C-283/00 Kommisjonen mot Spania – SIEPSA som oppdragsgiver

kommisjonen mot spania DOMSTOLENS DOM (sjette avdeling) 16. oktober 2003 I sak C-283/00, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved G. Valero Jordana, som som partsrepresentant, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøker v Kongeriket Spania, representert ved M. López-Monís Gallego, som partsrepresentant, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkte, * Sakens språk: spansk. Begjæring om at det i forbindelse med anbudskonkurransen om utførelse av utførelse av arbeider for Centro Educativo Penitenciario Experimental de Segovia (Segovia Segovia (Segovia eksperimentelle utdanningsfengsel) utlyst av Sociedad Estatal de Infraestruturas y Equipamientos Penitenciarios S.A., et selskap som faller inn under som faller inn under definisjonen av en offentlig oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54) som langt overstiger terskelverdien fastsatt i nevnte direktiv, ved å ikke har overholdt alle bestemmelsene i direktivet, og mer spesifikt reglene om reklame i artikkel 11 nr. 2, 6, 7 og 11, og bestemmelsene i artikkel 12 nr. 1, 12 nr. 2, 12 nr. 3 og 12 nr. 4, samt bestemmelsene i artikkel 12 nr. 1, artikkel 29 nr. 3, artikkel 18, artikkel 27 og artikkel 30 nr. 4, har Kongeriket Spania ikke har oppfylt sine forpliktelser etter fellesskapsretten, DOMSTOLEN (sjette avdeling), sammensatt av J.-P. Puissochet, avdelingsleder, R. Schintgen, V. Skouris (referent), N. Colneric og J.N. Cunha Rodrigues, dommere, Generaladvokat S. Alber, justitiarius: R. Grass, under henvisning til refererende dommers rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 7. november 2002, kommisjonen mot spania uttaler jeg følgende Dommen

1Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 18. juli 2000 har Kommisjonen for De De europeiske fellesskaps kommisjon anlagt søksmål i henhold til artikkel 226 EF med krav om i forbindelse med anbudskonkurransen for utførelse av bygge- og anleggsarbeider for av bygge- og anleggsarbeider for Centro Educativo Penitenciario Experimental de Segovia (Segovia Segovia (Segovia), utlyst av Sociedad Estatal de Infraes- truturas y Equipamientos Penitenciarios S.A. ("SIEPSA"), et selskap som faller inn under som faller inn under definisjonen av en offentlig oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54, "direktivet") direktivet"), hvis beløp langt overstiger den terskelverdi som er fastsatt i direktivet direktivet, ved ikke å ha overholdt alle bestemmelsene i direktivet, og nærmere bestemt nærmere bestemt reklamereglene fastsatt i artikkel 11 nr. 2, 6, 7 og 11, og bestemmelsene i artikkel 12 nr. 1, artikkel 29 nr. 3, artikkel 18, artikkel 27 og artikkel 30 nr. 4, har Kongeriket Spania ikke har oppfylt sine forpliktelser etter direktivet. Rettslig bakgrunn De relevante bestemmelser i fellesskapsretten

2Det fremgår av andre betraktning i direktivets fortale at "den samtidige oppnåelse av etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester i forbindelse med offentlige bygge- og anleggskontrakter som tildeles i medlemsstatene på vegne av staten, eller regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer innebærer ikke bare opphevelse av restriksjoner, men også samordning av nasjonale prosedyrer for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter".

3I henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktivet: "[K]ontraherende myndigheter" skal være staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger som er dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer; Med "offentligrettslig organ" menes ethvert organ: – som er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke har industriell eller kommersiell karakter, og – har status som juridisk person, og – som i hovedsak er finansiert av staten eller regionale eller lokale myndigheter, eller andre offentligrettslige organer, eller som er underlagt forvaltningstilsyn Kommisjonen mot Spania av disse organene, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller tilsyns styre hvor mer enn halvparten av medlemmene er oppnevnt av staten, regionale eller lokale eller lokale myndigheter eller av andre offentligrettslige organer; Lister over offentligrettslige organer og kategorier av offentligrettslige organer som oppfyller kriteriene nevnt i annet ledd, er fastsatt i vedlegg I. Disse listene skal være listene skal være så uttømmende som mulig og kan revideres i samsvar med framgangsmåten framgangsmåten fastsatt i artikkel 35.... 4 Artikkel 11 nr. 2, 6, 7 og 11 i direktivet fastsetter følgende "(2) Oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig bygge- og anleggskontrakt ved åpen, begrenset eller forhandlet prosedyre som nevnt i artikkel 7 nr. 2, skal kunngjøre sin intensjon ved hjelp av en kunngjøring. (6) Kunngjøringene nevnt i nr. 1-5 skal utformes i samsvar med i samsvar med malene i vedlegg IV, V og VI, og skal spesifisere de opplysninger som opplysninger som etterspørres i disse vedleggene. Oppdragsgiverne kan ikke kreve andre vilkår enn dem som er angitt i artikkel 26 og 27 når de ber om opplysninger om de økonomiske og tekniske tekniske standarder som de krever av kontraktene for å velge dem... (7) Oppdragsgiverne skal sende kunngjøringene nevnt i nr. 1 til 5 så raskt til 5 så raskt som mulig og på den mest hensiktsmessige måten til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner... (11) Kunngjøringen skal ikke offentliggjøres i de offisielle tidsskrifter eller i pressen i oppdragsgiverens hjemland før datoen for avsendelsen til De europeiske fellesskaps De europeiske fellesskaps Tidende, og den skal inneholde en henvisning til denne datoen.... 5 Artikkel 12 nr. 1 i direktivet fastsetter følgende "Ved åpne anbudskonkurranser skal fristen for mottak av tilbud, fastsatt av de oppdragsgivere skal være minst 52 dager fra datoen for avsendelse av kunngjøringen". kunngjøringen.

6I henhold til artikkel 18 i direktivet: "Kontraktene skal tildeles på grunnlag av kriteriene fastsatt i kapittel 3 i denne avdeling, idet det tas hensyn til denne avdeling, idet det tas hensyn til artikkel 19, etter at egnetheten til de entreprenører som ikke er utelukket i henhold til artikkel 24, er kontrollert av oppdragsgivere i i samsvar med kriteriene for økonomisk og finansiell stilling og for teknisk kunnskap eller kunnskaper eller tekniske ferdigheter som nevnt i artikkel 26 til 29. kommisjonen mot spania 7 Direktivets artikkel 24 bestemmer blant annet "Enhver entreprenør kan utelukkes fra å delta i kontrakten dersom (a) er under konkurs eller likvidasjon, hvis bo er under offentlig administrasjon, som har inngått under tvangsakkord, som har inngått akkord med sine kreditorer, som har innstilt som har innstilt sin forretningsvirksomhet, eller som befinner seg i en tilsvarende situasjon som følge av en lignende prosedyre i henhold til nasjonale lover og forskrifter; (b) er gjenstand for en konkursbehandling, for en kjennelse om tvangsavvikling eller tvangsavvikling eller tvangsadministrasjon av retten eller for en ordning med med kreditorene eller annen lignende prosedyre i henhold til nasjonale lover eller forskrifter; (c) er dømt for et straffbart forhold som gjelder hans yrkesutøvelse ved en rettskraftig dom dom som har rettskraftvirkning; (d) har gjort seg skyldig i en alvorlig forsømmelse i yrkesutøvelsen som er bevist på en hvilken som helst måte som oppdragsgiverne kan rettferdiggjøre; (g) gjør seg skyldig i alvorlig uriktig fremstilling ved å gi de opplysninger som kreves i henhold til dette kapittel. ...'

