C-376/08 Serrantoni: automatisk utelukkelse av konsortiummedlemmer

DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling) 23. desember 2009 * I sak C-376/08, angående en anmodning om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 234 EF, inngitt av Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia (Italia) ved

avgjørelse

av 2. april 2008, innkommet til Domstolen den 18. august 2008, i saken: Serrantoni Srl, Consorzio stabile edili Scrl mot Comune di Milano, * Prosessspråk: italiensk. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI sakens parter: Bora Srl Construzioni edili, Unione consorzi stabili Italia (UCSI), Associazione nazionale imprese edili (ANIEM), har DOMSTOLEN (Fjerde avdeling) sammensatt av presidenten for Tredje avdeling, K. Lenaerts, som fungerende president for Fjerde avdeling, og dommerne R. Silva de Lapuerta, E. Juhász (refererende dommer), G. Arestis og T. von Danwitz, generaladvokat: J. Kokott justissekretær: R. Grass, på grunnlag av den skriftlige behandlingen, etter at det er avgitt innlegg av: Kommisjonen for De europeiske fellesskap ved C. Zadra og D. Recchia, som befullmektigede, og idet Domstolen etter å ha hørt generaladvokaten har besluttet at saken skal pådømmes uten forslag til

avgjørelse

, avsagt følgende Dom 1 Anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 4 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), artikkel 39 EF, 43 EF, 49 EF og 81 EF samt de alminnelige prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet. 2 Anmodningen er inngitt under en sak mellom byggselskapet Serrantoni Srl (heretter «Serrantoni») og Comune di Milano (Milano kommune) vedrørende sistnevntes

avgjørelse

om å utelukke Serrantoni fra å delta i et anbud med henblikk på inngåelse av en offentlig bygge- og anleggskontrakt. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI Rettslige bestemmelser Fellesskapsbestemmelser 3 Andre betraktning til direktiv 2004/18 har følgende ordlyd: «Inngåelse av kontrakter i medlemsstatene på vegne av staten, regionale eller lokale myndigheter og andre offentligrettslige organer er underlagt traktatens prinsipper og navnlig prinsippene om fri bevegelighet for varer, fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenester og de prinsipper som er avledet av disse, slik som prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, gjensidig anerkjennelse, forholdsmessighet og gjennomsiktighet. For offentlige kontrakter over en viss verdi er det imidlertid tilrådelig å utarbeide bestemmelser om fellesskapssamordning av nasjonale prosedyrer for inngåelse av slike kontrakter, som bygger på disse prinsippene, for å sikre deres virkninger og garantere en effektiv konkurranse ved tildeling av offentlige kontrakter. Disse samordningsbestemmelsene bør derfor fortolkes i overensstemmelse med så vel ovennevnte regler og prinsipper som traktatens øvrige bestemmelser.» 4 Direktivets artikkel 2 lyder: «Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og opptrer på en gjennomsiktig måte.» 5 Direktivets artikkel 4, som har overskriften «Økonomiske aktører», bestemmer: «1. Søkere eller tilbydere som i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der de er etablert, har rett til å levere den aktuelle ytelsen, kan ikke avvises utelukkende med den begrunnelse at det i henhold til lovgivningen i den medlemsstaten der kontrakten tildeles, kunne kreves at de skal være enten en fysisk eller en juridisk person. […] 2. Grupper av økonomiske aktører kan være tilbydere eller søkere. I forbindelse med avgivelse av et tilbud eller innsending av en søknad om deltakelse kan oppdragsgiverne ikke kreve at grupper av økonomiske aktører påtar seg en bestemt rettslig form, men den utvalgte gruppen kan måtte påta seg en bestemt rettslig form når den er tildelt kontrakten, i den utstrekning det er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende oppfyllelse av denne.»

