C-360/93 Parlamentet mot Rådet om rettsgrunnlag i anskaffelser

PARLAMENTET MOT RÅDET DOM AV DOMSTOLEN (Sjette avdeling) 7. mars 1996 * Sak C-360/93 Europaparlamentet, representert ved Johann Schoo og José Luis Rufas Quintana, begge fra dets juridiske avdeling, som befullmektigede, med prosessadresse i Luxembourg ved Europaparlamentets generalsekretariat, Kirchberg, saksøker, mot Rådet for Den europeiske union, representert ved Ramon Torrent og Amadeu Lopes Sabino, juridiske rådgivere, som befullmektigede, med prosessadresse i Luxembourg ved kontoret til Bruno Eynard, direktør for rettsavdelingen ved Den europeiske investeringsbanken, 100 Boulevard Konrad Adenauer, saksøkt, støttet av Kommisjonen for De europeiske fellesskap, representert ved Jörn Sack, juridisk rådgiver, og Patrick Hetsch, fra dets juridiske avdeling, som befullmektigede, med prosessadresse i Luxembourg ved kontoret til Carlos Gómez de la Cruz, fra dets juridiske avdeling, Wagner Centre, Kirchberg, --- * Sakens språk: fransk. og Storbritannia og Nord-Irland, representert ved John E. Collins, fra Treasury Solicitor's Department, som befullmektiget, med prosessadresse ved den britiske ambassade, 14 Boulevard Roosevelt, intervenienter, SØKSMÅL om annullering av Rådets beslutning 93/323/EØF av 10. mai 1993 om inngåelse av en avtale i form av et memorandum of understanding mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Amerikas forente stater om offentlige anskaffelser (EFT 1993 L 125, s. 1) og Rådets beslutning 93/324/EØF av 10. mai 1993 om utvidelse av retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531/EØF med hensyn til Amerikas forente stater (EFT 1993 L 125, s. 54), DOMSTOLEN (Sjette avdeling), sammensatt av: C. N. Kakouris, avdelingspresident, G. F. Mancini, F. A. Schockweiler, P. J. G. Kapteyn (refererende dommer) og J. L. Murray, dommere, generaladvokat: G. Tesauro, justitssekretær: R. Grass, etter å ha tatt hensyn til den refererende dommers rapport, etter å ha hørt generaladvokatens forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 23. november 1995, avsagt følgende PARLAMENTET MOT RÅDET Dom

1Ved søksmål inngitt til Domstolens register den 20. juli 1993 anla Europaparlamentet søksmål etter EØF-traktatens artikkel 173 første ledd med påstand om annullering av Rådets beslutning 93/323/EØF av 10. mai 1993 om inngåelse av en avtale i form av et memorandum of understanding mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Amerikas forente stater om offentlige anskaffelser (EFT 1993 L 125, s. 1, «beslutning 93/323») og Rådets beslutning 93/324/EØF av 10. mai 1993 om utvidelse av retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531/EØF med hensyn til Amerikas forente stater (EFT 1993 L 125, s. 54, «beslutning 93/324»). 2 Rådets direktiv 90/531/EØF av 17. september 1990 om anskaffelsesprosedyrer for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1990 L 297, s. 1, «direktiv 90/531») ble vedtatt på grunnlag av artikkel 57 nr. 2 siste setning og artiklene 66, 100a og 113 i EØF-traktaten. 3 Direktivets artikkel 29 har følgende ordlyd: «

1Denne artikkel gjelder for tilbud som inkluderer produkter med opprinnelse i tredjeland som Fellesskapet ikke har inngått multilaterale eller bilaterale avtaler med som sikrer sammenlignbar og effektiv adgang for fellesskapsforetak til disse tredjelands markeder. Den berører ikke Fellesskapets eller dets medlemsstaters forpliktelser overfor tredjeland. 2. Ethvert tilbud som leveres for tildeling av en varekontrakt, kan avvises dersom andelen av produkter med opprinnelse i tredjeland, fastsatt i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 802/68 av 27. juni 1968 om felles definisjon av begrepet varers opprinnelse, sist endret ved forordning (EØF) nr. 3860/87, overstiger 50 % av den samlede verdi av produktene som utgjør tilbudet. I denne artikkel skal programvare som brukes i utstyr for telekommunikasjonsnettverk, anses som produkter.

