Forum for offentlige anskaffelser

EU-domstolen / EU-retten

C-383/21 og C-384/21: artikkel 12, felles kontroll og samarbeid

Sak
Case C-383/21
Dato
2022-12-22
Domstol
EU-domstolen
Parter
Sambre & Biesme SCRL og Commune de Farciennes mot Société wallonne du logement (SWL)
Type
prejudisiell avgjørelse
Regelverk
direktiv 2014/24/EU artikkel 12 nr. 3 og 4 om offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor (in-house og offentlig-offentlig samarbeid)
Dommen gjelder om artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 kan påberopes direkte når direktivet ikke er gjennomført i tide, og hvordan vilkårene for felles kontroll og samarbeid mellom offentlige oppdragsgivere skal forstås. EU-domstolen slo fast at bestemmelsene kan ha direkte virkning i tvister mellom offentlige organer, og at felles kontroll etter artikkel 12 nr. 3 krever representasjon av alle deltakende oppdragsgivere i den kontrollerte enhetens besluttende organer gjennom egne representanter.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 kunne anvendes direkte mellom offentlige rettssubjekter etter for sen gjennomføring, og hvilke krav som stilles til felles kontroll ved in-house-unntaket. Saken reiste også spørsmål om rekkevidden av samarbeidsunntaket i artikkel 12 nr. 4.

Rettslig kjerne

Dommen klargjør for det første at artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 er ubetingede og tilstrekkelig presise bestemmelser som kan ha direkte virkning i tvister mellom offentligrettslige juridiske personer når medlemsstaten ikke har gjennomført direktivet innen fristen. For det andre presiserer dommen innholdet i kravet om felles kontroll etter artikkel 12 nr. 3 annet ledd bokstav i): alle deltakende oppdragsgivere må være representert i den kontrollerte enhetens besluttende organer, og denne representasjonen må skje gjennom en representant for den aktuelle oppdragsgiveren selv, eventuelt en representant som også representerer andre oppdragsgivere. Kravet er ikke oppfylt bare fordi en person som representerer en annen oppdragsgiver samtidig sitter i styret til den første oppdragsgiveren. Dommen understreker dermed at unntakene i artikkel 12 må anvendes strengt innenfor de vilkår direktivet fastsetter, samtidig som de ivaretar offentlige myndigheters frihet til å organisere tjenesteyting med egne ressurser eller gjennom reelt samarbeid.

Faktum

Tvisten sprang ut av et planlagt økokvarter i Farciennes i Belgia, der kommunen og det allmennyttige boligselskapet Sambre & Biesme ønsket å samordne ressurser og bruke det interkommunale selskapet Igretec til prosjektstyring, juridisk bistand og tekniske ytelser. Sambre & Biesme kjøpte i 2015 en andel i Igretec for å kunne benytte selskapets tjenester. I 2017 godkjente styret i Sambre & Biesme dels en rammeavtale om felles kontrakter med Farciennes kommune, dels at det ikke skulle avholdes konkurranse for en tjenestekontrakt om asbestkartlegging, under henvisning til et in-house-forhold til Igretec. Den vallonske tilsynsmyndigheten SWL annullerte vedtakene fordi vilkårene for in-house-unntaket etter dens syn ikke var oppfylt. Sambre & Biesme og kommunen anla deretter søksmål for belgisk Conseil d'État. På det relevante tidspunktet var direktiv 2014/24 ikke gjennomført i belgisk rett, selv om gjennomføringsfristen var utløpt.

Domstolens vurdering

EU-domstolen tok først stilling til om artikkel 12 nr. 3 og 4 kunne ha direkte virkning. Domstolen viste til fast praksis om at direktivbestemmelser kan påberopes overfor staten og organer som er underlagt statens myndighet eller kontroll, når bestemmelsene er ubetingede og tilstrekkelig presise. Siden partene i hovedsakene var offentligrettslige juridiske personer, og fordi direktivet ikke var gjennomført innen fristen, kunne bestemmelsene påberopes dersom disse vilkårene var oppfylt. Domstolen slo fast at artikkel 12 nr. 3 og 4 oppfyller begge krav. Bestemmelsene fastsetter klare vilkår for når kontrakter mellom offentlige enheter faller utenfor direktivets anvendelsesområde, og deres anvendelse er ikke avhengig av ytterligere EU- eller nasjonale gjennomføringstiltak.

