Rettslig kjerne
Dommen bekrefter et grunnleggende prinsipp i EU-retten om at medlemsstater må gjennomføre anskaffelsesdirektiver ved bindende, klare og formelt vedtatte nasjonale regler innen den fastsatte fristen. Rene administrative praksiser eller instrukser er ikke tilstrekkelige, fordi slike tiltak kan endres etter forvaltningens forgodtbefinnende og ikke nødvendigvis har tilstrekkelig offentlighet og rettslig forankring. Domstolen avviser dermed at et ministersirkulære om midlertidig anvendelse av direktivet eller opprettelsen av et utvalg for å forberede lovgivning kan oppfylle gjennomføringsplikten. I en traktatbruddssak er det avgjørende om nødvendige tiltak faktisk er vedtatt innen fristen; pågående arbeid eller planlagte tiltak er ikke nok. Saken gjelder ikke tolkning av materielle regler om tildeling av tjenestekontrakter, men den formelle og institusjonelle plikten til rettidig og korrekt gjennomføring av anskaffelsesdirektiver.
Faktum
Kommisjonen anla traktatbruddssak etter EF-traktaten artikkel 169 med påstand om at Hellas ikke hadde gjennomført rådsdirektiv 92/50/EØF om tildeling av tjenestekontrakter innen fristen. Etter direktivets artikkel 44 nr. 1 skulle medlemsstatene sette i kraft nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser innen 1. juli 1993 og straks underrette Kommisjonen. Kommisjonen hadde ikke mottatt opplysninger om greske gjennomføringstiltak og sendte derfor åpningsbrev 9. august 1993. Da Hellas ikke svarte, avga Kommisjonen en grunngitt uttalelse 6. mai 1994. Heller ikke denne ble besvart. For Domstolen bestred ikke Hellas at direktivet ikke var gjennomført innen fristen, men anførte at søksmålet burde avvises fordi det var nedsatt et utvalg for lovforberedelse, sendt ut et ministersirkulære om midlertidig anvendelse, og utarbeidet et utkast til presidentdekret.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i den klare plikten i artikkel 44 nr. 1 i direktiv 92/50/EØF: medlemsstatene skulle innen 1. juli 1993 sette i kraft de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som var nødvendige for å etterkomme direktivet, og straks underrette Kommisjonen om dette. Det sentrale vurderingstemaet var derfor om Hellas innen denne fristen faktisk hadde vedtatt nødvendige nasjonale tiltak.
Hellas bestred ikke at slik gjennomføring ikke hadde funnet sted innen fristen. Staten forsøkte likevel å avverge søksmålet ved å vise til tre forhold: at det i november 1994 var opprettet et utvalg for forberedende lovarbeid, at et departement hadde sendt direktivteksten til berørte organer med instrukser om midlertidig anvendelse, og at det var utarbeidet et utkast til presidentdekret. Domstolen godtok ikke disse anførslene.
For det første viste Domstolen til fast rettspraksis om at rene administrative praksiser ikke oppfyller traktatens krav til korrekt gjennomføring. Slike praksiser kan endres etter forvaltningens forgodtbefinnende og gis ikke tilstrekkelig offentlighet. På dette grunnlaget avviste Domstolen uttrykkelig argumentet om at ministersirkulæret kunne oppfylle gjennomføringsplikten.
For det andre følger det implisitt av dommen at forberedende tiltak, herunder nedsatte utvalg og utkast til regelverk, ikke er tilstrekkelig. Gjennomføringsplikten knytter seg til vedtakelse av nødvendige rettslige tiltak innen fristen, ikke til at myndighetene arbeider med saken eller planlegger senere gjennomføring.
Siden direktivet ikke var gjennomført innen den fastsatte fristen, fant Domstolen at Kommisjonens søksmål var begrunnet. Den fastslo derfor at Hellas hadde misligholdt sine forpliktelser etter artikkel 44 nr. 1 i direktivet ved ikke å ha vedtatt de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser i tide. Hellas ble også dømt til å betale saksomkostningene.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Hellas hadde misligholdt sine forpliktelser etter artikkel 44 nr. 1 i direktiv 92/50/EØF ved ikke å vedta nødvendige gjennomføringstiltak innen fristen 1. juli 1993. Domstolen avviste at et ministersirkulære om midlertidig anvendelse, et forberedende lovutvalg eller et utkast til presidentdekret kunne erstatte formell gjennomføring. Saken endte dermed med fullt medhold for Kommisjonen og dom for traktatbrudd.
Praktisk betydning
Dommen har praktisk betydning som en klar bekreftelse på at anskaffelsesdirektiver må gjennomføres ved formelle, bindende og offentlig tilgjengelige nasjonale regler. Offentlige myndigheter kan ikke bygge på rundskriv, interne instrukser eller midlertidig administrativ praksis som erstatning for lov- eller forskriftsfastsatt gjennomføring. For anskaffelsesretten understreker saken betydningen av rettslig klarhet og korrekt implementering som grunnlag for likebehandling og forutberegnelighet i markedet. Dommen er særlig relevant i spørsmål om statens gjennomføringsplikt, ikke om den konkrete anvendelsen av tildelingsregler i en enkelt anskaffelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva var hovedutfallet i C-311/95?
EU-domstolen fastslo at Hellas hadde misligholdt plikten til å gjennomføre direktiv 92/50/EØF innen fristen i artikkel 44 nr. 1.
Kunne Hellas støtte seg på et ministersirkulære om midlertidig anvendelse?
