C-340/02 Kommisjonen mot Frankrike om plan- og designkonkurranse

# Domstolens dom ## Sak C-340/02 ## Kommisjonen for De europeiske fellesskap ## mot ## Den franske republikk «Traktatbrudd – direktiv 92/50/EØF – fremgangsmåte ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – bistand til byggherren vedrørende oppføring av et renseanlegg – tildeling til vinneren av en plan- og designkonkurranse uten forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring i EF-Tidende» --- ##

Sammendrag

av dom **1.** Traktatbruddsøksmål – administrativ prosedyre – gjenstand – begrunnet uttalelse – innhold – avgrensning av sakens gjenstand *(Art. 226 EF)* Den administrative prosedyren i et traktatbrudssøksmål har til formål å gi den berørte medlemsstaten anledning til dels å oppfylle sine fellesskapsrettslige forpliktelser, dels effektivt å imøtegå Kommisjonens anførsler. Gjenstanden for et søksmål som anlegges i henhold til artikkel 226 EF, fastlegges derfor i den administrative prosedyren hjemlet ved denne bestemmelsen. Søksmålet må støttes på de samme grunnlag og anførsler som den begrunnede uttalelsen, som skal inneholde en sammenhengende og detaljert redegjørelse for de grunnene som har ført Kommisjonen til den oppfatning at den aktuelle medlemsstaten har tilsidesatt en forpliktelse som påhviler den i henhold til traktaten. *(jf. premiss 25–27)* **2.** Tilnærming av lovgivningene – fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – direktiv 92/50 – tildeling av kontrakter – prinsippet om likebehandling av tilbyderne og prinsippet om gjennomsiktighet – klar definisjon av kontraktens gjenstand og tildelingskriteriene *(Rådets direktiv 92/50, art. 3, nr. 2)* Prinsippet om likebehandling av de ulike tjenesteleverandørene, fastsatt i artikkel 3, nr. 2 i direktiv 92/50 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter, og det prinsippet om gjennomsiktighet som følger herav, krever at gjenstanden for hver enkelt kontrakt samt tildelingskriteriene defineres klart. Et slikt krav må oppstilles ettersom en kontrakts gjenstand og de tildelingskriteriene som velges, må anses for å være forhold av avgjørende betydning når det skal bestemmes hvilken fremgangsmåte fastsatt i direktivet som skal anvendes, og vurderes om de kravene som gjelder særskilt for den valgte prosedyren, er overholdt. *(jf. premiss 34 og 35)* **3.** Tilnærming av lovgivningene – fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – direktiv 92/50 – tildeling av kontrakter – anskaffelse uten konkurranse – betingelser for lovlighet – kontrakt som er et ledd i en plan- og designkonkurranse – grenser – prosjekt i flere faser – plan- og designkonkurranse som gjelder den første fasen – tildeling av kontrakten for den andre fasen til vinneren av den nevnte konkurransen – ulovlig *[Rådets direktiv 92/50, art. 11, nr. 3, bokstav c)]* Artikkel 11, nr. 3, bokstav c) i direktiv 92/50 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter, som gir oppdragsgivere som anvender konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring, mulighet til å fravike kravet om forutgående kunngjøring når den aktuelle kontrakten er et ledd i en plan- og designkonkurranse og i henhold til de gjeldende reglene skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen, må tolkes innskrenkende; bevisbyrden for at de særlige omstendighetene som berettiger unntaket, faktisk foreligger, påhviler den som vil påberope seg dem. Uttrykket «er et ledd i en plan- og designkonkurranse», som omhandlet i nevnte bestemmelse, innebærer særlig at det må vedvare et direkte funksjonelt ledd mellom plan- og designkonkurransen og den omhandlede kontrakten. Innenfor rammen av et prosjekt i flere faser foreligger det ikke et slikt ledd mellom plan- og designkonkurransen som gjelder den første fasen og er tilrettelagt med sikte på tildeling av kontrakten for denne fasen, og kontrakten for den påfølgende fasen, som oppdragsgiveren bare har forbeholdt seg muligheten til å tildele vinneren av den nevnte plan- og designkonkurransen. *(jf. premiss 37, 38, 40 og 41)* --- ## DOMSTOLENS DOM (Første avdeling) ## 14. oktober 2004 *(1)* «Traktatbrudd – direktiv 92/50/EØF – fremgangsmåte ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter – bistand til byggherren vedrørende oppføring av et renseanlegg – tildeling til vinneren av en plan- og designkonkurranse uten forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring i EFT» I sak C-340/02, angående et traktatbrudssøksmål i henhold til artikkel 226 EF, anlagt den 24. september 2002, **Kommisjonen for De europeiske fellesskap** ved M. Nolin, som befullmektiget, og med valgt adresse i Luxembourg, saksøker, mot **Den franske republikk** ved G. de Bergues, S. Pailler og D. Petrausch, som befullmektigede, saksøkt, har **DOMSTOLEN (Første avdeling)**, sammensatt av avdelingens leder P. Jann, og dommerne S. von Bahr og K. Schiemann (refererende dommer), generaladvokat: L.A. Geelhoed, justitssekretær: R. Grass, på grunnlag av den refererende dommerens rapport, etter at partene har inngitt skriftlige innlegg, og etter at generaladvokaten fremla forslag til

