Rettslig kjerne
Dommen klargjør grensen mellom ulovlig ettersending eller endring og lovlig avklaring eller supplering av dokumentasjon i offentlige anskaffelser. EU-domstolen legger til grunn at likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten normalt hindrer forhandlinger og materielle endringer etter fristen, men at oppdragsgiver på et begrenset og konkret grunnlag kan be om retting eller utfylling. Dette gjelder også i kvalifikasjonsfasen i en begrenset konkurranse. Ettersending er bare akseptabel når den gjelder opplysninger eller dokumenter som objektivt kan godtgjøres å ha eksistert før fristens utløp, slik at det ikke i realiteten leveres en ny søknad eller forbedres kvalifikasjoner etter fristen. Samtidig understrekes at oppdragsgiver er bundet av egne konkurransevilkår: Dersom kontraktsdokumentene uttrykkelig fastsetter at manglende dokumentasjon medfører avvisning, kan oppdragsgiver ikke se bort fra dette. Enhver anmodning må dessuten skje uten å gi kandidaten en urimelig fordel eller andre kandidater en urimelig ulempe.
Faktum
Saken gjaldt en dansk anskaffelse av tjenester knyttet til drift av sju karriereveilednings- og rådgivningssentre. Tjenestene var omfattet av vedlegg IIB til direktiv 2004/18. Konkurransen hadde et innledende screeningtrinn, og kunngjøringen krevde blant annet kopi av seneste balanse som grunnlag for vurderingen av økonomiske kvalifikasjoner. Ti virksomheter søkte innen fristen. To søkere, Syddansk Universitet og Københavns Universitet, vedla ikke kopi av balansen; det ene universitetet viste i stedet til sitt nettsted. Etter fristen ba departementet begge om å oversende balansen, noe de gjorde kort tid etter. Begge ble deretter prekvalifisert og senere tildelt kontrakter foran Manova. Manova klaget, og den danske klagenemnda mente oppdragsgiver hadde handlet i strid med likebehandlingsprinsippet ved ikke å avvise søknadene. Saken ble deretter forelagt EU-domstolen av Østre Landsret.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok først utgangspunkt i at kontrakten gjaldt tjenester etter vedlegg IIB til direktiv 2004/18, som bare delvis var regulert av direktivet. Likevel gjelder traktatens grunnleggende regler og EU-rettens alminnelige prinsipper, herunder likebehandling og gjennomsiktighet, når kontrakten har en viss grenseoverskridende interesse. Den nasjonale retten måtte selv foreta den endelige vurderingen av dette, men Domstolen bygget sin besvarelse på at slike prinsipper kom til anvendelse.
Deretter fremhevet Domstolen at formålet med anskaffelsesreglene er å sikre fri bevegelighet og åpning for uforvrengt konkurranse. Likebehandlingsprinsippet innebærer at sammenlignbare situasjoner ikke skal behandles ulikt uten objektiv grunn. Sammen med gjennomsiktighetsprinsippet setter dette grenser for kontakt mellom oppdragsgiver og tilbyder eller kandidat etter fristens utløp. Som hovedregel kan tilbud ikke endres etter inngivelse, og oppdragsgiver kan ikke tillate realitetsendringer under dekke av avklaring.
Domstolen viste imidlertid til SAG ELV Slovensko, hvor det ble slått fast at artikkel 2 i direktiv 2004/18 ikke er til hinder for begrenset retting eller utfylling av enkeltheter, særlig ved ren avklaring eller retting av åpenbare materielle feil. Denne tilnærmingen ble ansett relevant også for søknader i screening- eller prekvalifikasjonsfasen i en begrenset konkurranse.
På dette grunnlaget uttalte Domstolen at oppdragsgiver kan be om ettersending eller utfylling når det gjelder opplysninger eller dokumenter som beskriver kandidatens situasjon, og som objektivt kan godtgjøres å ha eksistert før søknadsfristen. En publisert balanse var et eksempel på et slikt dokument. Avgjørende er at ettersendingen ikke innebærer at kandidaten i realiteten forbedrer sin søknad eller fremskaffer nye kvalifikasjoner etter fristen.
Domstolen satte samtidig to klare skranker. For det første kan oppdragsgiver ikke fravike uttrykkelige konkurransevilkår om avvisning; oppdragsgiver er bundet av kriteriene den selv har fastsatt. For det andre må anmodningen ikke gi kandidaten urimelig fordel eller andre kandidater urimelig ulempe. Den konkrete vurderingen av om disse vilkårene var oppfylt i hovedsaken, ble overlatt til den nasjonale retten.
