C-350/17 og C-351/17 Mobit og Autolinee Toscane

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) ## 21. mars 2019 * **«Prejudisiell forelæggelse – forordning (EU) nr. 1370/2007 – offentlig persontransport med jernbane og på vei – artikkel 5 – inngåelse av kontrakter om offentlig trafikkbetjening – artikkel 5 nr. 2 – kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse – begrepet «intern operatør» – myndighet som fører tilsvarende kontroll – artikkel 8 nr. 2 – overgangsordning – løpetid for kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse»** I de forente sakene C-350/17 og C-351/17, angående anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Italia) ved avgjørelser av 6. april 2017, innkommet til Domstolen den 12. juni 2017, i sakene **Mobit Soc. cons. arl** mot **Regione Toscana,** saksdeltakere: Autolinee Toscane SpA, Régie Autonome des Transports Parisiens (RATP) (sak C-350/17), og **Autolinee Toscane SpA** mot **Mobit Soc. cons. arl,** saksdeltakere: Regione Toscana, Régie Autonome des Transports Parisiens (RATP) (sak C-351/17), har --- \* Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2019:237 1 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE **DOMSTOLEN (Fjerde avdeling),** sammensatt av presidenten for Syvende avdeling, T. von Danwitz, som fungerende president for Fjerde avdeling, og dommerne K. Jürimäe, C. Lycourgos, E. Juhász (refererende dommer) og C. Vajda, generaladvokat: H. Saugmandsgaard Øe justissekretær: førstekonsulent R. Schiano, på grunnlag av den skriftlige behandlingen og etter rettsmøtet den 21. juni 2018, etter at det er avgitt innlegg av: – Mobit Soc. cons. arl ved avvocati P.L. Santoro, A. Bianchi, M. Siragusa, P. Merlino og M. Malena, – Autolinee Toscane SpA ved avvocati M. Lombardo, G. Mazzei og G. Morbidelli, – Regione Toscana ved avvocati L. Bora, L. Caso, S. Fidanzia og A. Gigliola, – Régie Autonome des Transports Parisiens (RATP) ved avvocato S. Macchi di Cellere samt ved avocats P. Delelis og E. Morgan de Rivery, – den italienske regjering ved G. Palmieri, som befullmektiget, bistått av avvocato dello Stato F. Sclafani, – den franske regjering ved D. Colas, P. Dodeller, E. de Moustier og C. David, som befullmektigede, – den portugisiske regjering ved L. Inez Fernandes, M. Figueiredo og P. Leitão, som befullmektigede, – Europakommisjonen ved G. Gattinara og W. Mölls, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 25. oktober 2018, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningene om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av bestemmelsene i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 (EUT 2007, L 315, s. 1). **2** Anmodningene er blitt inngitt i forbindelse med dels en tvist mellom enheten Mobit Soc. cons. arl, som består av en rekke virksomheter som utøver sin aktivitet i transportsektoren, og Regione Toscana (regionen Toscana, Italia), dels en tvist mellom Autolinee Toscane SpA og Mobit vedrørende tildeling ved en anbudsprosedyre av en konsesjonskontrakt om lokal offentlig trafikkbetjening til Autolinee Toscane. --- ECLI:EU:C:2019:237 2 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE ## Rettsregler ### EU-retten **3** Fortale nr. 31 til forordning nr. 1370/2007 har følgende ordlyd: «De kompetente myndigheter i medlemsstatene og operatørene av offentlig trafikkbetjening trenger en viss tid til å omstille seg til bestemmelsene i denne forordningen, og det bør derfor være mulighet for å anvende overgangsordninger. Medlemsstatene bør med henblikk på den gradvise inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikkbetjening som er i samsvar med denne forordningen, fremlegge en statusrapport for Kommisjonen innen seks måneder etter den første halvdelen av overgangsperioden. Kommisjonen kan på grunnlag av disse rapportene foreslå hensiktsmessige tiltak.» **4** Forordningens artikkel 2 med overskriften «Definisjoner» fastsetter: «I denne forordningen forstås ved: a) «offentlig persontransport»: tjenester i forbindelse med persontransport av allmenn økonomisk interesse, som tilbys offentligheten på et ikke-diskriminerende og kontinuerlig grunnlag b) «kompetent myndighet»: enhver offentlig myndighet eller gruppe av offentlige myndigheter i en eller flere medlemsstater, som har myndighet til å gripe inn i offentlig persontransport innenfor et bestemt geografisk område, og ethvert annet organ som har fått overdratt en slik myndighet c) «kompetent lokal myndighet»: en kompetent myndighet hvis geografiske kompetanseområde ikke dekker hele medlemsstaten […] f) «enerett»: en rett for en operatør av offentlig trafikkbetjening til som den eneste å drive nærmere avgrenset offentlig persontransport på en bestemt strekning eller rute, i et bestemt rutenett eller i et bestemt geografisk område […] h) «kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse»: kontrakt om offentlig trafikkbetjening som inngås med en bestemt operatør av offentlig trafikkbetjening uten noen forutgående anbudsprosedyre i) «kontrakt om offentlig trafikkbetjening»: ett eller flere juridisk bindende dokumenter, hvorved det inngås en avtale mellom en kompetent myndighet og en operatør av offentlig trafikkbetjening om overdragelse av forvaltning og drift av offentlig persontransport, som er omfattet av de offentlige tjenesteforpliktelsene, til operatøren av offentlig trafikkbetjening; en kontrakt kan – alt etter gjeldende rett i den enkelte medlemsstat – også bestå i en