Deretter tolket Domstolen artikkel 12 nr. 3 annet ledd bokstav i) om felles kontroll. Etter ordlyden må den kontrollerte juridiske personens besluttende organer være sammensatt av representanter fra alle deltakende oppdragsgivere. Domstolen la til grunn at dette innebærer at hver oppdragsgiver må ha en representant i disse organene som handler i egenskap av representant for nettopp denne oppdragsgiveren, selv om vedkommende også kan representere flere oppdragsgivere. Kravet er derfor ikke oppfylt bare fordi en representant for en annen oppdragsgiver samtidig sitter i styret til den første oppdragsgiveren.

Domstolen begrunnet dette med bestemmelsens ordlyd, systematikk og formål. I artikkel 12 nr. 1 og 2 åpner direktivet uttrykkelig for visse indirekte kontrollforhold, mens artikkel 12 nr. 3 ikke gjør det. Videre er representasjonskravet i bokstav i) et selvstendig krav ved siden av vilkåret i bokstav ii) om at oppdragsgiverne i fellesskap skal kunne utøve bestemmende innflytelse over strategiske mål og vesentlige beslutninger. Lovgiver hadde ved kodifiseringen av rettspraksis ønsket å presisere og skjerpe vilkårene for felles kontroll. Domstolen fremhevet også at in-house-unntaket bygger på at oppdragsgiveren handler ved hjelp av egne ressurser. En oppdragsgiver som ikke kan gripe inn i den kontrollerte enhetens besluttende organer gjennom egen representasjon, kan ikke uten videre anses å handle med egne ressurser i denne forstand.

Av den fremlagte norske domsteksten fremgår det at dommen også gjelder artikkel 12 nr. 4 om samarbeid mellom oppdragsgivere, men den delen av begrunnelsen og den endelige konkrete tolkningen av samarbeidsvilkåret er ikke fullt ut gjengitt i materialet her. Det er derfor ikke spesifisert nærmere i denne oppsummeringen utover at dommen gjelder tolkningen av begrepet samarbeid og vilkårene i artikkel 12 nr. 4.

Konklusjon

EU-domstolen fastslo at artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 kan ha direkte virkning i tvister mellom offentligrettslige juridiske personer når direktivet ikke er gjennomført i tide. For felles kontroll etter artikkel 12 nr. 3 er det et selvstendig vilkår at alle deltakende oppdragsgivere er representert i den kontrollerte enhetens besluttende organer gjennom representanter for dem selv. En ren personell overlapping, der en representant for en annen oppdragsgiver også sitter i den første oppdragsgiverens styre, er ikke nok til å oppfylle dette kravet.

Praktisk betydning

Dommen har praktisk betydning for vurderingen av om oppdragsgivere kan tildele kontrakter direkte til interkommunale eller andre offentlig kontrollerte enheter etter artikkel 12. Den viser at det ikke er tilstrekkelig med løs eller indirekte tilknytning til den kontrollerte enhetens styringsorganer. Oppdragsgivere som vil bygge på felles kontroll, må kunne dokumentere en formell og reell representasjon i besluttende organer i tråd med direktivets krav. Dommen er også viktig fordi den bekrefter at artikkel 12 kan påberopes direkte i tvister mellom offentlige organer ved manglende eller forsinket gjennomføring. For norske anskaffelser er avgjørelsen særlig relevant ved vurdering av egenregi, interkommunale samarbeid og grensedragningen mellom lovlig intern organisering og anskaffelsespliktig kontraktstildeling.

Ofte stilte spørsmål

Kan artikkel 12 i direktiv 2014/24 påberopes før nasjonal gjennomføring er på plass?

Ja, etter dommen kan artikkel 12 nr. 3 og 4 påberopes direkte i tvister mellom offentligrettslige juridiske personer når direktivet ikke er gjennomført innen fristen, fordi bestemmelsene er ubetingede og tilstrekkelig presise.

Hva kreves for representasjon ved felles kontroll etter artikkel 12 nr. 3?

Hver deltakende oppdragsgiver må være representert i den kontrollerte enhetens besluttende organer gjennom en representant for seg selv. Det er ikke nok at en person som representerer en annen oppdragsgiver også sitter i den første oppdragsgiverens styre.

