Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-324/14 Partner Apelski Dariusz om støtte på andre foretaks kapasitet

Sak
Case C-324/14
Dato
2016-04-07
Domstol
EU-domstolen
Parter
Partner Apelski Dariusz mot Zarząd Oczyszczania Miasta
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2004/18/EF, særlig artikkel 2, 44, 47 nr. 2, 48 nr. 3, 51 og 54; forholdet til direktiv 2014/24/EU artikkel 63
Dommen gjelder adgangen til å støtte seg på andre foretaks kapasitet for å oppfylle kvalifikasjonskrav etter direktiv 2004/18, og hvilke grenser som følger av kontraktens art og formål. EU-domstolen slo fast at denne retten i utgangspunktet er vid, men kan begrenses når kapasiteten ikke reelt kan overføres uten faktisk deltakelse fra den støttende enheten. Dommen avklarer også grensene for tilbudspresisering etter tilbudsfrist og konsekvensene av feil ved elektronisk auksjon.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var hvordan artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 skal forstås når en tilbyder vil bygge på andre enheters tekniske og faglige kapasitet. Saken gjaldt også om tilbud kunne omdisponeres etter åpning til bare enkelte delkontrakter, og om en elektronisk auksjon må annulleres når en kvalifisert tilbyder ikke ble invitert.

Rettslig kjerne

Den sentrale rettslige kjernen er at direktiv 2004/18 gir økonomiske aktører en prinsipiell rett til å støtte seg på andre enheters kapasitet for en bestemt kontrakt, uavhengig av den rettslige forbindelsen mellom dem, så lenge tilbyderen godtgjør at de nødvendige ressursene faktisk vil være tilgjengelige. Denne retten er likevel ikke absolutt. Når kontraktens gjenstand eller formål tilsier at den aktuelle kapasiteten ikke kan overføres på en rent indirekte måte, kan oppdragsgiver kreve at den støttende enheten faktisk og personlig deltar i utførelsen. Dommen fremhever videre at oppdragsgiver under særlige omstendigheter kan angi nærmere regler i kunngjøring eller konkurransegrunnlag om hvordan slik støtte kan påberopes, forutsatt at reglene er knyttet til og står i forhold til kontraktens formål. I tillegg trekker dommen en klar grense mot vesentlige endringer av tilbud etter åpning og fastslår at en elektronisk auksjon må erklæres ugyldig og gjennomføres på nytt dersom en tilbyder med antakelig tilbud ikke ble invitert.

Faktum

Warszawas veitjeneste kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om mekanisk renhold av byens veier i perioden 2014–2017. Kontrakten var delt i åtte deler og skulle avsluttes med elektronisk auksjon. For å dokumentere tekniske og faglige kvalifikasjoner måtte tilbyderne vise til utførte vinterryddingstjenester av en viss verdi. Partner Apelski Dariusz ga tilbud på hele kontrakten og bygget delvis på erfaring fra foretaket PUM. I tilbudet var PUMs bidrag beskrevet som rådgivning, opplæring og bistand ved problemer under kontraktsgjennomføringen. Oppdragsgiver ba om presiseringer om PUMs konkrete rolle og mente deretter at PUMs erfaring ikke kunne stilles til rådighet uten faktisk deltakelse i utførelsen. Partner forsøkte så å få tilbudet vurdert bare for enkelte deler av kontrakten etter en bestemt prioritet. Tilbudet ble likevel avvist, prosedyren gikk videre, og elektronisk auksjon ble gjennomført uten Partner. Den polske klageinstansen forela deretter flere tolkningsspørsmål for EU-domstolen.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok utgangspunkt i at artikkel 47 nr. 2 og artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 gir alle økonomiske aktører en rett til å støtte seg på andre enheters kapasitet for en bestemt kontrakt, uavhengig av forbindelsens juridiske karakter. Kjernen er imidlertid at tilbyderen må bevise overfor oppdragsgiver at de nødvendige ressursene faktisk står til disposisjon. Bestemmelsene åpner derfor ikke for en rent formell påberopelse av ekstern kapasitet uten reell tilgang.

Domstolen presiserte at denne retten i særlige tilfeller kan begrenses ut fra kontraktens gjenstand og formål. Dersom den kapasiteten det støttes på, ikke lar seg overføre uten at den støttende enheten selv deltar i utførelsen, kan oppdragsgiver kreve slik direkte og personlig deltakelse. I den konkrete saken pekte Domstolen på at vinterveirenhold i storby krevde umiddelbar reaksjonsevne, lokal operativ innsats og betydelig erfaring med bestemt teknologi. Under slike forhold kunne det ikke utelukkes at et bidrag begrenset til rådgivning og opplæring var utilstrekkelig. Selve vurderingen av om dette faktisk var tilfelle, ble overlatt til den nasjonale instansen.

Om oppdragsgivers handlingsrom uttalte Domstolen at oppdragsgiver i prinsippet ikke kan fastsette generelle og forhåndsdefinerte vilkår som i realiteten avskjærer retten til å støtte seg på andre enheter. Men under særlige omstendigheter kan oppdragsgiver i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget angi presise regler for hvordan slik støtte må organiseres, så lenge disse reglene er knyttet til kontraktens formål og er forholdsmessige.

Når det gjaldt Partners ønske, etter tilbudsåpning, om å la tilbudet telle bare for enkelte delkontrakter, la Domstolen til grunn at dette ikke var en ren presisering eller retting av en åpenbar feil. Det var en vesentlig endring av tilbudet, i realiteten et nytt tilbud, og dermed i strid med likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet.

For den elektroniske auksjonen fastslo Domstolen at alle tilbydere med antakelige tilbud har rett til å bli invitert. Hvis en slik tilbyder urettmessig er utelatt, må auksjonen annulleres og gjennomføres på nytt. Dette gjelder selv om det ikke kan bevises at vedkommendes deltakelse ville ha endret resultatet. Til slutt avviste Domstolen å bruke artikkel 63 i direktiv 2014/24 som tolkningsparameter for artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18, fordi den nye bestemmelsen innfører nye vilkår og direktivet ennå ikke var tidsmessig anvendelig.

Konklusjon

Dommen slår fast at retten til å støtte seg på andre foretaks kapasitet etter direktiv 2004/18 er vid, men ikke ubegrenset. Oppdragsgiver kan kreve faktisk deltakelse fra den støttende enheten når kontraktens art tilsier at kapasiteten ellers ikke reelt stilles til disposisjon. Videre kan tilbud ikke etter åpning omformes fra tilbud på hele kontrakten til tilbud på utvalgte delkontrakter. Dersom en tilbyder med antakelig tilbud feilaktig holdes utenfor en elektronisk auksjon, må auksjonen annulleres og gjentas. Direktiv 2014/24 kunne ikke brukes som tolkningsgrunnlag i saken.

