Rettslig kjerne
EU-domstolen fastslår at klageadgangen til å kreve erstatning etter direktiv 89/665 ikke kan gjøres betinget av at oppdragsgiver har handlet culpøst. Direktivet krever effektive og hurtige klagemuligheter ved overtredelser av anskaffelsesregelverket. Når medlemsstatene kan begrense prøvingen etter kontraktsinngåelse til erstatning, må denne erstatningsadgangen fungere som et reelt og effektivt rettsmiddel. En nasjonal ordning som krever culpa, selv i form av en presumsjon for culpa med omvendt bevisbyrde, innebærer fortsatt risiko for at skadelidte leverandør mister erstatning eller at avgjørelsen forsinkes gjennom særskilt skyldvurdering. Det undergraver direktivets effektivitetsformål. Dommen bygger dermed på at ulovlighet i seg selv er det relevante utgangspunktet for erstatningsadgangen etter direktivet, ikke subjektiv skyld hos oppdragsgiver. Medlemsstatenes prosessuelle autonomi er her begrenset av effektivitetsprinsippet.
Faktum
Stadt Graz utlyste i 1998 en åpen anbudskonkurranse på EU-plan om levering av bituminøs varmblanding i perioden 1. mars til 20. desember 1999. Entreprenørvirksomheten HFB leverte det laveste tilbudet, men opplyste i et følgebrev at et nytt asfaltanlegg først ville være operativt fra 17. mai 1999. Strabag m.fl. klaget og anførte at HFBs tilbud skulle avvises fordi leveransen ikke kunne oppfylles fra kontraktens start. Det regionale klageorganet ga ikke medhold, og Stadt Graz tildelte kontrakten til HFB. Senere opphevet Verwaltungsgerichtshof avgjørelsen fordi HFBs tilbud avvek fra kunngjøringen, og et annet nasjonalt organ fastslo at tildelingen var ulovlig. Strabag m.fl. krevde deretter 300 000 euro i erstatning ved ordinære domstoler. Etter østerriksk rett var erstatning betinget av culpa hos oppdragsgiver, med presumsjon for culpa og begrensede fritaksgrunner.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok utgangspunkt i artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 89/665. Disse bestemmelsene pålegger medlemsstatene å sikre effektive og hurtige klagemuligheter mot oppdragsgiveres beslutninger som strider mot anskaffelsesregelverket, og å gi adgang til å tilkjenne erstatning til personer som har lidt skade på grunn av en overtredelse. Domstolen fremhevet at direktivet fastsetter minstekrav, og at medlemsstatene i utgangspunktet har prosessuell autonomi. Denne autonomien er imidlertid begrenset av blant annet effektivitetsprinsippet.
Domstolen konstaterte at verken ordlyden i direktivet eller dets system tilsier at retten til erstatning kan gjøres avhengig av en bestemt skyldform hos oppdragsgiver. Direktivets bestemmelser viser til overtredelser av anskaffelsesreglene, ikke til culpa. Dette ble knyttet til direktivets formål om effektive rettsmidler.
Et sentralt moment var at direktivet tillater medlemsstatene å begrense rettsmidlene etter kontraktsinngåelse til erstatning. Når erstatning i slike tilfeller kan være det praktiske hovedrettsmiddelet, kan adgangen ikke gjøres mer byrdefull enn de øvrige rettsmidlene i artikkel 2 nr. 1. Dersom erstatning forutsetter culpa, risikerer en leverandør enten å miste erstatning selv om det foreligger et anskaffelsesrettslig brudd, eller å måtte gjennom en ytterligere og tidskrevende skyldprøving. Begge deler svekker effektiviteten og hurtigheten som direktivet krever.
Domstolen avviste at det gjorde noen avgjørende forskjell at den østerrikske ordningen bygget på en presumsjon for culpa og ikke påla skadelidte å bevise skyld direkte. Også en slik ordning åpner for at oppdragsgiver kan frita seg fra ansvar, og skaper dermed den samme risikoen for bortfall eller forsinkelse av erstatningskravet. At oppdragsgiver eventuelt kunne støtte seg på en tidligere avgjørelse fra nasjonalt klageorgan, endret ikke dette. På den bakgrunn konkluderte Domstolen med at direktivet er til hinder for nasjonale regler som gjør erstatning betinget av culpa. De øvrige prejudisielle spørsmålene ble derfor ikke besvart.
