C-328/96 Kommisjonen mot Østerrike

KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE RETTENS

AVGJØRELSE

28. oktober 1999 I sak C-328/96, Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved juridisk rådgiver H. van Lier og H. van Lier, juridisk rådgiver, og C. Claudia Schmidt, ved Kommisjonens juridiske tjeneste, som forkynningsadresse i Luxembourg hos Carlos Gómez de la Cruz, også også ved juridisk tjeneste, Wagner-senteret, Kirchberg, saksøker, v Republikken Østerrike, representert ved W. Okresek, Sektionschef i Kansleramtet, som partsrepresentant, og med valgt adresse i Luxembourg hos den østerrikske ambassade, 3 rue des Bains, Luxembourg, saksøkte, Begjæring om at det i forbindelse med byggingen i Sankt Polten av et nytt Polten av et nytt administrasjons- og kultursenter for delstaten Niederösterreich Republikken Østerrike, ved tildelingen av kontrakter som ble inngått før 6. februar 1996 6. februar 1996, men som den 7. mars 1996 fortsatt ikke var utført eller eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert, har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til * Sakens språk: Tysk. Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54) og Rådets direktiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer ved tildeling av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33) samt i henhold til EF-traktatens artikkel 30 (nå, etter endring, artikkel 28 EF), DOMSTOLEN, sammensatt av G.C. Rodriguez Iglesias, president, J.C. Moitinho de Almeida, D.A.O. Edward, L. Sevón (avdelingsformenn), C. Gulmann (referent), J.-P. Puissochet, G. Hirsch, P. Jann og M. Wathelet, dommere, Generaladvokat S. Alber, justitiarius: D. Louterman-Hubeau, saksbehandler, under henvisning til rettsmøterapporten, etter å ha hørt partenes muntlige innlegg under rettsmøtet den 10. november 1998, hvor Kommisjonen var representert ved H. van Lier, bistått av B. Wägenbaur, Rechtsanwalt, Hamburg, og Republikken Østerrike ved W. Okresek og C. Kleiser, Amt der Niederösterreichischen Landesregier ung, Sankt Polten, som partsrepresentanter, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 19. januar 1999, KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE uttaler jeg følgende Dom t Ved stevning inngitt til EFTA-domstolens kanselli den 7. oktober 1996 har Kommisjonen for De Kommisjonen for De europeiske fellesskap anlagt søksmål i henhold til artikkel 169 (nå artikkel 226 EF) med påstand om at det i forbindelse med byggingen i Sankt Polten av et nytt bygging av et nytt administrasjons- og kultursenter for delstaten Niederösterreich i Sankt Polten delstaten Niederösterreich, har Republikken Østerrike ved tildelingen av kontrakter som ble ble inngått før 6. februar 1996, men som den 7. mars 1996 fortsatt ikke var eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert, ikke har oppfylt sine forpliktelser etter forpliktelsene som påhviler den i henhold til rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54) og rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av samordning av lover og forskrifter om anvendelse av klageprosedyrer i forbindelse med anvendelsen av klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekjøps- og bygge- og anleggskontrakter kontrakter (EFT 1989 L 395, s. 33) samt i henhold til artikkel 30 i EF-traktaten (nå, etter endring, artikkel 28 EF). Fakta og saksforberedende prosedyre 2 Ifølge saksdokumentene besluttet regjeringen i delstaten Niederösterreich i 1986 å flytte sitt besluttet å flytte sitt hovedsete, som inntil da hadde ligget i Wien, til Sankt Polten. 3 Arbeidene for å fullføre dette store prosjektet, som omfatter fullstendig bygging av nye bygninger for regjeringen og administrasjonen, samt bygging av et kultursenter og administrasjon, samt byggingen av et kultursenter i Sankt Polten, ble påbegynt i 1992. Ferdigstillelsen var planlagt til 1996, da Østerrikes tusenårsjubileum skulle feires. skulle feires.

4I begynnelsen av februar 1995 ble Kommisjonen, etter en klage, informert om en anbudsinnbydelse klage, om en anbudsinnbydelse vedrørende en offentlig leveransekontrakt som skulle i forbindelse med prosjektet, publisert i Niederösterreichisches Amtsblatt (Niederösterreichs Amtsblatt (Niederösterreichisches Amtsblatt). Denne anbudsinvitasjonen var basert på på Allgemeine Angebots- und Vertragsbedingungen (Generelle anbuds- og kontraktsvilkår, heretter kontraktsvilkår, heretter kalt "AAVB"), som Kommisjonen mente var i strid med Kommisjonen anså å være i strid med fellesskapsretten, særlig på grunn av brudd særlig reglene om kunngjøring, reglene om spesifikasjoner og plikten til å gi og plikten til å gi informasjon til og beskytte tilbyderne.

5I brev av 12 april 1995 informerte Kommisjonen den østerrikske regjering om sine om sine konklusjoner. 6 Noen måneder senere mottok Kommisjonen ikke de forventede endringene, men men melding om en lov om tildeling av kontrakter, vedtatt 31. mars 1995 av delstaten Niederösterreich 31. mars 1995 av delstaten Niederösterreich, som også reiste innvendinger fordi den i praksis utelukket kontrakter knyttet til det aktuelle prosjektet fra lovens anvendelsesområde. det aktuelle prosjektet.

7I slutten av november 1995 ble situasjonen vedrørende disse kontraktene på et møte mellom østerrikske tjenestemenn og tjenestemenn fra Kommisjonen. I det faktum at det på dette tidspunkt fortsatt gjensto å tildele kontrakter av betydelig verdi, insisterte Kommisjonen skulle tildeles, insisterte Kommisjonen på at fellesskapsretten måtte overholdes med umiddelbar virkning. De østerrikske myndighetene forpliktet seg til å gjennomføre de nødvendige nødvendige endringene. De sa imidlertid at det var nødvendig å ha en tilstrekkelig rimelig overgangsperiode på grunn av tekniske problemer knyttet til tilpasningen. tilpasningen.