3Med forbehold for nr. 4 skal det, der to eller flere tilbud er likeverdige i lys av tildelingskriteriene fastsatt i artikkel 27, gis preferanse til de tilbud som ikke kan avvises i henhold til nr. 2. Tilbudspriser skal anses som likeverdige i henhold til denne artikkel dersom prisforskjellen ikke overstiger 3 %.

4Et tilbud skal imidlertid ikke gis preferanse fremfor et annet i henhold til nr. 3 dersom aksept av dette ville forplikte oppdragsgiveren til å anskaffe materiell med tekniske egenskaper som avviker fra det eksisterende materiellets, noe som medfører uforenelighet eller tekniske vanskeligheter ved drift og vedlikehold, eller uforholdsmessige kostnader.

5Ved fastsettelsen i denne artikkel av den andel som er nevnt i nr. 2 av produkter med opprinnelse i tredjeland, skal de tredjeland som ved en rådsvedtak i samsvar med nr. 1 er gitt rett til å nyte godt av bestemmelsene i dette direktiv, ikke tas i betraktning.

6Kommisjonen skal fremlegge en årlig rapport for Rådet (for første gang i annet halvår 1991) om fremskritt som er gjort i multilaterale eller bilaterale forhandlinger om adgang for fellesskapsforetak til tredjelands markeder på de områder som er omfattet av dette direktiv, om ethvert resultat disse forhandlingene måtte ha oppnådd, samt om den praktiske gjennomføringen av alle inngåtte avtaler. PARLAMENTET MOT RÅDET Rådet, som handler med kvalifisert flertall etter forslag fra Kommisjonen, kan endre bestemmelsene i denne artikkel i lys av slik utvikling.» 4 Den 10. mai 1993 vedtok Rådet beslutning 93/323 og beslutning 93/324 på grunnlag av traktatens artikkel 113.

5Ved beslutning 93/323 godkjente Rådet på vegne av Fellesskapet avtalen i form av et memorandum of understanding mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Amerikas forente stater om offentlige anskaffelser («avtalen»).

6I henhold til avtalens artikkel 1 gjelder den for kontrakter om varer, bygge- og anleggsarbeider og andre tjenester som tildeles, for så vidt angår Fellesskapet, av de enheter som er oppført i vedlegg 1, og for kontrakter om varer og bygge- og anleggsarbeider som tildeles, likeledes for Fellesskapets del, av de enheter som er oppført i vedlegg 3 til avtalen. 7 Avtalens artikkel 2 nr. 1 bestemmer at ved tildeling av offentlige kontrakter hvis verdi overstiger visse terskelverdier av enheter oppført i vedlegg 1, skal Fellesskapet gi leverandører, entreprenører og tjenesteleverandører fra USA samt varer og tjenester med opprinnelse i USA tilgang til tildelingsprosedyrene i henhold til rådsdirektiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter (EFT 1977 L 13, s. 1), rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1) og rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT, særutgave 1971 (II), s. 682). 8 Når det gjelder leveranser og arbeider i forbindelse med sektoren for produksjon, transport og distribusjon av elektrisitet, pålegger artikkel 3 nr. 1 første punktum Fellesskapet en plikt til å utvide fordelene ved direktiv 90/531 til amerikanske produkter, leverandører og entreprenører ved tildeling av kontrakter av enheter oppført i vedlegg 3, mens annet punktum i den samme bestemmelsen pålegger det en plikt til å gjøre fordelene av rådsdirektiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om samordning av lover og forskrifter om anvendelse av fellesskapsreglene for anskaffelsesprosedyrene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1992 L 76, s. 14) tilgjengelige for dem.

