C-324/07 Coditel Brabant: felles kontroll og egenregi

DOMSTOLENS DOM (Tredje avdeling) 13. november 2008 ( *1 ) «Offentlige avtaler — fremgangsmåtene ved inngåelse — offentlige tjenestekonsesjoner — konsesjon på drift av et kommunalt kabelfjernsynsnett — en kommunes tildeling til et interkommunalt andelslag — gjennomsiktighetsprinsippet — vilkår — den konsesjonsgivende myndighetens utøvelse av en kontroll med hensyn til den konsesjonshavende enheten tilsvarende den som føres med egne tjenestegrener» I sak C-324/07, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Conseil d'État (Belgia) ved

avgjørelse

av 3. juli 2007, innkommet til Domstolen den samme dato, i saken: Coditel Brabant SA mot Commune d'Uccle, Région de Bruxelles-Capitale, med: Société Intercommunale pour la Diffusion de la Télévision (Brutélé) som partshjelper, har DOMSTOLEN (Tredje avdeling) sammensatt av avdelingsformann A. Rosas og dommerne A. Ó Caoimh, J.N. Cunha Rodrigues (refererende dommer), J. Klučka og A. Arabadjiev, generaladvokat: V. Trstenjak justitssekretær: førstesekretær C. Strömholm, på grunnlag av den skriftlige behandlingen etter rettsmøtet den 9. april 2008, etter at det er avgitt innlegg av: — Coditel Brabant SA ved avocats F. Tulkens og V. Ost — Commune d'Uccle ved avocat P. Coenraets — Société Intercommunale pour la Diffusion de la Télévision (Brutélé) ved avocats N. Fortemps og J. Bourtembourg — den belgiske regjering ved J.C. Halleux, som befullmektiget, bistått av avocat B. Staelens — den tyske regjering ved M. Lumma og J. Möller, som befullmektigede — den nederlandske regjering ved C. Wissels og Y. de Vries, som befullmektigede — Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved B. Stromsky og D. Kukovec, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 4. juni 2008, avsagt følgende Dom Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 43 EF og 49 EF, likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet på grunnlag av nasjonalitet og den gjennomsiktighetsplikten som følger av disse. Denne anmodningen er blitt fremsatt i en sak anlagt av Coditel Brabant SA (heretter «Coditel»), dels mot Uccle kommune og Brussel-hovedstadsregionen, dels mot Société Intercommunale pour la Diffusion de la Télévision (Brutélé) (heretter «Brutélé»), i forbindelse med Uccle kommunes tildeling av driften av sitt kommunale kabelfjernsynsnett til et interkommunalt andelslag. Rettsregler Den nasjonale lovgivningen Artikkel 1 i lov av 22. desember 1986 om interkommunale sammenslutninger (Moniteur belge av samme dato, s. 9909, heretter «loven om interkommunale sammenslutninger») har følgende ordlyd: «Flere kommuner kan på de vilkårene som er fastsatt i denne loven, slutte seg sammen med sikte på å nå visse mål av kommunal interesse. Disse sammenslutningene betegnes heretter som interkommunale.» Denne lovens artikkel 3 bestemmer: «Interkommunale sammenslutninger er offentligrettslige juridiske personer, som uavhengig av sin form og sitt formål ikke er av næringsdrivende eller forretningsmessig karakter.» Nevnte lovs artikkel 10 bestemmer: «Enhver interkommunal sammenslutning skal ha en generalforsamling, et styre og et revisorutvalg.» Samme lovs artikkel 11 har følgende ordlyd: «Uavhengig av hvilken andel de forskjellige partene har i stiftelsen av kapitalen, har kommunene alltid flertallet av stemmene og formannskapet i de forskjellige interkommunale drifts- og kontrollorganene.» Artikkel 12 i loven om interkommunale sammenslutninger har følgende ordlyd: «Representantene på generalforsamlingen velges av kommunestyret i hver kommune blant kommunestyremedlemmene, ordføreren og varaordførerne. Hver kommunes stemmerettigheter på generalforsamlingen svarer til dens selskapsandeler.» Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene I perioden fra 1969 til 1999 ga Uccle kommune Coditel tillatelse til installering og drift av et kabelfjernsynsnett på kommunens område. Den 28. oktober 1999 besluttet kommunen å kjøpe tilbake dette nettet med virkning fra den samme dato. Med sikte på dette besluttet Uccle kommune likeledes den 28. oktober 1999 å iverksette en anbudsprosedyre for å tildele den fremtidige konsesjonshaveren driften av det aktuelle nettet. Fire selskaper, herunder Coditel, innga bud under anbudsprosedyren. Den 25. mai 2000 besluttet Uccle kommune å gi avkall på å tildele konsesjon på driften av sitt kabelfjernsynsnett og å selge det aktuelle nettet. En kunngjøring til potensielle kjøpere ble offentliggjort i Bulletin des adjudications den 15. september 2000. Fem selskaper, herunder Coditel, innga bud. I tillegg hadde Brutélé, et interkommunalt andelslag, avgitt et tilbud til Uccle kommune, men dette var ikke et kjøpstilbud, men derimot et forslag om tilslutning som tilknyttet. Uccle kommune besluttet den 23. november 2000, ettersom den hadde funnet at fire av de fem budene var uantagelige, og at det eneste budet som var antagelig — dvs. Coditels — var for lavt, å gi avkall på salget av det kommunale kabelfjernsynsnettet. Likeledes den 23. november 2000 besluttet Uccle kommune å tilslutte seg Brutélé og tildelte sistnevnte konsesjon på driften av kommunens kabelfjernsynsnett. Begrunnelsen for denne beslutningen inneholder særlig følgende betraktninger: «Styret merker seg at Brutélé foreslår Uccle kommune, dersom den tilslutter seg, selv alene å utgjøre en undersektor i driften med selvstendig beslutningstaking. Styret merker seg at denne selvstendigheten blant annet gjelder: — valg av de distribuerte programmene — takstene for abonnement og tilknytning — investeringspolitikk og arbeider — rabatt eller fordeler innrømmet visse personkategorier — karakteren av og omstendighetene ved de øvrige tjenestene som kan ytes via nettet, og muligheten for å overlate det til det interkommunale selskapet å stå for prosjekter av kommunal interesse som oppfyller de vedtektsmessige formålene, slik som realisering av et kommunalt intranett, en nettside og personalopplæring med sikte på dette. Styret merker seg at innenfor disse rammene — utarbeider Brutélé en oversikt over resultater og aktiviteter på nettet i Uccle, og at — Uccle [kommune] er representert ved én administrator i Brutélés styre og ved tre administratorer i driftssektorutvalget i Brussel, én revisor og én kommunal sakkyndig. Styret merker seg at Brutélé forplikter seg til å dekke hele Uccles nett og til å øke nettets kapasitet for der, innen maksimalt ett år, å utvikle samtlige nedenstående tjenester, dersom kommunen ønsker det: — utvidelse av tv-tilbudet: tilleggsprogrammer og «le bouquet» — pay per view-programmer — internett-tilgang — taletelefoni — videoovervåking — høyhastighetsoverføring av informasjon. Styret merker seg at den tilbudte årlige avgiften sammensettes slik: a) fast avgift lik 10 % av inntektene fra basisabonnement på kabelfjernsyn (på grunnlag av 31 000 abonnenter) og 3 400 BEF i årlig abonnement (minus moms og opphavsrettslige avgifter): 10 540 000 BEF/årlig b) betaling på 5 % av omsetningen fra Canal + og le bouquet c) betaling av den samlede fortjenesten oppnådd ved samtlige leverte ytelser.» Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at Uccle kommune måtte forplikte seg til å erverve 76 selskapsandeler i Brutélé, til et beløp på 200 000 BEF per selskapsandel. For øvrig anmodet denne kommunen Brutélé om — og fikk — mulighet for ensidig å tre ut av denne sammenslutningen når som helst. Det fremgår likeledes av forelæggelsesavgjørelsen at Brutélé er et interkommunalt andelslag hvis deltakere er kommuner og en interkommunal sammenslutning som selv utelukkende omfatter kommuner. Brutélé er ikke åpen for private deltakere. Styret er sammensatt av representanter for kommuner — høyst tre per kommune — som er utnevnt av generalforsamlingen, som på sin side er sammensatt av kommunalrepresentanter. Styret har de mest vidtrekkende fullmaktene. Det følger likeledes av forelæggelsesavgjørelsen at kommunene er inndelt i to sektorer, hvorav én omfatter kommunene i Brussel-regionen, og disse kan underinndeles i undersektorer. I hver sektor utnevnes et sektorråd, sammensatt av administratorer utnevnt av generalforsamlingen, bestående av selvstendige grupper som representerer