Rettslig kjerne
Dommen presiserer at kvalifikasjonen av en kontrakt som offentlig tjenestekontrakt eller tjenestekonsesjonskontrakt skal avgjøres etter EU-retten alene. Det avgjørende skillet ligger i vederlagsstrukturen og i om leverandøren overtar driftsrisikoen knyttet til tjenestens utnyttelse. Når leverandøren ikke mottar betaling direkte fra oppdragsgiveren, men får sitt vederlag fullt ut fra tredjemenn, og samtidig bærer en reell økonomisk risiko ved driften, taler dette for tjenestekonsesjon. Domstolen fremhever at risikoen ikke må være fullstendig eller særlig høy; også en begrenset driftsrisiko kan være tilstrekkelig. Relevante risikomomenter er blant annet usikkerhet i årlige vederlagsforhandlinger, manglende garanti for full kostnadsdekning, behov for eventuell forfinansiering og risiko for manglende betaling fra enkelte brukere. Risiko som bare skriver seg fra leverandørens egen dårlige forvaltning, er derimot ikke relevant for klassifiseringen. Selv om tjenestekonsesjoner ikke var omfattet av anskaffelsesdirektivene på avgjørelsestidspunktet, understreker dommen at tildelingen fortsatt kan være underlagt traktatens grunnleggende regler og krav til gjennomsiktighet ved klar grenseoverskridende interesse.
Faktum
Tvisten oppsto etter at Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler ikke lenger skulle levere redningstjenester i Passau fra 1. januar 2009. Den kommunale sammenslutningen i Passau opplyste at den uten forutgående anbudskonkurranse ville inngå midlertidige avtaler med andre leverandører og senere tildele endelige avtaler etter utvelgelsesordningen i den bayerske loven om redningstjenester. Midlertidige kontrakter ble inngått med Malteser Hilfsdienst eV og Bayerisches Rotes Kreuz. Etter den bayerske modellen ble vederlaget for redningstjenestene forhandlet mellom den valgte leverandøren og trygdeinstitusjonene, ikke fastsatt og betalt direkte av den oppdragsgivende kommunale sammenslutningen. Betalingene gikk gjennom et sentralt avregningskontor og bygget på forventede kostnader og årlige oppgjør. Den foreleggende tyske domstolen var i tvil om denne modellen innebar tjenestekontrakt eller tjenestekonsesjon etter direktiv 2004/18.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at avgrensningen mellom offentlig tjenestekontrakt og tjenestekonsesjonskontrakt utelukkende beror på EU-retten. Den sammenlignet definisjonene i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og nr. 4 og fremhevet at forskjellen ligger i vederlaget for tjenesten. I en offentlig tjenestekontrakt yter oppdragsgiveren direkte betaling til leverandøren. I en tjenestekonsesjon består vederlaget i retten til å utnytte tjenesten, eventuelt sammen med en pris, og leverandøren må bære driftsrisikoen ved utnyttelsen.
Domstolen presiserte at når vederlaget kommer fra tredjemann, må det undersøkes om leverandøren overtar den risikoen som følger av tjenestens drift. Relevante risikomomenter kan være risiko for at tilbudet ikke møter etterspørselen, at debitorer ikke betaler, at inntektene ikke dekker alle driftskostnader, eller ansvar ved mangelfull tjenesteytelse. Derimot er risiko som skyldes leverandørens egen dårlige ledelse eller uriktige skjønn, ikke avgjørende, fordi slik risiko finnes i enhver kontraktstype.
Anvendt på den bayerske ordningen la Domstolen for det første vekt på at vederlaget ikke ble ensidig fastsatt av leverandøren, men gjennom årlige forhandlinger med trygdeinstitusjonene, eventuelt ved voldgift. Dette skapte usikkerhet og risiko for at vederlaget kunne bli satt lavt. For det andre fant Domstolen at lovgivningen ikke garanterte full kostnadsdekning. Dersom faktiske kostnader oversteg forventede kostnader, kunne leverandøren lide tap og måtte eventuelt forskuttere midler, mens senere forhandlinger ikke ga sikker kompensasjon. For det tredje forelå en viss betalingsrisiko overfor uforsikrede og privatforsikrede brukere, siden det sentrale avregningskontoret ikke overtok gjeldsansvaret og ikke hadde myndighetsbeføyelser til å sikre betaling. Endelig bemerket Domstolen at loven ikke utelukket flere leverandører i samme område, noe som også svekket eksklusiviteten.
På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at leverandøren bar en reell, om enn begrenset, driftsrisiko. Det var tilstrekkelig til at kontrakten måtte anses som en tjenestekonsesjonskontrakt. Domstolen tilføyd at slike kontrakter, selv om de ikke var regulert av anskaffelsesdirektivene på det daværende utviklingstrinn, fortsatt måtte overholde EUF-traktatens grunnleggende regler og den avledede gjennomsiktighetsforpliktelsen dersom kontrakten hadde klar grenseoverskridende interesse, noe den foreleggende retten måtte vurdere.
Konklusjon
EU-domstolen slo fast at kontrakter om redningstjenester som den bayerske ordningen omfattet, skulle kvalifiseres som tjenestekonsesjonskontrakter når leverandørens vederlag fullt ut ble betalt av andre enn oppdragsgiveren, og leverandøren bar en faktisk driftsrisiko, selv om denne var begrenset. Begrenset risiko var altså nok. Domstolen understreket samtidig at slike kontrakter fortsatt kan være underlagt traktatens grunnleggende regler, herunder krav til gjennomsiktighet, dersom det foreligger klar grenseoverskridende interesse.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for avgrensningen mellom tjenestekontrakt og tjenestekonsesjon i anskaffelsesretten. Den viser at klassifiseringen ikke avgjøres av nasjonale betegnelser eller kontraktens form, men av vederlagsmekanismen og den faktiske driftsrisikoen. For oppdragsgivere og leverandører innebærer dette at også ordninger med regulerte takster og begrenset økonomisk usikkerhet kan falle utenfor direktivets regler om offentlige tjenestekontrakter dersom leverandøren likevel bærer en reell driftsrisiko. Samtidig minner dommen om at fravær av direktivregulering ikke innebærer et rettstomt rom: ved klar grenseoverskridende interesse gjelder fortsatt traktatbaserte prinsipper om likebehandling og gjennomsiktighet.
