Rettslig kjerne
Dommens kjerne er at artikkel 23 nr. 8 i direktiv 2004/18 ikke gjelder for kontrakter under direktivets terskelverdi. For slike kontrakter kan likevel EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper få anvendelse dersom kontrakten har klar grenseoverskridende interesse. I så fall må oppdragsgiver respektere likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Disse prinsippene innebærer at oppdragsgiver er bundet av de krav og tekniske spesifikasjoner som er kunngjort, og ikke senere kan avvise et tilbud ut fra kriterier eller sammenligningsgrunnlag som ikke fremgår av konkurransegrunnlaget. Dommen knytter dermed vurderingen av merkehenvisninger og «eller tilsvarende»-løsninger til det grunnleggende forbudet mot vilkårlighet og etterfølgende endringer i konkurransebetingelsene. Det avgjørende var ikke i seg selv at referanseproduktet var utgått av produksjon, men at oppdragsgiver ikke kunne erstatte den opprinnelige referansen med en annen, strengere referanse etter at konkurransen var kunngjort.
Faktum
Et sykehus i Romania gjennomførte en elektronisk anbudskonkurranse om levering av IT-systemer og utstyr. Kontraktens anslåtte verdi var 259 750 RON eksklusive merverdiavgift, tilsvarende om lag 58 600 euro. I de tekniske spesifikasjonene var det angitt at prosessoren i den sentrale enheten skulle være minst en «Intel Core i5 3,2 GHz-prosessor eller tilsvarende». Leverandøren EFS tilbød en AMD Quad Core A8-5600k-prosessor. Oppdragsgiver avviste tilbudet etter å ha undersøkt Intels nettsider og lagt til grunn at den opprinnelig angitte Intel-prosessoren ikke lenger ble produsert, og at relevant sammenligningsgrunnlag derfor var en nyere Intel Core i5-prosessor med høyere ytelse. EFS anførte at den tilbudte AMD-prosessoren uansett hadde bedre ytelse enn Intel Core i5-650 på 3,2 GHz, som var den opprinnelige referansen i konkurransegrunnlaget. Det var ubestridt at AMD-prosessoren faktisk var bedre enn denne eldre Intel-modellen.
Domstolens vurdering
Domstolen begynte med å avklare anvendelsesområdet for direktiv 2004/18. Den understreket at direktivets detaljerte prosedyreregler bare gjelder for kontrakter som overstiger de terskelverdier som følger av direktivet. Siden den aktuelle varekontrakten hadde en verdi på om lag 58 600 euro, altså langt under terskelverdien på 200 000 euro, kom artikkel 23 nr. 8 ikke til anvendelse.
Deretter vurderte Domstolen om saken likevel kunne reise spørsmål etter primærretten. Den viste til fast praksis om at også kontrakter under terskelverdiene kan være underlagt EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper når de har klar grenseoverskridende interesse. Domstolen presiserte at det i utgangspunktet er den nasjonale domstolen som må fastslå dette på grunnlag av en samlet vurdering av relevante omstendigheter, som kontraktens verdi, stedet for oppfyllelse, tekniske egenskaper og eventuelle reelle interesser fra aktører i andre medlemsstater. Selv om foreleggelsen var mangelfull på dette punktet, mente Domstolen at den kunne gi et nyttig svar, blant annet fordi kontrakten gjaldt IT-utstyr og refererte til et internasjonalt kjent merke.
Når det gjaldt realiteten, omformulerte Domstolen spørsmålet. Den fremhevet at saken ikke egentlig gjaldt om tilbyders eget produkt fortsatt måtte være i produksjon, men om oppdragsgiver kunne endre forståelsen av den tekniske spesifikasjonen når referanseproduktet av et bestemt merke var utgått. Domstolen knyttet dette til likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Gjennomsiktighetskravet skal motvirke vilkårlighet fra oppdragsgivers side. Dette formålet ville undergraves dersom oppdragsgiver kunne fravike eller endre de vilkår oppdragsgiver selv hadde fastsatt.
Domstolen slo derfor fast at oppdragsgiver ikke kan endre tekniske spesifikasjoner etter kunngjøringen, og heller ikke avvise et tilbud av grunner som ikke fremgår av kunngjøringen. Det gjaldt også når det opprinnelige referanseproduktet ikke lenger ble produsert, men fortsatt var tilgjengelig på markedet. Om den aktuelle delen fortsatt var i produksjon eller ikke, var dermed uten betydning for prinsipputtalelsen. Den rettslige feilen lå i å bruke et nytt sammenligningsgrunnlag som ikke var kommunisert i konkurransegrunnlaget.