8Kommisjonen mente at denne uttalelsen var utilstrekkelig, i det minste med hensyn til med hensyn til endringen av AAVB og praksis for kontraktstildeling, som kunne kunne tilpasses umiddelbart ved et enkelt vedtak av den offentlige oppdragsgiveren, nemlig Niederösterreichische Landeshauptstadt Planungsgesellschaft mbH (heretter heretter "Nöplan"). KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE

9Under disse omstendigheter besluttet Kommisjonen ved brev av 15. desember 1995 å å innlede den prosedyre som er fastsatt i traktatens artikkel 169 mot Republikken Østerrike artikkel 169 i traktaten ved å pålegge Republikken Østerrike å fremsette sine bemerkninger om de påståtte overtredelsene innen en frist på en uke fra mottakelsen av brevet.

10Ved brev av 22 desember 1995 svarte den østerrikske regjering at AAVB var blitt endret på den måten Kommisjonen hadde krevd, og at Nöplan hadde at Nöplan hadde besluttet "å anvende fellesskapsdirektivene med umiddelbar virkning på på alle anbudskonkurranser", og at et lovforslag om endring av lov om tildeling av delstaten Niederösterreich hadde utarbeidet et utkast til lov om endring av delstaten Niederösterreichs lov om tildeling av kontrakter.

11Kommisjonen mente at det ikke fremgikk klart av dette dokumentet at det var at det var truffet tiltak for å bringe alle de påståtte overtredelsene til opphør. Den den 21. februar 1996 en begrunnet uttalelse der den anmodet Republikken Østerrike om å Republikken Østerrike om å treffe alle nødvendige tiltak for å etterkomme den innen 14 dager fra en frist på 14 dager fra underretningen.

12I sitt svar av 22. mars 1996 opplyste den østerrikske regjering bl.a. at – praksis for tildeling av kontrakter ble endret den 6. februar 1996, slik at fra denne dato ble gjeldende tildelinger suspendert, og at overholdelse av og at overholdelse av fellesskapsretten var sikret for kontraktstildelingsprosedyrer som ikke var avsluttet innen denne datoen; – kontrakter til en samlet verdi av ca. 360 millioner ATS, tildelt mellom 27. november 1995 (datoen for møtet mellom de østerrikske tjenestemennene og og Kommisjonens tjenestemenn) og 6. februar 1996, kunne av ulike grunner ikke grunner ikke kunne suspenderes eller annulleres.

13Kommisjonen, som mente at disse kontraktene hadde blitt tildelt i strid med i strid med fellesskapsretten, og at Republikken Østerrikes opptreden ikke var ikke var berettiget, besluttet den å anlegge dette søksmålet. Den relevante lovgivning Fellesskapets regler

14Direktiv 93/37 artikkel 8 nr. 1 bestemmer følgende "Innen 15 dager etter at anmodningen er mottatt, skal den offentlige oppdragsgiver underrette mottas, underrette enhver avvist søker eller tilbyder som ber om det, om grunnen til at hans søknad eller tilbud er avvist, og, dersom det dreier seg om et anbud navnet på den valgte tilbyderen. 15 Artikkel 10 nr. 6 i samme direktiv fastsetter, med hensyn til de tekniske spesifika spesifikasjonene i kontraktsbestemmelsene for en gitt kontrakt: "Med mindre slike spesifikasjoner er begrunnet i kontraktens gjenstand, skal medlemsstatene skal medlemsstatene forby at det i kontraktsbestemmelsene for en bestemt kontrakt inntas KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE kontrakt tekniske spesifikasjoner som nevner produkter av et bestemt fabrikat eller bestemt fabrikat eller opprinnelse eller av en bestemt prosess, og som derfor favoriserer eller utelukker visse foretak. Spesielt skal angivelse av varemerker, patenter, typer, eller av en bestemt opprinnelse eller produksjon skal være forbudt. Dersom en slik angivelse angivelse er ledsaget av ordene "eller tilsvarende", skal den imidlertid være tillatt i tilfeller der de offentlige oppdragsgivere ikke er i stand til å gi en beskrivelse av kontraktsgjenstanden ved hjelp av spesifikasjoner som er tilstrekkelig presise og forståelig for alle berørte parter. 16 Artikkel 11 i rådsdirektiv 93/37/EØF fastsetter de felles regler for kunngjøring felles kunngjøringsregler som oppdragsgivere må overholde i forbindelse med kontrakter de har til hensikt å tildele. Særlig artikkel 11 nr. 6 første ledd og artikkel 11 nr. 11 fastsetter Artikkel 11 nr. 6 første ledd og artikkel 11 nr. 11 bestemmer '6. Kunngjøringene nevnt i nr. 1-5 skal utformes i samsvar med i samsvar med malene i vedlegg IV, V og VI, og skal inneholde de opplysninger som opplysninger som kreves i disse vedleggene. 11. Kunngjøringen skal ikke offentliggjøres i de offisielle tidende eller i pressen i det oppdragsgiverens hjemland før datoen for oversendelse til De europeiske fellesskaps De europeiske fellesskaps Tidende, og denne datoen skal angis. Den skal ikke inneholde andre opplysninger enn dem som er offentliggjort i De europeiske fellesskaps De europeiske fellesskaps Tidende. 17 Artikkel 12 nr. 1 i dette direktiv fastsetter videre "Ved åpne anbudskonkurranser skal fristen for mottak av tilbud, fastsatt av de oppdragsgivere skal være minst 52 dager fra datoen for utsendelse av kunngjøringen". kunngjøringen. 18 Artikkel 24 i direktiv 93/37 fastsetter kriterier for kvalitativ utvelgelse av entreprenører, det vil si legitime grunner til at en entreprenør kan utelukkes fra å delta utelukkes fra å delta i en kontrakt.