Ofte stilte spørsmål
Hva var hovedavklaringen i C-274/09 Stadler?
Domstolen avklarte at en kontrakt om redningstjenester kan være en tjenestekonsesjonskontrakt når leverandøren får sitt vederlag fra andre enn oppdragsgiveren og samtidig bærer en reell driftsrisiko, selv om denne risikoen er begrenset.
Betyr dommen at tjenestekonsesjoner står helt uten anskaffelsesrettslige krav?
Nei. Dommen presiserer at selv om slike konsesjoner på avgjørelsestidspunktet ikke var regulert av anskaffelsesdirektivene, kan de fortsatt være underlagt traktatens grunnleggende regler og krav til gjennomsiktighet dersom det foreligger klar grenseoverskridende interesse.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (tredje avdeling) 10. mars 2011 I sak C-274/09, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
etter artikkel 234 EF fra Oberlandesgericht ved Oberlandesgericht München (Tyskland), ved
avgjørelse
av 2. juli 2009, mottatt ved Domstolen den mottatt ved Domstolen den 20. juli 2009, i saken: Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler v Zweckverband für Rettungsdienst und Feuerwehralarmierung Passau Deltakere i saksbehandlingen: Malteser Hilfsdienst eV, Bayersk Røde Kors, har * Språket i saken: Tysk. PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER DOMSTOLENS DOM (tredje avdeling) sammensatt av avdelingsleder K. Lenaerts, avdelingsleder D. Šváby Lenaerts, avdelingsleder, D. Šváby, E. Juhász (saksordfører), G. Arestis og von Danwitz, Generaladvokat: Mazák Sorenskriver: B. Fülöp, saksbehandler Fülöp, saksbehandler, etter den skriftlige forhandling og rettsmøtet 24. juni 2010 etter å ha hørt uttalelsene fra – Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler, representert ved Rechtsanwälte B. Stolz og P. Kraus, advokater – Zweckverband für Rettungsdienst und Feuerwehralarmierung Passau, representert ved advokatene M. Kuffer og D. Bens – Malteser Hilfsdienst eV, representert ved advokat W. Schmitz-Rode – Bayerisches Rotes Kreuz ved advokat E. Rindtorff – den tyske regjering, representert ved M. Lumma og J. Möller, som partsrepresentanter – den tsjekkiske regjering, representert ved M. Smolek, som partsrepresentant – den svenske regjering, ved S. Johannessen, som partsrepresentanter – Europakommisjonen, ved C. Zadra og G. Wilms, som partsrepresentanter som viser til generaladvokatens forslag til
avgjørelse
fremsatt under rettsmøtet den 9. september tember 2010, har avsagt følgende dom EFTA-domstolen
1Denne anmodning om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av artikkel 1, (2 bokstav a) og d) og artikkel 1 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114). 2 Henvisningen er gitt i en sak mellom Privater Rettungsdienst und Krankentransport Stadler ("Stadler-foretaket") og Zweckverband für Rettungsdienst und Feuerwehralarmierung Passau (kommunal sammenslutning med ansvar for ansvarlig for redningstjeneste og brannalarmering i Passau, heretter "kommuneforbundet") PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER Passau") for inngåelse av tjenestekontrakter for redningstjenester. tjenester. Partene er særlig uenige om hvorvidt disse kontraktene skal betegnes som "tjenestekontrakter" eller som "tjenestekonsesjonskontrakter". Lovgivning EU-rettslige bestemmelser
3Direktiv 2004/18 artikkel 1 fastsetter følgende "[...] 2. a) "Offentlige kontrakter" betyr gjensidig bebyrdende kontrakter inngått inngått skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere offentlige oppdragsgivere myndigheter, og som gjelder utførelse av bygge- og anleggsarbeider, levering av varer eller levering av eller tjenester som omfattes av dette direktiv. [...] (d) "offentlige tjenestekontrakter": offentlige kontrakter som ikke er offentlige bygge- og anleggskontrakter unntatt offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter som har til formål å som gjelder tjenester oppført i vedlegg II. [...] 4. "tjenestekonsesjonskontrakt": en kontrakt som har de samme kjennetegn som kjennetegnene ved offentlige tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for den tjenesten som skal ytes, består enten utelukkende av retten til å utnytte tjenesten eller av denne retten sammen med tjenesten eller i denne rettigheten sammen med betaling av en pris. [...]" Nasjonale bestemmelser 4 Den bayerske loven om redningstjenester (Bayerisches Rettungsdienstgesetz, heretter "den bayerske loven") "den bayerske loven") trådte i kraft 1. januar 2009. De relevante bestemmelsene i loven for den foreliggende saken er som følger: "§ l Virkeområde og formål Denne loven regulerer redningstjeneste, legeassistert pasienttransport, pasienttransport, fjell- og pasienttransport, fjell- og grotteredning og vannredning (redningstjeneste). Full geo- geografisk dekning med redningstjeneste er en offentlig oppgave som skal ivaretas ved hjelp av en offentlig redningstjeneste [...]. [...] PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER § 4 Organer med ansvar for redningstjeneste (1) Regioner og kommuner som ikke tilhører en region, skal sørge for offentlig redningstjeneste redningstjeneste i samsvar med bestemmelsene i denne lov på redningstjenestens område området [...]