Konklusjon
EU-domstolen kom til at likebehandlingsprinsippet ikke er til hinder for at oppdragsgiver etter søknadsfristen ber en kandidat ettersende dokumenter som beskriver kandidatens situasjon, for eksempel kopi av publisert balanse, når dokumentene objektivt kan godtgjøres å ha eksistert før fristen. Dette gjelder bare dersom konkurransegrunnlaget ikke uttrykkelig fastsetter at manglende vedlegg medfører avvisning, og dersom ettersendingen ikke gir urimelig fordel eller ulempe. Dommen åpner dermed for begrenset supplering av kvalifikasjonsdokumentasjon, men ikke for materielle endringer eller omgåelse av oppdragsgivers egne regler.
Praktisk betydning
Dommen er sentral for vurderingen av når manglende kvalifikasjonsdokumentasjon kan ettersendes. Den viser at oppdragsgiver ikke alltid må avvise en søknad eller et tilbud fordi et dokument mangler, men bare innenfor snevre rammer. Særlig viktig er skillet mellom dokumentasjon som bekrefter en allerede eksisterende situasjon, og opplysninger som først etablerer eller forbedrer kvalifikasjoner etter fristen. For norske anskaffelser er dommen relevant ved vurderingen av avklaringer og ettersending av dokumentasjon, særlig i lys av prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forutberegnelighet. Den understreker også betydningen av presis utforming av konkurransegrunnlaget: Dersom oppdragsgiver vil gjøre et dokument til et absolutt avvisningsvilkår, må dette fremgå uttrykkelig.
Ofte stilte spørsmål
Kan oppdragsgiver alltid be om ettersending av manglende dokumentasjon etter fristen?
Nei. Etter dommen er dette bare tillatt når dokumentasjonen objektivt kan godtgjøres å ha eksistert før fristens utløp, når konkurransegrunnlaget ikke uttrykkelig fastsetter avvisning ved manglende vedlegg, og når ettersendingen ikke gir urimelig fordel eller ulempe.
Gjelder dommen bare tilbud, eller også søknader om deltakelse?
Dommen gjelder uttrykkelig også søknader i screening- eller prekvalifikasjonsfasen i en begrenset anbudskonkurranse. Domstolen overførte her prinsipper om avklaring og begrenset supplering til kvalifikasjonsfasen.
Dommen i uoffisiell norsk oversettelse
Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.
Saksregister DOM AVSAGT AV DOMSTOLEN (Tiende avdeling) 10. oktober 2013 * (Anmodning om prejudisiell
avgjørelse – Offentlige anskaffelser – Direktiv 2004/18/EF – Likebehandlingsprinsippet – Begrenset anbudskonkurranse – Kunngjøring – Krav om vedlegg av kopi av sist publiserte balanse med søknaden – Kopier av balanser ikke vedlagt enkelte kandidaters søknader – Oppdragsgivers adgang til å be disse kandidatene fremlegge kopier av de aktuelle balansene etter søknadsfristen) I sak C-336/12, ANMODNING om prejudisiell
avgjørelse
i henhold til artikkel 267 TEUV fra Østre Landsret (Danmark), ved beslutning av 4. juli 2012, mottatt ved Domstolen 16. juli 2012, i saken Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser mot Manova A/S, DOMSTOLEN (Tiende avdeling), sammensatt av E. Juhász, president for Tiende avdeling, fungerende som president for avdelingen, A. Rosas og D. Šváby (referent), dommere, generaladvokat: Y. Bot, justissekretær: M. Aleksejev, administrator, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet 6. juni 2013, etter å ha tatt i betraktning de innlegg som er inngitt på vegne av: — Manova A/S ved advokat J. Munk Plum, — den danske regjering ved V. Pasternak Jørgensen, befullmektiget, bistått av advokat R. Holdgaard, — den italienske regjering ved G. Palmieri, befullmektiget, bistått av S. Fiorentino, avvocato dello Stato, — den nederlandske regjering ved B. Koopman og C. Wissels, befullmektigede, — Europakommisjonen ved U. Nielsen og A. Tokár, befullmektigede, * Sakens språk: dansk. DA ECLI:EU:C:2013:647 1 MANOVA etter å ha besluttet, etter å ha hørt generaladvokaten, å avsi dom uten forslag til
avgjørelse
, følgende Dom
1Denne anmodningen om prejudisiell
avgjørelse
gjelder tolkningen av likebehandlingsprinsippet. 2 Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelser (Ministeriet for forskning, innovasjon og høyere utdanning) og Manova A/S («Manova») vedrørende lovligheten av en offentlig anskaffelsesprosedyre gjennomført av Undervisningsministeriet (Utdanningsdepartementet) («departementet»). **Rettslig sammenheng** **EU-rett**
3I henhold til fortaleens punkt 2 i direktiv 2004/18/EF fra Europaparlamentet og Rådet av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, offentlige varekontrakter og offentlige tjenestekontrakter (EUT 2004 L 134, s. 114): «Tildeling av kontrakter som inngås i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer, er underlagt prinsippene i [EF-]traktaten, herunder særlig prinsippet om fri bevegelighet for varer, etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester samt prinsippene som følger av disse, som likebehandlingsprinsippet, ikke-diskrimineringsprinsippet, prinsippet om gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighetsprinsippet og gjennomsiktighetsprinsippet. …» 4 Artikkel 2 i dette direktivet, som omhandler «prinsippene for tildeling av kontrakter», bestemmer: «Oppdragsgivere skal behandle leverandørene likt og ikke-diskriminerende og opptre på en gjennomsiktig måte.»
