C-323/96 Kommisjonen mot Belgia om kunngjøring og oppdragsgiver

DOMSTOLENS DOM (Sjette avdeling) 17. september 1998 * I sak C-323/96, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved juridisk rådgiver Hendrik van Lier, som prosessfullmektig, med prosessadresse i Luxembourg ved Carlos Gómez de la Cruz ved Kommisjonens juridiske tjeneste, Wagner Centre, Kirchberg, saksøker, mot Kongeriket Belgia, representert ved Michel Flamée, advokat i Brussel, som prosessfullmektig, med prosessadresse i Luxembourg ved den belgiske ambassade, 4 Rue des Girondins, saksøkt, SØKSMÅL om fastslåelse av at Kongeriket Belgia har misligholdt sine forpliktelser i henhold til direktiv 89/440/EØF og direktiv 93/37/EØF, og særlig artiklene 7 og 11 i direktiv 93/37, ved ikke å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i De europeiske fellesskaps tidende verken for det samlede prosjektet eller for hver av delkontraktene knyttet til oppføring av Vlaamse Raads lokaler, ved ikke å ha anvendt tildelingsprosedyrene fastsatt i Rådsdirektiv 89/440/EØF av 18. juli 1989 om endring av direktiv 71/305/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 210, s. 1), og i Rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), og særlig ved å ha tildelt delkontrakt nr. 4 ved forhandling uten forutgående kunngjøring uten tilstrekkelig begrunnelse, * Sakens språk: nederlandsk. KOMMISJONEN MOT BELGIA DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: kammerpresidenten H. Ragnemalm, samt dommerne G. F. Mancini, P. J. G. Kapteyn, J. L. Murray og K. M. Ioannou (referent), generaladvokat: S. Alber, justitssekretær: H. von Holstein, assisterende justitssekretær, under henvisning til rettsmøterapporten, etter å ha hørt partenes muntlige innlegg i rettsmøtet 5. februar 1998, der Kommisjonen var representert ved Henrik van Lier og den belgiske regjering ved advokatene Philippe Colle og Katelijne Ronse, begge fra Brussel, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet 19. mars 1998, avsagt følgende Dom

1Ved stevning inngitt til Domstolens kanselli den 2. oktober 1996 anla Kommisjonen for De europeiske fellesskap søksmål i henhold til artikkel 169 i EF-traktaten med påstand om fastslåelse av at: — Kongeriket Belgia hadde misligholdt sine forpliktelser ved ikke å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i De europeiske fellesskaps tidende (heretter OJEC) verken for det samlede prosjektet eller for hver av delkontraktene knyttet til oppføring av Vlaamse Raads lokaler, og — ved ikke å ha anvendt tildelingsprosedyrene fastsatt i Rådsdirektiv 89/440/EØF av 18. juli 1989 om endring av direktiv 71/305/EØF om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 210, s. 1), og i Rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), og særlig ved å ha tildelt delkontrakt nr. 4 ved forhandling uten forutgående kunngjøring uten tilstrekkelig begrunnelse. Saksforholdet

2Det fremgår av sakens dokumenter at Vlaamse Raad, det flamske parlamentet i det belgiske føderale systemet, i 1993 besluttet å få oppført egne lokaler i Brussel.

3For oppføringen av de nye lokalene gjennomførte Vlaamse Raad en begrenset anbudskonkurranse, der 32 virksomheter ble invitert til å delta. Det ble ikke kunngjort noen kunngjøring i OJEC, verken for det samlede prosjektet eller for de ulike delkontraktene, selv om verdien av hver delkontrakt oversteg terskelverdien fastsatt i fellesskapsreglene. 4 Delkontrakt nr. 4 (innredning og sanitæranlegg) var gjenstand for en nasjonal «ikke-åpen» prosedyre som ble iverksatt 17. februar 1994, uten forutgående kunngjøring i OJEC. Etter å ha vurdert de 14 innkomne tilbudene mot tildelingskriteriene, herunder laveste pris, valgte Régie des Bâtiments tilbudet fra en virksomhet som i mellomtiden var blitt erklært insolvent. KOMMISJONEN MOT BELGIA

