Kommisjonen anfører i sine bemerkninger, at artikkel 5 og 31 i direktiv 2004/17, sammenholdt med kategori 2 i vedlegg XVII A til nevnte direktiv, og artikkel 12 og 20 i direktiv 2004/18, sammenholdt med kategori 2 i vedlegg II A kategori 2 til direktivet, følger det at kontrakter om transporttjenester med buss eller trikk skal være underlagt alle prosedyrer for offentlige anskaffelser prosedyrer for offentlige anskaffelser som er fastsatt i disse direktivene. På den annen side skal jernbane- og metrotjenester, i henhold til artikkel 5 og 32 i direktiv 2004/17, sammenholdt med vedlegg XVII B, kategori 18, i nevnte direktiv, og artikkel 21 i direktiv 2004/18, sammenholdt med vedlegg II B, kategori 18 i vedlegg II B til nevnte direktiv, er bare underlagt et svært begrenset antall bestemmelser i nevnte direktivene, særlig artikkel 34 og 43 i direktiv 2004/17 og artikkel 23 og 35 i direktiv 2004/18. Når det gjelder konsesjonskontrakter for transporttjenester, i henhold til artikkel 18 i direktiv 2004/17, er de ikke ikke omfattet av noen bestemmelse i dette direktiv og omfattes bare av artikkel 3 i direktiv 2004/18, se artikkel 17 i nevnte direktiv. Konsesjonskontrakter for persontransporttjenester med jernbane og metro er i henhold til artikkel 5 nr. 1 i forordning forordning nr. 1370/2007 underlagt ordningen fastsatt i nr. 2 til 6 i nevnte artikkel, mens det for transport med buss eller trikk viser til direktiv 2004/17 og 2004/

18Det følger av dette at i mangel av presise regler i disse direktiver om tildeling av offentlige kontrakter for offentlige kontrakter om persontransport med jernbane og T-bane uten forutgående anbudskonkurranse og kontrakter i form av konsesjonskontrakter innenfor rammen av artikkel 5 nr. 2 til 6 i forordning nr. 1370/2007 Forordning nr. 1370/2007 har etablert et spesifikt sett med regler som gjelder for tildeling av disse kontraktene og disse konsesjonskontraktene, herunder med hensyn til tildeling av slike kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse. Siden kontrakter om offentlig persontransport med buss og trikk ikke gjelder konsesjoner, som, som det fremgår av avsnitt 70 i den foreliggende dom, allerede var underlagt direktiv 2004/17 og 2004/18 og 2004/18 før forordning nr. 1370/2007 ble vedtatt, var det følgelig ikke behov for slik ny lovgivning for tildeling av slike kontrakter, som dermed normalt fortsatt var underlagt anvendelsen av direktiv 2004/17 eller av direktiv 2004/17 eller 2004/

