Rettslig kjerne
Den rettslige kjernen er tolkningen av håndhevelsesdirektivets regler om standstill og oppsettende virkning ved klage over tildelingsbeslutninger. EU-domstolen skiller mellom den automatiske standstill-perioden etter artikkel 2a nr. 2 og den videre oppsettende virkningen etter artikkel 2 nr. 3 når klage er brakt inn for et uavhengig førsteinstansorgan. Domstolen fastslår at artikkel 2 nr. 3 gjelder frem til dette førsteinstansorganet har avgjort klagen eller en begjæring om midlertidige tiltak, og at bestemmelsen ikke krever videre automatisk suspensjon under en etterfølgende domstolsprøving etter artikkel 2 nr. 9. Det avgjørende er at medlemsstatene kan organisere håndhevelsessystemet slik at førsteinstansen enten er en domstol eller et ikke-domstolslignende organ, så lenge det finnes adgang til etterfølgende domstolsprøving. Dersom førsteinstansorganet ikke er en domstol og avslår midlertidige tiltak, må det imidlertid finnes en reell mulighet til å få dette avslaget prøvd av domstol med oppsettende virkning inntil domstolen tar stilling til de midlertidige tiltakene.
Faktum
Byen Brno kunngjorde i 2019 en konkurranse om utvidelse av funksjonene i byens trafikkontrollsenter. To tilbud ble mottatt, fra CROSS Zlín og Siemens Mobility. CROSS Zlín hadde lavest pris, men ble utelukket 6. april 2020 på grunn av manglende oppfyllelse av deltakelsesbetingelsene. Dagen etter ble kontrakten tildelt Siemens Mobility. CROSS Zlín påklaget utelukkelsen til oppdragsgiver, og deretter til den tsjekkiske konkurransemyndigheten, med krav om annullasjon både av utelukkelsen og tildelingsbeslutningen. Konkurransemyndigheten traff under saksbehandlingen et midlertidig tiltak som forbød kontraktsinngåelse inntil den administrative prosedyren var endelig avsluttet. Klagen ble likevel avvist i første instans og deretter avvist av myndighetens leder som administrativ annen instans. Oppdragsgiver inngikk deretter kontrakt med Siemens Mobility. CROSS Zlín anla så søksmål for tsjekkisk domstol og ba om oppsettende virkning og midlertidig forføyning, men kontrakten var da allerede inngått.
Domstolens vurdering
EU-domstolen omformulerte spørsmålet slik at vurderingen gjaldt klage over tildelingsbeslutningen, ikke selve utelukkelsesbeslutningen. Domstolen tok utgangspunkt i at direktiv 89/665 etablerer et sammenhengende system av klageprosedyrer for personer som har eller har hatt interesse i kontrakten og som er eller kan bli skadet av en overtredelse.
For det første fremhevet Domstolen at artikkel 2a nr. 2 fastsetter en minimumsstandstill etter tildelingsbeslutningen. Denne skal sikre en effektiv mulighet til å angripe tildelingsbeslutningen før kontrakten inngås. For det andre vurderte Domstolen artikkel 2 nr. 3, som gjelder når klage over tildelingsbeslutningen bringes inn for et organ i første instans som er uavhengig av oppdragsgiveren. Etter ordlyden kan oppdragsgiver da ikke inngå kontrakten før klageinstansen har avgjort enten begjæringen om midlertidige tiltak eller selve klagen.
Domstolen la vekt på sammenhengen med artikkel 2 nr. 9, som uttrykkelig forutsetter at medlemsstaten kan bruke klageorganer som ikke er rettsinstanser, så lenge deres avgjørelser kan bringes inn for en domstol som oppfyller kravene i artikkel 267 TEUV. På denne bakgrunn konkluderte Domstolen med at uttrykket «klageinstansen» i artikkel 2 nr. 3 også kan være et administrativt organ i første instans. Bestemmelsen krever derfor bare oppsettende virkning frem til dette organet har avgjort klagen eller en begjæring om midlertidige tiltak, ikke automatisk videre suspensjon under senere domstolsprøving.
Domstolen forankret dette også i direktivets formål. Håndhevelsesdirektivet skal sikre effektive rettsmidler og effektiv domstolsbeskyttelse, men samtidig avveie den forbigåtte leverandørens interesser mot oppdragsgivers og den valgte leverandørens interesse i at kontrakter kan inngås uten uforholdsmessige forsinkelser. Henvisningen til artikkel 2 nr. 5 og nr. 7 understøttet at direktivet aksepterer begrensninger i midlertidige tiltak og at rettsvirkningene etter kontraktsinngåelse i visse tilfeller kan være begrenset til erstatning.
Domstolen presiserte likevel at dersom nasjonal rett ikke gir automatisk oppsettende virkning frem til førsteinstansorganet avgjør klagen, og dette organet ikke er en domstol, må et avslag på midlertidige tiltak kunne bringes inn for domstol med oppsettende virkning inntil domstolen har tatt stilling til den begjæringen. Med forbehold for den nasjonale domstolens faktiske prøving uttalte Domstolen at den tsjekkiske ordningen syntes å oppfylle disse kravene.
Konklusjon
Artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i direktiv 89/665 er ikke til hinder for nasjonal lovgivning som bare forbyr oppdragsgiver å inngå kontrakt frem til et uavhengig klageorgan i første instans har avgjort klagen over tildelingsbeslutningen. Det gjelder også når dette førsteinstansorganet ikke er en rettsinstans. Direktivet krever dermed ikke automatisk videre oppsettende virkning frem til fristen for domstolssøksmål er utløpt eller til domstolen har avgjort et senere søksmål, men systemet må samlet sikre effektiv domstolsbeskyttelse, særlig ved prøving av avslag på midlertidige tiltak.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for utformingen av nasjonale håndhevelsesordninger i offentlige anskaffelser. Den klargjør at EU-retten aksepterer totrinnssystemer der et administrativt klageorgan behandler saken først, og at kontraktsinngåelse kan tillates etter dette trinnet uten å avvente full domstolsprøving. For oppdragsgivere og lovgiver betyr dette at håndhevelsessystemet ikke nødvendigvis må gi automatisk kontraktssperre helt til endelig dom. Samtidig understrekes at leverandørene må ha reell tilgang til effektive midlertidige rettsmidler. Dersom førsteinstansorganet ikke er en domstol, må særlig avslag på midlertidige tiltak kunne bringes raskt inn for domstol på en måte som bevarer den praktiske effekten av klageadgangen.
Ofte stilte spørsmål
Må en oppdragsgiver alltid vente med kontraktsinngåelse til domstolen har avgjort søksmål mot et administrativt klageorgan?
Nei. Etter denne dommen krever direktiv 89/665 som utgangspunkt ikke automatisk videre oppsettende virkning etter at et uavhengig klageorgan i første instans har avgjort klagen over tildelingsbeslutningen, selv om organet ikke er en domstol.