Konklusjon
Direktiv 89/665 er til hinder for nasjonale regler som gjør erstatning ved brudd på anskaffelsesregelverket avhengig av at oppdragsgiver har handlet culpøst. Dette gjelder også når nasjonal rett oppstiller en presumsjon for culpa og oppdragsgiver bare i begrenset grad kan frita seg. Dommen avklarer at erstatningsadgangen etter klagedirektivet skal være et effektivt rettsmiddel ved overtredelser, og ikke avhenge av subjektiv skyldvurdering. EU-domstolen besvarte ikke de øvrige spørsmålene om bindende virkning av nasjonale klageavgjørelser.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for utformingen av nasjonale erstatningsregler i offentlige anskaffelser. Den viser at medlemsstatene ikke kan kreve at en leverandør i tillegg til å påvise et anskaffelsesrettslig brudd og et tap også må føre eller gjennomgå en særskilt skyldvurdering av oppdragsgiver. For anskaffelsesretten innebærer dette at erstatningsrettsmiddelet må være reelt tilgjengelig og effektivt, særlig i situasjoner hvor kontrakten allerede er inngått og andre rettsmidler er mindre praktiske eller avskåret. Dommen sier derimot ikke at enhver ulovlighet automatisk utløser erstatning; den gjelder spesifikt at culpa som ansvarsvilkår ikke kan oppstilles etter direktiv 89/665.
Ofte stilte spørsmål
Hva avklarer C-314/09 om erstatning i anskaffelsessaker?
Dommen avklarer at en medlemsstat ikke kan gjøre erstatning ved brudd på anskaffelsesregelverket betinget av at oppdragsgiver har handlet culpøst. Erstatningsrettsmiddelet må være effektivt etter direktiv 89/665.
Var det avgjørende at østerriksk rett presumerte culpa hos oppdragsgiver?
Nei. EU-domstolen uttalte at det ikke har avgjørende betydning at culpa presumeres og at oppdragsgiver har bevisbyrden for å frita seg. Også en slik ordning er uforenlig med direktivet dersom erstatning fortsatt avhenger av culpa.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Sak C-314/09 Stadt Graz mot Strabag AG m.fl. (anmodning om prejudisiell
avgjørelse
inngitt av Oberster Gerichtshof) «Direktiv 89/665/EØF – offentlige kontrakter – klageprosedyrer – erstatningssøksmål anskaffelser – ulovlig kontraktstildeling – nasjonal regel om erstatningsansvar som bygger på en formodning om at oppdragsgiver har handlet culpøst»
Sammendrag
av dom Tilnærming av lovgivningene – klageprosedyrer i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter – direktiv 89/665 – forpliktelse for medlemsstatene til å sikre klageprosedyrer (Rådets direktiv 89/665) Direktiv 89/665 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved direktiv 92/50, skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale rettsregler der krav på skadeserstatning som følge av at en oppdragsgiver har overtrådt bestemmelsene om offentlige kontrakter, er betinget av at overtredelsen er culpøs – herunder når anvendelsen av disse rettsreglene bygger på en formodning om at nevnte myndighet har handlet culpøst, og når denne ikke kan påberope seg manglende individuelle ferdigheter og dermed manglende subjektiv skyld for den påståtte overtredelsen. Klageadgangen med henblikk på tilkjennelse av skadeserstatning som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 89/665 kan i tilfelle bare utgjøre et prosessuelt alternativ i samsvar med det effektivitetsprinsippet som ligger til grunn for direktivets formål om effektive klagemuligheter, dersom muligheten for å få tilkjent skadeserstatning ved overtredelse av bestemmelsene om offentlige kontrakter ikke i større grad enn de øvrige klageadgangene omhandlet i nevnte artikkel 2 nr. 1 er avhengig av at oppdragsgiveren har utvist culpøs adferd. Det har i denne sammenheng ikke særlig stor betydning at de nasjonale rettsreglene ikke pålegger den skadelidte bevisbyrden for at oppdragsgiveren har utvist culpøs adferd, men pålegger sistnevnte å tilbakevise den formodning om culpa som påhviler den, samtidig som de begrunnelsene som kan påberopes med dette for øye, er begrenset. (jf. avsnitt 39, 40 og 45 samt domskonklusjon) DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 30. september 2010 (*) «Direktiv 89/665/EØF – offentlige kontrakter – klageprosedyrer – erstatningssøksmål anskaffelser – ulovlig kontraktstildeling – nasjonal regel om erstatningsansvar som bygger på en formodning om at oppdragsgiver har handlet culpøst» I sak C-314/09, angående en anmodning om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Oberster Gerichtshof (Østerrike) ved
avgjørelse
