Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-309/18 Lavorgna: arbeidskraftskostnader og avvisning

Sak
Case C-309/18
Dato
2019-05-02
Domstol
EU-domstolen
Parter
Lavorgna Srl mot Comune di Montelanico mfl., med Gea Srl som prosessdeltaker
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2014/24/EU, særlig artikkel 18 og artikkel 56 nr. 3, samt prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, rettssikkerhet og forholdsmessighet
Domstolen tok stilling til om et tilbud kan avvises automatisk når arbeidskraftskostnader ikke er særskilt oppgitt i det økonomiske tilbudet. Den kom til at direktiv 2014/24 og de grunnleggende anskaffelsesprinsippene ikke er til hinder for slik avvisning når plikten og avvisningsvirkningen følger klart av nasjonal rett og konkurransegrunnlaget viser til denne. Dersom konkurransegrunnlaget derimot gjorde oppfyllelse praktisk umulig, kan tilbyder få adgang til å rette forholdet.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om likebehandling, gjennomsiktighet og rettssikkerhet er til hinder for nasjonale regler som pålegger avvisning når arbeidskraftskostnader ikke er oppgitt særskilt i tilbudet. Saken gjaldt også om oppdragsgiver må åpne for ettersending eller presisering når konkurransedokumentene ikke uttrykkelig nevner plikten.

Rettslig kjerne

Avgjørelsen klargjør forholdet mellom klare nasjonale formkrav i tilbudet og adgangen til avhjelping etter direktiv 2014/24 artikkel 56 nr. 3. Domstolen legger til grunn at likebehandling og gjennomsiktighet normalt ikke er til hinder for avvisning uten retting når en opplysning er uttrykkelig påkrevd etter nasjonal rett, og det klart følger at manglende oppfyllelse medfører avvisning. Det er da ikke avgjørende at selve kunngjøringen ikke gjentar plikten ord for ord, dersom den uttrykkelig viser til de nasjonale anskaffelsesreglene. Samtidig trekker dommen en viktig grense: Dersom konkurransegrunnlaget eller obligatoriske skjemaer faktisk gjorde det umulig å oppgi arbeidskraftskostnadene særskilt, kan en rigid avvisning være uforenlig med gjennomsiktighet og forholdsmessighet. I en slik situasjon kan oppdragsgiver gi tilbyderen en frist til å bringe tilbudet i samsvar med de nasjonale kravene. Dommen nyanserer dermed tidligere praksis om uklare eller skjulte krav og understreker betydningen av om kravet var klart tilgjengelig og praktisk mulig å oppfylle.

Faktum

Montelanico kommune kunngjorde en åpen anbudskonkurranse over EØS-terskelverdiene. Etter italiensk rett skulle tilbyderne i sitt økonomiske tilbud oppgi arbeidskraftskostnader særskilt. Kunngjøringen nevnte ikke denne plikten uttrykkelig, men viste generelt til den italienske anskaffelsesloven. Seks tilbydere leverte tilbud, blant dem Gea Srl og Lavorgna Srl. Etter tilbudsfristen ba anbudskommisjonen enkelte tilbydere, herunder Gea, om å oppgi arbeidskraftskostnadene gjennom en nasjonal ordning for supplering eller utdyping av opplysninger. Kontrakten ble deretter tildelt Gea. Lavorgna, som kom på andreplass, angrep tildelingen og gjorde gjeldende at Gea skulle vært avvist fordi selskapet ikke hadde oppgitt arbeidskraftskostnadene i tilbudet og ikke kunne få rette dette i ettertid. Den foreleggende italienske domstolen stilte spørsmål om den nasjonale ordningen var forenlig med EU-rettens anskaffelsesprinsipper.

Domstolens vurdering

Domstolen tok utgangspunkt i sin faste praksis om at likebehandling krever at alle tilbydere gis samme muligheter ved utforming av tilbud, og at gjennomsiktighet krever at betingelser og regler for prosedyren er formulert klart, presist og utvetydig, slik at rimelig opplyste og normalt aktsomme tilbydere kan forstå dem på samme måte. På dette grunnlaget viste Domstolen til tidligere praksis, særlig Pizzo, om at en tilbyder ikke kan avvises for brudd på en forpliktelse som ikke fremgår uttrykkelig av konkurransedokumentene eller av gjeldende nasjonal rett, men bare av en fortolkning eller utfylling foretatt av myndigheter eller domstoler.

