C-300/07 Oymanns: sykekasser, blandede kontrakter og rammeavtale

HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS DOMSTOLENS DOM (fjerde avdeling) 11. juni 2009 I sak C-300/07, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 234 EF fra Oberlandesgericht av Oberlandesgericht Düsseldorf (Tyskland), ved

avgjørelse

av 23. mai 2007, mottatt ved Domstolen den mottatt ved Domstolen den 27. juni 2007, i saken: Hans & Christophorus Oymanns GbR, Orthopädie Schuhtechnik mot AOK Rheinland/Hamburg, Domstolen DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av: K. Lenaerts, avdelingsleder Lenaerts, avdelingsformann, T. von Danwitz, R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (referent) og Arestis, * Saksbehandlingsspråk: tysk. Generaladvokat: Mazák Sorenskriver: C. Strömholm, administrasjonssjef C. Strömholm, administrasjonssjef, etter den skriftlige forhandling og rettsmøtet den 19. juni 2008, etter å ha hørt innleggene fra – Hans & Christophorus Oymanns GbR Orthopädie Schuhtechnik, representert ved Rechtsan- wälte H. Glahs og U. Karpenstein – AOK Rheinland/Hamburg, representert ved advokat A. Neun. Neun – Kommisjonen for De europeiske fellesskap, ved G. Wilms og D. Kukovec, som partsrepresentanter som partsrepresentanter som viser til generaladvokatens forslag til

avgjørelse

fremsatt under rettsmøtet den 16. desember 2008, HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS har avsagt følgende dom Dommens domskonklusjon 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 1 nr. 2, (c) og d), nr. 4 og 5 og artikkel 9 annet ledd bokstav c) første og annet alternativ i artikkel 9 annet ledd i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om framgangsmåter for tildeling av 31. mars 2004 om fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjeneste tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114). 2 Anmodningen er inngitt i en sak mellom Hans & Christophorus Oymanns GbR, Orthopädie Schuhtechnik, og AOK Rheinland/Hamburg vedrørende spørsmålene for det første om de offentlige tyske sykekassene er oppdragsgivere for den tyske ved anvendelsen av bestemmelsene i direktiv 2004/18, og for det andre om den for det andre, om den omstendighet at spesialiserte ortopediske kirurger, som følge av en avtale inngått med den med den offentlige helseforsikringen, spesialisert ortopedisk fottøy som er individuelt tilpasset pasientenes behov, sammen med detaljerte instruksjoner og målinger av skoene før og etter at før og etter at varene er stilt til rådighet, er å anse som en kontrakt om levering av varer eller en tjenestekontrakt, og for det tredje, dersom leveringen av de ortopediske skoene ortopediske sko er å anse som en tjeneste, enten det i henhold til er en "tjenestekonsesjonskontrakt" eller en "rammeavtale" i den forstand som en "rammeavtale" i direktiv 2004/18s forstand. Rettslige bestemmelser Fellesskapets lovgivning 3 Artikkel 1 i direktiv 2004/18, med overskriften "Definisjoner", lyder som følger "[...] 2. a) "Offentlige kontrakter": gjensidig bebyrdende kontrakter som inngås inngått skriftlig mellom en eller flere økonomiske aktører og en eller flere offentlige oppdragsgivere og som gjelder utførelse av bygge- og anleggsarbeider, levering av av varer eller tjenester som omfattes av dette direktiv. [...] (c) "offentlige varekontrakter": andre offentlige kontrakter enn dem nevnt i bokstav b), og som gjelder kjøp, leasing eller leie, med eller uten uten kjøpsopsjon, av varer. [...] HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS (d) "offentlige tjenestekontrakter": andre offentlige kontrakter enn offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter som har til formål å gjelder tjenester oppført i vedlegg II. En offentlig kontrakt som omfatter både varer og tjenester som definert i vedlegg II skal anses som en "offentlig tjenestekontrakt" dersom verdien av de tjenestene det gjelder, overstiger verdien av varene som omfattes av kontrakten. En offentlig kontrakt som gjelder tjenester som definert i vedlegg II og bare som tilleggsaktiviteter i forhold til kontraktens hovedgjenstand omfatter de aktiviteter som er aktiviteter som definert i vedlegg I, skal anses som en offentlig tjenestekontrakt. tjenestekontrakt. 4. "Tjenestekonsesjonskontrakt" betyr en kontrakt som har de samme kjennetegnene ved offentlige tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for den tjenesten som skal tjenesten som skal ytes, består enten utelukkende av retten til å utnytte tjenesten eller av denne retten tjenesten eller i denne retten sammen med betaling av en pris. 5. "rammeavtale" en avtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere myndigheter og en eller flere økonomiske aktører med det formål å fastsette vilkårene for kontraktene som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og, der det er hensiktsmessig, de eventuelt de planlagte mengdene. [...]" 4 Artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18 fastsetter følgende "Oppdragsgivere": staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av en eller flere av disse myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av en eller flere av disse myndigheter eller ett eller flere offentligrettslige organer. Med "offentligrettslig organ" menes ethvert organ (a) som er opprettet for det spesifikke formål å dekke behov i allmennhetens interesse, men som ikke er av industriell eller kommersiell karakter (b) som er en juridisk person; og (c) hvis virksomhet i hovedsak finansieres enten av staten, regionale eller lokale myndigheter lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer eller er underlagt deres kontroll kontrollert av dem, eller som staten, regionale eller lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer offentligrettslige organer utnevner mer enn halvparten av medlemmene i det administrative forvaltnings-, ledelses- eller tilsynsorganet. Ikke uttømmende liste over offentligrettslige organer eller kategorier av offentligrettslige organer som offentligrettslige organer eller kategorier av offentligrettslige organer som oppfyller kriteriene i annet ledd bokstav a), b) og c), er oppført i vedlegg III. Medlemsstatene skal regelmessig underrette Kommisjonen om endringer som er i sine lister over organer og sammenslutninger av organer. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS

5I vedlegg III til direktivet, del III, under overskriften "Tyskland", punkt 1 "Kategorier", punkt 1.1 "Organer", fjerde strekpunkt, "Sozialversicherungen (Krankenkassen, Unfall-und Rentenversicherungsträger) (syke-, ulykkes- og pensjonsforsikringskasser) kass)". 6 Artikkel 21 i direktivet fastsetter følgende "Kontrakter som gjelder tjenester oppført i vedlegg II B, skal utelukkende være kun underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4."