avgjørelse

den 11. mars 2004, avsagt følgende ## Dom **1** Kommisjonen for De europeiske fellesskap har i stevningen nedlagt påstand om at det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1, heretter «direktivet»), særlig direktivets artikkel 15, nr. 2, idet Communauté urbaine du Mans (heretter «CUM») har tildelt en kontrakt om undersøkelser, hvis gjenstand blant annet er bistand til byggherren vedrørende oppføring av renseanlegget i Chauvinière, uten å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i *De europeiske fellesskaps tidende*. --- ## Rettslige bestemmelser **2** Direktivets artikkel 7, nr. 1, bestemmer: «Dette direktiv får anvendelse på offentlige tjenestekontrakter hvis anslåtte verdi uten merverdiavgift er 200 000 ECU eller mer.» **3** I henhold til direktivets artikkel 8 skal kontrakter hvis gjenstand er tjenestene oppført i vedlegg I A, inngås i samsvar med bestemmelsene i direktivets avsnitt III til VI. **4** Direktivets artikkel 15, nr. 2, som finnes i avsnitt V med overskriften «Felles regler for kunngjøring», bestemmer: «Oppdragsgivere som ønsker å inngå en offentlig tjenestekontrakt ved åpen anbudskonkurranse eller begrenset anbudskonkurranse, eller, på de betingelsene som er angitt i artikkel 11, ved konkurranse med forhandling, kunngjør sin hensikt om dette ved en kunngjøring.» **5** Direktivets artikkel 11, nr. 3, som finnes i dets avsnitt III med overskriften «Valg av anskaffelsesprosedyre og regler for plan- og designkonkurranser», gir adgang til å fravike forpliktelsen til forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring, idet det bestemmes: «Oppdragsgivere kan inngå offentlige tjenestekontrakter ved konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring av en konkurransekunngjøring i følgende tilfeller: […] c) når den aktuelle kontrakten er et ledd i en plan- og designkonkurranse og i henhold til de gjeldende reglene skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen. I så fall skal alle vinnerne av konkurransen oppfordres til å delta i forhandlingene […]» **6** Direktivets artikkel 1, bokstav g), bestemmer: «[I dette direktiv forstås med:] 'plan- og designkonkurranser' nasjonale fremgangsmåter der oppdragsgiveren, særlig innen fysisk planlegging, byplanlegging, arkitekt- og ingeniørarbeid eller databehandling, kan skaffe seg et planleggings- eller prosjekteringsarbeid som er utvalgt av en bedømmelseskomité etter utlysning av en konkurranse med eller uten premiering.» --- ## De faktiske omstendighetene **7** CUM iverksatte flere konkurranser vedrørende tjenester i tilknytning til arbeidene med planleggingen av renseanlegget i Chauvinière. **8** I denne forbindelse ble det utarbeidet en arbeidsplan som omfattet de tre følgende fasene: – *Første fase*: undersøkelse av muligheten for å gjennomføre en vannbehandlingsprosedyre med sikte på å få renseanlegget i Chauvinière til å fungere i samsvar med de europeiske miljønormene – *Andre fase*: kontrakt om undersøkelser med det formål: 1) å yte bistand til byggherren i forbindelse med utarbeidelsen av det detaljerte tekniske programmet på grunnlag av den løsningen som velges i den første fasen, 2) å utarbeide en konsekvensundersøkelse som analyserer samtlige virkninger arbeidet har på miljøet, og 3) bistand til byggherren i forbindelse med vurderingen av de budene som avgis innenfor rammen av den konkurransen som gjennomføres i den tredje fasen – *Tredje fase*: utforming av arbeidet og utførelse av dette. **9** To konkurransekunngjøringer ble kunngjort i EF-Tidende, henholdsvis den 30. november 1996, serie S, nr. 233, og den 10. desember 1998, serie S, nr. 239. **10** Kunngjøringen som ble offentliggjort den 30. november 1996, gjaldt en begrenset anbudskonkurranse for en plan- og designkonkurranse som omhandlet gjennomførbarhetsundersøkelsen nevnt i første fase. I denne plan- og designkonkurransen skulle det deles ut en premie på 200 000 FRF til hver av de tre utvalgte deltakerne, eller et samlet beløp på 600 000 FRF. **11** Den nevnte kunngjøringen fremhevet dessuten i punkt 2 at den søkeren hvis løsningsforslag var blitt valgt i forbindelse med plan- og