av 2. juli 2009, innkommet til Domstolen den 7. august 2009, i saken: Stadt Graz mot Strabag AG, Teerag-Asdag AG, Bauunternehmung Granit GesmbH, prosessdeltaker: Land Steiermark, har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av avdelingsformann K. Lenaerts (refererende dommer) og dommerne E. Juhász, G. Arestis, T. von Danwitz og D. Šváby, generaladvokat: V. Trstenjak justitssekretær: fullmektig K. Malacek, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 24. juni 2010, etter at det er avgitt innlegg av: – Stadt Graz ved Rechtsanwalt K. Kocher – Strabag AG, Teerag-Asdag AG og Bauunternehmung Granit GesmbH ved Rechtsanwalt W. Mecenovic – Land Steiermark ved Rechtsanwalt A.R. Lerchbaumer – den østerrikske regjering ved M. Fruhmann, som befullmektiget – Europa-Kommisjonen ved B. Schima og C. Zadra, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til
avgjørelse
, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder fortolkningen av artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav c) og artikkel 2 nr. 7 i Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter (EFT L 395, s. 33), som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 (EFT L 209, s. 1, heretter «direktiv 89/665»). 2 Anmodningen er blitt fremsat i en sak mellom Stadt Graz (byen Graz (Østerrike)) på den ene siden og Strabag AG, Teerag-Asdag AG og Bauunternehmung Granit GesmbH (heretter, samlet, «Strabag m.fl.») på den andre siden vedrørende denne byens ulovlige tildeling av en offentlig kontrakt. Rettsregler EU-retten 3 Tredje og sjette betraktning til direktiv 89/665 har følgende ordlyd: «[A]dgang til på fellesskapsplan å konkurrere om offentlige kontrakter krever en betydelig utvidelse av garantiene for gjennomsiktighet og ikke-forskjellsbehandling, og for at der skal oppnås en faktisk virkning er det viktig at det finnes effektive og hurtige klagemuligheter ved overtredelse av fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller av de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten. […] [D]et er viktig å sikre at det i samtlige medlemsstater innføres passende prosedyrer som gjør det mulig å annullere ulovlige beslutninger og yte erstatning til den person som har lidt skade på grunn av en overtredelse.» 4 Direktivets artikkel 1 nr. 1 bestemmer: «Medlemsstatene treffer, for så vidt angår prosedyrene for inngåelse av offentlige kontrakter som henhører under anvendelsesområdet for direktiv 71/305/EØF, 77/62/EØF og 92/50/EØF, de nødvendige tiltak for å sikre at det effektivt og særlig hurtigst mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger på de betingelsene som er angitt i de følgende artiklene, særlig artikkel 2 nr. 7, med den begrunnelse at beslutningene er i strid med fellesskapsretten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten.» 5 Artikkel 2 nr. 1 og nr. 5–7 i direktiv 89/665 lyder: «1. Medlemsstatene påser at de tiltakene som treffes med henblikk på de klageprosedyrene som er omhandlet i artikkel 1, omfatter de nødvendige beføyelsene til: a) hurtigst mulig og som hastesak å treffe midlertidige forføyninger med det formål å bringe den påståtte overtredelsen til opphør eller hindre at de berørte interesser påføres annen skade, herunder tiltak med henblikk på å avbryte eller foranledige avbrytelse av den aktuelle prosedyren for inngåelse av en offentlig kontrakt eller stille gjennomføringen av enhver beslutning truffet av oppdragsgiveren i bero b) å annullere eller foranledige annullering av ulovlige beslutninger, herunder å fjerne de diskriminerende tekniske, økonomiske eller finansielle spesifikasjonene i tilbudsmaterialet, i tilbudsbetingelsene eller i andre dokumenter i forbindelse med den aktuelle prosedyren for inngåelse av en kontrakt c) å tilkjenne skadelidte personer skadeserstatning. […] 5. Når det kreves skadeserstatning med den begrunnelse at beslutningen er ulovlig, kan medlemsstatene bestemme at den anfektede beslutningen først skal annulleres av en instans som har den nødvendige kompetansen til dette. 6. Virkningene av utøvelsen av de beføyelsene som er omhandlet i nr. 1, på den kontrakten som er inngått etter tildeling av en kontrakt, fastsettes etter nasjonal rett. En medlemsstat kan dessuten, med unntak av når en beslutning skal annulleres før skadeserstatning ytes, bestemme at den ansvarlige instansens beføyelser etter inngåelsen av den kontrakten som følger av tildelingen, er begrenset til å yte skadeserstatning til enhver som har lidt skade på grunn av en overtredelse. 7. Medlemsstatene påser at de avgjørelsene som treffes av de for klageprosedyrene ansvarlige instansene, kan gjennomføres effektivt.» Nasjonale bestemmelser 6 EU-retten på anskaffelsesområdet er i delstaten Steiermark gjennomført ved Steiermärkisches Vergabegesetz 1998 (lov av 1998 om offentlige kontrakter, heretter «StVergG»). 