18I denne sammenheng bør det bemerkes at rettspraksis om tildeling av offentlige kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse er utviklet på grunnlag av og under hensyn til disse direktivene, noe som direktivene, noe som innebærer at ordningen med direkte anskaffelser er en følge av og eksisterer som en konsekvens av disse direktivene. I henhold til Domstolens rettspraksis kan ordningen med tildeling av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse som gjelder situasjoner som ikke faller inn under virkeområdet til direktivene 2004/17 og 2004/18, et unntak fra og 2004/18 utgjør et unntak fra anvendelsen av prosedyrene fastsatt i disse direktiver (se, for så vidt gjelder dette dom av 8. mai 2014, Datenlotsen Informationssysteme, C-15/13, EU:C:2014:303, avsnitt 25), og er dermed uløselig knyttet til disse to lovgivningstekster og deres rettslige ordning. I dom av 18. november 1999, Teckal (C-107/98, EU:C:1999:562, avsnitt 50), som var den første dom som anerkjente at de særegne forholdene ved tildeling av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse rettferdiggjorde ikke å anvende reglene om tildeling av offentlige kontrakter, uttalte Domstolen at selv om det ved anvendelsen av disse reglene i henhold til artikkel 1 bokstav a) i rådsdirektiv 93/36/EØF av 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige varekjøp (EFT 1993, 16 ECLI:EU:C:2019:241 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO L 199, s. 1) er det i prinsippet tilstrekkelig at kontrakten er inngått mellom en regional myndighet og en myndighet og en person som er rettslig adskilt fra denne, kan situasjonen være en annen når den offentlige myndigheten myndighet som er en oppdragsgiver, utøver en kontroll over den aktuelle separate enheten kontroll tilsvarende den som den utøver over sine egne avdelinger, og den aktuelle enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de lokale myndighetene som eier den. Etter denne dommen har EU-domstolen klargjort vilkårene for anvendelsen av dette systemet, blant annet i dommene av 11. januar 2005, Stadt Halle og RPL Lochau (C-26/03, EU:C:2005:5), og av 11. mai 2006, Carbotermo og Consorzio Alisei (C-340/04, EU:C:2006:308), deretter i forhold til direktivene 2004/17 og 2004/18, i dommer av 10. september 2009, Sea (C-573/07, EU:C:2009:532), og av 8. mai 2014, Datenlotsen Informationssysteme (C-15/13, EU:C:2014:303). Det bør også bemerkes at direktiv 2014/24 og 2014/25, som opphevet og erstattet henholdsvis direktiv 2004/18 og 2004/17, henholdsvis i artikkel 12 i det første direktiv og artikkel 28 i det andre direktiv kodifiserte og presiserte Domstolens rettspraksis på området for tildeling av kontrakter uten forutgående forutgående anbudskonkurranse. Denne kodifiseringen av den generelle ordningen for tildeling av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse viser at selv om ratione temporis-ordningen ikke kommer til anvendelse på tvister i hovedsaken, har EU-lovgiver tvister i hovedsaken, har EU-lovgiver ønsket at denne ordning skulle knyttes til direktiv 2014/24 og 2014/25. At en direkte innlemmelse av ordningen for tildeling av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse i virkeområdet for direktivene om offentlige anskaffelser, betyr i praksis at enhver bruk av denne type anvendelse av denne kontraktsform forutsetter anvendelse av disse direktiver. Det følger av dette at forordning nr. 1370/2007 artikkel 5 nr. 2 ikke får anvendelse på tildelingen av kontrakter om levering av offentlige persontransporttjenester med buss uten forutgående anbudskonkurranse, som ikke har form av en kontrakt om tjenestekonsesjon. Svaret på det første spørsmål i sak C-266/17 og det første spørsmål i sak C-267/17 må derfor være Forordning nr. 1370/2007 artikkel 5 nr. 2 får ikke anvendelse på tildeling av kontrakter om offentlig persontransport med buss uten forutgående anbudskonkurranse, som ikke har form av en konsesjonskontrakt for tjenester i henhold til direktiv 2004/17 og 2004/18. Siden det første spørsmål i sak C-266/17 og det første spørsmål i sak C-267/17 ble besvart benektende benektende, er det ikke nødvendig å besvare de øvrige spørsmål. Saksomkostninger i forbindelse med saksbehandlingen Ettersom denne sak, i forhold til partene i hovedsaken, utgjør en del av saken som verserer for den nasjonale domstol, er det er det den nasjonale domstol som skal treffe

avgjørelse

om saksomkostninger. Bortsett fra saksomkostningene for de kostnadene som disse parter har pådratt seg ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen, ikke kan kreves dekket. På dette grunnlag fastsetter Domstolen (Fjerde avdeling) følgende Artikkel 5 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei får ikke anvendelse på tildeling av kontrakter om levering av offentlige persontransporttjenester med buss uten forutgående anbudskonkurranse som ikke form av en tjenestekonsesjonskontrakt i henhold til direktiv 2004/17/EF fra Det europeiske Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av fremgangsmåtene ved tildeling av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport og posttjenester ECLI:EU:C:2019:241 17 DOM AV 21. MARS 2019 – FORENEDE SAKER C-266/17 OG C-267/17 VERKEHRSBETRIEB HÜTTEBRÄUCKER OG RHENUS VENIRO Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av framgangsmåtene prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige varekontrakter, offentlige tjeneste tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter. Underskrifter 18 ECLI:EU:C:2019:241