19Endelig fastsetter artikkel 30 i direktivet kriterier for tildeling av kontrakter. Paragraf (1) lyder "De kriterier som de offentlige oppdragsgivere skal legge til grunn ved tildelingen av kontrakter skal være: (a) enten kun laveste pris; (b) eller, når tildelingen skjer til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ulike kriterier i henhold til kontrakten: f.eks. pris, gjennomføringstid, driftskostnader driftskostnader, lønnsomhet, teknisk verdi. KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE

20Direktiv 89/665 artikkel 1 nr. 1 og 3 fastsetter følgende '1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at det med hensyn til kontraktstildelingsprosedyrer som faller inn under virkeområdet for direktiv 71/305/EØF og 72/62/EØF, kan overprøves av de oppdragsgivende myndigheter [...] på effektivt [...] med den begrunnelse at slike beslutninger har vært i strid med fellesskapsretten på området for offentlige anskaffelser eller nasjonale regler som gjennomfører denne retten. 2. ... 3. ... 3. Medlemsstatene skal sikre at klageprosedyrene er tilgjengelige, etter nærmere regler som medlemsstatene kan fastsette, i det minste er tilgjengelige for enhver person som har eller har hatt en interesse i å få en bestemt offentlig varekontrakt eller offentlig offentlig bygge- og anleggskontrakt, og som har blitt eller risikerer å bli skadelidende som følge av en påstått overtredelse. ...' 21 Artikkel 2 bokstav l) bokstav c) i direktivet fastsetter følgende '1. Medlemsstatene skal sikre at de tiltak som treffes med hensyn til klageprosedyrene i artikkel 1 omfatter bestemmelser om myndighet til å (c) tilkjenne erstatning til personer som er skadelidende som følge av en overtredelse. Vilkårene for anbudskonkurransene for de aktuelle kontraktene 22 Ifølge saksdokumentene inneholdt AAVB i sin versjon av 1. januar 1995 særlig følgende punkter: – punkt 2.5, med overskriften "Den oppdragsgivende myndighets utvelgelse av tilbud", fastslo at oppdragsgiveren forbeholdt seg retten til i alle tilfeller til å velge eller forkaste ethvert tilbud uten at dette skulle gi tilbyderne noen rett til rett, særlig for tap av fortjeneste. Det ble også fastsatt at oppdragsgiveren tildelende myndighet sto fritt til å beslutte tildeling av kontrakten, og at og at tilbyderne ikke kunne utlede rettigheter verken fra lovbestemmelsene eller fra standard fra standard ONORM A 2050. Den kontraktstildelende myndighet var ikke ikke forpliktet til å begrunne hvorfor den hadde avslått eller tildelt en en kontrakt. – I punkt 2.10 i AAVB, med overskriften "Prøver av spesifiserte/anbudte produkter/fabrikater produkter/fabrikater/materialer", fastslo at dersom materialene var teknisk likeverdige og tilbudt til samme pris, skulle materialer med opprinnelse i Niederösterreich eller eller leveranser fra firmaer i Niederösterreich foretrekkes.

23Videre fremgår det av en kunngjøring i Niederösterreichisches Amtsblatt av 6. januar 1995, vedrørende kontrakten om det sentraliserte forvaltningssystemet for for administrasjonssenteret i Sankt Polten, inneholdt følgende klausuler i spesifikasjonene for arbeidet: "Operativsystemet for administrasjonssenteret må oppfylle IEEE 1003.X (POSIX) og må derfor være et UNIfied eXtension System V – produkt (Unix er et registrert produkt (Unix er et registrert varemerke for selskapet AT&T)" (side 60 i anbudsinnbydelsen). side 60 i kunngjøringen om anbudsinnbydelse). Som operativsystemer for Unix-kommandosystemet aksepteres OS/ 2, Windows eller Windows-NT aksepteres (side 61 i kunngjøringen). KOMMISJON V ØSTERRIKE Som tekniske spesifikasjoner for systemgrensesnittene ble også OSF eller X/OPEN som tekniske spesifikasjoner for systemgrensesnittene, samt for brukergrensesnittene for driftsprogramvaren, OSF/Motiv, Unix og X-Windows. 24 Ifølge den samme kunngjøringen var fristen for innlevering av tilbud satt til tre uker. satt til tre uker. Opptakelse til sak 25 Den østerrikske regjering reiser fem avvisningsinnsigelser mot søksmålet. Disse er (i) at klagen som ligger til grunn for søksmålet ikke kan tas til følge, (ii) at de overtredelser som er anført i den grunngitte uttalelsen har opphørt, (iii) at de (iii) at fristene som ble satt under den prejudisielle saksbehandlingen var for korte, (iv) at (iv) at påstanden er for upresis og (v) at de påståtte overtredelser er uopprettelige. uopprettelige. Den påståtte avvisning av klagen som ligger til grunn for søksmålet 26 Den østerrikske regjering anser at Kommisjonens klage, slik den er definert i påstandene, gjelder "kontrakter som ble inngått før 6. februar 1996, men som den 7. mars 6 februar 1996, men som den 7 mars 1996 fortsatt ikke var oppfylt eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert". Denne påstanden, slik den er formulert i påstandene, var ikke tatt med i den begrunnede uttalelsen.

27Det bør bemerkes at avvisningsinnsigelsen reist av Republikken Østerrike er basert på en Republikken Østerrike har reist, er basert på en tolkning av påstanden i begjæringen om at at gjenstanden for begjæringen er Republikken Østerrikes unnlatelse av å Østerrike til å oppfylle sin forpliktelse til, så langt det er mulig, å heve de kontrakter som er inngått inngått før 6. februar 1996, men som fortsatt ikke var fullt ut oppfylt innen utløpet av fristen i den begrunnede uttalelsen.

