Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-295/20 Sanresa: avfallssamtykke er kontraktsvilkår

Sak
Case C-295/20
Dato
2021-07-08
Domstol
EU-domstolen
Parter
Sanresa UAB mot Aplinkos apsaugos departamentas prie Aplinkos ministerijos
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2014/24/EU artikkel 18, 58 og 70 samt forordning (EF) nr. 1013/2006 om overføring av avfall
Domstolen tok stilling til om krav om forhåndssamtykke fra berørte myndigheter ved grenseoverskridende avfallsoverføring er et kvalifikasjonskrav eller et kontraktsvilkår i en anskaffelse av avfallsbehandling. EU-domstolen kom til at samtykket er en betingelse for kontraktens gjennomføring, ikke et krav til egnethet til å utøve yrkesvirksomhet. Et tilbud kan derfor ikke avvises utelukkende fordi slikt samtykke ikke var fremlagt ved tilbudsfristens utløp.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om et påkrevd myndighetssamtykke etter avfallsforordningen for grenseoverskridende transport av avfall skulle behandles som et kvalifikasjonskrav etter direktiv 2014/24 artikkel 58 eller som en betingelse for kontraktens gjennomføring etter artikkel 70. Saken gjaldt også om manglende fremleggelse av slikt samtykke sammen med tilbudet kunne begrunne avvisning.

Rettslig kjerne

Dommens kjerne er skillet mellom kvalifikasjonskrav og kontraktsvilkår i direktiv 2014/24. EU-domstolen fastslår at et krav om samtykke fra berørte myndigheter etter forordning nr. 1013/2006 for å kunne transportere avfall fra én medlemsstat til en annen ikke gjelder leverandørens egnethet til å utøve yrket, økonomiske og finansielle stilling eller tekniske og faglige kvalifikasjoner etter artikkel 58. Kravet knytter seg i stedet til den faktiske og lovlige gjennomføringen av kontrakten, og må derfor behandles som en betingelse for kontraktens gjennomføring etter artikkel 70. Domstolen understreker videre at oppdragsgiver ikke kan kreve at slike gjennomføringsbetingelser allerede skal være oppfylt og dokumentert ved tilbudsinnlevering, dersom dette i realiteten gjør kontraktsvilkåret om til et skjult kvalifikasjonskrav. En avvisning bare på dette grunnlaget strider mot artikkel 70, lest i lys av prinsippene om forholdsmessighet og gjennomsiktighet i artikkel 18 nr. 1.

Faktum

Saken oppsto i en litauisk anskaffelse av tjenester for håndtering av farlig avfall. Sanresa ble utelukket fra konkurransen. Tvisten gjaldt blant annet betydningen av et krav knyttet til grenseoverskridende overføring av avfall, som etter forordning nr. 1013/2006 forutsetter forhåndssamtykke fra kompetente myndigheter i berørte stater. Den foreleggende retten beskrev at anskaffelsesdokumentene ikke uttrykkelig krevde at slikt samtykke skulle vedlegges tilbudet. Samtidig var det usikkerhet om avfallets eksakte mengde og sammensetning, noe som etter nasjonal rett og avfallsforordningen kunne ha betydning for samtykkeprosessen. Den litauiske høyesteretten var i tvil om samtykket skulle anses som et kvalifikasjonskrav eller som et kontraktsvilkår, og om tilbud kunne avvises dersom samtykket ikke forelå ved tilbudsfristen. Den forela derfor flere spørsmål for EU-domstolen.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok først stilling til klassifiseringen av kravet om myndighetssamtykke. Den viste til at oppdragsgivere etter direktiv 2014/24 bare kan oppstille kvalifikasjonskrav innenfor de kategoriene som følger av artikkel 58, nemlig egnethet til å utøve det aktuelle yrket, økonomisk og finansiell stilling og tekniske og faglige kvalifikasjoner. Domstolen vurderte deretter om samtykket etter forordning nr. 1013/2006 kunne passe inn i noen av disse kategoriene.

Den konkluderte med at samtykket ikke kan likestilles med registrering i yrkes- eller handelsregister, bestemt autorisasjon eller medlemskap i en bestemt organisasjon etter artikkel 58 nr. 2. Det gjelder heller ikke leverandørens økonomiske og finansielle stilling. Videre fant domstolen at samtykket ikke omfattes av tekniske og faglige kvalifikasjoner etter artikkel 58 nr. 4, fordi disse særlig gjelder ressursgrunnlag og erfaring, herunder vurdering av tidligere gjennomførte kontrakter. Kravet om myndighetssamtykke etter avfallsforordningen er derimot knyttet til den konkrete, fremtidige gjennomføringen av den aktuelle kontrakten.

Domstolen knyttet derfor kravet til artikkel 70 om betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring. Samtykkeordningen etter forordning nr. 1013/2006 ivaretar blant annet miljøhensyn ved eksport av avfall til en annen stat, og et slikt krav kan nettopp være et kontraktsvilkår med miljømessig tilknytning til kontraktens gjenstand. Domstolen pekte også på sammenhengen med artikkel 18 nr. 2, som pålegger medlemsstatene å sikre at økonomiske aktører ved kontraktsgjennomføring overholder gjeldende miljørettslige forpliktelser.

Når det gjaldt spørsmålet om avvisning, la domstolen til grunn at en betingelse for kontraktens gjennomføring i utgangspunktet skal fremgå av kunngjøringen eller anskaffelsesdokumentene. Likevel uttalte den at manglende uttrykkelig angivelse ikke nødvendigvis gjør prosedyren ugyldig når betingelsen klart følger av en anvendelig EU-forordning og av leverandørens valg om å utføre kontrakten ved grenseoverskridende avfallsoverføring. Det avgjørende var imidlertid at slike gjennomføringsbetingelser ikke kan kreves dokumentert allerede ved tilbudsinnleveringen på en måte som gjør dem til et faktisk deltakelsesvilkår.

Domstolen fremhevet at kvalifikasjonskrav må være oppfylt ved tilbudstidspunktet, mens kontraktsvilkår gjelder oppfyllelsen av kontrakten. Å kreve at alle gjennomføringsbetingelser allerede er oppfylt ved tilbudsfristens utløp ville være uforholdsmessig og kunne avskrekke leverandører fra å delta, i strid med artikkel 18 nr. 1. Derfor er artikkel 70, sammenholdt med artikkel 18 nr. 1, til hinder for å avvise et tilbud utelukkende fordi tilbyderen ikke ved tilbudsinnleveringen hadde fremlagt bevis for oppfyllelse av et slikt kontraktsvilkår. Det andre og fjerde spørsmålet ble ikke besvart som følge av konklusjonen om klassifisering, og det femte spørsmålet ble avvist fordi det var for abstrakt og utilstrekkelig begrunnet.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at krav om forhåndssamtykke fra berørte myndigheter ved grenseoverskridende avfallsoverføring etter forordning nr. 1013/2006 er en betingelse for kontraktens gjennomføring etter direktiv 2014/24 artikkel 70, ikke et kvalifikasjonskrav etter artikkel 58. Oppdragsgiver kan derfor ikke avvise et tilbud bare fordi tilbyderen ikke hadde fremlagt slikt samtykke ved tilbudsfristens utløp. Dommen tydeliggjør at oppdragsgiver må skille mellom krav som gjelder leverandørens egnethet, og krav som gjelder den lovlige gjennomføringen av den fremtidige kontrakten.

