C-358/12 Libor Lavori: utelukkelse ved trygdebidragsrestanse

Samling av avgjørelser DOMSTOLENS DOM (Tiende avdeling) 10. juli 2014 * «Prejudisiell forespørsel — offentlige kontrakter — kontrakter som ikke overstiger terskelverdi fastsatt i direktiv 2004/18/EF — artikkel 49 TEUV og 56 TEUV — forholdsmessighetsprinsippet — betingelser for utelukkelse fra en anbudskonkurranse — kvalifikasjonskrav vedrørende tilbudsgivers personlige situasjon — plikter vedrørende betaling av bidrag til trygdeordninger — begrepet «grov overtredelse» — differanse mellom skyldige og innbetalte beløp på mer enn 100 EUR, som er større enn 5 % av de skyldige beløp» I sak C-358/12, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (Italia) ved

avgjørelse

av 15. mars 2012, innkommet til Domstolen den 30. juli 2012, i saken: Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici mot Comune di Milano, prosessdeltagere: Pascolo Srl, har DOMSTOLEN (Tiende avdeling) sammensatt av dommerne A. Rosas, fungerende leder for Tiende avdeling, og D. Šváby og C. Vajda (refererende dommer), generaladvokat: M. Wathelet justitssekretær: førstesekretær A. Impellizzeri, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 11. juli 2013, etter at det er avgitt innlegg av: — Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici ved avvocati N. Seminara, R. Invernizzi og M. Falsanisi — Comune di Milano ved avvocati M. Maffey og S. Pagano * Prosessspråk: italiensk. DA ECLI:EU:C:2014:2063 1 CONSORZIO STABILE LIBOR LAVORI PUBBLICI — Pascolo Srl ved avvocati A. Tornitore, F. Femiano, G. Fuzier og G. Sorrentino — den italienske regjering ved G. Palmieri, som bemyndiget, bistått av avvocato dello Stato G. Aiello — den tsjekkiske regjering ved M. Smolek, som bemyndiget — den polske regjering ved B. Majczyna og M. Szpunar, som bemyndigede — Europakommisjonen ved A. Tokár og L. Pignataro-Nolin, som bemyndigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 49 TEUV, 56 TEUV og 101 TEUV. 2 Anmodningen er fremsatt i forbindelse med en tvist mellom Consorzio Stabile Libor Lavori Pubblici (heretter «Libor») og Comune di Milano vedrørende sistnevntes

avgjørelse

om å oppheve den endelige beslutningen om å tildele Libor en offentlig bygge- og anleggskontrakt, med den begrunnelse at Libor hadde tilsidesatt sin forpliktelse til å betale trygdebidrag som beløp seg til 278 EUR. Rettsregler EU-retten

