Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-299/08 Kommisjonen mot Frankrike om uttømmende prosedyrer

Sak
Case C-299/08
Dato
2009-12-10
Domstol
EU-domstolen
Parter
Kommisjonen mot Frankrike
Type
traktatbruddssak
Regelverk
direktiv 2004/18/EF, særlig artikkel 2, 28, 29 og 31
Saken gjaldt om franske regler om såkalte definisjonsavtaler var forenlige med direktiv 2004/18. EU-domstolen avviste at ordningen kunne begrunnes som en tillatt prosedyre etter direktivet, og slo fast at direktivets prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter er uttømmende oppregnet i artikkel 28. Frankrike ble likevel ikke dømt for brudd på artikkel 31, fordi den tidligere adgangen til tildeling uten ny konkurranse var opphevet før fristen i den grunngitte uttalelsen utløp.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om en medlemsstat kan opprettholde en nasjonal anskaffelsesprosedyre som ikke er uttrykkelig regulert i direktiv 2004/18, når ordningen innebærer en senere konkurranse begrenset til innehavere av tidligere definisjonsavtaler. Saken gjaldt også om ordningen kunne anses som konkurransepreget dialog eller falle inn under artikkel 31.

Rettslig kjerne

Dommens sentrale kjerne er at direktiv 2004/18 artikkel 28 oppregner uttømmende hvilke prosedyrer oppdragsgivere kan bruke ved inngåelse av offentlige kontrakter. Selv om direktivet ikke fullt ut harmoniserer all nasjonal regulering av offentlige anskaffelser, kan medlemsstatene ikke etablere eller opprettholde egne tildelingsprosedyrer utenfor direktivets system. EU-domstolen avviser derfor argumentet om at en nasjonal fremgangsmåte er tillatt fordi den ligner på direktivets ordninger eller respekterer de alminnelige prinsippene i artikkel 2. Domstolen understreker videre at konkurransepreget dialog etter artikkel 29 gjelder tildeling av én kontrakt, mens den franske ordningen omfattet flere kontrakter av ulik art, først definisjonsavtaler og deretter en gjennomføringsavtale. Det hindret at ordningen kunne forstås som en variant av konkurransepreget dialog. Når det gjaldt artikkel 31, la domstolen avgjørende vekt på situasjonen ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen, og fant derfor ikke grunnlag for brudd på dette punktet.

Faktum

Kommisjonen reiste traktatbruddssak mot Frankrike på grunn av franske regler om «definisjonsavtaler» i lov om offentlige avtaler. Ordningen gjaldt situasjoner der oppdragsgiver ikke på forhånd kunne angi kontraktens formål, ytelsene, de tekniske løsningene eller nødvendige ressurser. Flere definisjonsavtaler med samme formål kunne tildeles samtidig etter én prosedyre. Deretter kunne den etterfølgende gjennomføringsavtalen for tjenester, varer, arbeider eller prosjektledelse tildeles etter en konkurranse begrenset til innehaverne av de opprinnelige definisjonsavtalene. En tidligere versjon av regelverket åpnet for tildeling uten ny anbudskonkurranse, men denne var erstattet før utløpet av fristen i Kommisjonens grunngitte uttalelse. Kommisjonen mente ordningen stred mot direktiv 2004/18, særlig fordi den tillot en prosedyre som ikke var hjemlet i direktivet og som etter dens syn ikke kunne sidestilles med konkurransepreget dialog, rammeavtale eller unntakene i artikkel 31.

Domstolens vurdering

EU-domstolen skilte først mellom Kommisjonens to innsigelser: for det første påstanden om at den franske ordningen tillot tildeling uten ny konkurranse i strid med artikkel 31, og for det andre at ordningen som sådan etablerte en ikke-tillatt anskaffelsesprosedyre i strid med artikkel 2 og 28. For artikkel 31 tok domstolen utgangspunkt i fast praksis om at traktatbrudd vurderes på bakgrunn av situasjonen ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen. På dette tidspunktet var den eldre franske regelen, som åpnet for tildeling uten ny anbudskonkurranse, allerede opphevet. Den gjeldende regelen krevde da en konkurranse begrenset til innehaverne av definisjonsavtalene. Derfor forelå det ikke lenger en ordning med anskaffelse uten konkurranse som kunne prøves opp mot artikkel 31 nr. 3.

Deretter vurderte domstolen om Frankrike likevel hadde brutt artikkel 2 og 28. Den forkastet argumentet om at direktiv 2004/18 som samordningsdirektiv lot medlemsstatene innføre andre prosedyrer enn dem direktivet nevner. Domstolen presiserte at selv om direktivet ikke innebærer fullstendig harmonisering av alle sider ved nasjonal anskaffelsesrett, er selve tildelingsprosedyrene uttømmende oppregnet i artikkel 28. Oppdragsgiverne kan derfor bare benytte åpen eller begrenset anbudskonkurranse, konkurransepreget dialog på vilkårene i artikkel 29, eller konkurranse med forhandling i de uttrykkelig angitte tilfellene i artikkel 30 og 31. Andre fremgangsmåter er ikke tillatt.