avgjørelse

som treffes av den kompetente myndigheten, og – som har form av en individuell lovgivningsmessig rettsakt eller en administrativt regulerende rettsakt, eller – ifølge hvilken den kompetente myndigheten under visse betingelser selv ivaretar tjenestene eller overdrar ivaretakelsen til en intern operatør --- ECLI:EU:C:2019:237 3 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE j) «intern operatør»: en juridisk selvstendig enhet, over hvilken en kompetent lokal myndighet eller, i tilfelle av en gruppe myndigheter, minst én kompetent lokal myndighet utøver en tilsvarende kontroll som over sine egne tjenestegrener […]» **5** Forordningens artikkel 3 med overskriften «Kontrakter om offentlig trafikkbetjening og generelle regler» bestemmer i nr. 1: «Når en kompetent myndighet beslutter å tildele den valgte operatøren enerett og/eller kompensasjon av en hvilken som helst art for å oppfylle den offentlige tjenesteforpliktelsen, skal dette skje i form av en kontrakt om offentlig trafikkbetjening.» **6** Artikkel 4 i forordning nr. 1370/2007 med overskriften «Obligatorisk innhold i kontrakter om offentlig trafikkbetjening og generelle regler» fastsetter i nr. 3 og 4: «3. Kontraktene om offentlig trafikkbetjening skal være tidsbegrenset med en løpetid på høyst ti år for busstransport […].

4Dersom avskrivningen av eiendeler krever det, kan kontrakten om offentlig trafikkbetjening forlenges, dog høyst med halvparten av den opprinnelige løpetiden, forutsatt at operatøren av offentlig trafikkbetjening stiller en vesentlig del av alle de eiendelene som er nødvendige for å ivareta persontransporten i henhold til kontrakten om offentlig trafikkbetjening, til rådighet, og disse eiendelene hovedsakelig benyttes til den persontransporten kontrakten omhandler. Dersom det er begrunnet ut fra kostnadene som følge av en særlig geografisk beliggenhet, kan varigheten av kontrakter om offentlig trafikkbetjening, jf. nr. 3, i de ytterste randområdene forlenges med høyst halvparten av den opprinnelige løpetiden. Dersom det er begrunnet ut fra hensynet til amortisering av kapital i forbindelse med ekstraordinære investeringer i infrastruktur, rullende materiell eller kjøretøyer, og dersom kontrakten om offentlig trafikkbetjening inngås på grunnlag av en rettferdig anbudsprosedyre, kan en kontrakt om offentlig trafikkbetjening ha en lengre varighet. For å sikre åpenhet skal den kompetente myndigheten i så fall senest ett år etter inngåelsen av kontrakten gi Kommisjonen melding om kontrakten om offentlig trafikkbetjening og de faktorer som begrunner dens lengre varighet.» **7** Forordningens artikkel 5 med overskriften «Inngåelse av kontrakter om offentlig trafikkbetjening» har følgende ordlyd: «1. Kontrakter om offentlig trafikkbetjening inngås etter reglene i denne forordningen. […]