6I henhold til artikkel 7 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2004/18, i den avfattelse som fant anvendelse på det for hovedsaken relevante tidspunkt i forbindelse med tilpasningen ved Kommisjonens forordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 om endring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF for så vidt angår terskelverdi for anvendelse av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter (EUT L 333, s. 28), fant direktiv 2004/18 anvendelse på offentlige bygge- og anleggskontrakter hvis anslåtte verdi uten merverdiavgift utgjør 5 278 000 EUR eller mer. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI 7 Direktivets artikkel 45, som har overskriften «Søkerens eller tilbyderens personlige forhold», bestemmer i nr. 2: «2. Fra deltakelse i en anbudskonkurranse kan utelukkes enhver økonomisk aktør: a) som er under konkurs, avvikling, skiftebehandling eller tvangsakkord utenfor konkurs, som har innstilt sin næringsvirksomhet eller befinner seg i en lignende situasjon i henhold til en tilsvarende prosedyre fastsatt i nasjonal lovgivning b) som er begjært tatt under konkursbehandling eller behandling med henblikk på avvikling, skiftebehandling eller tvangsakkord utenfor konkurs eller enhver tilsvarende behandling fastsatt i nasjonal lovgivning c) som ved en rettskraftig dom i henhold til landets rettsregler er dømt for et straffbart forhold som reiser tvil om vedkommendes faglige hederlighet d) som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke har begått en alvorlig feil som oppdragsgiverne bevislig har konstatert e) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger i henhold til rettsreglene i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land f) som ikke har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til betaling av skatter og avgifter i henhold til rettsreglene i det landet der vedkommende er etablert, eller i oppdragsgiverens land g) som svikaktig har gitt uriktige opplysninger ved meddelelsen av de opplysninger som kan kreves i henhold til dette avsnittet, eller som har unnlatt å gi disse opplysningene. Medlemsstatene fastsetter på grunnlag av sin nasjonale rett og under overholdelse av fellesskapsretten gjennomføringsbestemmelser til dette nummeret.» Nasjonale bestemmelser 8 Lovdekret nr. 163 om vedtakelse av lov om offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp i medhold av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF (Codice dei contratti pubblici relativi a lavori, servizi e forniture in attuazione delle direttive 2004/17/CE e 2004/18/CE) av 12. april 2006 (alminnelig supplement til GURI nr. 100 av 2.5.2006, heretter «lovdekret nr. 163/2006») regulerer i Italia i sin helhet fremgangsmåtene for inngåelse av offentlige kontrakter vedrørende bygge- og anleggsarbeider, tjenester og innkjøp. Lovdekretets artikkel 34, som endret ved lovdekret nr. 113 av 31. juli 2007, og som har overskriften «Enheter som kan tildeles offentlige kontrakter», bestemmer i nr. 1: «

1Med forbehold for de begrensninger som uttrykkelig er foreskrevet, har følgende rettssubjekter rett til å delta i prosedyren ved inngåelse av offentlige kontrakter: SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI […] b) konsortier av produksjons- og arbeidskooperativer […] og […] konsortier av håndverkere c) permanente konsortier, opprettet som sammenslutninger av konsortier […] mellom individuelle entreprenører (herunder håndverkere), kommersielle selskaper eller interessentskap eller produksjons- og arbeidskooperativer, i overensstemmelse med artikkel 36 […] f) rettssubjekter som inngår i en europeisk økonomisk foretaksgruppe (EØFG) […] f bis) økonomiske aktører […] som er etablert i andre medlemsstater og opprettet i overensstemmelse med relevant lovgivning i vedkommende medlemsstat.» 9 Artikkel 36 nr. 1 i lovdekret nr. 163/2006 har følgende ordlyd: «Med «faste foretakssammenslutninger» (consorzi stabili) menes grupper av virksomheter […] som ved beslutning i hver sin daglige ledelse er blitt enige om på samme tid å delta i offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter i en periode på minst fem år, ved med henblikk på dette å opprette et fellesforetak.» 10 Artikkel 36 nr. 5 i lovdekret nr. 163/2006, i den avfattelse som gjaldt på det for hovedsaken relevante tidspunkt, hadde følgende ordlyd: «[…] en fast foretakssammenslutning og deltagerne i denne [må ikke] delta i den samme anbudskonkurransen. Ved overtredelse av dette forbudet får straffelovens artikkel 353 anvendelse […]» 11 Lovdekretets artikkel 37 nr. 7, i den avfattelse som gjaldt på det for hovedsaken relevante tidspunkt, hadde følgende ordlyd: «[…] Sammenslutningene i henhold til artikkel 34 nr. 1 bokstav b) [skal] under en anbudskonkurranse der en foretakssammenslutning og deltagerne i denne konkurrerer, […] angi hvilke virksomheter i sammenslutningen som deltar. Disse må ikke under noen form delta i samme anbudskonkurranse. Ved overtredelse herav utelukkes så vel foretakssammenslutningen som den deltakende virksomheten i denne fra anbudskonkurransen, likesom straffelovens artikkel 353 får anvendelse […]»