Praktisk betydning

Dommen er praktisk viktig for anskaffelser der kontraktsutførelsen forutsetter tillatelser, samtykker eller andre myndighetsavgjørelser som er knyttet til den konkrete leveransen. Oppdragsgivere kan ikke uten videre behandle slike krav som kvalifikasjonskrav. Dersom kravet i realiteten gjelder hvordan kontrakten lovlig skal gjennomføres, må det vurderes etter reglene om kontraktsvilkår. For anskaffelser innen avfall, miljøregulerte tjenester og andre tillatelsespliktige ytelser innebærer dommen at avvisning ikke kan bygge bare på at dokumentasjon for gjennomføringsvilkår mangler ved tilbudsinnlevering. Samtidig åpner dommen for at oppdragsgiver kan redusere risiko ved å stille relevante og forholdsmessige kvalifikasjonskrav, for eksempel knyttet til erfaring med tilsvarende oppdrag.

Ofte stilte spørsmål

Hva fastslår Sanresa-dommen om samtykke til grenseoverskridende avfallsoverføring?

Dommen fastslår at slikt samtykke etter forordning nr. 1013/2006 er en betingelse for kontraktens gjennomføring, ikke et kvalifikasjonskrav til leverandøren etter direktiv 2014/24 artikkel 58.

Kan oppdragsgiver avvise et tilbud fordi samtykket ikke er vedlagt tilbudet?

Nei, ikke utelukkende på det grunnlaget, når samtykket gjelder et kontraktsvilkår. Domstolen uttaler at artikkel 70 sammenholdt med artikkel 18 nr. 1 er til hinder for slik avvisning.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# DOM AF 8. JULI 2021 – SAK C-295/20 ## SANRESA ## Samling av avgjørelser **DOMSTOLENS DOM (Niende avdeling)** **8. juli 2021*** *«Prejudisiell forelæggelse – offentlige kontrakter – inngåelse av en offentlig kontrakt om avfallsbehandling – direktiv 2014/24/EU – artikkel 58 og 70 – kvalifisering av en næringsdrivendes forpliktelse til å ha et forutgående skriftlig samtykke for grenseoverskridende overføring av avfall – betingelse for kontraktens gjennomføring»* I sak C-295/20, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens øverste domstol) ved

avgjørelse

av 2. juli 2020, innkommet til Domstolen den 2. juli 2020, i saken **«Sanresa» UAB** mot **Aplinkos apsaugos departamentas prie Aplinkos ministerijos**, med følgende saksdeltakere: «Toksika» UAB, «Žalvaris» UAB, «Palemono keramikos gamykla» AB, «Ekometrija» UAB, har **DOMSTOLEN (Niende avdeling)**, sammensatt av avdelingsformann N. Piçarra og dommerne D. Šváby (refererende dommer) og K. Jürimäe, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justitssekretær: fullmektig M. Aleksejev, --- \* Prosessspråk: litauisk. DA ECLI:EU:C:2021:556 1 --- på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: – «Žalvaris» UAB ved advokatas K. Kačerauskas, – den litauiske regjering ved K. Dieninis og R. Dzikovič, som befullmektigede, – den estiske regjering ved N. Grünberg, som befullmektiget, – Europakommisjonen ved L. Haasbeek, A. Steiblytė, K. Talabér-Ritz og P. Ondrůšek, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 18, 42, 56, 58 og 70 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65) samt av artikkel 2 nr. 35), artikkel 3–7, 9 og 17 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1013/2006 av 14. juni 2006 om overføring av avfall (EUT 2006, L 190, s. 1). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom «Sanresa» UAB og Aplinkos apsaugos departamentas prie Aplinkos ministerijos (miljøvernkontoret, miljøministeriet, Litauen) (heretter «oppdragsgiveren») om sistnevntes

avgjørelse

om å utelukke Sanresa fra en anbudskonkurranse. ## Rettslige bestemmelser ### EU-retten #### Direktiv 2014/24 **3** Artikkel 18 i direktiv 2014/24, som gjelder «[a]nskaffelsesprinsippene», bestemmer: «1. Oppdragsgiverne behandler økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og handler på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. Anskaffelsen utformes ikke med det formål å utelukke den fra direktivets anvendelsesområde eller kunstig innskrenke konkurransen. Konkurransen betraktes som kunstig innskrenket dersom anskaffelsen er utformet med den hensikt urettmessig å favorisere visse økonomiske aktører eller stille dem mindre gunstig. 2. Medlemsstatene treffer egnede forholdsregler for å sikre at økonomiske aktører i forbindelse med gjennomføringen av offentlige kontrakter overholder gjeldende forpliktelser innen miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivning i henhold til EU-retten, nasjonal lovgivning, kollektive avtaler eller i henhold til de internasjonale miljø-, sosiale og arbeidsrettslige lovbestemmelsene som er nevnt i vedlegg X.» **4** Direktivets artikkel 42 fastsetter de nærmere bestemmelsene for hvordan oppdragsgiverne kan formulere tekniske spesifikasjoner og ta hensyn til dem ved utvelgelsen av tilbudene. **5** Samme direktivs artikkel 49 med overskriften «Kunngjøring av konkurranse» fastsetter følgende: «Kunngjøring av konkurranse anvendes som middel til innhenting av tilbud i forbindelse med alle prosedyrer, med forbehold av artikkel 26 nr. 5 annet ledd og artikkel 32. Kunngjøringen av konkurransen skal inneholde de opplysningene som er angitt i vedlegg V del C, og offentliggjøres i samsvar med artikkel 51.» **6** Samme direktivs artikkel 56, som oppstiller de «[a]llmenne prinsippene» for utvelgelse av deltakere og tildeling av kontrakter, bestemmer i nr. 1: «Kontrakter tildeles på grunnlag av kriteriene oppstilt i artikkel 67–69, dersom oppdragsgiveren i samsvar med artikkel 59–61 har verifisert at samtlige følgende betingelser er oppfylt: […] b) tilbudet er avgitt av en tilbyder som ikke er utelukket i henhold til artikkel 57 og som oppfyller kvalifikasjonskravene som er oppstilt av oppdragsgiveren i henhold til artikkel 58, og, der dette er relevant, de ikke-diskriminerende regler og kriterier omhandlet i artikkel 65. Oppdragsgiverne kan beslutte ikke å tildele den tilbyderen som har avgitt det økonomisk mest fordelaktige tilbudet en kontrakt, dersom det er fastslått at tilbudet ikke er i samsvar med de gjeldende forpliktelsene som er omhandlet i artikkel 18 nr. 2.» **7** Artikkel 58 i direktiv 2014/24 med overskriften «Kvalifikasjonskrav» fastsetter: «1. Kvalifikasjonskrav kan omhandle a) egnethet til å utøve det aktuelle yrket b) økonomisk og finansiell stilling c) tekniske og faglige kvalifikasjoner Oppdragsgiverne kan bare pålegge økonomiske aktører de kriteriene det henvises til i nr. 2, 3 og 4, som krav for deltakelse. De begrenser kravene for deltakelse til de krav som er relevante for å sikre at søkeren eller tilbyderen har juridisk og finansiell kapasitet samt tekniske og faglige kvalifikasjoner til å gjennomføre den aktuelle kontrakten. Alle krav skal være knyttet til og stå i forhold til kontraktens gjenstand.

2Hva angår egnethet til å utøve det aktuelle yrket, kan oppdragsgiverne kreve at økonomiske aktører er oppført i et faglig register eller handelsregister i den medlemsstaten der de har hjemsted, jf. vedlegg XI, eller at de overholder alle andre krav i dette vedlegget. Dersom økonomiske aktører i forbindelse med anbudskonkurranser for tjenester skal ha en bestemt autorisasjon eller være medlem av en bestemt organisasjon for å kunne utføre den aktuelle tjenesten i hjemlandet, kan oppdragsgiveren kreve bevis for denne autorisasjonen eller dette medlemskapet.