. (2) Den øverste redningstjenestens myndighet skal, etter samråd med de deltakende kommunale hovedorganisasjoner, fastsetter den øverste redningstjenesten ved forskrift redningstjenestedistriktene slik at redningstjenesten slik at redningstjenesten blir effektiv og økonomisk forsvarlig. (3) Regioner og kommuner som ikke tilhører en region, skal innenfor samme redningstjenesteområde utføre de oppgaver som påhviler dem etter loven i samarbeid loven i samarbeid med et felles kommunalforbund for rednings- og brannvesen. rednings- og brannvesen. [...] § 13 Organer for organisering av redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og pasienttransport og ambulansetransport (1) Samkommunen for redningstjeneste og brannvesen skal overlate til samkommunen å skal overlate utførelsen av redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og pasienttransport og pasienttransport på land til 1. Bayerske Røde Kors (Bayerske Røde Kors) 2. Arbeiter-Samariter-Bund (Arbeiter-Samariter-Bund) 3. Malteser-Hilfsdienst (Malteserordenens hjelpeorganisasjon) 4. Johanniter-Unfall-Hilfe (frivillige arbeidere) eller 5. lignende hjelpeorganisasjoner. [...] PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER (2) Dersom hjelpeorganisasjonene ikke er villige eller i stand til å påta seg oppgavene, skal kommuneforbundet overlate utførelsen av redningstjenesten på land til redningstjeneste på land til en tredjepart eller skal selv sørge for disse tjenestene gjennom sine medlemmer. gjennom sine medlemmer. (3) Kommuneforbundet har en skjønnsmessig adgang til å velge hvem som til å utføre oppgavene og omfanget av oppgavene. Utvelgelsen skal være åpen og rent og på grunnlag av objektive kriterier. Zweckverband fur Rettungsdienst und Feuerwehralarmierung skal offentliggjøre den forestående utvelgelsen på en hensiktsmessig hensiktsmessig måte slik at interesserte tjenesteleverandører kan sende inn en søknad. (4) Det rettslige forholdet vedrørende redningstjenesten og brannalarmeringen mellom det kommunale kommuneforbundet og den som er betrodd utførelsen av redningstjenesten, skal reguleres ved offentligrettslig avtale. [...] § 21 Plikt til å autorisere (1) Utøvelse av redningstjeneste, legeassistert pasienttransport eller pasientbefordring pasienttransport krever tillatelse. [...] § 24 Vilkår for tillatelse [...] (2) Autorisasjon skal gis for utøvelse av redningstjeneste, medisinsk pasienttransport eller pasienttransport eller pasienttransport innenfor den offentlige redningstjenesten, forutsatt at forutsatt at [...] en offentligrettslig kontrakt fremlegges i samsvar med artikkel 13, nr. 4 [...] [...] (4) Pasienttransport utenfor den offentlige redningstjenesten skal ikke tillates dersom bruken av den sannsynligvis vil sette allmennhetens interesse i en velfungerende redningstjeneste i fare [... redningstjenestens funksjon [...] [...] [...] [...] [...] PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER § 32 Innkreving av og grunnlag for godtgjørelse For bruk av redningstjeneste, herunder medisinsk assistanse, skal det oppkreves vederlag. assistanse. Gebyret for tjenestene skal fastsettes på grunnlag av forventede kostnader, som i samsvar med økonomiske prinsipper, som gjenspeiler en forsvarlig utførelse av tjenesten, en lønnsom av tjenesten, en lønnsom og økonomisk forvaltning og en effektiv organisasjon [...]. [...] § 34 Godtgjørelse for redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og syketransport [...] (2) Trygdeinstitusjonene skal avtale godtgjørelsen som skal betales for akutt redningstjeneste, legebemannet redningstjeneste, legeledsaget pasienttransport og syketransport i fellesskap med disse, leverandører av redningstjenester eller sammenslutninger av leverandører av redningstjenester [...] [...] (3) Godtgjørelsen skal avtales på forhånd for ett år om gangen. (4) Utgiftene til redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og syketransport skal og syketransport skal fordeles etter ensartede kriterier mellom deltakerne. Honorarene som er avtalt med avtalt med trygdeinstitusjonene, skal avregnes av den som yter tjenesten, også i forhold til tjenesten, også i forhold til alle andre personer og institusjoner som benytter offentlig redningstjeneste. redningstjeneste. (5) Vederlaget skal fastsettes konkret på grunnlag av de forventede kostnadene som kan kan tas i betraktning i henhold til § 32 annet punktum, for levering av tjenester innen innen områdene akuttmedisinsk redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og pasient pasienttransport og forventet antall utrykninger i løpet av innsatsperioden. Kostnader knyttet til tjenestene omfatter også, særlig, kostnader til medisinsk assistanse under redningstjenesten [...] samt kostnadene til det sentrale oppgjørskontoret for redningstjenesten i Bayern i henhold til redningstjenesten i Bayern i henhold til punkt 8. Trygdeinstitusjonene skal inngå separate avtaler med de enkelte separate avtaler med de enkelte leverandørene, ledelsen av de integrerte kontrollsentralene og det sentrale det sentrale oppgjørskontoret for redningstjenesten i Bayern om de forventede godtgjørelsesutgiftene i utbetalingsperioden. Det kan avtales at kostnadene anses som fastsatt i budsjettet. (6) Hvis det innen 30. november i regnskapsåret før utbetalingsperioden ikke er avtalt utbetalingsperioden ikke er avtalt i henhold til punkt (2) eller (5), kan skal størrelsen på de forventede utgiftene og godtgjørelsen fastsettes av voldgiftsorganet i en voldgiftsprosedyre [...]