designkonkurransen i første fase, «kunne anmodes om å medvirke ved gjennomføringen av sitt forslag som ledd i kontrakten om undersøkelser, som har [blant annet] bistand til byggherren» som gjenstand, slik fastsatt i første og tredje ledd i den andre fasen. **12** Kunngjøringen som ble offentliggjort den 10. desember 1998, gjaldt den tredje fasen. --- ## Den administrative prosedyren **13** Ved brev av 7. oktober 1999 anmodet Kommisjonen de franske myndighetene om å fremkomme med sine merknader til betingelsene for de ovennevnte konkurransene og måten de var blitt gjennomført på. **14** Ettersom de franske myndighetene ikke fremkom med noen offisiell reaksjon på dette brevet, sendte Kommisjonen den 3. august 2000 et åpningsbrev til myndighetene, hvori den fremla tre anførsler om tilsidesettelse av henholdsvis direktivets artikkel 27, nr. 2, direktivets artikkel 15, nr. 2, og direktivets artikkel 36, nr. 1. **15** Ved brev av 21. november 2000 bestred de franske myndighetene samtlige Kommisjonens anførsler. Ettersom dette svaret ifølge Kommisjonen var utilstrekkelig, sendte sistnevnte den 26. juli 2001 en begrunnet uttalelse, hvori den gjentok sine anførsler. **16** De franske myndighetene besvarte denne begrunnede uttalelsen ved brev av 4. februar 2002, hvori de erkjente at Kommisjonens første og tredje anførsler var begrunnet. **17** Under disse omstendighetene besluttet Kommisjonen å anlegge foreliggende sak, hvis gjenstand er begrenset til den andre anførselen fremlagt i den begrunnede uttalelsen. --- ## Om søksmålet ### Partenes argumenter **18** Kommisjonen har i stevningen gjort gjeldende at kontrakten om bistand til byggherren, som var gjenstand for den andre fasen og hadde en kontraktssum på 4 502 137,90 FRF, omhandlet ytelser som er forskjellige fra ytelsene i plan- og designkonkurransen som ble iverksatt med konkurransekunngjøringen av 30. november 1996. Denne kontrakten skulle derfor ha vært gjenstand for kunngjøring og konkurranse i samsvar med de felles reglene om kunngjøring og deltakelse fastsatt i direktivets avsnitt V og VI, men ble i stedet tildelt vinneren av den plan- og designkonkurransen som var organisert for utførelsen av gjennomførbarhetsundersøkelsen omhandlet i første fase, uten noen ny kunngjøring eller nytt anbud på fellesskapsplan. **19** Kommisjonen har gjort gjeldende at merknaden i den i 1996 kunngjorte konkurransekunngjøringen om at vinneren av plan- og designkonkurransen kan anmodes om å medvirke og yte bistand til byggherren i forbindelse med andre fase, er uten relevans, og at den under ingen omstendigheter gir oppdragsgiveren mulighet til å fri seg fra sine forpliktelser i henhold til direktivet. **20** Kommisjonen har tilføyd at prinsippet om likebehandling av tilbyderne, som ble innført ved direktivet, krever at kontraktens gjenstand defineres klart og ikke kan utvides i løpet av anskaffelsesprosedyren. Dette prinsippet innebærer også at tildelingskriteriene må fastsettes klart. Ikke bare hadde vinneren av plan- og designkonkurransen ingen sikkerhet for eller rett til å kunne utføre andre ytelser i forbindelse med en senere kontrakt om teknisk bistand til byggherren, men det var heller ikke fastsatt noe tildelingskriterium for sistnevnte kontrakt. **21** Den franske regjering har i sitt tilsvar for det første gjort gjeldende at verken bestemmelsene i konkurransekunngjøringen av 30. november 1996 eller i de konkurransedokumentene den første viste til for ytterligere opplysninger, ga grunn til tvil om at CUM hadde til hensikt å forbeholde seg muligheten til å tildele vinneren av plan- og designkonkurransen en kontrakt om undersøkelser som hadde til formål å yte bistand til byggherren. Kontrakten om bistand til byggherren kunne derfor tildeles vinneren av plan- og designkonkurransen uten forutgående kunngjøring av en ny konkurransekunngjøring. **22** Den franske regjering har for det andre gjort gjeldende at direktivets artikkel 11, nr. 3, bokstav c), i foreliggende sak inneholder et unntak fra plikten til å kunngjøre en forutgående konkurransekunngjøring. **23** Hva angår Kommisjonens argument om at tildelingskriteriene for kontrakten