Domstolen avviste også at eldre rettspraksis om tidligere direktiver kunne begrunne et annet resultat. Den fremhevet at direktiv 2004/18 inneholder en uttrykkelig oppregning som ikke fantes i samme form tidligere. Videre avviste domstolen Frankrikes subsidiære anførsel om at definisjonsavtaler bare var en nasjonal gjennomføring av konkurransepreget dialog. Selv om de to ordningene hadde et visst funksjonelt slektskap ved at begge kunne brukes når oppdragsgiver først måtte klarlegge behov og tekniske løsninger, forelå en grunnleggende forskjell: konkurransepreget dialog gjelder tildeling av én kontrakt, mens den franske ordningen omfattet flere kontrakter av ulik art, nemlig først definisjonsavtaler og deretter en eller flere gjennomføringsavtaler. Denne strukturelle forskjellen utelukket at ordningen kunne anses som konkurransepreget dialog.

Konklusjon

EU-domstolen kom til at Frankrike ikke hadde tilsidesatt artikkel 31 i direktiv 2004/18, fordi adgangen til å tildele gjennomføringsavtaler uten ny konkurranse ikke lenger gjaldt ved utløpet av fristen i den grunngitte uttalelsen. Derimot slo domstolen fast at Frankrike hadde tilsidesatt artikkel 2 og 28 ved å opprettholde en nasjonal prosedyre for definisjonsavtaler som ga grunnlag for senere konkurranse begrenset til de opprinnelige kontraktshaverne. Direktivet tillater bare de tildelingsprosedyrene som er uttrykkelig nevnt i artikkel 28.

Praktisk betydning

Dommen er viktig fordi den trekker en klar grense for nasjonal prosedyrefrihet i anskaffelsesretten. Medlemsstatene kan ikke etablere egne konkurranseformer bare fordi de ligner på direktivregulerte prosedyrer eller antas å ivareta likebehandling og gjennomsiktighet. For offentlige oppdragsgivere betyr dette at valg av prosedyre må ha klar hjemmel i direktivet eller i nasjonale regler som bygger på en slik hjemmel. Dommen illustrerer også forskjellen mellom en tillatt flertrinnsprosedyre innenfor direktivets rammer og en selvstendig, nasjonalt konstruert prosedyre. I praksis styrker avgjørelsen kravene til prosedyrevalg, hjemmelskontroll og systemlojalitet ved komplekse anskaffelser.

Ofte stilte spørsmål

Hva fastslår dommen om medlemsstatenes adgang til å lage egne anskaffelsesprosedyrer?

Dommen fastslår at direktiv 2004/18 artikkel 28 uttømmende angir hvilke prosedyrer som kan brukes ved inngåelse av offentlige kontrakter. Medlemsstatene kan derfor ikke innføre andre selvstendige prosedyrer utenfor direktivets system.

Hvorfor ble Frankrike ikke dømt for brudd på artikkel 31?

Fordi den tidligere nasjonale regelen som tillot tildeling uten ny konkurranse var opphevet før fristen i Kommisjonens grunngitte uttalelse utløp. Domstolen vurderte traktatbruddet ut fra rettstilstanden på dette tidspunktet.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE DOMSTOLENS DOM (tredje avdeling) 10. desember 2009 I sak C-299/08, Søksmål etter artikkel 226 EF for traktatbrudd, anlagt 4. juli 2008, Europakommisjonen, først representert ved D. Kukovec og G. Rozet, deretter ved G. Rozet og M. Konstantinidis, som partsrepresentanter, med delgivningsadresse i Luxembourg, saksøkeren mot Den franske republikk, representert ved G. de Bergues, J.-C. Gracia og J.-S. Pilczer, som partsrepresentanter som partsrepresentanter, Saksøkte har anlagt sak mot Kommisjonen for De europeiske fellesskap * Sakens språk: fransk DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), avdelingsformann i Annen avdeling dommer), fungerende for presidenten for Tredje avdeling, og dommerne Lindh A. Rosas, Lõhmus og Arabadjiev Generaladvokat: Mazák R. Şereş, administrator, for justitiesekretæren, etter den skriftlige forhandling og rettsmøtet den 10. juni 2009 og etter at generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 22. september 2009, har Domstolen avsagt følgende dom EFTA-domstolen