Praktisk betydning

Avgjørelsen er viktig for vurderingen av støtte på andre foretaks kapasitet ved oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Den viser at oppdragsgivere må skille mellom situasjoner der kapasitet kan dokumenteres gjennom forpliktelseserklæringer, og situasjoner der kontraktens art krever at den støttende enheten faktisk deltar i ytelsen. Dommen gir også støtte for å regulere dette nærmere i konkurransegrunnlaget, men bare når reguleringen er saklig, kontraktsnær og forholdsmessig. For praksis om tilbudsavklaring markerer dommen et klart skille mellom tillatt presisering og ulovlig vesentlig endring. Ved elektroniske auksjoner understreker den at feil ved invitasjonskretsen normalt er prosedyrefeil som krever ny auksjon.

Ofte stilte spørsmål

Kan en tilbyder alltid støtte seg på andre foretaks erfaring for å oppfylle kvalifikasjonskrav?

Nei. Dommen fastslår at dette i utgangspunktet er tillatt, men at det kan kreves faktisk og personlig deltakelse fra den støttende enheten når kontraktens art eller formål gjør at kapasiteten ikke kan overføres på en rent indirekte måte.

Kan oppdragsgiver akseptere at et tilbud etter åpning omgjøres fra tilbud på hele kontrakten til bare enkelte deler?

Nei. Dommen anser dette som en vesentlig endring av tilbudet, ikke en ren presisering eller retting av åpenbar feil, og dermed i strid med prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Første avdeling) ### 7. april 2016* *«Prejudisiell forelæggelse — offentlige kontrakter — direktiv 2004/18/EF — de økonomiske aktørenes tekniske og/eller faglige kvalifikasjoner — artikkel 48 nr. 3 — mulighet til å basere seg på andre aktørers kapasitet — nærmere betingelser — karakteren av forbindelsene mellom tilbyder og de andre enhetene — presiseringer av tilbudet — en elektronisk auksjon erklæres ugyldig og gjentas — direktiv 2014/24/EU»* --- I sak C-324/14, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Krajowa Izba Odwoławcza (klageinstansen for offentlige anskaffelser, Polen) ved

avgjørelse

av 18. juni 2014, innkommet til Domstolen den 7. juli 2014, i saken: **Partner Apelski Dariusz** mot **Zarząd Oczyszczania Miasta,** med følgende som parter i saken: Remondis sp. z o.o., MR Road Service sp. z o.o., har **DOMSTOLEN (Første avdeling)** sammensatt av Domstolens visepresident A. Tizzano (refererende dommer), som fungerende leder for Første avdeling, og dommerne F. Biltgen, E. Levits, M. Berger og S. Rodin, generaladvokat: N. Jääskinen, justitssekretær: fullmektig K. Malacek, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 7. mai 2015, etter at det er avgitt innlegg av: — Partner Apelski Dariusz ved adwokat T. Krześniak --- \* Prosessspråk: polsk. DA ECLI:EU:C:2016:214 1 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ — Zarząd Oczyszczania Miasta ved radca prawny K. Wąsik — Remondis sp. z o.o. og MR Road Service sp. z o.o. ved radcowie prawni K. Kamiński og K. Dajczer — den polske regjering ved B. Majczyna, M. Szwarc og D. Lutostańska, som befullmektigede — den spanske regjering ved J. García-Valdecasas Dorrego, som befullmektiget — den latviske regjering ved I. Kalniņš og I. Ņesterova, som befullmektigede — Europakommisjonen ved K. Herrmann og A. Tokár, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt sitt forslag til

avgjørelse

den 8. september 2015, avsagt følgende ## Dom 1. Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder tolkningen av artikkel 2 og 44 samt artikkel 48 nr. 3 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004 L 134 s. 114).

2Denne anmodningen er inngitt i forbindelse med en tvist mellom Partner Apelski Dariusz (heretter «Partner») og Zarząd Oczyszczania Miasta (hovedstadens veitjeneste, heretter «hovedstaden Warszawas veitjeneste») om utelukkelsen av Partner fra anskaffelsesprosedyren vedrørende inngåelse av en offentlig kontrakt om omfattende mekanisk renhold av veiene i hovedstaden Warszawa (Polen) i 2014–2017. ## Rettslig bakgrunn ### EU-retten ### Direktiv 2004/18 3. Fortale nr. 46 til direktiv 2004/18/EF har følgende ordlyd: «Tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive kriterier som sikrer at prinsippene om gjennomsiktighet, ikke-diskriminering og likebehandling overholdes, og at tilbudene vurderes under reelle konkurransevilkår. Derfor bør det bare tillates anvendelse av to tildelingskriterier, nemlig 'laveste pris' og 'det økonomisk mest fordelaktige tilbudet'. For å sikre overholdelsen av likebehandlingsprinsippet ved tildeling av kontrakter bør det innføres plikt – i samsvar med rettspraksis – til å opprettholde den nødvendige gjennomsiktigheten, slik at alle tilbydere kan være rimelig informert om de kriterier og regler som anvendes for å avdekke det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. [...]» 4. Direktivets artikkel 2 med overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter» bestemmer: «De ordregivende myndigheter overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og opptrer på en gjennomsiktig måte.» 2 ECLI:EU:C:2016:214 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ 5. Direktivets artikkel 44 med overskriften «Egnethetsundersøkelse og utvelgelse av deltakere, tildeling av kontrakter» har følgende ordlyd: «1. Kontrakter tildeles på grunnlag av kriteriene i artikkel 53 og 55 under hensyn til artikkel 24, etter at de ordregivende myndigheter har undersøkt om de økonomiske aktørene, som ikke er utelukket i henhold til artikkel 45 og 46, er egnet; en slik egnethetsundersøkelse gjennomføres i samsvar med kriteriene om økonomisk og finansiell stilling, faglig og teknisk kunnskap eller evne som omhandlet i artikkel 47–52 og om nødvendig i samsvar med de ikke-diskriminerende regler og kriterier nevnt i nr. 3.

2De ordregivende myndigheter kan kreve minstekrav til egnethet, som søkere og tilbydere i samsvar med artikkel 47 og 48 skal oppfylle. Omfanget av de opplysninger som er omhandlet i artikkel 47 og 48, samt de minstekrav til egnethet som kreves i forbindelse med en bestemt kontrakt, skal henge sammen med og stå i forhold til kontraktens gjenstand. Disse minstekravene angis i konkurransegrunnlaget. [...]» 6. Artikkel 47 nr. 2 i direktiv 2004/18 med overskriften «Økonomisk og finansiell stilling» bestemmer: «En økonomisk aktør kan i gitte tilfeller og for en bestemt kontrakt basere seg på andre enheters kapasitet uavhengig av den retlige karakteren av forbindelsene mellom den økonomiske aktøren selv og disse enhetene. Aktøren skal i så fall godtgjøre overfor den ordregivende myndigheten at han råder over de nødvendige ressursene, f.eks. ved å fremlegge dokumentasjon for disse enhetenes forpliktelser i så henseende.» 7. Samme direktivs artikkel 48 med overskriften «Teknisk og/eller faglig kapasitet» bestemmer: «

1De økonomiske aktørenes tekniske og/eller faglige kapasitet vurderes og etterprøves i samsvar med nr. 2 og 3.