12I overensstemmelse med straffelovens artikkel 353 kan manglende overholdelse av ovennevnte forbud straffes med fengsel i inntil to år og i noen tilfeller inntil fem år samt bøter. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene 13 Milano kommune iverksatte i løpet av 2007 en anbudskonkurranse med henblikk på tildeling av en bygge- og anleggskontrakt om «hasteinngrep og rasjonaliseringstiltak i folkeregisterets kontorer – parti V». Milano kommune besluttet den 27. september 2007 å utelukke Serrantoni, deltaker i den faste foretakssammenslutningen Consorzio stabile edili Scrl, og denne sammenslutningen på grunn av tilsidesettelse av artikkel 36 nr. 5 i lovdekret nr. 163/2006. Milano kommune påla dessuten med henvisning til denne bestemmelsen at sakens dokumenter ble oversendt til den sentrale påtalemyndigheten i henhold til straffelovens artikkel 353, og tildelte en annen virksomhet kontrakten. 14 Serrantoni og den faste foretakssammenslutningen som selskapet tilhører, brakte oppdragsgiverens

avgjørelse

inn for den foreleggende retten og anførte at artikkel 36 nr. 5 i lovdekret nr. 163/2006 er uforenlig med artikkel 4 i direktiv 2004/18, artikkel 39 EF, 43 EF, 49 EF og 81 EF samt prinsippet om forbud mot diskriminering. 15 Den foreleggende retten har innledningsvis understreket at den i hovedsaken omhandlede nasjonale lovgivningen skiller mellom faste foretakssammenslutninger på den ene siden og sammenslutninger av produksjons- og arbeidskooperativer samt håndverksvirksomheter på den andre siden. For førstnevnte gjelder et ubetinget forbud mot at sammenslutningen og de selskapene som inngår i den, deltar i den samme anbudskonkurransen samtidig med individuelle bud, idet de ved overtredelse utelukkes fra å delta og ilegges strafferettslige sanksjoner. For sistnevnte finner forbudet kun anvendelse på sammenslutningen og det selskapet i hvis interesse sammenslutningen har avgitt et bud innenfor rammen av den omhandlede kontrakten. Denne retten har anført at den faste foretakssammenslutningen som det er tale om i hovedsaken, ikke deltok i anbudskonkurransen i Serrantonis interesse. 16 Deretter fremhever den foreleggende retten at de ovennevnte sammenslutningsformene ikke viser forskjeller i sitt formål og sin oppbygging som berettiger en slik forskjellsbehandling. Alle disse formene for sammenslutninger kjennetegnes ved en felles oppbygging med henblikk på å innføre et samarbeid mellom de virksomhetene som deltar i sammenslutningen, for å redusere driftskostnadene, forbedre den enkelte virksomhetens driftsresultat og øke deres konkurransemessige utvikling på markedet for offentlige kontrakter. Den foreleggende retten nærer derfor tvil om hvorvidt denne forskjellsbehandlingen er forenlig med prinsippet om forbud mot diskriminering og det fellesskapsrettslige kravet om å sikre bredest mulig deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. 17 Den foreleggende retten ønsker videre opplyst om denne forskjellsbehandlingen er forenlig med artikkel 4 i direktiv 2004/18, i den utstrekning den aktuelle utelukkelsen utelukkende er avhengig av den omhandlede enhetens rettslige form som fast foretakssammenslutning, og med artikkel 39 EF, 43 EF, 49 EF og 81 EF. Denne forskjellsbehandlingen har dessuten særlig betydning ettersom opprettelsen av sammenslutninger er regulert fullt ut i de øvrige medlemsstatenes rettssystemer, og ettersom en ensartet ordning er innført på fellesskapsnivå ved de europeiske økonomiske foretaksgruppene (EØFG).