3Hva angår økonomisk og finansiell stilling, kan oppdragsgiverne pålegge krav slik at det sikres at de økonomiske aktørene har tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet til å oppfylle kontrakten. Med henblikk på dette kan oppdragsgiverne særlig kreve at de økonomiske aktørene har en viss minimumsårlig omsetning, herunder en viss minimumsomsetning innenfor det området kontrakten dekker. Oppdragsgivere kan dessuten kreve at de økonomiske aktørene fremlegger opplysninger om årsregnskapet som viser forholdet mellom for eksempel eiendeler og gjeld. De kan videre kreve et tilstrekkelig nivå av yrkesansvarsforsikring. Den minimumsårlige omsetningen som de økonomiske aktørene skal ha, må ikke være høyere enn den dobbelte anslåtte verdien av kontrakten, unntatt i behørig begrunnede tilfeller der det er særlige risikoer forbundet med bygge- og anleggsarbeidene, tjenestene eller vareleveransene. Oppdragsgiveren angir de viktigste grunnene til et slikt krav i anskaffelsesdokumentene eller den individuelle rapporten omhandlet i artikkel

84Det kan for eksempel tas hensyn til forholdet mellom eiendeler og gjeld når oppdragsgiveren angir de metodene og kriteriene som skal anvendes, i anskaffelsesdokumentene. Disse metodene og kriteriene skal være gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende. Når en kontrakt er delt i delkontrakter, gjelder denne artikkelen for hver enkelt delkontrakt. Oppdragsgiveren kan likevel fastsette den minimumsårlige omsetningen som de økonomiske aktørene skal ha, i forbindelse med grupper av delkontrakter med henblikk på den situasjon at den valgte tilbyderen tildeles flere delkontrakter som skal utføres samtidig. Når kontrakter basert på en rammeavtale inngås ved en ny konkurranserunde, beregnes det i annet ledd i dette nummeret omhandlede maksimale krav til årlig omsetning på grunnlag av den forventede maksimale størrelsen av spesifikke kontrakter som vil bli gjennomført samtidig, eller dersom denne ikke er kjent, på grunnlag av den anslåtte verdien av rammeavtalen. I tilfeller av dynamiske innkjøpsordninger beregnes det i annet ledd omhandlede maksimale krav til årlig omsetning på grunnlag av den forventede maksimale størrelsen av spesifikke kontrakter som tildeles på grunnlag av dette systemet.

4Hva angår tekniske og faglige kvalifikasjoner, kan oppdragsgiverne pålegge krav som sikrer at de økonomiske aktørene besitter de nødvendige menneskelige og tekniske ressursene og erfaringen til å gjennomføre kontrakten i samsvar med en passende kvalitetsstandard. Oppdragsgiverne kan særlig kreve at de økonomiske aktørene har tilstrekkelig erfaring, som kan vises ved passende referanser fra tidligere gjennomførte kontrakter. En oppdragsgiver kan anta at en økonomisk aktør ikke har de krevede yrkesevnene, dersom oppdragsgiveren har fastslått at den økonomiske aktøren har motstridende interesser som kan påvirke kontraktens oppfyllelse negativt. […]» **8** Vedlegg XII til dette direktivet med overskriften «Dokumentasjon for kvalifikasjonskrav» nevner i del II bokstav g), blant de midlene som beviser de økonomiske aktørenes tekniske kapasitet som omhandlet i artikkel 58, «angivelse av de miljøledelsestiltakene som den økonomiske aktøren kan anvende ved utførelsen av kontrakten». **9** Artikkel 70 i direktiv 2014/24 med overskriften «Betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring» er avfattet slik: «Oppdragsgiverne kan fastsette særlige betingelser vedrørende gjennomføringen av en kontrakt, forutsatt at de er forbundet med kontraktens gjenstand som omhandlet i artikkel 67 nr. 3, og angitt i kunngjøringen av konkurransen eller anskaffelsesdokumentene. Disse betingelsene kan omfatte økonomiske, innovasjonsrelaterte, miljømessige, sosiale eller sysselsettingsrelaterte hensyn.» **10** Vedlegg V til dette direktivet med overskriften «Opplysninger som skal angis i kunngjøringer og meddelelser» inneholder del C om «[o]pplysninger som skal angis i kunngjøringer av konkurranser (jf. artikkel 49)», der nr. 17) bestemmer: «Eventuelle særlige betingelser for oppfyllelse av kontrakten». #### Forordning nr. 1013/2006 **11** I artikkel 2 nr. 35) i forordning nr. 1013/2006 defineres «ulovlig overføring» av avfall slik: «I denne forordningen forstås ved: […] 35) ‹ulovlig overføring›: overføring av avfall som foretas: a) uten anmeldelse til alle de berørte kompetente myndigheter i henhold til denne forordningen b) uten de berørte kompetente myndighetenes samtykke i henhold til denne forordningen c) med samtykke fra de berørte kompetente myndigheter oppnådd ved forfalskning, avgivelse av villedende opplysninger eller bedrageri d) på en måte som ikke er klart spesifisert i anmeldelses- eller transportformularene […]» **12** Avsnitt II til denne forordningen med overskriften «Overføringer innenfor [Den europeiske union] med eller uten transitt gjennom tredjeland» inneholder forordningens artikkel 3–32. Den nevnte forordningens artikkel 3 med overskriften «Alminnelig fremgangsmåte» fastsetter i nr. 1: «Overføringer av følgende avfall er underlagt prosedyren med forutgående skriftlig anmeldelse og samtykke som fastsatt i bestemmelsene i dette avsnittet: a) Dersom overføringen er bestemt til bortskaffelse: alt avfall b) Dersom overføringen er bestemt til nyttiggjøring: i) avfall oppført i vedlegg IV, som blant annet omfatter avfall oppført i vedlegg II og VIII til Basel-konvensjonen ii) avfall oppført i vedlegg IV A iii) avfall som ikke hører under en enkelt inngang i vedlegg III, III B, IV eller IV A iv) blandet avfall som ikke hører under en enkelt inngang i vedlegg III, III B, IV eller IV A, med mindre det er oppført i vedlegg III A.» **13** Samme forordnings artikkel 4 med overskriften «Anmeldelse» har følgende ordlyd: «Dersom en anmelder agter å overføre avfall som nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) eller b), skal denne forutgående anmelde dette skriftlig til og gjennom den kompetente avsendelsesmyndigheten og, dersom det foretas en samlet anmeldelse, overholde artikkel