Hva kreves når førsteinstansens klageorgan ikke er en domstol og avslår midlertidige tiltak?
Da må nasjonal rett sikre at avslaget kan bringes inn for en domstol på en måte som gir oppsettende virkning inntil domstolen har tatt stilling til begjæringen, dersom det ikke allerede gjelder automatisk kontraktssperre frem til førsteinstansens avgjørelse.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) ## 18. januar 2024* «Prejudisiell forelelse – klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter – direktiv 89/665/EØF – adgang til klageprosedyrene – artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 – forpliktelse for medlemsstatene til å sikre klageprosedyrer med oppsettende virkning – klageorgan i første instans – klage over beslutningen om tildeling av en kontrakt – artikkel 2 nr. 9 – instans med ansvar for klageprosedyrer, som ikke er en rettsinstans – inngåelse av en offentlig kontrakt før det anlegges søksmål til prøving av en
avgjørelse
fra denne instansen – artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter – effektiv domstolsbeskyttelse» I sak C-303/22, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Krajský soud v Brně (den regionale domstolen i Brno, Den tsjekkiske republikk) ved
avgjørelse
av 5. mai 2022, inngått til Domstolen den 9. mai 2022, i saken **CROSS Zlín a.s.** mot **Úřad pro ochranu hospodářské soutěže**, prosessdeltaker: **Statutární město Brno**, har **DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)**, sammensatt av avdelingsformann C. Lycourgos (refererende dommer) og dommerne O. Spineanu-Matei, J.-C. Bonichot, S. Rodin og L.S. Rossi, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justitssekretær: fullmektig A. Lamote, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 25. mai 2023, --- \* Prosessspråk: tsjekkisk. DA ECLI:EU:C:2024:60 1 --- CROSS ZLÍN etter at det er avgitt innlegg av: – CROSS Zlín a.s. ved advokáti M. Šimka og L. Vaculínová, – Úřad pro ochranu hospodářské soutěže ved P. Mlsna og I. Pospíšilíková, som befullmektigede, – den tsjekkiske regjering ved L. Halajová, M. Smolek og J. Vláčil, som befullmektigede, – den kypriotiske regjering ved N. Ioannou, D. Kalli og E. Zachariadou, som befullmektigede, – Europakommisjonen ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet den 7. september 2023, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395 s. 33), som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 (EUT 2014 L 94 s. 1) (heretter «direktiv 89/665»), samt artikkel 47 i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (heretter «charteret»). **2** Anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom CROSS Zlín a.s. og Úřad pro ochranu hospodářské soutěže (myndigheten for konkurransebeskyttelse, Den tsjekkiske republikk) (heretter «konkurransemyndigheten») vedrørende denne myndighetens formands stadfestelse av avslaget på en klage inngitt av CROSS Zlín over en
avgjørelse
truffet av Statutární město Brno (byen Brno, Den tsjekkiske republikk) om å utelukke dette selskapet fra en anbudskonkurranse vedrørende en offentlig kontrakt om utvidelse av funksjonene for byens trafikkontrollsenter (trafikklyssystem). ## Rettsregler ### EU-retten **3** Femte betraktning til direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «[D]a prosedyrene for inngåelsen av offentlige kontrakter bare strekker seg over en kort periode, er det viktig at de kompetente klageinstansene særlig har myndighet til å treffe midlertidige tiltak, slik at de kan avbryte en slik prosedyre eller stille gjennomføringen av beslutninger, som eventuelt måtte være truffet av oppdragsgiveren, i bero; den korte perioden som prosedyrene strekker seg over, nødvendiggjør hastebehandling av ovennevnte overtredelser.» **4** 3., 4. og 36. betraktning til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 om endring av Rådets direktiv 89/665/EØF og 92/13/EØF for så vidt angår forbedring av effektiviteten av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter (EUT 2007 L 335 s. 31) er utformet slik: «(3) Høring av de berørte parter har sammen med Domstolens praksis avdekket en rekke svakheter ved medlemsstatenes eksisterende klageordninger. På grunn av disse svakhetene er det ikke alltid mulig ved hjelp av mekanismene i direktiv 89/665/EØF og [Rådets direktiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelse av EF-reglene for fremgangsmåten ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT 1992 L 76 s. 14)] å sørge for at fellesskapsbestemmelsene overholdes, særlig på et tidspunkt der overtredelsene ennå kan bringes til opphør. Det betyr at garantiene for gjennomsiktighet og ikke-forskjellsbehandling som tilstrebes ved disse direktivene, bør styrkes for å sikre at de positive virkningene av moderniseringen og forenklingen av reglene om offentlige kontrakter som er gjennomført ved [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134 s. 114)] og [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004 L 134 s. 1)], fullt ut kan komme hele Fellesskapet til gode. [...] (4) En av svakhetene som er blitt påpekt som vesentlig, er at det ikke finnes noen frist som gjør det mulig å klage effektivt i perioden mellom beslutningen om tildeling av en kontrakt og inngåelsen av den aktuelle kontrakten. Dette fører tidvis til en svært rask undertegning av kontrakten fordi oppdragsgiverne ønsker å gjøre virkningene av den omtvistede tildelingsbeslutningen endelige. For å avhjelpe denne svakheten, som er et alvorlig hinder for effektiv rettsbeskyttelse av de berørte tilbudsgiverne, dvs. dem som ennå ikke er endelig utelukket, bør det innføres en minimumsstandstill-periode, innenfor hvilken inngåelsen av den aktuelle kontrakten suspenderes, uavhengig av om inngåelsen finner sted på tidspunktet for undertegningen av kontrakten