om bistand til byggherren i strid med prinsippet om likebehandling av søkerne ikke ble fastsatt i konkurransekunngjøringen av 30. november 1996, har den franske regjering gjort gjeldende at denne anførselen ikke kan realitetsbehandles, ettersom den først er blitt fremsatt i stevningen, og det derfor ikke har vært mulig for regjeringen å imøtegå den under den administrative prosedyren. **24** Kommisjonen har vedrørende dette siste punktet gjort gjeldende at det ikke dreier seg om en ny anførsel, men om en merknad som støtter dens standpunkt, nemlig at kontraktens gjenstand bare omfattet plan- og designkonkurransen. --- ### Domstolens bemerkninger #### Formaliteten **25** Det bemerkes at den administrative prosedyren ifølge fast rettspraksis har til formål å gi den berørte medlemsstaten anledning til dels å oppfylle sine fellesskapsrettslige forpliktelser, dels effektivt å imøtegå Kommisjonens anførsler (jf. blant annet dom av 10.5.2001, sak C-152/98, Kommisjonen mot Nederland, Sml. I, s. 3463, premiss 23, og av 15.1.2002, sak C-439/99, Kommisjonen mot Italia, Sml. I, s. 305, premiss 10). **26** Herav følger for det første at gjenstanden for et søksmål som anlegges i henhold til artikkel 226 EF, fastlegges i den administrative prosedyren hjemlet ved denne bestemmelsen. Søksmålet må støttes på de samme grunnlag og anførsler som den begrunnede uttalelsen. Er en anførsel ikke blitt fremlagt i den begrunnede uttalelsen, kan den ikke tas til realitetsbehandling under prosedyren for Domstolen (jf. blant annet dommen i saken Kommisjonen mot Italia, premiss 11). **27** For det andre skal den begrunnede uttalelsen inneholde en sammenhengende og detaljert redegjørelse for de grunnene som har ført Kommisjonen til den oppfatning at den aktuelle medlemsstaten har tilsidesatt en forpliktelse som påhviler den i henhold til EF-traktaten (jf. blant annet dom av 4.12.1997, sak C-207/96, Kommisjonen mot Italia, Sml. I, s. 6869, premiss 18, og dommen av 15.1.2002 i saken Kommisjonen mot Italia, premiss 12). **28** I foreliggende sak gjorde Kommisjonen i den begrunnede uttalelsens punkt 20 og 21 i forbindelse med den andre anførselen gjeldende at «henvisningen i konkurransekunngjøringen til muligheten for at 'vinneren medvirker ved gjennomføringen av det utvalgte prosjektet' […], verken gir vinneren av plan- og designkonkurransen sikkerhet eller rett med hensyn til utførelsen av andre ytelser i forbindelse med en senere kontrakt om teknisk bistand til byggherren», og «[…] at det er med urette at oppdragsgiveren har kunnet utelate de ulike ytelsene i form av bistand til byggherren, som er fastsatt i forbindelse med den andre fasen i den samlede planen for den omhandlede tilretteleggingen, fra kunngjøring og anbudskonkurranse». **29** Under disse omstendighetene er det grunn til å anta at Kommisjonen ved å gjøre gjeldende at tildelingskriteriene for kontrakten om bistand til byggherren ikke var blitt definert i konkurransekunngjøringen av 30. november 1996, noe som er i strid med prinsippet om likebehandling av søkerne, bare har utdypet anførselen i den begrunnede uttalelsens punkt 20 og 21 uten å fremsette en ny anførsel. Det følger herav at den prosessuelle innsigelsen reist av den franske regjering må forkastes. #### Realiteten **30** I foreliggende sak bebreider Kommisjonen i det vesentlige de franske myndighetene at de har tildelt kontrakten om bistand til byggherren som er omhandlet i den andre fasen, uten å iverksette den tildelingsprosedyren som er fastsatt i direktivet. **31** Det fastslås innledningsvis at det er ubestridt at betingelsene for at direktivet får anvendelse, var oppfylt i foreliggende sak. Undersøkelsene og bistanden til byggherren, som var gjenstand for den andre fasen, utgjør tjenester som omhandlet i direktivets artikkel 8 og i vedlegg I A. Dessuten var minimumsgrensen for kontraktens verdi fastsatt i direktivets artikkel 7, nr. 1, overskredet. **32** Inngåelsen av kontrakten for de nevnte tjenestene kunne derfor i henhold til direktivets artikkel 8 bare skje under overholdelse av reglene i direktivets avsnitt III, herunder direktivets artikkel 11 og 15, nr.