innehaverne av selskapsandeler for hver enkelt sektor med representasjon av kommunene. Styret kan til sektorrådene delegere sine fullmakter vedrørende de særlige problemene med hensyn til undersektorene, herunder anvendelse av takstene, arbeidsprogrammet og investeringsprogrammet, finansieringen av disse, reklamekampanjer samt vedrørende de felles problemene som oppstår i de forskjellige undersektorene som utgjør driftssektoren. De øvrige vedtektsmessige organene i Brutélé er generalforsamlingen, hvis avgjørelser er bindende for samtlige deltakere, generaldirektøren, utvalget av sakkyndige, som er kommunale tjenestemenn, hvis antall svarer til antallet av administratorer, og hvis oppgave er å bistå administratorene, samt revisorutvalget. Generaldirektøren, de sakkyndige og kommissærene utnevnes alle, etter omstendighetene, enten av styret eller av generalforsamlingen. Det fremgår også av forelæggelsesavgjørelsen at Brutélé i det vesentlige realiserer sin virksomhet med de tilsluttede. Coditel anla søksmål ved Belgias Conseil d'État den 22. januar 2001, med påstand om blant annet annullasjon av beslutningen av 23. november 2000, der Uccle kommune tilsluttet seg Brutélé. Coditel kritiserte den aktuelle kommunen for å tilslutte seg Brutélé ved å tildele dette selskapet driften av kommunens kabelfjernsynsnett uten å foreta en sammenligning av fordelene ved denne løsningen i forhold til de fordelene som en konsesjon på kommunens kabelfjernsynsnett til en annen operatør ville ha gitt. Coditel hevdet at Uccle kommune ved denne fremgangsmåten angivelig hadde tilsidesatt ikke-diskrimineringsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten som er fastsatt i fellesskapsretten. Brutélé bestred denne påstanden og anførte at det er et «rent» interkommunalt selskap hvis virksomhet tar sikte på — og er forbeholdt — de tilsluttede kommunene, og at selskapets vedtekter har gjort det mulig for Uccle kommune som en drifts-undersektor å føre en direkte og presis kontroll med selskapets aktiviteter i denne undersektoren, som er fullstendig identisk med den kommunen fører med sine egne interne tjenestegrener. Ifølge Conseil d'État er Uccle kommunes tilslutning til Brutélé ikke et anbud om offentlige tjenestekontrakter, men en konsesjon på en offentlig tjeneste i fellesskapsrettslig forstand. EF-direktivene om offentlige anskaffelser kommer ikke til anvendelse på en slik konsesjon, men det prinsipielle forbudet mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet medfører en plikt til gjennomsiktighet ved tildelingen av konsesjonen i henhold til den rettspraksis som fremgår av Domstolens dom av 7. desember 2000, Telaustria og Telefonadress (sak C-324/98, Sml. I, s. 10745). For å oppfylle fellesskapsrettslige krav burde kommunen ha utlyst til konkurranse med sikte på å undersøke om konsesjonen på sin kabelfjernsynstjeneste til andre økonomiske aktører enn Brutélé var et gunstigere alternativ enn det som endelig ble valgt. Conseil d'État er i tvil om de fellesskapsrettslige kravene bør fravikes i henhold til den rettspraksis som fremgår av Domstolens dom av 18. november 1999, Teckal (sak C-107/98, Sml. I, s. 8121), hvoretter kravene ikke kommer til anvendelse dersom den konsesjonshavende myndigheten henhører under den konsesjonsgivende offentlige myndighetens kontroll og realiserer hoveddelen av sin virksomhet sammen med sistnevnte. Under disse omstendighetene har Conseil d'État besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Kan en kommune uten anbudskonkurranse tilslutte seg et andelslag som utelukkende består av andre kommuner og sammenslutninger av kommuner (forenklet: interkommunalt nettverk) med sikte på å overlate andelslaget driften av kommunens kabelfjernsynsnett, i visshet om at selskapet realiserer hoveddelen av sine aktiviteter kun med de tilsluttede og vederlagsfritt for dem, og at avgjørelsene i forbindelse med disse treffes av styret og sektorrådene innenfor grensene av de delegasjonene som styret meddeler dem som vedtektsmessige organer, sammensatt av representanter for de offentlige myndighetene, og som treffer