5I henhold til artikkel 21 i direktiv 2004/18 er kontrakter som har tjenesteytelser oppført i vedlegg IIB til direktivet som gjenstand, bare underlagt artikkel 23 om tekniske spesifikasjoner og artikkel 35 nr. 4 om kunngjøring av resultatet av tildelingsprosedyren. Kategori 24 i dette vedlegget omfatter utdanningstjenester og yrkesopplæringstjenester.
6I henhold til artikkel 51 i direktiv 2004/18 «[kan] [o]ppdragsgiveren … be leverandørene om å utfylle eller tydeliggjøre attester og dokumenter innlevert i henhold til artikkel 45 til 50». **Dansk rett**
7Direktiv 2004/18 ble gjennomført i dansk rett ved bekendtgørelse nr. 937 af 16. september 2004 («bekendtgørelse nr. 937/2004»), som var i kraft da den aktuelle offentlige anskaffelsesprosedyren ble gjennomført. I henhold til § 1 stk. 1 i bekendtgørelse nr. 937/2004 var oppdragsgivere forpliktet til å overholde direktiv 2004/18, som var inntatt som vedlegg til bekendtgørelsen. 8 Del II i loven om indhentning af tilbud på visse offentlige og offentlig støttede kontrakter (lov om innhenting av tilbud på visse offentlige og offentlig støttede kontrakter), som kunngjort ved bekendtgørelse nr. 1410 af 7. december 2007, fastsetter bestemmelser om vare- og tjenestekontrakter. I henhold til § 15a stk. 1 i denne loven gjelder del II for offentlige tjenestekontrakter som, på lik linje med den aktuelle kontrakten, gjelder tjenesteytelser oppført i vedlegg IIB til direktiv 2004/18 og har en verdi som overstiger 500 000 DKK.
9I henhold til § 15d stk. 1 i denne loven skal oppdragsgivere sikre at «…utvelgelsen av tilbydere skjer på grunnlag av objektive, saklige og ikke-diskriminerende kriterier, og at det ikke skjer forskjellsbehandling mellom tilbydere», under tilbudsprosedyren og ved tildeling av kontrakten. **Tvisten i hovedsaken og det forelagte spørsmålet**
10Ved kunngjøring publisert 12. september 2008 iverksatte departementet en anbudskonkurranse for tjenester knyttet til driften av sju karriereveilednings- og rådgivningssentre («veiledningssentre») fra og med 1. august 2009. Verdien av kontrakten som skulle tildeles, oversteg terskelverdien som etter artikkel 7 i direktiv 2004/18 utløser anvendelse av direktivet.
11De aktuelle tjenesteytelsene, som i det vesentlige består i å gi veiledning til personer som ønsker å følge et høyere utdannings- eller yrkesopplæringsforløp, faller inn under kategori 24 i vedlegg IIB til direktiv 2004/18.