7I vedlegg II B, kategori 25, i samme direktiv nevnes "Helse- og sosialtjenester". 8 Artikkel 22 i direktiv 2004/18 fastsetter følgende "Kontrakter som gjelder både tjenester oppført i vedlegg II A og tjenester oppført i vedlegg II B, skal tjenester oppført i vedlegg II B, skal tildeles i samsvar med bestemmel bestemmelsene i artikkel 23 til 55 dersom verdien av tjenestene oppført i vedlegg II A er større enn verdien av er større enn verdien av tjenestene oppført i vedlegg II B. I andre tilfeller skal kontraktene tildeles i skal kontraktene tildeles i samsvar med artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4. 9 Direktivets artikkel 32 nr. 2 lyder som følger "Ved tildeling av en rammekontrakt skal oppdragsgivere følge de prosedyreregler som er prosedyrereglene fastsatt i dette direktiv [...]" 10 Artikkel 79 i direktivet fastsetter følgende under overskriften "Endringer "Kommisjonen kan i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 77 nr. 2 endre: [...] (d) listene over offentligrettslige organer eller kategorier av offentligrettslige organer i vedlegg III offentligrettslige organer eller kategorier av offentligrettslige organer, dersom det i lys av meddelelser fra medlemsstatene viser seg nødvendig i lys av meddelelser fra medlemsstatene [...]" HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS 11 Artikkel 1 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/44/EF av 25. mai 1999 om visse sider ved forbrukerkjøp og tilknyttede garantier (EFT 1999 L 171, s. 12) fastsetter til slutt "Ved anvendelsen av dette direktiv skal avtaler om levering av varer som må tilvirkes, anses som avtaler om salg av forbruksvarer." Nasjonale bestemmelser 12 Presentasjonen av den følgende gjennomgangen av relevant nasjonal lovgivning fremgår av saksdokumentene som er inngitt til EFTA-domstolen, og særlig av foreleggelsesbeslutningen.

13Det offentlige helsesystemet i Tyskland og organiseringen og finansieringen av de offentlige sykekassene Det offentlige helsevesen i Tyskland er regulert av den tyske trygdelov (Sozialgesetzbuch) i 4. og 5. bok og femte bok (heretter henholdsvis "SGB IV" og "SGB V"). Den oppgaven som de lovgiveren har pålagt de offentlige sykekassene, er definert i § 1(1) i SGB V på følgende måte "Formålet med helseforsikringen som et solidarisk fellesskap er å opprettholde, gjenopprette og forbedre de forsikredes helsetilstand."

14Det fremgår av SGB V § 4 nr. 1 at offentlige sykekasser er offentligrettslige organer som er juridiske personer og som har rett til selvadministrasjon. De er opprettet i samsvar med SGB V §§ 1 og

3Det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

at det store flertall av den tyske befolkning (ca. 90 %) er lovpålagt forsikret forsikret i en offentlig helseforsikringskasse. Forsikrede personer som er omfattet av den obligatoriske ordningen kan kan velge hvilken helsekasse de ønsker å være forsikret i, men de kan ikke velge mellom en offentlig og en mellom en offentlig og en privat sykekasse. 15 Reguleringen av finansieringen av de offentlige sykekassene finnes i §§ 20-28 i SGB IV og i §§ 3 og 220 ff. i SGB V. Finansieringen sikres gjennom obligatoriske bidrag fra de forsikrede forsikrede, direkte utbetalinger fra den føderale regjeringen og utbetalinger fra det finansielle utjevningsordningen mellom de offentlige helseforsikringskassene og risikodelingen mellom dem.

16I henhold til henvisningsordren utgjør bidragene fra de pliktig forsikrede og deres arbeidsgivere arbeidsgivere utgjør den største delen av finansieringen av de offentlige sykekassene. finansiering av de offentlige helseforsikringskassene. Bidragets størrelse avhenger utelukkende av inntekt, det vil si den forsikredes betalingsevne. den forsikredes betalingsevne. Andre forhold, som den forsikredes alder, helsetilstand eller antall medforsikrede eller antall medforsikrede, er irrelevante i denne sammenhengen. I praksis arbeidsgiveren trekke den forsikredes andel av bidraget fra lønnen, som deretter innbetales deretter til den offentlige sykeforsikringen sammen med arbeidsgiverens andel av avgift. Dette er offentligrettslige forpliktelser, og innkreving av bidrag er obligatorisk i henhold til innkrevingen er obligatorisk i henhold til offentligrettslige bestemmelser. 17 Bidragssatsen fastsettes ikke av staten, men av de offentlige sykekassene. Disse sykekassene må, i samsvar med de relevante lovbestemmelsene, beregne satsene på en slik måte at de, når de sammen med andre inntekter dekker de lovbestemte utgiftene og sikrer at HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS driftsmidler og lovbestemte reserver er tilgjengelige. Fastsettelsen av bidragssatsen skal godkjennes skal godkjennes av den statlige tilsynsmyndigheten for den enkelte sykekasse. I henhold til høringsuttalelsen vedtaket følger tilskuddets størrelse til en viss grad lovgivningen, da det må fastsettes på en slik måte at fastsettes slik at inntektene fra den verken overstiger eller er lavere enn utgiftene. enn utgiftene. Ettersom tjenestene som skal ytes i henhold til den tyske helselovgivningen, i stor i stor grad er bestemt ved lov, kan den aktuelle offentlige sykekassen ikke direkte påvirke ikke direkte påvirke utgiftsnivået.

18For å holde de forsikredes bidrag på samme nivå, fastsetter paragrafene 266 til 268 i SGB V 268 i SGB V utjevningsbetalinger mellom alle offentlige sykekasser som følge av sykekasser som følge av risikoutjevningen. I henhold til den anmodende domstols bemerkninger foreligger det en gjensidig solidaritetsforpliktelse mellom sykekassene i denne sammenheng, hver av dem har rett til å motta erstatning eller plikt til å betale erstatning kompensasjon av et visst beløp.

19De offentlige sykekassene, som i henhold til SGB V § 4 nr. 1 har rett til selvadministrasjon, er underlagt statlig kontroll. I henhold til foreleggelsesordren er denne kontrollen ikke begrenset til en etterfølgende lovlighetskontroll. 20 Visse tiltak i de offentlige sykekassene krever myndighetenes godkjennelse, for eksempel myndighetenes godkjenning, som for eksempel endringer i vedtektene og fastsettelse av kontingentsatsen, bygge- og eiendomstransaksjoner samt levering av programvare, som angitt i § 195, første ledd, § 222 annet ledd og § 241 SGB V. Tilsynsmyndighetene skal minst hvert femte år inspisere virksomheten, regnskapet og den operative ledelsen av den offentlige helseforsikringen den operative ledelsen. Revisjonen, som blant annet omfatter lønnsomheten til den virksomheten til den aktuelle sykekassen, kan være hyppigere (SGB IV §§ 69(2) og 88(1) og SGB V § 274(1)). IV og § 274 nr. 1 i SGB V). Innenfor rammen av kontrollen fastsetter § 88, (2) i SGB IV at sykekassene er forpliktet til å gi alle nødvendige dokumenter og dokumenter og opplysninger til tilsynsmyndigheten. Dette følger også av § 37 og § 89, (3) SGB IV fastslår at dersom de aktuelle sykekassenes selvforvaltningsorganer nekter å å utføre de oppgavene de er forpliktet til å utføre, skal tilsynsmyndigheten selv utføre disse oppgavene selv. 21 Budsjettet til hver offentlig sykekasse må i god tid sendes inn til den kompetente tilsynsmyndigheten tilsynsmyndigheten (§ 70(5) SGB IV), og tilsynsmyndigheten kan stenge sykekasser som ikke er ulønnsomme sykekasser sammen med andre sykekasser eller legge dem ned (§ 146a, § 153, første setning nr. 3, § 156, § 163 første setning nr. 3, § 167 andre setning og § 170 SGB V). § 170 SGB V).