2Med mindre nasjonal rett forbyr det, kan lokale kompetente myndigheter – uavhengig av om det er tale om en enkelt myndighet eller en gruppe av myndigheter som ivaretar integrert offentlig persontransport – treffe

avgjørelse

om selv å ivareta den offentlige trafikkbetjeningen eller inngå kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse om offentlig persontransport med en juridisk selvstendig enhet, over hvilken den kompetente lokale myndigheten, eller i tilfelle av en gruppe av myndigheter minst én kompetent lokal myndighet, utøver en tilsvarende kontroll som over sine egne tjenestegrener. Når en kompetent lokal myndighet treffer en slik

avgjørelse

, gjelder følgende: a) I vurderingen av om den kompetente lokale myndigheten utøver en slik kontroll, inngår slike elementer som omfanget av representasjon i styret, ledelsen eller tilsynsorganer, bestemmelser om dette i vedtektene, eierforhold samt effektiv innflytelse på og kontroll over strategiske og driftsmessige beslutninger. Det er i samsvar med fellesskapsretten ikke et absolutt vilkår for å fastslå at det utøves kontroll, i den i dette nummeret omhandlede betydningen, at den kompetente offentlige myndigheten, særlig i tilfelle av offentlig-private partnerskap, eier 100%, dersom det kan fastslås at det foreligger en overveiende offentlig innflytelse, og at det utøves kontroll på grunnlag av andre kriterier. b) Vilkåret for å anvende dette nummeret er at den interne operatøren og enheter som denne operatøren har blott den minste innflytelse på, driver offentlig persontransport innenfor det geografiske området som henhører under den kompetente lokale myndigheten – bortsett fra utgående linjer eller andre underordnede elementer av denne virksomheten som strekker seg inn på tilstøtende kompetente lokale myndigheters område – og ikke deltar i anbudsprosedyrer vedrørende offentlig persontransport utenfor det området som henhører under den kompetente lokale myndigheten. c) Uavhengig av bokstav b) kan en intern operatør delta i rettferdige anbudsprosedyrer to år før utløpet av dens kontrakt om offentlig trafikkbetjening inngått uten forutgående anbudskonkurranse, på betingelse av at det er truffet en endelig

avgjørelse

om å underkaste den offentlige persontransporten som er omfattet av den interne operatørens kontrakt, en rettferdig anbudsprosedyre, og at den interne operatøren ikke har inngått noen kontrakt om offentlig trafikkbetjening uten forutgående anbudskonkurranse. d) Dersom det ikke er noen kompetent lokal myndighet, gjelder bokstav a), b) og c) for en nasjonal myndighet for så vidt angår et geografisk område som ikke er nasjonalt, forutsatt at den interne operatøren ikke deltar i anbudsprosedyrer vedrørende offentlig persontransport utenfor det området kontrakten om offentlig trafikkbetjening er blitt inngått for. […]

3En kompetent myndighet som inngår kontrakt med andre tredjeparter enn interne operatører, skal inngå kontrakter om offentlig trafikkbetjening på grunnlag av en anbudsprosedyre, unntatt i de i nr. 4, 5 og 6 nevnte tilfellene. Anbudsprosedyren skal være åpen for alle operatører, rettferdig og i samsvar med prinsippene om åpenhet og ikke-diskriminering. Etter inngivelsen av bud og en eventuell første utvelgelse kan det under overholdelse av disse prinsippene føres forhandlinger om hvordan spesifikke og komplekse behov best kan oppfylles. […]» **8** Forordningens artikkel 8 med overskriften «Overgangsbestemmelser» bestemmer: «1. Kontrakter om offentlig trafikkbetjening inngås etter reglene i denne forordningen. Tjenestekontrakter eller kontrakter om offentlig trafikkbetjening som definert i [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester (EUT 2004, L 134, s. 1)] eller [Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114)] vedrørende offentlig persontransport med buss eller sporvogn inngås etter prosedyrene fastsatt i disse direktivene, ettersom slike kontrakter ikke er utformet som tjenestekonsesjonskontrakter som definert i disse direktivene. Dersom kontrakter skal inngås i samsvar med direktiv 2004/17/EF eller 2004/18/EF, anvendes nærværende artikkelens nr. 2–4 ikke.