7 StVergG § 115 nr. 1 bestemmer: «I tilfeller der oppdragsgiverens organer culpøst har overtrådt denne loven eller de i medhold av den utstedte gjennomføringsbestemmelsene, kan en søker eller tilbyder som ikke er blitt valgt, kreve å få erstattet utgiftene i forbindelse med utarbeidelsen av anbudet og andre utgifter som er oppstått som følge av deltakelsen i anbudskonkurransen, av den oppdragsgiveren som er ansvarlig for sine organers adferd. Krav på erstatning, herunder kompensasjon for tapt fortjeneste, skal gjøres gjeldende ved inngivelse av stevning til de ordinære domstolene.» 8 § 1298 i Allgemeines Bürgerliches Gesetzbuch (den østerrikske alminnelige borgerlige lovboken, heretter «ABGB») bestemmer: «Den som mener å ha blitt uten skyld forhindret i å oppfylle sine kontraktsmessige eller lovbestemte forpliktelser, skal løfte bevisbyrden for dette. Er vedkommende i henhold til en kontrakt bare ansvarlig for grov pliktforsømmelse, skal han også løfte bevisbyrden for at denne betingelsen ikke er oppfylt.» 9 ABGB § 1299 fastsetter: «Den som offentlig utøver et verv, en kunst, et erverv eller et håndverk, eller den som frivillig påtar seg en oppgave hvis utførelse krever fagkunnskap eller uvanlig flid, viser dermed at han besitter den nødvendige fliden og de krevede uvanlige kunnskapene; han må derfor bære ansvaret for en mangel herpå. Dersom den som har tildelt vedkommende oppgaven, var kjent med førstnevntes manglende erfaring, eller ved å utvise alminnelig oppmerksomhet kunne ha vært kjent med dette, skal han bære byrden forbundet med en feil.» Faktiske omstendigheter i hovedsaken og de prejudisielle spørsmål 10 Stadt Graz utlyste i 1998 i henhold til StVergGs bestemmelser en åpen anbudskonkurranse på EU-plan vedrørende fremstilling og levering av bituminøs varmblanding. I konkurransekunngjøringen, som ble offentliggjort i Supplement til De Europeiske Fellesskapers Tidende og i Grazer Zeitung, ble som leveringssted angitt: «Graz, Østerrike», og i rubrikken «kort beskrivelse (ytelsenes art, alminnelig beskrivelse, bygge- eller anleggsarbeidets formål»): levering av bituminøs varmblanding i 1999. Endelig sto det i konkurransekunngjøringen i rubrikken «tidsfrister for levering av ytelsene»: «start: 1. mars 1999, slutt: 20. desember 1999».
11Det ble inngitt 14 anbud. Entreprenørvirksomheten Held & Franck Bau GmbH (heretter «HFB») inngav det beste anbudet. Det fremgår av foreleggelsesavgjørelsen at dersom denne virksomheten hadde blitt avvist, skulle kontrakten ha blitt tildelt Strabag m.fl. 12 HFB hadde vedlagt sitt anbud et følgebrev der virksomheten anførte «som supplement» at dens nye asfaltblandingsanlegg, som ville bli oppført i de kommende ukene i kommunen Großwilfersdorf, ville være driftsklart fra den 17. mai 1999. Strabag m.fl. hadde ikke kjennskap til dette brevet. 13 Strabag m.fl. innledet den 5. mai 1999 en klageprosedyre ved Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark (anbudsreguleringsmyndigheten i delstaten Steiermark), der virksomhetene anførte at HFB ikke disponerte over et varmblandingsanlegg i Steiermark, og at gjennomføringen av den utlyste kontrakten derfor var teknisk umulig. Etter deres oppfatning burde dette selskapets anbud derfor avvises. 14 Samtidig inngav Strabag m.fl. en begjæring om midlertidig forføyning, som Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark ga dem medhold i ved kjennelse av 10. mai 1999, idet denne forbød Stadt Graz å tildele kontrakten inntil klagen var realitetsbehandlet.
15Ved
avgjørelse
av 10. juni 1999 forkastet Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark klagen innlevert av Strabag m.fl. i sin helhet, herunder påstandene om iverksettelse av en klageprosedyre og om utelukkelse av HFB. Anbudsreguleringsmyndigheten fant at denne virksomheten hadde tillatelse til asfaltfremstilling, og at et krav om at varmblandingsanlegget skulle eksistere allerede på tidspunktet for åpningen av anbudene, ikke ville stå i et rimelig forhold til kontraktens gjenstand og ville være i strid med handelspraksis. 16 Den 14. juni 1999 tildelte Stadt Graz HFB kontrakten.
17Som følge av et søksmål innledet av Strabag m.fl. opphevet Verwaltungsgerichtshof ved
avgjørelse
av 9. oktober 2002 avgjørelsen truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark med den begrunnelse at HFBs tilbud avvek fra konkurransekunngjøringen, ettersom fristen for levering av ytelsen løp fra 1. mars til 20. desember 1999, mens denne virksomheten først kunne benytte sitt nye asfaltblandingsanlegg fra 17. mai 1999.