22Ettersom den forsikrede etter den aktuelle ordningen ikke har rett til refusjon av utgifter via den offentlige helseforsikringen, men til å ha fri tilgang til de til de tilsvarende tjenestene vederlagsfritt (§ 2(2) SGB V) i samsvar med prinsippet om in natura, oppfordres de offentlige helseforsikringskassene til å inngå sektorovergripende eller tverrfaglige avtaler med ulike leverandører. Disse "avtalene om integrert pleie og behandling behandling" som nevnt i § 140a til § 140c i SGB V, inngås mellom de offentlige helsekassene og helseforsikringskasser og ulike leverandører som kan tilby behandling til de forsikrede. I disse fastsetter beløpet for de ulike tjenestene som omfattes av de integrerte pleie- og behandlingsavtalene behandlingsavtaler, som tar sikte på å dekke den totale godtgjørelsen for de tjenestene som den forsikrede kan kreve innenfor rammen av ordningen. Det er den offentlige helseforsikringen som er part i i den integrerte pleie- og behandlingsordningen og skal betale leverandøren for HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS sin tjeneste. Det er frivillig for den forsikrede å delta i de ulike ordningene, men når men når en forsikret person først har valgt en slik ordning, er han forpliktet til å bruke tjenestene til den den leverandøren som den aktuelle offentlige helseforsikringen har inngått en slik avtale med. med.

23Under saksbehandlingen for EFTA-domstolen ble det også vist til to dommer fra Bundesverfassungsgericht Bundesverfassungsgericht i forbindelse med sykekassenes rolle i Tyskland.

24I sin dom av 9. juni 2004 (2 BvR 1248/03 og 2 BvR 1249/03) uttalte Bundesverfassungs domstolen følgende: "Sosiallovgivningen er et av de viktigste instrumentene i statens sosialpolitikk. Innenfor innenfor rammen av velferdsstaten som er etablert ved grunnloven (Grundgesetz) er beskyttelse i tilfelle sykdom en av statens grunnleggende oppgaver. Dette har lovgiveren har anerkjent dette ved å sikre beskyttelse av flertallet av befolkningen gjennom ved å innføre en lovfestet helseforsikring, en offentlig obligatorisk forsikring, og ved å ved å fastsette gjennomføringsbestemmelser for denne beskyttelsen. Hovedoppgaven til den lovfestede helseforsikringen Hovedoppgaven til de lovbestemte helseforsikringskassene er gjennomføringen av en detaljert sosiallovgivning som er opprettet oppfyllelsen av denne grunnleggende oppgaven til staten." 25 Bundesverfassungsgericht har i sin

avgjørelse

av 31. januar 2008 (1 BvR 2156/02) slått fast at sykekasser er offentligrettslige organer som er en del av staten, og som indirekte indirekte utfører oppgaver innenfor statsforvaltningen. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmål

26Ved kunngjøring i juni 2006 i et fagtidsskrift, AOK Rheinland/Hamburg, en offentlig sykekasse, ortopediske kirurger til å inngi anbud på produksjon og levering av produksjon og levering av sko innenfor rammen av integrert behandling og pleie i behandling og pleie i henhold til § 140a ff. i SGB V i perioden fra 1. september til 31. desember 2006. Tjenestene som skulle leveres, ble kategorisert i henhold til oppgavens omfang inndelt i ulike standardkategorier, som tilbyderne måtte oppgi priser for. 27 Antallet sko som skulle leveres, var ikke spesifisert. Det fremgikk at pasientene som led av diabetisk fotsyndrom med syketrygdkort og resept fra lege, måtte henvende seg måtte ta direkte kontakt med ortopeden. Den ortopediske ortopedens oppgave var å produsere og kontrollere en ortopedisk sko som var individuelt tilpasset pasientens behov og detaljert veiledning med målinger før og etter levering av skoene. skoene. Med unntak av pasientens egenandel skulle betalingen dekkes av den den offentlige helseforsikringen. 28 Hans & Christophorus Oymanns GbR, Orthopädie Schuhtechnik, en ortopedisk skomaker skomaker, innga et anbud og hevdet to dager senere at det forelå brudd på fellesskapsreglene og de nasjonale og nasjonale regler om tildeling av offentlige kontrakter. Den offentlige helseforsikringen avviste klagene med den begrunnelse at bestemmelsene om reglene om offentlige anskaffelser ikke kom til anvendelse i det foreliggende tilfellet. Ettersom selskapets ikke fikk medhold i sitt søksmål om overprøving av denne avgjørelsen i første instans, brakte førsteinstans, brakte selskapet saken inn for klagenemnda for offentlige anskaffelser ved Oberlandesgericht Düsseldorf. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS

29Denne domstol bemerket for det første at det i tysk teori og rettspraksis er omtvistet hvorvidt de offentlige offentlige sykekassene er å anse som offentligrettslige organer og dermed som offentlige offentlige oppdragsgivere i direktiv 2004/18s forstand, til tross for 2004/18, til tross for at de er nevnt i direktivets vedlegg III. Domstolen forklarte derfor problemet i forhold til de ulike vilkårene i denne forbindelse i artikkel 1 nr. 9 annet artikkel 1 nr. 9 annet ledd i direktivet. 30 Når det gjelder vilkårene fastsatt i bokstav a) og b) i nevnte bestemmelse, uttalte den anmodende domstol den anmodende domstol at disse vilkår er oppfylt i den utstrekning de offentlige sykekasser er offentligrettslige juridiske personer som er opprettet nettopp for å oppfylle et behov for å opprettholde gjenopprette og forbedre de forsikredes helsetilstand, det vil si behov i allmennhetens interesse. Disse behovene er ikke av industriell eller kommersiell art, ettersom de offentlige sykekassene sykekassene ikke driver kommersiell virksomhet og ikke yter sine tjenester for å tjene penger. 31 Tvisten gjelder derfor vilkårene fastsatt i artikkel 1 nr. 9 andre ledd bokstav c) i direktiv 2004/18. 32 Når det gjelder det første av disse vilkår, nemlig at organet i hovedsak er finansiert finansiert av staten, viser den anmodende domstol til arten av det aktuelle nasjonale nasjonale system saken gjelder, som beskrevet i avsnitt 13 til 18 i denne dom. 33 Når det gjelder vilkåret om at driften av organet er underlagt kontroll av offentlige myndigheter, viste den anmodende domstol til de relevante trekk ved systemet, slik det er som angitt i avsnitt 19 og 20 i den foreliggende dom.

