C-380/98 University of Cambridge og offentlig finansiering

Sammendrag

Partene

Dommens premisser

Avgjørelse

om saksomkostninger Dommen Sentrale ord 1. Tilnærming av lovgivning – Prosedyrer for tildeling av offentlige tjenestekontrakter, vareinnkjøpskontrakter og bygge- og anleggskontrakter – Direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 – Oppdragsgivere – Offentligrettslige organer – Offentlig finansiering – Begrepet – Stipendier eller tilskudd til forskningsarbeid, studentstipendier – Virkeområde – Betaling for utførelse av tjenester – Unntatt – Virksomhet som finansieres med mer enn halvparten av det offentlige – Definisjon – Prosentandel av offentlig finansiering – Vurdering [rådsdirektiv 92/50, artikkel 1 bokstav b), annet ledd, tredje strekpunkt; direktiv 93/36, artikkel 1 bokstav b), annet ledd, tredje strekpunkt; og direktiv 93/37, artikkel 1 bokstav b), annet ledd, tredje strekpunkt]. 2. Tilnærmelse av lovgivingen – Prosedyrer for tildeling av offentlige kontrakter – Tjenester, varer og bygge- og anleggsarbeider – Oppdragsgivere – Offentligrettslige organer – Statlig finansiering – Begrepet – Prosentandel av offentlig finansiering – Referanseperiode – Definisjon [Artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i rådsdirektiv 92/50, artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 93/36 og artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 93/37]. I

sammendrag

1Artikkel 1 bokstav b) i direktiv 92/50 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter, direktiv 93/36 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter og direktiv 93/37 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter fastsetter i første ledd at med "oppdragsgivere" menes blant annet offentligrettslige organer, og i annet ledd betyr "offentligrettslig organ" ethvert organ som er opprettet med det særlige formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter (første strekpunkt), og som har status som juridisk person (annet strekpunkt), hvis virksomhet finansieres for mer enn halvparten av staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller er underlagt deres kontroll, eller som staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganet til (tredje strekpunkt). Når det gjelder tredje strekpunkt, er uttrykket "hvis drift ... finansieres av [en eller flere oppdragsgivere]" må tolkes slik at det omfatter stipendier eller tilskudd som utbetales av en eller flere oppdragsgivere til forskningsarbeid, samt studentstipend som utbetales av regionale utdanningsmyndigheter til universiteter, og som tilsvarer skolepenger for navngitte studenter. Derimot utgjør ikke utbetalinger fra en eller flere oppdragsgivere, enten i forbindelse med en tjenestekontrakt som omfatter forskningsarbeid eller til gjengjeld for andre tjenester som konsulenttjenester eller organisering av konferanser, offentlig støtte i henhold til disse direktivene. Uttrykket "mer enn halvparten" i artikkel 1 annet ledd bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt må tolkes slik at det betyr "mer enn halvparten". For å kunne beregne den prosentvise andelen av offentlig finansiering av et gitt organ korrekt, må det tas hensyn til alle dets inntekter, herunder inntekter fra kommersiell virksomhet. (se avsnitt 26, 33 og 36 og operativt avsnitt 1, 2 og 3) 2. Kvalifiseringen av et organ som et universitet som "oppdragsgiver" i henhold til artikkel 1 bokstav b) i direktiv 92/50 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter, direktiv 93/36 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter og direktiv 93/37 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, skal foretas årlig, og det regnskapsår i løpet av hvilket anbudskonkurransen for en bestemt kontrakt innledes, skal anses som den mest hensiktsmessige perioden for beregning av finansieringen av dette organet, og denne beregningen skal baseres på de tall som er tilgjengelige ved regnskapsårets begynnelse, selv om det dreier seg om prognostiserte tall. Et organ som er en "oppdragsgiver" i henhold til ovennevnte direktiver på den dato da en kontrakt lyses ut på anbud, forblir bundet av kravene i disse direktivene med hensyn til den utlyste kontrakten til slutten av den berørte prosedyren. ( se nr. 44 og operativt avsnitt 4 ) Partene I sak C-380/98, angående en anmodning til Domstolen i henhold til EF-traktatens artikkel 177 (nå artikkel 234 EF) fra High Court of Justice (England & Wales), Queen's Bench Division (Divisional Court) (Det forente kongerike), om en prejudisiell