eller ikke. [...] (36) I dette direktivet overholdes de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som anerkjennes i bl.a. [charteret]. Dette direktivet har særlig til formål å sikre adgangen til effektive rettsmidler og til en upartisk domstol i samsvar med charterets artikkel 47 første og annet avsnitt.» **5** Artikkel 1 i direktiv 89/665 med overskriften «Klageprosedyrenes anvendelsesområde og adgang til disse prosedyrene» bestemmer følgende: «1. [...] [...] Medlemsstatene treffer, for så vidt angår kontrakter som henhører under anvendelsesområdet for [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65)] eller [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014 om tildeling av konsesjonskontrakter (EUT 2014 L 94 s. 1)], de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og navnlig så raskt som mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de betingelsene som er angitt i artikkel 2 til 2f i dette direktivet, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med EU-retten vedrørende offentlige anskaffelser eller de nasjonale reglene til gjennomføring av denne. [...] 3. Medlemsstatene sikrer at det er adgang til klageprosedyrene etter nærmere bestemmelser som medlemsstatene kan fastsette, i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse. [...] 5. Medlemsstatene kan kreve at den aktuelle personen først inngir klage til oppdragsgiveren. I så fall påser medlemsstatene at inngivelsen av denne klagen fører til øyeblikkelig suspensjon av muligheten for å inngå kontrakten. [...] Suspensjonen omhandlet i første avsnitt opphører tidligst ved utløpet av en frist på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da oppdragsgiveren sendte et svar pr. telefaks eller på elektronisk vei, eller, dersom et annet kommunikasjonsmiddel benyttes, tidligst ved utløpet av enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da oppdragsgiveren sendte et svar, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da svaret mottas.» **6** Artikkel 2 i direktiv 89/665 med overskriften «Krav til klageprosedyrene» fastsetter: «1. Medlemsstatene påser at de tiltakene som treffes med henblikk på klageprosedyrene omhandlet i artikkel 1, omfatter de nødvendige beføyelsene til: a) hurtigst mulig og som hastesak å treffe midlertidige tiltak som har til formål å bringe den påståtte overtredelsen til opphør eller hindre at det påføres de aktuelle interessene annen skade, herunder tiltak med henblikk på å avbryte eller foranledige avbrytelse av den aktuelle prosedyren for inngåelse av en offentlig kontrakt eller stille gjennomføringen av enhver beslutning som er truffet av oppdragsgiveren, i bero b) å annullere eller foranledige annullering av ulovlige beslutninger, herunder å fjerne de diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjonene i anbudsgrunnlaget, i anbudsbetingelsene eller i andre dokumenter i forbindelse med den aktuelle prosedyren for inngåelse av en kontrakt c) å tilkjenne skadelidte personer skadeserstatning. 2. Beføyelsene omhandlet i nr. 1 og artikkel 2d og 2e kan tillegges særlige instanser som har ansvaret for ulike aspekter av klageprosedyren. 3. Når det for et organ i første instans som er uavhengig av oppdragsgiveren, innbringes en klage over en beslutning om tildeling av en kontrakt, påser medlemsstatene at oppdragsgiveren tidligst kan inngå kontrakten når klageinstansen har truffet
avgjørelse
enten vedrørende en anmodning om midlertidige tiltak eller en klage. Suspensjonen opphører tidligst ved utløpet av standstill-perioden i artikkel 2a nr. 2 og artikkel 2d nr. 4 og 5. 4. Klageprosedyrene skal ikke nødvendigvis automatisk ha oppsettende virkning for de prosedyrene for inngåelse av kontrakter som de vedrører, jf. dog nr. 3 og artikkel 1 nr. 5. 5. Medlemsstatene kan fastsette at den instansen som er ansvarlig for klageprosedyrene, kan ta hensyn til de sannsynlige følgene av midlertidige tiltak for alle interesser som vil kunne skades, samt til almenvellet, og beslutte ikke å samtykke til slike tiltak når de negative følgene av dem kan være større enn fordelene. En beslutning om ikke å tillate midlertidige tiltak berører ikke de øvrige rettighetene som den personen som anmoder om disse tiltakene, måtte gjøre krav på. 6. Medlemsstatene kan fastsette at når det kreves skadeserstatning med den begrunnelse at beslutningen er ulovlig, skal den anfektede beslutningen først annulleres av en instans som har den nødvendige kompetansen til det. 7. [...] Dessuten kan medlemsstatene, unntatt når en beslutning skal annulleres før det ytes skadeserstatning, fastsette at den instansen som er ansvarlig for klageprosedyrene, etter avtaleinngåelse i samsvar med artikkel 1 nr. 5, nærværende artikkel nr. 3 eller artikkel 2a–2f, har beføyelser som er begrenset til å yte skadeserstatning til enhver som har lidt skade på grunn av en overtredelse. [...] 9. Når de instansene som er ansvarlige for klageprosedyrene, ikke er rettsinstanser, skal deres avgjørelser alltid begrunnes skriftlig. I så fall skal det dessuten treffes disposisjoner for å sikre prosedyrene, hvorved ethvert tiltak som antas å være ulovlig og som treffes av klageinstansen, eller enhver antatt forsømmelse i utøvelsen av de beføyelsene som er tildelt denne, kan ankes eller innbringes for en annen instans som er en domstol i henhold til [artikkel 267 TEUV], og som er uavhengig i forhold til oppdragsgiveren og klageinstansen. [...]» **7** Følgende fremgår av direktivets artikkel 2a med overskriften «Standstill-periode»: «1. Medlemsstatene påser at de personene som er omhandlet i artikkel 1 nr. 3, har tilstrekkelige frister som sikrer effektiv mulighet for å klage over oppdragsgivernes tildelingsbeslutninger, idet de vedtar de nødvendige bestemmelsene som oppfyller minstekravene i nr. 2 og i artikkel 2c.