1Ved sin begjæring ber Europakommisjonen EFTA-domstolen om å fastsette at Den franske republikk har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artiklene 2, 28 og 31 i artikkel 2, 28 og 31 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige varekontrakter, offentlige tjeneste tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114), ved å vedta og opprettholde artikkel 73 og 74-IV i lov om offentlige anskaffelser, KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975 av 1. august 2006 (Den franske republikkens offisielle tidende 4. mai 2006, s. 11627), i den utstrekning disse bestemmelser fastsetter en en prosedyre for definisjonskontrakter som gjør det mulig for en oppdragsgiver å tildele en tildele en utførelseskontrakt (for tjenester, varer eller bygge- og anleggsarbeider) til en av innehaverne av de innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene, uten å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre, eller i det minste en anbudskonkurranse begrenset til disse kontraktsinnehaverne. Juridiske bestemmelser Fellesskapets lovgivning 2 Den tredje betraktningen i direktiv 2004/18 fastslår: "Disse samordningsreglene [for fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer prosedyrer for tildeling av kontrakter] bør så langt det er mulig tilpasses den praksis og de praksis og sedvaner som gjelder i hver medlemsstat." 3 Artikkel 2 i nevnte direktiv fastsetter følgende "Oppdragsgivere skal respektere prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering diskriminering mellom økonomiske aktører og skal opptre på en åpen måte." 4 Artikkel 28 i nevnte direktiv fastsetter følgende "Ved tildeling av offentlige kontrakter skal offentlige oppdragsgivere anvende de nasjonale framgangsmåter som er tilpasset formålet med dette direktiv. De skal tildele disse offentlige kontrakter ved hjelp av åpne eller begrensede anbudsprosedyrer. På de særlige vilkår som er uttrykkelig nevnt i artikkel 29, kan oppdragsgivere kan oppdragsgivere tildele offentlige kontrakter ved hjelp av konkurransepreget dialog. konkurransepreget dialog. I de tilfeller og under de omstendigheter som er uttrykkelig fastsatt i artikkel 30 og 31, kan de bruke forhandlet prosedyre, med eller uten offentliggjøring av en kunngjøring av en kontrakt." 5 Artikkel 29 i direktiv 2004/18 bestemmer under "Konkurransepreget dialog" "

1For særlig komplekse kontrakter kan medlemsstatene fastsette at oppdragsgiverne, i den oppdragsgivere, i den utstrekning de anser at bruk av en åpen eller begrenset prosedyre eller en eller begrenset anbudskonkurranse ikke gjør det mulig å inngå en kontrakt, kan de benytte seg av konkurransepreget dialog i samsvar med denne artikkel. Tildelingen av en offentlig kontrakt skal utelukkende skje på grunnlag av kriteriet om det økonomisk økonomisk mest fordelaktige tilbudet. 2. Oppdragsgivere skal offentliggjøre en kunngjøring der de deres behov og krav, som de skal definere i denne kunngjøringen og/eller i et beskrivende beskrivende dokument. KOMMISJON V FRANKRIKE 3. Oppdragsgiverne skal innlede en dialog med de kandidatene som er valgt ut i samsvar med i samsvar med de relevante bestemmelsene i artikkel 44 til 52, en dialog som tar sikte på å identifisere og fastslå hvordan deres behov best kan imøtekommes. I løpet av denne dialogen kan de diskutere alle aspekter ved kontrakten med de utvalgte kandidatene. Under dialogen skal oppdragsgivere sikre at alle tilbydere behandles likt. behandles likt. De skal særlig ikke diskriminere ved å gi informasjon som kan stille noen tilbydere bedre enn andre. noen tilbydere bedre enn andre. Oppdragsgivere skal ikke avsløre for de andre deltakerne hvilke løsninger som er foreslått av en annen deltaker, eller annen konfidensiell informasjon som en deltaker i dialogen har gitt dialogen uten samtykke fra denne deltakeren. 4. Oppdragsgivere kan beslutte å organisere anskaffelsen i flere trinn å begrense antallet løsninger som skal diskuteres under dialogen på grunnlag av tildelingskriteriene i kunngjøringen eller i det beskrivende dokumentet. dokumentet. Muligheten for å bruke denne fremgangsmåten må angis i kunngjøringen eller i det beskrivende dokumentet. 5. Oppdragsgiveren skal fortsette denne dialogen inntil han har identifisert de løsningene som løsninger som kan oppfylle dens behov, etter å ha sammenlignet dem om nødvendig. sammenligne dem om nødvendig. 6. Etter å ha erklært dialogen for avsluttet og etter å ha informert deltakerne deltakerne, skal oppdragsgiverne oppfordre deltakerne til å inngi sine endelige tilbud på grunnlag av de løsninger som er presentert og avklart i løpet av dialogen. Disse tilbudene skal tilbudene skal inneholde alle de elementer som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet. På anmodning fra oppdragsgiveren kan disse tilbudene avklares, spesifiseres og tilpasses. tilpasses. Disse avklaringene, presiseringene og tilpasningene eller eller tilleggsopplysninger kan imidlertid ikke føre til endringer av grunnleggende elementer i tilbudet eller tilbudet eller konkurransegrunnlaget som ikke kan endres uten risiko for konkurransevridning eller konkurransevridning eller diskriminering. 7. Oppdragsgivere skal vurdere tilbudene som inngitt på grunnlag av kunngjøringen eller det beskrivende dokumentet og velge det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i samsvar med artikkel