Dommen i uoffisiell norsk oversettelse

Fulltekst er uoffisiell norsk oversettelse og ligger nederst fordi den ofte er lang. Den redaksjonelle omtalen over er ment som inngangen til dommen.

# Samling av avgjørelser ## DOMSTOLENS DOM (Femte avdeling) ### 22. desember 2022* «Prejudisiell forelæggelse – offentlige kontrakter – direktiv 2014/24/EU – tildeling av en offentlig kontrakt uten innledning av en anbudskonkurranse – offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor – artikkel 12 nr. 3 – offentlige kontrakter som er gjenstand for in-house-tildeling – begrepet «tilsvarende kontroll» – betingelser – representasjon av alle deltakende oppdragsgivere – artikkel 12 nr. 4 – kontrakt mellom oppdragsgivere som forfølger felles mål av allmenn interesse – begrepet «samarbeid» – betingelser – manglende implementering innen fastsatte frister – direkte virkning» I de forente sakene C-383/21 og C-384/21, angående to anmodninger om prejudisiell

avgjørelse

i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Conseil d'État (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Belgia) ved avgjørelser av 15. juni 2021, innkommet til Domstolen den 24. juni 2021, i sakene Sambre & Biesme SCRL (C-383/21) Commune de Farciennes (C-384/21) mot Société wallonne du logement (SWL), har **DOMSTOLEN (Femte avdeling)** sammensatt av avdelingsleder E. Regan (refererende dommer) og dommerne D. Gratsias, M. Ilešič, I. Jarukaitis og Z. Csehi, generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: førstesekretær M. Siekierzyńska, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen og etter rettsmøtet den 30. mars 2022, etter at det er avgitt innlegg av: – Sambre & Biesme SCRL ved advokatene J. Laurent og C. Servais, --- \* Prosessspråk: fransk. DA ECLI:EU:C:2022:1022 1 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES – Commune de Farciennes ved advokatene J. Bourtembourg og N. Fortemps, – den belgiske regjeringen ved J.-C. Halleux, C. Pochet og L. Van den Broeck, som befullmektigede, bistått av advokat M. Vastmans, – Europakommisjonen ved P. Ondrůšek og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til

avgjørelse

i rettsmøtet den 9. juni 2022, avsagt følgende ## Dom **1** Anmodningene om prejudisiell