12Ettersom departementet var av den oppfatning at den aktuelle kontrakten gjaldt komplekse tjenester som krevde forhandlinger, inneholdt prosedyren et innledende screeningtrinn. 13 Avsnittet i kontraktskunngjøringen med tittelen «Kvalitative utvalgskriterier» inneholdt følgende bestemmelse: «Tilbydere som ønsker å bli vurdert, må som grunnlag for vurderingen av sine økonomiske og tekniske kvalifikasjoner oppgi følgende opplysninger og oppfylle de minstekrav som er fastsatt: … (2) Fremlegge kopi av seneste balanse i den utstrekning tilbyderen er forpliktet til å utarbeide et slikt dokument. (3) Referanseliste … (4) Opplysninger om tilbyderens utdanningsmessige og tekniske kvalifikasjoner … Dersom [departementet] mottar mer enn tre søknader for hvert av de sju delene, som alle oppfyller de ovennevnte kravene, skal de kandidater som inviteres til å inngi tilbud og delta i den etterfølgende forhandlingsprosedyren, velges blant dem som har dokumentert den beste og mest relevante erfaringen i tilknytning til de utlyste tjenestene. Referanser skal derfor tillegges større vekt enn faglige og tekniske kvalifikasjoner.» 14 Innen fristen for søknader den 14. oktober 2008 hadde 10 virksomheter/institusjoner inngitt søknader om screening, herunder Syddansk Universitet («SDU»), Københavns Universitet («KU») og Manova. 15 Søknadene fra SDU og KU inneholdt ikke kopier av balansene; i denne forbindelse viste KU til sitt nettsted. 16 Den 29. oktober 2008 sendte departementet en e-post til hvert av disse universitetene med anmodning om å oversende en kopi av balansen, en anmodning som KU etterkom samme dag og SDU dagen etter. 17 Den 4. november 2008 ble ni kandidater – herunder Manova, SDU og KU – vurdert som kvalifiserte ved screeningstrinnet og invitert til å inngi tilbud, tre kandidater for hvert veiledningssenter. For ett av disse sentrene befant Manova seg i konkurranse med SDU, og for et annet med KU. 18 Den 1. mai 2009, etter den endelige vurderingen av tilbudene for disse to veiledningssentrene, fant departementet at tilbudene fra SDU og KU var økonomisk mer fordelaktige enn tilbudene fra Manova – som til slutt var den eneste andre kandidaten som hadde inngitt et konkurrerende tilbud for disse sentrene – og inngikk kontrakter vedrørende disse sentrene med de to universitetene. Disse kontraktene er fortsatt i kraft. 19 Manova inngav klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser («Klagenemnda») mot beslutningen om å tildele disse delene til disse universitetene. Ved kjennelse av 10. mars 2010 fant Klagenemnda at departementet hadde handlet i strid med likebehandlingsprinsippet ved ikke å avvise kandidaturene til SDU og KU med den begrunnelse at kopier av deres seneste balanser ikke var fremlagt samtidig med søknadene om opptak til screeningstrinnet. Klagenemnda annullerte følgelig kontraktene. 20 Den 29. april 2010 anla departementet søksmål for å angripe denne kjennelsen. Saken ble henvist til Østre Landsret (den foreleleggende rett). 21 Østre Landsret bemerker at Klagenemndas konsistente praksis er at en oppdragsgiver i henhold til artikkel 51 i direktiv 2004/18 og, mer generelt, likebehandlingsprinsippet, ikke kan be en tilbyder om å fremlegge opplysninger på et senere tidspunkt dersom disse ikke er inngitt, når fremsendelsen av disse opplysningene var en betingelse som måtte være oppfylt ved inngivelsen av en søknad eller et tilbud, ellers ville søknaden eller tilbudet bli avvist. 22 Den foreleleggende rett bemerker også at § 12 i bekendtgørelse nr. 712 af 15. juni 2011 (som erstattet bekendtgørelse nr. 937/2004 med virkning fra 1. juli 2011) som hovedregel tillater en oppdragsgiver som har mottatt søknader eller tilbud som ikke oppfyller de formelle kravene fastsatt i kontraktsdokumentene – fordi for eksempel opplysninger eller dokumenter mangler – å la være å avvise disse søknadene eller tilbudene, forutsatt at oppdragsgiveren handler i samsvar med likebehandlingsprinsippet. 23 Østre Landsret er av den oppfatning at det foreligger usikkerhet med hensyn til hvilke skritt en oppdragsgiver kan ta dersom «registreringer» ikke er vedlagt en søknad, og med hensyn til implikasjonene av likebehandlingsprinsippet i en slik situasjon.