2De økonomiske aktørenes tekniske kapasitet kan godtgjøres på én eller flere av følgende måter, avhengig av arten, mengden eller betydningen og anvendelsen av bygge- og anleggsarbeidene, varene eller tjenestene: a) [...] ii) fremleggelse av en liste over de viktigste leveranser eller tjenesteytelser som er utført i løpet av de siste tre år, med angivelse av beløp og tidspunkter samt den offentlige eller private mottakeren. [...] […] [...]

3En næringsdrivende kan eventuelt og med henblikk på en bestemt kontrakt fremlegge opplysninger om andre virksomheters kapasitet, uavhengig av hvilken retlig forbindelse som foreligger mellom den næringsdrivende og disse enhetene. Den skal i så fall godtgjøre overfor den ordregivende myndigheten at han råder over de ressursene som er nødvendige for å gjennomføre kontrakten, f.eks. ved å fremlegge dokumentasjon for disse enhetenes tilsagn om å stille de nødvendige ressursene til rådighet for den økonomiske aktøren. [...]» ECLI:EU:C:2016:214 3 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ 8. Artikkel 51 i direktiv 2004/18 med overskriften «Supplerende dokumenter og opplysninger» bestemmer: «Den ordregivende myndigheten kan anmode de økonomiske aktørene om å supplere eller utdype den dokumentasjonen som er fremlagt i medhold av artikkel 45–50.» 9. Direktivets artikkel 54 med overskriften «Bruk av elektronisk auksjon» bestemmer: «1. Medlemsstatene kan gi de ordregivende myndigheter mulighet til å benytte elektroniske auksjoner. [...] 4. Før de ordregivende myndigheter avholder den elektroniske auksjonen, foretar de en første fullstendig vurdering av tilbudene etter det eller de tildelingskriterier og den vektingen av disse som er fastsatt. Alle tilbyderne som har avgitt antagelige tilbud, oppfordres samtidig elektronisk til å fremlegge nye priser og/eller nye verdier; [...] [...] 8. Etter avslutningen av den elektroniske auksjonen tildeler de ordregivende myndigheter i samsvar med artikkel 53 kontrakten på grunnlag av resultatene av den elektroniske auksjonen. De ordregivende myndigheter må ikke misbruke en elektronisk auksjon eller anvende den på en måte som kan hindre, begrense eller vri konkurransen, eller på en måte som kan endre kontraktens gjenstand slik den er kunngjort i kunngjøringen og fastsatt i konkurransegrunnlaget.» ### Direktiv 2014/24/EU 10. Fortale nr. 2 til Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18 (EUT 2014 L 94 s. 65) har følgende ordlyd: «[…] reglene om offentlige innkjøp som er vedtatt ved [...] direktiv 2004/18/EF [...], [bør] revideres og moderniseres for å gjøre bruken av de offentlige midlene mer effektiv, særlig ved å fremme små og mellomstore virksomheters (SMV-ers) deltakelse i offentlige anskaffelser [...]. Det er også behov for å presisere grunnleggende begreper og konsepter med sikte på å sikre rettssikkerheten og integrere visse aspekter av EU-Domstolens faste rettspraksis.» 11. Artikkel 63 i direktiv 2014/24 med overskriften «Utnyttelse av andre enheters kapasitet» bestemmer: «

1Med hensyn til kriteriene vedrørende økonomisk og finansiell stilling i henhold til artikkel 58 nr. 3 og kriteriene vedrørende tekniske og faglige kvalifikasjoner i henhold til artikkel 58 nr. 4 kan økonomiske aktører i gitte tilfeller og i forbindelse med en bestemt kontrakt basere seg på andre enheters kapasitet, uavhengig av den retlige karakteren av forbindelsene med dem. Med hensyn til kriterier vedrørende de utdanningsmessige og faglige kvalifikasjonene, jf. vedlegg XII del II bokstav f), eller vedrørende den relevante faglige erfaringen, kan økonomiske aktører imidlertid bare basere seg på andre enheters kapasitet når sistnevnte skal utføre de bygge- og anleggsarbeidene eller tjenestene som disse kapasitetene kreves for. Hvis en økonomisk aktør ønsker å basere seg på andre enheters kapasitet, skal den godtgjøre overfor den ordregivende myndigheten at den råder over de nødvendige ressursene, f.eks. ved å fremlegge et tilsagn fra disse enhetene i denne forbindelsen. 4 ECLI:EU:C:2016:214 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ [...]

2I forbindelse med bygge- og anleggskontrakter, tjenestekontrakter eller monterings- og installasjonsarbeid under en vareinnkjøpskontrakt kan de ordregivende myndigheter kreve at visse sentrale oppgaver utføres direkte av tilbyderen selv [...]» 12. Direktivets artikkel 90 nr. 1 har følgende ordlyd: «Medlemsstatene setter i kraft de nødvendige lover og administrative bestemmelser for å etterkomme dette direktivet senest den 18. april 2016. [...]» ### Polsk rett

13Direktiv 2004/18 ble gjennomført i nasjonal rett ved lov om offentlige kontrakter (Dz. U. av 2013, avsnitt 907, 984, 1047 og 1473 samt Dz. U. av 2014, avsnitt 423, heretter «lov om offentlige kontrakter»). 14. Artikkel 26 nr. 2b i lov om offentlige kontrakter har følgende ordlyd: «En økonomisk aktør kan basere seg på andre enheters kunnskap, erfaring, tekniske kapasitet eller personer som er egnet til å gjennomføre kontrakten, eller finansiell kapasitet, uavhengig av den retlige karakteren av forbindelsene mellom den økonomiske aktøren selv og disse enhetene. Aktøren skal i så fall godtgjøre overfor den ordregivende myndigheten at han råder over de nødvendige ressursene til å gjennomføre kontrakten, bl.a. ved fremleggelse av skriftlig dokumentasjon for disse enhetenes tilsagn om at aktøren råder over de nødvendige ressursene i den anvendelsesperioden som svarer til kontraktens gjennomføring [...]» 15. Artikkel 83 nr. 2 og 3 i lov om offentlige kontrakter fastsetter: «2. Den ordregivende myndigheten kan tillate et tilbud på deler av kontrakten, dersom kontraktens gjenstand deles.