2Med forbehold av nr. 3 skal inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikkbetjening med jernbane og på vei være i samsvar med artikkel 5 senest den 3. desember 2019. I denne overgangsperioden treffer medlemsstatene tiltak slik at de gradvis bringer seg i samsvar med artikkel 5, med henblikk på å unngå alvorlige strukturproblemer, særlig med transportkapasiteten. --- ECLI:EU:C:2019:237 5 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE Senest seks måneder etter første halvdel av overgangsperioden avgir medlemsstatene en statusrapport til Kommisjonen om gjennomføringen av den gradvise inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikkbetjening i samsvar med artikkel

5Kommisjonen kan på grunnlag av medlemsstatenes statusrapporter fremsette forslag om relevante tiltak rettet til medlemsstatene.

3Ved anvendelsen av nr. 2 medregnes ikke de kontrakter om offentlig trafikkbetjening som er inngått i samsvar med fellesskapslovgivningen og nasjonal lovgivning a) før den 26. juli 2000 på grunnlag av en rettferdig anbudsprosedyre på konkurransevilkår b) før den 26. juli 2000 på grunnlag av en annen prosedyre enn en rettferdig anbudsprosedyre på konkurransevilkår c) fra den 26. juli 2000 og innen den 3. desember 2009 på grunnlag av en rettferdig anbudsprosedyre på konkurransevilkår d) fra den 26. juli 2000 og innen den 3. desember 2009 på grunnlag av en annen prosedyre enn en rettferdig anbudsprosedyre på konkurransevilkår. De kontraktene som er omhandlet i bokstav a), kan fortsette til de utløper. De kontraktene som er omhandlet i bokstav b) og c), kan fortsette til de utløper, men høyst i 30 år. De kontraktene som er omhandlet i bokstav d), kan fortsette til de utløper, dersom deres løpetid er begrenset og sammenlignbar med det som er fastsatt i artikkel 4. Kontrakter om offentlig trafikkbetjening kan fortsette til de utløper, dersom deres opphør vil medføre uhensiktsmessige juridiske eller økonomiske konsekvenser, og forutsatt at Kommisjonen har gitt sin tillatelse.