Konklusjon
Domstolen konkluderte med at artikkel 23 nr. 8 i direktiv 2004/18 ikke gjelder for kontrakter under terskelverdien. Dersom en slik kontrakt likevel har klar grenseoverskridende interesse, må oppdragsgiver følge EUF-traktatens grunnleggende prinsipper om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Disse prinsippene er til hinder for å avvise et tilbud på grunnlag av et vurderingstema eller et sammenligningsgrunnlag som ikke fremgår av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Oppdragsgiver kan dermed ikke etter kunngjøring erstatte et opprinnelig referanseprodukt med en nyere modell som målestokk for «tilsvarende».
Praktisk betydning
Dommen er særlig viktig for anskaffelser under EØS-terskelverdiene når kontrakten kan ha grenseoverskridende interesse. Den viser at oppdragsgiver ikke står fritt til å justere tekniske spesifikasjoner eller tolkningsgrunnlaget underveis, selv om direktivets detaljerte regler ikke gjelder direkte. Ved merkehenvisninger og formuleringer som «eller tilsvarende» må vurderingen forankres i det som faktisk er angitt i konkurransegrunnlaget. Dersom et referanseprodukt er utgått, kan ikke oppdragsgiver ensidig legge til grunn en nyere og mer ytelsessterk modell uten å ha varslet dette på forhånd. Dommen understreker derfor betydningen av presise tekniske spesifikasjoner, konsistent evaluering og vern mot etterfølgende skjerping av krav.
Ofte stilte spørsmål
Gjelder dommen direktiv 2004/18 direkte?
Nei, Domstolen fastslo at direktiv 2004/18 ikke kom til anvendelse fordi kontraktens verdi lå under terskelverdien. Vurderingen ble derfor knyttet til EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, forutsatt at kontrakten hadde klar grenseoverskridende interesse.
Hva sier dommen om merkehenvisninger og «eller tilsvarende»?
Dommen sier ikke at oppdragsgiver fritt kan oppdatere referanseproduktet dersom den opprinnelige modellen er utgått. Tvert imot slås det fast at oppdragsgiver ikke kan avvise et tilbud på grunnlag av et nytt sammenligningsgrunnlag som ikke fremgår av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 16. april 2015 * «Prejudisiell forelæggelse — offentlige kontrakter — leveranser — tekniske spesifikasjoner — likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet — krav om gjennomsiktighet — henvisning til et produkt av et bestemt merke — vurdering av om det produktet en tilbyder har foreslått er av tilsvarende karakter — produksjon av referanseproduktet har opphørt» I sak C-278/14, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Curtea de Apel Alba Iulia (Romania) ved
avgjørelse
av 21. mars 2014, innkommet til Domstolen den 6. juni 2014, i saken SC Enterprise Focused Solutions SRL mot Spitalul Județean de Urgență Alba Iulia, har DOMSTOLEN (Femte avdeling) sammensatt av avdelingsformann T. von Danwitz, og dommerne C. Vajda, A. Rosas, E. Juhász og D. Šváby (refererende dommer), generaladvokat: M. Szpunar justissekretær: A. Calot Escobar, etter at det er avgitt innlegg av: — den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget — Europakommisjonen ved L. Nicolae og A. Tokár, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende * Prosessspråk: rumensk. DA ECLI:EU:C:2015:228 1 ENTERPRISE FOCUSED SOLUTIONS Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 23 nr. 8 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter (EFT L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EU) nr. 1251/2011 av 30. november 2011 (EUT L 319, s. 43, heretter «direktiv 2004/18»). 2 Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom SC Enterprise Focused Solutions SRL (heretter «EFS») og Spitalul Județean de Urgență Alba Iulia (skadestuen i Alba Iulia-distriktet) vedrørende en beslutning fra sistnevnte om å avvise det tilbudet EFS hadde inngitt innenfor rammen av en prosedyre med sikte på tildeling av en offentlig kontrakt. **Rettslige bestemmelser** 3 Andre betraktning i direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og særlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale fremgangsmåter for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkning og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter. Disse samordningsbestemmelsene bør derfor fortolkes i samsvar med både de ovennevnte regler og prinsipper og traktatens øvrige bestemmelser.» 4 Direktivets artikkel 2, som har overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter», bestemmer: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.»