avgjørelse

gjelder fortolkningen av artikkel 12 nr. 3 og 4 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige anskaffelser og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014 L 94 s. 65). **2** Disse anmodningene er fremsat i forbindelse med tvister mellom på den ene siden Sambre & Biesme SCRL, société de logement de service public (SLSP) (det allmennyttige boligselskapet Sambre & Biesme, heretter «SLSP Sambre & Biesme») (sak C-383/21) og commune de Farciennes (Farciennes kommune, Belgia, heretter «Farciennes kommune») (sak C-384/21) og på den andre siden Société wallonne du logement (SWL) (heretter «SWL») vedrørende sistnevntes annullasjon av de avgjørelser som ble truffet av styret for SLSP Sambre & Biesme, hvorved dette styret for det første godkjente en rammeavtale om felles kontrakter som var inngått med Farciennes kommune, og for det andre besluttet ikke å avholde en anbudskonkurranse vedrørende den offentlige tjenestekontrakten om utarbeidelse av asbestfortegnelse på grunnlag av in-house-forholdet mellom SLSP Sambre & Biesme og Intercommunale pour la gestion et la réalisation d'études techniques et économiques (interkommunalt selskap for ledelse og gjennomføring av tekniske og økonomiske undersøkelser (Igretec). ## Rettsregler ### EU-retten **3** Følgende fremgår av 5., 31. og 33. betraktning til direktiv 2014/24: «(5) Det bør bemerkes at intet i dette direktiv forplikter medlemsstatene til å outsource eller eksternalisere levering av tjenester som de selv ønsker å levere eller å organisere på annen måte enn ved hjelp av offentlige kontrakter i dette direktivets forstand. Levering av tjenester på grunnlag av lover, administrative bestemmelser eller arbeidskontrakter bør ikke omfattes. I noen medlemsstater kan dette [f.eks.] være tilfelle for visse administrative og statlige tjenester som utøvende og lovgivende myndigheters tjenester eller levering av visse tjenester til samfunnet, som tjenester vedrørende utenriksanliggender eller rettsvesen eller obligatoriske trygdetjenester. […] (31) Det hersker betydelig rettslig usikkerhet med hensyn til i hvilken utstrekning kontrakter inngått mellom enheter i offentlig sektor bør være dekket av regler om offentlige anskaffelser. EU-Domstolens relevante rettspraksis fortolkes forskjellig fra medlemsstat til medlemsstat og endog mellom oppdragsgivere. Det er derfor nødvendig å presisere i hvilke tilfeller kontrakter inngått i offentlig sektor ikke er underlagt reglene om offentlige anskaffelser. Presiseringen bør samsvare med de prinsipper som er fastlagt i Den europeiske unions domstols relevante rettspraksis. Det faktum at begge avtaleparter selv er offentlige myndigheter, utelukker ikke i seg selv anvendelsen av reglene om anskaffelser. Anvendelsen av reglene om offentlige anskaffelser bør imidlertid ikke innvirke på offentlige myndigheters frihet til å utføre de offentlige tjenesteoppgavene de er pålagt, ved bruk av egne ressurser, noe som omfatter muligheten for samarbeid med andre offentlige myndigheter. Det bør sikres at ethvert unntatt samarbeid mellom offentlige organisasjoner ikke fører til konkurransevridning i forhold til private økonomiske aktører, i den utstrekning det stiller en privat tjenesteleverandør i en mer fordelaktig situasjon enn sine konkurrenter. […] (33) Oppdragsgivere bør kunne velge å levere sine offentlige tjenester i fellesskap i et samarbeid som ikke forplikter dem til å anvende noen bestemt rettslig form. Et slikt samarbeid kan omfatte alle typer aktiviteter i forbindelse med gjennomføringen av tjenester og ansvar som de deltakende myndighetene er tildelt eller har påtatt seg, for eksempel lokale eller regionale myndigheters obligatoriske eller frivillige oppgaver, eller tjenester som i henhold til offentlig rett er pålagt bestemte organer. De ulike deltakende myndighetenes tjenester behøver ikke nødvendigvis å være identiske. De kan også være komplementære. Kontrakter om felles levering av slike offentlige tjenester bør ikke være underlagt reglene i dette direktiv, dersom de utelukkende er inngått mellom oppdragsgivere, dersom gjennomføringen av det aktuelle samarbeidet utelukkende er underlagt hensyn av allmenn interesse, og dersom ingen privat tjenesteleverandør stilles i en fordelaktig situasjon sammenlignet med sine konkurrenter. For å oppfylle disse betingelsene bør samarbeidet baseres på en samarbeidsmetode. Et slikt samarbeid krever ikke at alle de deltakende myndighetene påtar seg utførelse av kontraktsmessige hovedforpliktelser, så lenge det foreligger forpliktelser som bidrar til den felles gjennomføringen av den aktuelle offentlige tjenesten. Dessuten bør gjennomføringen av samarbeidet, herunder enhver finansiell overføring mellom de deltakende oppdragsgiverne, utelukkende være underlagt hensyn av allmenn interesse.» **4** Direktivets avsnitt I med overskriften «Anvendelsesområde, definisjoner og generelle prinsipper» inneholder et kapittel I med overskriften «Anvendelsesområde og definisjoner», hvis avdeling 3 med overskriften «Unntak» omfatter artiklene 7–12. --- ECLI:EU:C:2022:1022 3 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES **5** Direktivets artikkel 12 med overskriften «Offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor» bestemmer: «