34Dersom det skal legges til grunn at de offentlige sykekassene er offentlige oppdragsgivere oppstår da spørsmålet om den kontrakt hovedsaken gjelder, må kategoriseres som en kontrakt kategoriseres som en kontrakt om levering av varer eller en kontrakt om utførelse av tjenester. Den anmodende domstol den anmodende domstol bemerker i denne sammenheng at artikkel 1 nr. 2 bokstav d) annet ledd i d) i direktiv 2004/18 fastsetter et kriterium for denne vurdering, basert på verdien av de aktuelle aktuelle tjenester og varer. På grunnlag av dette kriterium er det, ifølge den den anmodende domstol avgjørende å vite hvor produksjonen av de omtvistede sko i hovedsak har funnet sted. av skoene i hovedsaken i den samlede tjeneste som omfatter innkjøp av materialer, produksjon, instruksjoner og informasjon til kundene.

35Dersom den individualiserte tilvirkningen av skoene i hovedsaken skal anses som en del av anses som en del av leveringen av varer, er den anmodende domstol av den oppfatning at verdien av leveringen av skoene må anses å overstige verdien av tjenestene. Dersom verdien av leveransen derimot bare omfatter råmaterialene, overstiger verdien av tjenestene verdien av leveransen. tjenestene overstiger verdien av leveransen. Den anmodende domstol bemerker at den går inn for det første synspunkt at artikkel 1 nr. 4 i direktiv 1999/44 likestiller "kontrakter om levering av varer som skal tilvirkes" med salgskontrakter, uavhengig av om det dreier seg om standardiserte varer eller varer som skal tilpasses individuelt på grunnlag av den spesifikke bestillingen, dvs. ikke-substituerbare varer. Det kan imidlertid utledes av Domstolens rettspraksis at kvalitative aspekter også spiller en rolle i denne sammenhengen (se dom av 18. januar 2007, sak C-220/05 Auroux m.fl., Sml. 2007 s. I385, avsnitt 46). I lys av dette dette må det tas hensyn til at rådgivningen som gis til pasientene, ikke er pasienter ikke er begrenset til valg og bruk av produktet. 36 Den anmodende domstol understreker at denne begrensning er vesentlig, siden klassifiseringen av den omtvistede avtale i hovedsaken som en leveringsavtale innebærer at bestemmelsene i direktiv 2004/18 får anvendelse fullt ut. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS

37Dersom den kontrakt hovedsaken gjelder ikke skal kategoriseres som en leveransekontrakt, reiser den anmodende tredje reiser den anmodende domstol spørsmålet om den kontrakt hovedsaken gjelder, skal skal anses som en tjenestekontrakt eller som en tjenestekonsesjonskontrakt. en tjenestekonsesjonskontrakt. Som det fremgår av direktiv 2004/18 artikkel 17, kommer direktivet ikke til anvendelig i sistnevnte tilfelle. Retten i første instans var av den oppfatning at at den sistnevnte muligheten burde utelukkes, om ikke annet fordi det er det offentlige helseforsikringskassen og ikke pasienten som betaler tjenesteleverandøren. Den foreleggende domstol den anmodende domstol er imidlertid av den oppfatning at det også må tas hensyn til kriteriet om hvem som bærer den økonomiske risiko. I denne forbindelse er det på den ene side vesentlig at tjenesteyteren i forhold til debitor unngår risikoen for inkasso- og insolvensrisikoen, ettersom det er den offentlige helseforsikringen og ikke pasienten som må betale tjenesteyteren. På den annen side bærer tjenesteyteren risikoen for at hans varer og tjenester ikke blir valgt av pasientene. Det er for øvrig dette er dette som skiller dette tilfellet fra ordinære rammeavtaler. Etter den anmodende domstols oppfatning er den anmodende domstol er det avgjørende for å karakterisere den omtvistede kontrakt i hovedsaken kontrakten i hovedsaken som en tjenestekonsesjonskontrakt, er at tjeneste tjenesteyteren ikke først må etablere kostnadskrevende strukturer, som for eksempel lokaler eller kostnader til personell og utstyr, som deretter må amortiseres ved "retten til å av "retten til å utnytte sin egen tjeneste" (dom av 7. desember 2000, sak C-324/98, Telaustria og Telefinadress, Sml. 2000 s. I-10745, avsnitt 30).

38Endelig anfører den anmodende domstol at dersom den kontrakt hovedsaken gjelder, er kontrakten i hovedsaken skulle kategoriseres som en tjenestekontrakt, ville dette, på grunn av dens karakter av å være en helse- og sosialtjenester i henhold til artikkel 21 og kategori 25 i vedlegg II B, kategori 25, i kategori 25 i vedlegg II B, kategori 25, til direktiv 2004/18, ville det innebære at bare artiklene 23 og og artikkel 35 nr. 4 i nevnte direktiv får anvendelse, og at overtredelse av disse bestemmelser er utelukket på forhånd. En slik kvalifisering ville imidlertid føre til anvendelse av visse nasjonale bestemmelser som bruker det samme begrepet "tjenestekontrakt", på grunnlag av hvilke saksøkte i hovedsaken ville bli delvis frifunnet.

39I lys av disse betraktninger har Oberlandesgericht Düsseldorf besluttet å utsette saken og saken og å forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1)(a) Er kriteriet "finansiert av staten" i [...] artikkel 1 nr. 9 annet ledd bokstav c), første alternativ, [i direktiv 2004/18] tolkes slik at det omfatter den situasjonen der staten pålegger medlemskap i en sykeforsikringsordning og plikt til å betale et inntektsrelatert – et inntektsrelatert bidrag til denne sykeforsikringsordningen, der sykekassen fastsetter avgiftssatsen, mens sykekassene, som som beskrevet i premissene, sykekassene er knyttet sammen i et solidarisk finansieringssystem finansieringssystem, og det er en garanti for at hver enkelt sykekasse vil oppfylle oppfyller sine forpliktelser? (b) Må vilkåret uttrykt ved ordene "hvis drift er underlagt deres kontroll" i [...] artikkel 1 nr. 9 annet ledd bokstav c) annet alternativ [i direktiv 2004/18] skal tolkes slik at det innebærer at statens rettslige tilsyn, som også omfatter nåværende og fremtidige transaksjoner – og som, der det er hensiktsmessig, omfatter ytterligere statlig inngripen, som beskrevet i fortalen, er tilstrekkelig for at for at dette vilkåret skal være oppfylt?