28Det må derfor avgjøres om denne definisjonen av søksmålsgjenstanden er korrekt. søksmålsgjenstanden er korrekt.

29En lesning av påstandene, slik de er gjengitt i avsnitt 1 i denne dom, i lys av anførslene i særlig del II av begjæringen, med overskriften "Gjenstand for begjæringen", og som angir de påståtte overtredelser, viser for det første at Kommisjonen klager over at Republikken Østerrike har overtrådt en rekke har overtrådt en rekke bestemmelser i fellesskapsretten i forbindelse med prosedyrer for tildeling av av kontrakter som fant sted i henhold til den versjon av AAVB som var i kraft den 1. januar 1995, for så vidt som disse prosedyrene førte til kontrakter som ble inngått før 6. februar 1996, men som den 7. mars 1996 fortsatt ikke var fullt ut oppfylt.

30I denne delen av sin begjæring fremsetter Kommisjonen ingen klage over det faktum over at Republikken Østerrike ikke har annullert inngåtte kontrakter. inngått.

31Det er bare i del I av begjæringen, som beskriver de faktiske forhold og den saksforberedende saksforberedende prosedyre, at Kommisjonen som ett av formålene med å innlede traktatbrudds traktatbruddsforhandlingene, som et av formålene med å innlede traktatbruddsforhandlingene, å "sikre, så langt som mulig kontrakter som er inngått i strid med fellesskapsretten, men som fortsatt ikke er ikke er oppfylt". I slutten av samme avsnitt forklarer den at den anla dette søksmål på grunn av Republikken Østerrikes unnlatelse av å annullere kontrakter som er inngått i strid med i strid med fellesskapsretten.

32Under disse omstendigheter må Kommisjonens søksmål forstås som forstås som knyttet til Republikken Østerrikes traktatbrudd som følge av KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE som følge av brudd på bestemmelser i fellesskapsretten som berører prosedyrene for tildeling av tildeling av kontrakter som fant sted i henhold til den versjon av AAVB som var i kraft den 1. januar 1995. Henvisningene i del I og i kjennelsen gjelder kontrakter som var inngått før 6. februar 1996, men som den 7. mars 1996 ennå ikke var fortsatt ikke var oppfylt eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert, tjener i alle fall formålet å definere de kontrakter som denne klagen gjelder.

33I den utstrekning henvisningenes formål, utover det å definere de kontrakter som klagen i begjæringen vedrørende brudd på bestemmelser i fellesskapsretten er rettet også er å klage over at Republikken Østerrike har unnlatt å oppfylle sin forpliktelse til å ikke har oppfylt sin forpliktelse til å heve de kontrakter som ble inngått før 6. februar 1996 i den utstrekning de med rimelighet kunne ha blitt kansellert, må det undersøkes om en slik klage er fremsatt i den begrunnede uttalelsen.

34I henhold til fast rettspraksis er formålet med den prejudisielle prosedyre å gi den berørte medlemsstat en mulighet til på den ene side å overholde sine overholde sine forpliktelser etter fellesskapsretten, og på den annen side å benytte seg av sin å benytte seg av sin rett til å forsvare seg mot klager fra Kommisjonen. Gjenstanden gjenstanden for et søksmål anlagt i medhold av traktatens artikkel 169 er derfor derfor avgrenset av den saksforberedende prosedyre som er fastsatt i nevnte artikkel. Følgelig kan Følgelig kan søksmålet ikke begrunnes i andre klager enn de som er som er formulert i den begrunnede uttalelsen (sak C-206/

96Kommisjonen mot Luxembourg [Sml. 1998 s. I-3401, avsnitt 13).

35I den grunngitte uttalelsen redegjorde Kommisjonen for de ulike overtredelsene begått i forbindelse med gjennomføringen av tildelingsprosedyrene, som Republikken Republikken Østerrike ble anklaget for. Det ble også påpekt at svaret gitt av de østerrikske østerrikske myndigheter hadde gitt på anmodningen om å komme med merknader, ikke omhandlet "de kontrakter som det allerede var innledet en tildelingsprosedyre for, særlig ved hjelp av særlig gjennom en nasjonal kunngjøring, men som ennå ikke hadde vært gjenstand for en tildelingsbeslutning", og påpekte at det var opp til "østerrikske myndigheter å treffe alle egnede tiltak for å rette opp den aktuelle overtredelsen", og viste til at "dette også gjelder for kontrakter som det ennå ikke er fattet en endelig beslutning om" eller ennå ikke er truffet" eller "for hvilke det ennå ikke er innledet en tildelingsprosedyre". innledet".

36Det følger av dette at selv om Kommisjonen i sin begrunnede uttalelse av 21. februar 1996 21. februar 1996, siktet til overtredelser begått i forbindelse med kontraktstil kontraktstildelingsprosedyrene som ble gjennomført under den versjonen av AAVB som var i kraft 1. januar 1995, henviste den ikke noe sted uttrykkelig til en plikt til å annullere kontrakter inngått før 6 februar 1996, i den utstrekning dette med rimelighet var mulig.

37Denne konklusjonen underbygges for øvrig av den omstendighet at i oppsigelsesbrevet av 15 desember 1995 15. desember 1995 uttrykkelig henviste til "de allerede tildelte partier" og ba allerede tildelte delkontrakter" og anmodet Republikken Østerrike om "å suspendere rettsvirkningene rettsvirkningene av de kontrakter som allerede er tildelt i strid med fellesskapsretten". Det faktum at en slik passus ikke fremgikk av den begrunnede uttalelsen, leder derfor til den konklusjonen at den tilsvarende klagen ble frafalt av Kommisjonen i i denne uttalelsen.