53På anmodning fra oppdragsgiveren skal den tilbyder hvis tilbud er valgt som det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, kan på anmodning fra oppdragsgiveren bli bedt om å klargjøre visse aspekter ved tilbudet eller å bekrefte forpliktelser i tilbudet, forutsatt at dette ikke ikke endrer vesentlige sider ved tilbudet eller anskaffelsen og ikke fører til konkurransevridning eller diskriminering. konkurransevridning eller diskriminering. 8. Oppdragsgivere kan fastsette priser eller betalinger som skal gjøres til deltakerne i dialogen." KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE 6 Artikkel 31 i direktivet fastsetter følgende: "Offentlige oppdragsgivere kan tildele offentlige kontrakter ved forhandlet prosedyre uten forutgående kunngjøring uten forutgående kunngjøring i følgende tilfeller tilfeller: [...] 3) Når det gjelder offentlige tjenestekontrakter, når den aktuelle kontrakten er en del av en plan- og designkonkurranse og, i samsvar med reglene som gjelder for den, skal skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen, i hvilket tilfelle alle vinnerne av skal alle vinnerne av konkurransen inviteres til å delta i forhandlingene. [...]" 7 Artikkel 80 nr. 1 første ledd i nevnte direktiv lyder som følger "1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen for å etterkomme dette direktiv innen 31. januar 2006. De skal straks underrette De skal straks underrette Kommisjonen om dette." Nasjonale bestemmelser 8 Lov om offentlige anskaffelser, som endret ved lovdekret nr. 2004-15 av 7. januar 2004 7. januar 2004 (JORF, 8.1.2004, s. 703), som trådte i kraft 10. januar 2004, fastsetter i Artikkel 73, tredje ledd: "Oppfyllelsen av kontrakten etter flere definisjonsavtaler som har samme formål, som er inngått i én og samme prosedyre og tildelt samtidig, kan tildeles, uten ny anbudskonkurranse, til innehaveren av den valgte løsningen. I så fall skal beløpet for de tiltak som skal sammenlignes med terskelverdiene, ta hensyn til kostnadene kostnadene for undersøkelsene av definisjonen og den anslåtte verdien av utførelseskontrakten. utførelseskontrakten." 9 Lov om offentlige anskaffelser, innført ved lovdekret nr. 2006-975, som trådte i kraft 1. september 2006, inneholder følgende bestemmelser 1. september 2006, inneholder blant annet følgende bestemmelser: "Artikkel

73Dersom oppdragsgiveren ikke er i stand til å spesifisere kontraktens mål og kontraktens mål og utførelse, hvilke teknikker som kan benyttes og hvilke menneskelige og materielle ressurser som menneskelige og materielle ressurser som kreves, kan den bruke definisjonsavtaler. avtaler. Formålet med disse avtalene er å utforske mulighetene og betingelsene for å inngå en kontrakt i etterkant, om nødvendig ved å presentere en modell eller en demonstrator. demonstrator. Kontraktene skal også gi mulighet til å vurdere og beregne prisnivået på tiltakene og de ulike fasene i gjennomføringsplanene. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE Innenfor rammen av en enkelt prosedyre tildeles oppfyllelsen av kontrakten i henhold til flere definisjonskontrakter, som har samme formål og tildeles samtidig, etter å ha åpnet for konkurranse begrenset til innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene definisjonskontrakter, i samsvar med følgende bestemmelser: 1o Kunngjøringen skal definere formålet med de definisjonskontraktene som tildeles samtidig som tildeles samtidig, og formålet med den påfølgende gjennomføringsavtalen. 2o I kunngjøringen skal det fastsettes kriterier for utvelgelse av søknader. Disse kriteriene skal ta hensyn til den kapasitet og kompetanse som kreves som kreves av søkerne, både med hensyn til definisjonsavtalene og den etterfølgende utførelsesavtalen. avtalen. 3o Den offentlige kunngjøringen skal definere kriteriene for utvelgelse av tilbud for de definisjonskontrakter som tildeles samtidig, og utvelgelsen av anbud for den etterfølgende etterfølgende utførelsesavtalen. 4o Størrelsen på tiltakene som skal sammenlignes med terskelverdiene, skal ta hensyn til kostnadene knyttet til undersøkelsene av definisjonen og den anslåtte verdien av utførelseskontrakten. 5o Antallet definisjonskontrakter som tildeles samtidig i henhold til denne prosedyren skal ikke være mindre enn tre, med forbehold om et tilstrekkelig antall antall kandidater. Kontrakten eller rammeavtalen tildeles av anskaffelseskomiteene i de lokale myndighetene eller etter å ha innhentet uttalelse fra de statlige innkjøpskomiteene, de offentlige helseinstitusjonene institusjoner og offentlige sosiale eller medisinsk-sosiale institusjoner. Artikkel 74 [...] IV. I forbindelse med en enkelt prosedyre kan avtalen eller rammeavtalen for prosjektledelse tildeles etter at flere definisjonskontrakter som har samme formål og som er samme formål og tildelt samtidig, kan tildeles etter å ha vært åpnet for konkurranse begrenset til til innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene, i samsvar med vilkårene fastsatt i vilkårene fastsatt i artikkel 73 nr. 3. [...]" Den administrative prosedyren 10 Den 18. oktober 2004 sendte Kommisjonen et første formelt brev til Republikken Republikken vedrørende artikkel 73 og 74-III i lov om offentlige anskaffelser, som fastsatt i lovdekret nr. 2004-15. Lovdekret nr. 2004-15. Ettersom disse bestemmelsene ble endret ved lovdekret nr. 2006-975, sendte Kommisjonen medlemsstaten en ny formell underrättelse den 15. desember 2006. 15. desember 2006. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