8I henhold til artikkel 27 nr. 1 i direktivet: "Bevis for entreprenørens tekniske kapasitet kan fremlegges ved (c) en erklæring om verktøy, anlegg og teknisk utstyr som entreprenøren har til rådighet for å entreprenøren har til rådighet for å utføre arbeidet; (e) en erklæring om de teknikere eller tekniske organer som entreprenøren kan e) en angivelse av de teknikere eller tekniske organer som entreprenøren kan benytte for å utføre arbeidet, uavhengig av om de tilhører firmaet eller ikke. kommisjonen mot spania

9Det fremgår av direktivet artikkel 29 nr. 3 at sertifisert registrering i de offisielle offisielle lister av de kompetente organer, for oppdragsgivere i andre medlemsstater skal for oppdragsgivere i andre medlemsstater skal utgjøre en presumsjon for egnethet for arbeider arbeider som svarer til entreprenørens klassifisering, særlig med hensyn til artikkel 27 bokstav b) og d). (d). 10 Artikkel 30 nr. 1 og 4 i direktivet fastsetter følgende "(1) De kriterier som de offentlige oppdragsgivere skal basere tildelingen av kontrakter skal være (a) enten kun den laveste pris; (b) eller, når tildelingen skjer til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ulike kriterier i henhold til kontrakten: f.eks. pris, gjennomføringstid, driftskostnader driftskostnader, lønnsomhet, teknisk verdi. (4) Dersom tilbudene for en gitt kontrakt synes å være unormalt lave i forhold til skal oppdragsgiveren, før han kan avvise disse tilbudene, skriftlig be om skriftlig om nærmere opplysninger om de elementene i anbudet som den anser som relevante, og skal kontrollere disse elementene under hensyntagen til de mottatte forklaringene. Oppdragsgiveren kan ta hensyn til forklaringer som er begrunnet i objektive forhold, herunder økonomien i byggemetoden eller den valgte tekniske løsningen, eller de eksepsjonelt gunstige forholdene anbudsgiveren har hatt til rådighet for utførelsen av arbeidet, eller originaliteten av det arbeidet som er foreslått av tilbyderen. Dersom det i kontraktsdokumentene er fastsatt at kontrakten skal tildeles til laveste pris, skal oppdragsgiveren laveste pris, skal oppdragsgiveren underrette Kommisjonen om avvisning av tilbud som avvisning av tilbud som den anser for å være for lave. ...' 11 Del V i vedlegg I til direktivet inneholder en liste over kategoriene av offentligrettslige organer offentligrettslige organer som nevnt i artikkel 1 bokstav b) for Spanias vedkommende. Disse kategoriene er følgende: "- Entidades Gestoras y Servicios Comunes de la Seguridad Social (forvaltningsenheter og trative enheter og fellestjenester for helse- og sosialtjenester), – Organismos Autónomos de la Administración del Estado (uavhengige organer organer i den nasjonale administrasjonen), – Organismos Autónomos de las Comunidades Autónomas (uavhengige organer organer i de selvstyrte regionene), Kommisjonen mot Spania – Organismos Autónomos de las Entidades Locales (uavhengige organer for lokale myndigheter), – Otras entidades sometidas a la legislación de contratos del Estado español (andre enheter som er underlagt den spanske statens lovgivning om offentlige anskaffelser). 12 Artikkel 1 nr. 1 og 2 i rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av innkjøpsordningene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84), har følgende ordlyd "I dette direktiv forstås ved (1) "[O]ffentlige myndigheter": staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer eller sammenslutninger som er dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer. Et organ anses å være offentligrettslig dersom det – er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse allmennhetens interesse, og som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, – er en juridisk person, og – i hovedsak er finansiert av staten, eller regionale eller lokale myndigheter, eller andre offentligrettslige organer, eller er underlagt forvaltningstilsyn fra av disse organene, eller har et administrasjons-, ledelses- eller eller tilsynsorgan hvor mer enn halvparten av medlemmene er oppnevnt av staten, regionale eller staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer; (2) "[O]ffentlig foretak": ethvert foretak som de offentlige myndigheter direkte eller offentlige myndigheter direkte eller indirekte kan utøve en dominerende innflytelse i kraft av kraft av sitt eierskap, sin økonomiske deltakelse i det eller de regler som som styrer det. En dominerende innflytelse fra de offentlige myndigheters side skal antas å foreligge når disse myndigheter, direkte eller indirekte, i forhold til et foretak – innehar majoriteten av foretakets tegnede kapital, eller – kontrollerer flertallet av stemmene knyttet til aksjer utstedt av foretaket, eller foretaket, eller Kommisjonen mot Spania – kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets foretakets administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorgan". De relevante bestemmelsene i nasjonal lovgivning De generelle reglene som gjelder for SIEPSA 13 Direktivet ble implementert i nasjonal spansk rett ved Ley 13/1995 de Contratos de las Administraciones Públicas (lov om offentlige anskaffelser) av 18. mai 1995 (BOE nr. 119 av 19. mai 1995, s. 14601). 14 Artikkel 1(2) og (3) i lov nr. 13/1995 bestemmer "(2) I denne lov menes med "offentlige myndigheter (a) statens sentrale forvaltningsmyndighet; (b) myndighetene i de selvstyrte regionene; (c) de organer som lokale myndigheter består av. (3) Denne lov skal også gjelde for tildeling av kontrakter av uavhengige organer i alle og av andre offentligrettslige organer som er juridiske personer, og som er juridisk personlighet, knyttet til eller kontrollert av en offentlig myndighet, dersom de oppfyller følgende kriterier: (a) at de er opprettet med det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens allmennhetens interesse, og ikke har industriell eller kommersiell karakter, (b) at de driver virksomhet som i hovedsak er finansiert av offentlige myndigheter eller andre myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller at deres forvaltning er underlagt er underlagt tilsyn av slike [offentlige] organer, eller at mer enn halvparten av medlemmene av deres administrasjons-, ledelses- eller tilsynsråd er utnevnt av offentlige myndigheter eller av andre offentligrettslige organer". offentligrettslige organer". 15 Den sjette bestemmelsen som utfyller lov nr. 13/1995, med tittelen "Regler for tildeling av tildeling av kontrakter i offentlig sektor", har følgende ordlyd "Ved tildeling av offentlige kontrakter kan kommersielle selskaper i offentlige myndigheter eller deres uavhengige organer, eller offentligrettslige organer eller offentligrettslige organer, har en direkte eller indirekte majoritetsandel, skal eller indirekte, overholde reglene om kunngjøring og konkurranse, med mindre arten av den transaksjonen som skal gjennomføres, er uforenlig med disse reglene". 16 Etter at denne saken ble innledet, har Kongeriket Spania, ved hjelp av Real Decreto Legislativo 2/2000 por el que se aprueba el texto refundido de la Ley de Contratos de las Administraciones Públicas (kongelig lovdekret Kommisjonen mot Spania om godkjenning av den konsoliderte teksten til lov om offentlige anskaffelser) av 16. juni 2000 (BOE nr. 148 av 21. juni 2000, s. 21775), vedtok en ny konsolidert versjon av denne loven, som imidlertid begrenset seg til å samle og omorganisere de tidligere tidligere bestemmelser, uten å endre deres innhold. 17 Artikkel 2(2) i Ley 30/1992 de Regimen Jurídico de las Administraciones Públicas y del Procedimiento Administrativo Común (lov om rettsregler for offentlige for offentlige myndigheter og felles administrativ prosedyre) av 26. november 1992, som endret ved Ley 4/1999 av 13. januar 1999 (BOE nr. 12 av 14. januar 1999, s. 1739, "lov nr. 30/1992"), fastsetter følgende "Offentligrettslige organer med egen juridisk personlighet, som er knyttet til eller kontrollert av en hvilken som helst offentlig myndighet, skal også anses som offentlige myndigheter. Slike organers virksomhet skal reguleres av denne lov denne lov når disse organer utøver forvaltningsmyndighet, mens deres øvrige virksomhet reguleres av de regler som gjelder for deres opprettelse.

