Rettslig kjerne
Dommen bekrefter grunnleggende prinsipper for medlemsstatenes gjennomføringsplikt etter EU-retten. Når et direktiv pålegger medlemsstatene å vedta nødvendige lover og administrative bestemmelser innen en bestemt frist, må staten kunne påvise at slik gjennomføring faktisk er skjedd innen fristens utløp. Det er ikke tilstrekkelig å anføre at nasjonal rett allerede i praksis ivaretar direktivets krav, dersom det ikke foreligger klare og bindende gjennomføringstiltak. Dommen understreker videre at interne forhold, herunder lovgivningsmessige eller administrative vanskeligheter, ikke fritar en medlemsstat fra ansvar i en traktatbruddssak. Ved vurderingen av om traktatbrudd foreligger, er det avgjørende tidspunktet utløpet av fristen som er fastsatt i Kommisjonens begrunnede uttalelse. Avgjørelsen gjelder ikke tolkningen av enkeltbestemmelser i anskaffelsesdirektivet, men håndhever plikten til korrekt og rettidig nasjonal gjennomføring av anskaffelsesregelverket.
Faktum
Kommisjonen anla traktatbruddssak mot Storhertugdømmet Luxembourg etter artikkel 226 EF. Bakgrunnen var at direktiv 2004/18/EF om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter ikke var gjennomført innen den fastsatte fristen. Saken gjaldt dermed ikke en konkret anskaffelse, men statens generelle plikt til å vedta nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak. Etter den norske domsteksten er det ikke spesifisert hvilke konkrete nasjonale tiltak Luxembourg hadde vedtatt eller planlagt. Det fremgår heller ikke nærmere hvilke argumenter staten fremmet utover at direktivet skal ha vært inkorporert uten særskilte lovgivningstiltak og at interne forhold ble påberopt. Domstolen vurderte saken på grunnlag av situasjonen ved utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i de alminnelige kravene til gjennomføring av direktiver etter artikkel 249 EF. Domstolen viste til at en medlemsstat ikke kan nøye seg med å hevde at et direktiv allerede er inkorporert i nasjonal rett uten lovgivningstiltak, dersom det ikke er godtgjort at direktivets krav faktisk er gjennomført gjennom klare, bindende og tilstrekkelige nasjonale bestemmelser. Den rettslige standarden er at gjennomføringen må gi direktivets regler full virkning innen den fastsatte fristen.
Videre gjentok Domstolen et fast prinsipp i traktatbruddssaker etter artikkel 226 EF: En medlemsstat kan ikke påberope seg bestemmelser, praksis eller forhold i sin interne rettsorden for å rettferdiggjøre manglende overholdelse av forpliktelser etter EU-retten. Interne lovgivningsprosesser, administrative forsinkelser eller andre nasjonale vanskeligheter er derfor uten betydning for spørsmålet om traktatbrudd foreligger.
Domstolen presiserte også det prosessuelle vurderingstidspunktet. Om en medlemsstat har oppfylt sine forpliktelser, skal vurderes ut fra situasjonen ved utløpet av fristen som er satt i Kommisjonens begrunnede uttalelse. Senere vedtak eller etterfølgende tiltak kan ikke fjerne et allerede inntrådt traktatbrudd i den foreliggende saken.
På dette grunnlaget konstaterte Domstolen at Luxembourg ikke innen fristen hadde vedtatt de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å gjennomføre direktiv 2004/18/EF. Siden det ikke var dokumentert rettidig og tilstrekkelig gjennomføring, tok Domstolen Kommisjonens søksmål til følge. Dommen gjelder dermed håndheving av gjennomføringsplikten som sådan, ikke materiell tolkning av anskaffelsesdirektivets regler om prosedyrer, kvalifikasjon eller tildeling.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Luxembourg hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter direktiv 2004/18/EF ved ikke innen den fastsatte fristen å vedta nødvendige lover og administrative bestemmelser til gjennomføring av direktivet. Staten kunne ikke fritas fra ansvar ved å vise til påstått inkorporering uten lovgivningstiltak eller til interne forhold. Traktatbrudd ble derfor konstatert, og Luxembourg ble pålagt å bære sakskostnadene.
Praktisk betydning
Dommen har først og fremst betydning som en bekreftelse av medlemsstatenes plikt til rettidig, klar og bindende gjennomføring av anskaffelsesdirektiver. For offentlige anskaffelser viser avgjørelsen at EU-domstolen håndhever gjennomføringsfrister strengt, også når saken ikke gjelder en konkret konkurranse. Den har derfor særlig verdi som rettskilde om gjennomføring av anskaffelsesregelverk, forholdet mellom EU-direktiv og nasjonal rett, og om tidspunktet for vurderingen i traktatbruddssaker. Dommen gir derimot liten veiledning om tolkningen av de materielle reglene i direktiv 2004/18/EF.
Ofte stilte spørsmål
Gjaldt saken tolkningen av konkrete regler om tildeling eller avvisning?
Nei. Saken gjaldt om Luxembourg hadde gjennomført direktiv 2004/18/EF innen fristen, ikke tolkningen av konkrete anskaffelsesregler i en enkelt konkurranse.
Hvilket tidspunkt var avgjørende for om traktatbrudd forelå?
Det avgjørende tidspunktet var utløpet av fristen fastsatt i Kommisjonens begrunnede uttalelse.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Domstolens dom (Åttende avdeling) av 24. juni 2008 – Kommisjonen mot Luxembourg (Sak C-272/07) «Åpen anbudskonkurranse – direktiv 2004/18/EF – samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter – manglende gjennomføring innen den fastsatte frist» 1. Institusjonenes rettsakter – direktiver – medlemsstatenes gjennomføring – inkorporering av et direktiv uten lovgivningstiltak (art. 249 EF) (jf. premiss 10 og 11) 2. Medlemsstater – forpliktelser – gjennomføring av direktiver – unnlatelse – begrunnet i interne forhold (art. 226 EF) (jf. premiss 13 og 14) 3. Traktatbruddsøksmål – Domstolens prøving av søksmålsgrunnlaget – relevante forhold – forholdene ved utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen (art. 226 EF) (jf. premiss 15) Angående Traktatbrudd – manglende vedtakelse innen den fastsatte frist av de nødvendige bestemmelser for å etterkomme Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114). Konklusjon 1) Storhertugdømmet Luxembourg har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, idet det ikke innen den fastsatte frist har vedtatt de nødvendige lover og administrative bestemmelser til gjennomføring av direktivet. 2) Storhertugdømmet Luxembourg betaler sakens omkostninger.