3I det tilfelle som er nevnt i nr. 2 kan en økonomisk aktør avgi deltilbud på én eller flere deler av en kontrakt, med mindre den ordregivende myndigheten har fastsatt et tak over det antall deler av en kontrakt som kan gjøres til gjenstand for en økonomisk aktørs deltilbud.» 16. Artikkel 91b nr. 1 i lov om offentlige kontrakter bestemmer: «Den ordregivende myndigheten anmoder elektronisk alle økonomiske aktører som har avgitt tilbud som ikke er blitt avvist, om å delta i en elektronisk auksjon.» 17. Artikkel 93 nr. 7 i lov om offentlige kontrakter fastsetter: «Den ordregivende myndigheten erklærer prosedyren med henblikk på tildeling av en kontrakt ugyldig, når den [...] er beheftet med en uopprettelig uregelmessighet som utelukker inngåelse av en offentlig kontrakt som ikke er beheftet med en annulleringsgrunn.» 18. Artikkel 1 nr. 6 i forskrift fra ministerrådets president av 19. februar 2013 om den type dokumentasjon som den ordregivende myndigheten kan avkreve en økonomisk operatør, og den måten denne dokumentasjonen skal fremlegges på (Dz. U. av 2013, avsnitt 231), har følgende ordlyd: «Dersom en økonomisk aktør for å godtgjøre at han oppfyller betingelsene i artikkel 22 nr. 1 i [lov om offentlige kontrakter], baserer seg på andre enheters ressurser i henhold til bestemmelsene i artikkel 26 nr. 2b i [lov om offentlige kontrakter], kan den ordregivende myndigheten, når den ECLI:EU:C:2016:214 5 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ bedømmer om en økonomisk operatør råder over andre enheters ressurser i det omfang som er nødvendig for en korrekt gjennomføring av kontrakten, eller om forbindelsene mellom den økonomiske aktøren og disse enhetene faktisk sikrer tilgang til disse ressursene, kreve: 1) for betingelsene i artikkel 22 nr. 1 nr. 4 i [lov om offentlige kontrakter], de vedleggene som er oppregnet i artikkel 22 nr. 1 nr. 9–11, og andre vedlegg om økonomisk og finansiell stilling, slik det er fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget 2) vedlegg vedrørende bl.a.: a) omfanget av en annen enhets ressurser som en økonomisk aktør kan få tilgang til b) arten av en annen enhets ressurser som stilles til rådighet for å gjennomføre kontrakten c) karakteren av forbindelsene mellom en aktør og en annen enhet, og d) omfanget og varigheten av en annen enhets deltakelse i kontraktens gjennomføring.» ## Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene

19Det fremgår av forelæggelsesavgjørelsen at hovedstaden Warszawas veitjeneste i desember 2013 innledet en prosedyre med henblikk på tildeling av en offentlig kontrakt om omfattende mekanisk renhold av veiene i hovedstaden Warszawa i vinter- og sommersesong 2014–2017. Det renholdet om vinteren som er omfattet av denne kontrakten, består i det vesentlige i forebygging og avhjelping av glatte veier ved grusing og rydding av bestemte kategorier av byveier, mens renhold om sommeren består i feiling og våtrengjøring av veiene. 20. Hovedstaden Warszawas veitjeneste valgte å gjennomføre en anbudskonkurranse som skulle avsluttes med en elektronisk auksjon. Kontraktens gjenstand ble delt inn i åtte deler som omfattet bestemte bydeler i hovedstaden Warszawa, og ga dermed hver tilbyder mulighet til å avgi tilbud på den samme kontrakten i sin helhet eller et deltilbud.

21Som fastsatt i konkurransegrunnlaget skulle hver tilbyder med henblikk på å godtgjøre sine tekniske og faglige kvalifikasjoner fremlegge en liste over vinterrydningsarbeid ved hjelp av vådteknologi innenfor de siste tre år før utløpet av fristen for å avgi tilbud. Dette arbeidet skulle ha en ordreværdi på minst 1 000 000 PLN (ca. 224 442 EUR) for hver av de åtte delene av den aktuelle kontrakten. Således skulle en tilbyder for å avgi tilbud på hele kontrakten dokumentere utførelse av tilsvarende ytelser til en verdi av minst 8 000 000 PLN (ca. 1 795 537 EUR). 22. Etter offentliggjøringen i Den europeiske unions tidende av kunngjøringen avgav Partner et tilbud på den nevnte kontrakten i sin helhet og anførte at selskapet innenfor de tre foregående år hadde sikret leveringen av 14 tjenesteytelser, hvorav 12 var basert på selskapets egen erfaring og to på erfaringen til PUM Sp. z o.o. (heretter «PUM»), en virksomhet med hjemsted i Grudziądz (Polen), som ligger omkring 230 km fra Warszawa. 23. Partner vedla dessuten i sitt tilbud et tilsagn fra PUM om at sistnevnte stilte sine kapasiteter til rådighet for Partner, særlig rådgivning, herunder bl.a. opplæring av sistnevntes medarbeidere, og støtte til å løse problemer som kunne oppstå i forbindelse med gjennomføringen av den aktuelle kontrakten. Partner understreket likeledes at dette samarbeidet med henblikk på gjennomføringen av kontrakten skulle være omfattet av en kontrakt mellom de to virksomhetene. 24. Den 26. februar 2014 anmodet hovedstaden Warszawas veitjeneste Partner om ytterligere å presisere de aktivitetene som PUM utøver, og den innvirkningen disse aktivitetene kan ha på kvaliteten og effektiviteten av de tjenestene som leveres på hovedstaden Warszawas område, særlig sett hen til avstanden mellom Grudziądz og Warszawa. 6 ECLI:EU:C:2016:214 --- DOM 7.4.2016 – SAK C-324/14 PARTNER APELSKI DARIUSZ

25Da den ikke var tilfreds med dette svaret, og idet den la til grunn at PUMs kunnskap og erfaring ikke kunne stilles til rådighet uten at dette selskapet personlig og faktisk deltok i gjennomføringen av den aktuelle kontrakten, anmodet hovedstaden Warszawas veitjeneste ved skriv av 11. mars 2014 Partner om å supplere sine saksdokumenter i denne henseende.

26I sitt svar av 18. mars 2014 anmodet Partner, samtidig som selskapet anfektet hovedstaden Warszawas veitjenesters fremgangsmåte, sistnevnte om å ta Partners tilbud i betraktning med henblikk på tildelingen av hver av de åtte delene av kontrakten i henhold til en bestemt rekkefølge. 27. Hovedstaden Warszawas veitjeneste avviste likevel Partners tilbud i sin helhet og avsluttet anskaffelsesprosedyren vedrørende inngåelse av den aktuelle kontrakten etter å ha avholdt en elektronisk auksjon. 28. Partner anla derfor sak ved Krajowa Izba Odwoławcza (klageinstansen for offentlige anskaffelser) med påstand om annullasjon av den beslutningen som utelukket selskapet fra anskaffelsesprosedyren vedrørende inngåelse av den aktuelle kontrakten, og den beslutningen som valgte det mest fordelaktige tilbudet for kontraktens forskjellige deler. I tillegg anla Partner sak med påstand om at tilbudene som var avgitt innenfor rammene av denne anskaffelsesprosedyren, ble vurdert på ny, og at selskapet fikk tilgang til en ny elektronisk auksjon.