13Ved anmeldelse skal følgende krav være oppfylt: 1) Anmeldelses- og transportformularer: Anmeldelse skal skje ved hjelp av følgende formularer: a) anmeldelsesformularet i vedlegg I A og b) transportformularet i vedlegg I B. Ved anmeldelse skal anmelderen fylle ut anmeldelsesformularet og, når det er relevant, transportformularet. Når anmelderen ikke er den opprinnelige produsenten i henhold til artikkel 2 nr. 15) bokstav a) punkt i), sikrer anmelderen at denne produsenten eller en av de personene som er angitt i artikkel 2 nr. 15) bokstav a) punkt ii) eller iii), når dette er mulig, også undertegner det anmeldelsesformularet som er omhandlet i vedlegg I A. Den kompetente avsendelsesmyndigheten utsteder anmeldelsesformularet og transportformularet til anmelderen. 2) Opplysninger og dokumentasjon i anmeldelses- og transportformularer: Anmelderen gir på eller vedlegger anmeldelsesformularet de opplysningene og den dokumentasjonen som er angitt i vedlegg II del 1. Anmelderen gir på eller vedlegger transportformularet de opplysningene og den dokumentasjonen som er angitt i vedlegg II del 2, i den utstrekning det er mulig på anmeldelsestidspunktet. En anmeldelse anses først for korrekt utfylt når den kompetente avsendelsesmyndigheten har visshet for at anmeldelsesformularet og transportformularet er utfylt i henhold til første ledd. 3) Ytterligere opplysninger og dokumentasjon: Dersom en av de berørte kompetente myndighetene anmoder om det, skal anmelderen fremlegge ytterligere opplysninger og dokumentasjon. Vedlegg II del 3 inneholder en liste over ytterligere opplysninger og dokumentasjon som det kan anmodes om. En anmeldelse anses for korrekt og endelig utført når den kompetente bestemmelsesmyndigheten har visshet for at anmeldelsesformularet og transportformularet er utfylt, og at anmelderen har gitt de opplysningene og den dokumentasjonen som er angitt i vedlegg II del 1 og 2, samt eventuelle ytterligere opplysninger og dokumentasjon som måtte være anmodet om i medhold av dette nummeret og som angitt i vedlegg II del 3. 4) Inngåelse av kontrakt mellom anmelderen og mottakeren: Anmelderen skal inngå en kontrakt som beskrevet i artikkel 5 med mottakeren med henblikk på nyttiggjøring eller bortskaffelse av det anmeldte avfallet. Dokumentasjon for denne kontrakten eller en erklæring som godtgjør dens eksistens i samsvar med vedlegg I A, skal gis til de berørte kompetente myndighetene på anmeldelsestidspunktet. Anmelderen eller mottakeren skal på anmodning fra den berørte kompetente myndigheten fremlegge for denne en kopi av kontrakten eller tilsvarende dokumentasjon som den kompetente myndigheten finner akseptabel. 5) Finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende forsikring: Det stilles finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende forsikring som beskrevet i artikkel 6. Anmelderen avgir en erklæring om dette ved å fylle ut den relevante delen av anmeldelsesformularet i vedlegg I A. Den finansielle sikkerhetsstillelsen eller tilsvarende forsikringen (eller, dersom den kompetente myndigheten tillater det, dokumentasjon for denne sikkerhetsstillelsen eller forsikringen eller en erklæring som godtgjør dens eksistens) stilles i forbindelse med anmeldelsesformularet på anmeldelsestidspunktet eller, dersom den kompetente myndigheten tillater det i henhold til nasjonal lovgivning, på et gitt tidspunkt, før overføringen påbegynnes. 6) Anmeldelsens omfang: En anmeldelse dekker overføringen av avfallet fra det opprinnelige avsendelsesstedet og omfatter midlertidig og ikke-midlertidig nyttiggjøring eller bortskaffelse av avfallet. Dersom det etterfølgende foretas midlertidige eller ikke-midlertidige behandlinger i et annet land enn det første bestemmelseslandet, angis den ikke-midlertidige behandlingen og bestemmelsesstedet for denne i anmeldelsen, og bestemmelsene i artikkel 15 bokstav f) får anvendelse. Hver anmeldelse kan bare omfatte én enkelt avfallsidentifikasjonskode, med unntak av: a) avfall som ikke hører under en enkelt inngang i vedlegg III, III B, IV eller IV A. I dette tilfellet angis bare én avfallstype b) blandet avfall som ikke hører under en enkelt inngang i vedlegg III, III B, IV eller IV A, med mindre det er oppført i vedlegg III A. I dette tilfellet angis koden for hver bestanddel av avfallet i prioritert rekkefølge.» **14** Artikkel 11 i forordning nr. 1013/2006 med overskriften «Innsigelser mot overføringer av avfall bestemt til bortskaffelse» bestemmer i nr. 1: «Når det foretas en anmeldelse av en planlagt overføring av avfall bestemt til bortskaffelse, kan de kompetente bestemmelses- og avsendelsesmyndighetene innen 30 dager etter datoen for den kompetente bestemmelsesmyndighetens avsendelse av bekreftelsen i samsvar med artikkel 8 gjøre begrunnet innsigelse basert på ett eller flere av følgende grunnlag og i samsvar med [EUF-]traktaten: a) den planlagte overføringen eller bortskaffelsen vil ikke være i samsvar med de tiltakene til helt eller delvis forbud eller systematisk innsigelse mot overføring av avfall til bortskaffelse som er truffet med henblikk på å iverksette prinsippene om nærhet, prioritering av nyttiggjøring og tilstrekkelig egenkapasitet på fellesskapsplan og på nasjonalt plan, jf. direktiv 2006/12/EF b) den planlagte overføringen eller bortskaffelsen vil ikke være i samsvar med nasjonal lovgivning om miljøvern, offentlig orden, offentlig sikkerhet eller helsevern, som gjelder forhold som finner sted i det landet som gjør innsigelse […]» **15** Denne forordningens artikkel 17 med overskriften «Endringer i overføringen etter samtykke» fastsetter: «

1Dersom det skjer viktige endringer av detaljene og/eller betingelsene vedrørende en overføring som det er gitt samtykke til, herunder endringer av den planlagte avfallsmengden, ruten, ruteføringen, forsendelsesdatoen eller transportforetaket, underretter anmelderen umiddelbart de berørte kompetente myndighetene og mottakeren om mulig før overføringen starter.

2Det foretas i så fall en ny anmeldelse, med mindre alle berørte kompetente myndigheter finner at de aktuelle endringene ikke krever en ny anmeldelse.