Domstolen presiserte deretter den motsatte situasjonen: Prinsippene er i utgangspunktet ikke til hinder for avvisning når forpliktelsen følger uttrykkelig av konkurransedokumentene eller av de gjeldende nasjonale bestemmelsene, og når mislighold uttrykkelig leder til avvisning. I slike tilfeller kan oppdragsgiver heller ikke uten videre tillate avhjelping av unnlatelsen. Artikkel 56 nr. 3 i direktiv 2014/24 åpner dessuten for at medlemsstatene kan begrense når oppdragsgiver kan be om supplering, presisering eller utfylling av opplysninger.

I den konkrete saken la Domstolen til grunn at plikten til å oppgi arbeidskraftskostnader særskilt og konsekvensen ved brudd fulgte klart av italiensk lov. Selv om kunngjøringen ikke gjentok plikten uttrykkelig, viste den til at den italienske anskaffelsesloven kom til anvendelse. Dermed kunne enhver rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder i prinsippet gjøre seg kjent med kravet. På dette grunnlaget fant Domstolen at rettssikkerhet, likebehandling og gjennomsiktighet ikke var til hinder for en nasjonal regel om avvisning uten adgang til supplering.

Domstolen stanset likevel ikke der. Den viste til opplysninger om at det obligatoriske tilbudsskjemaet muligens ikke gjorde det fysisk mulig å oppgi arbeidskraftskostnadene særskilt, og at konkurransegrunnlaget kunne være utformet slik at tilbyderne ikke kunne legge ved andre dokumenter. Dersom dette faktisk var tilfellet, måtte den nasjonale domstolen vurdere om konkurransegrunnlaget hadde villedet tilbyderne. I en slik situasjon tilsier rettssikkerhet, gjennomsiktighet og forholdsmessighet at oppdragsgiver kan gi en frist for å bringe tilbudet i samsvar med nasjonal rett. Det avgjørende skillet går dermed mellom klare og oppfyllbare krav på den ene siden, og krav som konkurransegrunnlaget gjør praktisk umulige å oppfylle på den andre.

Konklusjon

Domstolen fastslo at direktiv 2014/24 og prinsippene om rettssikkerhet, likebehandling og gjennomsiktighet ikke er til hinder for at et tilbud avvises når arbeidskraftskostnader ikke er oppgitt særskilt, selv om plikten ikke er gjentatt i konkurransegrunnlaget, forutsatt at plikten og avvisningsvirkningen følger klart av nasjonal rett som konkurransegrunnlaget uttrykkelig viser til. Dersom konkurransegrunnlaget eller obligatoriske skjemaer derimot ikke gjorde det mulig å oppgi kostnadene, kan oppdragsgiver gi adgang til å rette forholdet innen en fastsatt frist.

Praktisk betydning

Dommen er praktisk viktig for vurderingen av avvisning ved mangler i tilbudets økonomiske opplysninger. Den viser at oppdragsgiver som utgangspunkt kan håndheve klare, lovbestemte krav strengt, også når disse ikke er gjentatt fullt ut i konkurransegrunnlaget, dersom dokumentene uttrykkelig viser til regelverket. Samtidig understrekes at konkurransegrunnlaget og obligatoriske skjemaer må være utformet slik at tilbyderne faktisk kan oppfylle kravene. For oppdragsgivere betyr dette at henvisning til lov kan være tilstrekkelig for klare lovkrav, men at uklare eller teknisk mangelfulle skjemaer kan utløse plikt eller adgang til å gi rettingsmulighet. For leverandører illustrerer dommen betydningen av å kontrollere både konkurransedokumenter og de bakgrunnsreglene dokumentene viser til.

Ofte stilte spørsmål

Kan et tilbud avvises fordi arbeidskraftskostnader ikke er oppgitt særskilt?

Ja, etter denne dommen kan det skje dersom plikten og avvisningsvirkningen følger klart av nasjonal rett, og konkurransegrunnlaget uttrykkelig viser til dette regelverket.

Må oppdragsgiver alltid gi adgang til å rette manglende opplysning om arbeidskraftskostnader?