29Under disse omstendighetene har Krajowa Izba Odwoławcza (klageinstansen for offentlige anskaffelser) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Skal artikkel 48 nr. 3, jf. artikkel 2, i direktiv 2004/18 tolkes slik at bestemmelsen om at en økonomisk aktør 'eventuelt' kan basere seg på andre enheters kapasitet, omfatter alle tilfeller der den aktuelle økonomiske aktøren ikke råder over de kvalifikasjonene som den ordregivende myndigheten krever, og ønsker å basere seg på andre enheters kapasitet? Eller skal henvisningen til at den økonomiske aktøren bare 'eventuelt' kan basere seg på andre enheters kapasitet, betraktes som en begrensning som innebærer at en slik henvisning i forbindelse med dokumentasjon av de økonomiske aktørenes kvalifikasjoner i forbindelse med anskaffelsesprosedyren bare er tillatt unntaksvis og ikke som regel? 2) Skal artikkel 48 nr. 3, jf. artikkel 2, i direktiv 2004/18 tolkes slik at den økonomiske aktøren, når han baserer seg på andre enheters kapasitet 'uavhengig av den retlige karakteren av forbindelsene mellom aktøren selv og disse enhetene' samt 'råder over disse enhetenes ressurser', ved gjennomføringen av kontrakten kan ha ingen eller bare svært løse og udefinerte forbindelser til disse enhetene, dvs. at han kan gjennomføre kontrakten selvstendig (uten involvering av en annen enhet), eller at en slik involvering kan bestå i 'rådgivning', 'konsultasjon', 'kurs' eller lignende? Eller skal det nevnte direktivets artikkel 48 nr. 3 tolkes slik at den enheten hvis kapasitet den økonomiske aktøren baserer seg på, skal gjennomføre kontrakten faktisk og personlig, i det omfang dens kapasitet er blitt anført? 3) Skal artikkel 48 nr. 3, jf. artikkel 2, i direktiv 2004/18 tolkes slik at en økonomisk aktør, som ganske riktig råder over egen erfaring, men i et mindre omfang enn han ønsker å opplyse overfor oppdragsgiveren (f.eks. ikke tilstrekkelig til å kunne by på gjennomføringen av hele kontrakten), ytterligere kan basere seg på andre enheters kapasitet for å forbedre sine sjanser i anskaffelsesprosedyren? 4) Skal artikkel 48 nr. 3, jf. artikkel 2, i direktiv 2004/18 tolkes slik at oppdragsgiveren ved kunngjøringen av kontrakten eller i konkurransegrunnlaget kan (eller sågar skal) fastsette prinsippene for hvordan den økonomiske aktøren kan basere seg på andre enheters kapasitet, f.eks. hvordan den andre enheten skal involveres i gjennomføringen av kontrakten, hvordan den økonomiske aktørens og den andre enhetens kapasitet kan kombineres, og om den andre enheten hefter solidarisk med den økonomiske aktøren for korrekt gjennomføring av kontrakten, i det omfang den økonomiske aktøren påberoper seg den andre enhetens kapasitet? 5) Tillater prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, at man påberoper seg en annen enhets kapasitet i henhold til dette direktivets artikkel 48 nr. 3, idet man i denne forbindelsen samler kapasiteten til to eller flere enheter som med hensyn til sin fagkunnskap og erfaring ikke råder over den kapasiteten som oppdragsgiveren krever? 6) Tillater prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, dermed en tolkning av artikkel 44 og artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18, ifølge hvilken de kriteriene for deltakelse i anskaffelsesprosedyren som er oppstilt av oppdragsgiveren, bare skal oppfylles formelt med henblikk på å delta i prosedyren, uavhengig av den økonomiske aktørens faktiske kvalifikasjoner? 7) Tillater prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, at den økonomiske aktøren, dersom det er tillatt å by på en del av kontrakten, etter inngivelsen av tilbudene, for eksempel i forbindelse med en supplering eller forklaring av vedleggene, opplyser hvilken del av kontrakten den kapasiteten refererer til som han har angitt som dokumentasjon for oppfyllelsen av kriteriene for å delta i prosedyren? 8) Tillater prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører samt gjennomsiktighetsprinsippet, som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, at en gjennomført auksjon erklæres ugyldig og en elektronisk auksjon gjentas, dersom den på viktige områder ikke er gjennomført korrekt, herunder dersom ikke alle økonomiske aktører som har inngitt antagelige tilbud, er blitt oppfordret til å delta? 9) Tillater prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører samt gjennomsiktighetsprinsippet, som er fastsatt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, at kontrakten tildeles en økonomisk aktør som har fått tildelt kontrakten ved en slik auksjon, uten at denne auksjonen er blitt gjentatt, dersom det ikke kan konstateres om den ikke inkluderte økonomiske aktørens deltakelse ville ha endret resultatet av auksjonen? 10) Kan man ved tolkningen av bestemmelsene i direktiv 2004/18 anvende innholdet i bestemmelsene i samt fortalen til direktiv 2014/24 – selv om implementeringsfristen ennå ikke er utløpt – som rettesnor for tolkningen, for så vidt som det belyser visse av EU-lovgivers forutsetninger og hensikter og ikke er i strid med bestemmelsene i direktiv 2004/18?» ## De prejudisielle spørsmålene ### Det første, det andre, det tredje, det femte og det sjette spørsmålet