18Det fremgår av den tolvte bestemmelsen som utfyller Ley 6/1997 de Organización y Funcionamento de la Administración General del Estado (lov om sentraladministrasjonens organi sasjon og virkemåte for statens sentraladministrasjon) av 14. april 1997 (BOE nr. 90 av 15. april 1997, s. 11755, "lov nr. 6/1997"), at statlige kommersielle selskaper styres helt av privatrett, uansett hvilken juridisk form de har form, unntatt på de områder som er regulert ved lov med hensyn til budsjett, regnskap, revisjon og revisjon og offentlige anskaffelser, og at de ikke under noen omstendighet kan ha ha fullmakter som kan tyde på utøvelse av offentlig myndighet. 19 SIEPSA er dessuten særlig regulert av Texto Refundido de la Ley General Presupuestaria (konsolidert versjon av den generelle budsjettloven), godkjent ved kongelig lovdekret nr. 1091/1988 av 23. september 1988 (BOE nr. 234 av 29. september 1988, s. 28406), ved Texto Refundido de la Ley de Sociedades Anónimas (konsolidert versjon av loven om allmennaksjeselskaper), godkjent selskaper), godkjent ved kongelig lovdekret nr. 1564/1989 av 22. desember 22. desember 1989 (BOE nr. 310 av 27. desember 1989, s. 40012), av de generelle generelle lovene om allmennaksjeselskaper og vedtektene. SIEPSAs vedtekter 20 SIEPSA er et statlig selskap som ble opprettet ved ministerrådets beslutning av 21. februar 1992 i form av et kommersielt allmennaksjeselskap. Selskapet ble opprinnelig opprettet for en periode på åtte år, men har siden blitt et blitt et selskap med ubegrenset varighet etter en vedtektsendring i oktober 1999. 1999. Ved inngangen til 2000 hadde selskapet en kapital på 85 622 000 000 pesetas, fullt tegnet og innbetalt av den spanske stat som eneste aksjonær.

21I henhold til vedtektene ledes og representeres selskapet av et styre. representert av et styre. De åtte medlemmene av dette styret er oppnevnt av generalforsamlingen, etter forslag fra justis-, økonomi- og Justis-, økonomi- og finansdepartementene. Styrets leder nomineres av styret og styret og velges blant de styremedlemmene som er foreslått av Justisdepartementet. Justisdepartementet. 22 Etter vedtektsendringen av 17. juli 1998 har selskapet følgende formål følgende formål: '1. Utvikling og gjennomføring av programmer og tiltak som inngår eller i fremtiden kan som i fremtiden kan komme til å inngå i planen for tilbakebetaling av kostnadene ved og Kommisjonen mot Spania og etablering av fengsler, godkjent ved beslutning av Ministerrådet ... så for så vidt gjelder bygging av fengsler eller annekser av selskapet selv eller gjennom andre eller gjennom andre, og tilbakebetaling av kostnadene ved eller overføring av fast eiendom og sentre som, når de har opphørt å bli brukt til fengselsvesen eller til fengselsformål, skal overdras til selskapet i henhold til planen, slik at slik at det kan utføre særlig følgende operasjoner i samsvar med i samsvar med direktiver utstedt av fengselsadministrasjonens sentrale ledelse: (a) utøve all byplanleggingsledelse og konsulentvirksomhet som er som er nødvendig for å gjennomføre ovennevnte plan og samarbeid med samarbeid med offentlige eller private organer for disse formål; (b) lokalisering og innkjøp av egnede bygninger eller, om nødvendig, tilpasning av de som viser seg å være egnet til å bli innredet som nye fengsler eller annekser, og betale for de anskaffelser som er gjort av fengselsmyndighetene på en hvilken som helst måte og til det angitte formål; (c) utarbeide byggeprosjekter, lage planer og forberede betingelsene for vilkårene for tildeling av arbeidene som er involvert i en anskaffelseskontrakt kontrakt; (d) organisere og tildele kontrakter for utførelse av arbeidene i samsvar med i samsvar med lovbestemte prosedyrer, og treffe de tiltak som måtte være som er nødvendig for å lede arbeidene, kvalitetskontroll, målinger, sertifisering sertifisering og overvåking og alt som har å gjøre med innredning og og hjelpemateriell, i samarbeid med teknikere utpekt av fengselsmyndighetene fengselsmyndighetene; (e) organisere og gjennomføre de nødvendige planleggings-, konstruksjons-, bygge- og og finansieringsarbeider og skaffe til veie nødvendig utstyr for idriftsettelse av idriftsettelse av de nye fengslene og tilbyggene. 2. Overføring av fast eiendom og fengsler som, når de ikke lenger brukes i fengselsvesenet eller til slike formål, blir overdratt til den av staten ... og som, når det vil være hensiktsmessig for å øke fortjenesten og verdien av overdragelsen og verdien av overdragelsen, delvis kan overføres til de berørte lokale myndigheter eller berørte lokale myndigheter eller byttes mot annen eiendom som tilhører disse myndigheter, med hvilke det kan inngås samarbeidsavtaler som som tillater en slik forbedring og som gjør det mulig å dekke behov som faller innenfor deres å bli dekket. De midler som erverves på denne måten, skal brukes til å betale for de aktiviteter som er fastsatt i planen. ...' Den saksforberedende prosedyren

23Kommisjonen ble forelagt en klage vedrørende en prosedyre for tildeling av tildeling av en offentlig bygge- og anleggskontrakt for det eksperimentelle utdanningsfengselet Segovia, som SIEPSA hadde igangsatt i forbindelse med en plan som var godkjent av Justis- og innenriksdepartementet Justis- og innenriksdepartementet, med et maksimalt budsjett på 4 392 399 500 pesetas, eksklusive merverdiavgift. Anbudsinvitasjonen i den aktuelle prosedyren hadde blitt kunngjort i dagsavisen El Pats den 3. april 1997. kommisjonen mot spania

24Ved brev av 24. september 1997 gjorde Kommisjonen de spanske myndighetene oppmerksom på spanske myndigheters oppmerksomhet på det faktum at mange av direktivets bestemmelser ikke var tatt hensyn til i denne anbudskonkurransen.

25I sitt svar av 17 desember 1997 fastholdt de spanske myndigheter at SIEPSA, som et statlig kommersielt selskap underlagt privatretten, ikke var en ikke var en offentlig oppdragsgiver i direktivets forstand, og at bestemmelsene i direktivet direktivet derfor ikke kom til anvendelse på omstendighetene i saken.

26Som svar på dette svaret sendte Kommisjonen den 6 november 1998 de spanske myndigheter et myndighetene et formelt varselbrev der den hevdet at SIEPSA måtte anses som en som en oppdragsgiver, og at SIEPSA av samme grunn var forpliktet til å overholde alle bestemmelsene i direktivet, til tross for ordlyden i lov nr. 13/1995. ordlyden i lov nr. 13/1995.

27Ved brev av 26 januar 1999 meddelte de spanske myndigheter sine merknader, og understreket for det første argumentet om at statlige selskaper som SIEPSA SIEPSA ikke omfattes av direktivet eller av lov nr. 13/1995, siden de er underlagt privatrettslige regler. For det andre hevdet de SIEPSA ikke oppfylte det første vilkåret fastsatt i artikkel 1 bokstav b) i direktivet i direktivet, siden det oppfylte allmenne behov av kommersiell karakter. Videre hadde SIEPSA etter deres oppfatning i tilstrekkelig grad overholdt reglene om og konkurranse ved å publisere kunngjøringer i nasjonale og lokale dagsaviser. nasjonale og lokale dagsaviser.

28Kommisjonen fant dette svaret utilstrekkelig, og den 25. august 1999 den 25. august 1999 en begrunnet uttalelse i henhold til artikkel 226 EF, der den gjentok og argumenter som var fremsatt i den formelle kunngjøringen, og konkluderte med at i forbindelse med Kongeriket Spania hadde unnlatt å inngi anbud på arbeidene som skulle utføres på Experimental Segovia, utlyst av SIEPSA, hadde Kongeriket Spania ikke oppfylt sine forpliktelser ikke hadde oppfylt sine forpliktelser i henhold til enkelte av bestemmelsene i direktiv 93/37. 29 Den spanske regjering besvarte den begrunnede uttalelsen ved brev av 22. november 1999 og avviste Kommisjonens analyse.