5Ved beslutning av 19. mai 1994 annullerte derfor Vlaamse Raads styre anbudsprosedyren og anvendte prosedyre med ett enkelt tilbud, igjen uten forutgående kunngjøring i OJEC. Prosessen før søksmål

6Ved telex av 17. juni 1994 underrettet Kommisjonen de belgiske myndighetene om at den prosedyren Vlaamse Raad hadde anvendt, utgjorde et klart og åpenbart brudd på fellesskapsreglene om offentlige bygge- og anleggskontrakter og på prinsippet om likebehandling av kandidater, som utgjør grunnlaget for disse reglene. Kommisjonen anmodet derfor de belgiske myndighetene om straks å annullere prosedyren knyttet til delkontrakt nr. 4. 7 Uten at det forelå noen beslutning, til tross for at de belgiske myndighetene på et møte 1. juli 1994 hadde forpliktet seg til å treffe en beslutning så raskt som mulig om prosedyren for tildeling av delkontrakt nr. 4, innledet Kommisjonen prosedyren etter traktatens artikkel 169 ved å sende et åpningsbrev til den belgiske regjering den 28. juli 1994.

8I brev av 31. august 1994 svarte den belgiske regjering at den belgiske lovgivningen om offentlige anskaffelser kun gjaldt for den utøvende myndighet, det vil si statsadministrasjonen, fellesskapenes og regionenes administrasjoner, og at den lovgivende myndighet, så lenge direktiv 93/37 ikke var korrekt gjennomført med hensyn til lovgivende organer, ikke var forpliktet til å overholde fellesskapsretten. Når det gjaldt delkontrakt nr. 4 spesielt, meddelte den belgiske regjering Kommisjonen at Vlaamse Raads styre hadde avslått å annullere anbudsprosedyren.

9Ved brev av 16. november 1995 utstedte Kommisjonen en grunngitt uttalelse og krevde at Kongeriket Belgia innen 30 dager etter å ha mottatt uttalelsen skulle treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme den.

10Ved brev av 15. desember 1995 oversendte Belgias faste representasjon til Den europeiske union et brev til Kommisjonen datert 14. desember 1995, der presidenten for Vlaamse Raad påpekte at det ikke fantes nasjonal lovgivning som sikret Vlaamse Raads uavhengighet, som parlamentarisk institusjon, ved tildeling av offentlige kontrakter. Videre fremgikk det av brevet at det ble utarbeidet konkrete utkast til tiltak, og at Vlaamse Raad drøftet spørsmålet med den føderale myndighet.

11Ved brev av 10. april 1996 oversendte Belgias faste representasjon til Den europeiske union deretter et ytterligere brev til Kommisjonen, datert 25. februar 1996 og undertegnet av presidenten for Vlaamse Raad, hvorav det fremgikk at Vlaamse Raad, ettersom det ikke lenger var mulig å avvente den føderale myndighets uttalelse, forberedte et dekret for å gjennomføre de aktuelle direktivene og ville sende ytterligere informasjon til Kommisjonen i nær fremtid. 12 Uten at det hadde innkommet noen meddelelse siden det tidspunkt, anla Kommisjonen foreliggende søksmål. Direktiv 93/37 13 Slik det fremgår av første betraktning i fortalen, har direktiv 93/37 som formål, av hensyn til klarhet og bedre forståelse, å konsolidere bestemmelsene i Rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT, Spesialutgave 1971 (II), s. 682) og de bestemmelsene som har endret det. KOMMISJONEN MOT BELGIA 14 Artikkel 1 i direktiv 93/37 fastsetter: «I dette direktiv menes med: (b) «oppdragsgivere»: staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer; (e) «åpen anbudskonkurranse»: nasjonal fremgangsmåte der enhver interessert entreprenør kan inngi tilbud; (f) «begrenset anbudskonkurranse»: nasjonal fremgangsmåte der bare de entreprenørene som oppdragsgiveren inviterer, kan inngi tilbud; (g) «forhandling»: nasjonal fremgangsmåte der oppdragsgiverne konsulterer valgte entreprenører og forhandler om kontraktsbetingelsene med en eller flere av dem;» 15 Artikkel 6 nr. 1 og 3 i direktiv 93/37 fastsetter: «1. Bestemmelsene i dette direktiv får anvendelse på offentlige bygge- og anleggskontrakter der den beregnede verdien eksklusiv merverdiavgift ikke er lavere enn 5 000 000 ECU.