30Med det første, det fremfor alt krever en umiddelbar reaksjonskapasitet med henblikk på å oppnå den fastsatte standarden for renhold av veiene innenfor de krevde tidsnormene. Denne ytelsen bygger dessuten på anvendelsen av en bestemt teknologi, som krever et høyt erfaringsnivå og evne til å anvende denne teknologien, noe som er den eneste måten den i hovedsaken omhandlede kontrakten kan utføres hensiktsmessig på, samtidig som man unngår de farlige konsekvensene for trafikksikkerheten. Under disse omstendighetene krever en faktisk utførelse av en slik kontrakt medvirkning fra personale som er erfarent, og som blant annet gjennom direkte observasjoner av veibelegningenes tilstand samt målinger på stedet gjør det mulig å forutse eller under alle omstendigheter oppfylle kontraktens særlige behov på en hensiktsmessig måte. Sett hen til den i hovedsaken omhandlede kontraktens gjenstand og denne kontraktens formål, kan det ikke utelukkes at PUMs planlagte deltakelse, som bare består i konsultasjons- og opplæringsaktiviteter, ikke kan anses for å være tilstrekkelig til å sikre at Partner faktisk får stilt de nødvendige ressursene til å utføre den nevnte kontrakten til disposisjon, slik det fremgår av rettspraksis nevnt i denne dommens avsnitt 33. Dette er så mye desto mer begrunnet i den omstendighet at PUM, slik det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, har hjemsted i byen Grudziądz, dvs. ca. 230 km fra Warszawa. Under disse omstendighetene tilkommer det den foreleggende rett, under hensyn til alle de konkrete omstendighetene ved den i hovedsaken omhandlede kontrakten, å avgjøre om en slik tilgjengeliggjøring kan foretas på en måte som oppfyller de krav som er fastsatt i denne rettspraksis. 10 ECLI:EU:C:2016:214 PARTNER APELSKI DARIUSZ På bakgrunn av samtlige ovennevnte betraktninger skal det første, det andre, det tredje, det femte og det sjette spørsmålet besvares med at artikkel 47 nr. 2 og artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18, sammenholdt med dette direktivets artikkel 44 nr. 2, skal fortolkes slik at: — alle økonomiske aktører i henhold til disse bestemmelsene innrømmes en rett til for en bestemt kontrakt å påberope seg andre enheters kapasitet, uavhengig av hvilken forbindelse det er mellom den økonomiske aktøren og disse enhetene, for så vidt som de overfor oppdragsgiveren fører bevis for at de har de nødvendige midlene til å gjennomføre kontrakten, — det ikke kan utelukkes at utøvelsen av denne retten under særlige omstendigheter kan begrenses, sett hen til genstanden for den aktuelle kontrakten og denne kontraktens formål. Dette er blant annet tilfelle når den kapasiteten som en annen enhet rår over, og som er nødvendig for kontraktens oppfyllelse, ikke kan overføres til søkeren eller tilbyderen, slik at sistnevnte bare kan støtte seg på denne kapasiteten dersom denne andre enheten direkte og personlig deltar i utførelsen av den nevnte kontrakten. Det fjerde spørsmålet Med det fjerde spørsmålet ønsker den foreleggende rett nærmere bestemt opplyst om artikkel 48 nr. 2 og 3 i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en oppdragsgiver i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget har adgang til uttrykkelig å angi presise regler for hvordan en økonomisk operatør kan støtte seg på andre enheters kapasitet. Det skal med henblikk på besvarelsen av dette spørsmålet bemerkes, slik det er anført i denne dommens avsnitt 33 og 49, at alle økonomiske aktører i henhold til artikkel 47 nr. 2 og artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 innrømmes en rett til å påberope seg andre enheters kapasitet, for så vidt som søkeren eller tilbyderen overfor oppdragsgiveren fører bevis for at de rent faktisk rår over de nødvendige midlene til å gjennomføre den aktuelle kontrakten. Selv om tilbyderen skal føre bevis for at han rent faktisk rår over disse midlene, kan han likevel fritt velge dels den rettslige karakteren av de forbindelsene han agter å opprette med de andre enhetene hvis kapasitet han gjør gjeldende med henblikk på gjennomføringen av denne kontrakten, dels beviset med hensyn til eksistensen av disse forbindelsene (dom av 14.1.2016, Ostas celtnieks, C-234/14, EU:C:2016:6, avsnitt 28). Oppdragsgiveren kan derfor i prinsippet ikke opstille uttrykkelige betingelser som kan frata alle økonomiske aktører utøvelsen av retten til å støtte seg på andre enheters kapasitet, blant annet ved på forhånd å angi de konkrete betingelsene for hvordan disse andre enhetenes kapasitet kan gjøres gjeldende. Dette underbygges av at det i praksis, slik Europakommisjonen med rette har bemerket, forekommer vanskelig eller umulig for en oppdragsgiver på forhånd å forutse alle mulige scenarier for anvendelsen av andre enheters kapasitet. Slik det er fastslått ved besvarelsen av det første, det andre, det tredje, det femte og det sjette spørsmålet, kan utøvelsen av en slik rett imidlertid, sett hen til genstanden for den aktuelle kontrakten og denne kontraktens formål, begrenses under særlige omstendigheter som dem som er nevnt i denne dommens avsnitt 39–