avgjørelse

i saken for denne domstol mellom The Queen v HM Treasury, ex parte: The University of Cambridge, om tolkningen av artikkel 1 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelseskontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige varekjøp (EFT 1993 L 199, s. 1) og rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54), Domstolen DOMSTOLEN (Femte avdeling) sammensatt av avdelingsformann D.A.O. Edward, dommerne P.J.G. Kapteyn (refererende dommer), A. La Pergola, P. Jann og H. Ragnemalm Generaladvokat: Alber Sorenskriver: ekspedisjonssjef H.A. Rühl Rühl, ekspedisjonssjef, etter at skriftlige innlegg er inngitt av – University of Cambridge, representert ved D. Vaughan, QC, A. Robertson, barrister, og G. Godar, solicitor. Godar, Solicitor – Det forente kongerikes regjering, ved M. Ewing, fra Treasury Solicitor's Department, som partsrepresentant, bistått av K. Parker QC, barrister – Nederlands regjering, ved M.A. Fierstra, leder av sekretariatet for EU-rett, Utenriksdepartementet, som partsrepresentant – den østerrikske regjering, representert ved W. Okresek, Bundeskanzleramt, som partsrepresentant – Kommisjonen for De europeiske fellesskap, ved R. Wainwright, juridisk hovedrådgiver, og M. Shotter, en nasjonal ekspert som er utplassert ved Kommisjonens juridiske tjeneste, som partsrepresentanter under henvisning til rettsmøterapporten etter å ha hørt muntlige innlegg under høringen den 9. mars 2000 fra University of Cambridge, representert ved D. Vaughan og A. Robertson, fra Det forente kongerikes regjering, representert ved G. Amodeo, fra Treasury Solicitor's Department, som partsrepresentant, assistert av R. Williams, Barrister Taillandier, Legal Service, Ministry of Foreign Affairs, som partsrepresentant, den østerrikske regjering ved M. Winkler, Federal Chancellery, som partsrepresentant, og Kommisjonen ved R. Wainwright og M. Shotter Generaladvokaten har fremsatt sitt forslag til

avgjørelse

den 11. mai 2000. har den 11. mai 2000 avsagt dom, i hvilken det heter Domstolen Avgjørende del av dommen

1Ved kjennelse av 21. juli 1998, mottatt ved Domstolen 26. oktober 1998, har High Court of Justice of England and Wales, Queen's Bench Division (Divisional Court), i medhold av EF-traktatens artikkel 177 (nå artikkel 234 EF) forelagt Domstolen fire prejudisielle spørsmål om tolkningen av artikkel 1 i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av rettergangsmåtene. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenestekontrakter (EFT 1992 L 209, s. 1), rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved offentlige varekjøp (EFT 1993 L 199, s. 1) og rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter (EFT 1993 L 199, s. 54).

2Disse spørsmål ble reist i en sak anlagt av University of Cambridge (Universitetet) for High Court of Justice mot HM Treasury's (finansdepartementet) beslutning om å beholde universitetene i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland på listen over offentligrettslige organer som er notifisert til Kommisjonen og gjengitt i vedlegg I til direktiv 93/37, samtidig som teksten i dette vedlegget ble endret. Fellesskapets bestemmelser 3 Artikkel 1 i direktiv 93/37 fastsetter følgende "I dette direktiv gjelder følgende definisjoner: ... b) oppdragsgivere, staten, lokale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger av en eller flere slike lokale myndigheter eller offentligrettslige organer. Med offentligrettslig organ menes ethvert organ – som er opprettet med det særlige formål å dekke behov i allmennhetens interesse, med unntak av behov av industriell eller kommersiell karakter, og – som er en juridisk person, og – hvis virksomhet finansieres for mer enn halvparten av staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller er underlagt deres kontroll, eller hvor staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganet. Listene over offentligrettslige organer eller kategorier av offentligrettslige organer som oppfyller kriteriene nevnt i annet ledd i dette nummer, er oppført i vedlegg I. Disse listene skal være så fullstendige som mulig og kan revideres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel

35Med henblikk på en slik revisjon skal medlemsstatene regelmessig underrette Kommisjonen om endringer i sine lister. ..." 4 Artikkel 1 bokstav b) i direktiv 92/50 og 93/36 har en ordlyd som i det vesentlige er identisk med ordlyden i artikkel 1 bokstav b) i direktiv 93/37.

5For Det forente kongerikes vedkommende omfatter listen over offentligrettslige organer og kategorier av offentligrettslige organer i vedlegg I til direktiv 93/37 "universities and polytechnics, maintained schools and colleges". De nasjonale lovgivninger

6I Storbritannia er direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 gjennomført ved henholdsvis følgende bestemmelser: – Forskrift om offentlige tjenestekontrakter 1993 (SI 1993/3228) – Forskrift om offentlige forsyningskontrakter 1995 (SI 1995/201) – Forskrift om offentlige bygge- og anleggskontrakter 1991 (SI 1991/2680).

7Disse forskriftene gjentar ikke vedlegg I til direktiv 93/37. Tvert imot inneholder de hver for seg en definisjon av offentligrettslige organer som er basert på definisjonen i fellesskapsretten. Tvisten i hovedsaken og de prejudisielle spørsmålene

8I 1995 og 1996 gjorde Komiteen av rektorer og rektorer ved universitetene gjeldende overfor departementet at direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 ikke fikk generell anvendelse på universitetene. Komiteen hevdet at henvisningen til "universiteter" i vedlegg I til direktiv 93/37, som artikkel 1 bokstav b tredje ledd i disse direktivene henviser til, derfor burde utgå. 9 Den 17. januar 1997 foreslo departementet overfor Kommisjonen å erstatte henvisningen til "Universiteter og polytekniske læreanstalter, offentlig finansierte skoler og høyskoler" med en henvisning til "Offentlig finansierte skoler. Universiteter og høyskoler som har mer enn halvparten av sin virksomhet finansiert av andre oppdragsgivere". Denne endringen var ment både for å lempe på anvendelsen av de ovennevnte direktivene på universiteter og for å ta hensyn til den nylige utviklingen av "Further and Higher Education Act 1992", som gjorde henvisningen til "polytechnics" overflødig. 10 Dette forslaget er imidlertid ennå ikke vedtatt av Kommisjonen i henhold til prosedyren fastsatt i artikkel 35 i direktiv 93/37. 11 Universitetet var ikke enig i denne endringen, og søkte ved begjæring om rettslig prøving datert 7 november 1996 om tillatelse til å bestride departementets standpunkt. 12 Den 21 mars 1997 ble saken henvist til Queen's Bench Division, som innvilget universitetets begjæring om rettslig prøving med den begrunnelse at begjæringen reiste et materielt spørsmål vedrørende tolkningen av direktivene 92/50, 93/36 og 93/37, nemlig hvordan uttrykket "the operation of which ... mer enn halvparten av driften finansieres" av en eller flere offentlige oppdragsgivere skal tolkes.