5I henhold til artikkel 7 bokstav b) første strekpunkt i direktiv 2004/18 får direktivet bl.a. anvendelse på offentlige varekontrakter der verdien eksklusive merverdiavgift (heretter «mva.») er minst 200 000 EUR, når det gjelder kontrakter som inngås av andre nasjonale myndigheter enn dem som er omfattet av vedlegg IV til dette direktivet. 6 Begrepet «teknisk spesifikasjon» er definert i punkt 1 bokstav b) i vedlegg VI til direktiv 2004/18 som følger: ««teknisk spesifikasjon» i forbindelse med offentlige varekontrakter eller tjenestekontrakter, en spesifikasjon som inngår i et dokument som fastsetter krevde egenskaper ved et produkt eller en tjeneste, som f.eks. kvalitetsnivå, miljøprestasjon, utforming etter alle behov (herunder adgang for funksjonshemmede), samsvarsvurdering, funksjonsdyktighet, bruk av produktet, sikkerhet, dimensjoner, herunder forskrifter vedrørende handelsbetegnelse og terminologi for produktet, symboler, prøving og prøvingsmetoder, emballering, merking og etikettering, brukerveiledning, produksjonsprosesser og -metoder samt fremgangsmåter for samsvarsvurdering». 7 Direktivets artikkel 23 har følgende ordlyd: «[...]
2De tekniske spesifikasjonene skal gi tilbyderne like muligheter, og de må ikke føre til at det skapes uberettigede hindringer for konkurransen med hensyn til offentlige kontrakter.
3Dersom ikke annet er fastsatt i de rettslig bindende nasjonale tekniske forskrifter, forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten, skal de tekniske spesifikasjonene avfattes: a) Enten ved henvisning til tekniske spesifikasjoner som angitt i vedlegg VI og, i nevnte rekkefølge, ved henvisning til nasjonale standarder til gjennomføring av europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder, andre tekniske referanser utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer eller — når slike ikke eksisterer — nasjonale standarder, nasjonale tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner for prosjektering, beregning og utførelse av arbeider og bruk av produktene. Hver henvisning skal etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende». b) Eller som en angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav: slike angivelser kan omfatte miljøegenskaper. De skal imidlertid være så presise at tilbyderne kan identifisere kontraktens gjenstand og oppdragsgiverne kan tildele kontrakten. c) Eller som en angivelse av funksjonsdyktighet eller funksjonelle krav, jf. bokstav b), idet det som et middel til formodning om samsvar med denne funksjonsdyktigheten eller disse kravene henvises til spesifikasjonene i bokstav a). d) Eller ved henvisning til spesifikasjonene i bokstav a) for så vidt angår visse karakteristika og til funksjonsdyktigheten eller de funksjonelle kravene i bokstav b) for så vidt angår andre karakteristika. [...]
8Med mindre kontraktens gjenstand gjør det berettiget, må de tekniske spesifikasjonene ikke angi et bestemt fabrikat, en bestemt opprinnelse eller en bestemt fremstillingsprosess, og de må ikke henvise til et bestemt merke, et bestemt patent eller en bestemt type, til en bestemt opprinnelse eller til en bestemt produksjon med det resultat at visse virksomheter eller produkter favoriseres eller elimineres. En slik angivelse eller henvisning er unntaksvis tillatt dersom en tilstrekkelig nøyaktig og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand ikke kan la seg gjøre ved anvendelse av nr. 3 og 4; en slik angivelse eller henvisning skal etterfølges av uttrykket «eller tilsvarende».» **Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet** 8 Den 20. november 2013 innledet Spitalul Județean de Urgență Alba Iulia en elektronisk anbudskonkurranse med sikte på inngåelse av en kontrakt om levering av IT-systemer og -utstyr. Den anslåtte verdien av denne kontrakten var 259 750 rumenske lei (RON) eksklusive mva. Dette beløpet tilsvarer ca. 58 600 EUR.
9I kontraktsdokumentene var det for den sentrale enheten i IT-systemet presisert at prosessoren «minst» skulle svare til en «Intel Core i5 3,2 GHz-prosessor eller tilsvarende».
