Rettslig kjerne
Kjernen i avgjørelsen er avgrensningen mellom anskaffelsesdirektivenes anvendelsesområde og situasjoner som faller utenfor fordi oppdragsgiveren i realiteten organiserer oppgaveløsningen internt. Domstolen bekreftet at direktiv 92/50 og 93/36 ikke gjelder for kontrakter med et rettslig selvstendig foretak når to kumulative vilkår er oppfylt: oppdragsgiveren må utøve kontroll over foretaket tilsvarende den kontroll den utøver over egne tjenestegrener, og foretaket må utføre hoveddelen av sin virksomhet for den eller de offentlige eierne. Dette er den klassiske Teckal-testen. Domstolen presiserte videre at artikkel 6 i direktiv 92/50 om kontrakter som tildeles foretak med enerett er et særskilt unntak som bare kan anvendes dersom eneretten følger av kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser. Mangler slikt rettslig grunnlag, kan artikkel 6 ikke begrunne direkte tildeling.
Faktum
Saken oppsto etter at Tribunale Amministrativo Regionale per la Lombardia forela spørsmål om en kommunes tildeling av en kontrakt vedrørende drift av varmeanlegg i visse kommunale eiendommer. Kontrakten ble tildelt uten offentlig utlysning til et foretak som var eid av den lokale myndigheten, men som var juridisk atskilt fra kommunen. Det nasjonale spørsmålet var om denne ordningen falt innenfor direktiv 92/50 om tjenesteytelseskontrakter og eventuelt direktiv 93/36 om vareinnkjøp, eller om forholdet måtte anses som egenregi/in-house. Den foreleggende domstolen ba også om avklaring av rekkevidden av artikkel 6 i direktiv 92/50, særlig om bestemmelsen kunne brukes der et kommunalt foretak hadde fått oppgaven uten at det forelå kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser som ga foretaket enerett.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at anskaffelsesdirektivene i utgangspunktet gjelder når en offentlig myndighet inngår en bebyrdende kontrakt med en juridisk person som er adskilt fra myndigheten. Samtidig gjentok den at slike direktiver ikke kommer til anvendelse dersom forholdet etter sin karakter er intern oppgaveløsning, slik rettspraksis allerede hadde fastlagt gjennom Teckal-kriteriene.
Det første vilkåret er kontrollkriteriet: den lokale myndigheten må utøve kontroll over den separate juridiske personen som tilsvarer den kontroll den fører med egne tjenestegrener. Det andre er aktivitetskriteriet: foretaket må utføre hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de lokale myndighetene som eier det. Er begge vilkår oppfylt, faller kontrakten utenfor direktiv 92/50 og 93/36. Domstolen formulerte ikke i kjennelsen nye selvstendige deltester, men bekreftet den etablerte terskelen for når et kommunalt eid selskap kan behandles som et internt organ i anskaffelsesrettslig forstand.
Når det gjaldt artikkel 6 i direktiv 92/50, skilte domstolen tydelig dette unntaket fra in-house-unntaket. Artikkel 6 gjelder bare der kontrakten tildeles en enhet som selv er en offentlig oppdragsgiver og som har enerett til å utføre den aktuelle ytelsen. Domstolen presiserte at denne eneretten må være tildelt ved kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser. Det er altså ikke tilstrekkelig at en kommune faktisk har valgt å legge oppgaven til et eget foretak, eller at eneretten følger av interne beslutninger eller praktiske ordninger. Kravet om kunngjorte rettsakter sikrer at unntaket har et klart, objektivt og etterprøvbart rettslig grunnlag.
Domstolen besvarte derfor spørsmålene slik at anvendelsen av direktivene beror på om Teckal-vilkårene er oppfylt, mens artikkel 6 bare kan brukes dersom det foreligger en lov- eller forskriftsforankret enerett som er kunngjort.