13Ved kjennelse av 21 juli 1998 besluttet High Court of Justice of England and Wales, Queen's Bench Division (Divisional Court), å utsette saken og forelegge EFTA-domstolen følgende prejudisielle spørsmål "(1) Ettersom artikkel 1 i rådsdirektiv 92/50/EØF, rådsdirektiv 93/37/EØF og rådsdirektiv 93/36/EØF ("direktivene") viser til organer hvis drift ... til mer enn halvparten finansieres av staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, hvilke beløp som omfattes av uttrykket hvis drift ... finansieres av [en eller flere offentlige oppdragsgivere]? I forbindelse med betalinger til en institusjon som University of Cambridge, omfatter uttrykket særlig (a) stipendier eller tilskudd utbetalt av en eller flere oppdragsgivere for å støtte forskningsarbeid (b) godtgjørelse betalt av en eller flere oppdragsgivere for levering av tjenester som involverer forskningsarbeid (c) honorarer betalt av en eller flere oppdragsgivere for levering av andre tjenester, for eksempel konsulenttjenester eller organisering av konferanser d) studentstipend betalt av lokale utdanningsmyndigheter til universiteter, som tilsvarer skolepenger for navngitte studenter. 2) Hva er betydningen – prosentvis eller på annen måte – av begrepet "mer enn halvparten" i artikkel 1 i direktivene? 3) Hvis mer enn halvparten er definert som en prosentandel, er beregningen begrenset til finansieringskilder for akademiske og lignende formål, eller må den også omfatte finansiering som er oppnådd i forbindelse med kommersiell virksomhet? 4) For hvilken periode skal beregningen foretas for å avgjøre om et universitet er en oppdragsgiver i forbindelse med en konkret anskaffelse, og hvordan skal det tas hensyn til påregnelige eller fremtidige endringer?" Første spørsmål

14Som det fremgår av foreleggelsesskrivet, kommer de økonomiske ressurser som universitetene i Storbritannia mottar, fra ulike kilder og utbetales til ulike formål og av ulike grunner. Visse beløp bevilges til universitetene på grunnlag av periodiske vurderinger av kvaliteten på den forskning som utføres og/eller på grunnlag av antall studenter de mottar; andre midler kommer fra gaver, legater eller levering av innkvarterings- og forpleiningstjenester; atter andre midler består av betaling for forskningstjenester bestilt av veldedige institusjoner, offentlige etater eller av industri- og handelsforetak. 15 Følgelig må den reelle karakteren av hver av de finansieringsformene som er nevnt i det første spørsmålet, analyseres for å avgjøre hvilken betydning de har for universitetet, og følgelig hvilken betydning de har for om organet kan anses som en "oppdragsgiver". 16 Når det gjelder formålet med direktivene 92/50, 93/36 og 93/37, er det innledningsvis viktig å merke seg at EFTA-domstolen har lagt til grunn at samordningen på fellesskapsplan av prosedyrene for tildeling av offentlige kontrakter har til formål å fjerne hindringer for den frie bevegelighet for tjenester og varer og følgelig å beskytte interessene til økonomiske aktører som er etablert i en medlemsstat, og som ønsker å tilby varer eller tjenester til offentlige oppdragsgivere i en annen medlemsstat (se, i denne retning, dom av 10. november 2008 i sak T-129/99, som omtalt over. dom av 10. november 1998 i sak C-360/96 BFI Holding, Sml. 1998 s. I-6821, avsnitt 41).

17Det følger av dette at formålet med direktivene således er å eliminere risikoen for å favorisere nasjonale tilbydere eller anbudssøkere ved offentlige oppdragsgiveres tildeling av kontrakter (se, i denne retning, sak C-44/96 Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl., Sml. 1998 s. I-73, avsnitt 33, og BFI Holding, avsnitt 42 og 43).

18Det bør bemerkes at i henhold til ordlyden i artikkel 1 bokstav b) annet ledd i direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 betyr "offentligrettslig organ" ethvert organ som er opprettet med det særlige formål å dekke behov i allmennhetens interesse, som ikke er av industriell eller kommersiell karakter (første strekpunkt), som har status som juridisk person (annet strekpunkt) hvis virksomhet finansieres for mer enn halvparten av staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller er underlagt deres kontroll, eller som staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganet til (tredje strekpunkt).