3Dersom de aktuelle endringene berører andre kompetente myndigheter enn dem som var berørt av den opprinnelige anmeldelsen, skal det foretas en ny anmeldelse.» ### Litauisk rett **16** Følgende fremgår av artikkel 35 med overskriften «Anskaffelsesdokumentenes innhold» i Lietuvos Respublikos viešųjų pirkimų įstatymas (Republikken Litauens lov om offentlige anskaffelser) (heretter «loven om offentlige anskaffelser») i den avfattelsen som får anvendelse i hovedsaken: «1. Oppdragsgiveren angir samtlige opplysninger om anskaffelsens betingelser og fremgangsmåte i anskaffelsesdokumentene. 2. Anskaffelsesdokumenter skal: 1) angi kravene vedrørende utarbeidelsen av tilbudene 2) angi avvisningsgrunnene, kvalifikasjonskravene og eventuelle påkrevde standarder for kvalitetsstyringssystemer og/eller miljøledelsessystemer, herunder krav til individuelle medlemmer av en gruppe leverandører som inngir en felles anmodning om deltakelse eller et felles tilbud 3) inneholde opplysninger om at leverandøren, dersom dennes kvalifisering med hensyn til retten til å utøve den aktuelle aktiviteten ikke er blitt kontrollert eller ikke i fullt omfang er blitt kontrollert, overfor oppdragsgiveren forplikter seg til å sikre at anskaffelseskontrakten alene gjennomføres av personer som har en slik rett […] 5) angi en liste over dokumenter som bekrefter at det ikke foreligger avvisningsgrunner, og at kvalifikasjonskravene og eventuelle påkrevde standarder for kvalitetsstyringssystemer og/eller miljøledelsessystemer er oppfylt, inneholde opplysningen om at leverandøren skal fremlegge et europeisk egenerklæringsskjema i samsvar med betingelsene i denne lovens artikkel 50, og innenfor rammen av en åpen anbudskonkurranse angi om den i denne lovens artikkel 59 nr. 4 fastsatte muligheten til først å bedømme tilbudet som er inngitt av leverandøren, og etterfølgende dennes kvalifikasjoner, får anvendelse […] 8) angi navnet og mengden (volumet) av varer eller bygge- og anleggsarbeider, hvilke ytelser som skal leveres med varene, og tidsfristene for leveringen av varene eller tjenestene eller gjennomføringen av bygge- og anleggsarbeidet […] 13) angi de kontraktsvilkårene som foreslås av oppdragsgiverne, og/eller utkastet til kontrakt i samsvar med artikkel 87 i nærværende lov, dersom det allerede er blitt utarbeidet. Dersom det er fastsatt at det skal inngås en rammeavtale, skal anskaffelsesdokumentene likeledes inneholde betingelsene i rammeavtalen og/eller utkastet til rammeavtale, dersom det allerede er blitt utarbeidet […] 19) fristen, stedet og de midlene som kan anvendes til å inngi tilbud […] 4. Oppdragsgiveren utferdiger anskaffelsesdokumenter i samsvar med denne lovens bestemmelser. Anskaffelsesdokumentene skal være korrekte, klare og utvetydige, slik at leverandørene kan inngi tilbud, og oppdragsgiveren kan kjøpe det den har behov for.» **17** Denne lovens artikkel 40 med overskriften «Inngivelse av søknader om deltakelse og tilbud» fastsetter følgende: «1. Oppdragsgiveren skal fastsette en tilstrekkelig lang frist for inngivelse av søknader om deltakelse og tilbud, slik at leverandørene har mulighet til å utarbeide og inngi sine søknader om deltakelse og sine tilbud på hensiktsmessig vis og i rimelig tid. Denne fristen må ikke være kortere enn de korteste fristene for inngivelse av søknader om deltakelse og tilbud som er fastsatt i nærværende lovs artikkel 60, 62, 65, 69 og 74. Oppdragsgiveren fastsetter denne fristen ved å ta hensyn til kontraktens kompleksitet og til den tiden som er nødvendig til å utarbeide søknader om deltakelse og tilbud. […] 3. Når tilbud bare kan avgis etter et besøk på leveringsstedet for tjenestene eller for utførelsen av arbeidene eller etter å ha fått kjennskap til anskaffelsesdokumentene på stedet, fastsetter oppdragsgiveren en frist for inngivelse av tilbud som er lengre enn dem som er fastsatt i nærværende lovs artikkel 60, 62, [65], 69 og 74, slik at alle interesserte leverandører har mulighet til å få kjennskap til alle de opplysningene som er nødvendige for å utarbeide et tilbud. 4. Oppdragsgiveren forlenger fristen for inngivelse av tilbud, slik at alle de berørte økonomiske aktørene har mulighet til å få kjennskap til de opplysningene som er nødvendige for å utforme tilbud, i følgende tilfeller: 1) dersom det av uansett hvilken grunn meddeles supplerende opplysninger, selv om det er anmodet om dem av leverandøren mindre enn seks dager før den fristen som er fastsatt for inngivelse av tilbud, mindre enn fire dager dersom det er tale om en forenklet prosedyre[; d]ersom det anvendes en åpen anbudskonkurranse, en begrenset anbudskonkurranse eller en konkurranse med forhandling med hastebehandling, jf. nærværende lovs artikkel 60 nr. 3 og artikkel 62 nr. 7, er fristen fire dager; dersom det anvendes en fremskyndet forenklet prosedyre, er fristen tre dager 2) dersom det foretas vesentlige endringer i anskaffelsesdokumentene. 5. Oppdragsgiveren forlenger fristen for avgivelse av tilbud i de tilfellene som er nevnt i nærværende artikels nr. 4, under hensyntagen til opplysningenes betydning. Dersom det enten ikke er anmodet om supplerende opplysninger i tide, eller deres betydning med henblikk på utarbeidelse av tilbud ikke er vesentlig, er oppdragsgiveren ikke forpliktet til å forlenge fristen. […]» **18** Den nevnte lovens artikkel 47 med overskriften «Kontroll av en leverandørs kvalifikasjoner» har følgende ordlyd: «1. Oppdragsgiveren skal undersøke om en leverandør er kompetent, pålitelig og i stand til å oppfylle anskaffelsesvilkårene, og myndigheten har derfor rett til i en kunngjøring av konkurransen eller i andre disse betingelser ikke krevde at tilbudet skulle ledsages av de nasjonale myndigheters samtykke til en internasjonal overføring av avfall. Da Sanresas klage ble avvist, anla sammenslutningen sak, men fikk ikke medhold verken i første instans eller i ankesaken. Sanresa iverksatte deretter revisionsanke ved Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens høyeste domstol). 29 Ifølge denne retten oppstår først og fremst spørsmålet om kvalifiseringen av den klausulen i utbudet hvoretter tilbyderen er forpliktet til under en prosedyre for inngåelse av en offentlig kontrakt å fremlegge de kompetente myndigheters samtykke til en internasjonal overføring av avfall i samsvar med forordning nr. 1013/2006, idet partene er uenige om hvorvidt denne klausulen inneholder et kvalifikasjonskrav for tilbyderne eller en betingelse for gjennomføringen av den kontrakten som vil bli inngått. 30 Den nevnte retten har for det første anført at partene i hovedsaken er av den oppfatning at denne klausulen ikke uttrykkelig krever at de kompetente myndigheters samtykke til den internasjonale overføringen av avfall skal vedlegges tilbudet. 31 Dernest er den foreleggende retten, i likhet med Sanresa, av den oppfatning at forpliktelsen til å fremlegge dette samtykket ikke viser til tilbyderens kapasitet, men til kontraktens gjennomføring. Selv om de tekniske spesifikasjonene skal være så presise at tilbyderne kan identifisere kontraktens gjenstand og oppdragsgiveren kan tildele kontrakten, hadde sistnevnte myndighet på upresist vis angitt kontraktens gjenstand, nemlig sammensetningen av det farlige avfallet som skulle fjernes, og koden for dette. Det var også rent hypotetisk umulig å gi alle disse opplysningene ved avgivelsen av tilbudet.

32For øvrig kan en situasjon der oppdragsgiveren ikke uttømmende beskriver kontraktens gjenstand, likeledes være uforenlig med forordning nr. 1013/2006, ettersom lovligheten av en overføring av avfall blant annet er avhengig av overholdelsen av de opprinnelige betingelsene som samtykket til overføringen ble gitt under. Særlig kreves det i henhold til denne forordningens artikkel 17 at anmeldelsesprosedyren innledes på nytt i det tilfelle der sammensetningen og den faktiske mengden av alt det farlige avfallet viser seg under kontraktens gjennomføring. 33 Den foreleggende retten har videre anført at den nevnte forordningen, særlig artikkel 11 nr. 1 bokstav b), innrømmer de kompetente myndigheter i avsender-, bestemmelses- og transittlandene et vidt skjønn til, blant annet på grunn av nasjonal lovgivning eller offentlig orden, å gjøre innsigelser mot overføring av avfall bestemt til nyttiggjøring eller bortskaffelse. Det foreligger derfor en betydelig risiko for at tildelingen av kontrakten om overføring av avfall ikke lovlig kan gjennomføres av tildelingen. Under disse omstendighetene er den foreleggende retten i tvil om hvorvidt risikoen for at samtykke nektes, skal bæres av de oppdragsgivende myndigheter som har valgt en tilbudsvinner og inngått kontrakten med denne.

