Rettslig kjerne
Dommen bekrefter et grunnleggende utgangspunkt i traktatbruddssaker om gjennomføring av direktiver: Medlemsstatene må ha vedtatt de nødvendige nasjonale gjennomføringstiltakene innen den fristen som følger av direktivet. Det er ikke tilstrekkelig at et lovforslag er fremlagt eller at gjennomføring forventes å skje snart. Når det er ubestridt at gjennomføring ikke har funnet sted innen fristen, vil EU-domstolen fastslå traktatbrudd. I denne saken bygget dette på artikkel 45 nr. 1 i direktiv 93/38/EØF, som påla medlemsstatene både å gjennomføre direktivet senest 1. juli 1994 og straks underrette Kommisjonen. Dommen er prosessuelt enkel, men rettslig klar: manglende rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver i forsyningssektorene utgjør i seg selv et brudd på EØF-retten, og senere varsler om kommende lovgivning avhjelper ikke oversittelsen av gjennomføringsfristen.
Faktum
Kommisjonen anla sak etter EF-traktaten artikkel 169 med påstand om at Frankrike hadde misligholdt sine forpliktelser etter direktiv 93/38/EØF. Direktivet gjelder samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon. Etter artikkel 45 nr. 1 skulle medlemsstatene vedta nødvendige gjennomføringstiltak senest 1. juli 1994 og straks underrette Kommisjonen. Kommisjonen mottok ingen melding om franske gjennomføringstiltak og sendte derfor åpningsbrev 20. januar 1995. Da dette ikke ble besvart, sendte Kommisjonen en begrunnet uttalelse 16. januar 1996 med to måneders frist. De franske myndighetene opplyste i et brev av 17. august 1995 at et lovforslag var fremlagt for senatet. Kommisjonen mottok imidlertid ingen opplysninger om at lovgivningsprosessen var avsluttet. Frankrike bestred ikke det påståtte traktatbruddet.
Domstolens vurdering
EU-domstolens vurdering er kort og knyttet til det ubestridte faktum at direktivet ikke var gjennomført innen den fastsatte fristen. Domstolen tok utgangspunkt i artikkel 45 nr. 1 i direktiv 93/38/EØF, som uttrykkelig påla medlemsstatene å vedta nødvendige tiltak for å etterkomme direktivet senest 1. juli 1994 og straks underrette Kommisjonen om dette.
Domstolen la til grunn at Kommisjonen ikke hadde mottatt underretning om franske gjennomføringstiltak og derfor hadde fulgt traktatbruddsprosedyren ved å sende åpningsbrev og senere begrunnet uttalelse. Under den rettslige behandlingen var det sentrale at Frankrike ikke bestred traktatbruddet. Den franske republikk anførte bare at et lovforslag og supplerende gjennomføringskunngjøringer forventes vedtatt snart.
Dette var ikke tilstrekkelig. Domstolen bygget på at den relevante vurderingen er om nødvendige lover eller administrative bestemmelser faktisk var vedtatt innen fristen. Opplysninger om pågående lovarbeid, fremleggelse av lovforslag eller forventet snarlig vedtak oppfyller ikke gjennomføringsplikten. Domstolen foretok derfor ingen nærmere materiell analyse av enkeltbestemmelser i direktivet eller av nasjonale tiltak, fordi det avgjørende var at gjennomføring ikke hadde funnet sted innen fristen.
På dette grunnlaget tok Domstolen Kommisjonens påstand til følge og fastslo at Frankrike hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 45 nr. 1 i direktiv 93/38 ved ikke innen den fastsatte fristen å ha vedtatt nødvendige lover eller administrative bestemmelser. Som tapende part ble Frankrike også pålagt å betale sakskostnadene.
Konklusjon
EU-domstolen fastslo at Den franske republikk hadde begått traktatbrudd ved ikke innen fristen å gjennomføre direktiv 93/38/EØF. Dommen er avgrenset til gjennomføringsplikten etter artikkel 45 nr. 1 og bygger på at manglende rettidig vedtakelse av nødvendige nasjonale bestemmelser var ubestridt. At lovforslag var fremlagt og at supplerende tiltak kunne ventes, endret ikke dette. Frankrike ble derfor dømt for brudd og pålagt sakskostnadene.
Praktisk betydning
Avgjørelsen har først og fremst betydning som en klar bekreftelse av medlemsstatenes plikt til rettidig gjennomføring av anskaffelsesdirektiver, her i forsyningssektorene. For offentlige anskaffelser illustrerer dommen at gjennomføringsfrister håndheves strengt, og at uferdig lovarbeid ikke er tilstrekkelig. Dommen sier lite om materiell tolkning av anskaffelsesreglene, men er relevant som rettskilde om forholdet mellom EU-rettslige gjennomføringsforpliktelser og nasjonal lovgivningsprosess. Den er særlig nyttig ved vurderingen av overgangsperioder, implementeringsmangler og Kommisjonens traktatbruddssøksmål ved manglende gjennomføring av anskaffelsesregelverk.