avgjørelse

ved flertallsstemme blant disse? 2) Kan den kontrollen som på denne måten utøves, via de vedtektsmessige organene, foretatt av samtlige disse andelseierne, eller av en del av dem i forbindelse med sektorer eller drifts-undersektorer, vedrørende andelsselskapets avgjørelser, betraktes som en tillatelse for dem til å utøve en kontroll med dette tilsvarende den som utøves vedrørende deres egne tjenestegrener? 3) Må denne innflytelsen og kontrollen, for å kunne betegnes som «tilsvarende», utøves individuelt av det enkelte tilsluttede medlemmet, eller er det tilstrekkelig at innflytelsen og kontrollen utøves av flertallet blant de tilsluttede medlemmene?» Om de prejudisielle spørsmålene Det første og det andre prejudisielle spørsmålet På grunn av deres innholdsmessige sammenheng er det hensiktsmessig å behandle det første og det andre spørsmålet under ett. Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at Uccle kommune ved å tilslutte seg Brutélé overlot forvaltningen av kommunens kabelfjernsynsnett til Brutélé. Det fremgår likeledes at betalingen til Brutélé ikke stammer fra kommunen, men fra betalinger foretatt av brukerne av dette nettet. Denne formen for vederlag er karakteristisk for en offentlig tjenestekonsesjon (dom av 13.10.2005, sak C-458/03, Parking Brixen, Sml. I, s. 8585, avsnitt 40). Avtaler om offentlige tjenestekonsesjoner er ikke omfattet av anvendelsesområdet for Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1), som fant anvendelse på tidspunktet for hovedsakens faktiske omstendigheter. Selv om de aktuelle avtalene er utelukket fra dette direktivets anvendelsesområde, er de oppdragsgiverne som inngår avtalene, ikke desto mindre forpliktet til å overholde EF-traktatens grunnleggende regler, ikke-diskrimineringsprinsippet på grunnlag av nasjonalitet og likebehandlingsprinsippet samt gjennomsiktighetsplikten som følger av disse (jf. i denne retning Telaustria og Telefonadress-dommen, avsnitt 60–62, og dom av 21. juli 2005, sak C-231/03, Coname, Sml. I, s. 7287, avsnitt 16–19). Uten nødvendigvis å innebære en plikt til å avholde en anbudskonkurranse, pålegger dette kravet om gjennomsiktighet den konsesjonsgivende myndigheten å sikre en tilstrekkelig grad av offentlighet til fordel for enhver potensiell konsesjonshaver, som gjør det mulig å åpne tjenestemarkedet for konkurranse og å kontrollere at anbudsprosedyrene er upartiske (jf. i denne retning Telaustria og Telefonadress-dommen, avsnitt 62, og Coname-dommen, avsnitt 21). Imidlertid er anvendelsen av artikkel 12 EF, 43 EF og 49 EF samt de alminnelige prinsippene som disse bestemmelsene er et spesifikt uttrykk for, utelukket dersom den kontrollen den offentlige myndigheten fører med det kontraherende foretaket, svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, og dersom foretaket realiserer hoveddelen av sin virksomhet sammen med den eller de myndighetene det eies av (jf. i denne retning Teckal-dommen, avsnitt 50, og Parking Brixen-saken, avsnitt 62). Den forelæggende rett har i forbindelse med det andre av disse vilkårene i forelæggelsesavgjørelsen presisert at Brutélé realiserer hoveddelen av sin virksomhet med de tilsluttede. Det gjenstår heretter å undersøke rekkevidden av det første vilkåret, dvs. vilkåret om at den kontrollen den offentlige konsesjonsgivende myndigheten fører med den konsesjonshavende virksomheten, svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener. Vurderingen av om den kontrollen en konsesjonsgivende offentlig myndighet fører med den konsesjonshavende virksomheten svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, skal ta hensyn til samtlige relevante rettslige bestemmelser og faktiske omstendigheter. Det skal fremgå av undersøkelsen at det aktuelle kontraherende foretaket