3I andre betraktning til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), som endret ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 1177/2009 av 30. november 2009 (EUT L 314, s. 64, heretter «direktiv 2004/18»), heter det: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og særlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale fremgangsmåter for inngåelse av slike kontrakter, som er bygget på disse prinsippene, for å sikre deres virkninger og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter. Disse samordningsbestemmelsene bør derfor fortolkes i samsvar med både ovennevnte regler og prinsipper og traktatens øvrige bestemmelser.» 4 Direktivets artikkel 7 fastsetter terskelverdi fra hvilke reglene om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter som er regulert av direktivet, får anvendelse. For offentlige bygge- og anleggsarbeider fastsetter direktivet en terskelverdi på 4 845 000 EUR. 5 Artikkel 45 i direktiv 2004/18 gjelder kvalifikasjonskrav vedrørende søkerens eller tilbudsgiverens personlige forhold. Denne artikkelens nr. 2 bestemmer følgende: «Fra deltagelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: […] e) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til trygdeordninger i henhold til rettsreglene i det land der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land f) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til rettsreglene i det land der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land […] Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelser til dette nummer.» Italiensk rett 6 Lovdekret nr. 163 om vedtakelsen av lov om offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i medhold av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF (decreto legislativo n. 163 – Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE) av 12. april 2006 (det alminnelige tillegget til GURI nr. 100 av 2.5.2006), som endret ved lovdekret nr. 70 av 13. mai 2011 (GURI nr. 110 av 13.5.2011, s. 1), som ble omgjort til lov ved lov nr. 106 av 12. juli 2011 (GURI nr. 160 av 12.7.2011, s. 1, heretter «lovdekret nr. 163/2006»), regulerer i Italia fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i sin helhet. 7 Lovdekret nr. 163/2006 inneholder i del II, blant de regler som får anvendelse uavhengig av kontraktens beløp, artikkel 38, som fastsetter de generelle betingelsene for deltagelse i prosedyrer for tildeling av offentlige konsesjoner og inngåelse av offentlige bygge- og anleggs-, vareinnkjøps- og tjenestekontrakter. Dekretets artikkel 38 nr. 1 bokstav i) bestemmer: «1. Personer utelukkes fra deltagelse i prosedyrene for tildeling av offentlige konsesjoner og inngåelse av offentlige bygge- og anleggs-, vareinnkjøps- og tjenestekontrakter og kan ikke tildeles underleverandørkontrakter eller inngå kontrakter vedrørende disse kontrakter, dersom de: […] i) har begått endelig fastslåtte, grove overtredelser av bestemmelser i lovgivningen i Italia, eller i den medlemsstat der vedkommende har hjemsted, om bidrag til trygdeordninger.»

8Det aktuelle lovdekretets artikkel 38 nr. 2 definerer kriteriet om grovheten av overtredelsene av de gjeldende regler om betaling av bidrag til trygdeordninger. Artikkelen bestemmer i det vesentlige at i henhold til samme lovdekrets artikkel 38 nr. 1 bokstav i) anses slike overtredelser, som utgjør et hinder for utferdigelsen av dokumentet for behørig betaling av trygdebidrag (documento unico di regolarità contributiva, heretter «DURC»), for grove.

9De overtredelser som er til hinder for utstedelse av et DURC, er fastlagt i et dekret fra arbeids- og sosialministeren om dokumentet for behørig betaling av trygdebidrag (Decreto del ministero del lavoro e della previdenza sociale – che disciplina il documento unico di regolarità contributive) av 24. oktober 2007 (GURI nr. 279 av 30.11.2007, s. 11). Dette ministerielle dekretets artikkel 8 nr. 3 bestemmer følgende: «Når det utelukkende er tale om deltagelse i en anbudskonkurranse, er en ubetydelig differanse mellom innbetalte og skyldige beløp til en trygdeinstitusjon og bygningsarbeiderkasse uten betydning for utferdigelsen av DURC. En differanse på høyst 5 % mellom innbetalte og skyldige beløp for så vidt angår enhver bidragsperiode, eller under alle omstendigheter på mindre enn 100 EUR, anses ikke som betydelig, forutsatt at beløpet betales 30 dager etter utferdigelsen av DURC.» Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet 10 Comune di Milano (Milano kommune) offentliggjorde den 6. juni 2011 en anbudsbekjentgjøring vedrørende «ekstraordinært vedlikehold og installering av tyverisikringsanlegg i eiendommer tilhørende Comune di Milano», idet kontrakten skulle tildeles etter kriteriet om laveste pris med utgangspunkt i et kontraktbeløp på 4 784 914,61 EUR.

11I anbudsbekjentgjøringen ble det uttrykkelig krevd at enhver tilbyder skulle avgi erklæring om at de oppfylte alle de generelle kravene for å delta i anbudskonkurransen, som foreskrevet i artikkel 38 i lovdekret nr. 163 fra 2006, idet de ellers risikerte å bli utelukket fra anbudskonkurransen. 12 Libor innga en søknad om deltagelse i anbudskonkurransen og anførte, under henvisning til lovdekretets artikkel 38 nr. 1 bokstav i), at det ikke «hadde begått endelig fastslåtte, grove tilsidesettelser av den italienske lovgivningens bestemmelser om betaling av bidrag til trygdeordninger».