2I henhold til sistnevnte bestemmelse påhvilte det oppdragsgiverne å kunngjøre en konkurransekunngjøring. **33** Den franske regjering har imidlertid gjort gjeldende at muligheten for å tildele kontrakten i andre fase til vinneren av plan- og designkonkurransen, slik den er fastsatt i kunngjøringen av 30. november 1996, fritar oppdragsgiveren fra plikten til å kunngjøre en ny kunngjøring ved inngåelsen av denne kontrakten. **34** Dette argumentet kan ikke tas til følge. Prinsippet om likebehandling av de ulike tjenesteleverandørene, fastsatt i direktivets artikkel 3, nr. 2, og det prinsippet om gjennomsiktighet som følger herav (jf. analogt dom av 25.4.1996, sak C-87/94, Kommisjonen mot Belgia, Sml. I, s. 2043, premiss 51–53, og av 7.12.2000, sak C-324/98, Telaustria og Telefonadress, Sml. I, s. 10745, premiss 61), krever at gjenstanden for hver enkelt kontrakt samt tildelingskriteriene defineres klart. **35** Et slikt krav må oppstilles ettersom en kontrakts gjenstand og de tildelingskriteriene som velges, må anses for å være forhold av avgjørende betydning når det skal bestemmes hvilken fremgangsmåte fastsatt i direktivet som skal anvendes, og vurderes om de kravene som gjelder særskilt for den valgte prosedyren, er overholdt. **36** I foreliggende sak følger det av det anførte at den blotte muligheten for at kontrakten vedrørende den andre fasen tildeles på grunnlag av kriterier som er fastsatt for en annen kontrakt, nemlig den som omhandles i den første fasen, ikke kan likestilles med en inngåelse av førstnevnte kontrakt i samsvar med en av fremgangsmåtene i direktivet. **37** Den franske regjering har videre vist til direktivets artikkel 11, nr. 3, som gir oppdragsgivere som anvender konkurranse med forhandling, mulighet til å fravike kravet om forutgående kunngjøring i de tilfellene som er uttømmende oppregnet. Det følger av ordlyden i direktivets artikkel 11, nr. 3, bokstav c), blant annet at dette er mulig «når den aktuelle kontrakten er et ledd i en plan- og designkonkurranse og i henhold til de gjeldende reglene skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen […]». **38** Det bemerkes i den forbindelse, slik Kommisjonen med rette har understreket, at denne bestemmelsen som et unntak fra en grunnleggende traktatbestemmelse må tolkes innskrenkende, og at bevisbyrden for at de særlige omstendighetene som berettiger unntaket faktisk foreligger, påhviler den som vil påberope seg dem (jf. dom av 10.4.2003, forente saker C-20/01 og C-28/01, Kommisjonen mot Tyskland, Sml. I, s. 3609, premiss 58). **39** Det gjelder i foreliggende sak, slik generaladvokaten har bemerket i punkt 40 i sitt forslag til