er underlagt en kontroll som gjør det mulig for den offentlige oppdragsgivende myndigheten å påvirke foretakets beslutninger. Innflytelsen skal være bestemmende så vel i forhold til de strategiske målsettingene som i forhold til de viktige beslutningene for dette foretaket (jf. i denne retning Parking Brixen-dommen, avsnitt 65, og dom av 11.5.2006, sak C-340/04, Carbotermo og Consorzio Alisei, Sml. I, s. 4137, avsnitt 36). Blant de relevante faktiske omstendighetene som kan utledes av forelæggelsesavgjørelsen, skal det for det første foretas en undersøkelse av oppdragsgivers eierandel i den konsesjonshavende enheten, for det andre sammensetningen av oppdragsgiverens besluttende organer, og for det tredje rekkevidden av de fullmaktene som er tillagt dens styre. Det skal om den første omstendigheten bemerkes at det er utelukket at en konsesjonsgivende offentlig myndighet kan føre en kontroll over en konsesjonshavende virksomhet som svarer til den kontrollen den fører med sine egne tjenestegrener, dersom et privat foretak eier en andel av kapitalen i denne virksomheten (jf. i denne retning dom av 11.1.2005, sak C-26/03, Stadt Halle og RPL Lochau, Sml. I, s. 1, avsnitt 49). Uten å være avgjørende tyder derimot den omstendigheten at den konsesjonsgivende offentlige myndigheten sammen med andre offentlige myndigheter besitter den samlede kapitalen i et konsesjonshavende selskap, på at denne offentlige myndigheten fører en kontroll med dette selskapet som svarer til den den fører med sine egne tjenestegrener (dommen i saken Carbotermo og Consorzio Alisei, avsnitt 37, og dom av 19.4.2007, sak C-295/05, Asemfo, Sml. I, s. 2999, avsnitt 57). Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at det konsesjonshavende selskapet i hovedsaken er et interkommunalt andelslag hvis tilsluttede er kommuner og en interkommunal sammenslutning som selv utelukkende omfatter kommuner, og at det ikke er åpent for private samarbeidspartnere. For det andre fremgår det av saken at Brutélés styre er sammensatt av representanter for tilsluttede kommuner, utnevnt av generalforsamlingen, som på sin side er sammensatt av tilsluttede kommunalrepresentanter. Disse velges i samsvar med artikkel 12 i loven om interkommunale sammenslutninger av kommunestyret i de respektive kommunene blant kommunestyremedlemmene, ordførerne og varaordførerne. Den omstendigheten at Brutélés besluttende organer er sammensatt av representanter for de offentlige myndighetene som er tilsluttet selskapet, tyder på at sistnevnte kontrollerer Brutélés besluttende organer og således er i stand til å utøve bestemmende innflytelse så vel i forhold til de strategiske målsettingene som i forhold til denne virksomhetens viktige beslutninger. For det tredje fremgår det av sakens dokumenter at det er Brutélés styre som utøver de mest vidtrekkende fullmaktene. Det er blant annet styret som fastsetter takstene. Styret har dessuten mulighet for — men ikke plikt til — å delegere sine fullmakter vedrørende visse særlige problemer med hensyn til sektorene eller undersektorene til sektor- eller undersektorrådene. Det oppstår det spørsmålet om Brutélé på dette grunnlaget har ervervet en viss form for kontraktsmessig status og selvstendighet som overflødiggjør den kontrollen som føres av de offentlige myndighetene som er tilsluttet Brutélé. Det bemerkes i denne forbindelsen at Brutélé ikke er stiftet som et andelslag eller aksjeselskap som kan forfølge formål uavhengig av sine aksjeeiere, men som et interkommunalt andelslag regulert ved loven om interkommunale sammenslutninger. De interkommunale sammenslutningene er dessuten etter denne lovens artikkel 3 ikke av næringsdrivende eller forretningsmessig karakter. Det synes å kunne utledes av denne loven — slik den er supplert ved