2Dersom svaret på spørsmål 1 bokstav a) eller b) er bekreftende, må [...] artikkel 1, artikkel 1 nr. 2 bokstav c) og d) [i direktiv 2004/18] tolkes slik at det faktum at at det stilles til rådighet varer som er utformet, produsert og tilpasset i henhold til den enkelte hver enkelt kundes behov, og at hver enkelt kunde får individuell rådgivning om skal karakteriseres som "varekontrakter" eller som "tjenestekontrakter"? "tjenestekontrakter"? Skal det i denne sammenheng kun tas hensyn til følgende verdien av den aktuelle tjenesten? 3) Dersom levering av varer som beskrevet i spørsmål 2, må eller kan kategoriseres som en "tjeneste", må [...] artikkel 1 nr. 4 [i direktiv HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS 2004/18] – i motsetning til en rammeavtale i henhold til artikkel 1 nr. 5 i samme direktiv – må tolkes slik at en "tjenestekonsesjonskontrakt" også omfatter tildeling av kontrakter som er organisert på en slik måte at – beslutningen om hvorvidt og i hvilke tilfeller leverandøren tildeles individuelle kontrakter, ikke ikke er oppdragsgiveren, men en tredjepart, som avgjør om og i hvilke tilfeller leverandøren skal tildeles enkeltkontrakter – oppdragsgiveren betaler leverandøren, ettersom oppdragsgiveren i henhold til loven er den eneste debitor og forpliktet til å yte tjenesten i forhold til tredjeparten, og – leverandøren ikke er forpliktet til å utføre eller ha noen form for tjeneste klar før tredjeparten ber om det?" Om de forelagte spørsmålene for en prejudisiell

avgjørelse

Det første spørsmål

40Med sitt første spørsmål spør den anmodende domstol i hovedsak om offentlige sykekasser, som dem hovedsaken gjelder, er av den art som er beskrevet i foreleggelsesordren beskrevet i foreleggelsesbeslutningen, skal anses som offentlige oppdragsgivere for ved anvendelsen av bestemmelsene i direktiv 2004/18.

41For å besvare dette spørsmål er det nødvendig først å vurdere det innledende underliggende spørsmål, som fremgår av begrunnelsen i foreleggelsesbeslutningen og av det problemstillingen den anmodende domstol har skissert, nemlig om den omstendighet at de offentlige sykekasser som hovedsaken gjelder, uttrykkelig er i vedlegg III til direktiv 2004/18, utgjør et tilstrekkelig moment til at det kan legges til grunn at de utgjør allerede av denne grunn utgjør de offentligrettslige organer og dermed oppdragsgivere. offentlige oppdragsgivere. 42 Søkeren i hovedsaken og Kommisjonen for De europeiske fellesskap at det faktum at en enhet er oppført i vedlegg III til direktiv 2004/18, utgjør en III til direktiv 2004/18 utgjør et tilstrekkelig vilkår for å klassifisere denne enhet som et offentligrettslig organ. som et offentligrettslig organ. En slik inkludering utgjør en ugjendrivelig presumsjon for denne kvalifikasjonen, noe som gjør det unødvendig å foreta noen ytterligere undersøkelse av den aktuelle enhets art og egenskaper. 43 Dette argument kan ikke godtas.

44Det følger av EF-traktaten artikkel 234 nr. 1 bokstav b) at en nasjonal domstol når som helst kan gyldigheten av en rettsakt truffet av Det europeiske fellesskaps institusjoner dersom den anser at Fellesskapets institusjoner dersom den anser at en

avgjørelse

fra Domstolen på dette punkt er nødvendig for at den skal kunne avsi dom.

45I denne sammenheng må det understrekes at den aktuelle fellesskapsrettsakt direktiv 2004/18, inneholder både materielle bestemmelser, som artikkel 1 nr. 9 annet ledd i nevnte direktiv, som lister opp vilkårene som et organ må oppfylle for å bli ansett som en for å bli ansett som en oppdragsgiver i direktivets forstand, og tiltak som gjennomfører tiltak for å gjennomføre disse materielle bestemmelsene, slik som innlemmelse i vedlegg III til direktivet av en en ikke-uttømmende liste over offentlige organer som oppfyller disse vilkårene. vilkårene. I lys av det ovenstående er det opp til fellesskapsdomstolene, når de står overfor en begrunnet anmodning om dette fra en nasjonal domstol, er det opp til fellesskapsdomstolene å sikre at Fellesskapsrettsakten er sammenhengende ved å undersøke om oppføringen av et gitt organ på den aktuelle listen gjenspeiler en korrekt anvendelse av de materielle bestemmelsens materielle kriterier. Denne inngripen fra Domstolens side er påkrevd av prinsippet om rettssikkerhet, som er et grunnleggende prinsipp i fellesskapsretten. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS 46 Den anmodende domstol har, om enn ikke uttrykkelig, reist spørsmålet om gyldigheten av at de offentlige sykekasser som er omtvistet i hovedsaken, er tatt inn i vedlegg III til direktiv 2004/

18De offentlige sykekasser som hovedsaken gjelder. Den viser til eksisterende uoverensstemmelser i tysk rettspraksis og rettspraksis og teori med hensyn til om denne inkludering utgjør et tilstrekkelig og tilstrekkelig og avgjørende vilkår for å klassifisere de aktuelle sykekassene som offentligrettslige offentligrettslige organer, og gir uttrykk for sin egen tvil på dette punkt. Av disse grunner disse grunner formulerte EFTA-domstolen det første spørsmålet i lys av de grunnleggende vilkårene fastsatt i artikkel 1 nr. 9 andre ledd bokstav c) i direktiv 2004/18. 47 Følgelig ber den anmodende domstol EFTA-domstolen om å ta stilling til gyldigheten av at det omtvistede organ er oppført i vedlegg III til direktiv 2004/18, med 2004/18, med hensyn til de materielle vilkår som er fastsatt i nevnte bestemmelse.

48For å besvare dette spørsmål må det bemerkes at det følger av Domstolens faste rettspraksis at de tre vilkår fastsatt i artikkel 1 nr. 9 annet ledd bokstav a), b) og c) (a), b) og c) i artikkel 1 nr. 9 annet ledd i direktiv 2004/18, som må være oppfylt for at en enhet skal være et offentligrettslig organ, er kumulative (dom av 10. april 2008, sak C-393/06, Ing. Aigner, Sml. 2008 s. I-2339, avsnitt 36 og den rettspraksis som det vises til der).