. En justering av godtgjørelsen skal ikke ha tilbakevirkende kraft. PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER (7) Godtgjørelse som mottas for akutt redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og pasienttransport og pasienttransport brukes til å dekke de forventede kostnadene som er avtalt med trygdeinstitusjonene eller som er fastsatt ved lov (inntektsutjevning). utjevning). Etter utløpet av en utbetalingsperiode får de enkelte leverandørene, ledelsen av de ledelsen av de integrerte kontrollsentralene og det sentrale oppgjørskontoret for redningstjenesten i de faktiske kostnadene ved å sende inn regnskap og avregne disse i forhold til de dem i forhold til de avtalte kostnadene (regnskapsrapportering). Dersom det er en differanse mellom mellom de faktiske kostnadene og de forventede kostnadene som er godkjent av trygdeinstitusjonene institusjonene, i henhold til kostnadsavtalen, skal resultatet av den økonomiske rapporteringen skal diskuteres ved neste lønnsforhandling. Resultatet kan ikke overføres dersom kostnadene til leverandørene [...] eller den sentrale oppgjørskontoen var tor ble avtalt som fastsatt i budsjettet. (8) For gjennomføringen av avsnittene 2 til 7 og § 35 skal det opprettes en sentral avregningskonto for for den bayerske redningstjenesten, som særlig skal 1. gir råd om inngåelse av godtgjørelsesavtaler som nevnt i nr. 2 og for avtaler i henhold til punkt 5 2. på grunnlag av de forventede kostnadene for deltakerne og det forventede antall oppdrag, utført av den offentlige redningstjenesten, beregne de nødvendige og foreslå disse for deltakerne med sikte på inngåelse av en avtale; Dette skal også gjelde med hensyn til eventuelle nødvendige justeringer av godtgjørelsen i løpet av regnskapsåret 3. innkreve gebyrene for offentlig redningstjeneste [...] fra betalerne 4. er ansvarlig for inntektsutjevningen [...]; og 5. foretar utbetalinger til leverandørene av redningstjenester for kostnadene ved tjenestene [...]. leverandører av redningstjenester [...]; [...] 6. 6. kontrollerer den økonomiske rapporteringen fra leverandørene [...] med hensyn til påliteligheten påliteligheten og riktigheten av regnskapene 7. utarbeider reviderte regnskaper for den offentlige redningstjenesten. I denne forbindelse skal sentralen for redningstjenesten i Bay- ern skal yte sine tjenester på non-profit basis. Alle deltakere er forpliktet til å gi støtte til den bayerske redningssentralen i utførelsen av dens oppgaver og oppgaver og å gi den nødvendig informasjon og skriftlig dokumentasjon. til sin disposisjon. [...] § 48 Voldgiftsorganer [...] PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER (3) Voldgiftsorganer for godtgjørelse skal i tillegg til lederen bestå av 1. i saker som gjelder godtgjørelse for landredningstjeneste, tre medlemmer for leverandører av landredningstjeneste redningstjenesten og tre medlemmer for trygdeinstitusjonene [...]. [...] (5) Voldgiftsnemndas leder og hans stedfortreder oppnevnes i fellesskap av medlemmene av den offentlige redningstjenesten, foreningen av bayerske sykehusleger, de som er ansvarlige for å involvere ledsagende leger og trygdeinstitusjonene. § 49 Myndigheter for redningstjenesten (1) Myndighetene som er ansvarlige for gjennomføringen av denne loven [...] er 1. Innenriksdepartementet (Bayerns innenriksdepartement) som øverste redningstjenestens høyeste myndighet [...]. [...] § 53 Pålegg og andre administrative forskrifter (1) Den øverste redningstjenesten kan ved pålegg [...] 11. fastsette at det skal være et sentralisert clearingkontor for redningstjenesten i Bay- ern [...] [...]" Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 5 Foretaket Stadler utførte redningstjenester for Passau kommune i Bayern frem til Passau i Bayern frem til 31. desember 2008, da kontraktene som bandt dem sammen ble kontraktene som knyttet dem sammen, ble opphevet. Foretaket bestred gyldigheten av denne oppsigelsen for Ver- waltungsgericht og begjærte midlertidig forføyning, slik at kontrakten kunne videreføres i påvente av en
avgjørelse
i hovedsaken. Det ble fikk ikke medhold i noen av sine krav. PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER
6I løpet av saksbehandlingen opplyste Passaus kommunesammenslutning at den hadde til hadde til hensikt, uten forutgående anbudskonkurranse, å overlate utførelsen av redningstjenestene til andre utførelsen av redningstjenestene, i første omgang på grunnlag av mellomlange kontrakter midlertidige kontrakter, og deretter ved å tildele den endelige kontrakten innenfor rammen av en prosedyre rammen av en prosedyre på grunnlag av utvelgelsesprosedyren fastsatt i 13(3) i den bayerske loven. 7 Kommuneforbundet i Passau inngikk midlertidige kontrakter med Mal- teser Hilfsdienst eV og Bayerisches Rotes Kreuz.
8Ved brev av 17. desember 2008 bestred Stadler saksbehandlingen Passaus kommuneforbund hadde fulgt, og henviste saken til Vergabe- kammeret (myndigheten for offentlige Chamber (myndigheten for offentlige anskaffelser), som avviste søksmålet. 9 Stadler anket denne avgjørelsen til Oberlandesgericht München. 10 Ifølge den anmodende domstol er formålet med saken å få avgjort om leveringen av de omtvistede omtvistede tjenestene i Bayern må kategoriseres som en "tjenestekonsesjonskontrakt" eller som en "tjeneste tjenester" eller som en "kontrakt om levering av tjenester", og hvilke rettsvirkninger denne kategorisering har. av denne kategoriseringen er. Det siste avhenger av tolkningen av artikkel 1(4) i direktiv 2004/18 direktiv 2004/18, som definerer begrepet "tjenestekonsesjonskontrakt".