30Kommisjonen mente at de merknader som den spanske regjering hadde inngitt spanske regjering viste at de manglende oppfyllelser av forpliktelsene som var nevnt i den begrunnede ikke var blitt rettet, besluttet Kommisjonen å anlegge det foreliggende søksmål. Sakens realitet Partenes argumenter

31Kommisjonen anfører at enkelte av bestemmelsene i direktivet ikke ble overholdt ikke ble overholdt under den prosedyre som ble fulgt for tildelingen av de aktuelle aktuelle arbeidene. Etter å ha understreket det innledende punkt om at det maksimale budsjett overskred terskelen fastsatt i direktiv 93/37, som da var på 5 millioner 5 millioner ecu, bemerker den at kunngjøringen av anbudskonkurransen kun ble publisert i den nasjonale pressen og ikke ble offentliggjort i De europeiske fellesskaps tidende, i strid med artikkel 11 i Fellesskapenes Tidende, i strid med artikkel 11 nr. 2, 7 og 11 i direktivet. Videre var fristen for mottak av tilbud kun 35 dager, mens artikkel 12 nr. 1 i direktivet fastsetter en minimumsfrist på 52 dager i åpne prosedyrer. prosedyrer. kommisjonen mot spania

32Kommisjonen hevder også at blant de vilkår som er fastsatt for å kunne inngi for å kunne inngi anbud, er det første kravet å tilhøre en av 25 ulike undergrupper av undergrupper av statlige entreprenører, det andre er å ha en innbetalt aksjekapital på minst én milliard pesetas en milliard pesetas, og det tredje er å ha vunnet minst fire bygge- og anleggskontrakter i løpet av de siste siste fem årene (minst to av dem for bygge- og anleggsarbeid) for et sluttbeløp på minst på minst 2 milliarder pesetas per kontrakt, bekreftet av relevante sertifikater. I Kommisjonens anførsel er det tredje vilkåret overflødig siden det i henhold til artikkel 29 nr. 3 i direktiv 93/37 utgjør sertifisert registrering i de offisielle lister utgjør en presumsjon for egnethet for de offentlige oppdragsgivere i de andre medlemsstater med hensyn til listen over arbeider som er fullført i løpet av de siste fem årene.

33Kommisjonen bemerker deretter at de åtte kriterier for tildeling av kontrakten inkluderer "teknisk team som er fast tilknyttet arbeidene" og "kvaliteten på utførelsen av kvaliteten på utførelsen av kontraktene tildelt av SIEPSA". I denne sammenheng påpeker Kommisjonen at selv om disse to kriteriene er oppført i artikkel 27 i direktiv 93/37 blant de faktorer faktorer som kan utgjøre bevis for entreprenørens tekniske kapasitet og og bidra til at den blir valgt, kan de imidlertid ikke brukes til å avgjøre hvilket beste tilbudet, ettersom tildelingskriteriene for kontrakter nevnt i artikkel 30 i direktivet i direktivet bare kan gjelde de aktuelle bygge- og anleggsarbeider. Kommisjonen konkluderer derfor med at det er i strid med artikkel 18, 27 og 30(1) i direktiv 93/37 å inkludere disse to kriteriene 93/37 å inkludere disse to kriteriene blant kriteriene for tildeling av kontrakten. kontrakten. 34 Når det gjelder priskriteriet, anfører Kommisjonen at det fremgår klart av kontraktsdokumentene kontraktsdokumentene at "selv om de ikke vil bli utelukket, vil tilbud på et beløp unormalt lavt beløp vil bli fratrukket poeng, det vil si der beløpet avviker med mer enn beløpet avviker med mer enn 10 enheter fra det aritmetiske gjennomsnittet av de utvalgte forslagene". Ifølge Kommisjonen vil effekten av å automatisk straffe tilbud på et beløp som anses å være unormalt lavt, tilsvarer en praksis som innebærer praksis med automatisk utelukkelse av disse tilbudene, uten å gi noen mulighet til å forklare prisen, noe som er i strid med direktivet artikkel 30 nr. 4.

35Kommisjonen konkluderer med at da den organiserte den omtvistede anbudskonkurransen SIEPSA burde ha overholdt de relevante bestemmelser i direktivet, fordi, for i henhold til Domstolens rettspraksis er den forpliktelse som er pålagt medlemsstatene ved et til å oppnå det resultat som er fastsatt i denne rettsakt, og deres plikt etter artikkel 10 artikkel 10 EF, til å treffe alle egnede tiltak, enten generelle eller spesielle, for å for å sikre oppfyllelse av denne forpliktelsen, påhviler alle myndigheter i medlemsstatene. Her viser Kommisjonen særlig til sak C-353/

96Kommisjonen mot Irland, Sml. 1998 s. I-8565, avsnitt 23, der det ble lagt til grunn at direktivene om tildeling av offentlige kontrakter ville bli fratatt sin effektivitet dersom en oppdragsgivers handlinger ikke kunne tilskrives den berørte berørte medlemsstat. 36 Den spanske regjering bestrider ikke at anbudskonkurransen med hensyn til prosedyren for anbudskonkurransen for tildelingen av den offentlige bygge- og anleggskontrakt for Experimental Segovia, utstedt av SIEPSA, ikke var i samsvar med kravene i direktivet, men kravene i direktivet, men anfører at dette selskapet ikke skal anses som en ikke skal anses som en offentlig oppdragsgiver i direktivets forstand. 37 Den spanske regjering anfører generelt at direktiv 93/37, på samme måte som rådsdirektiv 93/36 direktiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter (EFT 1993 L 199, s. 1) og rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), omfatter ikke kommersielle selskaper selskaper under offentlig kontroll, slik som SIEPSA, ikke er omfattet av begrepet offentligrettslige offentligrettslige organer. Denne konklusjon underbygges av den omstendighet at direktiv 93/38 skiller mellom begrepet offentligrettslig organ, som er identisk i alle fire direktiver, og begrepet offentlig foretak, hvis hvis definisjon tilsvarer definisjonen av et offentligrettslig selskap. 38 Den spanske regjering bemerker i denne forbindelse at fellesskapslovgiveren var klar over at mange foretak i den private sektor, selv om de har form av et offentlig form av et offentlig foretak, spesifikt forfølger et rent kommersielt formål, kommisjonen mot spania til tross for deres avhengighet av staten, og opererer på markedet i samsvar med reglene i samsvar med reglene for fri konkurranse og på like vilkår som andre private foretak, utelukkende med foretak utelukkende med det formål å tjene penger. Dette er grunnen til at lovgiver begrenset direktivets virkeområde til organer som kumulativt oppfyller de tre tre vilkårene fastsatt i artikkel 1 bokstav b). 39 Selv om regjeringen erkjenner at SIEPSA oppfyller de to siste vilkår etter direktivet artikkel 1 bokstav b), gjør den gjeldende at SIEPSA har egenskapene til et som et kommersielt selskap, gitt at dets formål og oppgaver typisk er kommersielle, og at det derfor oppfyller allmennyttige behov av kommersiell karakter, noe som karakter, noe som ikke er i samsvar med det første kriterium i nevnte bestemmelse.