49Som det fremgår av foreleggelsesbeslutningen, er vilkårene fastsatt i artikkel 1 nr. 9 andre ledd bokstav a) og b) i artikkel 1 nr. 9 i direktiv 2004/18 er oppfylt i den foreliggende sak. De offentlige sykekasser Sykekassene er offentligrettslige juridiske personer som er opprettet ved lov med det særlige formål å oppfylle behov knyttet til folkehelsen, som er behov i allmennhetens interesse, og disse behov er ikke av industriell eller kommersiell karakter, for så vidt som sykekassene ikke yter sine tjenester for å oppnå fortjeneste. Det er derfor nødvendig å Det er således bare nødvendig å undersøke om minst ett av de alternative vilkår fastsatt i direktivet artikkel 1 er oppfylt, artikkel 1 nr. 9 bokstav c) annet ledd i direktivet er oppfylt i den foreliggende sak, og for det første vilkåret om at organet i hovedsak finansieres av staten. 50 Når det gjelder dette vilkår, må det først bemerkes at som det fremgår av den aktuelle nasjonale lovgivningen saken gjelder, og dommene fra Bundesverfassungsgericht Bundesverfassungsgerichts avgjørelser som det vises til i avsnitt 24 og 25 i den foreliggende dom, er beskyttelse av folkehelsen en en statlig oppgave, og de offentlige sykekassene er en del av staten og utfører indirekte indirekte oppgaver for statsforvaltningen. 51 Dernest bør det bemerkes at det følger av EFTA-domstolens rettspraksis at ordlyden i artikkel 1 nr. 9, annet ledd bokstav c) første alternativ i artikkel 1 nr. 9 bokstav c) i direktiv 2004/18 ikke ikke angir hvordan finansieringen nevnt i nevnte bestemmelse skal gjennomføres. gjennomføres. Bestemmelsen krever særlig ikke at de aktuelle organers organenes virksomhet må finansieres direkte av staten eller av et annet offentlig organ for at det aktuelle det aktuelle vilkåret er oppfylt. En form for indirekte finansiering er således tilstrekkelig i denne sammenheng (se i denne retning dom av 13. desember 2007, sak C-337/06, Bayerischer Rundfunk m.fl., Sml. 2007 s. I-11173, avsnitt 34 og 49).

52Det skal for det første bemerkes at finansieringen av de offentlige sykekasser som hovedsaken gjelder, er de offentlige sykekasser som hovedsaken gjelder, er sikret i samsvar med relevant nasjonal lovgivning bidrag fra de forsikrede, herunder den del av bidragene som betales på vegne av de forsikrede forsikrede personer av deres arbeidsgivere, direkte utbetalinger fra føderale myndigheter og utjevningsbetalinger mellom sykekassene som følge av risikodelingsordningen mellom dem. De obligatoriske bidragene fra de forsikrede utgjør det aller meste av finansieringen av helseforsikringskassene.

53For det andre fremgår det klart av foreleggelsesbeslutningen at bidragene fra de forsikrede De forsikrede betaler uten noen særlig motytelse i henhold til Domstolens rettspraksis (se, for så vidt gjelder denne avsnitt 23-25). Det er således ikke noe kontraktsmessig vederlag knyttet til HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS utbetalingene, siden verken plikten til å bidra eller størrelsen på disse utbetalingene er et resultat av en avtale mellom de offentlige sykekassene og de forsikrede, ettersom de forsikrede etter loven skal betale de forsikrede skal betale bidrag bare fordi de er forsikret, noe som er lovpålagt (se, i denne retning, Bayerischer Rundfunk m.fl., avsnitt 45). Videre avhenger bidragets størrelse utelukkende av den forsikredes betalingsevne, ettersom andre omstendigheter, som den forsikredes alder, helsetilstand eller antall medforsikrede, er antall medforsikrede personer, er irrelevante i denne sammenheng.

54For det tredje anfører den anmodende domstol at i motsetning til det som ble Bayerischer Rundfunk m.fl. er bidragssatsen i den foreliggende sak ikke fastsatt ikke av de offentlige myndigheter, men av de offentlige sykekassene selv. selv. Retten har imidlertid med rette bemerket at sykekassenes skjønnsfrihet er begrenset. sykekassene er svært begrenset i denne forbindelse, siden deres oppgave er å sikre de ytelser som følger av trygdelovgivningen. følger av trygdelovgivningen. Siden ytelsene og de tilhørende kostnadene er er pålagt ved lov, og ettersom sykekassene ikke yter sine tjenester for å tjene penger, må for å tjene penger, må avgiftssatsen settes slik at inntektene fra trygden overstiger eller er lavere enn utgiftene.

55For det fjerde må det understrekes at de offentlige sykekassers fastsettelse av bidragssatsen bidragssats uansett må godkjennes av den statlige tilsynsmyndigheten myndighet for den enkelte sykekasse. Den anmodende domstol uttaler at bidragssatsen således til en viss grad følger av lovgivningen. Endelig, når det gjelder sykekassenes øvrige inntekter sykekassenes inntekter, er de direkte utbetalingene fra de føderale myndigheter – selv om de utvilsomt utgjør direkte statlig finansiering, om enn av mindre betydning.

56Endelig, når det gjelder innkreving av bidrag, heter det i foreleggelsesordren at den delen som skal betales av den forsikrede, i praksis trekkes fra lønnen av arbeidsgiveren og deretter arbeidsgiveren og deretter innbetales til den offentlige sykeforsikringen sammen med arbeidsgiverens andel av avgiften. Innkrevingen av avgiften skjer således uten mulighet for mulighet for innblanding fra den forsikrede. I denne sammenheng bemerker den anmodende domstol at innkrevingen av bidrag er obligatorisk i henhold til offentligrettslige bestemmelser. lovbestemmelser.

57Det må derfor legges til grunn, i tråd med det EFTA-domstolen konstaterer i avsnitt 48 i dommen i Bayerischer Rundfunk m.fl., om at finansieringen av en offentlig helseforsikringsordning ordning, som den hovedsaken gjelder, som følger av en statlig lovgivning, i praksis er lovgivning, i praksis garanteres av offentlige myndigheter og sikres ved innkreving av de aktuelle innkreving av de aktuelle bidrag, som faller innenfor rammen av offentlig myndighetsutøvelse, oppfyller offentlig myndighet, oppfyller vilkåret om å være finansiert hovedsakelig av staten ved anvendelsen av fellesskapsreglene om tildeling av offentlige kontrakter. av offentlige kontrakter.

58I lys av denne konklusjon og i lys av at vilkårene fastsatt i artikkel 1 nr. 9 annet ledd bokstav c) i direktiv 2004/18 er oppfylt, (c) i direktiv 2004/18 har karakter av alternativer, er det unødvendig å undersøke om vilkåret om offentlige myndigheters kontroll over driften av offentlige sykekasser er oppfylt. driften av offentlige sykekasser er oppfylt i den foreliggende sak. 59 Svaret på det første spørsmål må derfor være at artikkel 1 nr. 9 annet ledd bokstav c), Artikkel 1 nr. 9 bokstav c) andre ledd første alternativ i direktiv 2004/18 må tolkes slik at finansiering i hovedsak av staten, når de offentlige sykekassers virksomhet de offentlige sykekassers virksomhet i det vesentlige finansieres av bidrag som skal betales av de forsikrede, og som er pålegges, beregnes og innkreves i samsvar med offentligrettslige regler som de som er omtvistet i hovedsaken. som er omtvistet i hovedsaken. Slike sykekasser må anses som offentligrettslige organer og derfor som offentlige oppdragsgivere ved anvendelsen av bestemmelsene i nevnte direktiv. bestemmelsene i nevnte direktiv. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS Det andre spørsmål

60Med dette spørsmål ønsker den foreleggende domstol nærmere bestemt å få opplyst hvilket kriterium som skal legges til grunn for å avgjøre om en blandet offentlig kontrakt som gjelder både levering av varer og utførelse av tjenester, skal kategoriseres som en varekontrakt eller tjenestekontrakt, og om kriteriet som skal anvendes i den forbindelse skal anvendes i denne forbindelse, utelukkende er verdien av de ulike delene som den aktuelle blandede blandede kontrakten består av. Det fremgår imidlertid av foreleggelsesbeslutningen at at den nasjonale domstolen også ønsker å bli informert – for det tilfelle at de varer som stilles til som stilles til rådighet, er produsert og tilpasset individuelt i henhold til hver kundes behov og som hver kunde må gis individuelle instruksjoner om bruken av, – om tilvirkningen om fremstillingen av disse varene skal inkluderes i kontraktens "varer"-del eller i "tjenester"-delen, "tjenester" ved beregningen av verdien av hver av disse delene.