38Kommisjonen fastholder imidlertid at det faktum at den i sin grunngitte uttalelse anmodet den østerrikske regjering om å treffe "alle egnede tiltak for å rette opp den aktuelle overtredelse" var tilstrekkelig fordi det i henhold til Domstolens rettspraksis rettspraksis (sak C-247/

89Kommisjonen mot Portugal, Sml. 1991 s. 1659, avsnitt 22), er Kommisjonen ikke forpliktet til å angi i sin begrunnede uttalelse hvilke tiltak eller skritt som skal treffes for å bringe den aktuelle overtredelsen til opphør. Den påpeker også at den østerrikske regjering i sitt svar på den begrunnede uttalelsen viet et avsnitt avsnitt til "allerede tildelte kontrakter", noe som indikerer at regjeringen allerede hadde allerede hadde forholdt seg til dette krav i den førrettslige prosedyre.

39Det må i denne sammenheng bemerkes at selv om Kommisjonen ifølge EFTA-domstolens rettspraksis ikke er ikke er forpliktet til å angi i den begrunnede uttalelsen hvilke tiltak eller tiltak eller skritt som skal treffes for å bringe den aktuelle overtredelse til opphør (se dom i sak C-247/

89Kommisjonen mot Portugal, som omtalt over, avsnitt 22), betyr ikke det at den ikke er forpliktet til å angi i sin begrunnede uttalelse hvilke klager som vil bli gjenstand for dens begjæring til Domstolen (se, i denne retning Kommisjonen ν Luxembourg, som omtalt over, avsnitt 13). Således må Kommisjonen må derfor spesifikt angi overfor den berørte medlemsstat at den medlemsstaten må vedta et bestemt tiltak dersom den har til hensikt å gjøre unnlatelsen av å vedta dette tiltak til gjenstand for et traktatbruddsøksmål. Dette prosessuelle krav Dette prosessuelle kravet, som er spesifikt for saksbehandlingen ved Domstolen, begrenser imidlertid ikke imidlertid ikke de rettigheter som enkeltpersoner har i henhold til Fellesskapets rettsorden, og som kan påberopes direkte for den nasjonale domstol. KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE

40Det faktum at den østerrikske regjering i sitt svar på den grunngitte uttalelsen utførlig henviste til de allerede tildelte kontrakter og også forklarte årsakene som gjorde at de aktuelle kontraktene etter dens oppfatning ikke kunne kanselleres, er ikke ikke relevant for vurderingen av om utelatelsen i den grunngitte uttalelsen av klagen vedrørende unnlatelsen av å kansellere de allerede inngåtte kontraktene ble avhjulpet. Ivaretakelsen av retten til kontradiksjon avhenger utelukkende av at av at klagene i begjæringen er identiske med klagene i den begrunnede begrunnede uttalelsen, og ikke på argumenter som tas opp spontant eller etter uformelle uformelle kontakter i medlemsstatens svar på uttalelsen.

41På bakgrunn av det ovenstående må det legges til grunn at Kommisjonens Kommisjonens klage, i den utstrekning den kan tolkes som et krav om en om at Republikken Østerrike under enhver omstendighet burde ha opphevet kontraktene som var inngått kontrakter inngått i strid med fellesskapsretten før 6. februar 1996, må avvises. avvises. Opphør av de aktuelle overtredelsene 42 Den østerrikske regjering forklarer at den 7. mars 1996, datoen da fristen fastsatt i den fristen fastsatt i den grunngitte uttalelsen utløp, hadde den i sin helhet brakt til opphør de overtredelsene som ble påstått i den begrunnede uttalelsen, siden AAVB var blitt endret slik Kommisjonen hadde anmodet om, og tildelingspraksisen også hadde blitt blitt endret etter 6 februar 1996. 43 Tatt i betraktning konklusjonene i avsnitt 32 og 41 ovenfor, må det avgjøres om avgjøres om Republikken Østerrike ved utløpet av den frist som er fastsatt i den begrunnede utløp, hadde Republikken Østerrike brakt til opphør den påståtte overtredelse som følge av tilsidesettelsen av fellesskapsretten som berører tildelingsprosedyrene som ble gjennomført i henhold til den versjon av AAVB som gjaldt fra 1. januar 1995. 44 Selv om det er riktig at Republikken Østerrike fra 12. desember 1995 har 12. desember 1995 endret AAVB på den måten som Kommisjonen har angitt, og at den fra 6. februar 1996 har anvendt den nye versjonen av AAVB på alle prosedyrer som allerede var allerede var i gang på denne datoen, er det også fastslått at Østerrike ikke har gjort noe i i forhold til de tildelingsprosedyrer som i sin helhet ble gjennomført under den den versjon av AAVB som gjaldt 1. januar 1995, slik at eventuelle virkninger i strid med virkningene av disse prosedyrene fortsatt var til stede på det tidspunkt utløpet av fristen fastsatt i den begrunnede uttalelsen.

45Denne avvisningsinnsigelsen må derfor forkastes. Fastsettelse av for korte frister i den prejudisielle prosedyre 46 Den østerrikske regjering bestrider at søksmålet kan tas opp til realitetsbehandling på det grunnlag at fristen på en uke for å svare på den formelle varselskrivelsen og fristen på 14 dager for å fristen på 14 dager for å etterkomme den grunngitte uttalelsen var urimelig kort. urimelig kort.

47For det første anføres det at det ikke forelå noen hastesak, siden den situasjon Kommisjonen hadde innvendinger mot Kommisjonen hadde innvendinger mot før 6. februar og derfor helt og holdent lå i fortiden, og at Kommisjonen var klar over dette da den avga sin begrunnede uttalelse, siden de østerrikske de østerrikske myndighetene hadde informert den skriftlig den 7. februar 1996 om at deres praksis for tildeling av kontrakter var blitt tilpasset fellesskapsretten. Dessuten dessuten brukte Kommisjonen selv nesten en måned på å sende Republikken Østerrike den Republikken Østerrike den begrunnede uttalelsen som allerede var kunngjort i en pressemelding i en pressemelding 25 januar 1996.