3Dersom et byggeprosjekt er inndelt i flere delkontrakter, som hver er gjenstand for en kontrakt, skal verdien av hver delkontrakt tas i betraktning ved beregning av beløpene nevnt i nr.

1Dersom den samlede verdien av delkontraktene ikke er lavere enn det beløp som er nevnt i nr. 1, får bestemmelsene i nevnte nummer anvendelse på alle delkontraktene. Oppdragsgiverne kan fravike denne bestemmelsen for delkontrakter der den beregnede verdien eksklusiv merverdiavgift er lavere enn 1 000 000 ECU, forutsatt at den samlede beregnede verdien av alle unntatte delkontrakter ikke derved overstiger 20 % av den samlede beregnede verdien av alle delkontraktene.» 16 Artikkel 7 i direktiv 93/37 fastsetter: «

1Ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiverne anvende de fremgangsmåtene som er definert i artikkel 1 bokstav e), f) og g), tilpasset dette direktiv. KOMMISJONEN MOT BELGIA 2. Oppdragsgiverne kan tildele sine offentlige bygge- og anleggskontrakter ved forhandling med forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring og etter å ha valgt ut kandidatene i henhold til offentlig kjente kvalitative kriterier, i følgende tilfeller: 3. Oppdragsgiverne kan tildele sine offentlige bygge- og anleggskontrakter ved forhandling uten forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring, i følgende tilfeller: (a) dersom det ikke inngis tilbud eller egnede tilbud som svar på en åpen eller begrenset anbudskonkurranse, forutsatt at de opprinnelige kontraktsbetingelsene ikke endres vesentlig og at en rapport meddeles Kommisjonen på anmodning; (b) når arbeidene av tekniske eller kunstneriske grunner eller av grunner knyttet til beskyttelse av enerettigheter bare kan utføres av en bestemt entreprenør; (c) i den utstrekning det er strengt nødvendig, når det på grunn av tvingende nødvendighet forårsaket av hendelser som oppdragsgiverne ikke har kunnet forutse, ikke er mulig å overholde fristene fastsatt for åpen, begrenset eller forhandlingsprosedyre som nevnt i nr.

2De omstendigheter som påberopes for å begrunne tvingende nødvendighet, må under ingen omstendigheter kunne tilskrives oppdragsgiverne; (d) for tilleggsarbeider som ikke inngår i det opprinnelig planlagte prosjektet eller i den kontrakt som ble inngått først, men som på grunn av uforutsette omstendigheter er nødvendiggjort for gjennomføringen av arbeidene som er beskrevet der, på den betingelse at kontrakten tildeles den entreprenøren som utfører dette arbeidet: — når slike arbeider ikke teknisk eller økonomisk kan skilles fra hovedkontrakten uten store ulemper for oppdragsgiverne, eller — når slike arbeider, selv om de kan skilles fra utførelsen av den opprinnelige kontrakten, er strengt nødvendige for dens senere stadier. Den samlede verdi av kontrakter tildelt for tilleggsarbeider kan likevel ikke overstige 50 % av beløpet for hovedkontrakten; (e) for nye arbeider som består av gjentagelse av lignende arbeider som er overdratt til den virksomhet som de samme oppdragsgiverne tildelte en tidligere kontrakt, forutsatt at slike arbeider er i samsvar med et grunnprosjekt som den første kontrakten ble tildelt for etter fremgangsmåtene nevnt i nr. 4. Så snart det første prosjektet legges ut på anbud, skal det opplyses om at denne fremgangsmåten kan bli tatt i bruk, og oppdragsgiverne skal ta hensyn til den samlede beregnede kostnad for etterfølgende arbeider når de anvender bestemmelsene i artikkel

6Denne fremgangsmåten kan bare tas i bruk i løpet av de tre år som følger etter inngåelsen av den opprinnelige kontrakten.