61For å besvare dette spørsmål bør det først bemerkes at når en kontrakt gjelder både gjelder både varer og tjenester, fastsetter direktiv 2004/18 i artikkel 1 nr. 2 Artikkel 1 nr. 2 bokstav d) annet ledd i direktiv 2004/18 inneholder en særlig bestemmelse som fastsetter et avgrensningskriterium for å betrakte kontrakten som enten en varekontrakt eller en tjenestekontrakt, nemlig tjenestekontrakt, nemlig verdien av henholdsvis varene og tjenestene, som inngår i kontrakten. Dette kriteriet er av kvantitativ karakter, nemlig en konkret konkret henvisning til verdien av vederlaget som skal betales for "varedelen" av "varene" og "varer"- og "tjenester"-elementene i kontrakten.

62På den annen side, når det gjelder en offentlig kontrakt om levering av tjenester og utførelse av bygge- og anleggsarbeider, anvender artikkel 1 nr. 2 bokstav d) tredje ledd i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 2 bokstav d) tredje ledd et annet avgrensningskriterium, nemlig hovedformålet med den aktuelle kontrakt. Dette kriterium ble anvendt i dommen i Auroux m.fl. og 46), som nettopp gjaldt en kontrakt om bygge- og anleggsarbeider og tjenester. tjenester.

63Det fremgår verken av de relevante bestemmelser i fellesskapsretten eller av rettspraksis fra Domstolen at dette kriteriet også kan tas i betraktning ved blandede tjeneste- og blandede tjeneste- og varekontrakter. 64 Følgelig bør det bemerkes at i samsvar med definisjonen av begrepet "offentlige "offentlige varekontrakter" i artikkel 1 nr. 2 bokstav c) første ledd i direktiv 2004/18, gjelder begrepet 2004/18, gjelder dette begrep transaksjoner som for eksempel kjøp eller leie av "varer", uten spesifisering i så henseende og uten å skille mellom om varene er standardiserte eller om de aktuelle varene er standardiserte eller spesialtilpassede, det vil si kundens preferanser og behov. Følgelig omfatter begrepet "varer", som bestemmelsen bestemmelsen generelt viser til, også omfatter tilvirkningsprosessen, uavhengig av om om varene anses å bli gjort tilgjengelig for forbrukerne som et ferdig produkt eller etter å ha blitt produsert i henhold til deres behov. 65 Dette syn underbygges av artikkel 1 nr. 4 i direktiv 1999/44, som kategoriserer "kontrakter om levering av varer som skal tilvirkes" generelt som "avtaler om kjøp av forbruksvarer". forbruksvarer". 66 Svaret på det andre spørsmål må derfor være at når en blandet offentlig kontrakt gjelder både gjelder både varer og tjenester, må kriteriet som skal anvendes for å avgjøre om om den aktuelle kontrakten skal anses som en kontrakt om kjøp av varer eller en tjenestekontrakt eller en tjenestekontrakt, er verdien av henholdsvis varene og tjenestene som inngår i kontrakten, henholdsvis, som inngår i kontrakten. I tilfeller der de leverte varene er produsert og tilpasset hver kundes behov og som hver kunde får individuell veiledning om bruken av, skal individuell veiledning, må fremstillingen av disse varene inkluderes i den delen av kontrakten som del av kontrakten som gjelder "varer" for det formål å beregne verdien av hver av disse delene. verdi. Det tredje spørsmålet

67Det tredje spørsmål må forstås slik at det særlig søker å fastslå om om inngåelsen av en avtale mellom en offentlig helseforsikringskasse og en ortopedisk der leveringen av tjenester i den kontrakt hovedsaken gjelder, er dominerende i forhold til dominerende i forhold til levering av varer, tatt i betraktning de kjennetegn som er angitt i i foreleggelsesbeslutningen, må kategoriseres som en "tjenestekonsesjonskontrakt". HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS tjenester" i henhold til artikkel 1 nr. 4 i direktiv 2004/18, eller som en "rammeavtale" etter artikkel 1 nr. 5 i samme direktiv.

68I samsvar med definisjonen i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 4 betyr en tjenestekonsesjonskontrakt en kontrakt som har de samme kjennetegn som kontrakter om offentlige tjenestekontrakter, bortsett fra at vederlaget for tjenesten som skal ytes som skal ytes, består enten utelukkende av retten til å utnytte tjenesten eller av denne retten denne retten sammen med betaling av en pris. 69 Rammeavtaler er definert i direktiv 2004/18 artikkel 1 nr. 5 som en avtale som inngås mellom en eller flere offentlige oppdragsgivere og en eller flere økonomiske aktører som har til formål å fastsette vilkårene for kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig periode, særlig med hensyn til pris og, der det er relevant, de planlagte mengder.

70Det fremgår klart av disse definisjonene at de aktuelle begrepene har svært like egenskaper, og det er derfor ikke lett å foreta et helt klart skille a priori. skille. Den rettslige kvalifiseringen av en kontrakt avhenger således av de konkrete omstendigheter som kjennetegner det aktuelle tilfellet. 71 Uansett fremgår det klart av definisjonen av tjenestekonsesjonskontrakter ovenfor at de er tjenestekonsesjonskontrakter at de kjennetegnes av en situasjon hvor retten til å å utnytte en bestemt tjeneste overføres av en oppdragsgiver til en konsesjonær, som, innenfor rammen av den inngåtte kontrakten, har en viss økonomisk frihet til å bestemme vilkårene for utøvelsen av rettigheten, og som også i vesentlig grad er eksponert for risikoen som følger av utnyttelsen. En rammeavtale kjennetegnes derimot av kjennetegnes av en situasjon der aktiviteten til den økonomiske aktøren som deltar i kontrakten er begrenset i den forstand at alle kontrakter som den aktuelle økonomiske aktøren inngått av den aktuelle økonomiske aktøren i løpet av en gitt periode må oppfylle vilkårene som er fastsatt i kontrakten. 72 Dette skillet bekreftes av Domstolens rettspraksis, ifølge hvilken det foreligger en tjenestekonsesjon tjenestekonsesjon når den avtalte vederlagsformen består i tjenesteyterens rett til å utnytte sin egen tjeneste, noe som til å utnytte sin egen tjeneste, noe som innebærer at tjenesteyteren påtar seg risikoen forbundet med driften av de aktuelle tjenestene (se dom av 18. juli 2007, sak C-382/05, Kommisjonen mot Italia, Sml. 2007 s. I-6657, avsnitt 34 og den rettspraksis som det vises til der).