13Ved anbudskonkurransen avslutning besluttet Comune di Milano å tildele Libor kontrakten, og denne beslutningen ble meddelt selskapet ved melding av 28. juli 2011. Comune di Milano undersøkte deretter den aktuelle erklæringen fra tilbudsgiveren. Med henblikk på dette innhentet den fra den kompetente myndigheten et DURC, av hvilket det fremgikk at Libor ikke var à jour med betaling av sine trygdebidrag da det innga sin søknad om deltagelse i anbudskonkurransen, ettersom selskapet ikke innen den foreskrevne fristen hadde foretatt betaling for mai 2011 på 278 EUR, som utgjorde beløpet for de samlede skyldige bidragene for denne måneden. Libor betalte dette beløpet for sent den 28. juli 2011.

14Som følge av denne tilsidesettelsen av plikten til å betale trygdebidrag, som fremgikk av DURC, annullerte Comune di Milano den endelige tildelingen til Libor og utelukket sistnevnte fra anbudskonkurransen. Den utpekte Pascolo Srl som ny vinner. 15 Libor anla sak for Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia til prøving av denne avgjørelsen om annullasjon, idet selskapet bl.a. gjorde gjeldende at artikkel 38 nr. 2 i lovdekret nr. 163/2006 er uforenelig med EU-retten. 16 Den forelagte retten har anført at den aktuelle anbudskonkurransen ikke faller inn under direktiv 2004/18, ettersom den aktuelle kontraktens verdi er lavere enn den terskelverdi som er fastsatt i direktivets artikkel 7 bokstav c). Den finner imidlertid at denne anbudskonkurransen har grenseoverskridende interesse, slik at de grunnleggende reglene i EUF-traktaten i henhold til Domstolens praksis må overholdes. I denne forbindelsen er den i tvil om foreneligheten av artikkel 38 nr. 2 i lovdekret nr. 163/2006 med EU-rettens forholdsmessighetsprinsipp og likebehandlingsprinsipp. 17 Ifølge den forelagte retten medfører den aktuelle bestemmelsen, ved å innføre et rent lovbestemt kriterium om «grovhet» vedrørende overtredelsen av plikten til å betale bidrag, at oppdragsgiveren frattas enhver skjønnsmargin ved avgjørelsen av om kriteriene vedrørende manglende restanse med trygdebidrag er oppfylt. En slik utelukkelse er i seg selv forenelig med EU-retten, ettersom den styrker likebehandlingen av de ulike økonomiske aktørene som deltar i en anbudskonkurranse. 18 Den forelagte retten stiller imidlertid spørsmål om hvorvidt de kriteriene som er utformet av den nasjonale lovgiveren, er forenelige med forholdsmessighetsprinsippet. Den har anført at kravet om at en virksomhet skal overholde sine forpliktelser til å betale trygdebidrag, er innført med det formål å sikre troverdighet, aktsomhet og seriøsitet hos den bydende virksomheten samt korrekt atferd fra virksomhetens side overfor dens ansatte. Den forelagte retten har reist spørsmålet om en overtredelse av denne betingelsen for så vidt angår en bestemt tildelingsprosedyre virkelig utgjør en avgjørende indikasjon på en virksomhets manglende troverdighet. Det dreier seg nemlig om et abstrakt kriterium som ikke tar hensyn til kjennetegnene ved en bestemt anbudskonkurranse vedrørende dens gjenstand og reelle verdi eller til betydningen av omsetningen og den økonomiske og finansielle kapasiteten hos den virksomheten som har begått overtredelsen. Videre er utelukkelse av en virksomhet fra deltagelse i en anbudskonkurranse uforholdsmessig i tilfeller der overtredelsen, slik som i hovedsaken, gjelder et lite beløp. 19 Den forelagte retten er videre i tvil om sammenhengen mellom betingelsene for utelukkelse fra en anbudskonkurranse på grunn av manglende betaling av trygdebidrag og betingelsene om manglende betaling innen skatte- og avgiftslovgivningen, hvoretter kun overtredelser som gjelder beløp over 10 000 EUR, kvalifiseres som grove.