18Endelig har den foreleggende retten anført at det aktuelle ubetingede forbudet utelukkende er basert på et formelt element, nemlig et selskaps deltakelse i en bestemt sammenslutningsform. Den omtvistede lovgivningen krever således ikke at det foretas en konkret vurdering av den gjensidige innflytelsen som utøves av sammenslutningen og den deltakende virksomheten, men oppstiller i stedet en abstrakt formodning om gjensidig innblanding. Den foreleggende retten bemerker at selv når sammenslutningen ikke deltar i kontrakten i det omhandlede selskapets interesse, ikke benytter selskapet med henblikk på gjennomføringen av kontrakten og derfor ikke har foretatt en koordinering med dette selskapet om avgivelse av budet, finner dette ubetingede forbudet anvendelse. Den foreleggende retten ønsker derfor opplyst om dette ubetingede forbudet kan være begrunnet i et tvingende allment hensyn vedrørende beskyttelsen av offentlige anbudskonkurransers lovlighet, og om det ikke går langt utover sitt formål. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI 19 Tribunale amministrativo regionale per la Lombardia har på denne bakgrunn besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål: «1) Er de nasjonale bestemmelsene i artikkel 36 nr. 5 i lovdekret nr. 163/2006 […] til hinder for en korrekt anvendelse av artikkel 4 i direktiv 2004/18 […], for så vidt følgende fastsettes: — Når det foreligger en deltaker i en foretakssammenslutning, utelukkes et tilknyttet rettssubjekt automatisk, utelukkende fordi det påtar seg en bestemt rettslig form, nemlig fast foretakssammenslutning, i stedet for en annen, i det vesentlige identisk rettslig form som konsortium av produksjons- og arbeidskooperativer samt konsortium av håndverksvirksomheter? — Samtidig utelukkes automatisk en virksomhet, dersom en fast foretakssammenslutning deltar og likeledes har angitt at den deltar på vegne av andre virksomheter og ved tilslag vil overdra arbeidene til andre virksomheter, utelukkende på det formelle grunnlag at den er en del av foretakssammenslutningen. 2) Er de nasjonale bestemmelsene i artikkel 36 nr. 5 i lovdekret nr. 163/2006 […] til hinder for en korrekt anvendelse av artikkel 39 EF, 43 EF, 49 EF og 81 EF, for så vidt følgende fastsettes: — Når det foreligger en deltaker i en foretakssammenslutning, utelukkes et tilknyttet rettssubjekt automatisk, utelukkende fordi det påtar seg en bestemt rettslig form, nemlig fast foretakssammenslutning, i stedet for en annen, i det vesentlige identisk rettslig form som konsortium av produksjons- og arbeidskooperativer samt konsortium av håndverksvirksomheter? — Samtidig utelukkes automatisk en virksomhet, dersom en fast foretakssammenslutning deltar og likeledes har angitt at den deltar på vegne av andre virksomheter og ved tilslag vil overdra arbeidene til andre virksomheter, utelukkende på det formelle grunnlag at den er en del av foretakssammenslutningen.» Om de prejudisielle spørsmålene

20Det bemerkes innledningsvis, slik det fremgår av de for Domstolen fremlagte saksdokumenter, at verdien av den kontrakten som den i hovedsaken omstridte tildelingsprosedyren gjelder, ligger tydelig under den beløpsgrensen som er fastsatt i artikkel 7 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2004/

18Denne kontrakten er følgelig ikke omfattet av anvendelsesområdet for de i direktivet fastsatte fremgangsmåtene.

21Det skal imidlertid bemerkes at det forhold at verdien av en kontrakt ikke overstiger den beløpsgrensen som er fastsatt i fellesskapsreglene, likevel ikke innebærer at denne kontrakten faller helt utenfor fellesskapsrettens anvendelsesområde. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI

22Det fremgår av Domstolens faste praksis at ved inngåelse av en kontrakt der verdien ikke når denne terskelen, skal traktatens grunnleggende regler, navnlig likebehandlingsprinsippet, overholdes. Forskjellen fra kontrakter hvis verdi overstiger terskelen fastsatt i direktiv 2004/18, er at bare sistnevnte er omfattet av de særlige og strenge prosedyrene som er fastsatt i disse bestemmelsene (jf. i denne retning dom av 15.5.2008, forente saker C-147/06 og C-148/06, SECAP og Santorso, Sml. I, s. 3565, avsnitt 19 og 20).