48For det andre hevder Republikken Østerrike at de fastsatte frister ikke tok hensyn til ikke tok hensyn til den tid som var nødvendig for samordningen mellom de føderale myndigheter, de KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE delstaten Niederösterreich og Nöplan etter en ny vurdering av delstatens rettslige stilling av delstaten av de innklagede prosedyrene.

49Ved vurderingen av om fristen som Kommisjonen fastsatte i sin begrunnede uttalelse var rimelig, må det vises til artikkel 3 nr. 3 i direktiv 89/665, som nevner en 89/665, som nevner en frist på 21 dager.

50Kommisjonen svarer at de fastsatte frister var berettigede med hensyn til den situasjonen den hadde innsigelser mot. Særlig var fristen som ble fastsatt i varselbrevet, berettiget var berettiget fordi, etter opplysninger mottatt fra de østerrikske myndighetene selv østerrikske myndighetene selv, var det i begynnelsen av desember 1995 desember 1995 fortsatt var kontrakter av betydelig verdi som skulle tildeles, og at det derfor var nødvendig det derfor var nødvendig å få en forsikring fra den østerrikske regjering så raskt som mulig om at at disse kontraktene ville bli tildelt i samsvar med fellesskapsretten, og at de eksisterende overtredelsene ville bli rettet opp. Fristen som ble fastsatt i den begrunnede var også passende fordi svaret på den formelle oppfordringsskrivelsen ikke ikke syntes å gi noen garanti for at den østerrikske regjering var villig til å rette opp rette opp alle de påklagede overtredelsene, særlig siden den ikke hadde etterkommet Kommisjonens anmodning om å sende den en liste over, i særdeleshet, de kontrakter som ennå ikke var offentliggjort.

51Det må i denne sammenheng bemerkes at i henhold til EFTA-domstolens rettspraksis er det to formål med den prejudisielle prosedyre (se avsnitt 34 ovenfor) krever at Kommisjonen Kommisjonen til å gi medlemsstatene en rimelig frist til å svare på varselbrev og til å svare på varselbrev og til å etterkomme begrunnede uttalelser, eller, der det er hensiktsmessig, til å forberede sitt forsvar. For å avgjøre om fristen er rimelig, må det tas hensyn til rimelig, må det tas hensyn til alle omstendighetene i saken. Således kan svært korte frister være berettiget under spesielle omstendigheter, særlig der det er er et presserende behov for å avhjelpe en overtredelse, eller der den berørte medlemsstaten er fullt ut kjent med Kommisjonens synspunkter lenge før prosedyren starter (dom i sak 293/

85Kommisjonen mot Belgia, Sml. 1988 s. 305, avsnitt 14).

52Spørsmålet som skal undersøkes, er derfor om de korte fristene som Kommisjonen fastsatte av Kommisjonen var berettiget i lys av de spesielle omstendighetene i denne saken. saken. 53 Når det for det første gjelder fristen på en uke som ble fastsatt i varselbrevet, må det må det konkluderes med at, som Kommisjonen helt riktig har angitt uten å bli uten å bli effektivt motsagt av den østerrikske regjering, var den påklagede situasjonen var presserende, med hensyn til de kontrakter av betydelig verdi som fortsatt var i ferd med å som fortsatt var i ferd med å bli tildelt under den førrettslige prosedyren på grunnlag av prosedyrer prosedyrer som Kommisjonen mente var i strid med fellesskapsretten.

54Videre krevde ikke tilpasningen til fellesskapsretten av praksis for kontraktstildeling ikke kreve noen tidkrevende samordning mellom de forskjellige myndigheter eller avdelinger avdelinger, ettersom en enkel

avgjørelse

fra den oppdragsgivende myndighet ville ha vært tilstrekkelig. Dessuten hadde de østerrikske myndighetene allerede blitt informert om Kommisjonens klager fra tidspunktet for møtet som hadde funnet sted i slutten av november 1995. slutten av november 1995. 55 Når det dernest gjelder 14-dagersfristen som er fastsatt i den begrunnede uttalelsen, er det at Republikken Østerrike på det tidspunkt da denne uttalelsen ble vedtatt, ikke hadde ikke hadde oversendt Kommisjonen listen over kontraktstildelinger som var gjennomført i henhold til den versjon av AAVB som var i kraft den 1. januar 1995, slik at Kommisjonen ikke var i stand til å ikke var i stand til å vurdere i hvilken utstrekning meldingen fra Republikken Østerrike av 7. februar 1996 7. februar 1996 om tilpasning til fellesskapsretten av praksis for tildeling av med virkning fra 6. februar 1996 var egnet til å garantere at det ikke at det ikke lenger ville forekomme tildeling av kontrakter i strid med med fellesskapsretten. På samme måte var det faktum at Kommisjonen avgav sin begrunnede uttalelse nesten en måned etter at rapportene om uttalelsen kom ut i pressen, var pressen, selv om det var beklagelig, var ikke av en slik art at det forringet den aktuelle situasjonen det var tale om.