11Ettersom Kommisjonen ikke var tilfreds med svarene den hadde mottatt fra denne medlemsstaten, sendte den sendte Kommisjonen en begrunnet uttalelse til Den franske republikk den 29. juni 2007, der den Den franske republikk til å treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme den begrunnede uttalelsen innen to måneder etter mottakelsen av den begrunnede uttalelsen.

12Ettersom Kommisjonen ikke anså medlemsstatens svar på den grunngitte uttalelsen for å være tilfredsstillende, besluttet Kommisjonen å anlegge nærværende sak. Om søksmålet Partenes anførsler

13Kommisjonen gjør gjeldende at artikkel 73 og 74-IV i lov om offentlige anskaffelser, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, gir en offentlig oppdragsgiver adgang til å tildele en ytelseskontrakt (for tjenester, varer eller bygge- og anleggsarbeider) til en av innehaverne av de innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene, uten å organisere en ny anbudskonkurranse, eller høyst én prosedyre begrenset til disse innehaverne så snart vilkårene fastsatt i artikkel 73, punkt 3 er oppfylt. Disse artiklene i loven om offentlige anskaffelser er i strid med bestemmelsene i direktiv 2004/18 ved å tillate direkte tildeling av kontrakter – med eller uten en begrenset begrenset anbudskonkurranse – i tilfeller som ikke har noe rettslig grunnlag i nevnte direktiv.

14Kommisjonen fastholder at definisjonen av avtaler, slik den er fastsatt i disse nasjonale nasjonale bestemmelsene, som hovedregel ikke tillater at verken kriteriene for kriteriene for utvelgelsen av tilbydere eller for tildelingen av den aktuelle kontrakten ikke er kontrakt i utgangspunktet er definert med tilstrekkelig presisjon. Det følger av dette at fremgangsmåten for å definere kontrakter, slik den er fastsatt i disse bestemmelser er i strid med prinsippet om gjennomsiktighet fastsatt i direktivet artikkel

2Denne Denne tilnærmingen skaper en situasjon med rettslig usikkerhet både for oppdragsgiverne myndigheter og for de økonomiske aktørene. 15 Ifølge Kommisjonen er prosedyren for definisjonsavtale verken en konkurransepreget dialog eller en konkurransepreget dialog eller en rammeavtale i henhold til artikkel 29 og 32 i direktiv 2004/18. 2004/