11I Passau inngås kontrakter om levering av redningstjenester til befolkningen den såkalte "konsesjonsmodellen" mellom en oppdragsgiver, kommuneforbundet i Passau og en Passaus kommuneforbund og en tjenesteleverandør. 12 Størrelsen på godtgjørelsen for levering av redningstjenester avtales mellom trygdeinstitusjonene og den valgte tjenesteleverandøren. I henhold til annet punktum i andre setning i § 32 andre setning i den bayerske loven skal gebyrene beregnes på grunnlag av de forventede kostnader som, i samsvar med økonomiske prinsipper, gjenspeiler riktig hensiktsmessig utførelse av tjenesten, en lønnsom og økonomisk forvaltning og en ef- fektiv organisasjon. fektiv organisasjon. Gebyrene som mottas for redningstjeneste, legeassistert pasienttransport og syketransport pasienttransport og syketransport brukes til å dekke avtalte forventede utgifter. utgifter. Ved uenighet mellom trygdeinstitusjonen og tjenesteyteren om størrelsen på godtgjørelsen, skal saken forelegges et voldgiftsorgan hvis avgjørelser avgjørelser kan prøves av forvaltningsdomstolene. 13. Den valgte tjenesteyteren skal motta godtgjørelsen fra et sentralisert avregningskontor av det bayerske innenriksdepartementet, som er forpliktet til å bruke dets tjenester. Dette kontoret overfører til tjenesteleverandøren et vederlag i form av ukentlige eller eller månedlige avdrag, på grunnlag av en samlet årlig avgift som er beregnet på forhånd, uavhengig av uavhengig av antall faktisk utførte operasjoner. Hvis det er underskudd ved utgangen av året Dersom det er et underskudd ved årets slutt, vil dette underskuddet bli tatt med i de påfølgende forhandlingene. 14 Privatforsikrede og ikke-forsikrede personer, som i henhold til den anmodende domstol 10 % av skyldnerne, skal betale samme godtgjørelse som de som er omfattet av den obligatoriske forsikringen. Obligatorisk forsikring 15 Den anmodende domstol understreker at det i Tyskland finnes en alternativ metode for for levering av redningstjenester, den såkalte underkastelsesmodellen. I visse delstater, som for eksempel delstater som Sachsen, betaler den oppdragsgiver som er ansvarlig for redningstjenestene redningstjenester betaler direkte for tjenestene. De offentlige myndighetene som er ansvarlige for ansvarlig for redningstjenesten avtaler denne godtgjørelsen innenfor rammen av forhandlinger med trygdeinstitusjonene, og deretter utbetales det til leverandørene av redningstjenester. PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER redningstjenester. Denne modellen har allerede blitt kategorisert som en tjenestekontrakt av Bundesgerichtshof. som en tjenestekontrakt. 16 Forskjellene mellom anbudsmodellen i delstater som Sachsen og konsesjonsmodellen i modellen i delstater som Bayern er at i det første tilfellet forhandles den lovbestemte godtgjørelsen I det andre tilfellet forhandles godtgjørelsen mellom den oppdragsgiveren som er ansvarlig for og en annen oppdragsgiver (trygdeetaten), der tjenesteleverandøren forhandler om tjenesteyteren er bundet av denne avtalen, mens i det andre tilfellet avtaler tjenesteyteren det andre tilfellet avtaler tjenesteyteren vederlagets størrelse med en annen oppdragsgiver (trygdeinstitusjonen) (trygdeinstitusjonen). 17 Ifølge den anmodende domstol reiser dette spørsmålet om valget av en annen forhandlingsmetode forhandlingsmetode i seg selv kan føre til at redningstjenesten i den ene situasjonen blir konkurranseutsatt som en tjeneste I den ene situasjonen må redningstjenesten utlyses som en tjenestekontrakt etter direktiv 2004/18, mens det i den andre situasjonen vil være adgang til å anvende reglene om tildeling av offentlige tjeneste offentlige tjenestekontrakter med den begrunnelse at kontrakten utgjør en tjenestekonsesjonskontrakt. en tjenestekonsesjonskontrakt. 18 Etter den anmodende domstols oppfatning følger det også av EFTA-domstolens rettspraksis at for at en kontrakt skal anses som en offentlig tjenestekonsesjon der vederlaget betales av en tredjepart, er det nødvendig at den annen kontraktspart påtar seg risikoen for driften av de aktuelle tjenestene. Dersom det anses at det avgjørende kriteriet for å skille kriteriet for å skille mellom en tjenestekonsesjonskontrakt og en tjeneste tjenestekontrakt er det faktum at medkontrahenten påtar seg en økonomisk risiko, den økonomisk risiko, oppstår spørsmålet om det er tilstrekkelig å påta seg en hvilken som helst form for risiko er tilstrekkelig, så lenge det er overtakelse av den totale risikoen som ellers ville ellers ville ha blitt båret av oppdragsgiveren.
19Denne avgrensning er desto mer delikat, som understreket av den anmodende domstol desto mer delikat, som understreket av den anmodende domstol, ettersom tjenesteleverandøren under "konsesjonsmodellen" bare må bære en begrenset økonomisk risiko.
20Under disse omstendigheter besluttet Oberlandesgericht München å utsette saksbehandlingen og saken og å forelegge følgende spørsmål for EFTA-domstolen for en prejudisiell
avgjørelse
: "1) Må en tjenestekontrakt (i dette tilfellet om redningstjenester) hvor oppdragsgiveren oppdragsgiveren ikke er forpliktet til å betale et umiddelbart vederlag til leverandøren, men et vederlag til leverandøren, men (a) vederlaget for tjenestene som skal ytes, skal fastsettes gjennom forhandlinger mellom leverandøren og tredjeparter som selv er oppdragsgivere (i dette tilfellet dette tilfellet trygdeinstitusjoner) b) dersom det ikke oppnås enighet, skal avgjørelsen treffes av et spesialisert voldgiftsorgan voldgiftsorgan hvis
avgjørelse
er gjenstand for ordinær rettslig prøving; og c) godtgjørelsen ikke betales direkte av brukerne, men gjennom et sentralisert oppgjør som leverandøren er lovpålagt å benytte, ved regelmessige avdragsbetalinger til avdragsbetalinger til leverandøren, (d) alene av denne grunn anses å være en tjenestekonsesjonskontrakt i i henhold til artikkel 1 nr. 4 i [...] direktiv 2004/18 [...] til forskjell fra en tjeneste tjenestekontrakt etter artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og d) i direktivet? PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER
2Dersom svaret på det første spørsmålet er benektende, foreligger det da foreligger en tjenestekonsesjonskontrakt hvor driftsrisikoen forbundet med den offentlige tjenesten forbundet med den offentlige tjenesten er begrenset fordi a) vederlaget for tjenestene etter loven skal fastsettes på grunnlag av forventede kostnader som, i samsvar med økonomiske prinsipper, gjenspeiler en gjenspeiler en forsvarlig utførelse av tjenesten, en lønnsom og økonomisk forvaltning forvaltning og en effektiv organisasjon (b) godtgjørelsen betales av solvente trygdeinstitusjoner (c) en viss grad av eksklusivitet i utnyttelsen er sikret i det distriktet som er definert i kontrakten, men leverandøren påtar seg fullt ut den begrensede risikoen?" De forelagte prejudisielle spørsmål 21 Siden de to spørsmål den anmodende domstol har forelagt er nært knyttet til hverandre, bør de vurderes sammen. 22 Innledningsvis bør det bemerkes at kontrakter om levering av redningstjenester til befolkningen, som befolkningen, som er inngått av Passaus kommuneforbund, er inngått etter den såkalte den såkalte "konsesjonsmodellen". Denne anskaffelsesmodellen skiller seg fra den såkalte "inngivelsesmodellen", som er en prosedyre for tildeling av en kontrakt for levering av offentlig tjenestekontrakt (se i denne retning dom av 29. april 2010, sak C-160/08, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 2010 s. I-3713, avsnitt 131), siden det i konsesjonsmodellen konsesjonsmodellen ikke betales av oppdragsgiver, men dekkes av beløp som innkreves fra brukerne av tjenesten via en sentralisert avregningssentral. Vederlaget for tjenesten avtales mellom for tjenesten avtales mellom trygdeinstitusjonen og tjenesteleverandøren som den kommunale kommunesammenslutningen i Passau. 23 Innledningsvis bør det bemerkes at spørsmålet om hvorvidt en transaksjon anses som en tjeneste tjenestekonsesjon eller en offentlig tjenestekontrakt, utelukkende må vurderes etter rettslig (se blant annet dom av 18. juli 2007, sak C-382/
05Kommisjonen mot Italia [2007 mot Italia, Sml. 2007 s. I-6657, avsnitt 31, og av 15. oktober 2009, sak C-196/08 Acoset, Sml. 2009 s. I s. 9913, avsnitt 38).