40I tillegg vises det til listen i del V i vedlegg I til direktivet, som inneholder kategoriene av spanske offentligrettslige organer som oppfyller kriteriene kriteriene fastsatt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktivet, gjør den spanske regjering spanske regjering at SIEPSA ikke tilhører noen av disse kategorier, siden det ikke kategoriene, siden det ikke er et uavhengig organ og siden det ikke er underlagt de spanske spanske lover om offentlige anskaffelser. 41 Den spanske regjering forklarer at SIEPSA ikke faller inn under virkeområdet til rattorte persona? av lov nr. 13/1995, som, slik det fremgår av artikkel 1 i denne, verken omfatter eller henviser til statlige kommersielle selskaper. Den eneste uttrykkelige eneste uttrykkelige henvisningen til disse statsselskapene forekommer i den sjette bestemmelsen denne loven, som pålegger dem streng anvendelse av reklame- og konkurransereglene og konkurranseregler med hensyn til prosedyrer for tildeling av offentlige anskaffelser som de gjennomfører, regler som SIEPSA hevdes å ha overholdt under omstendighetene omstendighetene i saken. 42 Ifølge den spanske regjering er denne utelukkelse fra anvendelsesområdet rattorte personaæ av de spanske regler om prosedyrer for tildeling av offentlige anskaffelser, og følgelig kontrakter, og følgelig av fellesskapsreglene om offentlige anskaffelser, er forklares med den omstendighet at det i den spanske rettsorden generelt er en offentligrettslige organer, en kategori som består av kommersielle selskaper under offentlig kommersielle selskaper under offentlig kontroll, som SIEPSA, å dekke behov av allmenn allmenne behov, noe som forklarer hvorfor de er under offentlig kontroll, men disse behovene er av kommersiell eller industriell art, for hvis det ikke var slik, kunne de ikke være formålet til et kommersielt selskap. 43 Når det gjelder SIEPSA mer spesifikt, anfører den spanske regjering at den hovedoppgave som er betrodd det, nemlig å bygge nye fengsler som er tilpasset samfunnets behov samfunnets behov, består av et krav av allmenn interesse av kommersiell karakter karakter, som tjener det endelige formål å bidra til fengselspolitikken, som også er i allmennhetens interesse. 44 SIEPSA ble opprettet for å utføre alle handlinger som viser seg å være nødvendige for en for en forsvarlig forvaltning av de programmer og transaksjoner som er fastsatt i planen for å betale kostnadene ved og etablere fengsler, enten selv eller gjennom andre. Dets egenskaper er de samme som et typisk kommersielt selskap, og det er til og med underlagt av handelsretten, uten at det berører unntakene som er fastsatt på områdene budsjett, regnskap og finansiell revisjon.

45For å oppnå disse målene utfører SIEPSA transaksjoner som etter den spanske den spanske regjeringens anførsel objektivt sett må klassifiseres som kommersielle, som lokalisering og anskaffelse av bygninger som skal innredes som nye fengsler og utvikling og utvikling og gjennomføring av forberedende arbeider og byggearbeider. 46 Den spanske regjering bemerker at SIEPSA går med overskudd ved utøvelsen av disse aktiviteter og at utøvelsen av denne virksomhet med sikte på å generere overskudd er en typisk er en typisk kommersiell virksomhet som bare kan utøves med hell av et selskap bare kan utføres av et selskap som er underlagt det frie spill av de kommersielle regler i det private kommisjonen mot spania sektor som det nødvendigvis må forholde seg til. Videre heter det at dette selskapets virksomhet ikke kan behandles som administrativ, siden dets mål er å skaffe seg økonomiske midler er å skaffe seg økonomiske midler eller ressurser som enhver entreprenør, og dette gjelder selv om selv om disse midlene i siste instans anvendes til andre formål av allmenn interesse. formål av allmenn interesse.

47Med henvisning til sak C-360/96 BFI Holding [1998] ECR I-6821, avsnitt 47, hvor Domstolen uttalte at fravær av konkurranse ikke er en betingelse som nødvendigvis må tas i betraktning ved definisjonen av et offentligrettslig organ, anfører den spanske regjering at SIEPSA, uavhengig av om SIEPSA er underlagt markedskonkurranse eller ikke konkurranse på markedet, utøver SIEPSA en virksomhet som er av kommersiell karakter, noe som som ganske enkelt betyr at det ikke kan falle inn under begrepet offentlig oppdragsgiver som i direktivet. 48 Ifølge denne regjering er det faktum at statlige kommersielle selskaper som SIEPSA er privatrettslig regulert, ikke så mye er årsaken som konsekvensen av deres faktiske natur. Den anfører i denne forbindelse at dette selskap ikke er kommersielt fordi det er underlagt privatrett, men at det nettopp er den kommersielle karakteren av virksomhetens kommersielle karakter som gir det de egenskapene det har, og som fører til at det og fører til at det er underlagt privatretten. 49 Den spanske regjering anfører at dette er det eneste syn som respekterer den autonome definisjonen av kriteriet om den ikke-industrielle eller kommersielle karakter av behov i allmennhetens interesse, slik det fremgår av avsnitt 32 og 36 i 36 i BFI Holding. Det hevdes at siden staten tjener allmennhetens interesser, og siden den siden den har aksjemajoriteten i statlige kommersielle selskaper, er det logisk å anta at disse selskapene logisk å anta at disse selskapene alltid vil tjene allmennhetens interesser i større eller mindre grad. Dersom det for at organet skal kunne klassifiseres som en offentlig oppdragsgiver, ville det tilstrekkelig at det utfører oppgaver i allmennhetens interesse, som for eksempel å bidra til som for eksempel å bidra til ileggelse av strafferettslige sanksjoner, ville vilkåret om at disse oppgaver ikke skal være av industriell eller kommersiell karakter, være meningsløst. 50 Regjeringen konkluderer derfor med at SIEPSA bør behandles på samme måte som behandling som foretak som leverer gass, elektrisitet eller vann, sektorer som sektorer som tilfredsstiller viktige samfunnsmessige behov og som i dag er i hendene på helt private foretak. I denne forbindelse bemerker den at disse foretakene også forfølger bredere mål av allmenn interesse, ettersom de blant annet garanterer at blant annet sikrer at områder som er av vesentlig betydning for nasjonens produksjonsliv, fungerer tilfredsstillende.

51Kommisjonen er derimot av den oppfatning at SIEPSA oppfyller alle vilkårene fastsatt i direktivet artikkel 1 bokstav b), og at det derfor er en oppdragsgiver etter direktivet. myndighet i direktivets forstand. 52 Innledningsvis bemerker Kommisjonen at virkeområdet for direktiv 93/37 er bestemt av direktivet selv. 93/37 bestemmes av direktivet selv og ikke av bestemmelser i nasjonal rett, og at SIEPSAs og at SIEPSAs klassifisering etter spansk rett følgelig er uvesentlig. Kommisjonen bemerker at når medlemsstatene gjennomfører fellesskapsdirektiver i nasjonal lovgivning, er medlemsstatene forpliktet til å respektere betydningen av ord og begreper som er brukt i disse tiltakene, for å sikre en ensartet tolkning og anvendelse av fellesskapslovgivningen i de forskjellige medlemsstater medlemsstater. Som følge av dette er de spanske myndighetene forpliktet til å gi uttrykket "offentligrettslig organ offentligrettslig organ", som er brukt i direktivet, den betydning det har i henhold til fellesskapsretten. I følge Kommisjonen er det derfor slik at dersom SIEPSA er utelukket fra virkeområdet for fellesskapsreglene om tildeling av offentlige anskaffelseskontrakter offentlige kontrakter ved lov nr. 13/1995, er det fordi direktiv 93/37 ikke er blitt korrekt gjennomført i spansk rett.

53I tillegg hevder Kommisjonen at den funksjonelle tolkning av begrepet "offentlig oppdragsgiver", og følgelig av "offentligrettslig organ", som er som er lagt til grunn i Domstolens faste rettspraksis, innebærer at sistnevnte begrep omfatter kommersielle selskaper under offentlig kontroll, forutsatt at de oppfyller vilkårene vilkårene fastsatt i direktivet artikkel 1 bokstav b annet ledd. kommisjonen mot spania 54 Når det gjelder skillet som angivelig er trukket i direktiv 93/38 mellom definisjonene av mellom definisjonene av et offentligrettslig organ og et offentlig foretak, anfører Kommisjonen at direktivet ikke klargjør begrepet offentligrettslig organ, som er offentligrettslig organ, som er identisk i de fire aktuelle direktivene, men utvider anvendelsesområdet ratione personæ for fellesskapsrettens bestemmelser om offentlige offentlige anskaffelser til visse sektorer (vann, energi, transport og telekommunikasjon) kommunikasjon) som er unntatt fra direktivene 93/36, 93/37 og 92/50, for å dekke omfatte visse organer som utøver betydelig virksomhet i disse sektorene, dvs, offentlige foretak og de som nyter godt av spesielle eller eksklusive rettigheter gitt av myndighetene. I tillegg må det tas i betraktning at begrepet offentlig foretak alltid har vært offentlig foretak alltid har vært forskjellig fra begrepet offentligrettslig organ, idet offentligrettslige organer, idet offentligrettslige organer er opprettet spesielt for å dekke behov i allmennhetens interesse som ikke har noen industriell eller kommersiell karakter, mens offentlige foretak handler for å tilfredsstille behov av industriell eller kommersiell karakter.