Ofte stilte spørsmål
Hva fastslår dommen om rettidig gjennomføring av direktiv 93/38?
Dommen fastslår at medlemsstaten må ha vedtatt nødvendige nasjonale gjennomføringstiltak innen fristen i direktivet. Det er ikke nok at gjennomføring er under arbeid eller forventes snart.
Gjelder dommen materiell tolkning av anskaffelsesreglene i forsyningssektorene?
Nei. Dommen gjelder i hovedsak manglende gjennomføring av direktivet innen fristen, ikke tolkning av konkrete prosedyreregler i anskaffelsen.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Parter
Dommens premisser
Avgjørelse om sakskostnader
Avgjørelse
Nøkkelord
Medlemsstater – forpliktelser – implementering av direktiver – manglende implementering ubestridt (EF-traktaten, art. 169) Parter I sak C-311/96, Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved juridisk konsulent Hendrik van Lier, som befullmektiget, og med valgt adresse i Luxembourg hos Carlos Gómez de la Cruz, Kommisjonens Juridiske Tjeneste, Wagner-senteret, Kirchberg, saksøker, mot Den franske republikk ved kontorsjef Catherine de Salins og ekspedisjonssekretær Philippe Martinet, begge Juridisk Tjeneste, Utenriksdepartementet, som befullmektigede, og med valgt adresse i Luxembourg ved Frankrikes ambassade, 9, boulevard du Prince Henri, saksøkt, angående en påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Rådets direktiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT L 199, s. 84), og særlig direktivets artikkel 45, da den ikke innen den fastsatte fristen har vedtatt de lover og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, eller, subsidiært, ikke straks har gitt Kommisjonen melding om at slike tiltak var vedtatt, har DOMSTOLEN (Sjette avdeling) sammensatt av avdelingsformann G.F. Mancini og dommerne J.L. Murray, C.N. Kakouris, P.J.G. Kapteyn og H. Ragnemalm (refererende dommer), generaladvokat: C.O. Lenz justitssekretær: R. Grass, på grunnlag av den refererende dommers rapport, og etter at generaladvokaten fremla forslag til
avgjørelse
den 6. mars 1997, avsagt følgende Dom
Dommens premisser
1Ved stevning innlevert til Domstolens justitssekretariat den 24. september 1996 har Kommisjonen for De europeiske fellesskap i henhold til EF-traktatens artikkel 169 anlagt sak med påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Rådets direktiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon (EFT L 199, s. 84), og særlig direktivets artikkel 45, da den ikke innen den fastsatte fristen har vedtatt de lover og administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet, eller, subsidiært, ikke straks har gitt Kommisjonen melding om at slike tiltak var vedtatt. 2 Artikkel 45 nr. 1 i direktiv 93/38 foreskriver at medlemsstatene vedtar de nødvendige tiltak for å etterkomme direktivet senest den 1. juli 1994 og straks underretter Kommisjonen om dette.
3Da Kommisjonen ikke mottok noen underretning om tiltak til gjennomføring av direktiv 93/38 truffet av den franske regjering, innledet den traktatbruddsprosedyren i henhold til traktatens artikkel 169 ved å rette et åpningsbrev til den franske regjering den 20. januar 1995.
4Da åpningsbrevet ikke ble besvart, fremsendte Kommisjonen den 16. januar 1996 en begrunnet uttalelse til den franske regjering og oppfordret denne til å treffe de nødvendige tiltak innen en frist på to måneder etter mottak av den begrunnede uttalelsen.
5Ved brev av 17. august 1995 meddelte de franske myndighetene Kommisjonen at senatet hadde fått forelagt et lovforslag.
6Kommisjonen mottok ingen opplysninger om at lovgivningsprosedyren var blitt avsluttet, og har derfor anlagt nærværende sak. 7 Den franske republikk bestrider ikke det traktatbrudd som foreholdes den, og har kun anført at et lovforslag og de supplerende gjennomføringskunngjøringer forventes vedtatt snart.
8Da implementeringen av direktiv 93/38 ikke har funnet sted innen den fastsatte fristen, tas Kommisjonens påstand til følge.
9Det skal heretter fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 45 nr. 1 i direktiv 93/38, da den ikke innen den fastsatte fristen har vedtatt de lover eller administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet.
Avgjørelse om sakskostnader
Sakens kostnader
10I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 pålegges den tapende part å betale sakens kostnader. Da Den franske republikk har tapt saken, pålegges den å betale sakens kostnader.
Avgjørelse
På grunnlag av disse premisser uttaler og bestemmer DOMSTOLEN (Sjette avdeling) 1) Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser etter artikkel 45 nr. 1 i Rådets direktiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tilbudsgivning innen vann- og energiforsyning samt transport og telekommunikasjon, da den ikke innen den fastsatte fristen har vedtatt de lover eller administrative bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme direktivet. 2) Den franske republikk betaler sakens kostnader.