9I samsvar med disse forpliktelsene utvider artikkel 1 i beslutning 93/324 retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531 til tilbud som inkluderer produkter med opprinnelse i USA, og som er levert for tildeling av en varekontrakt av oppdragsgivende enheter opplistet i vedlegg 3 til avtalen. 10 Europaparlamentet begrunner søksmålet med traktatbrudd og tilsidesettelse av dets grunnleggende prosessuelle rettigheter, idet beslutning 93/323 og beslutning 93/324 utelukkende er basert på traktatens artikkel 113, til tross for at det finnes artikler som er spesifikke for de berørte områdene. Hva særlig angår beslutning 93/324, hevder Parlamentet at den har den virkning at den endrer direktiv 90/531, som ble vedtatt i samarbeid med Parlamentet på grunnlag av artiklene 57, 66 og 100a, i tillegg til artikkel 113, som for øyeblikket er det eneste rettsgrunnlaget som benyttes for beslutning 93/324.

11Rådet anser at traktatens artikkel 113 er det riktige rettsgrunnlaget for vedtakelsen av beslutning 93/323 og beslutning 93/324, ettersom forpliktelsene fastsatt i avtalens artikkel 2 nr. 1 og artikkel 3 nr. 1 siste punktum er underordnet forpliktelsen i artikkel 3 nr. 1 første punktum, som utelukkende tar sikte på å regulere Fellesskapets utenrikshandel i henhold til artikkel 113. PARLAMENTET MOT RÅDET

12Hva angår spørsmålet om beslutning 93/323 og beslutning 93/324 utgjør en endring av direktiv 90/531, slik Parlamentet hevder, eller en utvidelse av retten til å nyte godt av direktivet til et tredjeland, som omhandlet i direktivets artikkel 29 nr. 5, anfører Rådet at direktivet ikke har noen betydning for gyldigheten av disse beslutningene.

13Ettersom deres hovedformål utelukkende er å oppheve den fellesskapsfortrinnsretten som er omhandlet i artikkel 29 nr. 3 med hensyn til visse tilbud som inkluderer varer fra USA, bør fremgangsmåten for vedtakelse av disse beslutningene være den samme, enten de tolkes som en endring av direktivets artikkel 29 eller som en utvidelse av retten til å nyte godt av direktivet.

14Rådet anfører at det i det første tilfellet ville dreie seg om artikkel 29 nr. 6 i direktivet som rettsgrunnlag, og i det andre tilfellet om traktatens artikkel

113I begge tilfeller ville det måtte handle med kvalifisert flertall etter forslag fra Kommisjonen, uten at det er fastsatt noen form for medvirkning fra Parlamentets side.

15Under slike omstendigheter ville en eventuell ulovlighet knyttet til valget mellom disse to rettsgrunnlagene utgjøre en rent formell mangel som ikke kan medføre at beslutningene er ugyldige. I den forbindelse viser Rådet til sak 165/

87Kommisjonen mot Rådet [1988] Sml. s. 5545, avsnitt 19.

16Kommisjonen, som intervenerer til støtte for Rådets anførsler, påpeker at den hadde foreslått at artikkel 113 skulle være rettsgrunnlaget for beslutning 93/323, av de grunner som fremgår av dens intervensjonserklæring, idet den kommersielle politikken som er fastsatt i den bestemmelsen, dekker handel med både varer og tjenester. Søksmålsadgang

17Domstolen bemerker innledningsvis at, i samsvar med dens faste rettspraksis (se særlig sak C-187/93 Parlamentet mot Rådet [1994] Sml. s. I-2857, avsnitt 14), er et annullasjonssøksmål anlagt av Parlamentet mot en akt vedtatt av Rådet eller Kommisjonen admissibelt forutsatt at søksmålet utelukkende tar sikte på å beskytte dets rettigheter og utelukkende er begrunnet med anførsler om tilsidesettelse av disse.