55Kommisjonen avviser også den spanske regjerings tolkning som som gjør begrepet "offentligrettslig organ" avhengig av listene i vedlegg I til i direktivets vedlegg I for hver medlemsstat, med det resultat at et fellesskapsbegrep med det resultat at et fellesskapsbegrep får ulik betydning, avhengig av hvordan de måten de ulike lister i vedlegg I ble utarbeidet på. 56 Ifølge Kommisjonen er den tolkning den spanske regjering har lagt til grunn, i strid med spanske regjering er i strid med direktivets hovedformål, slik det fremgår av annet ledd i direktivets fortale, og er også i strid med artikkel 1 bokstav b) tredje ledd artikkel 1 bokstav b) tredje ledd, som fastsetter at listene skal "være så uttømmende som mulig". Kommisjonen understreker at dette uttrykk ikke kan forstås forstås annerledes enn at listene ikke er uttømmende, og at denne tolkning er denne tolkningen er bekreftet av EFTA-domstolen i BFI Holding, avsnitt 50. Av dette utleder Kommisjonen at den omstendighet at statlige selskaper ikke verken direkte eller indirekte er oppført på listen over "offentligrettslige organer" i del V i del V i vedlegg I til direktivet, ikke betyr at de faller utenfor begrepet definert i artikkel 1 bokstav b annet ledd. 57 Når det gjelder vilkårene fastsatt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktivet, bemerker direktivet, bemerker Kommisjonen at denne bestemmelsen ikke nevner det regelsett bestemmelsen ikke nevner det sett av regler, offentlige eller private, som offentligrettslige offentligrettslige organer er opprettet, eller hvilken rettsform som er valgt, men valgt, men viser snarere til andre standarder, herunder formålet som de aktuelle de aktuelle organer ble opprettet.

58Kommisjonen gjør gjeldende at SIEPSA ble opprettet med det særlige formål å møte behov i allmennhetens interesse, som ikke var av industriell eller kommersiell karakter, nærmere bestemt for å bidra til gjennomføringen av statens fengselspolitikk gjennom forvaltningen av programmer og tiltak som inngår i planen for å betale og etablering av fengsler som er godkjent av Ministerrådet, og som Ministerrådet.

59Under henvisning til sak C-44/96 Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. Sml. 1998 s. I-73, avsnitt 24, hevder Kommisjonen at denne allmenne interesse, nært er nært knyttet til den offentlige orden og statens institusjonelle virkemåte og til og med til selve til selve statens vesen, i og med at staten har monopol på makt på det strafferettslige makt på det strafferettslige området, som består i å ilegge straff som fratar frihetsberøvelse, ikke har industriell eller kommersiell karakter.

60Kommisjonen tilbakeviser dernest den spanske regjerings argument om at selskaper som, i likhet med SIEPSA, opererer på et marked underlagt prinsippene om fri konkurranse på samme måte som private foretak og med samme formål om å tjene penger, har samme formål om å oppnå fortjeneste, har et rent kommersielt formål og av den grunn faller utenfor virkeområdet til fellesskapsdirektivene om offentlige anskaffelser. I som eksempel nevnes tildeling av bygge- og anleggskontrakter for bygging av offentlige bygging av offentlige fengsler eller salg av statens fengselseiendommer, som er to av SIEPSAs to av SIEPSAs selskapsformål, og som ikke kan anses som aktiviteter som er underlagt markedskonkurranse. kommisjonen mot spania

61Videre anfører Kommisjonen at avsnitt 47 i BFI Holding gjør det klart at selv om at selv om det skulle innrømmes at SIEPSA driver virksomhet som er underlagt fri konkurranse, betyr ikke fri konkurranse, betyr ikke dette faktum at SIEPSA ikke kan anses som en oppdragsgiver.

62I tillegg hevder Kommisjonen at den spanske regjerings argument om at alle SIEPSAs om at all SIEPSAs virksomhet er kommersiell, er grunnløs.

63For det første anfører Kommisjonen at i motsetning til det den spanske regjering hevder, er SIEPSAs spanske regjeringens påstander, kan SIEPSAs virksomhet ikke sammenlignes med virksomhet i privat sektor. Den forklarer at selskapet ikke tilbyr fengsler på markedet for straffeinstitusjoner markedet (det finnes ikke noe slikt marked), men opptrer snarere som representant for den statlige for å bistå sistnevnte i en oppgave av typisk statlig karakter: bygging, forvaltning og bygging, forvaltning og salg av fengselseiendommer. Når det gjelder dette Kommisjonen bemerker at det fremgår av selskapets vedtekter at SIEPSA i utførelsen av sine SIEPSA følger direktiver utstedt av den generelle ledelsen i fengselsadministrasjonen, og fengselsadministrasjonen, og at fast eiendom selges og de realiserte beløpene brukes i i samsvar med direktivene utstedt av den generelle forvaltningen av statens eiendeler.

64For det andre bemerker Kommisjonen at den spanske regjering skiller mellom behovet for å bygge fengsler (som den utleder at er av allmenn interesse og har interesse og har en kommersiell karakter) fra det endelige formålet som er å bidra til kriminalpolitikken (som den klassifiserer som å være i allmennhetens interesse). Det anføres at dette skillet, i tillegg til å være kunstig fordi de to er nært knyttet sammen, er uforenlig med det resonnement som domstolen har fulgt i andre saker i andre saker, der den har erklært at innsamling og behandling av avfall (BFI Holding) (BFI Holding) eller trykking av offisielle administrative dokumenter (Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl.) er behov i allmennhetens interesse, som ikke har en industriell eller industriell eller kommersiell karakter, uten å skille disse aktivitetene fra deres endelige formål: folkehelse og miljøvern på den ene side, og offentlig orden og og offentlig orden og statens institusjonelle drift på den annen side.

65For det tredje hevder Kommisjonen at selv om SIEPSAs mål skulle være å oppnå ikke ville hindre selskapet i å dekke behov i allmennhetens interesse som ikke er av behov i allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter. Kommisjonen er av den oppfatning at at selv om profitt kan være et kjennetegn ved selskapets virksomhet, er det ikke virksomhet, fremgår det ikke noe sted i direktivteksten at dette målet gjør det umulig å anse at de allmenne behov som SIEPSA ble opprettet for å dekke, ikke har opprettet for å dekke, ikke har noen industriell eller kommersiell karakter. 66 Den legger til at det kan diskuteres om det å søke profitt er et formål for et statlig selskap som SIEPSA selskap som SIEPSA, som i sin helhet er finansiert av offentlige midler, og som ble som ble opprettet med det formål å utarbeide og gjennomføre en plan for å betale betale kostnadene ved og etablere fengsler. Det er åpenbart for Kommisjonen at på et slikt område er det å tjene penger ikke en faktor som en medlemsstat ville anser som av største betydning. Til støtte for sin påstand anfører Kommisjonen at "Economic and Financial Reports of the State public sector" utarbeidet for regnskapsårene 1997 og for regnskapsårene 1997 og 1998 av Intervención General del Estado gjør det klart at SIEPSA gikk med store tap i disse årene. 67 Uansett hevder Kommisjonen at selv om det legges til grunn at SIEPSA utøvde virksomhet av kommersiell karakter, ville denne virksomheten ikke utgjøre mer enn et mer enn et middel til å tilfredsstille et behov i allmennhetens interesse som ikke har en industriell eller kommersiell karakter, nemlig gjennomføringen av statens fengselspolitikk, som fengselspolitikk, som selskapet ble opprettet spesielt for å dekke. Domstolens konklusjoner