Nei. Dommen åpner ikke for en generell rett til retting. Men dersom konkurransegrunnlaget eller obligatoriske skjemaer faktisk gjorde det umulig å oppgi kostnadene, kan retting tillates innen en fastsatt frist.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

Referater av dommer DOMSTOLENS DOM (niende avdeling) 2. mai 2019*. "Anmodning om prejudisiell

avgjørelse – offentlige anskaffelser – direktiv 2014/24/EU – lønnskostnader – automatisk utelukkelse av en tilbyder som ikke har angitt disse kostnadene særskilt i sitt tilbud Automatisk utelukkelse av en tilbyder som ikke har angitt disse kostnadene særskilt i sitt tilbud – forholdsmessighetsprinsippet Prinsippet om forholdsmessighet" I sak C-309/18, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

etter artikkel 267 TEUV fra Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (Regional forvaltningsdomstol for Lazio, Italia) ved

avgjørelse

av av 20. mars 2018, mottatt ved EFTA-domstolen den 7. mai 2018, i saken Lavorgna Srl v Comune di Montelanico, Comune di Supino, Comune di Sgurgola, Comune di Trivigliano, part i saken: Gea Srl, har følgende dom DOMSTOLENS DOM (niende avdeling) sammensatt av avdelingsformann K. Jürimäe Avdelingsformann Jürimäe, samt dommerne S. Rodin (refererende dommer) og N. Piçarra Piçarra, dommere Generaladvokat Campos Sánchez-Bordona Sorenskriver: A. Calot Escobar, dommere, på grunnlag av den skriftlige prosedyren, * Sakens språk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2019:350 1 LAVORGNA etter å ha hørt anførslene fra Gea Srl, representert ved advokat E. Potena: – Gea Srl, representert ved E. Potena, avvocato, – Den italienske regjering, representert ved G. Palmieri, som partsrepresentant, bistått av M. Santoro, avvocato dello Stato Santoro, i egenskap av agent – den polske regjering, ved B. Majczyna, som partsrepresentant – Europakommisjonen, representert ved G. Gattinara, P. Ondrůšek og L. Haasbeek, som partsrepresentanter Haasbeek, som partsrepresentanter, Etter å ha hørt generaladvokaten, har Domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken. Etter å ha hørt generaladvokaten har EFTA-domstolen besluttet at det ikke er nødvendig å treffe