20På denne bakgrunn har Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia besluttet å utsette saken og å forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «Er forholdsmessighetsprinsippet, som kan utledes av etableringsretten og av prinsippene om forbud mot forskjellsbehandling og om beskyttelse av konkurransen, slik dette er fastsatt i artikkel 49 TEUV, artikkel 56 TEUV og artikkel 101 TEUV, samt rimelighetsprinsippet som inngår i [forholdsmessighetsprinsippet], til hinder for nasjonale bestemmelser som, i relasjon til offentlige kontrakter – uavhengig av om verdien overstiger [Den europeiske unions] terskelverdi eller ikke – anser en endelig fastslått tilsidesettelse av plikten til å betale trygdebidrag som grov, dersom beløpet overstiger 100 EUR, og differansen utgjør mer enn 5 % av differansen mellom skyldige og betalte beløp for hver bidragsperiode, med den derav følgende forpliktelse for oppdragsgiverne til å utelukke en tilbyder som har begått den nevnte overtredelsen, fra en anbudskonkurranse uten å vurdere andre aspekter som på objektiv måte viser om tilbyderen er pålitelig som avtalepart?» Om det prejudisielle spørsmålet

21Det skal innledningsvis bemerkes at selv om den aktuelle nasjonale lovgivningen, slik det er nevnt i spørsmålet, får anvendelse på offentlige anbudskonkurranser hvis verdi både kan ligge over og under de terskelverdi for offentlige kontrakter som er fastsatt i artikkel 7 i direktiv 2004/18, er verdien av den aktuelle offentlige kontrakten lavere enn det beløpet som er angitt i nevnte artikkel 7 bokstav c).

22Videre følger det av både dette spørsmålets ordlyd og den forelagte rettens bemerkninger, slik de er gjengitt i denne dommens avsnitt 18, at denne retten særlig ønsker opplyst om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt i den lovgivningen som er omhandlet i hovedsaken. 23 Den forelagte retten ønsker med sitt spørsmål følgelig opplyst om artikkel 49 TEUV, 56 TEUV og 101 TEUV samt forholdsmessighetsprinsippet skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal lovgivning som, for så vidt angår offentlige bygge- og anleggskontrakter hvis verdi er lavere enn den terskelverdi som er fastsatt i artikkel 7 bokstav c) i direktiv 2004/18, forplikter oppdragsgiverne til å utelukke fra en tildelingsprosedyre vedrørende en slik kontrakt en tilbudsgiver som er ansvarlig for en overtredelse vedrørende betalinger til trygdeordninger, dersom differansen mellom de skyldige beløp og de innbetalte beløp både er på mer enn 100 EUR og større enn 5 % av de skyldige beløp. 24 Innledningsvis bemerkes det at det er en betingelse for at direktivet får anvendelse på en offentlig kontrakt, at dennes anslåtte verdi overstiger den terskelverdi som er fastsatt i direktivets artikkel 7. Ellers får traktatens grunnleggende regler og alminnelige prinsipper anvendelse, for så vidt som den aktuelle kontrakten har en viss grenseoverskridende interesse, særlig sett hen til dens omfang og oppfyllelsesstedet (jf. i denne retning bl.a. dom Ordine degli Ingegneri della Provincia di Lecce m.fl., C-159/11, EU:C:2012:817, avsnitt 23 og den rettspraksis som er nevnt der). Det tilkommer den forelagte retten å foreta en vurdering av om en slik interesse foreligger (jf. i denne retning dom Belgacom, C-221/12, EU:C:2013:736, avsnitt 30 og den rettspraksis som er nevnt der). 25 Selv om den offentlige bygge- og anleggskontrakt som er omhandlet i hovedsaken, ikke overstiger den terskelverdi som er fastlagt i samme direktivs artikkel 7 bokstav c), skal det, for så vidt som denne kontrakten har en viss grenseoverskridende interesse, videre fastslås at de aktuelle grunnleggende reglene og alminnelige prinsippene får anvendelse i hovedsaken.