1En offentlig kontrakt som en oppdragsgiver tildeler en privatrettslig eller offentligrettslig juridisk person, faller utenfor direktivets anvendelsesområde når samtlige følgende betingelser er oppfylt: a) Oppdragsgiveren underkaster den aktuelle juridiske personen en kontroll som svarer til den kontroll den fører med sine egne tjenestegrener. b) Mer enn 80 % av aktivitetene til den kontrollerte juridiske personen utføres i forbindelse med gjennomføringen av de oppgaver den er betrodd av den kontrollerende oppdragsgiveren eller av andre juridiske personer som kontrolleres av den aktuelle oppdragsgiveren, […] c) Det er ingen direkte privat kapitalandel i den kontrollerte juridiske personen, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for private kapitalandeler krevd i henhold til nasjonale lovbestemmelser, jf. traktatene, som ikke utøver avgjørende innflytelse på den kontrollerte juridiske personen. En oppdragsgiver anses for å utøve en kontroll over en juridisk person som svarer til den kontroll den fører med sine egne tjenestegrener, jf. første ledd bokstav a), dersom den utøver bestemmende innflytelse på både strategiske målsettinger og vesentlige beslutninger i den kontrollerte juridiske personen. En slik kontroll kan også utøves av en annen juridisk person som selv kontrolleres på samme måte av oppdragsgiveren. 2. Nr. 1 gjelder også når en kontrollert juridisk person som er en oppdragsgiver, tildeler en kontrakt til sin kontrollerende oppdragsgiver eller en annen juridisk person som kontrolleres av den samme oppdragsgiveren, forutsatt at det ikke er noen direkte privat kapitalandel i den juridiske personen som den offentlige kontrakten tildeles, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for private kapitalandeler krevd ved nasjonale lovbestemmelser, jf. traktatene, som ikke utøver avgjørende innflytelse på den kontrollerte juridiske personen.

3En oppdragsgiver som ikke utøver kontroll over en privatrettslig eller offentligrettslig juridisk person som omhandlet i nr. 1, kan likevel uten å anvende dette direktiv tildele en offentlig kontrakt til den aktuelle juridiske personen, når samtlige følgende betingelser er oppfylt: a) Oppdragsgiveren utøver sammen med andre oppdragsgivere en kontroll over den juridiske personen som svarer til den kontroll de utøver over sine egne avdelinger. b) Mer enn 80 % av aktivitetene til den juridiske personen utføres i forbindelse med gjennomføringen av oppgaver den er betrodd av de kontrollerende oppdragsgiverne eller av andre juridiske personer som kontrolleres av de samme oppdragsgiverne, […] --- ECLI:EU:C:2022:1022 4 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES c) Det er ingen direkte privat kapitalandel i den kontrollerte juridiske personen, med unntak av ikke-kontrollerende eller ikke-blokkerende former for private kapitalandeler krevd i henhold til nasjonale lovbestemmelser, jf. traktatene, som ikke utøver avgjørende innflytelse på den kontrollerte juridiske personen. I henhold til første ledd bokstav a) kontrollerer oppdragsgivere i fellesskap en juridisk person når samtlige følgende betingelser er oppfylt: i) Den kontrollerte juridiske personens besluttende organer er sammensatt av representanter fra alle deltakende oppdragsgivere. De enkelte representantene kan representere flere eller alle deltakende oppdragsgivere. ii) Oppdragsgiverne kan i fellesskap utøve bestemmende innflytelse på de strategiske målsettingene og vesentlige beslutningene i den kontrollerte juridiske personen […] iii) Den kontrollerte juridiske personen ivaretar ikke en interesse som er i strid med de kontrollerende oppdragsgivernes interesser.