4I alle andre tilfeller skal oppdragsgiverne tildele sine offentlige bygge- og anleggskontrakter ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse.» KOMMISJONEN MOT BELGIA

17Endelig fastsetter artikkel 11 nr. 2 og 9 i direktiv 93/37: «2. Oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig bygge- og anleggskontrakt ved åpen, begrenset eller forhandlingsprosedyre som nevnt i artikkel 7 nr. 2, skal kunngjøre sin hensikt ved en kunngjøring. 9. Kunngjøringene nevnt i nr. 2, 3 og 4 skal offentliggjøres i sin helhet i De europeiske fellesskaps tidende og i TED-databasen på originalspråkene. Et

sammendrag

av de viktigste elementene i hver kunngjøring skal offentliggjøres på de øvrige offisielle språkene i Fellesskapet, idet bare originalteksten er autentisk.»

18I henhold til artikkel 36 nr. 1 i direktiv 93/37 oppheves direktiv 71/305 sammen med de bestemmelsene som endret det, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for gjennomføring i nasjonal rett og for anvendelse. Direktiv 89/440

19Direktiv 89/440 er ett av direktivene som endret direktiv 71/305 forut for vedtakelsen av direktiv 93/37.

20Med unntak av enkelte redaksjonelle forskjeller var bestemmelsene i direktiv 71/305 slik endret ved direktiv 89/440, vedrørende definisjonen av oppdragsgivere (artikkel 1 bokstav b)), definisjonen av det materielle virkeområdet (artikkel 4a), de fremgangsmåtene oppdragsgiverne skal anvende (artikkel 5) og de detaljerte reglene om offentliggjøring av kunngjøringer som de skulle overholde, særlig ved anvendelse av forhandlingsprosedyre (artikkel 12 nr. 2 og 9), identiske med de tilsvarende bestemmelsene i direktiv 93/37, gjengitt i avsnitt 14 til 17 ovenfor. Søksmålet

21Som et innledende punkt skal det bemerkes at Kommisjonen i søksmålet gjør gjeldende at Kongeriket Belgia har misligholdt sine forpliktelser i henhold til direktiv 89/440 og direktiv 93/

37Det fremgår av sakens dokumenter at direktiv 89/440 var i kraft da den første anbudsprosedyren ble iverksatt, og at direktiv 93/37 var i kraft da prosedyren for delkontrakt nr. 4 ble iverksatt. Videre skal det minnes om at direktiv 93/37 opphevet og erstattet direktiv 71/305, herunder de bestemmelsene som endret det, blant annet bestemmelsene i direktiv 89/440.

22Kommisjonen anfører at den belgiske regjering i foreliggende sak, ettersom det ble anvendt «ikke-åpne» prosedyrer uten konkurransekunngjøring og uten kunngjøring i OJEC, har misligholdt direktiv 89/440 og artikkel 11 nr. 2 og 9 i direktiv 93/37.

23Kommisjonen påpeker også at for å tildele en kontrakt ved forhandlingsprosedyre, må vilkårene fastsatt i artikkel 7 i direktiv 93/37 være oppfylt. En oppdragsgiver kan derfor bare tildele en kontrakt ved forhandling uten forutgående kunngjøring når vilkårene fastsatt i artikkel 7 nr. 3 i nevnte direktiv er oppfylt. KOMMISJONEN MOT BELGIA

24Ved å anvende forhandlingsprosedyre for den andre fasen av delkontrakt nr. 4, til tross for at ingen av begrunnelsene krevet i henhold til artikkel 7 i direktiv 93/37 var oppfylt, har Kongeriket Belgia følgelig krenket denne bestemmelsen.