18En slik prosedyre er heller ikke en konkurranse som gjør det mulig, under visse på visse vilkår kan tildele den etterfølgende tjenestekontrakten i samsvar med artikkel 31 nr. 3 i nevnte direktiv. 16 Den franske regjering gjør gjeldende at de aktuelle nasjonale bestemmelser er uforenlige med artikkel 2, 28 eller 31 i direktiv 2004/18. Direktivet er ikke et samordningsdirektiv og søker ikke å etablere en harmonisert og uttømmende og uttømmende fellesskapsregulering. Følgelig er det faktum at konkurransen ved tildeling av tildelingen av utførelseskontrakter kan være begrenset, er derfor forenlig med dette direktiv. Prosedyren for definisjonskontrakter er i samsvar med prinsippene om etableringsfrihet etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester, slik de er nedfelt i EF-traktaten og gjentatt i artikkel 2 i det aktuelle direktiv, siden medlemsstatene har beholdt rett til å opprettholde eller vedta materielle regler og forskrifter om prosedyrene for prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter. 17 Den franske republikk anfører at det er mulig at formålet og kriteriene for tildeling av en etterfølgende utførelseskontrakt kan fastsettes fra starten av prosedyren for prosedyren for definisjonskontrakter. Det finnes således mange situasjoner, som f.eks. for eksempel for visse byfornyelseskontrakter, der formålet og kriteriene for kriterier for tildeling av gjennomføringsavtalen er tilstrekkelig uavhengige av definisjonskontraktene for å kunne fastsettes i den innledende fasen av definisjons definisjonsavtalene. 18 Den franske republikk tilføyer at direktiv 2004/18 innførte to prosedyrer med egenskaper som ligner på egenskapene til prosedyrene for definisjonskontrakter i innført ved lovdekret nr. 2006-975, nemlig rammeavtalen og definisjonsavtalen. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE konkurransepreget dialog. Med disse to prosedyrene har fellesskapslovgiveren lovgiveren selv innført komplekse prosedyrer der kontrakter åpnes for konkurranse i to faser. faser. I den grad dette direktivet ikke gir en harmonisert og uttømmende fellesskapsregulering, kan den nasjonale lovgiveren også innføre særlige bestemmelser konkurranse i to trinn, forutsatt at disse bestemmelsene er i samsvar med prinsippet om prinsippet om gjennomsiktighet fastsatt i artikkel 2 i direktivet. 19 Selv om EFTA-domstolen skulle komme til at bestemmelsene i det aktuelle direktiv er uttømmende, gjør den franske regjering subsidiært gjeldende at prosedyren for offentlige lov om offentlige anskaffelser kan betraktes som en avledning av prosedyren for å definere avledet av prosedyren for konkurransepreget dialog. EFTA-domstolens bemerkninger

20Kommisjonen ber EFTA-domstolen om å fastsette at Den franske Den franske republikk har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 2, 28 og 31 i direktiv 2004/18 2004/18 ved å vedta og opprettholde i kraft artiklene 73 og 74-IV i lov om offentlige anskaffelser, vedtatt lov om offentlige kontrakter, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, i den utstrekning disse bestemmelser fastsetter en prosedyre for definisjonskontrakter som gjør det mulig for en oppdragsgiver tildele en utførelseskontrakt til en av innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene uten uten definisjonskontrakter uten å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre, eller i det minste en prosedyre begrenset til disse kontraktsinnehaverne.

21Det er nødvendig å undersøke det påståtte brudd på artikkel 31 i direktivet. Ifølge Kommisjonen skyldes denne overtredelse det faktum at prosedyren for definisjonsavtaler gir mulighet til å tillate inngåelse av avtaler under omstendigheter avtaler under omstendigheter som ikke omfattes av artikkel 31 nr. 3.

22Det følger av fast rettspraksis at spørsmålet om det foreligger en misligholdsforpliktelse må vurderes i lys av situasjonen i medlemsstaten slik den forelå ved utløpet av den frist som er utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen (se bl.a. dom av 7. mars 2002, sak C-64/01, Kommisjonen mot Hellas mot Hellas, Sml. 2002 s. I-2523, avsnitt 7, og av 6. desember 2007, sak C-456/05, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. 2007 s. I-10517, avsnitt 15).

23Det bestrides imidlertid ikke at ordlyden i artikkel 73 i loven om offentlige anskaffelser, som var av lovdekret nr. 2004-15, som tillot tildeling av bygge- og anleggskontrakter "uten en ny anbudskonkurranse", ikke lenger var anvendelig på tidspunktet for utløpet av tomånedersperioden måneder som er angitt i den begrunnede uttalelsen. På dette tidspunktet var denne versjonen av versjon av artikkel 73 blitt erstattet av en ny ordlyd fastsatt ved lovdekret nr. 2006-975.

24Det fremgår av ordlyden i lov om offentlige anskaffelser artikkel 73 nr. 3, som ble innført ved lovdekret nr. 2006-975, at bygge- og anleggskontrakter bare tildeles "etter å ha blitt åpnet for konkurranse begrenset til innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene". Ved utløpet av fristen fastsatt i den grunngitte uttalelsen ble tildelingen av tildelingen av bygge- og anleggskontraktene derfor ikke skjedd ved en konkurranse med forhandling i henhold til direktiv 2004/18 artikkel 31 nr. 3. 25 Følgelig må søksmålet forkastes i den utstrekning det går ut på at EFTA-domstolen å fastslå at prosedyren for definisjonsavtaler tillater en oppdragsgiver kan tildele en utførelsesentreprise til en av innehaverne av innehaverne av definisjonskontraktene "uten å organisere en ny prosedyre", og for så vidt det påstås at artikkel 31 i nevnte direktiv er overtrådt.