24Under disse omstendighetene besluttet Østre Landsret å utsette saken og å stille Domstolen følgende spørsmål for en prejudisiell
avgjørelse
: «Innebærer EU-rettens likebehandlingsprinsipp at en oppdragsgiver etter fristen for søknader om deltakelse i en tilbudsprosedyre ikke kan be en kandidat om å oversende en kopi av sin seneste balanse, som etter kunngjøringen av en screeningsprosedyre var krevet fremlagt, dersom kandidaten ikke fremla slike dokumenter med sin søknad?» **Behandlingen av det forelagte spørsmålet**
25Med sitt spørsmål ønsker den foreleleggende rett i det vesentlige svar på om likebehandlingsprinsippet skal tolkes slik at det er til hinder for at en oppdragsgiver etter søknadsfristen for deltakelse i en tilbudsprosedyre ber en kandidat om å fremlegge dokumenter som beskriver kandidatens situasjon – slik som en kopi av den publiserte balansen – som ble etterspurt i kontraktskunngjøringen, men som ikke var vedlagt kandidatens søknad. 26 Innledningsvis bør det minnes om at selv om offentlige kontrakter vedrørende tjenesteytelser oppført i vedlegg IIB til direktiv 2004/18 i henhold til artikkel 21 i direktivet bare er underlagt artikkel 23 og artikkel 35 nr. 4 i direktivet, gjelder traktatens grunnleggende regler og EUs alminnelige rettsprinsipper for slike kontrakter dersom de er av en viss grenseoverskridende interesse. Domstolen har fastslått at det systemet EU-lovgiver har etablert for offentlige kontrakter som gjelder tjenesteytelser innenfor virkeområdet til dette vedlegget, ikke kan tolkes slik at det utelukker anvendelse av prinsippene som følger av artikkel 43 EF og artikkel 49 EF (nå henholdsvis artikkel 49 TEUV og artikkel 56 TEUV) (se i denne retning blant annet sak C-226/
09Kommisjonen mot Irland [2010] Sml. I-11807, avsnitt 29 og 31).
27Det fremgår av de innlegg som er inngitt for Domstolen, at dette er situasjonen i saken for den foreleleggende rett sett fra oppdragsgiverens eget ståsted, ettersom ett av kravene i kontraktskunngjøringen var at søkerne på ære og samvittighet måtte erklære at de hadde oppfylt alle sine forpliktelser vedrørende skatter og trygdeavgifter, ikke bare i Danmark, men også – der det er aktuelt – i sin etableringsstat. Det tilkommer imidlertid den foreleleggende rett å foreta de nødvendige vurderingene i så henseende.
28Et av de viktigste formålene med reglene om offentlige anskaffelser i EU-retten er å sikre fri bevegelighet for tjenester og åpning av uforvrengt konkurranse i alle medlemsstater. For å forfølge dette todelte formålet anvender EU-retten blant annet likebehandlingsprinsippet overfor tilbydere og den tilhørende forpliktelsen til gjennomsiktighet. 29 Anvendelsen av likebehandlingsprinsippet på offentlige anskaffelsesprosedyrer er følgelig ikke et mål i seg selv, men må ses i lys av de formålene det er ment å tjene.
30Det følger av fast rettspraksis at likebehandlingsprinsippet krever at sammenlignbare situasjoner ikke behandles ulikt, og at ulike situasjoner ikke behandles likt, med mindre slik behandling er objektivt begrunnet (se forente saker C-21/03 og C-34/03 Fabricom [2005] Sml. I-1559, avsnitt 27 og den rettspraksis som det vises til der). 31 Likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten er til hinder for enhver forhandling mellom oppdragsgiver og en tilbyder under en offentlig anskaffelsesprosedyre, noe som innebærer at et tilbud som hovedregel ikke kan endres etter at det er inngitt, verken på anmodning fra oppdragsgiver eller på anmodning fra den berørte tilbyderen. Det følger av dette at der oppdragsgiveren anser et tilbud for upresist eller for ikke å oppfylle de tekniske kravene i konkurransegrunnlaget, kan oppdragsgiveren ikke be tilbyderen om å avklare dette (se i denne retning sak C-599/10 SAG ELV Slovensko m.fl. [2012] Sml., avsnitt 36 og 37).
32Domstolen har imidlertid klargjort at artikkel 2 i direktiv 2004/18 ikke er til hinder for retting eller utfylling av enkelthetene i et tilbud på et begrenset og konkret grunnlag, særlig når det er klart at de krever ren avklaring, eller for å rette åpenbare materielle feil (SAG ELV Slovensko m.fl., avsnitt 40).