18Ved
avgjørelse
av 23. april 2003 fastslo Unabhängiger Verwaltungssenat für die Steiermark (uavhengig forvaltningsnemnd i delstaten Steiermark), som i 2002 overtok kompetansen fra Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark, at Stadt Graz som følge av en overtredelse av StVergG ikke hadde foretatt en lovlig tildeling av kontrakten. 19 Strabag m.fl. innledet et søksmål for de ordinære domstolene med påstand om at Stadt Graz tilpliktes å betale dem 300 000 EUR i skadeserstatning. De anførte til støtte for søksmålet at HFBs tilbud skulle ha blitt avvist på grunn av en uavhjelpelig mangel, og at deres tilbud følgelig burde ha blitt valgt. Stadt Graz handlet culpøst ved ikke å konstatere at HFBs tilbud ikke var i samsvar med tilbudsbetingelsene. Den avgjørelsen som var truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark, kunne ikke frita Stadt Graz for ansvar, ettersom denne hadde handlet på egen risiko. 20 Stadt Graz anførte at den var bundet av den avgjørelsen som var truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark, og at dersom denne avgjørelsen eventuelt måtte være ulovlig, skal dette tilregnes Land Steiermark, som Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark hører inn under. Land Steiermarks egne organer har dermed ikke handlet culpøst. 21 Førsteinstansen fastslo ved en mellomdom at erstatningspåstanden nedlagt av Strabag m.fl. kunne tas til følge, idet Stadt Graz hadde handlet culpøst ved ikke å ha foretatt en prøving av tilbudene og ved å ha tildelt HFB kontrakten, til tross for at sistnevntes tilbud var beheftet med en mangel, innen utløpet av fristen for å anlegge sak til prøving av avgjørelsen truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark.
22Denne avgjørelsen ble stadfestet i en ankesak. Ankeinstansen uttalte imidlertid at det var adgang til revisjonsanke av dens
avgjørelse
, ettersom det ikke forelå noen rettspraksis fra Oberster Gerichtshof vedrørende spørsmålet om oppdragsgiveren har handlet culpøst i en situasjon som den foreliggende, der det på tidspunktet for kontraktstildelingen til den best bydende forelå en
avgjørelse
om dette fra Land Steiermarks Vergabekontrollsenat, som var i samsvar med oppdragsgiverens oppfatning. 23 Ankeinstansen var av den oppfatning at de ordinære domstolene ganske visst var bundet av avgjørelsen av 23. april 2003, hvorved Unabhängiger Verwaltungssenat für die Steiermark hadde fastslått det ulovlige forholdet, og at det var godtgjort at det var årsakssammenheng mellom den ulovlige adferd som Stadt Graz hadde utvist, og den skaden som Strabag m.fl. hadde lidt, men at det ikke desto mindre måtte undersøkes om Stadt Graz hadde handlet culpøst ved å ha tildelt HFB kontrakten allerede den 14. juni 1999 uten å ta hensyn til det forholdet, som var uomtalt i avgjørelsen truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark den 10. juni 1999, at denne virksomheten ifølge egne opplysninger i følgebrevet til tilbudet ikke kunne overholde de i konkurransekunngjøringen nevnte fristene for levering av ytelsene. 24 Stadt Graz iverksatte revisjonsanke ved Oberster Gerichtshof til prøving av ankeavgjørelsen. 25 Den foreleggende retten er for det første i tvil om hvorvidt StVergG § 115 nr. 1 er forenlig med direktiv 89/665. Den har med henvisning til dommen av 14. oktober 2004 i saken Kommisjonen mot Portugal (sak C-275/03) og av 10. januar 2008 i saken Kommisjonen mot Portugal (sak C-70/06, Sml. I, s. 1) spurt om alle nasjonale rettsregler skal anses for å være i strid med dette direktivet dersom de på den ene eller andre måten gjør tilbyderens erstatningskrav betinget av at oppdragsgiveren har handlet culpøst, eller om det kun gjelder rettsregler som pålegger tilbyderen å løfte bevisbyrden for denne culpøse adferden.
26I denne sammenheng har den foreleggende retten understreket at det ifølge ABGB § 1298 gjelder en omvendt bevisbyrde, hvoretter det antas å foreligge et organansvar hos oppdragsgiveren. Dessuten kan sistnevnte ikke påberope seg manglende individuelle ferdigheter, idet dens ansvar svarer til et profesjonsansvar som omhandlet i ABGB § 1299. Stadt Graz ville imidlertid kunne fremføre bevis for frifinnelse, dersom den faktisk og i stor utstrekning var bundet av den formelt rettskraftige avgjørelsen som ble truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark.