2En avtaleinngåelse etter beslutningen om tildeling av en kontrakt som er omfattet av direktiv [2014/24] eller direktiv [2014/23], kan tidligst finne sted etter utløpet av en frist på minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da tildelingsbeslutningen er blitt sendt til de berørte tilbudsgiverne og søkerne, dersom fremsendelsen er skjedd pr. telefaks eller på elektronisk vei, eller dersom fremsendelsen er skjedd med et annet kommunikasjonsmiddel, etter utløpet av en frist på enten minst 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da tildelingsbeslutningen er blitt sendt til de berørte tilbudsgiverne og søkerne, eller minst ti kalenderdager regnet fra dagen etter den datoen da beslutningen om tildeling av en kontrakt mottas. Tilbudsgivere anses for å være berørte dersom de ennå ikke er endelig utelukket. En utelukkelse er endelig dersom den er meddelt de berørte tilbudsgiverne og enten er funnet lovlig av en uavhengig klageinstans eller ikke lenger kan bli gjenstand for klageprosedyre. [...] Meddelelsen av beslutningen om tildeling til hver av de berørte tilbudsgiverne og søkerne ledsages av følgende: – en kort redegjørelse for de relevante grunnene [...] og – en presis angivelse av den nøyaktige standstill-perioden som finner anvendelse i henhold til de nasjonale bestemmelsene for gjennomføringen av dette nummeret.» **8** Artikkel 2d i direktiv 89/665 med overskriften «Rettsvirkningene «uten virkning»» bestemmer: «1. Medlemsstatene påser at en klageinstans som er uavhengig av oppdragsgiveren, betrakter en kontrakt som uten virkning, eller at en klageinstans beslutter at den er uten virkning i hvert av følgende tilfeller: [...] b) dersom bestemmelsene i dette direktivets artikkel 1 nr. 5, artikkel 2 nr. 3 eller artikkel 2a nr. 2 er overtrådt, og denne overtredelsen har fratatt tilbyderen muligheten til å iverksette rettslige skritt forut for avtaleinngåelsen, forutsatt at en slik overtredelse er kombinert med en overtredelse av direktiv [2014/24] eller direktiv [2014/23], og denne overtredelsen har påvirket mulighetene for å få tildelt kontrakten for den tilbyderen som klager [...] 2. Følgene av at en kontrakt anses for å være uten virkning, fastlegges i nasjonal rett. Det kan fastsettes i nasjonal rett at alle allerede oppfylte kontraktlige forpliktelser annulleres med tilbakevirkende kraft, eller at annulleringens omfang begrenses til de forpliktelsene som ennå ikke er blitt oppfylt. I sistnevnte tilfelle beslutter medlemsstatene å anvende andre sanksjoner, jf. artikkel 2e nr. 2.» ### Tsjekkisk rett **9** Det fremgår av §§ 241 og 242 i zákon č. 134/2016 Sb., o zadávání veřejných zakázek (lov nr. 134/2016 om inngåelse av offentlige kontrakter) i den versjonen som finner anvendelse på tvisten i hovedsaken (heretter «lov nr. 134/2016»), at det kan inngis klage over oppdragsgiverens prosedyre senest 15 dager etter at klageren har fått kjennskap til oppdragsgiverens tilsidesettelse av loven. **10** I henhold til denne lovens § 245 nr. 1 sender oppdragsgiveren senest 15 dager etter mottaket av klagen en
avgjørelse
til klageren om hvorvidt klagen tas til følge eller avvises. Avgjørelsen skal inneholde en begrunnelse, hvori oppdragsgiveren detaljert og på en forståelig måte skal gjøre rede for samtlige forhold som klageren har fremført i sin klage. Dersom oppdragsgiveren tar klagen til følge, skal den i nevnte
avgjørelse
likeledes angi de avhjelpende tiltakene den treffer. **11** Det følger av nevnte lovs § 245 nr. 4 at dersom oppdragsgiveren avviser klagen, skal klageren i avgjørelsen om klagen opplyses om muligheten for å inngi klage til konkurransemyndigheten innen den fristen som er fastsatt i lovens § 251 nr. 2 til prøving av oppdragsgiverens handlinger, samt om forpliktelsen til å forkynne en kopi av denne klagen for oppdragsgiveren innen samme frist. **12** Det bestemmes i § 246 nr. 1 i lov nr. 134/2016 at oppdragsgiveren ikke kan inngå en kontrakt med en leverandør: «(a) før utløpet av fristen for inngivelse av klage over en
avgjørelse
om utelukkelse av en deltaker fra anbudskonkurransen eller om valget av leverandør eller over den frivillige meddelelsen om hensikten om å inngå kontrakten (b) inntil klageren er blitt tilsendt en
avgjørelse
om klagen, dersom det er inngitt klage (c) før utløpet av fristen for inngivelse av en anmodning om innledning av en prosedyre for kontroll med oppdragsgiverens handlinger, dersom denne myndigheten har avvist klagen (d) innen en frist på 60 dager etter påbegynnelsen av prosedyren for kontroll med oppdragsgiverens handlinger, når anmodningen om innledning av prosedyren ikke er inngitt for sent; oppdragsgiveren kan imidlertid inngå en kontrakt før utløpet av denne fristen dersom [konkurransemyndigheten] har avvist denne anmodningen, eller den administrative prosedyren vedrørende nevnte anmodning er blitt avsluttet, og avgjørelsen om avslag eller avslutning er blitt endelig innenfor rammen av denne administrative prosedyren.» **13** I henhold til denne lovens § 246 nr. 2 kan oppdragsgiveren heller ikke inngå en kontrakt med en leverandør innen en frist på 60 dager regnet fra datoen for innledningen av prosedyren for kontroll med oppdragsgiverens handlinger, dersom konkurransemyndigheten innleder denne prosedyren av eget tiltak. Oppdragsgiveren kan imidlertid inngå en kontrakt før utløpet av denne fristen dersom den administrative prosedyren er blitt avsluttet og en slik
avgjørelse
er blitt endelig innenfor rammen av denne administrative prosedyren. **14** Det fremgår av nevnte lovs § 254 nr. 1 at en anmodning om forbud mot en offentlig kontrakts oppfyllelse kan inngis av en søker som anfører at oppdragsgiveren har inngått kontrakten bl.a. uten forutgående offentliggjøring, til tross for forbudet mot dens inngåelse i henhold til denne loven eller midlertidige tiltak, eller innenfor rammen av en annen prosedyre enn anbudskonkurransen. **15** Det bestemmes i § 257 bokstav j) i lov nr. 134/2016 at konkurransemyndigheten avslutter prosedyren ved kjennelse dersom oppdragsgiveren under den administrative prosedyren har inngått en kontrakt om oppfyllelse av gjenstanden for den kontrakten som er gjenstand for kontrollen. **16** Denne lovens § 264 nr. 1 fastsetter at konkurransemyndigheten i en prosedyre som er innledt etter en anmodning i henhold til nevnte lovs § 254, nedlegger forbud mot oppfyllelse av kontrakten dersom den offentlige kontrakten eller rammeavtalen er blitt inngått på en måte som er omhandlet i denne § 254 nr. 1. Den kontrakten som konkurransemyndigheten har nedlagt forbud mot oppfyllelse av, er ugyldig fra dens inngåelse, uten at det er nødvendig å innlede prosedyren i henhold til nr.