19Det er i det vesentlige ubestridt at universitetet oppfyller de to vilkår som er fastsatt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd første og annet strekpunkt i de nevnte direktiver. Spørsmålet om universitetet skal oppføres på listen i vedlegg I til direktiv 93/37, avhenger derfor utelukkende av svaret som i den foreliggende sak skal gis på spørsmålet om universitetet "i større utstrekning enn halvparten" finansieres av en eller flere offentlige oppdragsgivere i henhold til tredje strekpunkt i nevnte bestemmelse. 20 Når det gjelder de alternative vilkår som er oppstilt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37, følger det av avsnitt 20 i Mannesmann Anlagenbau-dommen at hvert av dem er et uttrykk for organets nære tilknytning til staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer. Bestemmelsen definerer derfor de tre typene offentligrettslige organer som tre varianter av en "nær tilknytning" til en annen oppdragsgiver. 21 Selv om måten et gitt organ finansieres på kan være en indikasjon på at det foreligger en nær tilknytning mellom dette organ og en annen oppdragsgiver, må det likevel erkjennes at dette kriterium ikke kan være avgjørende. Ikke enhver betaling foretatt av en oppdragsgiver har til hensikt å skape eller forsterke et bestemt underordnings- eller avhengighetsforhold. Bare de tjenester som finansierer eller støtter virksomheten til det berørte foretak gjennom et økonomisk bidrag uten noen særlig motytelse, kan karakteriseres som "offentlig finansiering".

22Det følger av dette at utbetalingene nevnt i første spørsmål bokstav a), som består av stipendier eller tilskudd som utbetales til støtte for forskningsarbeid, må anses som finansiering fra en offentlig oppdragsgiver. Selv om mottakeren av slik finansiering ikke var universitetet selv, men en person som i egenskap av tjenesteleverandør er en del av det, ville et slikt tilfelle faktisk utgjøre finansiering til fordel for institusjonen som helhet i forbindelse med dens forskningsvirksomhet. 23 Fra samme synsvinkel kan studentstipendene nevnt i bokstav d) i det første spørsmålet karakteriseres som "offentlig finansiering". Disse utbetalingene er i realiteten et sosialt tiltak som er innført til fordel for visse studenter som ikke kan bære kostnadene ved studieavgifter, som ofte er svært høye. Siden det ikke er knyttet noen kontraktsmessig motytelse til disse utbetalingene, må de betraktes som finansiering fra en oppdragsgiver i forbindelse med dennes undervisningsvirksomhet. 24 Situasjonen er imidlertid en helt annen når det gjelder de finansieringskilder som er fremhevet i første spørsmål bokstav b) og c) i foreleggelsesordren. I disse tilfellene utgjør beløpene som betales av en eller flere oppdragsgivere, vederlaget for kontraktsfestede tjenester som universitetet yter, som for eksempel utførelsen av visse forskningsarbeider eller organiseringen av seminarer eller konferanser. Det er i denne sammenheng mindre viktig at disse aktivitetene, som er av kommersiell karakter, kan være sammenfallende med universitetets undervisnings- og forskningsvirksomhet. Oppdragsgiveren har en økonomisk interesse i at tjenesten leveres.

25Det er riktig at et slikt kontraktsforhold også kan føre til at det berørte organ blir avhengig av den offentlige oppdragsgiver, men som generaladvokaten anfører i punkt 46 i sitt forslag til

avgjørelse

, er dette forhold av en annen art enn det som følger av et ordinært støttetiltak. Et slikt avhengighetsforhold er mer beslektet med det som eksisterer i ordinære kommersielle relasjoner som utvikler seg i forbindelse med kontrakter om gjensidig nytte som er fritt avtalt mellom kontraktspartene. Derfor omfattes ikke tjenestene nevnt i det første spørsmål bokstav b) og c) av begrepet "offentlig finansiering". 26 Svaret på det første spørsmål må derfor være at uttrykket "hvis drift ... finansieres av [en eller flere offentlige oppdragsgivere]" i henhold til artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 må tolkes slik at det omfatter stipend eller tilskudd som utbetales av en eller flere offentlige oppdragsgivere for å støtte forskningsarbeid, samt studentstipend som utbetales av regionale utdanningsmyndigheter til universiteter og som tilsvarer skolepenger for navngitte studenter. Derimot utgjør ikke utbetalinger foretatt av en eller flere oppdragsgivere enten i forbindelse med en tjenestekontrakt som omfatter forskningsarbeid, eller som motytelse for andre tjenester som konsulentbistand eller organisering av konferanser, offentlig finansiering i henhold til disse direktivene. Det andre spørsmål