56Det følger av dette at fristene som Kommisjonen fastsatte i varselbrevet og i den grunngitte og i den begrunnede uttalelsen må anses som rimelige. KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE 57 Når det gjelder argumentet som den østerrikske regjering bygger på artikkel 3 nr. 3 i direktiv 89/665, er det tilstrekkelig å gjenta at den særlige prosedyre etter dette direktiv er et forebyggende tiltak som verken kan fravike eller erstatte Kommisjonens myndighet etter Kommisjonens myndighet etter traktatens artikkel 169 (se sak C-353/

96Kommisjonen mot Irland, Sml. 1998 s. I-8565, avsnitt 22). Det følger av dette at de detaljerte bestemmelsene som denne spesielle prosedyren er underlagt, ikke kan påvirke av et søksmål anlagt etter traktatens artikkel 169. 58 Følgelig må denne avvisningsinnsigelse forkastes. Uklarheten i påstandene om

avgjørelse

59Den østerrikske regjering gjør gjeldende at søksmålet må avvises på grunn av fordi Kommisjonen i sine påleggspåstander og på flere steder i sin begjæring både flere steder i sin begjæring både viser til muligheten for annullering uten å angi den del av begjæringen som er viet til den rettslige vurdering, hvilke kriterier som skal legges til grunn på grunnlag av hvilke kriterier denne mulighet skal vurderes.

60Det er tilstrekkelig å bemerke at denne innvending er blitt formålsløs siden EFTA-domstolen i avsnitt 41 ovenfor la EFTA-domstolen til grunn at i den utstrekning Kommisjonens begjæring skal forstås som basert på en klage over at de inngåtte kontrakter ikke ble annullert, er ikke ble annullert, kan den ikke tas til følge. Innvendingen om at de påståtte krenkelser er uopprettelige 61 Den østerrikske regjering bestrider at begjæringen kan tas opp til realitetsbehandling på det med den begrunnelse at den påståtte overtredelse, som består i unnlatelse av å annullere allerede inngåtte kontrakter, etter sin art er uopprettelig. 62 Uansett er også denne innvending uten formål av den grunn som er angitt i avsnitt 60 ovenfor. Innhold

63Kommisjonen bemerker for det første at fra og med tidspunktet for landets tiltredelse til 1. januar 1995 var Republikken Østerrike forpliktet til å overholde overholde fellesskapslovgivningen, som omfatter direktivene om tildeling av offentlige av offentlige kontrakter.

64For det andre anfører Republikken Østerrike at under prosedyrene for tildeling av kontrakter i henhold til den versjon av AAVB som var i kraft fra 1. januar 1995, brøt Republikken Republikken Østerrike overtrådte en rekke bestemmelser i fellesskapsretten.

65For det første har den brutt flere bestemmelser i direktiv 93/

37Det fremgår således av AAVB, i den versjon som gjaldt den 1. januar 1995, og av kunngjøringen av kontrakten kunngjøringen som ble offentliggjort i Niederösterreichisches Amtsblatt av 6. januar 1995 om kontrakten for det sentraliserte forvaltningssystemet for administrasjonssenteret Sankt Polten, at Nöplan ikke hadde overholdt verken kunngjøringen eller kunngjøringsfristen. KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE reglene om kunngjøring fastsatt i artikkel 11 nr. 6 og 11 i nevnte direktiv, eller bestemmelsen om en minimumsfrist for mottak av tilbud fastsatt i artikkel 12 i direktivet. nevnte direktiv.

66Det fremgår også av AAVB, særlig punkt 2.5, at Nöplan heller ikke hadde heller ikke overholdt plikten til å gi en begrunnelse til tilbydere hvis søknader avviste søknader, som er fastsatt i direktiv 93/37 artikkel 8. 67 Dernest følger det særlig av punkt 2.5 i AAVB at det ikke var tatt hensyn til tatt hensyn til verken de kvalitative utvelgelseskriterier som er fastsatt i direktiv 93/37, som for eksempel utelukkelsesgrunnene fastsatt i artikkel 24, ved om et foretak oppfylte de nødvendige vilkår for å kunne delta i en anbudskonkurranse. for å kunne delta i en anbudskonkurranse, eller av kriteriene for tildeling av kontrakter fastsatt i artikkel 30 i nevnte direktiv.

68Endelig, når det gjelder det tekniske aspekt, hadde Nöplan, i det minste med hensyn til prosedyren for tildeling av kontrakten knyttet til det sentraliserte forvaltningssystem Sankt Polten administrasjonssenter, brutt artikkel 10 nr. 6 i direktiv 93/37, i den direktiv 93/37 ved at Nöplan i anbudsdokumentene hadde inntatt en spesifikk spesifikasjon spesifikk spesifikasjon vedrørende driftssystemet for bygningskontrollsentralen som hadde den virkning at "Unix-produkter" ble foretrukket.

69For det tredje klager Kommisjonen over at Republikken Østerrike har overtrådt sine forpliktelsene etter traktatens artikkel 30. Den hevder at dette er tilfelle med hensyn til med hensyn til innføringen av den tekniske spesifikasjonen som favoriserer "Unix-produkter som etter Kommisjonens oppfatning innebærer en hindring for det frie varebytte. 70 Ifølge Kommisjonen gjelder det samme med hensyn til den fortrinnsrett som punkt 2.10 i AAVB, ved likeverdige anbud, til materialer som er produsert i Niederösterreich produsert i Niederösterreich eller til østerrikske foretak.