24Det fremgår av en sammenligning av definisjonene av en offentlig tjenestekontrakt og en kontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt i nr. 2 bokstav a) og d) og nr. 4 bokstav a) og d) og d) og artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18, at forskjellen mellom en offentlig tjenestekontrakt og en tjenestekontrakt og en tjenestekonsesjonskontrakt er basert på vederlaget for de for de tjenester som skal ytes. En tjenestekontrakt innebærer et vederlag vederlag som, selv om det ikke er det eneste vederlaget, betales direkte av oppdragsgiveren myndighet til tjenesteyteren (se i denne retning dom av 13. oktober 2005, sak C-458/03, Parking Brixen, Sml. 2005 s. I-8585, avsnitt 39, og dommen i Kommisjonen mot Italia, avsnitt 33 og 40), mens vederlaget for tjenesten som skal ytes i henhold til en tjenestekonsesjonskontrakt tjenestekonsesjonskontrakt består i retten til å utnytte tjenesten eller i denne retten eller i denne rettigheten sammen med betaling av en pris (se i denne retning dom av 10. september 2009, sak C-206/08 Eurawasser, Sml. 2009 s. I-8377, avsnitt 51). 25 Når det gjelder en avtale om levering av tjenester, vil det faktum at medkontrahenten ikke mottar direkte vederlag fra oppdragsgiveren, men at han har rett til å kreve vederlag fra en rett til å innkreve vederlag fra en tredjepart, oppfyller vederlagskravet fastsatt i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 4, i direktiv 2004/18 (se Eurawasser, avsnitt 57). PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER
26Dersom vederlagsformen er et av de avgjørende elementer for kvalifiseringen av av en tjenestekonsesjonskontrakt, følger det også av rettspraksis at en tjenestekonsesjonskontrakt tjenestekonsesjonskontrakt innebærer at tjenesteyteren påtar seg ansvaret for for driften av de aktuelle tjenestene, og at dersom risikoen forbundet med knyttet til leveringen av tjenesten ikke fullt ut er overført til tjenesteyteren tjenesteyteren, utgjør transaksjonen en offentlig tjenestekontrakt og ikke en tjenestekonsesjonskontrakt. tjenestekontrakt (Eurawasser-dommen, avsnitt 59 og 68 og den rettspraksis som det vises til der). siterte rettspraksis).
27I hovedsaken fremgår det av anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
at leverandøren av leverandøren av redningstjenestene ikke mottar godtgjørelse fra den oppdragsgiver som tildelte den oppdragsgiveren som tildelte den omtvistede kontrakten, men med et vederlag som han etter bayersk rett har rett til å innkreve fra de trygdeinstitusjonene hvis forsikrede personer forsikrede personer har benyttet redningstjenestene, eller fra privatforsikrede personer og ikke-forsikrede forsikrede personer som har mottatt slike tjenester.
28Det faktum at vederlagets størrelse ikke fastsettes ensidig av den som yter redningstjenesten, men av den som yter redningstjenesten, men ved en avtale med trygdeinstitusjonene, som selv er institusjonene, som selv er oppdragsgivere (se i denne retning dom av 11. juni 2009, sak C-300/07, Sml. 11. juni 2009, sak C-300/07 Hans & Christophorus Oymanns, Sml. 2009 s. I-4779, avsnitt 40 til 59), og at denne godtgjørelsen 59), og at vederlaget ikke betales direkte av brukerne av tjenestene til den valgte tjenesteleverandøren, men valgte tjenesteleverandøren, men av en sentralisert oppgjørssentral som er ansvarlig for som er ansvarlig for å innkreve og utbetale vederlaget i form av regelmessige avdrag, har ingen betydning for har ingen betydning for denne konklusjonen. Likevel gjenstår det faktum at alle alle betalingene til tjenesteleverandøren kommer fra andre personer enn den oppdragsgiver myndighet som tildelte kontrakten til tjenesteleverandøren.
29For å kunne konkludere, i et tilfelle som i hovedsaken, med at det foreligger en tjenestekontrakt i henhold til direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 4, må det også undersøkes om den avtalte form for vederlag består i tjenesteyterens rett til å utnytte en tjeneste til å utnytte en tjeneste og innebærer at tjenesteyteren påtar seg risikoen for driften av den av den aktuelle tjenesten. Selv om denne risikoen utvilsomt kan være påtatt fra begynnelsen være svært begrenset, krever kvalifiseringen som tjenestekonsesjonskontrakt at den tjenester krever at oppdragsgiveren overfører hele eller i det minste en vesentlig del av risikoen eller i det minste en vesentlig del av risikoen den pådrar seg, til konsesjonæren (se i denne forbindelse Eurawasser-dommen Eurawasser, avsnitt 77 og 80).