avgjørelse

i saken, har avsagt følgende dom Domstolen Denne anmodning om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94, s. 65) og av prinsippene i unionsretten om offentlige anskaffelser. Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom på den ene side Lavorgna Srl og på den annen side Comune di Montelanico (Montelanico kommune, Italia), Comune di Supino (Supino kommune, Italia) Italia), Comune de Sgurgola (Sgurgola kommune, Italia) og Comune di Trivigliano (Comune di Trivigliano, Italia) om tildeling av en offentlig kontrakt til et selskap som i sin unnlot å oppgi lønnskostnader separat i sitt økonomiske tilbud. Rettslige bestemmelser EU-retten Betraktning 40 og 98 i direktiv 2014/24 lyder som følger "(40) Kontrollen av overholdelsen av [...] arbeidsrettslige bestemmelser bør finne sted på de relevante stadiene av prosedyren, ved anvendelsen av de generelle prinsippene for utvelgelse av deltakere og utvelgelse av deltakere og tildeling av kontrakter, anvendelsen av utelukkelseskriteriene og anvendelsen av bestemmelser om unormalt lave anbud. [...] [...] (98) Krav til grunnleggende arbeidsvilkår fastsatt i [europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med ramme tjenester (EFT 1997 L 18, s. 1)], for eksempel minstelønnssatser, bør [...] forbli på det nivået som er fastsatt fastsatt i nasjonal lovgivning eller gjennom tariffavtaler som får anvendelse i samsvar med unionsretten i forbindelse med dette direktiv." Artikkel 18 i direktiv 2014/24 fastsetter følgende "1. Oppdragsgivere skal behandle økonomiske aktører likt og uten forskjellsbehandling og skal handle på en gjennomsiktig og forholdsmessig måte. 2 ECLI:EU:C:2019:350 LAVORGNA Anbudet er ikke utformet for å utelukke det fra direktivets virkeområde eller kunstig begrense konkurransen. Konkurransen anses å være kunstig begrenset dersom anbudet anbudet er utformet i den hensikt å urettmessig favorisere visse økonomiske aktører eller sette dem i en mindre gunstig for dem. 2. Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å sikre at økonomiske aktører i forbindelse med ved utførelsen av offentlige kontrakter overholder gjeldende miljømessige, sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser i sosiale og arbeidsrettslige forpliktelser i henhold til unionsretten, nasjonal rett, tariffavtaler eller i henhold til de internasjonale miljø-, sosial- og arbeidsrettslige bestemmelsene som er oppført i i vedlegg X." Artikkel 56 nr. 3 i direktivet lyder som følger "Dersom opplysningene eller dokumentene som de økonomiske aktørene er pålagt å framlegge, er eller synes å være ufullstendige eller uriktige, eller dersom bestemte dokumenter mangler, kan oppdragsgiverne, med mindre oppdragsgivere kan, med mindre annet er fastsatt i den nasjonale lovgivning som gjennomfører dette direktiv anmode de berørte økonomiske aktørene om å inngi, supplere, klargjøre eller fullføre de relevante opplysningene eller den relevante dokumentasjonen innen en passende frist, forutsatt at slike anmodninger er gjort i full overensstemmelse med prinsippene om likebehandling og åpenhet. Italiensk lovgivning Artikkel 83 nr. 9 i lovdekret nr. 50 – Codice dei contratti pubblici (lovdekret nr. 50 om offentlige kontrakter) av 18. april 2016 offentlige kontrakter) av 18. april 2016 [Generelt tillegg til GURI nr. 91 av 19.4.2016, som endret ved decreto legislativo n. 56 (lovdekret nr. 56) av 19. april 2017 (generelt tillegg til GURI nr. 103 av 5. mai 2017) heretter kalt "lov om offentlige kontrakter"] lyder som følger: "Mangler knyttet til ethvert formelt element i søknaden kan rettes ved hjelp av prosedyren nevnt i paragraf 8 for prosedyren nevnt i punkt 8 for å supplere eller klargjøre de fremlagte bevisene. Når elementer eller det felles europeiske anskaffelsesdokumentet nevnt i artikkel 85 mangler eller er ufullstendig, eller det foreligger andre vesentlige uregelmessigheter med hensyn til disse elementene eller erklæringene, med unntak av feil knyttet til det tekniske og økonomiske tilbudet, skal den offentlige oppdragsgiveren særlig gi tilbyderen en frist på maksimum ti dager til å fremlegge supplere eller rette de påkrevde erklæringene, med angivelse av innholdet i erklæringene, og hvilke personer som er pålagt å fremlegge dem [...]" Artikkel 95(10) i lov om offentlige kontrakter lyder som følger: "Operatørene skal i sine økonomiske tilbud oppgi sine lønnskostnader og størrelsen på lønnskostnadene lønnskostnader og beløpet for de faglige utgiftene som er avsatt til oppfyllelse av deres forpliktelser med hensyn til helse og sikkerhet på sikkerhet på arbeidsplassen, med unntak av kjøp av varer som ikke krever monteringsarbeid, tjenester av intellektuell karakter og kontrakter nevnt i artikkel 36 nr. 2 bokstav a). Når det gjelder lønnskostnader skal den offentlige oppdragsgiveren, før han tildeler kontrakten kontrollere om bestemmelsene i artikkel 97 nr. 5 bokstav d) er overholdt." Tvisten i hovedsaken og det forelagte prejudisielle spørsmål Ved kunngjøring av 29. september 2017 inngikk Montelanico kommune en offentlig anskaffelse der kontraktens verdi oversteg terskelverdien fastsatt i direktiv 2014/24 artikkel