10Det tilbudet EFS innga, omfattet en prosessor av merket AMD og av typen Quad Core A8-5600k, utstyrt med seks kjerner, med en standardfrekvens på 3,6 GHz og med en «turbo»-frekvens på 3,9 GHz. 11 Dette tilbudet ble avvist med den begrunnelse at det ikke var i samsvar med anbudskonkurransens tekniske spesifikasjoner. Oppdragsgiveren kom frem til denne konklusjonen etter at den, etter å ha konsultert nettsiden for merket Intel, fastslo at prosessorer av typen Core i5 med en frekvens på 3,2 GHz av første og andre generasjon (Core i5-650) ikke lenger ble produsert eller fulgt opp av denne fabrikanten, selv om de fremdeles kunne fås i handelen, og at den prosessoren av samme type som nå ble produsert av nevnte fabrikant og som hadde en frekvens på minst 3,2 GHz, var tredjegenerasjonsprosessoren. Det var i forhold til denne tredjegenerasjonsprosessoren, hvis ytelse er høyere enn ytelsen til den prosessoren EFS hadde foreslått, at sistnevnte ble ansett for ikke å oppfylle anbudskonkurransens tekniske spesifikasjoner. 12 EFS innga en klage til Consiliul Național de Soluționare a Contestațiilor (det nasjonale rådet for løsning av klager) til prøving av avgjørelsen om avvisning av selskapets tilbud, idet det anførte at ytelsen til den prosessoren som var angitt i selskapets tilbud, var høyere enn ytelsen til den prosessoren som var angitt i anbudskonkurransens tekniske spesifikasjoner, nemlig en Intel Core i5-650 på 3,2 GHz. Det er ubestridt at den prosessoren EFS hadde foreslått, reelt sett er bedre enn prosessoren av merket Intel og av typen Core i5-650. Ettersom selskapet ikke fikk medhold i denne klagen ved
avgjørelse
av 11. februar 2014, har saksøkeren i hovedsaken anlagt sak ved Curtea de Apel Alba Iulia (lagmannsretten i Alba Iulia) til prøving av denne avgjørelsen. 13 Curtea de Apel Alba Iulia har på denne bakgrunn besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Kan artikkel 23 nr. 8 i [direktiv 2004/18] fortolkes slik at egenskapene til det [produktet som en tilbyder foreslår, og som presenteres som et] tilsvarende produkt – når oppdragsgiveren definerer de tekniske spesifikasjonene vedrørende det produktet som utgjør kontraktens gjenstand, med henvisning til et bestemt merke – bare kan referere til [egenskapene til] produkter som fremdeles produseres [av den produsenten hvis produkt er blitt brukt som referanse for den aktuelle tekniske spesifikasjonen], eller kan de også referere til produkter [fra denne produsenten] som finnes på markedet, men hvis produksjon er opphørt?» **Om det prejudisielle spørsmålet**
14Det skal innledningsvis bemerkes at den foreleggende retten har lagt til grunn at direktiv 2004/18 får anvendelse på tvisten i hovedsaken, uten imidlertid å angi forhold som viser at denne avledede rettsakten får anvendelse.
15Det skal bemerkes at de særlige og strenge fremgangsmåtene som er fastsatt i EU-direktivene om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige kontrakter, bare får anvendelse på kontrakter der verdien overstiger en bestemt terskelverdi som er uttrykkelig fastsatt i hvert av de aktuelle direktivene. Bestemmelsene i disse direktivene gjelder således ikke for kontrakter med en lavere verdi enn den beløpsgrensen som er fastsatt i direktivene (dom SECAP og Santorso, C-147/06 og C-148/06, EU:C:2008:277, avsnitt 19 og den rettspraksisen som er nevnt der). Artikkel 23 nr. 8 i direktiv 2004/18, som Domstolen er blitt anmodet om å fortolke, får derfor ikke anvendelse på tvisten i hovedsaken. Verdien eksklusive mva. av den aktuelle offentlige kontrakten er således på ca. 58 600 EUR, mens den relevante terskelverdien for anvendelse av dette direktivet, slik den er fastsatt i artikkel 7 bokstav b), er på 200 000 EUR.
16Det skal imidlertid bemerkes at kontrakter som, sett hen til sin verdi, ikke er omfattet av nevnte direktivs anvendelsesområde, ikke desto mindre er underlagt EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, herunder likebehandlingsprinsippet og forbudet mot diskriminering på grunn av nasjonalitet samt det gjennomsiktighetskravet som følger av disse, for så vidt som disse kontraktene er av klar grenseoverskridende interesse, sett hen til visse objektive kriterier (jf. i denne retning dom Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., C-159/11, EU:C:2012:817, avsnitt 23 og den rettspraksisen som er nevnt der). 17 Selv om den foreleggende retten i sin anmodning om prejudisiell
avgjørelse
ikke direkte henviser til de grunnleggende reglene og generelle prinsippene i EU-retten, følger det imidlertid av fast rettspraksis at Domstolen med sikte på å gi den nasjonale retten, som har forelagt den et prejudisielt spørsmål, et hensiktsmessig svar kan trekke inn EU-rettslige regler som den nasjonale retten ikke har henvist til i sin anmodning om prejudisiell
avgjørelse
(jf. i denne retning dom Medipac – Kazantzidis, C-6/05, EU:C:2007:337, avsnitt 34).