3Det følger av denne § 264 nr. 2 at kontrakten om oppfyllelse av en offentlig kontrakt bare blir ugyldig som følge av en tilsidesettelse av denne loven, dersom konkurransemyndigheten nedlegger forbud mot dens oppfyllelse i henhold til nevnte § 264 nr. 1. ## Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet **17** Den 27. september 2019 innledet byen Brno en anbudskonkurranse med henblikk på tildeling av en offentlig kontrakt vedrørende utvidelse av funksjonene i byens trafikkontrollsenter (trafikklyssystem). Den offentlige kontraktens anslåtte verdi utgjorde 13 805 000 tsjekkiske koruna (CZK) uten merverdiavgift (mva.) (ca. 560 000 EUR). **18** Byen Brno mottok som oppdragsgiver to tilbud, nemlig fra CROSS Zlín, som var det laveste, og fra Siemens Mobility, s. r. o. Ved meddelelse av 6. april 2020 utelukket oppdragsgiveren selskapet CROSS Zlín fra anbudskonkurransen på grunn av manglende oppfyllelse av betingelsene for deltakelse i anbudskonkurransen. Den 7. april 2020 ble Siemens Mobility tildelt nevnte kontrakt. **19** CROSS Zlín klaget over denne meddelelsen om utelukkelse, hvilken klage oppdragsgiveren avviste ved
avgjørelse
av 4. mai 2020. Selskapet innga deretter en anmodning om kontroll av oppdragsgiverens handlinger til konkurransemyndigheten med krav om annullering av meddelelsen om utelukkelse samt av beslutningen om tildeling av den aktuelle kontrakten til Siemens Mobility. **20** Som ledd i den administrative prosedyren for konkurransemyndigheten vedtok denne myndigheten den 3. juli 2020 et midlertidig tiltak som forbød oppdragsgiveren å inngå den aktuelle offentlige kontrakten inntil den endelige avslutningen av denne administrative prosedyren. **21** Ved
avgjørelse
av 5. august 2020 avviste konkurransemyndigheten CROSS Zlíns klage. Selskapet klaget deretter over denne avgjørelsen, hvilken klage konkurransemyndighetens formand som administrativ annen instans avviste ved
avgjørelse
av 9. november 2020. Den 18. november 2020 inngikk oppdragsgiveren denne offentlige kontrakten med Siemens Mobility. **22** Den 13. januar 2021 anla CROSS Zlín sak ved Krajský soud v Brně (den regionale domstolen i Brno, Den tsjekkiske republikk), som er den foreleggende domstolen, til prøving av konkurransemyndighetens formands
avgjørelse
. Samtidig med dette søksmålet fremsatte CROSS Zlín anmodning om at søksmålet tillegges oppsettende virkning med hensyn til avtaleinngåelsen, og om at det treffes et midlertidig tiltak om forbud mot at oppdragsgiveren inngår og oppfyller nevnte offentlige kontrakt. **23** Den 11. februar 2021 forkastet den foreleggende domstolen denne anmodningen i det vesentlige med den begrunnelse at når en offentlig kontrakt allerede er inngått, er det unødvendig å nedlegge forbud mot at den aktuelle oppdragsgiveren inngår denne kontrakten. I henhold til gjeldende tsjekkisk rett vil konkurransemyndigheten, dersom det gis medhold i et slikt søksmål og den omtvistede avgjørelsen annulleres, nemlig avslutte prosedyren i medhold av § 257 bokstav j) i lov nr. 134/2016 uten å realitetsbehandle saken. **24** Nevnte rettsinstans forkastet anmodningen om å forby oppdragsgiveren å oppfylle kontrakten, ettersom tsjekkisk lovgivning ikke er til hinder for at en offentlig kontrakt inngås etter at avgjørelsen fra konkurransemyndighetens formand er blitt endelig innenfor rammen av den administrative prosedyren. **25** I denne forbindelse har den foreleggende domstolen gitt uttrykk for tvil om hvorvidt direktiv 89/665 og kravet om å sikre en effektiv domstolsprøving som følger av charterets artikkel 47, er til hinder for en medlemsstats lovgivning, hvoretter en oppdragsgiver kan inngå en offentlig kontrakt før utløpet av den fristen som er fastsatt for å anlegge søksmål til prøving av avgjørelsen fra den administrative annen instans, eller før den rettsinstansen som saken verserer for, kan treffe
avgjørelse
om en anmodning om et midlertidig tiltak om forbud mot at oppdragsgiveren inngår denne kontrakten, inntil avgjørelsen om denne klagen er blitt endelig. **26** Det følger av de tsjekkiske rettsinstansenes praksis at dersom den offentlige kontrakten inngås før den rettsinstansen som saken verserer for, har truffet
avgjørelse
i et slikt søksmål eller om en slik anmodning, treffer denne rettsinstansen ikke lenger midlertidige tilsaker som i henhold til vedtektene for Den europeiske unions domstol krever generaladvokatens medvirkning. Domstolen er verken bundet av dette forslaget til
avgjørelse
eller av den begrunnelsen som generaladvokaten har fremkommet med (dom av 28.9.2023, LACD, C-133/22, EU:C:2023:710, avsnitt 22 og den rettspraksis som det vises til der).
37Det skal dessuten bemerkes at det verken i vedtektene for Den europeiske unions domstol eller i dens prosessreglement er fastsatt bestemmelser om partenes mulighet til å inngi bemerkninger til generaladvokatens forslag til
avgjørelse
. Det forhold at en part i tvisten i hovedsaken eller en berørt part er uenig i generaladvokatens forslag til
avgjørelse
, uavhengig av hvilke spørsmål som undersøkes der, kan derfor ikke i seg selv utgjøre et forhold som kan begrunne gjenåpning av den muntlige forhandlingen (dom av 28.5.2020, Interseroh, C-654/18, EU:C:2020:398, avsnitt 33, og av 9.11.2023, Všeobecná úverová banka, C-598/21, EU:C:2023:845, avsnitt 50). 38 CROSS Zlín kan således ikke med rette begrunne sin anmodning om gjenåpning av den muntlige forhandlingen ved å foreslå å supplere den besvarelsen av det prejudisielle spørsmålet som generaladvokaten har foreslått i forslaget til
avgjørelse
.
39For det andre følger det av prosessreglementets artikkel 83 at Domstolen til enhver tid, etter å ha hørt generaladvokaten, ved kjennelse kan bestemme at den muntlige forhandlingen skal gjenåpnes, særlig dersom den finner at saken er utilstrekkelig opplyst, eller dersom en part, etter at denne delen av forhandlingene er avsluttet, har fremkommet med nye opplysninger vedrørende sakens faktiske omstendigheter som er av avgjørende betydning for Domstolens
avgjørelse
, eller dersom saken bør avgjøres på grunnlag av et argument som ikke har vært drøftet av partene eller de berørte parter som er omfattet av artikkel 23 i vedtektene for Den europeiske unions domstol.
40Det skal imidlertid bemerkes at CROSS Zlín, på samme måte som de berørte parter som har deltatt i den foreliggende saken, under både den skriftlige og den muntlige delen av forhandlingene har kunnet fremføre de rettslige omstendigheter som de har ansett for relevante for å gjøre det mulig for Domstolen å fortolke direktiv 89/665/EOF med henblikk på å besvare den foreleggende rettens spørsmål. I denne forbindelse finner Domstolen at den råder over alle de nødvendige opplysninger for å treffe
avgjørelse
om den foreliggende anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
, og at ingen av de forhold som CROSS Zlín har gjort gjeldende til støtte for sin anmodning om gjenåpning av den muntlige forhandlingen, begrunner en slik gjenåpning i henhold til prosessreglementets artikkel 83.