4Med forbehold av nr. 3 kan de kompetente myndighetene i andre halvdel av overgangsperiodene i nr. 2 velge å utelukke operatører av offentlig trafikkbetjening fra å delta i anbud om inngåelse av kontrakter, dersom disse ikke kan dokumentere at verdien av den offentlige trafikkbetjeningen som de har fått bevilget kompensasjon for eller enerett på etter reglene i denne forordningen, utgjør minst halvparten av verdien av all den offentlige trafikkbetjeningen som de mottar kompensasjon for eller har enerett på. En slik utelukkelse gjelder ikke for operatører av offentlig trafikkbetjening som driver den trafikkbetjeningen som skal utbys. Når dette kriteriet anvendes, medregnes ikke kontrakter om offentlig trafikkbetjening som er inngått som hasteforanstaltning som omhandlet i artikkel 5 nr. 5. Når de kompetente myndighetene gjør bruk av den muligheten som er omhandlet i første ledd, skal det skje uten diskriminering, dvs. at alle potensielle operatører av offentlig trafikkbetjening som oppfyller dette kriteriet, utelukkes, og de kompetente myndighetene underretter de potensielle operatørene om sin beslutning når prosedyren for inngåelse av kontrakter om offentlig trafikkbetjening settes i gang. De berørte kompetente myndighetene som har til hensikt å anvende denne bestemmelsen, underretter Kommisjonen om dette minst to måneder før offentliggjøringen av anbudet.» **9** I henhold til artikkel 12 i forordning nr. 1370/2007 trådte forordningen i kraft den 3. desember 2009. --- ECLI:EU:C:2019:237 6 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE **10** Forordning nr. 1370/2007 ble endret ved artikkel 1 nr. 9) bokstav a) i Europaparlamentets og Rådets forordning nr. (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016 (EUT 2016, L 354, s. 22), som trådte i kraft den 24. desember 2017 og således ikke kommer til anvendelse i hovedsaken. Artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007, med senere endringer, bestemmer følgende: «Med forbehold av nr. 3: i) gjelder artikkel 5 for inngåelse av kontrakter om offentlig trafikkbetjening vedrørende persontransport på vei og med andre skinnekjøretøyer enn jernbane, som f.eks. metro eller sporvogn, fra den 3. desember 2019 […] Inntil den 2. desember 2019 treffer medlemsstatene tiltak slik at de gradvis bringer seg i samsvar med artikkel 5, med henblikk på å unngå alvorlige strukturproblemer, særlig med transportkapasiteten. […]» ### Italiensk rett **11** Artikkel 18 nr. 1 i decreto legislativo n. 422 – Conferimento alle regioni ed agli enti locali di funzioni e compiti in materia di trasporto pubblico locale, a norma dell'articolo 4, comma 4, della legge 15 marzo 1997, n. 59 (lovdekret nr. 422 om overdragelse av funksjoner og oppgaver på området for offentlig lokaltransport til lokale regioner og organer i samsvar med artikkel 4 nr. 4 i lov nr. 59 av 15.3.1997) av 19. november 1997 (GURI nr. 287 av 10.12.1997, s. 4) tar sikte på så langt som mulig å utelukke tildeling av kontrakter om regional og lokal trafikkbetjening uten forutgående anbudskonkurranse, ettersom denne formen for tildeling generelt er til skade for markedets gjennomsiktighet og effektivitet, og den inneholder således et krav om at tjenestekontrakter skal inngås for en periode på høyst ni år, og bestemmer at kriteriene om kostnadseffektivitet og effektivitet skal overholdes. **12** Lovdekretets artikkel 18 nr. 2 tar sikte på å oppnå samme mål ved å begrense muligheten til å delta i anbudsprosedyrer for enheter som tidligere har fått tildelt kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse, eller ved å gjøre disse enhetenes deltakelse betinget av at de overholder prinsippene i artikkel 5 og artikkel 8 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007. **13** Lovdekretets artikkel 18 nr. 2a bokstav a) har følgende ordlyd: «Selskaper og deres morselskaper, selskaper innenfor samme konsern og datterselskaper, som i Italia eller i utlandet har inngått kontrakter som ikke er forenlige med bestemmelsene i artikkel 5 sammenholdt med artikkel 8 nr. 3 i forordning [nr. 1370/2007], og som utløper etter den 3. desember 2019, kan ikke delta i en prosedyre for inngåelse av en tjenestekontrakt, selv om denne allerede er igangsatt. Utelukkelsen gjelder ikke for virksomheter som er blitt tildelt den tjenesten som er gjenstand for anbudsprosedyren.» ## Tvistene i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene **14** Ved kunngjøring av 5. oktober 2013 i Den europeiske unions tidende iverksatte regionen Toscana en prosedyre med henblikk på inngåelse av en konsesjonskontrakt om lokal offentlig trafikkbetjening i denne regionen. Det fremgår av kunngjøringen at konsesjonens løpetid skulle være 108 måneder, og at dens gjenstand var 90 000 000 km lokal busstransport årlig (med mulighet for variasjon på 20%). --- ECLI:EU:C:2019:237 7 --- ## DOM AV 21.3.2019 – FORENTE SAKER C-350/17 OG C-351/17 MOBIT OG AUTOLINEE TOSCANE **15** Oppfordringene til å inngi bud ble fremsendt til de to eneste enheter som hadde gitt uttrykk for interesse i å delta i prosedyren, dvs. Mobit og Autolinee Toscane. **16** Mobit er et italiensk konsortium som består av en rekke virksomheter innenfor