41Under slike omstendigheter kan det således ikke på forhånd utelukkes at en oppdragsgiver med henblikk på en korrekt utførelse av den aktuelle kontrakten i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget uttrykkelig angir presise regler som gir en økonomisk operatør mulighet til å støtte seg på andre enheters kapasitet. ECLI:EU:C:2016:214 11 PARTNER APELSKI DARIUSZ Når en oppdragsgiver beslutter å anvende denne adgangen, påhviler det ham imidlertid å sikre seg at de reglene som fastsettes, er forbundet med og avpasset etter den nevnte kontraktens formål. Et slikt krav gjør det for øvrig mulig å sikre overholdelsen av gjennomsiktighetsprinsippet med hensyn til de reglene som oppdragsgiveren fastsetter, samtidig som økonomiske operatører gis mulighet til å foreslå oppdragsgiveren alternative metoder for å støtte seg på andre enheters kapasitet, som sikrer at tilgjengeliggjøringen av denne kapasiteten er effektiv. Følgelig skal det fjerde spørsmålet besvares med at artikkel 48 nr. 2 og 3 i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en oppdragsgiver, sett hen til genstanden for en bestemt kontrakt og denne kontraktens formål, under særlige omstendigheter med henblikk på en korrekt utførelse av kontrakten i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget uttrykkelig angir presise regler for hvordan en økonomisk operatør kan støtte seg på andre enheters kapasitet, forutsatt at slike regler er forbundet med og avpasset etter den nevnte kontraktens formål. Det syvende spørsmålet Med det syvende spørsmålet ønsker den foreleggende rett nærmere bestemt opplyst om prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, skal fortolkes slik at de er til hinder for at en oppdragsgiver etter åpningen av tilbudene som er avgitt innenfor rammene av en åpen anbudskonkurranse, aksepterer en anmodning fra en økonomisk operatør som har avgitt et tilbud for den omhandlede kontrakten i sin helhet, om utelukkende å ta hensyn til det aktuelle tilbudet med henblikk på tildelingen av bestemte deler av denne kontrakten. For å besvare dette spørsmålet skal det bemerkes at oppdragsgivere i henhold til 46. betraktning til og artikkel 2 i direktiv 2004/18 er forpliktet til å overholde prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører på en gjennomsiktig måte. For det første følger det således av prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering at tilbyderne gis like muligheter i forbindelse med utformingen av sine tilbud, og det innebærer således at de samme betingelsene må gjelde for alle tilbydere. For det andre har gjennomsiktighetsplikten til formål å sikre at det ikke er risiko for favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgiverens side. Denne plikten innebærer at alle betingelser og bestemmelser i forbindelse med tildelingsprosedyren skal formuleres klart, presist og utvetydig i kunngjøringen av konkurransen eller i konkurransegrunnlaget, for det første slik at alle rimelig velinformerte og normalt omhyggelige tilbydere kan forstå deres nøyaktige innhold og fortolke dem på samme måte, og for det andre slik at oppdragsgiveren på behørig måte kan kontrollere om tilbydernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten (jf. i denne retning dom av 6.11.2014, Cartiera dell'Adda, C-42/13, EU:C:2014:2345, avsnitt 44 og den der nevnte rettspraksis). Slik Domstolen allerede har fastslått, er likebehandlingsprinsippet og prinsippet om ikke-diskriminering samt gjennomsiktighetsplikten dessuten til hinder for enhver forhandling mellom oppdragsgiveren og en tilbyder innenfor rammene av en åpen anbudskonkurranse, noe som i prinsippet innebærer at et tilbud ikke kan endres etter at det er avgitt, verken på oppdragsgiverens initiativ eller tilbyderens initiativ. Det følger herav at oppdragsgiveren ikke må anmode en tilbyder, hvis tilbud etter myndighetens oppfatning er upresist eller ikke i samsvar med de tekniske spesifikasjonene i konkurransegrunnlaget, om supplerende opplysninger (dom av 10.10.2013, Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 31 og den der nevnte rettspraksis). 12 ECLI:EU:C:2016:214 PARTNER APELSKI DARIUSZ Domstolen har imidlertid presisert at artikkel 2 i direktiv 2004/18 ikke er til hinder for at opplysningene vedrørende tilbudet i enkelttilfeller kan berigtiges eller suppleres, blant annet fordi de åpenbart bare krever en presisering eller for å bringe åpenbare innholdsmessige feil til opphør (dom av 10.10.2013, Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 32 og den der nevnte rettspraksis). Det påhviler med henblikk herpå oppdragsgiveren blant annet å sikre seg at en anmodning om supplerende tilbudsopplysninger ikke fører til at tilbyderen i realiteten fremsetter et nytt tilbud (jf. i denne retning dom av 10.10.2013, Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 36). Dessuten påhviler det oppdragsgiveren under utøvelsen av sitt skjønn for så vidt angår adgangen til å anmode søkerne om å presisere sine tilbud, å behandle søkerne likt og rimelig, slik at en anmodning om supplerende opplysninger ikke etter avslutningen av prosedyren for utvelgelse av tilbudene og i lys av resultatet av denne kan fremstå som uberettiget å ha begunstiget eller forskjellsbehandlet den eller de søkerne som har vært gjenstand for denne anmodningen (dom av 10.10.2013, Manova, C-336/12, EU:C:2013:647, avsnitt 37). Da Warszawas byveitjeneste i nærværende sak, slik det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, var i tvil om hvorvidt Partner rådde over de nødvendige ressursene til å utføre den i hovedsaken omhandlede kontrakten, anmodet den etter avgivelsen av tilbudet dette selskapet om å presisere arten av PUMs deltakelse i utførelsen av kontrakten. Som svar på denne anmodningen anmodet Partner Warszawas byveitjeneste om, dersom sistnevnte fant den fremlagte erfaringen utilstrekkelig, å medregne den kapasiteten som selskapet hadde angitt for hver av de åtte delene av den i hovedsaken omhandlede kontrakten, i en bestemt rekkefølge, slik at en eventuell avvisning ikke gjaldt for hele kontrakten, men bare for de enkelte delene som Partner ikke oppfylte de nødvendige kriteriene for. Det er imidlertid fast at en slik meddelelse, hvormed en økonomisk operatør etter åpningen av tilbudene overfor oppdragsgiveren angir prioriteringen av de delene av den aktuelle kontrakten som den økonomiske operatørens tilbud skal vurderes etter, langt fra bare utgjør en spesifikk presisering eller en berigtigelse av åpenbare innholdsmessige feil som omhandlet i den rettspraksis som er nevnt i denne dommens avsnitt 63, men i realiteten er en vesentlig endring som snarere utgjør avgivelse av et nytt tilbud. Det følger herav at oppdragsgiveren ikke kan gi en økonomisk operatør mulighet til å utfylle sitt opprinnelige tilbud, da det ville innebære en tilsidesettelse av prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører samt den gjennomsiktighetsplikten som følger derav, og som oppdragsgiverne er underlagt i henhold til artikkel 2 i direktiv 2004/18 (jf. i denne retning dom av 6.11.2014, Cartiera dell'Adda, C-42/13, EU:C:2014:2345, avsnitt 43). Det følger av det ovennevnte at det syvende spørsmålet skal besvares med at prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, skal fortolkes slik at de under omstendigheter som de i hovedsaken omhandlede er til hinder for at en oppdragsgiver etter åpningen av tilbudene som er avgitt innenfor rammene av en anbudskonkurranse, aksepterer en anmodning fra en økonomisk operatør som har avgitt et tilbud for den omhandlede kontrakten i sin helhet, om utelukkende å ta hensyn til dette tilbudet med henblikk på tildelingen av bestemte deler av denne kontrakten. Det åttende og det niende spørsmålet Med det åttende og det niende spørsmålet, som skal behandles samlet, ønsker den foreleggende rett nærmere bestemt opplyst om prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, skal fortolkes slik at de krever ECLI:EU:C:2016:214 13 PARTNER APELSKI DARIUSZ at en elektronisk auksjon, som en økonomisk operatør som har avgitt et antakelig tilbud ikke er blitt oppfordret til å delta i, erklæres ugyldig og gjentatt, også selv om det ikke kan konstateres om den utelukkede økonomiske aktørens deltakelse ville ha endret resultatet av auksjonen. I henhold til 14. betraktning til og artikkel 1 nr. 7 i forordning nr. 2004/18 gjør anvendelse av elektroniske auksjoner det mulig for oppdragsgiverne å anmode tilbyderne om å fremlegge nye og lavere priser og, når kontrakten tildeles på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, likeledes om å forbedre andre elementer i tilbudet enn prisen. Innenfor rammene av en slik prosedyre fastslår direktiv 2004/18 uttrykkelig, slik det anføres i den nevnte betraktningen, at elektroniske auksjoner avvikles i samsvar med prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet. Med henblikk herpå bestemmer artikkel 54 nr. 4 i direktiv 2004/18 dels at en tilbyder som har avgitt et antakelig tilbud, har rett til å bli oppfordret til å delta i den elektroniske auksjonen med henblikk på å fremlegge nye priser og/eller nye verdier. Dels pålegger det samme direktivets artikkel 54 nr. 8 annet ledd uttrykkelig oppdragsgiverne, når de beslutter å tilrettelegge en elektronisk auksjon, ikke å misbruke den eller anvende den på en måte som kan hindre, begrense eller forvrenge konkurransen, eller på en måte som kan endre kontraktens gjenstand, slik den er utlyst ved offentliggjøringen av kunngjøringen av konkurransen og fastsatt i konkurransegrunnlaget. Det følger herav at når en tilbyder avgir et antakelig tilbud og således oppfyller de kriteriene som er fastsatt i kunngjøringen av konkurransen, påhviler det i samsvar med artikkel 54 nr. 4 i direktiv 2004/18 oppdragsgiveren å sikre denne tilbyderens utøvelse av retten til i gitte tilfelle å delta i den elektroniske auksjonen. Når en slik tilbyder ikke er blitt oppfordret til å delta i denne auksjonen, slik generaladvokaten har anført i punkt 52 i forslaget til

avgjørelse

, krever prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, følgelig at oppdragsgiveren erklærer en slik auksjon ugyldig og gjentar den. Det skal i denne henseende presiseres at denne konklusjonen gjelder uavhengig av om den utelukkede operatørens deltakelse ville ha endret resultatet av den aktuelle auksjonen. En tilbyders utøvelse av retten til å delta i en elektronisk auksjon kan således på ingen måte være avhengig av det bebudede resultatet av denne og kan således ikke på forhånd utelukkes ut fra tilbyderens hypotetiske overveielser. Med andre ord er det, slik Krajowa Izba Odwoławcza (klageorgan i anskaffelsesrettslige saker) likeledes har bemerket i anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, at det ikke er mulig på forhånd å utelukke at den økonomiske operatøren som ikke fikk tillatelse til å delta i den elektroniske auksjonen, hadde kunnet avgi det mest fordelaktige tilbudet, slik at den feilen oppdragsgiveren har begått, nødvendigvis medfører at auksjonen erklæres ugyldig og gjentatt. Det åttende og det niende spørsmålet skal derfor besvares med at prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, skal fortolkes slik at de krever at en elektronisk auksjon, som en økonomisk operatør som har avgitt et antakelig tilbud ikke er blitt oppfordret til å delta i, erklæres ugyldig og gjentatt, også selv om det ikke kan konstateres om den utelukkede økonomiske aktørens deltakelse ville ha endret resultatet av auksjonen. 14 ECLI:EU:C:2016:214 PARTNER APELSKI DARIUSZ Det tiende spørsmålet Med det tiende spørsmålet ønsker den foreleggende rett nærmere bestemt opplyst om bestemmelsene i direktiv 2004/18 kan fortolkes i lys av bestemmelsene i direktiv 2014/24, og dette selv om fristen for implementering av sistnevnte ennå ikke er utløpt, og for så vidt som bestemmelsene i dette ikke er i strid med bestemmelsene i direktiv 2004/