27Med sitt andre spørsmål ønsker den anmodende domstol særlig å få opplyst hva som skal forstås med uttrykket "mer enn halvparten" i artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37.

28I denne sammenheng må det undersøkes om ordene "mer enn halvparten" tilsvarer en fast prosentsats, eller om de må tillegges en annen betydning. 29 Universitetet hevder, i motsetning til både regjeringene som innga innlegg i henhold til artikkel 20 i EF-domstolens vedtekter og Kommisjonen, som velger en kvantitativ tolkning av ordene "mer enn halvparten" – som krever offentlig finansiering på mer enn 50 % – at de må tolkes kvalitativt. Universitetet hevder særlig at bare de tjenestene som gir betaleren kontroll over tildelingen av kontraktene, kan tas i betraktning. Under enhver omstendighet ville en kvantitativ tolkning forutsette en overvekt av de aktuelle økonomiske ressurser, noe som ifølge universitetet bare vil være tilfelle dersom disse ressursene utgjør tre fjerdedeler av den totale finansieringen.

30Denne tolkning kan ikke godtas. Bortsett fra at den ikke støttes av ordlyden i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37, tar den ikke hensyn til den normale betydningen av uttrykket "mer enn halvparten", som i dagligspråket alltid betyr "mer enn halvparten", uten at det er nødvendig at en gruppe har en mye større vekt eller dominerende stilling i forhold til en annen. 31 Sistnevnte tolkning bekreftes også av ordlyden i artikkel 1 nr. 2 i rådsdirektiv 93/38/EØF av 14. juni 1993 om samordning av innkjøpsordningene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (EFT 1993 L 199, s. 84), som definerer "offentlig foretak" som et foretak som de offentlige myndigheter har en direkte eller indirekte dominerende innflytelse over i kraft av eierskap, kapitaldeltakelse eller de regler som gjelder for det. Dersom et foretak, som anført i punkt 58 i generaladvokatens forslag til

avgjørelse

, kan karakteriseres som et "offentlig foretak" på grunnlag av slike kvantitative vilkår, må dette i enda større grad gjelde ved fastleggelsen av vilkårene for at offentlig finansiering skal kunne klassifiseres som "dominerende".

32En tolkning som innebærer at uttrykket "mer enn halvparten" må forstås som "mer enn halvparten", er dessuten også i samsvar med det som er lagt til grunn i et av de andre tilfellene nevnt i artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 92/50, 93/36 og 93/

37I henhold til ordlyden i disse reglene må enhver institusjon hvis administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorgan er sammensatt av medlemmer som for mer enn halvparten kan være utnevnt av staten, lokale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, også kategoriseres som et "offentligrettslig organ".

33I lys av det ovenstående må svaret på det andre spørsmål være at uttrykket "mer enn halvparten" i artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 må tolkes slik at det betyr "mer enn halvparten". Tredje spørsmål

34Med sitt tredje spørsmål, som er nært knyttet til de to første spørsmål, spør den anmodende domstol særlig om hvordan beregningsgrunnlaget for "mer enn halvparten" av finansieringen bør være sammensatt. Den anmodende domstol ønsker særlig klarhet i om alle universitetets finansieringskilder må tas i betraktning ved vurderingen av om den offentlige finansiering utgjør "mer enn halvparten", eller om beregningen bare må omfatte finansieringskilder til akademiske og lignende formål.