26Hva angår de bestemmelsene i traktaten som den forelagte retten har henvist til, utgjør utelukkelse fra en prosedyre om inngåelse av offentlig kontrakt ikke en avtale mellom virksomheter, en beslutning innen sammenslutninger av virksomheter eller en samordnet praksis i henhold til artikkel 101 TEUV. Det er således unødvendig å foreta en undersøkelse av en nasjonal bestemmelse som den som er omhandlet i hovedsaken, på grunnlag av denne artikkelen. 27 Derimot er blant de traktatprinsippene som skal overholdes i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter, som det fremgår av andre betraktning til direktiv 2004/18, bl.a. prinsippene om etableringsfrihet og fri bevegelighet for tjenester samt forholdsmessighetsprinsippet.

28Hva angår artikkel 49 TEUV og artikkel 56 TEUV følger det av Domstolens faste praksis at disse artiklene er til hinder for enhver nasjonal foranstaltning som, selv om den får anvendelse uten forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, kan forby eller gjøre det vanskeligere eller mindre attraktivt for Unionens borgere å utøve den etableringsfrihet og frie utveksling av tjenester som er sikret i de aktuelle traktatbestemmelsene (jf. bl.a. dom Serrantoni og Consorzio stabile edili, C-376/08, EU:C:2009:808, avsnitt 41).

29For så vidt angår offentlige kontrakter er det med hensyn til etableringsfrihet og fri utveksling av tjenester i Unionens interesse at flest mulig tilbydere kan delta i en anbudskonkurranse (jf. i denne retning dom CoNISMa, C-305/08, EU:C:2009:807, avsnitt 37). Anvendelsen av en bestemmelse som utelukker personer som har gjort seg skyldig i grove overtredelser av nasjonale regler på området for betaling av bidrag til trygdeordninger, fra deltagelse i prosedyrene ved inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter, slik som den som er fastsatt i artikkel 38 nr. 1 bokstav i) i lovdekret nr. 163/2006, kan hindre deltagelsen av flest mulig tilbydere i en anbudskonkurranse.

30En slik nasjonal bestemmelse, som kan hindre tilbudsgiveres deltagelse i en offentlig kontrakt som har en viss grenseoverskridende interesse, utgjør en restriksjon i henhold til artikkel 49 TEUV og 56 TEUV.

31En slik restriksjon kan imidlertid være begrunnet i den grad den forfølger et formål av allmenn interesse og overholder forholdsmessighetsprinsippet, dvs. at den er egnet til å sikre virkeliggjøringen av det formålet den forfølger, og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå dette formålet (jf. i denne retning dom Serrantoni og Consorzio stabile edili, EU:C:2009:808, avsnitt 44).

32I den forbindelsen fremgår det for det første av forelæggelsesavgjørelsen at det formålet som forfølges med den avvisningsgrunnen fra offentlige kontrakter som er definert i artikkel 38 nr. 1 bokstav i) i lovdekret nr. 163/2006, er å sikre troverdighet, aktsomhet og seriøsitet hos tilbudsgiveren samt korrekt atferd fra dennes side overfor tilbudsgiverens ansatte. Det må legges til grunn at det å søke å sikre at en tilbudsgiver har slike egenskaper, utgjør et formål av allmenn interesse.