34Endelig har den foreleggende retten anført at den i hovedsaken omhandlede oppdragsgiveren, ved i punkt 23.1.2 i anbudsvilkårene å fastsette at «tilbyderen, dersom dennes kvalifisering med hensyn til retten til å utøve den aktuelle aktiviteten ikke er blitt kontrollert eller ikke fullt ut er blitt kontrollert, overfor den oppdragsgivende myndigheten forplikter seg til å sikre at anbudskontrakten utelukkende gjennomføres av personer som har en slik rett», som har samme ordlyd som artikkel 35 nr. 2 punkt 3 i lov om offentlige anskaffelser, har oppstilt et kvalifikasjonskrav for tilbydernes kapasitet til å gjennomføre kontrakten.

35I denne forbindelse har den foreleggende retten anført at det frem til 2017 ikke i anbudskonkurranser var fastsatt noen krav overhodet til tilbydernes rett til å utøve den aktiviteten som er gjenstand for kontrakten, slik at det påhvilte tilbyderne, henset til definisjonen av kontraktens gjenstand og de tekniske spesifikasjonene, å fastsette samtlige krevde sertifikater, tillatelser og attester for å godtgjøre at de var innehavere av den nødvendige særlige rettigheten.

36Denne retten har presisert at den siden en dom av 14. februar 2017, hvorved rettspraksis ble endret, har vært av den oppfatning at oppdragsgivende myndigheter ikke kan avvise tilbud med den begrunnelse at tilbudene ikke oppfyller krav som ikke er blitt offentliggjort, selv om disse kravene følger av ufravikelige rettsregler. Hvis anbudsvilkårene ikke klart angir kravene vedrørende retten til å utøve en aktivitet fastsatt i bindende rettsakter, og leverandørene ikke oppfyller dem, skal leverandørene dessuten ha mulighet til å avhjelpe eventuelle mangler i sine tilbud, noe som omfatter muligheten for, selv etter utløpet av tilbudsfristen, å utpeke en ny avtalepart eller underleverandør med sikte på kontraktens utførelse. 37 Den foreleggende retten har tilføyd at den litauiske lovgiver med lov om offentlige anskaffelser, som sikrer implementeringen av direktiv 2014/24, ønsket å unngå at de oppdragsgivende myndigheter kan avvise tilbud på grunn av tilbydernes manglende kapasitet, selv om kvalifikasjonskravene ikke var klart angitt i anbudsdokumentene. Med dette for øye har den foreleggende retten anført at det nå uttrykkelig fremgår av artikkel 35 nr. 2 punkt 3 i lov om offentlige anskaffelser at de oppdragsgivende myndigheter har rett til ikke å kontrollere (eller ikke fullt ut å kontrollere) den aktuelle leverandørens kapasitet. 38 Den foreleggende retten er imidlertid i tvil om hvorvidt den ubegrensede retten som dermed er tillagt de oppdragsgivende myndigheter til ikke å kontrollere om tilbyderne faktisk har rett til å utøve den aktuelle aktiviteten, er forenlig med gjennomsiktighetsprinsippet og prinsippet om beskyttelse av berettiget forventning samt med praksis med hensyn til korrekt gjennomføring av offentlige anbudsprosedyrer.

39På denne bakgrunn har Lietuvos Aukščiausiasis Teismas (Litauens høyeste domstol) besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 18 nr. 2, artikkel 56 nr. 1 første avsnitt bokstav b) og artikkel 56 nr. 1 annet avsnitt, artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a) samt artikkel 58 nr. 2 annet avsnitt i direktiv 2014/24 og artikkel [3–6] samt andre bestemmelser i forordning nr. 1013/2006 (samlet eller hver for seg, men uten begrensning) fortolkes slik at et samtykke gitt til en næringsdrivende, som er nødvendig for å overføre avfall fra én medlemsstat i Den europeiske union til en annen, skal kvalifiseres som et krav til en tjenestekontrakts gjennomføring og ikke som et krav vedrørende retten til å utøve en aktivitet? 2) Dersom det nevnte samtykket til overføring av avfall skal anses som et kvalifikasjonskrav for leverandører (egnethet til å utøve det aktuelle yrket), skal gjennomsiktighetsprinsippet og prinsippet om rettferdig konkurranse i artikkel 18 nr. 1 første og annet avsnitt i direktiv 2014/24, artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a) og artikkel 58 nr. 2 annet avsnitt i samme direktiv, den frie bevegelighetens for personer, varer og tjenester, slik som angitt i artikkel 26 nr. 2 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, samt artikkel 7 og 9 i forordning nr. 1013/2006 (samlet eller hver for seg, men uten begrensning) da fortolkes og anvendes på en slik måte at betingelsene for den offentlige anbudskonkurransen vedrørende avfallshåndteringstjenester, særlig hva angår tilbudsfrister, skal inneholde betingelser for nasjonale og utenlandske leverandører som ønsker å transportere avfall på tvers av EU-medlemsstatenes grenser, som gir mulighet for ubegrenset deltakelse i slike anbudsprosedyrer, og [blant annet gir dem] rett til å fremlegge det nevnte samtykket, dersom det er gitt på en dato som ligger etter tilbudsfristen? 3) Dersom det nevnte samtykket til overføring av avfall i samsvar med artikkel 49 i direktiv 2014/24, punkt 17 i del C i vedlegg V til direktiv 2014/24 og nevnte direktivs artikkel 70 skal anses som en betingelse for en offentlig anskaffelseskontrakts gjennomføring, skal de offentlige anbudsprinsippene i dette direktivets artikkel 18 og den alminnelige anbudsprosedyren i artikkel 56 i direktivet da fortolkes slik at tilbudet fra en tilbyder som ikke har fremlagt dette samtykket, ikke kan avvises? 4) Skal artikkel 18, artikkel 56 nr. 1 første avsnitt bokstav b), artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a) og artikkel 58 nr. 2 i direktiv 2014/24 fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lovgivning hvoretter oppdragsgivende myndigheter er berettiget til på forhånd i offentlige anbudsdokumenter å fastsette en prosedyre for bedømmelse av tilbudene, i henhold til hvilken leverandørens rett til å utøve en aktivitet (egnethet til å utøve det aktuelle yrket) kontrolleres delvis eller ikke kontrolleres i det hele tatt, selv om besittelse av denne retten er en forutsetning for den offentlige anskaffelseskontraktens lovlige gjennomføring, og [det er mulig for] de oppdragsgivende myndigheter [å ha] kjennskap til behovet for denne retten på forhånd? 5) Skal artikkel 18 og artikkel 42 nr. 1 første avsnitt i direktiv 2014/24 og artikkel 2 nr. 35, artikkel 5 og 17 i forordning nr. 1013/2006 samt andre bestemmelser i denne forordningen fortolkes slik at oppdragsgivende myndigheter i forbindelse med anskaffelse av avfallshåndteringstjenester bare lovlig kan anskaffe slike tjenester dersom de klart og presist i de offentlige anbudsdokumentene angir avfallets mengde og sammensetning og andre viktige vilkår for kontraktens gjennomføring (f.eks. emballering)?» De prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet

40Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 18 nr. 2 og artikkel 58 og 70 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at forpliktelsen for en næringsdrivende som ønsker å transportere avfall fra én medlemsstat til en annen, til i henhold til blant annet artikkel 2 nr. 35 og artikkel 3 i forordning nr. 1013/2006 å inneha samtykke fra de kompetente myndigheter i de medlemsstatene som berøres av denne overføringen, i forbindelse med en prosedyre for inngåelse av en offentlig tjenestekontrakt vedrørende håndtering av avfall utgjør en betingelse om egnethet til å utøve det aktuelle yrket eller et krav til gjennomføringen av denne kontrakten.