35I denne sammenheng er det tilstrekkelig å fastslå at når artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 viser til finansiering som "for mer enn halvparten" kommer fra offentlige midler, betyr dette nødvendigvis at et organ også kan være delvis finansiert på annen måte uten å miste sin status som offentlig oppdragsgiver. 36 Svaret på det tredje spørsmål må da bli at for å kunne beregne den prosentvise andel offentlig finansiering av et gitt organ korrekt, må det tas hensyn til alle dets inntekter, herunder inntekter fra kommersiell virksomhet. Fjerde spørsmål

37For å avgjøre om universitetet er en "oppdragsgiver" i forbindelse med en konkret anskaffelse, spør den anmodende domstol for det første hvilken periode som må tas i betraktning ved beregningen av dets finansiering, og for det andre hvordan det må tas hensyn til de endringer som kan inntreffe i løpet av den aktuelle anskaffelsesprosedyre. 38 Innledningsvis bør det bemerkes at i mangel av en uttrykkelig bestemmelse om dette i direktiv 92/50, 93/36 og 93/37, må svaret på de to deler av spørsmålet ta hensyn til rettssikkerhetsprinsippet, slik EFTA-domstolen understreket i avsnitt 34 i Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. For å avgjøre om en enhet kan anses som en "oppdragsgiver" i forbindelse med tildelingen av en bestemt kontrakt, er det viktig å ta hensyn til enhetens nøyaktige økonomiske situasjon, men det er også nødvendig å sikre en viss grad av forutberegnelighet i den aktuelle prosedyre, siden finansieringen av en enhet som et universitet kan variere fra år til år. 39 Selv om disse direktiver ikke behandler spørsmålet om hvilken periode som skal tas i betraktning for å kvalifisere et organ som "oppdragsgiver", inneholder de visse bestemmelser om offentliggjøring av periodiske veiledende kunngjøringer som kan gi veiledning ved besvarelsen av dette spørsmål. Artikkel 15 nr. 1 i direktiv 92/50 og artikkel 9 nr. 1 i direktiv 93/36 fastsetter uttrykkelig at veiledende kunngjøringer skal offentliggjøres av offentlige oppdragsgivere "så snart som mulig etter regnskapsårets begynnelse" når den samlede verdi av de kontrakter "som de har til hensikt å tildele i løpet av de følgende 12 måneder" er 750 000 ecu eller mer. Disse bestemmelsene innebærer derfor at en oppdragsgiver beholder sin status i 12 måneder fra begynnelsen av hvert regnskapsår. 40 Kvalifiseringen av et organ som et universitet som "oppdragsgiver" må derfor foretas årlig, og det regnskapsår hvor anbudskonkurransen for en bestemt kontrakt innledes, må anses som den mest hensiktsmessige perioden for beregning av finansieringen av dette organet.

41Under disse omstendigheter krever hensynet til rettssikkerhet og prinsippet om gjennomsiktighet at både det berørte universitet og interesserte tredjeparter ved begynnelsen av regnskapsåret vet om kontraktene som det har til hensikt å tildele i løpet av dette år, faller inn under virkeområdet til direktiv 92/50, 93/36 og 93/

37Det følger av dette at for å kunne kategorisere et universitet som en "oppdragsgiver", må beregningen av dets finansiering foretas på grunnlag av de tall som er tilgjengelige ved begynnelsen av regnskapsåret, selv om det dreier seg om prognostiserte tall. 42 Når det gjelder den andre del av det fjerde spørsmål, spør den anmodende domstol i hovedsak hvordan det skal tas hensyn til endringer i finansieringsvilkårene som foreligger på tidspunktet for innledningen av anskaffelsesprosedyren, herunder endringer som kan oppstå i løpet av en anskaffelsesprosedyre.

43Som EFTA-domstolen bemerket i avsnitt 34 i Mannesmann Anlagenbau Austria m.fl. krever rettssikkerhetsprinsippet at en fellesskapsrettslig regel må være klar og at dens anvendelse må være forutsigbar for alle som berøres av den. Det følger både av dette krav og av kravene til beskyttelse av tilbydernes interesser at et organ som er en "oppdragsgiver" i henhold til direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 på datoen for utlysningen av en kontrakt, forblir bundet av kravene i disse direktiver med hensyn til denne kontrakt inntil den aktuelle prosedyre er avsluttet.