18Det skal i denne forbindelse fastslås at den foreleggende retten ikke har konstatert de nødvendige forhold som gjør det mulig for Domstolen å etterprøve om det i hovedsaken foreligger en klar grenseoverskridende interesse. Som det følger av artikkel 94 i Domstolens prosessreglement, skal Domstolen i en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
kunne finne en fremstilling av de faktiske opplysningene som ligger til grunn for spørsmålene, samt av sammenhengen bl.a. mellom opplysningene og spørsmålene. Følgelig skal konstateringen av de nødvendige forhold som gjør det mulig å etterprøve om det foreligger en klar grenseoverskridende interesse, samt mer generelt samtlige de konstateringene som de nasjonale domstolene skal foreta, og som anvendeligheten av en avledet rettsakt eller den primære EU-retten beror på, foretas forut for forelæggelsen for Domstolen (jf. dom Azienda sanitaria locale n. 5 «Spezzino» m.fl., C-113/13, EU:C:2014:2440, avsnitt 47).
19Som følge av den samarbeidsånden som preger forholdet mellom de nasjonale domstolene og Domstolen innenfor rammen av den prejudisielle prosedyren, medfører slike manglende forutgående konstateringer fra den foreleggende rettens side vedrørende en eventuell tilstedeværelse av en klar grenseoverskridende interesse imidlertid ikke at anmodningen skal avvises fra realitetsbehandling, dersom Domstolen til tross for disse manglene, på bakgrunn av de opplysningene som fremgår av saksdokumentene, finner at den er i stand til å gi den foreleggende retten et nyttig svar. Dette er særlig tilfelle dersom forelæggelsesavgjørelsen inneholder tilstrekkelig med relevante opplysninger til å foreta en vurdering av om det eventuelt foreligger en slik interesse. Domstolens svar forutsetter imidlertid at den foreleggende retten, på grunnlag av en inngående vurdering av alle de relevante omstendighetene i forbindelse med hovedsaken, fastslår at det foreligger en klar grenseoverskridende interesse (jf. i denne retning dom Azienda sanitaria locale n. 5 «Spezzino» m.fl., C-113/13, EU:C:2014:2440, avsnitt 48 og den rettspraksisen som er nevnt der).
20Hva angår de objektive kriteriene som kan indikere at det foreligger en grenseoverskridende interesse, har Domstolen allerede fastslått at slike kriterier bl.a. kan bestå i størrelsen av det beløpet som kreves for den aktuelle kontrakten, i kombinasjon med stedet for utførelse av arbeidene og kontraktens tekniske egenskaper. Den foreleggende retten kan i sin samlede vurdering av om det foreligger en klar grenseoverskridende interesse, også ta hensyn til om det er inngitt klager fra aktører i andre medlemsstater, forutsatt at disse er reelle og ikke fiktive (jf. dom Azienda sanitaria locale n. 5 «Spezzino» m.fl., C-113/13, EU:C:2014:2440, avsnitt 49 og den rettspraksisen som er nevnt der). 21 Uansett den begrensede verdien av kontrakten og den foreleggende rettens manglende forklaringer skal det i den foreliggende saken konstateres at den i hovedsaken omhandlede kontrakten kan ha en klar grenseoverskridende interesse, sett hen til de faktiske omstendighetene i hovedsaken, herunder særlig den omstendigheten at denne saken gjelder levering av IT-systemer og -materiell med en referanseprosessor av et merke som er kjent på internasjonalt plan.
22Det tilkommer derfor den foreleggende retten inngående og under hensyntagen til samtlige de relevante forholdene som kjennetegner den sammenhengen saken som er brakt inn for den inngår i, å vurdere om den i hovedsaken omhandlede kontrakten reelt har en klar grenseoverskridende interesse. Det er med dette forbehold at de følgende betraktningene anføres.
23Det prejudisielle spørsmålet skal forstås slik at det i forbindelse med en kontrakt som ikke er underlagt direktiv 2004/18, men som har en klar grenseoverskridende interesse, gjelder implikasjonene av traktatens grunnleggende regler og prinsipper, herunder særlig likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt det derav følgende gjennomsiktighetskravet.