18I denne saken gjør Parlamentet gjeldende at beslutning 93/323 og beslutning 93/324 burde ha vært vedtatt ikke bare på grunnlag av artikkel 113, men også av artikkel 57 nr. 2 og artiklene 66 og 100a i traktaten, som, før traktaten om Den europeiske union trådte i kraft, i motsetning til artikkel 113, fastsatte fremgangsmåten med samarbeid med Parlamentet. Det hevder at Rådet ved å vedta disse beslutningene utelukkende på grunnlag av artikkel 113 krenket denne rettigheten.

19Det må derfor fastslås at Parlamentets søksmål er admissibelt. 20 Parlamentet gjør gjeldende, i henhold til statuttens artikkel 37 tredje ledd, at Kommisjonens begjæring om intervensjon, som den fikk tillatelse til ved Domstolspresidentens kjennelse av 8. november 1993, bør erklæres inadmissibel i den utstrekning den forfekter en tolkning av traktatens artikkel 113 som er diametralt motsatt av Rådets.

21Denne inadmissibilitetsanførselen må forkastes. PARLAMENTET MOT RÅDET 22 Selv om det er riktig at rekkevidden av de argumenter som Kommisjonen har fremsatt til støtte for valget av traktatens artikkel 113 som rettsgrunnlag for beslutning 93/323, i vesentlig grad avviker fra rekkevidden av dem Rådet har fremsatt i den forbindelse, er den påstand som er nedlagt i intervensjonsbegjæringen likevel i samsvar med statuttens artikkel 37 tredje ledd, idet den begrenser seg til å støtte Rådets anførsler. Realiteten

23Domstolen har i fast rettspraksis slått fast at, i forbindelse med organiseringen av Fellesskapets kompetanser, må valget av rettsgrunnlag for en rettsakt baseres på objektive faktorer som er egnet for domstolsprøvelse. Disse faktorene omfatter særlig rettsaktens formål og innhold (se særlig sak C-187/93 Parlamentet mot Rådet, sitert ovenfor, avsnitt 17). 24 Når det gjelder det forfulgte formål, fremgår det for det første av fortalen til avtalen som ble godkjent ved beslutning 93/323, at den tar sikte på, i samsvar med de forpliktelser som partene allerede har påtatt seg i forbindelse med GATT-avtalen om offentlige anskaffelser og for å lette oppnåelsen av en ny multilateral avtale om dette spørsmålet, på bilateralt og gjensidig grunnlag å akseptere visse forpliktelser om åpning av sine anskaffelsesmarkeder.

25Med dette for øye fastsetter avtalen at offentlige kontrakter hos begge kontraherende parter ikke lenger utelukkende skal være åpne for anskaffelse av produkter og eventuelle tjenester tilknyttet leveringen av disse, slik det var fastsatt i GATT-avtalen om offentlige anskaffelser, godkjent ved rådsbeslutning 80/271/EØF av 10. desember 1979 om inngåelse av de multilaterale avtalene som følger av handelsforhandlingene 1973–1979 (EFT 1980 L 71, s. 1), på grunnlag av traktatens artikkel 113. 26 Tvert imot, i henhold til avtalens artikkel 1 nr. 1 gjelder den for kontrakter om varer, bygge- og anleggsarbeider og andre tjenester som tildeles av enheter opplistet i vedlegg 1 og 2, og for kontrakter om varer og bygge- og anleggsarbeider som tildeles av enheter opplistet i vedlegg 3 og 4 til avtalen. I henhold til avtalens artikkel 1 nr. 2 annet ledd viser uttrykket «andre tjenester» til kontrakter der formålet primært er å skaffe en eller flere av de tjenestene som er opplistet i vedlegg 5 og 6, som blant annet inkluderer vedlikeholds- og reparasjonstjenester, transport, datatjenester, reklame og regnskapstjenester.