23Denne fortolkningen bekreftes av andre betraktning til direktiv 2004/18, som fastslår at inngåelse av alle kontrakter i medlemsstatene på vegne av organer som utgjør en oppdragsgiver, skal overholde traktatens grunnleggende regler, navnlig bestemmelsene om fri bevegelighet for varer og tjenester samt etableringsfrihet og de grunnleggende prinsippene som er avledet av disse, navnlig prinsippene om likebehandling, forholdsmessighet og gjennomsiktighet.

24Det fremgår imidlertid av Domstolens praksis at anvendelsen av traktatens grunnleggende regler og alminnelige prinsipper på prosedyrene for inngåelse av kontrakter med en lavere verdi enn beløpsgrensen for anvendelse av fellesskapsrettslige bestemmelser forutsetter at de aktuelle kontraktene har en klar grenseoverskridende interesse (SECAP og Santorso-dommen, avsnitt 21 og den deri nevnte rettspraksis).

25Domstolen har herved understreket at det tilkommer den foreleggende retten å foreta en inngående vurdering av alle relevante omstendigheter i forbindelse med den i saken omhandlede kontrakten for å etterprøve om det foreligger en klar grenseoverskridende interesse (SECAP og Santorso-dommen, avsnitt 34). I det foreliggende tilfellet tar de forelagte spørsmålene utgangspunkt i den antagelse, som det imidlertid tilkommer den foreleggende retten å etterprøve, at den i hovedsaken omhandlede kontrakten har en klar grenseoverskridende interesse. Det første spørsmålet

26Med dette spørsmålet ønsker den foreleggende retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 4 i direktiv 2004/18 skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som fastsetter automatisk utelukkelse fra å delta i et anbud med henblikk på inngåelse av en offentlig kontrakt og ileggelse av strafferettslige sanksjoner overfor så vel en fast foretakssammenslutning som virksomheter som er medlemmer av denne, når sistnevnte har avgitt konkurrerende bud i forhold til denne sammenslutningen i forbindelse med den aktuelle prosedyren, selv når denne sammenslutningens bud ikke er avgitt på disse virksomhetenes vegne og i deres interesse.

27I denne forbindelse bemerkes, slik det er påpekt i denne dommens avsnitt 20, at den i hovedsaken omhandlede kontrakten ikke er omfattet av anvendelsesområdet for de i direktivet fastsatte fremgangsmåtene, ettersom dens verdi ligger under den beløpsgrensen som er fastsatt i artikkel 7 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2004/18.

28Det er derfor unødvendig å besvare det spørsmålet som den foreleggende retten har stilt. Det andre spørsmålet

29Med dette spørsmålet, sett i lys av anmodningen om prejudisiell

avgjørelse

som helhet, ønsker den foreleggende retten opplyst om de alminnelige prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet, som følger av artikkel 43 EF og 49 EF samt artikkel 39 EF og 81 EF, skal fortolkes slik at de er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som fastsetter automatisk utelukkelse fra å delta i et anbud med henblikk på inngåelse av en offentlig kontrakt og ileggelse av strafferettslige sanksjoner overfor så vel en fast foretakssammenslutning som virksomheter som er medlemmer av denne, når sistnevnte har avgitt konkurrerende bud i forhold til denne sammenslutningen i forbindelse med den samme prosedyren, selv når sammenslutningens bud ikke er avgitt på disse virksomhetenes vegne og i deres interesse. SERRANTONI OG CONSORZIO STABILE EDILI

30For så vidt angår de traktatbestemmelsene den foreleggende retten henviser til, skal det innledningsvis bemerkes at situasjonen med utelukkelse i hovedsaken ikke kan være relevant for arbeidskraftens frie bevegelighet eller for avtaler mellom virksomheter og vedtak innenfor sammenslutninger av virksomheter som omhandlet i artikkel 39 EF og 81 EF. Domstolens besvarelse i forhold til disse bestemmelsene er derfor unødvendig.