41Under disse omstendighetene finner Domstolen, etter å ha hørt generaladvokaten, at det er unødvendig å gjenåpne den muntlige forhandlingen. ECLI:EU:C:2024:60 11 CROSS ZLÍN Om det prejudisielle spørsmålet
42Det skal innledningsvis bemerkes at det som ledd i den samarbeidsprosedyren med de nasjonale domstolene som er innført ved artikkel 267 TEUV, ifølge fast rettspraksis tilkommer Domstolen å gi den foreleggende retten et hensiktsmessig svar som setter den i stand til å avgjøre den tvisten som verserer for den, og at det ut fra dette synspunktet påhviler Domstolen i gitte tilfeller å omformulere de spørsmålene som forelegges den (dom av 5.5.2022, Universiteit Antwerpen m.fl., C-265/20, EU:C:2022:361, avsnitt 33 og den rettspraksis som det vises til der). 43 Ordlyden av spørsmålet omtaler fortolkningen av blant annet artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF i forbindelse med en medlemsstats lovgivning som gjør det mulig for oppdragsgiveren å inngå en offentlig kontrakt før den kompetente rettsinstansen kan prøve lovligheten av oppdragsgiverens beslutning om å utelukke en tilbyder fra konkurransen.
44Det skal fastslås at denne artikkel 2 nr. 3 ikke vedrører klager over beslutningen om utelukkelse av en tilbyder fra den aktuelle konkurransen, men klager over tildelingen av kontrakten. Ettersom det fremgår av opplysningene i anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
at CROSS Zlín for konkurransemyndigheten anmodet om annullasjon av ikke bare meddelelsen om utelukkelse av dette selskapet, men også av beslutningen om tildeling av den offentlige kontrakten i hovedsaken til den andre tilbyderen, Siemens Mobility, skal denne anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
således utelukkende undersøkes i lys av denne tildelingsbeslutningen.
45På denne bakgrunn skal det fastslås at den foreleggende retten med sitt spørsmål nærmere bestemt ønsker opplyst om artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i direktiv 89/665/EOF skal fortolkes slik at disse bestemmelsene er til hinder for en medlemsstats lovgivning som bare forbyr oppdragsgiveren å inngå en offentlig kontrakt frem til det tidspunktet da et organ i første instans som omhandlet i denne artikkel 2 nr. 3, og som i denne medlemsstaten ikke er en rettsinstans, har truffet
avgjørelse
om klagen over beslutningen om tildeling av denne kontrakten.
46Det skal innledningsvis bemerkes at direktiv 89/665/EOF inneholder detaljerte bestemmelser om et sammenhengende system av klageprosedyrer på området for offentlige kontrakter, som i henhold til direktivets artikkel 1 nr. 3 skal være tilgjengelige i det minste for personer som har eller har hatt interesse i å oppnå en bestemt kontrakt, og som har lidt eller vil kunne lide skade som følge av en påstått overtredelse.
47For det første skal det i denne forbindelse bemerkes at det fremgår av artikkel 2a nr. 1 i direktiv 89/665/EOF at medlemsstatene påser at de personene som er omhandlet i direktivets artikkel 1 nr. 3 har tilstrekkelige frister som sikrer effektiv mulighet til å klage over oppdragsgiveres tildelingsbeslutninger, idet de vedtar de nødvendige bestemmelsene som oppfyller minstekravene i denne artikkel 2a nr. 2.
48I sistnevnte bestemmelse fastsettes de fristene for minimumsoppsettelse hvorunder den aktuelle kontrakten ikke kan inngås etter beslutningen om tildeling av en offentlig kontrakt. Disse fristene er alt etter omstendighetene 10 eller 15 kalenderdager regnet fra dagen etter den dato da den aktuelle tildelingsbeslutningen er blitt sendt til eller mottatt av de berørte tilbyderne, sett hen til metoden for oversendelse av denne beslutningen. 49 Artikkel 2a nr. 2 i direktiv 89/665/EOF fastsetter således fristene for automatisk oppsettelse av inngåelsen av den offentlige kontrakten med henblikk på å sikre effektiviteten av den klagen som kan inngis av de personene som er omhandlet i dette direktivets artikkel 1 nr. 3, over en slik tildelingsbeslutning.
50For det andre skal det bemerkes at når disse personene inngir en slik klage, får nevnte direktivs artikkel 2 nr. 3 anvendelse.
51I samsvar med fast rettspraksis skal det ved fortolkningen av en EU-rettslig bestemmelse ikke bare tas hensyn til dens ordlyd, men også til den sammenhengen den inngår i og de målene som forfølges med den lovgivningen den utgjør en del av (dom av 22.12.2022, Sambre & Biesme og Commune de Farciennes, C-383/21 og C-384/21, EU:C:2022:1022, avsnitt 54 og den rettspraksis som det vises til der).
52Det følger i denne forbindelse innledningsvis av artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF at når det for et organ i første instans som er uavhengig av oppdragsgiveren, innbringes en klage over en beslutning om tildeling av en kontrakt, kan oppdragsgiveren først inngå kontrakten når dette organet i første instans har truffet
avgjørelse
enten vedrørende en anmodning om midlertidige forføyninger eller en klage.
53Denne bestemmelsen foreskriver således at en klage over beslutningen om tildeling av en offentlig kontrakt har oppsettende virkning med hensyn til undertegningen av kontrakten under prosedyren for det organet i første instans som klagen er innbrakt for, i det minste til denne instansen treffer
avgjørelse
om en eventuell anmodning om midlertidige forføyninger. Selv om det i medfør av nevnte bestemmelse kreves at nevnte instans skal være uavhengig av oppdragsgiveren, inneholder bestemmelsen dessuten ingen indikasjon som tilsier at instansen skal være en rettsinstans.
54Hva dernest angår den sammenhengen artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF inngår i, er det i denne artikkel 2 nr. 9 uttrykkelig foreskrevet tilfellet der «de instansene som er ansvarlige for klageprosedyrene ikke er rettsinstanser», og det følger dermed at medlemsstatene kan gi slike instanser kompetanse til å treffe
avgjørelse
om klager over beslutninger om tildeling av en offentlig kontrakt. I et slikt tilfelle bestemmer nevnte artikkel 2 nr. 9 at enhver foranstaltning som antas å være ulovlig og som treffes av en slik klageinstans som ikke er en rettsinstans, eller enhver antatt forsømmelse i utøvelsen av de beføyelsene som er tildelt denne, skal kunne ankes eller innbringes for en annen instans som er en domstol i henhold til artikkel 267 TEUV, og som er uavhengig i forhold til oppdragsgiveren og den klageinstansen som ikke er en rettsinstans og som har truffet
avgjørelse
i første instans.