transportsektoren. **17** Det fremgår av de saksdokumenter som Domstolen er blitt forelagt, at Autolinee Toscane, som har hjemsted i Italia, er et datterselskap og eies 100% av selskapene RATP Dev SA og RATP Dev Italia Srl, som kontrolleres fullt ut av Régie Autonome des Transports Parisiens (heretter «RATP»). RATP er en offentlig institusjon som er opprettet og kontrollert av den franske staten, og som ved kontrakter har fått overdratt driften av persontransportnettet i regionen Île-de-France (Frankrike) siden 1948. Den kontrakten om offentlig trafikkbetjening som er tildelt RATP i Frankrike, og som var gjeldende på tidspunktet for de i hovedsaken omhandlede relevante faktiske omstendigheter, utløper den 31. desember 2039. **18** Den 24. november 2015 tildelte regionen Toscana den i hovedsaken omhandlede konsesjonskontrakt om offentlig trafikkbetjening midlertidig til Autolinee Toscane. Avgjørelsen om endelig tildeling av kontrakten til sistnevnte ble truffet den 2. mars 2016. **19** Den 15. april 2016 anla Mobit sak til prøving av denne avgjørelsen om endelig tildeling ved Tribunale amministrativo regionale della Toscana (den regionale forvaltningsdomstolen for Toscana, Italia). Til støtte for sitt søksmål anfektet Mobit anbudsprosedyrens lovlighet med den anførselen om, prinsipalt, at Autolinee Toscanes deltakelse i anbudet var rettsstridig, og at det forelå uregelmessigheter ved det budet som selskapet hadde inngitt, samt, subsidiært, at hele prosedyren var rettsstridig. **20** Autolinee Toscane anla motsøksmål med påstand om utelukkelse av det budet som Mobit hadde inngitt. RATP trådte inn i saken til støtte for Autolinee Toscane. **21** Ved dom av 28. oktober 2016 tok Tribunale amministrativo regionale della Toscana (den regionale forvaltningsdomstolen for Toscana) både Mobits hovedsøksmål og Autolinee Toscanes motsøksmål til følge og annullerte avgjørelsen om tildeling på grunn av de uregelmessigheter som påvirket disse to enhetenes bud, i lys av de betingelsene som var oppstilt i de bestemmelsene som kommer til anvendelse på anbudet. **22** Såvel Mobit som Autolinee Toscane iverksatte anke av denne avgjørelsen ved Consiglio di Stato (øverste domstol i forvaltningsretlige saker, Italia). **23** Til støtte for sin anke har Mobit i det vesentlige anført at avgjørelsen om tildeling tilsidesatte artikkel 2 bokstav b) og j), artikkel 5 nr. 2 og artikkel 8 nr. 3 i forordning nr. 1370/2007. **24** Mobit har anført, dels at RATP kan ha blitt tildelt en kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse, dels at Autolinee Toscane fullt ut kontrolleres av RATP, noe som i tilfelle, dersom det fastslås å være tilfellet, kan reise tvil om lovligheten av den omhandlede tildelingen på grunnlag av artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og d) i forordning nr. 1370/2007. Den foreleggende rettens tvil gjelder således anvendelsen av forordningens artikkel 5 på en tildelingsprosedyre som den i hovedsaken omhandlede. I denne henseende bemerkes det at det av fast rettspraksis fremgår at det, som ledd i den samarbeidsprosedyren mellom de nasjonale domstoler og Domstolen som er innført ved artikkel 267 TEUV, tilkommer Domstolen å gi den nasjonale domstolen et hensiktsmessig svar som setter den i stand til å avgjøre den tvist som verserer for den. Ut fra dette synspunkt påhviler det Domstolen etter omstendighetene å omformulere de spørsmål den forelegges. Domstolen kan dessuten trekke inn EU-rettslige regler som den nasjonale domstolen ikke har henvist til i spørsmålet (dom av 1.2.2017, Município de Palmela, C-144/16, EU:C:2017:76, avsnitt 20 og den der nevnte rettspraksis). Det bemerkes imidlertid at det i den foreliggende saken reiser seg et spørsmål forut for den foreleggende rettens spørsmål, nemlig spørsmålet om hvorvidt artikkel 5 i forordning nr. 1370/2007 får anvendelse ratione temporis, slik at det kan avgjøres om en kompetent lokal myndighet som regionen Toscana, som den 5. oktober 2013 iverksatte en prosedyre for inngåelse av en kontrakt om offentlig trafikkbetjening – som med hensyn til gjenstand er omfattet av det materielle anvendelsesområdet for forordning nr. 1370/2007 – og som avsluttet denne prosedyren den 2. mars 2016 ved et vedtak om endelig tildeling, var forpliktet til å etterleve denne artikkelen. Besvarelsen av dette spørsmålet forutsetter en undersøkelse av hvorvidt overgangsordningen i artikkel 8 nr. 2 første ledd i forordning nr. 1370/2007 får anvendelse. I henhold til artikkel 12 i forordning nr. 1370/2007 trådte forordningen i kraft den 3. desember 2009, dvs. før prosedyren for inngåelse av konsesjonskontrakt om lokal trafikkbetjening ble iverksatt, og før vedtaket om tildeling i hovedsaken ble truffet. Forordningens artikkel 8, som har overskriften «Overgangsbestemmelser», bestemmer imidlertid i nr. 2 første ledd at inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikkbetjening med jernbane og på vei skal være i samsvar med forordningens artikkel 5 senest den 3. desember 2019. Det følger av den klare ordlyden av artikkel 8 nr. 2 første ledd i forordning nr. 1370/2007 at denne bestemmelsen, slik generaladvokaten har anført i punkt 37 i forslaget til