73I den foreliggende sak er kontrakten hovedsaken gjelder, en "kontrakt om integrert pleie og behandling" i henhold til SGB V §§ 140a til 140e, inngått mellom en offentlig helsekasse og en en offentlig helseforsikringskasse og en næringsdrivende. I henhold til kontrakten påtar leverandøren seg påtar seg en forpliktelse til å betjene de forsikrede som henvender seg til ham. ham. Samtidig er prisen for de forskjellige tjenestene fastsatt i kontrakten, så vel som dens varighet. Mengden av de ulike tjenestene som skal leveres, er ikke fastsatt, men men dette er ikke et krav i henhold til begrepet tjenestekonsesjonskontrakter. Den offentlige helseforsikringen er den eneste som betaler godtgjørelse til tjenesteleverandøren. Dermed er det derfor klart at vilkårene for utøvelsen av den økonomiske aktørs virksomhet er den kontrakten som er omtvistet i hovedsaken, slik at den aktuelle operatøren har ikke har noen økonomisk frihet, noe som er karakteristisk for en situasjon som kjennetegnes av en en situasjon som kjennetegnes av en tjenestekonsesjonskontrakt, og heller ingen vesentlig risiko knyttet til med utnyttelsen av hans tjenester. 74 Riktignok kan det bemerkes at den økonomiske aktør i den foreliggende sak er utsatt for en viss risiko, i den grad hans varer og tjenester kan bli valgt bort av de forsikrede. de forsikrede personer. Denne risikoen er imidlertid begrenset. Den næringsdrivende er således unntatt fra risikoen forbundet med innkreving av vederlag og insolvens hos sine egne insolvens hos sine egne leverandører, ettersom den offentlige helseforsikringen etter loven er eneste utbetaler av hans godtgjørelse. Selv om han må ha tilstrekkelig utstyr til å yte sine tjenester for å yte sine tjenester, er han ikke forpliktet til å pådra seg betydelige utgifter før han kan inngå en individuell avtale med en forsikret. inngå en individuell kontrakt med en forsikret. Antallet forsikrede personer som lider av det såkalte "diabetiske fotsyndromet" og som kan tenkes å benytte seg av denne næringsdrivende er kjent på forhånd, og han kan derfor ha en rimelig forutsigbarhet med hensyn til antall henvendelser. HANS & CHRISTOPHORUS OYMANNS 75 Den betydelige risiko som er forbundet med utnyttelsen av den aktuelle virksomheten, og som er som kjennetegner situasjonen til en konsesjonær i forbindelse med en tjenestekonsesjonskontrakt, er tjenestekonsesjonskontrakt, bæres derfor ikke av den økonomiske aktøren i det foreliggende tilfellet. den foreliggende sak. 76 Svaret på det tredje spørsmål må derfor være at der tjenesteytingen i en tjenestekonsesjonskontrakt dominerer over levering av varer i den aktuelle kontrakten, må en kontrakt som den kontrakt, som den hovedsaken gjelder, inngått mellom en offentlig sykekasse og en en offentlig sykekasse og en næringsdrivende, som fastsetter regler om vederlaget for de ulike de ulike typer behandling som den næringsdrivende skal yte, og avtalens varighet og den næringsdrivendes plikt til å til å betjene de forsikrede som henvender seg til ham, og at den aktuelle sykeforsik den aktuelle sykekassen er den eneste betaleren for den næringsdrivendes tjenester, anses å være en "rammeavtale" i henhold til artikkel 1 nr. 5 i direktiv 2004/18. Saksomkostninger

77Ettersom hovedsakens parter anser at denne sak utgjør en del av den sak som verserer for den nasjonale domstol, er det som verserer for den nasjonale domstol, er det opp til denne domstol å treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Kostnadene. Bortsett fra de kostnader som er påløpt for disse parter, er de kostnader som er påløpt kostnader som er påløpt ved å inngi innlegg for Domstolen, kan ikke kreves dekket. På denne bakgrunn fastsetter EFTA-domstolen (Fjerde avdeling) følgende 1) Artikkel 1 nr. 9 bokstav c) første ledd første alternativ i artikkel 1 nr. 9 annet ledd i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 prosedyrer for tildeling av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter må tolkes slik at det er en finansiering for flertallet av de fra staten når de offentlige sykekassers virksomhet i hovedsak er finansiert De offentlige sykekassenes virksomhet finansieres hovedsakelig av avgifter som skal betales av de forsikrede, og som er pålagt, beregnes og oppkreves i samsvar med offentligrettslige regler som de som er omtvistet i hovedsaken. som er omtvistet i hovedsaken. Slike sykekasser må anses som offentligrettslige organer og dermed som og derfor som offentlige oppdragsgivere ved anvendelsen av bestemmelsene i nevnte direktiv. 2) Når en blandet offentlig kontrakt omfatter både varer og tjenester, er det kriteriet som skal anvendes for å avgjøre om den aktuelle kontrakten skal kontrakten skal anses som en vare- eller tjenestekontrakt, er kriteriet som skal anvendes kontrakt er henholdsvis verdien av varene og verdien av tjenestene som inngår i kontrakten. kontrakten, henholdsvis. Dersom de leverte varene er produsert og tilpasset individuelt individuelt tilpasset hver enkelt kundes behov, og hvor hver kunde skal få individuell hver kunde skal få individuell veiledning om bruken, skal produksjonen av disse varene inngå i den delen av kontrakten som gjelder "varer" med henblikk på beregningen av verdien av hver av disse delene. 3) Dersom levering av tjenester i den aktuelle kontrakten er har forrang fremfor levering av varer, skal en kontrakt som den som er omtvistet i omtvistet i hovedsaken, inngått mellom en offentlig sykekasse og en en avtale som den i hovedsaken omtvistede, inngått mellom en offentlig sykekasse og en næringsdrivende, som fastsetter vederlag for de ulike behandling som den næringsdrivende skal yte, og avtalens varighet, og avtalens varighet, og hvoretter den næringsdrivende er forpliktet til å å betjene de forsikrede som henvender seg til ham, og at den aktuelle syke den aktuelle sykekassen er den eneste som skal betale for denne fagpersonens yrkesutøverens tjenester, skal anses som en "rammeavtale" i betydningen i artikkel 1 nr. 5 i i artikkel 1 nr. 5 i direktiv 2004/18. Underskrifter