Brutélés vedtekter — at selskapets vedtektsmessige formål er utførelsen av en oppgave av kommunal interesse, med sikte på hvis gjennomføring det ble stiftet, og at det ikke forfølger en interesse som er forskjellig fra oppgaven for de offentlige myndighetene som er tilsluttet det. Med forbehold om den forelagte rettens etterprøving av de faktiske omstendighetene følger det herav at Brutélé — til tross for omfanget av de fullmaktene som er tillagt selskapets styre — ikke har en selvstendighet som utelukker at de kommunene som er tilsluttet selskapet, fører en kontroll med det som svarer til den kontrollen kommunene fører med sine egne tjenestegrener. Disse betraktningene gjelder så meget desto mer der avgjørelsene i forbindelse med det interkommunale andelsselskapets aktiviteter treffes av styret i sektor- og undersektorrådene innenfor grensene av de delegasjonene styret meddeler dem. Dersom én eller flere tilsluttede kommuner anerkjennes som bestående av en sektor eller undersektor for dette selskapets aktiviteter, er den kontrollen disse kommunene kan føre med de spørsmålene som delegeres til styret i sektor- og undersektorrådene, strengere enn den kontrollen de fører med alle de tilsluttede kommunene i det aktuelle selskapets samlede organer. Det følger herav at, med forbehold om den forelagte rettens etterprøving av de faktiske omstendighetene i forbindelse med det aktuelle interkommunale andelsselskapets selvstendighet, og under omstendigheter som de i hovedsaken foreliggende, kan den kontrollen som de offentlige myndighetene som er tilsluttet et slikt interkommunalt selskap, gjennom vedtektsmessige organer fører vedrørende de avgjørelsene som treffes av dette selskapet, anses for å gjøre det mulig for disse myndighetene å føre en kontroll med dette selskapet som svarer til den de fører med sine egne tjenestegrener. Derfor skal det første og andre spørsmålet besvares slik: — Artikkel 43 EF og 49 EF, likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet på grunnlag av nasjonalitet og gjennomsiktighetsplikten som følger av disse, er ikke til hinder for at en offentlig myndighet uten anbudskonkurranse tildeler en offentlig tjenestekonsesjon til et interkommunalt andelslag hvis deltakere alle er offentlige myndigheter, for så vidt som disse offentlige myndighetene fører en kontroll med dette selskapet som svarer til den myndighetene fører med sine egne tjenestegrener, og det aktuelle selskapet realiserer hoveddelen av sin virksomhet sammen med disse offentlige myndighetene. — Med forbehold om den forelagte rettens etterprøving av de faktiske omstendighetene i forbindelse med det aktuelle selskapets selvstendighet, og under omstendigheter som de i hovedsaken foreliggende, der avgjørelsene vedrørende aktivitetene hos et interkommunalt andelslag som utelukkende eies av offentlige myndigheter, treffes av dette selskapets vedtektsmessige organer, som består av representanter for de deltakende offentlige myndighetene, kan den kontrollen som disse offentlige myndighetene fører med disse avgjørelsene, anses for å gjøre det mulig for dem å føre en kontroll med dette selskapet som svarer til den de fører med sine egne tjenestegrener. Det tredje spørsmålet Med det tredje spørsmålet spør den forelagte retten nærmere bestemt om — i det tilfellet der en offentlig myndighet tilslutter seg et interkommunalt andelslag hvis deltakere alle er offentlige myndigheter, med sikte på å overdra dette selskapet driften av en offentlig tjeneste — den kontrollen som myndighetene tilsluttet dette selskapet fører med det, for å kunne betegnes som tilsvarende den de fører med sine egne tjenestegrener, må føres individuelt av den enkelte offentlige myndigheten, eller om den kan føres i fellesskap av disse, som i tilfelle treffer