27For det tilfellet at det antas at direktiv 89/665 ikke er til hinder for en nasjonal rettsregel som den som er omhandlet i hovedsaken, spør den foreleggende retten – som i likhet med Verwaltungsgerichtshof og ankeinstansen i den foreliggende sak bestrider at oppdragsgiveren skulle være bundet av en
avgjørelse
som den som ble truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark den 10. juni 1999 – for det andre om antagelsen av at nevnte myndighet ikke er bundet av en slik
avgjørelse
og hadde kunnet, eller snarere burde ha, tildelt en annen tilbyder kontrakten, strider mot formålet, hvoretter det som fastsatt i nevnte direktivs artikkel 2 nr. 7 tilsiktes at de avgjørelsene som treffes av de for klageprosedyrene ansvarlige instansene, kan gjennomføres effektivt.
28For det tilfellet at det andre spørsmålet skal besvares bekreftende, har den foreleggende retten for det tredje anført at Strabag m.fl. og ankeinstansen har foreholdt Stadt Graz at den har tildelt HFB kontrakten uten å ta hensyn til den omstendigheten, som var uomtalt i avgjørelsen truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark den 10. juni 1999, at denne virksomheten ifølge egne opplysninger ikke kunne oppfylle kontrakten til den i konkurransekunngjøringen fastsatte fristen. På denne bakgrunn spør den foreleggende retten med henvisning til artikkel 2 nr. 7 i direktiv 89/665 om oppdragsgiveren, selv om den måtte være bundet av en
avgjørelse
truffet av en myndighet som Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark, kunne, eller snarere burde, ha etterprøvd om en slik
avgjørelse
var korrekt, og/eller om den bygget på et tilstrekkelig skjønn.
29På denne bakgrunn har Oberster Gerichtshof besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i […] direktiv 89/665 […] eller andre bestemmelser i dette direktivet også til hinder for nasjonale rettsregler, hvoretter krav om skadeserstatning som følge av at oppdragsgiveren har tilsidesatt fellesskapsrettens bestemmelser om offentlige kontrakter, er betinget av at det foreligger culpa, når disse rettsreglene anvendes slik at det prinsipielt skal antas å foreligge et organansvar hos oppdragsgiveren, og denne ikke kan påberope seg manglende individuelle ferdigheter og dermed for så vidt manglende subjektiv skyld? 2) Dersom spørsmål 1 besvares benektende: Skal artikkel 2 nr. 7 i […] direktiv 89/665 […] fortolkes slik at en
avgjørelse
truffet av en anbudsreguleringsmyndighet i henhold til det i direktivet fastsatte kravet om sikring av at avgjørelser truffet som ledd i klageprosedyrer gjennomføres effektivt, har bindende virkning for alle parter i saken og dermed også for oppdragsgiveren? 3) Dersom spørsmål 2 besvares bekreftende: Kan oppdragsgiveren i henhold til artikkel 2 nr. 7 i […] direktiv 89/665 […] se bort fra en rettskraftig
avgjørelse
truffet av en anbudsreguleringsmyndighet, eller er oppdragsgiveren endog forpliktet til å gjøre dette; i bekreftende fall, på hvilke betingelser?» Om de prejudisielle spørsmål Det første spørsmålet
30Med det første spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om direktiv 89/665 skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale rettsregler, hvoretter krav på skadeserstatning som følge av at en oppdragsgiver har overtrådt bestemmelsene om offentlige kontrakter, er betinget av at overtredelsen er culpøs, når anvendelsen av disse rettsreglene bygger på en formodning om at oppdragsgiveren har handlet culpøst, og når denne ikke kan påberope seg manglende individuelle ferdigheter og dermed manglende subjektiv skyld for så vidt angår den påståtte overtredelsen.
31Hertil bemerkes innledningsvis at artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/665 pålegger medlemsstatene å treffe de nødvendige tiltakene for å sikre at det effektivt og særlig hurtigst mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger som «er i strid med» EU-retten vedrørende offentlige kontrakter eller de nasjonale reglene som gjennomfører denne retten. Direktivets tredje betraktning fremhever viktigheten av at det finnes effektive og hurtige klagemuligheter ved «overtredelse» av EU-retten eller disse reglene.
32Hva særlig angår klageadgang med henblikk på tilkjennelse av skadeserstatning, skal medlemsstatene ifølge artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 89/665 påse at de tiltakene som treffes med henblikk på de klageprosedyrene som er omhandlet i artikkel 1, omfatter de nødvendige beføyelsene til å tilkjenne skadeserstatning til personer som har lidt skade på grunn av en overtredelse.