avgjørelse

, at en del av ytelsene som omhandles i andre fase, ikke er dekket av begrepet plan- og designkonkurranse slik dette er definert i direktivets artikkel 1, bokstav g), som viser til et «planleggings- eller prosjekteringsarbeid». Selv om det første leddet i den andre fasen (bistand til byggherren ved utarbeidelse av det detaljerte tekniske programmet på grunnlag av den løsningen som ble valgt i første fase) eventuelt kunne anses for å være et planleggings- eller prosjekteringsarbeid som omhandlet i direktivets artikkel 1, bokstav g), gjelder dette derimot ikke for det tredje leddet i den andre fasen. Det er således åpenbart at bistand til byggherren ved bedømmelse av de avgitte budene i forbindelse med prosedyren som omhandles i den tredje fasen, ikke utgjør et planleggings- eller prosjekteringsarbeid som omhandlet i direktivets artikkel 1, bokstav g). **40** Under alle omstendigheter er betingelsene for å anvende unntaket i direktivets artikkel 11, nr. 3, bokstav c), ikke oppfylt i foreliggende sak. Det fremgår klart av denne bestemmelsens ordlyd at det bare er mulig å unnlate å kunngjøre en kunngjøring når den omhandlede kontrakten er et ledd i en plan- og designkonkurranse og skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen. **41** Slik generaladvokaten har anført i punkt 45 i sitt forslag til

avgjørelse

, innebærer uttrykket «er et ledd i en plan- og designkonkurranse», som omhandlet i direktivets artikkel 11, nr. 3, bokstav c), at det må vedvare et direkte funksjonelt ledd mellom plan- og designkonkurransen og den omhandlede kontrakten. Ettersom plan- og designkonkurransen som er omhandlet i saken, gjaldt den første fasen og var tilrettelagt med sikte på tildeling av kontrakten for denne fasen, kan ikke kontrakten i andre fase anses for å være et ledd i denne plan- og designkonkurransen. **42** Hertil kommer at klausulen i punkt 2 i konkurransekunngjøringen av 30. november 1996 bare gir mulighet for, men ikke plikt til, å overdra den andre fasen til vinneren av plan- og designkonkurransen vedrørende den første fasen. Det kan derfor ikke tas til følge at kontrakten vedrørende den andre fasen skal inngås med vinneren eller en av vinnerne av konkurransen. **43** Unntaket fra plikten til å kunngjøre en konkurransekunngjøring, fastsatt i direktivets artikkel 11, nr. 3, bokstav c), kan følgelig ikke komme til anvendelse i foreliggende sak. **44** Det fremgår av de ovennevnte betraktningene at den andre fasen ikke har vært gjenstand for kunngjøring av en konkurransekunngjøring i samsvar med direktivets bestemmelser, selv om den var omfattet av dets virkeområde. **45** Sett hen til det ovenfor anførte må det fastslås at Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til direktivet, særlig dets artikkel 15, nr. 2, idet CUM har tildelt en kontrakt om undersøkelser, hvis gjenstand er bistand til byggherren vedrørende oppføring av renseanlegget i Chauvinière, uten å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i *De europeiske fellesskaps tidende*. --- ##

Sakskostnader

**46** Ifølge prosessreglementets artikkel 69, nr. 2, pålegges den tapende part å betale sakskostnadene dersom det er nedlagt påstand om det. Ettersom Kommisjonen har nedlagt påstand om at Den franske republikk pålegges å betale sakskostnadene, og Den franske republikk har tapt saken, bør den pålegges å betale sakskostnadene. --- På grunnlag av disse premissene uttaler og bestemmer Domstolen (Første avdeling): **1)** Den franske republikk har tilsidesatt sine forpliktelser i henhold til Rådets direktiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter, særlig direktivets artikkel 15, nr. 2, idet Communauté urbaine du Mans har tildelt en kontrakt om undersøkelser, hvis gjenstand er bistand til byggherren vedrørende oppføring av renseanlegget i Chauvinière, uten å ha kunngjort en konkurransekunngjøring i *De europeiske fellesskaps tidende*. **2)** Den franske republikk betaler sakskostnadene. Underskrifter. --- *(1) – Prosessspråk: fransk.*