avgjørelse

ved flertallsstemme. På den ene siden bemerkes det at det følger av Domstolens praksis at dersom et konsesjonshavende selskap eies av flere offentlige myndigheter, kan vilkåret om hoveddelen av dens virksomhet være oppfylt ved å ta i betraktning den virksomheten dette foretaket utfører sammen med samtlige disse myndighetene (jf. i denne retning dommen i saken Carbotermo og Consorzio Alisei, avsnitt 70 og 71, og Asemfo-dommen, avsnitt 62). Det vil være i samsvar med den argumentasjonen som ligger til grunn for denne rettspraksisen, å anta at vilkåret om den kontrollen som føres av de offentlige myndighetene, også kan oppfylles ved å ta hensyn til den kontrollen som i fellesskap føres med den konsesjonshavende enheten av de offentlige myndighetene som eier selskapet. Det forutsettes i rettspraksis at den kontrollen den offentlige myndigheten fører med den konsesjonshavende enheten svarer til den den fører med sine egne tjenestegrener, men ikke at den på alle punkter er identisk med denne (jf. i denne retning Parking Brixen-dommen, avsnitt 62). Den kontrollen som føres med den konsesjonshavende enheten, bør være effektiv, men det er ikke absolutt nødvendig at den skal være individuell. På den andre siden er det, der flere offentlige myndigheter velger å utføre sine public service-oppgaver under anvendelse av en felles konsesjonshavende enhet, normalt utelukket at en av disse myndighetene — med mindre den eier aksjemajoriteten i denne enheten — alene fører en avgjørende kontroll med sistnevntes avgjørelser. Å kreve at den kontrollen som en offentlig myndighet fører, i et slikt tilfelle skal være individuell, vil medføre at det pålegges en anbudskonkurranse i de fleste tilfellene der det er en offentlig myndighets hensikt å tilslutte seg et arbeidsfellesskap sammensatt av andre offentlige myndigheter, som for eksempel et interkommunalt andelslag. Et slikt resultat ville imidlertid ikke være i samsvar med systemet av fellesskapsregler på området for offentlige kontrakter eller konsesjoner. Det anerkjennes således at en offentlig myndighet kan oppfylle de oppgavene som påhviler den med hensyn til imøtekommelse av allmenhetens behov, gjennom anvendelse av sine egne administrative, tekniske eller andre ressurser, uten å være forpliktet til å gjøre bruk av eksterne organer som ikke hører til dens tjenestegrener (Stadt Halle og RPL Lochau-dommen, avsnitt 48). De offentlige myndighetene kan gjøre bruk av denne muligheten for å anvende sine egne ressurser for å oppfylle sine public service-oppgaver i samarbeid med andre offentlige myndigheter (jf. i denne retning Asemfo-dommen, avsnitt 65). Det tiltres derfor at dersom flere offentlige myndigheter eier en konsesjonshavende enhet, til hvilken de overdrar utførelsen av en av sine public service-oppgaver, kan den kontrollen som de offentlige myndighetene fører med denne enheten, føres i fellesskap av dem. Når det dreier seg om et kollegialt sammensatt organ, er den prosedyren som anvendes til å treffe