41I denne henseende følger det for det første av artikkel 56 nr. 1 bokstav b) og artikkel 57 og 58 i direktiv 2014/24 at de oppdragsgivende myndigheter bare kan pålegge økonomiske aktører kvalifikasjonskrav. Som det fremgår av dette direktivets artikkel 58 nr. 1 annet avsnitt, er disse kriteriene de som det vises til i denne artikkelens nr. 2, 3 og 4, og de vedrører egnethet til å utøve det aktuelle yrket, økonomi og finansiell stilling samt tekniske og faglige kvalifikasjoner.

42Det skal i den foreliggende saken avgjøres om den forpliktelsen til å innhente de kompetente myndigheters samtykke for å kunne overføre farlig avfall fra én medlemsstat til en annen, som kreves i den i hovedsaken omhandlede kontrakten, kan henføres til en av de tre kategoriene av kvalifikasjonskrav som er oppregnet i det nevnte direktivets artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a)–c), og konkretisert i denne artikkelens nr. 2–4. 43 Artikkel 58 nr. 2 i direktiv 2014/24 om en økonomisk aktørs egnethet til å utøve det aktuelle yrket som er gjenstand for en offentlig kontrakt, gir de oppdragsgivende myndigheter mulighet til i denne forbindelse å kreve at de økonomiske aktørene er oppført i et yrkesregister eller handelsregister i den medlemsstaten der de har sitt hjemsted. Dersom økonomiske aktører i forbindelse med anbudsprosedyrer for tjenester skal ha en bestemt autorisasjon eller være medlem av en bestemt organisasjon for i sitt hjemland å kunne utføre den aktuelle tjenesten, kan oppdragsgiveren på samme måte kreve bevis for denne autorisasjonen eller dette medlemskapet. 44 Forpliktelsen til å innhente de berørte kompetente myndigheters samtykke for å kunne overføre avfall fra én medlemsstat til en annen kan imidlertid verken likestilles med forpliktelsen til å være oppført i et yrkesregister eller en medlemsstats handelsregister, eller med forpliktelsen til å inneha en bestemt autorisasjon eller være medlem av en bestemt organisasjon.

45Det fremgår således at forpliktelsen til å innhente et slikt samtykke ikke faller innenfor rammen av egnethet til å utøve det aktuelle yrket som omhandlet i det nevnte direktivets artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a).

46Denne betingelsen har heller ingenting å gjøre med en økonomisk aktørs finansielle og økonomiske stilling som omhandlet i det samme direktivets artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav b).

47Det er likeledes reist spørsmål om hvorvidt den nevnte forpliktelsen kan falle innenfor de tekniske og faglige kvalifikasjonene som omhandlet i denne bestemmelsens bokstav c). I henhold til artikkel 58 nr. 4 i direktiv 2014/24 kan de oppdragsgivende myndigheter pålegge krav som sikrer at de økonomiske aktørene besitter de nødvendige menneskelige og tekniske ressurser og erfaringer til å gjennomføre kontrakten i samsvar med en passende kvalitetsstandard. De kan særlig kreve at de økonomiske aktørene har tilstrekkelig erfaring, noe som kan vises ved passende referanser fra tidligere gjennomførte kontrakter. 48 Vurderingen av en søkers eller tilbyders tekniske og faglige kvalifikasjoner hviler således blant annet på en retrospektiv evaluering av den erfaringen som de næringsdrivende har oppnådd i forbindelse med gjennomføringen av tidligere kontrakter, slik det fremgår av de to henvisningene til erfaring i dette direktivets artikkel 58 nr. 4. 49 Forpliktelsen til å innhente de berørte kompetente myndigheters samtykke for å kunne overføre avfall fra én medlemsstat til en annen er således heller ikke omfattet av begrepet tekniske og faglige kvalifikasjoner for en søker eller tilbyder som omhandlet i det nevnte direktivets artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav c).

50Denne vurderingen kan ikke trekkes i tvil ved å vise til at del II bokstav g) i vedlegg XII til direktiv 2014/24 gir de økonomiske aktørene mulighet til å bevise sin tekniske kapasitet ved å angi de miljøledelsestiltakene de kan anvende ved gjennomføringen av den omhandlede kontrakten. De miljøledelsestiltakene som er omhandlet i denne bestemmelsen, svarer nemlig til tiltak som en økonomisk aktør akter å anvende på eget initiativ.

51For det andre bestemmer dette direktivets artikkel 70 med overskriften «Betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring» at de oppdragsgivende myndigheter kan fastsette særlige betingelser vedrørende gjennomføringen av en kontrakt, forutsatt at de er knyttet til kontraktens gjenstand som omhandlet i det nevnte direktivets artikkel 67 nr.

3Disse betingelsene kan omfatte økonomiske, innovasjonsrelaterte, miljømessige, sosiale eller sysselsettingsrelaterte hensyn.

52I denne henseende fremgår det at forpliktelsen til å innhente de kompetente myndigheters samtykke i avsender-, transitt- og bestemmelseslandene forut for overføringen av avfallet i henhold til artikkel 3–6 i forordning nr. 1013/2006 henhører under kontraktens gjennomføring. Forpliktelsen har nemlig til formål å fastsette de særlige betingelsene som skal ta miljøhensyn i betraktning, og som skal være avgjørende ved eksport av avfall til en annen stat. Dette kravet kan derfor bare med rette gjøres gjeldende overfor økonomiske aktører som akter å eksportere avfall til en annen stat.

53Med denne forpliktelsen oppfyller oppdragsgiveren videre kravene i artikkel 18 nr. 2 i direktiv 2014/24, hvoretter medlemsstatene treffer passende tiltak for å sikre at økonomiske aktører i forbindelse med gjennomføringen av offentlige kontrakter blant annet overholder gjeldende forpliktelser innen miljølovgivningen i henhold til EU-retten.

54Endelig synes den omstendighet at den nevnte forpliktelsen kvalifiseres som en «betingelse for gjennomføringen av kontrakten», ikke å kunne svekke gjennomføringen av den i hovedsaken omhandlede kontrakten. Den omstendighet at en økonomisk aktør allerede har påtatt seg aktiviteter som i det vesentlige svarer til dem som er gjenstand for den omhandlede kontrakten, tyder på at den økonomiske aktøren er egnet til å sikre gjennomføringen av kontrakten. Som bemerket av Europa-Kommisjonen i sitt skriftlige innlegg, kunne oppdragsgiveren dessuten ha sikret seg mot risikoen for manglende oppfyllelse av kontrakten ved å fastsette kvalifikasjonskrav som kan redusere risikoen for at samtykke ikke gis, blant annet ved å nyttiggjøre seg tidligere erfaringer med overføring av farlig avfall. 55 Henset til ovenstående betraktninger skal det første spørsmålet besvares med at artikkel 18 nr. 2 og artikkel 58 og 70 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at forpliktelsen for en næringsdrivende som ønsker å transportere avfall fra én medlemsstat til en annen, til i henhold til blant annet artikkel 2 nr. 35 og artikkel 3 i forordning nr. 1013/2006 å inneha samtykke fra de kompetente myndigheter i de medlemsstatene som berøres av denne overføringen, i forbindelse med en prosedyre for inngåelse av en offentlig tjenestekontrakt vedrørende håndtering av avfall utgjør et krav til gjennomføringen av denne kontrakten. Det andre spørsmålet 56 Henset til besvarelsen av det første spørsmålet er det unødvendig å besvare det andre spørsmålet. Det tredje spørsmålet

57Med det tredje spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 70 i direktiv 2014/24, sammenholdt med dette direktivets artikkel 18 nr. 1, skal fortolkes slik at denne bestemmelsen er til hinder for at en tilbyders tilbud avvises utelukkende av den grunn at tilbyderen ikke på tidspunktet for avgivelsen av sitt tilbud har fremlagt bevis for at vedkommende oppfyller en betingelse for gjennomføringen av den aktuelle kontrakten.