68Som det fremgår av avsnitt 36 ovenfor, bestrider ikke den spanske regjering at anbudskonkurransen anbudskonkurransen for den offentlige bygge- og anleggskontrakten for Experimental Educational Segovia, utlyst av SIEPSA, ikke var i samsvar med kravene i direktivet, men direktivet, men hevder at direktivet ikke kommer til anvendelse på prosedyrer for kommisjonen mot spania tildeling av offentlige anskaffelseskontrakter som gjennomføres av dette selskapet, fordi fordi sistnevnte ikke er å anse som et offentligrettslig organ, og følgelig heller ikke som en følgelig som en offentlig oppdragsgiver i direktivets forstand. 69 Innledningsvis må det bemerkes at for å bli definert som et offentligrettslig organ, må man ifølge fast rettspraksis for å bli definert som et offentligrettslig organ i henhold til artikkel 1 bokstav b) andre direktivet artikkel 1 bokstav b) annet ledd, må en enhet oppfylle de tre kumulative vilkår som kumulative vilkår som er oppstilt der, og som krever at det er et organ som er opprettet for det spesifikt formål å dekke behov i allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller eller kommersiell karakter, være en juridisk person og være nært avhengig av staten, regionale eller av staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer (Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl., avsnitt 20 og 21, og sak C-214/

00Kommisjonen mot Spania, Sml. 2003 s. I-4667, avsnitt 52).

70Under omstendighetene i denne saken, selv om partene er enige om at SIEPSA oppfyller vilkårene i annet og tredje strekpunkt i annet ledd i artikkel 1 bokstav b) i artikkel 1 bokstav b) annet ledd, er de uenige om hvorvidt de behov i allmennhetens som SIEPSA ble opprettet spesielt for å dekke, er av kommersiell karakter. karakter.

71I Kommisjonen mot Spania avviste EFTA-domstolen den spanske regjerings argumenter basert på det faktum at i henhold til den spanske lovgivning som gjaldt i saken, nemlig artikkel 1(3) i lov nr. artikkel 1(3) i lov nr. 13/1995 sammenholdt med den sjette bestemmelsen som utfyller denne loven, er kommersielle selskaper under offentlig kontroll som SIEPSA er utelukket fra anvendelsesområdet ratione personæ for både de spanske reglene eller fellesskapsreglene om offentlige anskaffelser. 72 Nærmere bestemt, for å avgjøre om dette unntaket utgjør en korrekt gjennomføring av begrepet "oppdragsgiver" i artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665, la EFTA-domstolen til grunn at direktivets virkeområde ratione personæ i nevnte direktiv sammenfalt med direktivets, henviste EFTA-domstolen til til rekkevidden av begrepet "offentligrettslig organ" i artikkel 1 bokstav b annet artikkel 1 bokstav b annet ledd i direktivet (Kommisjonen mot Spania, avsnitt 48, 50 og 51).

73I denne sammenheng bemerket EFTA-domstolen at i samsvar med fast rettspraksis, i i lys av det dobbelte formål om å åpne for konkurranse og åpenhet som forfølges direktivet, må dette begrep gis en like funksjonell som vid tolkning (Kommisjonen mot Spania bredt (Kommisjonen mot Spania, avsnitt 53).

74Det er ut fra dette synspunkt EFTA-domstolen har lagt til grunn at i henhold til fast rettspraksis, for det formål å avgjøre spørsmålet om klassifiseringen av en offentligrettslig enhet i offentligrettslig enhet i henhold til direktivet artikkel 1 bokstav b) andre ledd, skal direktivets artikkel 1 bokstav b annet ledd, er det bare nødvendig å fastslå om det aktuelle organ organet oppfyller de tre vilkår som er oppstilt i nevnte bestemmelse, for at for organets status som privatrettslig organ utgjør ikke et kriterium som kan utelukke som kan utelukke det fra å bli klassifisert som en offentlig oppdragsgiver i direktivets formål (Kommisjonen mot Spania, avsnitt 54 og 55).

75I tillegg har EFTA-domstolen uttalt at denne tolkning, som er den eneste som kan opprettholde direktivets fulle effektivitet, ikke ser bort fra den industrielle eller industrielle eller kommersielle karakteren av de allmenne behov som det aktuelle organ som det aktuelle organet er ment å dekke, for dette aspektet blir nødvendigvis tatt i for å avgjøre om organet oppfyller vilkåret fastsatt i første strekpunkt. vilkåret fastsatt i artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt i direktivet (Kommisjonen mot) i direktivet (Kommisjonen mot Spania, avsnitt 56 og 58). kommisjonen mot spania

76Denne konklusjon blir heller ikke ugyldig på grunn av mangelen på en uttrykkelig henvisning i direktivet til den spesifikke kategori av "offentlige foretak" som imidlertid er brukt i direktiv 93/38. i direktiv 93/

38Som Kommisjonen korrekt har bemerket, ble sistnevnte direktiv ble vedtatt med det formål å utvide anvendelsen av fellesskapsreglene om offentlige for offentlige anskaffelser til vann-, energi-, transport- og telekommunikasjonssektorene som ikke var dekket av andre direktiver. Ut fra dette ved å benytte begrepene "offentlige myndigheter" på den ene siden og "offentlige og "offentlige foretak" på den annen side, har fellesskapslovgiveren valgt en funksjonell tilnærming som ligner den som ble vedtatt i direktivene 92/50, 93/36 og 93/

37På denne måten kunne den sikre at alle oppdragsgivere som opererer i de sektorer som sektorer som reguleres av direktiv 93/38, ble omfattet av dets virkeområde ratione personæ, på under forutsetning av at de oppfylte visse kriterier, idet deres juridiske form og de regler deres rettslige form og de regler de er stiftet etter, er i denne sammenheng uvesentlige. 77 Når det på den annen side gjelder relevansen av den spanske regjerings argument om at SIEPSA ikke faller inn under noen av kategoriene av spanske offentligrettslige organer offentligrettslige organer som er oppført i vedlegg I til direktivet, har EFTA-domstolen lagt til grunn i sak C-373/00 Adolf Truley, Sml. 2003 s. I-1931, avsnitt 39, at denne listen på ingen måte er ikke på noen måte er uttømmende, ettersom dens nøyaktighet varierer betydelig fra en medlemsstat til medlemsstat til en annen. Domstolen konkluderte med at dersom et bestemt organ ikke er oppført på listen, må dets rettslige og faktiske situasjon avgjøres i hvert enkelt tilfelle for å tilfelle for å vurdere om det oppfyller et behov i allmennhetens interesse eller ikke [Adolf Truley, avsnitt 44). 78 Deretter, med mer særlig henblikk på begrepet "behov av allmenn interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter" i artikkel 1 bokstav b annet ledd første strekpunkt artikkel 1 bokstav b annet ledd, har EFTA-domstolen allerede hatt anledning til å anledning til å klargjøre dets innhold i forbindelse med forskjellige fellesskapsdirektiver om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige kontrakter.

79Domstolen har således lagt til grunn at begrepet er et fellesskapsrettslig begrep og må derfor gis en selvstendig og ensartet tolkning i hele Fellesskapet. Fellesskapet, og at man ved tolkningen må ta hensyn til bakgrunnen for den bestemmelsen det forekommer i, og formålet med de aktuelle reglene (se i denne forbindelse Adolf Truley, avsnitt 36, 40 og 45).