71Endelig gjør Kommisjonen gjeldende at Republikken Østerrike har brutt direktiv 89/

665I særdeleshet utelukker punkt 2.5 i AAVB helt fra begynnelsen av alle rettigheter som anbudsgivere kan påberope seg i en utvelgelsesprosedyre, noe som er i strid med prinsippene om beskyttelse av tilbydere som er fastsatt i artikkel 1 nr. 1 og artikkel 1 nr. 1 og 3 og artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i direktivet. 72 Den østerrikske regjering begrenser sitt forsvar til å bestride anvendeligheten av direktivene 89/665 og 93/37 med den begrunnelse at Kommisjonen i sin søknad Kommisjonen i sin begjæring unnlot å angi den rettslige begrunnelse for at Noplan, som selvstendig rettssubjekt og derfor selv er en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 annet i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37, skulle ha anvendt ha anvendt disse direktiver direkte. Dette spørsmål er av avgjørende betydning, fordi den da gjeldende lov i Niederösterreich om tildeling av offentlige kontrakter uttrykkelig hadde offentlige kontrakter uttrykkelig hadde utelukket Sankt Polten-prosjektet fra sitt virkeområde. Kommisjonen har heller ikke forklart årsaken til at Nöplans opptreden kan opptreden kunne tilskrives Republikken Østerrike. 73 Den østerrikske regjering gjør også gjeldende at Kommisjonen heller ikke i sin begjæring heller ikke angir årsaken til at byggingen av det nye Sankt Polten administrasjons- og Polten, som Kommisjonen klart anser for å være ett og samme prosjekt i henhold til artikkel 1 nr. prosjekt i henhold til artikkel 1 bokstav c) og artikkel 6 nr. 3 og 4 i direktiv 93/97, burde ha vært fra Republikken Østerrikes tiltredelse til Den europeiske union skulle ha vært underlagt Republikken Østerrikes tiltredelse til Den europeiske union, vært underlagt direktivene 89/665 og 93/37. 74 EFTA-domstolen bemerker i denne sammenheng at det er på det rene at Nöplan er en oppdragsgiver i henhold til artikkel 1 bokstav b annet ledd i direktiv 93/37. artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktiv 93/37, og at den østerrikske regjering, som den selv selv innrømmer i sitt svarskrift, ikke har bestridt den detaljerte analyse som er foretatt av KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE Kommisjonen i den begrunnede uttalelsen av forholdet mellom delstaten Niederösterreich og mellom delstaten Niederösterreich og Nöplan, hvor delstaten Niederösterreich kontrollerer og finansierer finansierer alle aktiviteter i forbindelse med byggingen av administrasjonssenteret. Under under disse omstendighetene var Nöplan forpliktet til å overholde fellesskapsbestemmelsene fellesskapsbestemmelsene om tildeling av kontrakter, uavhengig av de berørte de berørte aktører kan påberope seg bestemmelser om tildeling av kontrakter som har kontrakter som har direkte virkning. 75 Når det gjelder spørsmålet om Republikken Østerrike kan holdes ansvarlig for Nöplans Nöplans handlinger som oppdragsgiver, er det tilstrekkelig å konstatere at Fellesskapsdirektivene som regulerer tildeling av offentlige kontrakter, ville bli fratatt ville miste sin effektivitet dersom handlingene til en oppdragsgiver som Nöplan ikke kunne ikke kan tilregnes den berørte medlemsstat (se i denne retning Kommisjonen mot Irland, som Irland, som omtalt over, avsnitt 23).

76Endelig fremgår det klart av saksdokumentene at Kommisjonen, i motsetning til den østerrikske regjerings påstander østerrikske regjering, ikke på noen måte antydet at byggingen av det nye det nye administrasjons- og kultursenteret i Sankt Polten skulle betraktes som et enkelt prosjekt. Tvert imot har Kommisjonen i alle faser av denne saksbehandlingen den østerrikske regjering at, tatt i betraktning det faktum at verdien av de kontrakter som kontraktene som ennå ikke var tildelt, fra 1. januar 1995, datoen da Republikken Republikken Østerrikes tiltredelse til Den europeiske union, oversteg terskelverdien fastsatt i som er fastsatt i direktiv 93/37, måtte denne medlemsstaten overholde fellesskapsbestemmelsene bestemmelser om tildeling av offentlige kontrakter.

77Det følger av dette at Republikken Østerrikes innsigelser mot at direktivene 89/665 og 93/37 får anvendelse av direktiv 89/665 og 93/37 må forkastes. 78 Den østerrikske regjering har ikke bestridt innholdet i de overtredelser den er som den er anklaget for.

79På bakgrunn av det ovenstående må det legges til grunn at det i forbindelse med byggingen av det nye forvaltnings- og kultursenteret for delstaten Niederösterreich i Sankt Pölten delstaten Niederösterreich, ved tildelingen av kontraktene som ble inngått før 6. februar 1996, men som som ble inngått før 6. februar 1996, men som den 7. mars 1996 fortsatt ikke var ikke var utført eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert, har Republikken Østerrike forpliktelsene i henhold til direktiv 93/37 og 89/665 og i henhold til traktatens artikkel 30 traktaten. Kostnader

80I henhold til prosessreglementet artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale dømt til å betale saksomkostninger. Ettersom Republikken Østerrike ikke har fått medhold i sitt anførsler, skal den dømmes til å betale saksomkostningene. På denne bakgrunn DOMSTOLEN fastsetter herved følgende:

1I forbindelse med byggingen av det nye forvaltnings- og kultursenteret for delstaten Niederösterreich i Sankt Polten og kultursenter for delstaten Niederösterreich i Sankt Polten, har Republikken Østerrike ved ved tildelingen av de kontrakter som ble inngått før 6. februar 1996, men som KOMMISJONEN MOT ØSTERRIKE som den 7. mars 1996 fortsatt ikke var utført eller med rimelighet kunne ha eller med rimelighet kunne ha blitt kansellert, har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, etter rådsdirektiv 89/665/EØF av 21. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om og administrative bestemmelser om anvendelse av klageprosedyrer ved klageprosedyrer ved tildeling av offentlige varekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter og i henhold til EF-traktatens artikkel 30 (nå, etter endring, artikkel 28 EF). 2. Republikken Østerrike betaler sakens omkostninger. Rodriguez Iglesias Moitinho de Almeida Edward Sevón Gulmann Puissochet Hirsch Jann Wathelet Avsagt i åpen rett i Luxembourg den 28. oktober 1999. R. Grass G.C. Rodriguez Iglesias Sorenskriver President