55Ved direktivets artikkel 2 nr. 9 gis medlemsstatene således mulighet til å velge mellom to alternativer ved iverksettelsen av et tilsynssystem for offentlige kontrakter. Det første alternativet er å overlate kompetansen til å behandle klager til rettsinstanser. Det andre alternativet er i første fase å overlate kompetansen til organer som ikke er rettsinstanser. I dette tilfellet skal alle avgjørelser som treffes av disse instansene, kunne gjøres til gjenstand for et søksmål eller en klage som i det vesentlige er «rettslig» slik dette begrepet forstås i EU-retten, slik at det sikres en tilstrekkelig klageadgang (jf. i denne retning dom av 4.3.1999, HI, C-258/97, EU:C:1999:118, avsnitt 16 og 17). ECLI:EU:C:2024:60 13 CROSS ZLÍN
56Det skal bemerkes at artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF ved fastsettelsen av en plikt til å utsette inngåelsen av en offentlig kontrakt ikke inneholder noen henvisning til det søksmålet som er fastsatt i denne artikkel 2 nr. 9 til prøving av avgjørelser fra de instansene som er ansvarlige for klageprosedyrer og som ikke er rettsinstanser.
57På denne bakgrunn innebærer så vel fraværet av en slik henvisning som det valget som medlemsstatene er gitt ved artikkel 2 nr. 9 i direktiv 89/665/EOF til å gi organer, som eventuelt er rettsinstanser, kompetanse til å treffe
avgjørelse
i første instans om klager over beslutninger om tildeling av en kontrakt, at når en medlemsstat beslutter å gi denne kompetansen til et organ i første instans som ikke er en rettsinstans, vedrører uttrykket «klageinstansen» som fremgår av denne artikkel 2 nr. 3, dette organet i første instans som ikke er en rettsinstans. I dette tilfellet skal medlemsstatene foreskrive oppsettelse av inngåelsen av den aktuelle offentlige kontrakten, enten automatisk frem til nevnte instans treffer
avgjørelse
om klagen, eller i det minste frem til den treffer
avgjørelse
om en anmodning om midlertidige forføyninger med henblikk på en slik oppsettelse. 58 Derimot krever artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF, sammenholdt med direktivets artikkel 2 nr. 9, ikke at oppsettelsen fortsatt gjelder etter avslutningen av prosedyren for en slik klageinstans som ikke er en rettsinstans, for eksempel frem til en rettsinstans treffer
avgjørelse
om et søksmål som kan anlegges til prøving av avgjørelsen fra den klageinstansen som ikke er en rettsinstans.
59Endelig er denne konklusjonen i samsvar med de formålene som forfølges med direktiv 89/665/EOF. Dette direktivet har til formål å sikre full respekt for adgangen til effektive rettsmidler og til en upartisk domstol, som er sikret ved chartrets artikkel 47 første og annet ledd (jf. i denne retning dom av 7.9.2021, Klaipėdos regiono atliekų tvarkymo centras, C-927/19, EU:C:2021:700, avsnitt 128 og den rettspraksis som det vises til der).
60Det skal i denne forbindelse bemerkes at det er blitt fastslått at nevnte direktivs artikkel 1 nr. 1 og 3, som har til formål å beskytte de økonomiske aktørene mot vilkårlighet fra oppdragsgiverens side, skal sikre at det finnes effektive klagemuligheter som er så hurtige som mulig i alle medlemsstatene med henblikk på å sikre en effektiv anvendelse av EU-reglene om inngåelse av offentlige kontrakter, særlig på et stadium der overtredelsene ennå kan bringes til opphør (dom av 7.9.2021, Klaipėdos regiono atliekų tvarkymo centras, C-927/19, EU:C:2021:700, avsnitt 127 og den rettspraksis som det vises til der). 61 Når dette er sagt, skal det likeledes bemerkes at EU-lovgiver med bestemmelsene i direktiv 89/665/EOF har søkt å forene den utelukkede tilbyderens interesser med interessene til oppdragsgiveren og den virksomheten som har fått tildelt kontrakten (jf. i denne retning dom av 11.9.2014, Fastweb, C-19/13, EU:C:2014:2194, avsnitt 63, og kjennelse av 23.4.2015, Kommisjonen mot Vanbreda Risk & Benefits, C-35/15 P(R), EU:C:2015:275, avsnitt 34).
62Det er således bestemt i dette direktivets artikkel 2 nr. 5 at medlemsstatene kan fastsette at den instansen som er ansvarlig for klageprosedyrene, kan ta hensyn til de sannsynlige følgene av midlertidige forføyninger for alle interesser som vil kunne skades, samt til den allmenne interessen, og beslutte ikke å gi sitt samtykke til midlertidige forføyninger når de negative følgene av disse kan være større enn fordelene. Interessen i at offentlige kontrakter kan inngås uten uforholdsmessig store forsinkelser, utgjør en slik allmenn interesse.
63Det er dessuten bestemt i artikkel 2 nr. 7 annet ledd i direktiv 89/665/EOF at medlemsstatene, når en kontrakt inngås i henhold til dette direktivets artikkel 2 nr. 3, dvs. at den er inngått etter at oppsettelsen av inngåelsen er opphevet, kan fastsette at beføyelsene for den instansen som er ansvarlig for klageprosedyrene, er begrenset til å yte erstatning til enhver som har lidt skade på grunn av en overtredelse av EU-retten vedrørende offentlige kontrakter eller av de nasjonale reglene om gjennomføring av denne retten.
64Disse forholdene underbygger således den fortolkningen som følger av lesningen av artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EOF, sammenholdt med artikkel 2 nr. 9, hvoretter den oppsettelsen av inngåelsen av en offentlig kontrakt som er foreskrevet i nevnte artikkel 2 nr. 3, maksimalt varer til den datoen da organet i første instans treffer
avgjørelse
om den klagen som er inngitt over beslutningen om tildeling av denne kontrakten, uavhengig av om dette organet er en rettsinstans eller ikke. Når nevnte instans har truffet
avgjørelse
, kan medlemsstatene bestemme at skadelidte bare kan gjøre krav på erstatning.
65For det tredje skal det bemerkes at denne fortolkningen ikke drages i tvil ved dom av 21. desember 2021, Randstad Italia (C-497/20, EU:C:2021:1037). I denne dommens avsnitt 73 fortolket Domstolen uttrykket «uavhengig klageinstans» som omhandlet i artikkel 2a nr. 2 annet ledd i direktiv 89/665/EOF slik at det omfatter en uavhengig og upartisk domstol som forutgående er opprettet ved lov, slik dette forstås etter chartrets artikkel
47Domstolen avgrenset imidlertid uttrykkelig denne fortolkningen ved å presisere at den gjaldt «med henblikk på å avgjøre om utelukkelsen av en tilbyder er blitt endelig» som omhandlet i denne artikkel 2a nr. 2 annet ledd.
66I denne forbindelse indikerte Domstolen i nevnte dommens avsnitt 74 at den ikke-endelige karakteren av beslutningen om utelukkelse for tilbyderne bestemmer om de har kompetanse til å klage over denne tildelingsbeslutningen. I samme dommens avsnitt 75 presiserte Domstolen at «bare den endelige utelukkelsen som omhandlet i artikkel 2a nr. 2 [annet ledd] i direktiv 89/665/EOF kan ha den virkningen at en tilbyder fratas sin kompetanse til å klage over beslutningen om tildeling [av en kontrakt]».