Nei. Domstolen slo fast at rene administrative praksiser eller instrukser ikke er tilstrekkelige for korrekt gjennomføring av et direktiv.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) 2. mai 1996* I sak C-311/95, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved Dimitrios Gouloussiss, juridisk rådgiver, som prosessfullmektig, med forkynningsadresse i Luxembourg ved kontoret til Carlos Gómez de la Cruz, i Kommisjonens juridiske tjeneste, Wagner Centre, Kirchberg, saksøker, mot Republikken Hellas, representert ved Ioanna Galani-Maragkoudaki, spesialassistent og juridisk rådgiver i Utenriksdepartementets avdeling for EU-rett, og Dimitra Tsagkaraki, rådgiver hos statssekretæren i Utenriksdepartementet, som prosessfullmektiger, med forkynningsadresse i Luxembourg ved den greske ambassade, 117 Val Sainte-Croix, saksøkt, SØKSMÅL med påstand om fastsettelsesdom for at Republikken Hellas har misligholdt sine forpliktelser etter EF-traktaten ved ikke å ha vedtatt eller meddelt Kommisjonen de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1) innen den fastsatte fristen, ______________________ * Sakens språk: gresk. I – 2436 KOMMISJONEN mot HELLAS DOMSTOLEN (Femte avdeling), sammensatt av: D. A. O. Edward, avdelingspresident, J.-P. Puissochet, P. Jann (refererende dommer), L. Sevón og M. Wathelet, dommere, generaladvokat: C. O. Lenz, justissekretær: R. Grass, etter å ha behandlet rapporten fra den refererende dommer, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til
avgjørelse
i rettsmøtet 14. mars 1996, avsagt følgende Dom
1Ved søksmål mottatt ved Domstolens justissekretariat 29. september 1995 anla Kommisjonen for De europeiske fellesskap søksmål i henhold til artikkel 169 i EF-traktaten med påstand om at Republikken Hellas hadde misligholdt sine forpliktelser etter EF-traktaten ved ikke å ha vedtatt eller meddelt Kommisjonen de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1, heretter «direktivet») innen den fastsatte fristen.
2I henhold til artikkel 44 nr. 1 første ledd i direktivet skulle medlemsstatene sette i kraft de lover, forskrifter og administrative bestemmelser som var nødvendige for å etterkomme direktivet, innen 1. juli 1993, og straks underrette Kommisjonen om dette. I – 2437
3Ettersom Kommisjonen ikke hadde mottatt opplysninger om de tiltak Republikken Hellas hadde truffet for å etterkomme direktivet, ga den 9. august 1993 den greske regjering formelt pålegg om å inngi sine merknader innen to måneder.
4Da Kommisjonen ikke mottok svar på åpningsbrevet, sendte den 6. mai 1994 den greske regjering en grunngitt uttalelse med oppfordring om å treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme direktivet innen to måneder. 5 Siden det heller ikke kom noen respons på den grunngitte uttalelsen, anla Kommisjonen det foreliggende søksmål. 6 Den greske regjering bestrider ikke at den unnlot å gjennomføre direktivet i nasjonal rett innen den fastsatte fristen. Den ber likevel om at søksmålet avvises. Den gjør for det første gjeldende at det i november 1994 ble nedsatt et utvalg ved beslutning fra Økonomiministeriet for å utføre det forberedende lovgivningsarbeidet med gjennomføringen av direktivet. For det andre sendte Miljø-, plan- og offentlige bygge- og anleggsarbeiderdepartementet direktivets tekst til alle berørte offentlige organer ved et ministersirkulære av 27. august 1993 med instruksjoner om midlertidig anvendelse av direktivet. Endelig utarbeidet det samme departementet et utkast til presidentdekret for å gjennomføre samtlige bestemmelser i direktivet i den nasjonale rettsorden.
7Det er fast rettspraksis at rene administrative praksiser, som av sin natur kan endres etter forvaltningens forgodtbefinnende og ikke gis tilstrekkelig offentlighet, ikke kan anses å innebære at en medlemsstat oppfyller sine forpliktelser etter traktaten på korrekt måte (se blant annet sak C-242/94, Kommisjonen mot Spania, Sml. 1995 I-3031, avsnitt 6). Den greske regjerings argument basert på utsendelsen av ministersirkulæret kan derfor ikke aksepteres. I – 2438 KOMMISJONEN mot HELLAS
8Ettersom direktivet ikke ble gjennomført innen den fastsatte fristen, må Kommisjonens søksmål på dette punkt anses begrunnet. 9 Følgelig må det fastslås at Republikken Hellas har misligholdt sine forpliktelser etter artikkel 44 nr. 1 i direktivet ved ikke å ha vedtatt de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet innen den fastsatte fristen. Saksomkostninger
10I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale saksomkostningene dersom det er nedlagt påstand om dette. Ettersom Kommisjonen har nedlagt påstand om saksomkostninger og Republikken Hellas har tapt saken, skal sistnevnte dømmes til å betale saksomkostningene. På dette grunnlag bestemmer DOMSTOLEN (Femte avdeling):
1Det fastslås at Republikken Hellas har misligholdt sine forpliktelser etter artikkel 44 nr. 1 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av tjenestekontrakter ved ikke å ha vedtatt de nødvendige lover, forskrifter og administrative bestemmelser for å etterkomme direktivet innen den fastsatte fristen. I – 2439 2. Republikken Hellas dømmes til å betale saksomkostningene. Edward Puissochet Jann Sevón Wathelet Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg 2. mai 1996. R. Grass D. A. O. Edward Justissekretær President for Femte avdeling I – 2440