Konklusjon
EU-domstolen slo fast at direktiv 92/50 og 93/36 ikke gjelder for en kontrakt mellom en lokal myndighet og en juridisk atskilt enhet når myndigheten utøver kontroll tilsvarende egenregi, og enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for eiermyndigheten eller eiermyndighetene. Domstolen avklarte også at artikkel 6 i direktiv 92/50 er et snevert unntak: det kan bare anvendes når mottakeren av kontrakten har enerett fastsatt i kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser. Uten et slikt rettslig grunnlag kan bestemmelsen ikke brukes til å legitimere direkte tildeling.
Praktisk betydning
Avgjørelsen er viktig for vurderingen av når oppgaver kan legges til kommunale eller andre offentlig eide selskaper uten konkurranse. Den bekrefter at det ikke er tilstrekkelig at selskapet er offentlig eid; både kontrollkriteriet og aktivitetskriteriet må være oppfylt for at in-house-unntaket skal gjelde. Dommen klargjør også at unntaket for eneretter krever et formelt og kunngjort rettsgrunnlag. For offentlige oppdragsgivere innebærer dette at valg mellom egenregi, selskapsorganisering og konkurranseutsetting må forankres i de anskaffelsesrettslige vilkårene, og at direkte tildeling ikke kan begrunnes med uformelle eller rent kommunale ordninger alene.
Ofte stilte spørsmål
Hva avklarer C-323/07 om in-house-unntaket?
Dommen bekrefter at anskaffelsesdirektivene ikke gjelder når oppdragsgiveren utøver kontroll over den separate enheten tilsvarende egenregi, og enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for eiermyndigheten eller eiermyndighetene.
Når kan artikkel 6 i direktiv 92/50 brukes ved direkte tildeling?
Bestemmelsen kan bare brukes dersom mottakeren har en enerett fastsatt i kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser. Interne beslutninger eller faktisk monopol er ikke nok.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
# Domstolens kjennelse (Syvende avdeling) av 10. april 2008 – Termoraggi mot Comune di Monza ## (Sak C-323/07) ### «Offentlige kontrakter – kjøps- og tjenesteytelseskontrakt – tildeling uten offentlig utlysning – lokal myndighets tildeling av en kontrakt til et foretak eid av myndigheten» **1.** Tilnærming av lovgivningene – fremgangsmåter ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpsavtaler – direktiv 92/50 og 93/36 – anvendelsesområde (Rådets direktiv 92/50 og 93/36) (jf. premiss 15–22 og 26 samt domskonklusjon) **2.** Tilnærming av lovgivningene – fremgangsmåter ved inngåelse av offentlige tjenesteytelsesavtaler – direktiv 92/50 – unntak fastsatt ved direktivets artikkel 6 – vilkår (Rådets direktiv 92/50, art. 6) (jf. premiss 24–26 og domskonklusjon) --- **Angående** Anmodning om prejudisiell
avgjørelse – Tribunale Amministrativo Regionale per la Lombardia – fortolkning av artikkel 6 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenesteytelsesavtaler (EFT L 209, s. 1) – anvendelsesområde – nasjonale bestemmelser som overlater driften av varmeanleggene i visse kommunale eiendommer til et kommunalt foretak uten anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenesteytelsesavtaler som fastsatt i direktivet. --- **Konklusjon** Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenesteytelsesavtaler og Rådets direktiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige vareinnkjøp får ikke anvendelse på en kontrakt inngått mellom en lokal myndighet og en person som er juridisk atskilt fra denne myndigheten, dersom den lokale myndigheten utøver kontroll over vedkommende person tilsvarende den kontroll den fører med sine egne tjenestegrener, og vedkommende person samtidig utfører hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de lokale myndigheter som eier den. Artikkel 6 i direktiv 92/50 får utelukkende anvendelse dersom det finnes kunngjorte lov- eller forvaltningsbestemmelser som tildeler mottakeren en enerett vedrørende gjenstanden for den tildelte kontrakten.