58I henhold til artikkel 70 i direktiv 2014/24 bør betingelsene vedrørende kontraktens gjennomføring være angitt i innkallelsen til tilbud eller anbudsdokumentene.

59I det foreliggende tilfellet fremgår det av foreleggelsesavgjørelsen dels at oppdragsgiveren ikke har vært i stand til å vurdere den nøyaktige mengden farlig avfall som skal behandles, dels at det mellom partene i hovedsaken er ubestridt at det ikke forelå noe anbudsdokument der det uttrykkelig ble krevd at de kompetente myndigheters samtykke til den internasjonale overføringen av avfall skulle vedlegges tilbudet. 60 Selv om en oppdragsgiver prinsipielt skal angi en betingelse for gjennomføringen i innkallelsen til tilbud eller anbudsdokumentene, kan en utelatelse av en slik angivelse imidlertid ikke beheftes med en uregelmessighet i prosedyren for inngåelse, når betingelsen for gjennomføringen av den omhandlede kontrakten klart følger av en EU-ordning som finner anvendelse på den aktiviteten som er gjenstand for kontrakten, og av en økonomisk aktørs valg om ikke å gjennomføre kontrakten på den statens område der oppdragsgiveren befinner seg.

61I denne henseende fremgår det av artikkel 4 i forordning nr. 1013/2006 at en økonomisk aktør som akter å overføre avfall som nevnt i denne forordningens artikkel 3 nr. 1 bokstav a) eller b), blant annet skal oversende anmeldelses- og transportformularer, den kontrakten som er inngått med mottakeren med ansvar for nyttiggjøring eller bortskaffelse av det anmeldte avfallet, samt en finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende forsikring til den kompetente avsendermyndigheten. Herved forutsetter disse bestemmelsene at en tilbyder råder over detaljerte opplysninger om mengden og sammensetningen av avfallet, overføringsruten og den transportmåten som vil bli anvendt i et slikt tilfelle.

62For øvrig er en tilbyder for å kunne få adgang til å delta i en prosedyre for inngåelse av en kontrakt i henhold til artikkel 58 i direktiv 2014/24, forpliktet til å godtgjøre at vedkommende ved avgivelsen av sitt tilbud oppfyller de kvalifikasjonskravene som er oppregnet i dette direktivets artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a)–c). Til gjengjeld kan tilbyderen forvente å få tildelt kontrakten dersom det bevises at vedkommende oppfyller betingelsene vedrørende kontraktens gjennomføring. Kvalifikasjonskravene gir nemlig oppdragsgiveren mulighet til å gi bare de økonomiske aktørene, hvis tekniske og faglige kvalifikasjoner basert på deres siste erfaringer tyder på at de vil være i stand til å gjennomføre den aktuelle kontrakten, om nødvendig ved å oppnå de krevde tillatelsene eller logistiske ressurser, adgang til å avgi tilbud. Dessuten utgjør et krav om at tilbyderne tvinges til å oppfylle alle betingelsene for kontraktens gjennomføring allerede ved avgivelsen av tilbudet, et for vidtgående krav, som dermed risikerer å avskrekke disse aktørene fra å delta i anbudskonkurranser og herved tilsidesetter forholdsmessighetsprinsippet og gjennomsiktighetsprinsippet, som er sikret ved det nevnte direktivets artikkel 18 nr. 1.

63Under disse omstendighetene skal det tredje spørsmålet besvares med at artikkel 70 i direktiv 2014/24, sammenholdt med dette direktivets artikkel 18 nr. 1, skal fortolkes slik at denne bestemmelsen er til hinder for at en tilbyders tilbud avvises utelukkende av den grunn at tilbyderen ikke på tidspunktet for avgivelsen av sitt tilbud har fremlagt bevis for at vedkommende oppfyller en betingelse for gjennomføringen av den aktuelle kontrakten. Det fjerde spørsmålet

64Med det fjerde spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 18, artikkel 56 nr. 1 første avsnitt bokstav b), artikkel 58 nr. 1 første avsnitt bokstav a) og artikkel 58 nr. 2 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at disse bestemmelsene er til hinder for en nasjonal lovgivning hvoretter oppdragsgivere er berettiget til i offentlige anbudsdokumenter å fastsette en prosedyre for bedømmelse av tilbudene, i henhold til hvilken tilbydernes egnethet til å utøve det aktuelle yrket som er gjenstand for kontrakten, kontrolleres eller ikke kontrolleres, selv om egnethet er en forutsetning for den offentlige anskaffelseskontraktens lovlige gjennomføring, noe oppdragsgiverne burde ha kjennskap til på forhånd. 65 Dette spørsmålet hviler på den forutsetning at forpliktelsen for økonomiske aktører som ønsker å transportere avfall fra én medlemsstat til en annen, til i henhold til blant annet artikkel 2 nr. 35 og artikkel 3 i forordning nr. 1013/2006 å inneha samtykke fra de berørte kompetente myndigheter, utgjør et kvalifikasjonskrav som omhandlet i artikkel 58 i direktiv 2014/24.

66Ettersom denne forpliktelsen skal kvalifiseres som en betingelse for kontraktens utførelse som omhandlet i dette direktivets artikkel 70, slik dette fremgår av besvarelsen av det første spørsmålet, er det imidlertid unødvendig å besvare det fjerde spørsmålet. Det femte spørsmålet

67Med det femte spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 18 og artikkel 42 nr. 1 første avsnitt i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at oppdragsgivere i forbindelse med anskaffelse av avfallshåndteringstjenester bare lovlig kan anskaffe slike tjenester dersom de klart og presist i de offentlige anbudsdokumentene angir avfallets mengde og sammensetning og andre viktige vilkår for kontraktens gjennomføring.

68Det gjelder en presumsjon for at de spørsmålene om EU-rettens fortolkning som den nasjonale retten har forelagt innenfor rammen av prosedyren i artikkel 267 TEUV, er relevante. Domstolen kan bare avvise en anmodning fra en nasjonal rett dersom det klart fremgår at den ønskede fortolkningen av EU-retten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dennes gjenstand, når problemet er av hypotetisk karakter, eller når Domstolen ikke råder over de faktiske og rettslige opplysningene som er nødvendige for at den kan foreta en saklig korrekt besvarelse av de stilte spørsmålene. Den oppgaven Domstolen er blitt betrodd ved den prejudisielle prosedyren, er å bidra til rettshåndhevelsen i medlemsstatene, men ikke å uttale seg om generelle eller hypotetiske spørsmål (jf. i denne retning dom av 11.5.2017, Archus og Gama, C-131/16, EU:C:2017:358, avsnitt 41–43 og den der nevnte rettspraksis). 69 Ut over den omstendighet at dette spørsmålet er formulert i abstrakte og generelle vendinger, inneholder foreleggelsesavgjørelsen imidlertid ikke et minimum av forklaring som gjør det mulig å fastslå at det består en forbindelse mellom det nevnte spørsmålet og tvisten i hovedsaken.

70Under disse o