4I kunngjøringen ble det fastsatt at aktørene i sine økonomiske tilbud skulle oppgi arbeidskostnader, som nevnt i artikkel 95(10) i lov om offentlige kontrakter, var ikke uttrykkelig nevnt. ECLI:EU:C:2019:350 3 LAVORGNA Seks tilbydere, deriblant Gea Srl og Lavorgna, innga tilbud. Etter utløpet av fristen for inngivelse av tilbud, besluttet anskaffelseskommisjonen, i samsvar med prosedyren for supplering eller klargjøring av fremlagt dokumentasjon (soccorso istruttorio), som i henhold til artikkel 83 nr. 9 i lov om offentlige anskaffelser, ba anskaffelseskommisjonen noen av tilbyderne, herunder Gea, om å å oppgi sine lønnskostnader. Ved beslutning av 22. desember 2017 tildelte Montelanico kommune den offentlige kontrakten til Gea. Lavorgna, som var blitt rangert som nummer to etter utvelgelsesprosedyren, anla et søksmål for den anmodende domstol med krav om blant annet annullering av nevnte beslutning med påstand om at Gea skulle ha vært utelukket fra anbudskonkurransen for å ha ikke hadde oppgitt lønnskostnadene i sitt tilbud, og at han ikke skulle ha hatt mulighet til å dra nytte av av prosedyren for å supplere eller klargjøre de fremlagte bevis. Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstol for Lazio, Italia) anfører at Tribunale ammistrativo regionale per il Lazio i dom av 2. juni 2016, Pizzo (C-27/15, EU:C:2016:404), og i kjennelse av 10. november 2016, Edra Costruzioni og Edilfac (C-140/16, ikke publisert i Sml., EU:C:2016:868) spørsmålet om hvorvidt konkurrenter kan utelukkes fra en anskaffelsesprosedyre på grunn av manglende spesifisere kostnadene knyttet til sikkerhet på arbeidsplassen, og om en slik unnlatelse kan kan avhjelpes senere. I denne forbindelse understreket EFTA-domstolen at når en betingelse for deltakelse i en offentlig anskaffelsesprosedyre, hvis brudd fører til utelukkelse, ikke er uttrykkelig fastsatt i kontraktsdokumentene, og dette vilkåret bare kan identifiseres ved en tolkning av nasjonal rettspraksis, kan oppdragsgiveren gi den utelukkede tilbyder tilstrekkelig tid til å avhjelpe sin situasjon. Den anmodende domstol anfører at den nasjonale lovgiver, da den vedtok lov om offentlige anskaffelser anskaffelser for å gjennomføre direktiv 2014/24 i den italienske rettsorden, har den nasjonale lovgiver uttrykkelig uttrykkelig fastsatt en plikt for tilbyderne til å oppgi sine lønnskostnader i sine økonomiske tilbud, mens arbeidskostnader i sine økonomiske tilbud, uten å gi oppdragsgiver myndighet til å bruke prosedyren for å supplere eller klargjøre den fremlagte dokumentasjonen for å be tilbydere som ikke har overholdt denne plikten, om å bringe forholdet i orden. stat. Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio) er i tvil om den nasjonale lovgivning som er omtvistet i hovedsaken er forenlig med det generelle prinsipp prinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger, prinsippet om rettssikkerhet og prinsippet om rettssikkerhet og proporsjonalitetsprinsippet, særlig i tilfeller som det i hovedsaken omtvistede, der en økonomisk arbeidskostnader, er utarbeidet av en tilbyder i samsvar med konkurransegrunnlaget og i i samsvar med den dokumentasjon som er utarbeidet for dette formål av den offentlige oppdragsgiver og hvor det ikke er tvil om hvorvidt reglene er overholdt i det vesentlige. Den anmodende domstol gjør gjeldende at anvendelsen av denne nasjonale lovgivning kan føre til diskriminering i forhold til foretak etablert i andre medlemsstater som ønsker å delta i en delta i en anbudskonkurranse organisert av en italiensk oppdragsgiver, siden de ikke kan ikke kan gå ut fra at de skjemaer som er utarbeidet av den anmodende myndighet er korrekte. På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale per il Lazio (den regionale forvaltningsdomstol for Lazio) forvaltningsdomstol for Lazio) besluttet å utsette saken og å forelegge følgende følgende forelagte spørsmål for en prejudisiell

avgjørelse

: "Er de fellesskapsrettslige prinsippene, herunder prinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger og rettssikkerhetsprinsippet, prinsippet om fri bevegelighet for varer, prinsippet om etableringsfrihet og prinsippet om fri prinsippet om fri bevegelighet for varer, prinsippet om etableringsfrihet og prinsippet om friheten til å yte tjenester, som nevnt i [TEUV], og de prinsipper som følger av disse 4 ECLI:EU:C:2019:350 LAVORGNA prinsipper, som prinsippet om likebehandling, prinsippet om ikke-diskriminering, prinsippet om gjensidig anerkjennelse, prinsippet om prinsippet om gjensidig anerkjennelse, prinsippet om forholdsmessighet og [prinsippet om gjennomsiktighet], som er direktiv [2014/24], er til hinder for anvendelsen av nasjonal lovgivning som som den italienske, som følger av artikkel 95 nr. 10 sammenholdt med artikkel 83 nr. 9 i [offentlige kontrakter], som fastsetter at unnlatelse av å angi lønnskostnadene separat i det økonomiske anbud i en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt under alle omstendigheter skal føre til utelukkelse av tilbyderen, uten at tilbyderen gis mulighet til å supplere eller eller avklaring av de fremlagte bevisene, selv i tilfeller der plikten til å fremlegge separate opplysninger ikke er ikke er spesifisert i konkurransegrunnlaget, selv om tilbudet materielt sett oppfyller minstekravene til minimum lønnskostnader, ellers i samsvar med en erklæring som er avgitt av tilbyderen for dette formålet? Erklæring avgitt av anbyderen til dette formål?" Det forelagte spørsmålet om prejudisiell