31For så vidt angår prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet skal det tilkjennes medlemsstatene en viss skjønnsadgang med henblikk på vedtakelse av tiltak som sikrer overholdelsen av disse prinsippene, som er bindende for oppdragsgiverne i forbindelse med enhver slik offentlig anbudskonkurranse (jf. i denne retning dom av 16.12.2008, sak C-213/07, Michaniki, Sml. I, s. 9999, avsnitt 44). 32 Hver enkelt medlemsstat er nemlig best i stand til, i lys av sine særlige historiske, rettslige, økonomiske eller sosiale forhold, å identifisere situasjoner som fremmer atferd som kan innebære brudd på disse prinsippene (jf. Michaniki-dommen, avsnitt 56).

33De tiltakene medlemsstatene har vedtatt, må imidlertid i henhold til forholdsmessighetsprinsippet, som hører til fellesskapsrettens alminnelige grunnsetninger (jf. bl.a. dom av 14.12.2004, sak C-210/03, Swedish Match, Sml. I, s. 11893, avsnitt 47), ikke gå ut over hva som er nødvendig for å nå dette formålet (jf. i denne retning Michaniki-dommen, avsnitt 48 og 61, og dom av 19.5.2009, sak C-538/07, Assitur, Sml. I, s. 4219, avsnitt 21 og 23).

34Hva for det første angår de alminnelige prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet, skal det bemerkes at den i hovedsaken omhandlede bestemmelsen fastsetter automatisk utelukkelse fra å delta i en åpen anbudskonkurranse i tilfelle av samtidige og konkurrerende bud som avgis av en fast foretakssammenslutning og av en eller flere av de virksomhetene som inngår i den.

35Det skal i denne forbindelse fremheves at den automatiske utelukkelsen som omhandles i hovedsaken, kun finner anvendelse på faste foretakssammenslutninger og de virksomhetene de har som medlemmer, og ikke på andre sammenslutningstyper, slik som konsortier av produksjons- og arbeidskooperativer samt konsortier av håndverksvirksomheter. For sistnevnte sammenslutningstyper finner utelukkelsen i henhold til artikkel 37 nr. 7 i lovdekret nr. 163/2006 kun anvendelse på konkurrerende bud som avgis av den aktuelle sammenslutningen og av de virksomhetene som inngår i den, og for hvilke denne sammenslutningen selv har avgitt et bud. 36 Den foreleggende retten har i denne forbindelse anført at alle disse sammenslutningsformene i det alt vesentlige er identiske og ikke viser innbyrdes forskjeller i sitt formål og sin oppbygging som berettiger en forskjellsbehandling.

37Under disse omstendighetene må det fastslås at den i hovedsaken omhandlede automatiske utelukkelsen, som kun vedrører den faste foretakssammenslutningsformen og de virksomhetene som er medlemmer av denne som representerer en klar grenseoverskridende interesse, fastsetter automatisk utelukkelse fra å delta i denne prosedyren og pålegg av strafferettslige sanksjoner overfor så vel en fast virksomhetssammenslutning som virksomheter som er medlemmer av denne, når sistnevnte har avgitt konkurrerende bud i forhold til denne sammenslutningen i forbindelse med den samme prosedyren, selv når sammenslutningens bud ikke er blitt avgitt på disse virksomhetenes vegne og i deres interesse.

Sakskostnader

47Ettersom behandlingen av saken for de parter som er involvert i hovedsaken, utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende rett, tilkommer det denne å treffe

avgjørelse

om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med inngivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes. På grunnlag av disse premisser fastslår Domstolen (Fjerde avdeling): Fellesskapsretten skal fortolkes slik at den er til hinder for en nasjonal bestemmelse som den i hovedsaken omhandlede, som ved prosedyren for inngåelse av en offentlig kontrakt hvis verdi ikke når den beløpsgrense som er fastsatt i artikkel 7 nr. 1 bokstav c) i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige varekontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, men som representerer en klar grenseoverskridende interesse, fastsetter automatisk utelukkelse fra å delta i denne prosedyren og pålegg av strafferettslige sanksjoner overfor så vel en fast virksomhetssammenslutning som virksomheter som er medlemmer av denne, når sistnevnte har avgitt konkurrerende bud i forhold til denne sammenslutningen i forbindelse med den samme prosedyren, selv når sammenslutningens bud ikke er blitt avgitt på disse virksomhetenes vegne og i deres interesse. Underskrifter