44I lys av det ovenstående må det fjerde spørsmål besvares med at klassifiseringen av et organ som et universitet som "oppdragsgiver" må foretas på årlig basis, og at det regnskapsår i løpet av hvilket anbudskonkurransen for en bestemt kontrakt innledes, må anses som den mest hensiktsmessige periode for beregning av finansieringen av dette organ, og at denne beregning må foretas på grunnlag av de tall som foreligger ved regnskapsårets begynnelse, selv om det dreier seg om prognosetall. Et organ som er en "oppdragsgiver" i henhold til direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 på datoen for utlysningen av en kontrakt, er bundet av kravene i disse direktivene med hensyn til den utlyste kontrakten frem til utløpet av den aktuelle prosedyren.

Avgjørelse

om saksomkostninger Saksomkostninger i forbindelse med saksbehandlingen 45 Omkostninger som er påløpt for Det forente kongerikes regjering, den franske, nederlandske og østerrikske regjering og Kommisjonen, som har inngitt innlegg for EFTA-domstolen, kan ikke kreves dekket. Ettersom hovedsakens parter anser saken som et ledd i den sak som verserer for den nasjonale domstol, er det opp til denne domstol å treffe

avgjørelse

om saksomkostningene. Dommens avgjørende del På grunnlag av ovenstående begrunnelse fastsettes følgende DOMSTOLEN (Femte avdeling) om de spørsmål som High Court of Justice of England and Wales, Queen's Bench Division (Divisional Court), har forelagt ved kjennelse av 21. juli 1998, fastsetter herved 1) Uttrykket "hvis drift ... finansiert av [en eller flere offentlige oppdragsgivere]" i betydningen av artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i rådsdirektiv 92/50/EØF av 18. juni 1992 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige tjenesteytelseskontrakter, rådsdirektiv 93/36/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige varekontrakter og rådsdirektiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av henholdsvis offentlige bygge- og anleggskontrakter og offentlige varekontrakter. Rådets direktiv 93/37/EØF av 14. juni 1993 om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter må tolkes slik at det omfatter stipend eller tilskudd som utbetales av en eller flere oppdragsgivere til forskningsarbeid, samt studentstipend som utbetales av regionale utdanningsmyndigheter til universiteter og som tilsvarer skolepenger for navngitte studenter. Derimot utgjør ikke betalinger foretatt av en eller flere oppdragsgivere enten i forbindelse med en tjenestekontrakt som omfatter forskningsarbeid eller som motytelse for andre tjenester, slik som rådgivning eller organisering av konferanser, offentlig støtte i henhold til disse direktiver. (2) Uttrykket "mer enn halvparten" i artikkel 1 bokstav b) annet ledd tredje strekpunkt i direktivene 92/50, 93/36 og 93/37 skal tolkes som "mer enn halvparten". 3) For å kunne beregne den prosentvise andelen av offentlig finansiering av et gitt organ korrekt, må det tas hensyn til alle dets inntekter, herunder inntekter fra kommersiell virksomhet. 4) Kvalifiseringen av et organ som University of Cambridge som "oppdragsgiver" må foretas på årlig basis, og det regnskapsår i løpet av hvilket anbudsinvitasjonen for en bestemt kontrakt utlyses, må anses som den mest hensiktsmessige periode for beregning av finansieringen av dette organ, idet beregningen foretas på grunnlag av de tall som er tilgjengelige ved begynnelsen av regnskapsåret, selv om det dreier seg om prognosetall. Et organ som er en "oppdragsgiver" i henhold til direktiv 92/50, 93/36 og 93/37 på den dato da en kontrakt lyses ut på anbud, skal være bundet av kravene i disse direktivene for den utlyste kontrakten inntil den aktuelle prosedyren er fullført.