18Ved besvarelsen av dette spørsmålet skal det innledningsvis bemerkes at det direktivet som skal anvendes, i samsvar med fast rettspraksis prinsipielt er det direktivet som gjelder på det tidspunktet da oppdragsgiveren velger hvilken prosedyre som skal følges, og endelig avgjør om det foreligger en plikt til å foreta en forutgående kunngjøring i forbindelse med tildeling av en offentlig kontrakt. Derimot finner bestemmelsene i et direktiv hvis gjennomføringsfrist er utløpt etter dette tidspunktet, ikke anvendelse (dom av 10.7.2014, Impresa Pizzarotti, C-213/13, EU:C:2014:2067, avsnitt 31 og den der nevnte rettspraksis). I hovedsaken ble den omhandlede anbudskonkurransen offentliggjort den 24. desember 2013, mens direktiv 2014/24 først ble vedtatt den 26. februar 2014, og under alle omstendigheter utløper direktivets gjennomføringsfrist den 18. april 2016 i samsvar med dets artikkel

90Under disse omstendighetene finner direktiv 2014/24 ikke tidsmessig anvendelse i hovedsaken. Å anvende direktiv 2014/24, som – slik det fremgår av direktivets tittel – opphever direktiv 2004/18, før fristen for dets implementering er utløpt, ville hindre så vel medlemsstatene som oppdragsgivere og økonomiske operatører i å ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye bestemmelsene som er innført ved dette direktivet. Når dette er sagt, skal det bemerkes at den foreleggende rett med sitt spørsmål, slik det fremgår av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

, særlig ønsker opplyst om artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18, som innrømmer alle økonomiske aktører en rett til for en bestemt kontrakt å påberope seg andre enheters kapasitet, skal fortolkes under hensyntaking til innholdet av artikkel 63 nr. 1 i direktiv 2014/24, som utgjør den tilsvarende bestemmelsen til den nevnte artikkel

48I denne henseende skal det – slik den foreleggende rett har gjort det – bemerkes at artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 er formulert i generelle vendinger og ikke uttrykkelig angir de betingelsene hvorunder en økonomisk operatør kan støtte seg på andre enheters kapasitet innenfor rammene av en åpen anbudskonkurranse. Derimot fastsettes det nå i artikkel 63 nr. 1 i direktiv 2014/24 at økonomiske operatører bare kan støtte seg på andre enheters kapasitet «når sistnevnte skal utføre de bygge- og anleggsarbeidene eller tjenestene som disse kapasitetene kreves for». Selv om direktiv 2014/24, slik det er anført i annen betraktning til dette direktivet, har til formål å presisere grunnleggende begreper og konsepter med henblikk på å sikre rettssikkerheten og integrere visse aspekter av Domstolens faste rettspraksis, forholder det seg ikke desto mindre slik at det nevnte direktivets artikkel 63 innebærer vesentlige endringer hva angår en økonomisk operatørs rett til å støtte seg på andre enheters kapasitet i forbindelse med en offentlig kontrakt. Langt fra bare å inngå som et ledd i artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 og presisere rekkevidden av denne, inneholder artikkel 63 nr. 1 i direktiv 2014/24 således nye betingelser som ikke var fastsatt under den tidligere rettslige ordningen. Under disse omstendighetene kan den aktuelle bestemmelsen i direktiv 2014/24 ikke anvendes som fortolkningsparameter for artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18, da det i nærværende sak ikke dreier seg om å avklare en fortolkningsmessig tvil vedrørende innholdet av denne sistnevnte bestemmelsen. ECLI:EU:C:2016:214 15 PARTNER APELSKI DARIUSZ En annen oppfatning ville innebære en risiko for med urette å foregipe anvendelsen av en ny rettslig ordning som ikke er fastsatt i direktiv 2004/18, og er åpenbart i strid med prinsippet om de økonomiske aktørenes rettssikkerhet – et prinsipp som direktiv 2014/24, slik det blant annet fremgår av annen betraktning til dette, for øvrig uttrykkelig har til formål å sikre overholdelsen av. Sett hen til det ovennevnte skal det tiende spørsmålet besvares med at under omstendigheter som de i hovedsaken omhandlede kan bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 i direktiv 2004/18 ikke fortolkes i lys av bestemmelsene i artikkel 63 nr. 1 i direktiv 2014/24.

Sakskostnader

Da behandlingen av saken overfor hovedsakens parter utgjør et ledd i den saken som verserer for den foreleggende rett, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgiftene som er pådratt i forbindelse med innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premissene kjenner Domstolen (Første avdeling) for rett: 1) Artikkel 47 nr. 2 og artikkel 48 nr. 3 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, sammenholdt med dette direktivets artikkel 44 nr. 2, skal fortolkes slik at: — alle økonomiske aktører i henhold til disse bestemmelsene innrømmes en rett til for en bestemt kontrakt å påberope seg andre enheters kapasitet, uavhengig av hvilken forbindelse det er mellom den økonomiske aktøren og disse enhetene, for så vidt som de overfor oppdragsgiveren fører bevis for at de har de nødvendige midlene til å gjennomføre kontrakten, og — det ikke kan utelukkes at utøvelsen av denne retten under særlige omstendigheter kan begrenses, sett hen til genstanden for den aktuelle kontrakten og denne kontraktens formål. Dette er blant annet tilfelle når den kapasiteten som en annen enhet rår over, og som er nødvendig for kontraktens oppfyllelse, ikke kan overføres til søkeren eller tilbyderen, slik at sistnevnte bare kan støtte seg på denne kapasiteten dersom denne andre enheten direkte og personlig deltar i utførelsen av den nevnte kontrakten. 2) Artikkel 48 nr. 2 og 3 i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at en oppdragsgiver, sett hen til genstanden for en bestemt kontrakt og denne kontraktens formål, under særlige omstendigheter med henblikk på en korrekt utførelse av kontrakten i kunngjøringen av konkurransen eller konkurransegrunnlaget uttrykkelig angir presise regler for hvordan en økonomisk operatør kan støtte seg på andre enheters kapasitet, forutsatt at slike regler er forbundet med og avpasset etter den nevnte kontraktens formål. 3) Prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører, som er fastlagt i artikkel 2 i direktiv 2004/18, skal fortolkes slik at de er