25For å avgjøre den foreliggende tvisten må det først vurderes om Vlaamse Raad er en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 71/305 slik endret ved artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/440, og i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37. 26 Definisjonen av oppdragsgiver, som er identisk i begge direktivene, fastslår at «oppdragsgivere» for hvert av direktivenes formål «skal være staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger dannet av en eller flere av slike myndigheter eller offentligrettslige organer». 27 Begrepet «staten» som nevnt i denne bestemmelsen, omfatter nødvendigvis alle organer som utøver lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Det samme gjelder organer som i en forbundsstat utøver disse myndighetene på føderalt nivå.

28I sak 31/87 Beentjes [1988] ECR 4635, premiss 11 til 13, uttalte Domstolen, etter å ha fastslått at begrepet «staten» i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 71/305 skal tolkes funksjonelt, at en lokal jordskiftenemd falt inn under denne definisjonen selv om den formelt sett ikke var en integrert del av statsadministrasjonen. Det ville være inkonsekvent å fastslå at et lovgivende organ ikke faller inn under definisjonen av staten i henhold til fellesskapsdirektivene om offentlige bygge- og anleggskontrakter, når et organ som formelt sett ikke er en integrert del av statsadministrasjonen, har blitt ansett å falle inn under denne definisjonen ved anvendelsen av ett av disse direktivene.

29Det følger av dette at et lovgivende organ som Vlaamse Raad må anses å falle inn under definisjonen av staten og dermed utgjøre en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 71/305 slik endret ved artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/440, og i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37.

30Videre er det ikke bestridt at hver av de delkontraktene som Vlaamse Raad utlyste bygge- og anleggskontrakter for, oversteg terskelverdien fastsatt i artikkel 4a i direktiv 71/305, slik innsatt ved artikkel 1 nr. 6 i direktiv 89/440, og i artikkel 6 i direktiv 93/37.

31Under disse omstendigheter falt de kontraktene som Vlaamse Raad utlyste, innenfor virkeområdet for direktiv 71/305 slik endret ved direktiv 89/440, og direktiv 93/37, og skulle derfor ha vært tildelt i samsvar med reglene fastsatt i disse direktivene. 32 Blant disse reglene fastsetter artikkel 12 nr. 2 og 9 i direktiv 71/305 slik endret ved artikkel 1 nr. 12 i direktiv 89/440, at oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig bygge- og anleggskontrakt ved åpen, begrenset eller forhandlingsprosedyre som nevnt i artikkel 5 nr. 2, skal kunngjøre sin hensikt ved en kunngjøring offentliggjort i OJEC. 33 Tilsvarende krever artikkel 11 nr. 2 og 9 i direktiv 93/37 at «oppdragsgivere som ønsker å tildele en offentlig bygge- og anleggskontrakt ved åpen, begrenset eller forhandlingsprosedyre som nevnt i artikkel 7 nr. 2», kunngjør sin hensikt ved en kunngjøring i OJEC.

34Det følger av disse bestemmelsene at plikten til å kunngjøre bare bortfaller når oppdragsgiverne har til hensikt å tildele en offentlig bygge- og anleggskontrakt KOMMISJONEN MOT BELGIA ved forhandlingsprosedyre som nevnt i artikkel 5 nr. 3 i direktiv 71/305 slik endret ved direktiv 89/440, eller i artikkel 7 nr. 3 i direktiv 93/37.

35I foreliggende sak bestrider ikke den belgiske regjering at det ikke ble kunngjort noen kunngjøring i OJEC, og heller ikke at vilkårene fastsatt i artikkel 5 nr. 3 i direktiv 71/305 slik endret ved direktiv 89/440, og i artikkel 7 nr. 3 i direktiv 93/37 for gjennomføring av forhandlingsprosedyre uten forutgående kunngjøring, ikke var oppfylt.