80I henhold til fast rettspraksis er behov i allmennhetens interesse, som ikke har en industriell eller kommersiell karakter, i henhold til artikkel 1 bokstav b) i fellesskaps fellesskapsdirektivene om samordning av offentlige kontrakter, generelt er behov som tilfredsstilles på annen måte enn ved levering av varer og tjenester på markedet, og som av hensyn til allmennhetens interesser ikke kan dekkes på annen måte staten velger å gi seg selv eller som den ønsker å beholde en avgjørende innflytelse over (se innflytelse (se blant annet Adolf Truley, avsnitt 50, og sak C-18/01 Korhonen, Sml. 2003 s. I-5321, avsnitt 47). 81 Rettspraksis gjør det like klart at ved avgjørelsen av om det foreligger et behov foreligger et behov i allmennhetens interesse som ikke er av industriell eller kommersiell karakter, må det tas hensyn til relevante rettslige og faktiske omstendigheter, slik som som de som forelå da det aktuelle organet ble opprettet, og de forhold under hvilke det utøver sin virksomhet, herunder blant annet manglende konkurranse på markedet markedet, det faktum at dets primære mål ikke er å oppnå fortjeneste, det faktum at det ikke ikke bærer risikoen forbundet med virksomheten, og eventuell offentlig finansiering av den aktuelle virksomheten (Adolf Truley, avsnitt 66, og Korhonen, avsnitt 48 og 59). 48 og 59).

82Som EFTA-domstolen fant i Korhonen, avsnitt 51, er det faktisk slik at dersom organet opererer under normale markedsforhold, tar sikte på å tjene penger og bærer tapene forbundet tap forbundet med utøvelsen av sin virksomhet, er det usannsynlig at de behov det tar sikte på å ikke er av industriell eller kommersiell karakter. kommisjonen mot spania

83Det er derfor i lys av de vilkår som er definert i rettspraksis at spørsmålet om de behov av allmenn interesse som SIEPSA er utformet for å dekke, er av er av annen enn industriell eller kommersiell karakter, må vurderes.

84Det er på det rene at SIEPSA ble opprettet med det særlige formål å alene å gjennomføre de programmer og tiltak som er fastsatt i planen for å nedbetale for å betale kostnadene ved og etablere fengsler med det formål å gjennomføre gjennomføre den spanske statens fengselspolitikk. For å oppnå dette, som vedtektene viser, alle aktiviteter som er nødvendige for å bygge, forvalte eller selge statens fengselsanlegg. selge statens fengselsanlegg.

85De behov i allmennhetens interesse som SIEPSA er ansvarlig for å dekke, er derfor en nødvendig betingelse for utøvelsen av statens strafferettslige myndighet, de er de uløselig knyttet til den offentlige orden.

86Denne iboende forbindelsen kommer særlig til syne i den avgjørende innflytelsen staten har over staten har på utførelsen av de oppgavene SIEPSA er betrodd. Det bestrides faktisk ikke faktisk ikke bestridt at sistnevnte setter i verk en plan for å betale kostnadene for og og etablering av fengsler som er godkjent av Ministerrådet, og at det utfører sin virksomhet i samsvar med direktiver utstedt av offentlige myndigheter.

87I tillegg kommer at ileggelse av strafferettslige sanksjoner er en av statens rettigheter og fullmakter. er en av statens rettigheter og fullmakter, finnes det ikke noe marked for de varer og tjenester som SIEPSA tilbyr i planlegging og etablering av fengsler. Som Kommisjonen med rette har hevdet, aktiviteter som å betale kostnadene ved og etablering av fengsler, som er blant SIEPSAs SIEPSAs primære formål, ikke er gjenstand for markedskonkurranse. Det selskapet kan derfor ikke anses som et organ som tilbyr varer eller tjenester på et fritt på et fritt marked i konkurranse med andre økonomiske aktører. 88 Når det gjelder argumentet som den spanske regjering bygger på det faktum at SIEPSA driver sin virksomhet med fortjeneste for øye, er det nok å konstatere at selv om SIEPSAs virksomhet virksomhet skulle generere overskudd, synes det utenkelig at jakten på slikt overskudd slik profitt i seg selv skulle være selskapets hovedmål.

89Det fremgår klart av selskapets vedtekter at aktiviteter som erverv av bygninger som skal bygninger som skal innredes til nye fengsler, utvikling og utførelse av planleggings- og planleggings- og byggearbeider eller salg av nedlagte anlegg bare er midler som for å nå sitt hovedmål, som er å bidra til gjennomføringen av statens fengselspolitikk. gjennomføringen av statens fengselspolitikk.

90Denne konklusjon bekreftes av det faktum at, som Kommisjonen har bemerket uten å bli motsagt av den spanske regjering, registrerte SIEPSA store økonomiske økonomiske tap for årene 1997 og 1998.

91Det må tilføyes at uavhengig av spørsmålet om det finnes noen offisiell mekanisme for å offisiell mekanisme for å kompensere SIEPSAs eventuelle tap, virker det usannsynlig at SIEPSA selv skal måtte bære den økonomiske risikoen som er forbundet med sin virksomhet. I det faktum at utførelsen av dette selskapets oppgaver er en grunnleggende del av den spanske grunnleggende bestanddel av den spanske statens fengselspolitikk, virker det sannsynlig at staten, som eneste aksjonær, ville treffe alle nødvendige tiltak for å forhindre forhindre en tvangsavvikling av SIEPSA.

92Under disse omstendigheter er det mulig at SIEPSA i en prosedyre for tildeling av offentlige SIEPSA bør tillate seg å la seg lede av andre enn rent økonomiske hensyn i en hensyn. Det er nettopp for å beskytte seg mot en slik mulighet at det er viktig å anvende fellesskapsdirektivene om offentlige kontrakter (se i denne forbindelse blant annet Adolf Truley, avsnitt 42, og Korhonen, avsnitt 51 og 52). 52). kommisjonen mot spania 93 Tatt i betraktning alle de rettslige og faktiske forhold som regulerer SIEPSAs virksomhet, som som beskrevet i avsnitt 84 til 92 ovenfor, må det konkluderes med at de behov av allmenn interesse som allmenne interesser som selskapet ble opprettet for å dekke, har en annen en annen karakter enn industriell eller kommersiell.

94Det følger av dette at et organ som SIEPSA må behandles som et offentligrettslig organ offentligrettslig organ etter artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktivet, og derfor direktivet artikkel 1 bokstav b) annet ledd, og følgelig som en offentlig oppdragsgiver etter første ledd. 95 Følgelig får direktivet anvendelse på prosedyrene for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter som gjennomføres av dette selskap.

96På bakgrunn av alle de ovenstående betraktninger må det fastslås at ved å ikke har overholdt alle bestemmelsene i direktivet i forbindelse med anbudskonkurransen anbudskonkurransen for utførelse av bygge- og anleggsarbeider for Centro Educativo Penitenciario Experimental de Segovia utlyst av Sociedad Estatal de Infraestruturas y Equipamientos Penitenciarios S.A., et selskap som faller inn under definisjonen av en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktivet, har Kongeriket Spania Kongeriket Spania har ikke oppfylt sine forpliktelser etter direktivet. Kostnader

97I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om dette i den vinnende parts prosesskrift. Ettersom Kommisjonen har nedlagt påstand om saksomkostninger og Kongeriket Spania ikke har fått medhold, må sistnevnte dømmes til å betale saksomkostningene. På dette grunnlag, DOMSTOLEN (Sjette avdeling) herved

1Ved ikke å ha overholdt alle bestemmelsene i rådets direktiv 93/37/EØF av Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter i forbindelse med anbudskonkurransen for utførelse av bygge- og anleggsarbeider for Centro Educativo Penitenciario Experimental de Segovia utlyst av Sociedad Estatal de Infraestrururas y Equipamientos Penitenciarios S.A. ("SIEPSA"), et selskap som som faller inn under definisjonen av en offentlig oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktivet, har Kongeriket Spania ikke oppfylt sine forpliktelser forpliktelser i henhold til direktivet;

2Kongeriket Spania betaler saksomkostningene. Puissochet Schintgen Skouris Colneric Cunha Rodrigues Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 16. oktober 2003. R. Grass V. Skouris Sorenskriver President