24Det skal dessuten fremheves at det i hovedsaken er opphøret av produksjonen med opprettholdelse av tilgjengeligheten på markedet som ikke gjelder det produktet en tilbyder har presentert, men det produktet som den omtvistede tekniske spesifikasjonen henviser til. Det relevante spørsmålet er derfor ikke om oppdragsgiveren, uten noen presisering i denne henseende i de i hovedsaken omhandlede anbudsdokumentene, kan kreve at det produktet en tilbyder har foreslått fremdeles produseres, men om en oppdragsgiver som har definert en teknisk spesifikasjon ved å henvise til et produkt av et bestemt merke, i tilfelle av at produksjonen av sistnevnte produkt opphører, kan endre denne spesifikasjonen ved å henvise til et sammenlignbart produkt av samme merke som nå produseres, og hvis egenskaper er annerledes.
25For så vidt angår likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt gjennomsiktighetskravet skal det innrømmes medlemsstatene en viss skjønnsmargin med sikte på vedtakelse av tiltak som sikrer overholdelsen av disse prinsippene, som er bindende for oppdragsgiverne i forbindelse med enhver slik offentlig anbudsprosedyre (jf. dom Serrantoni og Consorzio stabile edili, C-376/08, EU:C:2009:808, avsnitt 31 og 32). 26 Gjennomsiktighetskravet har bl.a. til formål å sikre at det ikke er risiko for vilkårlighet fra oppdragsgiverens side (jf. hva angår artikkel 2 i direktiv 2004/18, dom SAG ELV Slovensko m.fl., C-599/10, EU:C:2012:191, avsnitt 25 og den rettspraksisen som er nevnt der). 27 Dette formålet kan imidlertid ikke ivaretas dersom oppdragsgiveren kunne frigjøre seg fra de betingelsene denne selv har fastsatt. Oppdragsgiveren må derfor ikke endre tildelingskriterier i løpet av prosedyren for tildeling. Likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt gjennomsiktighetskravet har i denne forbindelse samme virkning med hensyn til de tekniske spesifikasjonene. 28 Oppdragsgiveren kan i henhold til likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetskravet derfor ikke avvise et tilbud som oppfyller betingelsene i kunngjøringen av konkurransen, av årsaker som ikke fremgår av denne kunngjøringen (dom Medipac – Kazantzidis, C-6/05, EU:C:2007:337, avsnitt 54). 29 Oppdragsgiveren kan følgelig ikke etter offentliggjøringen av en kunngjøring av konkurransen foreta en endring av den tekniske spesifikasjonen vedrørende en del av kontrakten, ettersom dette ville være i strid med likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt gjennomsiktighetskravet. Det har i denne forbindelse ingen betydning om den delen som denne spesifikasjonen gjelder, fremdeles produseres eller er tilgjengelig på markedet.
30Det forelagte spørsmålet skal derfor besvares med at artikkel 23 nr. 8 i direktiv 2004/18 ikke får anvendelse på en offentlig kontrakt der verdien er lavere enn den terskelverdien som er fastsatt i dette direktivet. I forbindelse med en offentlig kontrakt som ikke er underlagt nevnte direktiv, men som har en klar grenseoverskridende interesse, hvilket det tilkommer den foreleggende retten å undersøke, skal EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, herunder særlig likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt det derav følgende gjennomsiktighetskravet, fortolkes slik at oppdragsgiveren ikke kan avvise et tilbud som oppfyller betingelsene i kunngjøringen av konkurransen, av årsaker som ikke fremgår av denne kunngjøringen. **
Sakskostnader
**
31Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Femte avdeling) for rett: Artikkel 23 nr. 8 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Kommisjonens forordning (EU) nr. 1251/2011 av 30. november 2011, får ikke anvendelse på en offentlig kontrakt der verdien er lavere enn den terskelverdien som er fastsatt i dette direktivet. I forbindelse med en offentlig kontrakt som ikke er underlagt nevnte direktiv, men som har en klar grenseoverskridende interesse, hvilket det tilkommer den foreleggende retten å undersøke, skal EUF-traktatens grunnleggende regler og generelle prinsipper, herunder særlig likebehandlingsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet samt det derav følgende gjennomsiktighetskravet, fortolkes slik at oppdragsgiveren ikke kan avvise et tilbud som oppfyller betingelsene i kunngjøringen av konkurransen, av årsaker som ikke fremgår av denne kunngjøringen. Underskrifter ECLI:EU:C:2015:228 7