33Direktiv 89/665 fastsetter imidlertid bare minstekravene som de klageprosedyrene som er innført i de nasjonale rettsordener, skal oppfylle, med henblikk på å sikre overholdelsen av EU-retten vedrørende offentlige kontrakter (jf. bl.a. dom av 27.2.2003, sak C-327/00, Santex, Sml. I, s. 1877, avsnitt 47, og av 19.6.2003, sak C-315/01, GAT, Sml. I, s. 6351, avsnitt 45). Ettersom det ikke er fastsatt særlige bestemmelser på området, tilkommer det følgelig hver enkelt medlemsstat i sin nasjonale rettsorden å treffe de nødvendige tiltakene for å sikre at klageprosedyrene faktisk muliggjør tilkjennelse av skadeserstatning til personer som har lidt skade på grunn av en overtredelse av bestemmelsene vedrørende offentlige kontrakter (jf. analogt GAT-dommen, avsnitt 46). 34 Mens gjennomføringen av artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 89/665 prinsipielt henhører under prinsippet om medlemsstatenes prosessuelle autonomi, som begrenses av ekvivalensprinsippet og effektivitetsprinsippet, skal det imidlertid undersøkes om denne bestemmelsen – fortolket i lys av den generelle sammenhengen som en klageadgang med henblikk på tilkjennelse av skadeserstatning inngår i, og klageadgangens generelle formål – er til hinder for at en nasjonal rettsregel som den som er omhandlet i hovedsaken, på de betingelsene som er gjengitt i denne dommens avsnitt 30, betinger en slik tilkjennelse av at oppdragsgiveren har overtrådt bestemmelsene vedrørende offentlige kontrakter culpøst.
35I denne sammenheng bemerkes først og fremst at ordlyden i artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 nr. 1, 5 og 6 i samt sjette betraktning til direktiv 89/665 på ingen måte indikerer at en overtredelse av bestemmelsene vedrørende offentlige kontrakter for å kunne gi skadelidte personer krav på skadeserstatning skal bero på en nærmere bestemt adferd fra oppdragsgiverens side, slik som en godtgjort eller formodet culpøs adferd, eller at overtredelsen ikke må være omfattet av noen ansvarsfritakelsesgrunn.
36Denne vurderingen bekreftes av den generelle sammenhengen som en klageadgang med henblikk på tilkjennelse av skadeserstatning inngår i, og av klageadgangens generelle formål som fastsatt i direktiv 89/665. 37 Samtidig som medlemsstatene er forpliktet til å innføre klageadganger, hvorved en
avgjørelse
som en oppdragsgiver har truffet i strid med bestemmelsene om offentlige kontrakter, kan annulleres, er de ifølge fast rettspraksis og henset til det formål om en hurtig
avgjørelse
som direktiv 89/665 forfølger, berettiget til å fastsette rimelige frister for denne typen søksmål, idet det ellers skjer preklusion, for å unngå at søkerne og tilbyderne når som helst kan påberope seg overtredelser av de nevnte bestemmelsene og dermed forplikte oppdragsgiveren til å omgjøre prosedyren i sin helhet for å avhjelpe disse overtredelsene (jf. i denne retning bl.a. dom av 12.12.2002, sak C-470/99, Universale-Bau m.fl., Sml. I, s. 11617, avsnitt 74–78, Santex-dommen, avsnitt 51 og 52, samt dom av 11.10.2007, sak C-241/06, Lämmerzahl, Sml. I, s. 8415, avsnitt 50 og 51, og av 28.1.2010, sak C-406/08, Uniplex (UK), ennå ikke trykt i Samling av Avgjørelser, avsnitt 38).
38Videre gir artikkel 2 nr. 6 annet ledd i direktiv 89/665 medlemsstatene mulighet til etter inngåelsen av den kontrakten som følger av tildelingen, å begrense de beføyelsene som tilkommer den for klageprosedyrene ansvarlige instansen, til å yte skadeserstatning.
39På denne bakgrunn kan klageadgangen med henblikk på tilkjennelse av skadeserstatning som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktiv 89/665 i tilfelle bare utgjøre et prosessuelt alternativ i samsvar med det effektivitetsprinsippet som ligger til grunn for nevnte direktivs formål om effektive klagemuligheter (jf. i denne retning bl.a. dommen i saken Uniplex (UK), avsnitt 40), dersom muligheten for tilkjennelse av skadeserstatning ved overtredelse av bestemmelsene om offentlige kontrakter ikke i større grad enn de øvrige klageadgangene som er omhandlet i nevnte artikkel 2 nr. 1, er avhengig av at oppdragsgiveren har utvist culpøs adferd.