33I SAG ELV Slovensko m.fl. fastsatte Domstolen visse krav for å avgrense oppdragsgiverens rett til å rette en skriftlig anmodning til den eller de berørte tilbyderne om avklaring av tilbudet. 34 Først og fremst må en anmodning om avklaring av et tilbud, som ikke kan fremsettes før oppdragsgiveren har gått gjennom alle tilbudene, som hovedregel sendes på tilsvarende måte til alle tilbydere i samme situasjon (se i denne retning SAG ELV Slovensko m.fl., avsnitt 42 og 43). 35 Dernest må anmodningen gjelde alle deler av tilbudet som krever avklaring (se i denne retning SAG ELV Slovensko m.fl., avsnitt 44). 36 Dessuten må anmodningen ikke føre til at en tilbyder i realiteten inngir det som vil fremstå som et nytt tilbud (se i denne retning SAG ELV Slovensko m.fl., avsnitt 40).
37Endelig skal oppdragsgiveren som hovedregel, når den utøver sin rett til å be en tilbyder om å avklare sitt tilbud, behandle tilbyderne likt og på rettferdig vis, på en slik måte at en anmodning om avklaring ikke fremstår som å ha gitt urimelig fordel eller ulempe til den eller de tilbyderne som anmodningen ble rettet til, etter at prosedyren for utvelgelse av tilbud er avsluttet og sett i lys av resultatet (SAG ELV Slovensko m.fl., avsnitt 41).
38Denne veiledningen knyttet til tilbud kan også anvendes på søknader inngitt ved screeningstrinnet for kandidater i en begrenset anbudskonkurranse.
39En oppdragsgiver kan følgelig anmode om retting eller utfylling av enkelthetene i en slik søknad, på et begrenset og konkret grunnlag, så lenge anmodningen gjelder opplysninger eller informasjon, slik som en publisert balanse, som objektivt sett kan godtgjøres å ha eksistert forut for fristen for å søke om deltakelse i den aktuelle tilbudsprosedyren.
40Det bør imidlertid presiseres at dette ikke vil være tilfellet dersom kontraktsdokumentene krevde fremleggelse av de manglende opplysningene eller informasjonen under trussel om avvisning. Oppdragsgiveren er forpliktet til å overholde de kriteriene den selv har fastsatt (se i denne retning sak C-496/99 P Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta [2004] Sml. I-3801, avsnitt 115).
41I den foreliggende saken synes vilkårene nevnt i avsnitt 39 og 40 ovenfor å være overholdt. Det tilkommer likevel den foreleleggende rett å foreta de nødvendige vurderingene i så henseende.
42På bakgrunn av det ovennevnte skal svaret på det forelagte spørsmålet være at likebehandlingsprinsippet skal tolkes slik at det ikke er til hinder for at en oppdragsgiver etter søknadsfristen for deltakelse i en tilbudsprosedyre ber en kandidat om å fremlegge dokumenter som beskriver kandidatens situasjon – slik som en kopi av den publiserte balansen – som objektivt sett kan godtgjøres å ha eksistert forut for denne fristen, så lenge det ikke uttrykkelig er fastsatt i kontraktsdokumentene at søknaden vil bli avvist dersom slike dokumenter ikke fremlegges. Denne anmodningen må ikke gi urimelig fordel eller ulempe til den eller de kandidatene den er rettet til. **
Sakskostnader
**
43Ettersom disse sakene utgjør et ledd i den saken som verserer for den nasjonale retten, tilkommer det denne retten å ta stilling til sakskostnadene. Kostnader forbundet med å inngi innlegg for Domstolen, med unntak av de kostnader som pådras av partene, kan ikke kreves erstattet. På dette grunnlag har Domstolen (Tiende avdeling) avsagt slik **Dom:** Likebehandlingsprinsippet skal tolkes slik at det ikke er til hinder for at en oppdragsgiver etter søknadsfristen for deltakelse i en tilbudsprosedyre ber en kandidat om å fremlegge dokumenter som beskriver kandidatens situasjon – slik som en kopi av den publiserte balansen – som objektivt sett kan godtgjøres å ha eksistert forut for denne fristen, så lenge det ikke uttrykkelig er fastsatt i kontraktsdokumentene at søknaden vil bli avvist dersom slike dokumenter ikke fremlegges. Denne anmodningen må ikke gi urimelig fordel eller ulempe til den eller de kandidatene den er rettet til. [Underskrifter] ECLI:EU:C:2013:647 7