27Det følger av dette at avtalen på selvstendig grunnlag også omhandler tjenesteyting. 28 Når det gjelder beslutning 93/324, tar den i henhold til annet og tredje betraktning i fortalen sikte på å utvide retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531 til de offentlige anskaffelseskontraktene som er omfattet av avtalen. 29 Dernest har Domstolen slått fast at, etter gjeldende fellesskapsrett, er det bare tjenester som leveres over landegrensene som faller innenfor anvendelsesområdet til traktatens artikkel 113 (uttalelse 1/94 [1994] Sml. s. I-5267, avsnitt 53).

30Ettersom de former for tjenesteyting som er dekket både av beslutning 93/323, som godkjente avtalen, og av beslutning 93/324, som utvidet retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531 til de offentlige anskaffelseskontraktene som er omfattet av avtalen, ikke kan reduseres til den ene hypotesen om en grenseoverskridende levering som ikke innebærer noen personbevegelse, men også knytter seg til leveranser foretatt ved hjelp av kommersiell tilstedeværelse eller fysiske personers tilstedeværelse på den annen kontraherende parts territorium, må det fastslås at beslutning 93/323 og beslutning 93/324 ikke burde ha vært basert utelukkende på traktatens artikkel 113. PARLAMENTET MOT RÅDET

31Det følger av dette at beslutning 93/323 og beslutning 93/324 må annulleres. Begrensning av annulleringens virkninger

32Rådet har bedt Domstolen om å begrense virkningene av en eventuell annullering av beslutningene, og Parlamentet har ikke motsatt seg denne anmodningen.

33I den forbindelse bemerker Domstolen at dersom beslutning 93/323 og beslutning 93/324 uten videre ble annullert, ville dette kunne ha en skadelig innvirkning på utøvelsen av de rettigheter som er oppstått på grunnlag av dem.

34Det må også tas hensyn til at avtalen utløp den 30. mai 1995.

35Under disse omstendigheter foreligger det viktige rettssikkerhetshensyn, sammenlignbare med dem som gjør seg gjeldende ved annullering av visse forordninger, som berettiger at Domstolen utøver den myndighet som er tillagt den ved EØF-traktatens artikkel 174 nr. 2 ved annullering av en forordning, og angir hvilke virkninger av beslutningene som må opprettholdes.

36I de særlige omstendighetene i denne saken bør samtlige virkninger av de annullerte beslutningene opprettholdes.

Sakskostnader

37I henhold til prosessreglementets artikkel 69 nr. 2 skal den tapende part dømmes til å betale sakskostnadene. Ettersom Rådet har tapt saken, skal det dømmes til å betale sakskostnadene. I samsvar med prosessreglementets artikkel 69 nr. 4 første ledd skal Kommisjonen og Storbritannia, som intervenerte i saken, bære sine egne

sakskostnader

. På dette grunnlag DOMSTOLEN (Sjette avdeling) fastsetter: 1. Rådets beslutning 93/323/EØF av 10. mai 1993 om inngåelse av en avtale i form av et memorandum of understanding mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Amerikas forente stater om offentlige anskaffelser og Rådets beslutning 93/324/EØF av 10. mai 1993 om utvidelse av retten til å nyte godt av bestemmelsene i direktiv 90/531/EØF med hensyn til Amerikas forente stater annulleres. 2. Virkningene av de annullerte beslutningene opprettholdes. PARLAMENTET MOT RÅDET

3Rådet dømmes til å betale sakskostnadene.

4Kommisjonen og Storbritannia dømmes til å bære sine egne

sakskostnader

. Kakouris Mancini Schockweiler Kapteyn Murray Avsagt i offentlig rettsmøte i Luxembourg den 7. mars 1996. R. Grass C. N. Kakouris Justitssekretær President for Sjette avdeling