67Det kan således følge av avgjørelsen fra en «uavhengig klageinstans» som omhandlet i denne artikkel 2a nr. 2 annet ledd at en tilbyder fratas sin kompetanse til å klage over beslutningen om tildeling av en kontrakt. I denne forbindelse krever overholdelsen av retten til effektiv domstolsbeskyttelse for en slik tilbyder at den instansen som treffer
avgjørelse
om lovligheten av utelukkelsen av sistnevnte, er en uavhengig og upartisk domstol som forutgående er opprettet ved lov, slik dette forstås etter chartrets artikkel 47.
68Disse betraktningene gjelder derimot ikke for klageorganet i første instans som er omhandlet i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EØF. Når en medlemsstat benytter seg av den muligheten direktivet gir til å opprette en slik instans som ikke er en rettsinstans, sikres retten til effektiv domstolsbeskyttelse ved det kravet som er fastsatt i artikkel 2 nr. 9 om at alle avgjørelser fra en slik klageinstans som ikke er en rettsinstans, kan gjøres til gjenstand for et søksmål.
69For det fjerde skal det til slutt, i likhet med hva Europakommisjonen har anført, bemerkes at når en medlemsstats lovgivning ikke foreskriver automatisk oppsettelse av inngåelsen av en offentlig kontrakt frem til den datoen da klageorganet i første instans som er omhandlet i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EØF treffer
avgjørelse
om klagen, og når denne klageinstansen ikke er en rettsinstans, skal instansens avvisning av en anmodning om ECLI:EU:C:2024:60 15 CROSS ZLÍN midlertidige forføyninger med henblikk på å forby inngåelsen av en offentlig kontrakt frem til nevnte instans treffer
avgjørelse
om klagen, kunne gjøres til gjenstand for et søksmål med oppsettende virkning frem til den rettsinstansen som søksmålet anlegges for, treffer
avgjørelse
om disse midlertidige forføyningene. 70 Dette kravet følger av en samlet lesning av artikkel 2 nr. 3 og 9 i direktiv 89/665/EØF. For å sikre den effektive karakteren av en klage over en
avgjørelse
fra et organ i første instans som ikke er en rettsinstans, om avvisning av en anmodning om midlertidige forføyninger med henblikk på å forby inngåelsen av en offentlig kontrakt frem til den datoen da denne instansen treffer
avgjørelse
, skal den tilbyderen som er berørt av denne beslutningen om avvisning, nyte godt av en rimelig oppsettelse slik at vedkommende har mulighet til å anlegge et søksmål, og oppsettelsen av denne kontrakten skal, dersom søksmålet anlegges, gjelde frem til den rettsinstansen som søksmålet er anlagt for, treffer
avgjørelse
i nevnte søksmål.
71I det foreliggende tilfellet fremgår det av forelæggelsesavgjørelsen at § 246 i lov nr. 134/2016 bestemmer at den offentlige kontrakten ikke kan inngås dels innen utløpet av fristen for inngivelse av en klage til oppdragsgiveren over beslutningen om tildeling av kontrakten og deretter fristen for inngivelse av en anmodning om prøving av oppdragsgiverens handlinger for konkurransemyndigheten, dels under prosedyren for konkurransemyndigheten, som ifølge den foreleggende retten er et klageorgan i første instans som er uavhengig av oppdragsgiveren slik dette forstås etter artikkel 2 nr. 3 i direktiv 89/665/EØF, og som ikke er en rettsinstans. Med forbehold for den prøvingen som det påhviler den foreleggende retten å foreta, følger det særlig av denne § 246 nr. 1 at det automatiske forbudet mot å inngå den offentlige kontrakten gjelder frem til det tidspunktet da dette klageorganet i første instans treffer
avgjørelse
om klagen over beslutningen om tildeling av kontrakten.
72Det følger i denne forbindelse av opplysningene i forelæggelsesavgjørelsen at konkurransemyndigheten som ledd i tvisten i hovedsaken av eget tiltak den 3. juli 2020 vedtok en midlertidig forføyning om forbud mot å inngå den offentlige kontrakten i hovedsaken frem til den endelige avslutningen av den administrative prosedyren for konkurransemyndigheten. Konkurransemyndighetens leder forkastet deretter ved
avgjørelse
av 9. november 2020 som administrativt organ i andre instans den klagen som CROSS Zlín hadde inngitt over konkurransemyndighetens avslag på selskapets anmodning om annullasjon av beslutningen om tildeling av den omhandlede offentlige kontrakten, og endelig inngikk oppdragsgiveren kontrakten med det selskapet som fikk tildelt kontrakten den 18. november 2020. Det følger av dette at nevnte kontrakt først ble inngått etter at konkurransemyndigheten hadde truffet endelig
avgjørelse
om tildelingsbeslutningens lovlighet i to instanser, noe det imidlertid tilkommer den foreleggende retten å prøve.
73Det skal således bemerkes at med forbehold for den prøvingen som det tilkommer den foreleggende retten å foreta, synes denne nasjonale lovgivningen samt gjennomføringen av den innenfor rammene av tvisten i hovedsaken å sikre en korrekt anvendelse av artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i direktiv 89/665/EØF, sammenholdt med retten til effektiv domstolsbeskyttelse som er fastsatt i chartrets artikkel 47. 74 Sett hen til ovenstående betraktninger skal det forelagte spørsmålet besvares med at artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i direktiv 89/665/EØF skal fortolkes slik at disse bestemmelsene ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som bare forbyr oppdragsgiveren å inngå en offentlig 16 ECLI:EU:C:2024:60 CROSS ZLÍN kontrakt frem til det tidspunktet da et organ i første instans som omhandlet i denne artikkel 2 nr. 3, har truffet
avgjørelse
om klagen over beslutningen om tildeling av denne kontrakten, uten at det i denne forbindelse har betydning om denne klageinstansen er en rettsinstans eller ikke.
Sakskostnader
75Ettersom behandlingen av saken for Domstolen utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra de nevnte partenes utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene avsier Domstolen (Fjerde avdeling) følgende dom: Artikkel 2 nr. 3 og artikkel 2a nr. 2 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/23/EU av 26. februar 2014, skal fortolkes slik at disse bestemmelsene ikke er til hinder for en nasjonal lovgivning som bare forbyr oppdragsgiveren å inngå en offentlig kontrakt frem til det tidspunktet da et organ i første instans som omhandlet i denne artikkel 2 nr. 3, har truffet
avgjørelse
om klagen over beslutningen om tildeling av denne kontrakten, uten at det i denne forbindelse har betydning om denne klageinstansen er en rettsinstans eller ikke. Underskrifter ECLI:EU:C:2024:60 17