avgjørelse

, herunder anvendelse av flertall, uten betydning. Denne konklusjonen motsies ikke av Coname-dommen. Domstolen har ganske visst i denne dommen fastslått at en selskapsdeltagelse på 0,97 % er så liten at den ikke gir en kommune mulighet til å føre kontroll med den konsesjonshaveren som ivaretar en public service-oppgave (jf. Coname-dommen, avsnitt 24). Domstolen berørte imidlertid ikke i dette avsnittet i dommen spørsmålet om hvorvidt en slik kontroll kunne føres samlet. For øvrig har Domstolen i en senere dom, nemlig i Asemfo-dommen (avsnitt 56–61), fastslått at vilkåret om den kontrollen som føres av den offentlige myndigheten, under visse omstendigheter kunne være oppfylt der en slik myndighet bare eide 0,25 % av et offentlig foretaks kapital. Derfor skal det tredje spørsmålet besvares med at der en offentlig myndighet tilslutter seg et interkommunalt andelslag hvis deltakere alle er offentlige myndigheter, med sikte på å overdra dette selskapet driften av en offentlig tjeneste, kan den kontrollen som myndighetene tilsluttet dette selskapet fører med det, for å kunne betegnes som tilsvarende den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, føres i fellesskap av disse myndighetene, som i tilfelle treffer

avgjørelse

ved flertallsstemme.

Sakskostnader

Ettersom behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er påløpt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På dette grunnlag kjenner Domstolen (Tredje avdeling) for rett: 1) Artikkel 43 EF og 49 EF, likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet på grunnlag av nasjonalitet og gjennomsiktighetsplikten som følger av disse, er ikke til hinder for at en offentlig myndighet uten anbudskonkurranse tildeler en offentlig tjenestekonsesjon til et interkommunalt andelslag hvis deltakere alle er offentlige myndigheter, for så vidt som disse offentlige myndighetene fører en kontroll med dette selskapet som svarer til den myndighetene fører med sine egne tjenestegrener, og det aktuelle selskapet realiserer hoveddelen av sin virksomhet sammen med disse offentlige myndighetene. 2) Med forbehold om den forelagte rettens etterprøving av de faktiske omstendighetene i forbindelse med det aktuelle selskapets selvstendighet, og under omstendigheter som de i hovedsaken foreliggende, der avgjørelsene vedrørende aktivitetene hos et interkommunalt andelslag som utelukkende eies av offentlige myndigheter, treffes av dette selskapets vedtektsmessige organer, som består av representanter for de deltakende offentlige myndighetene, kan den kontrollen som disse offentlige myndighetene fører med disse avgjørelsene, anses for å gjøre det mulig for dem å føre en kontroll med dette selskapet som svarer til den de fører med sine egne tjenestegrener. 3) I det tilfellet der en offentlig myndighet tilslutter seg et interkommunalt andelslag hvis deltakere alle er offentlige myndigheter, med sikte på å overdra dette selskapet driften av en offentlig tjeneste, kan den kontrollen som myndighetene tilsluttet dette selskapet fører med det, for å kunne betegnes som tilsvarende den kontrollen de fører med sine egne tjenestegrener, føres i fellesskap av disse myndighetene, som i tilfelle treffer

avgjørelse

ved flertallsstemme. Underskrifter ( *1 ) – Prosessspråk: fransk.