30I hovedsaken har kommunesammenslutningen i Passau i flere år overført hele den tekniske, administrative og tekniske, administrative og økonomiske gjennomføringen av redningstjenestene som den var ansvarlig for, til ansvar for, til de utvalgte tjenesteleverandørene i samsvar med § 4 nr. 1 i 4(1) i den bayerske loven.
31På de vilkår som var fastsatt i kontrakten og i bayersk rett, var de utvalgte tjenesteleverandørene således bayersk lov, er de utvalgte tjenesteleverandørene ansvarlige for redningstjenestene i den administrative kommunesammenslutningen i Passau. 32 Stadler bestrider påstanden om at kommuneforbundet i Passau ved denne transaksjonen også Passau også overførte en risiko for driften av de aktuelle tjenestene til de valgte tjenesteleverandørene. tjenestene til de valgte tjenesteleverandørene.
33I denne sammenheng må det bemerkes at når tjenesteleverandørens godtgjørelse utelukkende kommer fra tredjeparter, er oppdragsgiverens overføring av en "svært begrenset" driftsrisiko fra driftsrisiko er tilstrekkelig til at det kan konkluderes med at det foreligger en kontrakt om levering av kontrakt om levering av tjenester.
34Det er ofte slik at visse sektorer, særlig de som gjelder ideelle aktiviteter som virksomhet av allmenn interesse, som den hovedsaken gjelder, er underlagt regler som regler som kan begrense den økonomiske risiko som pådras. Særlig må det fortsatt være mulig for offentlige oppdragsgivere som opptrer PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER i god tro å sikre levering av tjenester ved hjelp av en konsesjon dersom de anser at dette er den beste måten å at dette er den beste måten å sikre levering av den aktuelle offentlige tjenesten på, og tjenesten, selv om driftsrisikoen er svært begrenset (se Eurawasser-dommen, avsnitt 72 og 74). Eurawasser-dommen, avsnitt 72 og 74).
35I slike sektorer har oppdragsgiverne ingen innflytelse på den offentligrettslige offentligrettslige karakteren av tjenesten og dermed på omfanget av den risiko som overføres, og det ville heller ikke overførte risiko, og det ville heller ikke være rimelig å kreve at en offentlig oppdragsgiver skulle skape offentlig myndighet til å skape konkurransevilkår og vilkår for den økonomiske risikoen som er risiko som er høyere enn de som, på grunn av regelverket som gjelder i den gjeldende i den aktuelle sektoren (se Eurawasser-dommen avsnitt 75 og 76).
36Det bør også understrekes at det ikke er opp til EFTA-domstolen å foreta en konkret vurdering av de aktuelle transaksjonene i hovedsaken. Domstolens rolle er begrenset til å er begrenset til å gi den nasjonale domstol en tolkning av EU-retten, som kan være til hjelp for den nasjonale domstolen i løsningen av tvisten som er brakt inn for den. tvisten som er brakt inn for den. (se Parking Brixen-dommen, avsnitt 32). Den konkrete konkrete vurderingen av kontrakten faller inn under den nasjonale domstolens kompetanse, og den nasjonale domstolen må undersøke om de konstaterte omstendighetene er i samsvar med de generelle kriteriene generelle kriterier fastsatt av EFTA-domstolen.
37I denne forbindelse bør det bemerkes at risikoen forbundet med den økonomiske utnyttelse av tjenesten må må forstås som risikoen for å bli utsatt for markedets iboende risiko (se, i denne retning, Eurawasser Eurawasser, avsnitt 66 og 67), som kan bestå i risikoen for konkurranse fra andre konkurranse fra andre aktører, risikoen for at tilbudet av tjenester ikke møter etterspørselen, risikoen for at etterspørsel, risikoen for at debitorene ikke vil være i stand til å betale for de leverte tjenestene, risikoen for at for tjenestene som leveres, risikoen for at alle kostnader forbundet med driften av tjenesten ikke dekkes av tjenesten ikke dekkes av inntektene, eller risikoen for erstatningsansvar som følge av erstatningsansvar for skade knyttet til mangelfull utførelse av tjenesten (Se i denne forbindelse dom av 27. oktober 2005, sak C-234/03 Contse m.fl, avsnitt 22, og dommen i Hans & Christophorus Oymanns, avsnitt 74). 38 Derimot er risiko forbundet med den næringsdrivendes dårlige forvaltning eller feilvurdering ikke den økonomiske aktørens skjønn ikke er avgjørende for om en kontrakt er å anse som en offentlig tjeneste tjenestekontrakt eller en tjenestekonsesjonskontrakt, siden slike risikoer er en uatskillelig del av er en uatskillelig del av enhver kontrakt, enten det er en offentlig tjenestekontrakt eller en tjenestekontrakt eller en tjenestekonsesjonskontrakt.
39I hovedsaken bør det for det første bemerkes at godtgjørelsen ikke fastsettes ensidig av leverandøren av leverandøren av redningstjenestene, men ved en avtale med trygdeinstitusjonene på grunnlag av forhandlinger som må finne sted årlig. Disse forhandlingene som bare delvis er forutsigbare, innebærer en risiko for at tjenesteleverandøren tjenesteleverandøren er underlagt begrensninger i løpet av kontraktsperioden. Disse begrensningene kan særlig skyldes behovet for å inngå kompromisser under forhandlingene eller voldgiftsbehandlingen voldgiftsprosedyren med hensyn til vederlagets størrelse. 40 Tatt i betraktning det faktum, som den anmodende domstol selv har påpekt, at de trygdeinstitusjoner institusjoner som den valgte tjenesteyter er forpliktet til å forhandle med, på grunn av deres trygdeinstitusjonene som den valgte tjenesteyter er forpliktet til å forhandle med, på grunn av sine lovbestemte forpliktelser, legger vekt på så lav som mulig, bærer tjenesteleverandøren dermed risikoen for at vederlaget ikke er vederlaget ikke er tilstrekkelig til å dekke alle driftskostnader. 41 Tjenesteleverandøren kan ikke beskytte seg mot slike eventualiteter ved å avstå fra driften av sin virksomhet, for det første fordi investeringene den har foretatt ikke vil bli ikke vil bli amortisert, og for det andre fordi den vil bli eksponert for de rettslige konsekvensene av konsekvensene av beslutningen om å avslutte kontrakten før tiden. Under alle omstendigheter PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER omstendigheter har et selskap som spesialiserer seg på redningstjenester bare begrenset fleksibilitet i transportmarkedet. tjenester har bare begrenset fleksibilitet i transportmarkedet.