40Som anført av Europa-Kommisjonen, har det i denne sammenheng ikke særlig stor betydning at de nasjonale rettsreglene som er omhandlet i hovedsaken – til forskjell fra dem som var omhandlet i dommen av 14. oktober 2004 i saken Kommisjonen mot Portugal – ikke pålegger den skadelidte person bevisbyrden for at oppdragsgiveren har utvist culpøs adferd, men pålegger sistnevnte å tilbakevise den formodning om culpa som påhviler den, samtidig som de begrunnelsene som kan påberopes med dette for øye, er begrenset.
41De nasjonale rettsreglene som er omhandlet i hovedsaken, innebærer nemlig også en risiko for at en tilbyder som har lidt skade som følge av en ulovlig
avgjørelse
truffet av en oppdragsgiver, ikke desto mindre mister retten til skadeserstatning for den ved denne avgjørelsen forvoldte skaden, dersom det lykkes oppdragsgiveren å tilbakevise den formodningen om culpa som påhviler den. Det følger imidlertid av den foreliggende anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
og det som er opplyst under saksbehandlingen i rettsmøtet, at en slik risiko ikke kan utelukkes i det foreliggende tilfellet, henset til at Stadt Graz har mulighet for å påberope seg unnskyldelige omstendigheter vedrørende den rettslige feilen som den foreholdes å ha begått, i kraft av den mellomkommende avgjørelsen truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark den 10. juni 1999, hvorved denne myndigheten ikke ga Strabag m.fl. medhold i klagen.
42I hvert fall består det for nevnte tilbyder i henhold til disse rettsreglene en risiko for en langsom tilkjennelse av skadeserstatning, i betraktning av den varigheten som kan være forbundet med et sivilt søksmål med henblikk på å få fastslått om den påståtte overtredelsen er culpøs.
43I begge tilfeller vil situasjonen imidlertid være i strid med formålet med direktiv 89/665, slik det kommer til uttrykk i artikkel 1 nr. 1 og i tredje betraktning til direktivet, og som består i å sikre at det effektivt og hurtigst mulig kan inngis klage over oppdragsgivernes beslutninger som er i strid med bestemmelsene om offentlige kontrakter.
44Videre understrekes at selv om det antas i den foreliggende saken at Stadt Graz i juni 1999 hadde kunnet anta at den som følge av det effektivitetshensynet som skal ivaretas ved avvikling av en anbudskonkurranse for offentlige kontrakter, var forpliktet til umiddelbart å etterkomme den avgjørelsen som ble truffet av Vergabekontrollsenat des Landes Steiermark den 10. juni 1999, uten å avvente utløpet av klagefristen som ennå løp for denne avgjørelsen, forholder det seg ikke desto mindre slik, som fremhevet av Kommisjonen under rettsmøtet, at vurderingen av velbegrunnetheten av et krav på skadeserstatning som en forbigått tilbyder har reist som følge av at denne avgjørelsen ble erklært ugyldig av en administrativ klageinstans, ikke – til tross for ordlyden av, den innbyrdes sammenhengen mellom og formålet med de bestemmelsene i direktiv 89/665 som fastsetter retten til skadeserstatning – kan avhenge av en vurdering av om oppdragsgiverens omhandlede adferd er culpøs eller ikke. 45 Heretter skal det første spørsmålet besvares med at direktiv 89/665 skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale rettsregler, hvoretter krav på skadeserstatning som følge av at en oppdragsgiver har overtrådt bestemmelsene om offentlige kontrakter, er betinget av at overtredelsen er culpøs, herunder når anvendelsen av disse rettsreglene bygger på en formodning om at nevnte myndighet har handlet culpøst, og når denne ikke kan påberope seg manglende individuelle ferdigheter og dermed manglende subjektiv skyld for så vidt angår den påståtte overtredelsen. Det andre og tredje spørsmålet 46 Henset til besvarelsen av det første spørsmålet, er det unødvendig å besvare de to andre spørsmålene.
Sakskostnader
47Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggene retten, tilkommer det denne å treffe
avgjørelse
om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Tredje avdeling) for rett: Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og administrative bestemmelser vedrørende anvendelsen av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige innkjøps- samt bygge- og anleggskontrakter, som endret ved Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992, skal fortolkes slik at det er til hinder for nasjonale rettsregler, hvoretter krav på skadeserstatning som følge av at en oppdragsgiver har overtrådt bestemmelsene om offentlige kontrakter, er betinget av at overtredelsen er culpøs, herunder når anvendelsen av disse rettsreglene bygger på en formodning om at nevnte myndighet har handlet culpøst, og når denne ikke kan påberope seg manglende individuelle ferdigheter og dermed manglende subjektiv skyld for så vidt angår den påståtte overtredelsen. Underskrifter * Prosessspråk: tysk.