36I rettsmøtet viste imidlertid den belgiske regjering til artikkel 4 i direktiv 93/37 til støtte for en anførsel om at en medlemsstat under visse omstendigheter lovlig kunne se bort fra forpliktelsene fastsatt i nevnte direktiv.

37Denne artikkelen fastsetter at direktiv 93/37 ikke gjelder for: «(a) kontrakter som tildeles på områdene omhandlet i artikkel 2, 7, 8 og 9 i direktiv 90/531/EØF eller som oppfyller vilkårene i artikkel 6 nr. 2 i nevnte direktiv; (b) bygge- og anleggskontrakter som er erklært hemmelige, eller der utføringen må ledsages av særlige sikkerhetstiltak i samsvar med de lover, forskrifter eller administrative bestemmelser som gjelder i den berørte medlemsstat, eller når beskyttelsen av den grunnleggende sikkerhetsinteressen til medlemsstaten krever det.» 38 Bortsett fra spørsmålet om det for sent fremsatte denne anførselen, som den belgiske regjering fremla for første gang i rettsmøtet uten å fremlegge noen gyldig grunn for forsinkelsen, skal det bemerkes at den belgiske regjering ikke har fremlagt noe som viser at de bygge- og anleggskontrakter som Vlaamse Raad utlyste, falt inn under ett av de tilfellene som er nevnt i artikkel 4.

39Denne anførselen må derfor forkastes. 40 Den belgiske regjering anførte også at på nasjonalt nivå gjaldt ikke loven av 14. juli 1976, som var i kraft på det relevante tidspunkt, og hvis artikkel 2 nr. 1 fastsetter at «Enhver minister har myndighet, innenfor rammen av sine fullmakter, til å treffe beslutninger om inngåelse og oppfyllelse av kontrakter for staten og de organer som faller under dens hierarkiske myndighet», for lovgivende organer, blant annet fordi den lovgivende myndighets uavhengighet og overlegenhet etter den belgiske grunnlov hindret de lovgivende kamrene, og dermed Vlaamse Raad, fra å være underlagt ministeriell myndighet.

41For det første skal det påpekes at denne anførselen, som er basert på nasjonal rett, verken påvirker konstateringen av at Vlaamse Raad utgjør en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 71/305 slik endret ved artikkel 1 nr. 1 i direktiv 89/440, og i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37, eller den derav følgende plikten til å overholde disse direktivenes bestemmelser om kunngjøring og tildelingsprosedyrer.

42I henhold til fast rettspraksis kan en medlemsstat ikke påberope seg bestemmelser, praksis eller omstendigheter i sin interne rettsorden for å begrunne sin unnlatelse av å overholde de forpliktelsene og fristene som er fastsatt i et direktiv (se særlig sak C-144/

97Kommisjonen mot Frankrike [1998] ECR I-613, premiss 8). KOMMISJONEN MOT BELGIA

43Denne anførselen må derfor også forkastes.

44På bakgrunn av alle de foregående betraktninger må det fastslås at — ved ikke å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i OJEC verken for det samlede prosjekt eller for hvert av delkontraktene knyttet til oppføring av Vlaamse Raads lokaler, og — ved ikke å ha anvendt tildelingsprosedyrene fastsatt i direktiv 71/305 slik endret ved direktiv 89/440, og direktiv 93/37 og, særlig, ved å ha tildelt delkontrakt nr. 4 ved forhandlingsprosedyre uten tilstrekkelig begrunnelse, har Kongeriket Belgia misligholdt sine forpliktelser i henhold til disse direktivene og, særlig, i henhold til artiklene 7 og 11 nr. 2 og 9 i direktiv 93/37.

Sakskostnader

45I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part pålegges å betale sakskostnadene. Ettersom Kongeriket Belgia ikke har vunnet frem med sine anførsler, skal det pålegges å betale sakskostnadene.