avgjørelse

, har innført en overgangsperiode på ti år som løper fra denne forordningens ikrafttredelse og til den 2. desember 2019, hvor medlemsstatenes kompetente myndigheter ennå ikke er forpliktet til å etterleve denne forordningens artikkel 5 når de inngår en kontrakt om offentlig trafikkbetjening på vei. Begrepet «inngåelse av kontrakter» i artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 omfatter således vedtak om å inngå en kontrakt om offentlig trafikkbetjening med jernbane og på vei med et selskap, uavhengig av om denne kontrakten utløper på et senere tidspunkt enn tidspunktet for overgangsperiodens utløp, forutsatt at reglene om begrensning av kontraktenes løpetid i artikkel 4 nr. 3 og 4 i forordning nr. 1370/2007 overholdes. I løpet av denne overgangsperioden kan en kompetent myndighet således treffe vedtak om endelig tildeling uten å måtte overholde reglene i artikkel 5 i forordning nr. 1370/2007. 31. betraktning til nevnte forordning bekrefter denne konstateringen, idet det av den utvetydig fremgår at EU-lovgiver fant at det burde være mulighet for å anvende overgangsordninger, ettersom de kompetente myndigheter i medlemsstatene og operatører av offentlig trafikkbetjening har behov for en viss tid til å omstille seg til bestemmelsene i forordning nr. 1370/2007 før dens ikrafttredelse. Det samme gjør seg gjeldende med hensyn til forarbeidene til forordning nr. 1370/2007. I sitt forslag til Europaparlamentets og Rådets forordning om offentlig persontransport med jernbane og på vei av 20. juli 2005 (KOM(2005) 319 endelig) foreslo Kommisjonen således at det skulle fastsettes at hver enkelt kompetent myndighet skulle inngå halvparten av kontraktene om offentlig trafikkbetjening, beregnet i verdi, i samsvar med denne forordningen senest fire eller fem år etter forordningens ikrafttredelse. Det følger av den ordlyden av artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 som EU-lovgiver endelig vedtok, at denne, idet en kvantitativ referanse i bestemmelsens endelige utforming ble utelatt, foretrakk å gi medlemsstatene et visst handlingsrom med hensyn til gjennomføringen av forordningens artikkel 5 i overgangsperioden. Den fortolkning som er anlagt i nærværende doms avsnitt 40, finner likeledes støtte i den omstendighet, som generaladvokaten har anført i punkt 49 i forslaget til