avgjørelse

Den anmodende domstol spør i sitt prejudisielle spørsmål særlig om prinsippene om rettssikkerhet, likebehandling og gjennomsiktighet som det vises til i direktiv 2014/24 må tolkes slik at de er til hinder for nasjonal lovgivning, slik som den som er omtvistet i hovedsaken. som den hovedsaken gjelder, som innebærer at fraværet av en separat angivelse av lønnskostnader i et anbud inngitt i forbindelse med en anbudskonkurranse, er til hinder for en nasjonal lovgivning, som den hovedsaken gjelder tilbud inngitt i forbindelse med en anbudskonkurranse for tildeling av offentlige kontrakter, fører til anbudsprosedyre for tildeling av offentlige kontrakter, fører til utelukkelse av dette tilbud, uten noen mulighet til å supplere eller eller avklaring av de fremlagte bevisene, også i tilfeller der plikten til å oppgi separat ikke er spesifisert i anbudsdokumentene. I denne forbindelse følger det av Domstolens faste rettspraksis at det for det første følger av prinsippet om likebehandling at tilbyderne gis like muligheter ved utarbeidelsen av sine tilbud. Dette innebærer at de samme vilkår må gjelde for alle tilbydere. For det andre plikten til gjennomsiktighet, som er en logisk følge av dette, tar sikte på å sikre at det ikke er noen risiko for favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgiverens side. Denne forpliktelsen innebærer at alle vilkår og bestemmelser knyttet til tildelingsprosedyren må formuleres klart, presist og utvetydig i og utvetydig i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget, for det første slik at alle rimelig velinformerte og rimelig aktsomme tilbydere kan forstå deres nøyaktige innhold og tolke dem og tolke dem på samme måte, og for det andre slik at oppdragsgiveren kan vurdere om tilbudene oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten (dom av 2. juni 2016, Pizzo 2. juni 2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 36 og den rettspraksis som det vises til der). I lys av dette har EFTA-domstolen lagt til grunn at prinsippet om likebehandling og plikten til gjennomsiktighet må tolkes slik at de er til hinder for at en økonomisk aktør fra å bli utelukket fra en offentlig anskaffelsesprosedyre dersom den ikke oppfyller en forpliktelse som ikke er ikke er uttrykkelig angitt i anskaffelsesdokumentene eller i gjeldende nasjonal rett, men i en tolkning av tolkning av denne loven og utfylling av hull i disse dokumentene, av nasjonale administrative eller rettslige myndigheter (dom av 2. juni 2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 51, jf. i samme retning kjennelse av 10. november 2016, Spinosa Costruzioni Generali og Melfi, C-162/16, ikke publisert i Sml. 2016 s. 870, EU:C:2016:870, avsnitt 32). På den annen side kan disse prinsipper i prinsippet ikke være til hinder for at en økonomisk aktør utelukkes fra fra en offentlig anskaffelsesprosedyre som følge av at denne ikke har oppfylt en forpliktelse som uttrykkelig kreves i anskaffelsesdokumentene eller av gjeldende bestemmelser i nasjonal rett, og som fører til at den økonomiske aktør lovgivning, hvis brudd fører til utelukkelse. Dette gjelder så mye mer som det følger av EU-domstolens rettspraksis at i tilfeller der forpliktelsene klart var påkrevd i konkurransegrunnlaget, ettersom operatøren ellers ville bli ellers ville bli utelukket, kan ikke oppdragsgiveren tillate noen form for avhjelp for unnlatelser med hensyn til disse forpliktelsene. ECLI:EU:C:2019:350 5 LAVORGNA forpliktelser (se, analogt, dom av 6. november 2014, Cartiera dell'Adda, C-42/13, EU:C:2014:2345, avsnitt 46 og 48, av 2. juni 2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 49, og av 10. november 2016, Ciclat, C-199/15, EU:C:2016:853, EU:C:2016:853, avsnitt 30). I denne sammenheng bør det bemerkes at direktiv 2014/24 artikkel 56 nr. 3 gir medlemsstatene medlemsstatene myndighet til å begrense de tilfeller der oppdragsgivere kan anmode økonomiske aktører om å økonomiske aktører om å inngi, supplere, klargjøre eller utfylle