33Det skal dernest fastslås at en avvisningsgrunn som den som er fastsatt i artikkel 38 nr. 1 bokstav i) i lovdekret nr. 163/2006, er egnet til å sikre gjennomføringen av det målet som forfølges, ettersom en økonomisk aktørs manglende betaling av trygdebidrag generelt indikerer manglende troverdighet, aktsomhet og seriøsitet hos sistnevnte for så vidt angår overholdelsen av dennes retlige og sosiale forpliktelser.

34Hva endelig angår behovet for en slik foranstaltning, bemerkes det for det første at fastleggelsen i den nasjonale lovgivningen av en presis terskel for utelukkelse fra deltakelse i offentlige kontrakter – nemlig en differanse mellom de beløp som er skyldige som trygdebidrag og de innbetalte beløp, som både er på mer enn 100 EUR og større enn 5 % av de skyldige beløp – ikke bare sikrer likebehandling av tilbyderne, men også rettssikkerhet. Overholdelsen av dette prinsippet er en betingelse for at en restriktiv foranstaltning er forholdsmessig (jf. i denne retning dom Itelcar, C-282/12, EU:C:2013:629, avsnitt 44).

35Hva for det andre angår nivået for den aktuelle terskelverdien for utelukkelse, slik den er fastsatt i den nasjonale lovgivningen, skal det bemerkes at for offentlige kontrakter som faller inn under anvendelsesområdet for direktiv 2004/18, overlater direktivets artikkel 45 nr. 2 anvendelsen av samtlige avvisningsgrunner til medlemsstatenes skjønn. Dette fremgår av uttrykket «fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes» i bestemmelsens innledning, og i bestemmelsens bokstav e) og f) henvises det uttrykkelig til de nasjonale rettsreglene (jf. for så vidt angår artikkel 29 i Rådets direktiv 92/50/EØF av 18.6.1992 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige tjenestekontrakter (EFT L 209, s. 1) dom La Cascina m.fl., C-226/04 og C-228/04, EU:C:2006:94, avsnitt 21). Videre skal medlemsstatene i henhold til annet ledd i denne artikkel 45 nr. 2, på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av EU-retten, fastsette gjennomføringsbestemmelser til sistnevnte nummer. 36 Artikkel 45 nr. 2 i direktiv 2004/18 tilsikter således ikke en ensartet anvendelse av de avvisningsgrunner som er nevnt i bestemmelsen innen Unionen, ettersom medlemsstatene har mulighet for å unnlate å anvende disse avvisningsgrunnene, eller å integrere dem i større eller mindre grad i den nasjonale lovgivningen, på bakgrunn av rettslige, økonomiske eller sosiale overveielser på nasjonalt plan. Heretter har medlemsstatene kompetanse til å lempe kriteriene i bestemmelsen eller gjøre dem mer fleksible (jf. for så vidt angår artikkel 29 i direktiv 92/50 dom La Cascina m.fl., EU:C:2006:94, avsnitt 23). 37 Artikkel 45 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2004/18 gir medlemsstatene mulighet for å utelukke enhver økonomisk aktør som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til trygdeordninger, fra deltakelse i en anbudskonkurranse, uten at det er fastsatt noe minimumsbeløp for restanser for bidrag. Under disse omstendighetene innebærer det forhold at det i nasjonal rett er fastsatt et minimumsbeløp, en lempelse av det utelukkelseskriteriet som er omfattet av denne bestemmelsen, og kan således ikke anses for å gå lenger enn nødvendig. Dette gjelder så meget desto mer for offentlige kontrakter som ikke overstiger den terskelverdien som er fastsatt i direktivets artikkel 7 bokstav c), og som derfor ikke er underlagt de særlige og strenge fremgangsmåtene som er fastsatt i direktivet. 38 Den omstendigheten at den terskelen for utelukkelse som er fastsatt i nasjonal rett for manglende betaling av skatter og avgifter, slik den forelagte retten har bemerket, er klart høyere enn terskelen vedrørende betaling til trygdeordninger, innvirker videre ikke i seg selv på sistnevnte terskels forholdsmessige karakter. Som det følger av denne domm