avgjørelse

, at Kommisjonen den 30. januar 2013 fremsatte et forslag til Europaparlamentets og Rådets forordning om endring av forordning nr. 1370/2007 for så vidt angår åpning av de nasjonale markedene for persontransport med jernbane (COM(2013) 28 final), som tilsiktet å begrense rekkevidden av artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 ved å fastsette at overgangsperioden på ti år, som løper til den 2. desember 2019, nå bare skulle gjelde i forbindelse med kravet i denne forordningens artikkel 5 nr. 3 om at de kompetente myndigheter skulle sende kontrakter i anbudskonkurranse, og at alle andre bestemmelser i denne artikkel 5 skulle gjelde umiddelbart. EU-lovgiver fulgte imidlertid ikke dette forslaget i forbindelse med endringen av forordning nr. 1370/2007 ved forordning nr. 2016/2338. I henhold til artikkel 8 nr. 2 første ledd første punktum i forordning nr. 1370/2007, som endret ved forordning 2016/2338, som er omhandlet i nærværende doms avsnitt 10, «får artikkel 5 anvendelse på inngåelse av kontrakter om offentlig trafikkbetjening vedrørende persontransport på vei og med andre skinnekjøretøyer enn jernbane, som f.eks. metroer eller sporvogner, fra den 3. desember 2019». Det følger således av disse omstendighetene at rekkevidden og utløpsdatoen for overgangsordningen fastsatt i artikkel 8 nr. 2 første ledd første punktum i forordning nr. 1370/2007 er forblitt uendrede. Overgangsordningen vedrører derfor samtlige bestemmelser i denne forordningens artikkel

5Det skal videre bemerkes at en medlemsstat ganske visst kan gjennomføre artikkel 5 i forordning nr. 1370/2007 tidligere i forbindelse med de tiltak fastsatt i forordningens artikkel 8 nr. 2 første ledd annet punktum som de skal treffe for gradvis å bringe seg i samsvar med nevnte forordnings artikkel

5I hovedsaken synes dette imidlertid ikke å ha skjedd på tidspunktet for iverksettelsen av tildelingsprosedyren, noe regionen Toscana og den italienske regjering har bekreftet i rettsmøtet. Overgangsordningen i artikkel 8 nr. 2 første ledd i forordning nr. 1370/2007 gir dessuten ikke de kompetente myndigheter myndighet til å fastsette en ubegrenset løpetid for kontraktene om offentlig persontransport på vei. Artikkel 8 nr. 2 første ledd i forordning nr. 1370/2007 utsetter således alene anvendelsen av forordningens artikkel 5 på inngåelsen av kontrakter om offentlig trafikkbetjening med jernbane og på vei. Artikkel 8 nr. 2 første ledd hindrer derfor ikke at artikkel 4 i forordning nr. 1370/2007 får anvendelse på kontrakter om trafikkbetjening som er omfattet av denne overgangsordningen. I henhold til forordningens artikkel 4 nr. 3 kan en kontrakt om offentlig persontransport med buss som den i hovedsaken omhandlede ha en løpetid på høyst ti år, unntatt i de i forordningens artikkel 4 nr. 4 omhandlede tilfellene, hvor det på visse betingelser kan skje forlengelse. I det foreliggende tilfellet synes konsesjonskontrakt om lokal offentlig trafikkbetjening å være inngått mellom regionen Toscana og Autolinee Toscane for en periode på 108 måneder, dvs. ni år, og den oppfyller således tidsbegrensningen som er fastsatt for kontrakter i forordning nr. 1370/2007. På bakgrunn av det ovenstående skal de forelagte spørsmålene besvares med at artikkel 5 og artikkel 8 nr. 2 i forordning nr. 1370/2007 skal fortolkes slik at denne forordningens artikkel 5 ikke får anvendelse på en tildelingsprosedyre som er gjennomført før den 3. desember 2019, hvorfor en kompetent myndighet som innen denne datoen ved et tildelingsvedtak som avslutter en anbudskonkurranse inngår en konsesjonskontrakt om offentlig lokal persontransport på vei, ikke er forpliktet til å etterleve nevnte artikkel 5.

Sakskostnader

Ettersom saksbehandlingen for den foreleggende retten utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende retten, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Fjerde avdeling) for rett: Artikkel 5 og artikkel 8 nr. 2 i Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av Rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og (EØF) nr. 1107/70 skal fortolkes slik at denne forordningens artikkel 5 ikke får anvendelse på en tildelingsprosedyre som er gjennomført før den 3. desember 2019, hvorfor en kompetent myndighet som innen denne datoen ved et tildelingsvedtak som avslutter en anbudskonkurranse inngår en konsesjonskontrakt om offentlig lokal persontransport på vei, ikke er forpliktet til å etterleve nevnte artikkel 5. Underskrifter ECLI:EU:C:2019:237 13