angivelig ufullstendige opplysninger eller opplysninger eller angivelig ufullstendig dokumentasjon innen en passende frist. Endelig kan nasjonal lovgivning om anskaffelsesprosedyrer som tar sikte på å sikre likebehandling av tilbydere, kan ikke, i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet, som er en av de ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet (se, i denne retning, dom av 8. februar 2018, Lloyd's dom av 8. februar 2018, Lloyd's of London, C-144/17, EU:C:2018:78, avsnitt 32 og den rettspraksis rettspraksis som det vises til der). I den foreliggende sak fremgår det av opplysningene fremlagt av den anmodende domstol at plikten til å oppgi arbeidskostnader separat, hvis brudd fører til utelukkelse, klart Utelukkelse følger klart av lov om offentlige kontrakter artikkel 95 nr. 10, sammenholdt med artikkel 83 nr. 9 i samme lov. artikkel 83 nr. 9 i samme lov, som var i kraft på tidspunktet for offentliggjøringen av den omtvistede kunngjøring i kunngjøringen som er omtvistet i hovedsaken. På grunnlag av artikkel 56 nr. 3 i direktiv 2014/24 har den italienske lovgiver i artikkel 83 nr. 9 i nevnte lov besluttet å ikke inkludere blant annet tilfeller der opplysninger om lønnskostnader ikke er omfattet av prosedyren for å supplere eller supplering eller presisering av de fremlagte bevis. Selv om den anmodende domstol gjør gjeldende at kunngjøringen som er omtvistet i hovedsaken den omtvistede kunngjøring i hovedsaken ikke uttrykkelig nevnte potensielle tilbyderes forpliktelse etter artikkel 95 nr. 10 i lov om offentlige anskaffelser til å oppgi sine lønnskostnader i sine økonomiske tilbud. arbeidskostnader, fremgår det likevel av opplysningene i saksdokumentene som er fremlagt for EFTA-domstolen, at det Det fremgår likevel av opplysningene i saksdokumentene for EFTA-domstolen at det i kjennelsen ble presisert at reglene i lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlige kontrakter offentlige anskaffelser og offentlige kontrakter, som det vises til i lovdekret nr. 50/2016, "skal gjelde i mangel av uttrykkelig fastsatt i nevnte dekret, i anbudsdokumentene eller i anbudsspesifikasjonene". Det følger av dette at enhver rimelig velinformert og rimelig aktsom tilbyder i prinsippet var i stand til å kjenne til de relevante regler som gjelder for den anbudsprosedyre hovedsaken gjelder prosedyren i hovedsaken, herunder plikten til å angi lønnskostnader i økonomiske tilbud. Under disse omstendigheter følger det av det ovenstående at prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet gjennomsiktighet ikke er til hinder for nasjonal lovgivning, slik som den hovedsaken gjelder, i hovedsaken, som innebærer at manglende angivelse av lønnskostnader fører til utelukkelse av den anbudsgiveren, uten at det åpnes for muligheten til å benytte prosedyren for å supplere eller prosedyren for supplering eller klargjøring av de fremlagte bevis, selv om den lovbestemte plikten til å gi denne angivelsen ikke er uttrykkelig angitt i kunngjøringen. Det følger imidlertid av de skriftlige merknadene som Gea har fremlagt for EFTA-domstolen, at skjemaet som ble utarbeidet skjemaet, hvis bruk var obligatorisk for tilbyderne i den anbudskonkurranse hovedsaken gjelder, ikke gjorde det fysisk mulig for dem å angi arbeidskostnadene separat på dette skjema. Videre var det i konkurransegrunnlaget angitt at tilbyderne ikke kunne inngi noen dokumenter som oppdragsgiver ikke spesifikt hadde bedt om. Det er den anmodende domstol, som har eksklusiv kompetanse til å ta stilling til de faktiske tvisten i hovedsaken og dokumentasjonen knyttet til den aktuelle kunngjøringen, å den omtvistede kunngjøring, å fastslå om det faktisk var fysisk umulig for tilbyderne å angi 6 ECLI:EU:C:2019:350 LAVORGNA arbeidskostnader i henhold til artikkel 95 nr. 10 i lov om offentlige kontrakter, og vurdere om dokumentasjonen som følge av dette villedet tilbyderne, til tross for at den uttrykkelig uttrykkelig henviste til de klare bestemmelser i nevnte lov. For det