26Det gjenstår imidlertid et spørsmål i den foreliggende sak i den utstrekning Kommisjonen hevder Kommisjonen hevder at Den franske republikk har brutt sine forpliktelser etter artikkel 2 og 28 i og 28 i direktiv 2004/18 ved å vedta og opprettholde i kraft artiklene 73 og 74-IV i lov om offentlige lov om offentlige anskaffelser, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, i den utstrekning disse bestemmelsene fastsetter en prosedyre for definisjonskontrakter som gjør det mulig for en myndighet kan tildele en utførelseskontrakt til en av innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene opprinnelige definisjonskontrakter i en prosedyre som er begrenset til disse innehaverne. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE

27Til sitt forsvar anfører Den franske republikk at direktiv 2004/18 bare er et samordningsdirektiv samordningsdirektiv, som gir medlemsstatene frihet til å opprettholde eller innføre andre andre bestemmelser om offentlige kontrakter enn dem som er fastsatt i direktivet. 28 Dette argument kan ikke godtas. Selv om det er riktig at direktiv 2004/18 ikke ikke tar sikte på å oppnå en fullstendig harmonisering av reglene for tildeling av offentlige kontrakter i offentlige kontrakter i medlemsstatene, er det likevel slik at de de offentlige anskaffelsesprosedyrene som medlemsstatene har myndighet til å er uttømmende oppregnet i artikkel 28 i direktivet.

29I henhold til artikkel 28 er offentlige oppdragsgivere således forpliktet til å tildele offentlige kontrakter ved bruk av enten åpne eller begrensede prosedyrer, eller på de særlige vilkår som er uttrykkelig nevnt i artikkel 29 i direktiv 2004/18, ved hjelp av konkurransepreget dialog, eller under de omstendigheter som er uttrykkelig nevnt i uttrykkelig nevnt i artikkel 30 og 31 i direktivet, ved hjelp av en forhandlet prosedyre. Tildeling av offentlige kontrakter gjennom andre prosedyrer er ikke berettiget i henhold til i henhold til direktivet. 30 Ingen annen konklusjon kan trekkes av Domstolens dom av 9 juli 1987, CEI og Bellini (forente saker 27/86 til 29/86 ECR 3347). 31 Riktignok uttalte EFTA-domstolen i første punktum i avsnitt 15 i denne dommen at Rådets direktiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene ved for tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1971 II, s. 613) ikke harmoniserte og uttømmende fellesskapsregler. Domstolen Domstolen presiserte imidlertid i den følgende setning i avsnitt 15 at selv om medlemsstatene beholdt retten til å opprettholde eller vedta materielle regler og forskrifter regler og forskrifter om fremgangsmåten ved tildeling av offentlige kontrakter, var det innenfor rammen av de felles regler som er fastsatt i direktivet.

32I avsnitt 17 i CEI- og Bellini-dommene understreket EFTA-domstolen dessuten at den tok utgangspunkt i utviklingen av fellesskapsretten på tidspunktet for dommen. datoen for dommen. Artikkel 28(2) i direktiv 2004/18, som ikke hadde noen ingen tilsvarende bestemmelse i direktiv 71/305, lister nøyaktig opp de prosedyrer som oppdragsgivere kan anvende ved tildeling av kontrakter.

33Det følger av dette at medlemsstatene, innenfor rammen av de felles regler som gjelder ikke lenger har rett til å vedta andre anskaffelsesprosedyrer enn dem som er de som er fastsatt i direktiv 2004/18. 34 Følgelig kan argumentene fremsatt av Den franske republikk vedrørende den påståtte mulighet en medlemsstat kan vedta prosedyrer for tildeling av kontrakter som ikke er fastsatt i som ikke er fastsatt i direktiv 2004/18, men som har egenskaper som ligner på egenskapene til visse prosedyrer som det vises til der, ikke godtas.

35På den annen side er det nødvendig å undersøke argumentet fremsatt av Den franske Den franske republikk subsidiært, ifølge hvilket prosedyren for å definere kontrakter fastsatt i som er fastsatt i prosedyren for avtaleinngåelse, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, utgjør en form for gjennomføring av prosedyren for konkurransepreget dialog som nevnt i artikkel 29 i direktiv 2004/

18Direktiv 2004/18 artikkel 29.

36Det må erkjennes at det er en viss likhet mellom målene for prosedyren for konkurransepreget konkurransepreget dialog og prosedyrene for konkurransepreget dialog. KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE definisjonsavtaler. Disse prosedyrene tar begge sikte på å gjøre det mulig for oppdragsgiver oppdragsgiver først å definere det spesifikke formålet med en kontrakt og de tekniske kontrakten og de tekniske midlene for å oppfylle den.

37Det er imidlertid en grunnleggende forskjell mellom disse to fremgangsmåtene. Den består i at konkurransepreget dialog er en prosedyre for tildeling av en enkelt kontrakt, mens prosedyren for tildeling av prosedyren for tildeling av definisjonskontrakter innebærer tildeling av flere innebærer tildeling av flere kontrakter av forskjellige typer, det vil si definisjonskontrakter avtaler på den ene siden, og gjennomføringsavtalen(e) på den andre.