42For det andre fremgår det av den bayerske loven at den ikke garanterer fullstendig dekning av dekning av den næringsdrivendes kostnader.
43Dersom den næringsdrivendes faktiske kostnader i en gitt periode overstiger de de forventede kostnadene som vederlaget ble beregnet på grunnlag av, kan det oppstå en tapssituasjon for den næringsdrivende, som kan være forpliktet til å sikre forfinansiering fra egne midler. Det er et faktum at etterspørselen etter redningstjenester er svingende.
44Videre bør det bemerkes at dersom det oppstår en differanse mellom de faktiske kostnadene og de forventede forventede kostnader som er godkjent av trygdeinstitusjonene, er resultatet av av den økonomiske rapporteringen kun er gjenstand for etterfølgende forhandlinger, noe som ikke ikke forplikter trygdeinstitusjonene til å kompensere for et eventuelt underskudd i det påfølgende år, og garanterer dermed ikke full kompensasjon. kompensasjon.
45Det bør tilføyes at dersom kostnadene anses som fastsatt i budsjettet, vil et positivt eller negativt positivt eller negativt resultat for enheten ikke kan overføres til det påfølgende regnskapsåret.
46For det tredje er den valgte tjenesteleverandøren til en viss grad eksponert for risikoen for at debitorene ikke betaler vederlaget. Det er riktig at flertallet av brukerne av tjenesten er forsikret tjenestene er forsikret av trygdeinstitusjoner, men en ikke ubetydelig del av av brukerne er uforsikrede personer eller privatforsikrede personer. Selv om Selv om det sentraliserte avregningskontoret teknisk sett er ansvarlig for innkreving av skyldige beløp til til sistnevnte, påtar den seg ikke ansvaret for uforsikrede eller privatforsikrede personers gjeld, og den garanterer heller ikke at disse forsikrede personer, og garanterer heller ikke at disse personene faktisk vil betale vederlaget. Det fremgår av de opplysninger som er fremlagt for EFTA-domstolen at sentralkontoret ikke har myndighet som en offentlig myndighet.
47Endelig er bayersk rett, ifølge opplysningene fra den anmodende domstol, ikke til hinder for at bayersk rett ikke til hinder for at flere operatører kan få tillatelse til å tilby sine tjenester i samme sone. tjenester i samme sone. I hovedsaken inngikk således kommunesammenslutningen i Passau inngått kontrakter med to tjenesteleverandører. 48 Svaret på de forelagte spørsmål må derfor være at når godtgjørelsen for godtgjørelsen i sin helhet betales av andre personer enn den oppdragsgiver som tildelte som tildelte kontrakten for redningstjenestene, og denne økonomiske aktøren bærer en bærer en operasjonell risiko, om enn begrenset, særlig fordi størrelsen på det forhandlet godtgjørelse avhenger av utfallet av de årlige forhandlingene med tredjeparter, og han ikke er garantert full dekning av kostnadene som påløper ved å drive sin av sin virksomhet i samsvar med prinsippene fastsatt i nasjonal rett, må denne kontrakten kategoriseres som en "tjenestekonsesjonskontrakt" i henhold til artikkel 1, Artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18.
49Det må også tilføyes at selv om tjenestekonsesjonskontrakter på det nåværende stadium i utviklingen av utviklingen av EU-retten, er tjenestekonsesjonskontrakter ikke omfattet av noen av direktivene som er vedtatt vedtatt av EU-lovgiveren for å regulere området for offentlige anskaffelser, må offentlige offentlige myndigheter som tildeler slike kontrakter, må imidlertid overholde de grunnleggende reglene i Traktatens grunnleggende regler, særlig artikkel 49 TFEU og 56 TFEU, samt den den forpliktelse til åpenhet som følger av disse, dersom det er opp til den anmodende domstol å for den anmodende domstol å vurdere, har den aktuelle kontrakten en klar grenseoverskridende grenseoverskridende interesse (se, i denne retning, dom av 13. april 2010, sak C-91/08 Wall, Sml. 2010 s. I-2815, avsnitt 33 og 34 og den rettspraksis som det vises til der). PRIVATER RETTUNGSDIENST UND KRANKENTRANSPORT STADLER Saksomkostninger i forbindelse med saken
50Ettersom hovedsakens parter anser at denne sak er en del av den sak som verserer for den nasjonale for den nasjonale domstol, er det opp til denne domstol å treffe
avgjørelse
om saksomkostninger. kostnadene. Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter, er de kostnader som er påløpt kostnader som er påløpt ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen, kan ikke kreves dekket. På denne bakgrunn treffer Domstolen (Tredje avdeling) følgende
avgjørelse
: Artikkel 1 nr. 2 bokstav d) og nr. 4 i direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter skal tolkes slik at når godtgjørelsen til den den valgte økonomiske aktørens godtgjørelse i sin helhet betales av andre enn den oppdragsgiveren som som tildelte kontrakten for beredskapstjenester og den økonomiske aktøren, og denne aktøren og denne aktøren bærer en operasjonell risiko, om enn begrenset, særlig fordi fordi størrelsen på det aktuelle vederlaget avhenger av utfallet av de årlige forhandlingene med forhandlinger med tredjeparter, og han ikke er garantert full dekning av de dekning av kostnadene som påløper i forbindelse med driften av virksomheten i samsvar med prinsippene i nasjonal rett, må kontrakten kategoriseres som en "tjenestekonsesjonskontrakt" i tjenestekonsesjonskontrakt" i henhold til artikkel 1 nr. 4 i dette direktiv. Underskrifter