tilfelle at den anmodende domstol skulle komme til at dette faktisk var tilfelle, bør det videre bemerkes at oppdragsgiver i et slikt tilfelle, med hensyn til prinsippene om rettssikkerhet, gjennomsiktighet hensyn til prinsippene om rettssikkerhet, gjennomsiktighet og forholdsmessighet, kan oppdragsgiveren gi tilbyderen mulighet til å avhjelpe sin situasjon og oppfylle de relevante vilkårene i henhold til nasjonal rett innen en frist fastsatt av oppdragsgiveren oppdragsgiver (se, i denne retning, dom av 2. juni 2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 51, og kjennelse av 10. november 2016, Spinosa Costruzioni Generali og Melfi, C-162/16, ikke publisert i Sml. 2016 s. 870, EU:C:2016:870, avsnitt 32). I lys av alle de betraktninger som er gjort ovenfor, må svaret på det forelagte spørsmål være at prinsippene om rettssikkerhet, likebehandling og gjennomsiktighet, som er direktiv 2014/24 må tolkes slik at de ikke er til hinder for nasjonal lovgivning lovgivning, som den i hovedsaken omtvistede, som innebærer at unnlatelse av å arbeidskostnader separat i et økonomisk tilbud inngitt i forbindelse med en anbudskonkurranse for tildeling av anbudskonkurranse for tildeling av offentlige kontrakter, fører til utelukkelse av dette tilbud, uten at det gis mulighet til å å supplere eller klargjøre de fremlagte bevisene, inkludert i tilfeller der plikten til å oppgi separat ikke er spesifisert i anbudsdokumentene, forutsatt at dette vilkåret og denne muligheten for utelukkelse er klart fastsatt i den nasjonale lovgivningen om anskaffelsesprosedyrer, som det er det uttrykkelig er henvist til. Dersom anskaffelsesdokumentene ikke gir tilbyderne mulighet til å til å angi disse kostnadene i sine økonomiske tilbud, må prinsippene om gjennomsiktighet og og forholdsmessighet tolkes slik at de ikke er til hinder for at tilbyderne gis mulighet til å bringe sin situasjon i orden og oppfylle de forpliktelser som er fastsatt i den relevante nasjonale nasjonal lovgivning i denne forbindelse innen en frist fastsatt av oppdragsgiveren. oppdragsgiveren. Saksomkostninger Ettersom hovedsøksmålet i forhold til partene i hovedsaken er et ledd i det søksmål som verserer for den anmodende domstol, er det er det den anmodende domstol som skal ta stilling til saksomkostningene. Bortsett fra saksomkostningene for de kostnadene som disse parter har pådratt seg ved å inngi innlegg for EFTA-domstolen, ikke kan kreves dekket. På dette grunnlag fastsetter EFTA-domstolen (niende avdeling) følgende: Prinsippene om rettssikkerhet, likebehandling og gjennomsiktighet, som er Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om offentlige anskaffelser og om opphevelse av direktiv 2004/18/EF, skal tolkes slik at de ikke er til hinder for nasjonal nasjonal lovgivning, slik som den hovedsaken gjelder, som ikke skiller ut som ikke skiller angivelse av lønnskostnader i et økonomisk tilbud inngitt i forbindelse med en anbudsprosedyre for tildeling av anbudskonkurranse for tildeling av offentlige kontrakter, fører til utelukkelse av dette tilbud, uten utelukkelse av dette tilbudet, uten at det gis mulighet til å supplere eller klargjøre de fremlagte bevisene, herunder i tilfeller der plikten til å avgi særskilt erklæring ikke er spesifisert i konkurransegrunnlaget anbudsdokumentene, i den grad dette vilkåret og denne muligheten for utelukkelse er klart klart fastsatt i den nasjonale lovgivningen om anskaffelsesprosedyrer som det er henvist uttrykkelig til. Dersom anskaffelsesdokumentene ikke tillater tilbyderne å oppgi disse kostnadene i i sine økonomiske tilbud, må prinsippene om gjennomsiktighet og forholdsmessighet tolkes slik at de ikke er til hinder for at tilbyderne gis mulighet til å bringe sin situasjon i orden situasjon og til å oppfylle de forpliktelser som er fastsatt i nasjonal lovgivning i denne forbindelse innen en frist i denne forbindelse innen en frist fastsatt av den offentlige oppdragsgiveren. ECLI:EU:C:2019:350 7 LAVORGNA Underskrifter 8 ECLI:EU:C:2019:350