38Denne forskjellen utelukker i seg selv at prosedyren for inngåelse av definisjonskontrakter kan kan tolkes som en form for gjennomføring av prosedyren konkurransepreget dialog. dialog.

39Kommisjonen anfører også at direktiv 2004/18 artikkel 2, som fastsetter at oppdragsgivere respekterer prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av diskriminering av økonomiske aktører og opptre på en gjennomsiktig måte, har blitt blitt overtrådt.

40I denne sammenheng bør det bemerkes at formålet med bestemmelsen i loven om offentlige anskaffelser vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, er å tildele to typer kontrakter å tildele to typer kontrakter, dvs. definisjonskontrakter og utførelseskontrakter sistnevnte tildeles etter et anbud begrenset til innehaverne av førstnevnte. førstnevnte. Av denne grunn vil de økonomiske aktørene som kan være interessert i å interessert i å delta i utførelseskontraktene, men som ikke er innehavere av en av definisjonskontraktene av definisjonsavtalene, har blitt diskriminert i forhold til disse innehaverne, i strid med prinsippet om likebehandling som er fastsatt som et prinsipp for tildeling av kontrakter i artikkel 2 i dette direktiv.

41Videre krever prinsippet om likebehandling og plikten til gjennomsiktighet krever at kontraktsgjenstanden for hver kontrakt og kriteriene for tildeling av den er klart klart definert (se i denne retning dom av 14. oktober 2004, sak C-340/02, Kommisjonen mot Frankrike Frankrike, Sml. 2004 s. I-9845, avsnitt 34). 42 Den franske republikk påberoper seg en rekke eksempler på prosedyrer for definisjonsavtaler der gjenstanden for avtalen, ifølge medlemsstaten, ble definert definert relativt presist på det tidspunkt da prosedyren for definisjonsavtaler ble innledet. for definisjonsavtalene. 43 Definisjonsavtaler og fullbyrdelsesavtaler synes imidlertid etter sin art å ha forskjellige formål, dvs. på den ene siden en undersøkelse, presentasjon og klargjøring av oppdragsgivers på den ene siden en undersøkelse, presentasjon og avklaring av oppdragsgivers behov, og på den andre siden den faktiske leveransen av tjenester og forhåndsdefinerte arbeider. De omtvistede nasjonale bestemmelser sikrer imidlertid ikke alltid at formålet og kriteriene for tildeling av både definisjons- og definisjons- og utførelseskontrakter kan fastsettes fra begynnelsen av prosedyren.

44Det følger av dette at prosedyren fastsatt i artikkel 73 og 74-IV i lov om offentlige anskaffelser, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975, ikke er i samsvar med prosedyren for definisjonskontrakter med direktiv 2004/18 artikkel 2. 45 Følgelig må det legges til grunn at Den franske republikk har brutt sine forpliktelser etter artikkel 2 og 28 i direktiv 2004/18, ved å vedta og opprettholde i kraft artikkel 73 og 74-IV i lov om offentlige anskaffelser, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975 av KOMMISJONEN MOT FRANKRIKE 1. august 2006, i den utstrekning disse bestemmelsene fastsetter en prosedyre for definisjonskontrakter som gjør det mulig for en oppdragsgiver å tildele en ytelseskontrakt kontrakt (for tjenester, varer eller bygge- og anleggsarbeider) til en av innehaverne av de opprinnelige definisjonskontrakter av de opprinnelige definisjonskontraktene i en prosedyre som er begrenset til disse innehaverne. Omkostninger ved saksbehandlingen

46I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 pålegges den tapende part å betale Den tapende part pålegges å betale saksomkostninger dersom det er nedlagt påstand om dette. Ettersom Kommisjonen har nedlagt påstand om Den franske republikk til å betale saksomkostningene, og siden Den franske republikk har har tapt saken, bør medlemsstaten dømmes til å betale saksomkostningene. Medlemsstaten tilplikter medlemsstaten å betale saksomkostningene. På grunnlag av det ovenstående fastsetter Domstolen (Tredje avdeling) følgende 1) Den franske republikk har ikke oppfylt sine forpliktelser etter artiklene 2 og 28 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter offentlige bygge- og anleggskontrakter, etter å ha vedtatt og opprettholdt artikkel 73 og 74-IV i lov om offentlige lov om offentlige kontrakter, vedtatt ved lovdekret nr. 2006-975 av 1. august 2006, for så vidt i den utstrekning disse bestemmelsene fastsetter en prosedyre for definisjon avtaler som gjør det mulig for en oppdragsgiver å tildele en ytelseskontrakt kontrakt (for tjenester, varer eller bygge- og anleggsarbeider) til en av innehaverne av innehaverne av de opprinnelige definisjonskontraktene i en prosedyre som er begrenset til disse innehaverne. 2) Søksmålet forkastes i den øvrige del. 3) Den franske republikk betaler sakens omkostninger. Underskrifter