4En kontrakt som utelukkende er inngått mellom to eller flere oppdragsgivere, faller utenfor dette direktivets anvendelsesområde når samtlige følgende betingelser er oppfylt: a) Kontrakten etablerer eller gjennomfører et samarbeid mellom de deltakende oppdragsgiverne med det formål å sikre at de offentlige tjenestene de skal utøve, leveres med henblikk på å oppfylle mål de har felles. b) Gjennomføringen av dette samarbeidet er utelukkende underlagt hensyn med tilknytning til offentlighetens interesser […] c) De deltakende oppdragsgiverne utfører på det åpne markedet mindre enn 20 % av de aktivitetene som berøres av samarbeidet. […]» **6** Samme direktivs artikkel 90 med overskriften «Gjennomføring og overgangsbestemmelser» bestemmer i nr. 1: «Medlemsstatene setter de nødvendige lover og administrative bestemmelser i kraft for å etterkomme dette direktiv senest den 18. april 2016. De sender umiddelbart Kommisjonen disse lovene og bestemmelsene.» ### Belgisk rett **7** Direktiv 2014/24 ble implementert i belgisk rett ved lov om offentlige kontrakter av 17. juni 2016 (Moniteur belge av 14.7.2016 s. 44219), som trådte i kraft den 30. juni 2017 etter utløpet av fristen for implementering av dette direktiv i henhold til direktivets artikkel 90. --- ECLI:EU:C:2022:1022 5 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES ## Tvisterne i hovedsakene og de prejudisielle spørsmålene **8** SLSP Sambre & Biesme er et andelslag med begrenset ansvar, hvis hovedandelseiere er kommunene Farciennes og Aiseau-Presles (Belgia). I sin egenskap av allmennyttig boligselskap har selskapet SWL som tilsynsmyndighet, som handler på vegne av den vallonske regjeringen. **9** I løpet av 2015 besluttet SLSP Sambre & Biesme og Farciennes kommune å samle sine ressurser for å etablere et økokvarter i Farciennes bestående av ca. 150 boliger. Med dette formålet ønsket partene å benytte Igretecs tjenestegrener med henblikk på å følge gjennomføringen av prosjektet. **10** Igretec er et andelslag med begrenset ansvar som utfører offentlige tjenesteoppgaver og derfor er en offentligrettslig juridisk person. Virksomheten utøves på flere områder. Som beskrevet i selskapets vedtekter, omfatter dets formål blant annet aktiviteter innen konstruksjon og ledelse. **11** Bestemmelsene om Igretecs organisasjon og drift er underlagt Code de la démocratie locale et de la décentralisation (lov om lokalt demokrati og desentralisering) samt selskapets vedtekter. Hva angår sammensetning, omfatter den utelukkende offentligrettslige juridiske personer. På tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken hadde Igretec blant sine medlemmer mer enn 70 kommuner, herunder Farciennes kommune, og mer enn 50 andre offentlige myndigheter. I Igretecs selskapskapital, som var inndelt i fem kategorier, utgjorde antall andeler i kategori A tilordnet kommunene 5 054 351, og antallet andeler i kategori C tilordnet «andre offentligrettslige medlemmer» utgjorde 17 126. **12** Hva angår Igretecs drift, har kommunene alltid flertallet av stemmene samt formannskapet for de ulike forvaltningsorganene, og beslutninger i Igretecs organer kan bare treffes dersom det foruten et flertall blant de styremedlemmene som er til stede eller representert, også oppnås et flertall blant de deltakende kommunenes styremedlemmer. **13** Den 29. oktober 2015 besluttet SLSP Sambre & Biesme å kjøpe en selskapsandel i kategori C i Igretec for å kunne benytte dets tjenester som selskapsdeltaker. **14** Den 23. mars 2016 inngikk Farciennes kommune en avtale med Igretec om bistand til prosjektstyring og juridisk bistand samt en avtale om en gjennomførbarhetsstudie med hensyn til arkitektur, stabilitet, spesiell teknikk, veier, miljø og byplanlegging. Som ledd i disse oppgavene foreslo Igretec tre varianter av arealplanlegging som omfattet SLSP Sambre & Biesmes prosjekt, og foreslo at det ble inngått en felles avtale om en felles markedsavtale mellom SLSP Sambre & Biesme og Farciennes kommune. **15** Den 19. januar 2017 ga styret for SLSP Sambre & Biesme sitt samtykke dels til utkastet til rammeavtale om felles kontrakter med Farciennes kommune, dels til de særlige anbudsbetingelsene vedrørende utpekingen av et konsulentfirma til utarbeidelse av asbestfortegnelsen og programmet for håndtering av asbestproblemet. Disse anbudsbetingelsene, som var fastsatt av Igretec, var beskrevet som den første etappen i gjennomføringen av prosjektet vedrørende økokvarteret i Farciennes. **16** Den 26. januar 2017 besluttet kommunestyret i Farciennes kommune å godkjenne denne rammeavtalen med SLSP Sambre & Biesme. --- ECLI:EU:C:2022:1022 6 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES **17** Den aktuelle rammeavtalen bestemmer i artikkel 1 med overskriften «Formål» blant annet at Farciennes kommune og SLSP Sambre & Biesme i samme rammeavtale fastlegger sine respektive rettigheter og forpliktelser med hensyn til prosjekteringen og gjennomføringen av bygge- og anleggsarbeidet med etableringen av Farciennes' økokvarter, og at de beslutter å inngå felles offentlige tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. **18** I denne forbindelse utpeker de Farciennes kommune til å handle som oppdragsgiver på begge parters vegne og treffe enhver

avgjørelse

om inngåelse og tildeling av kontrakter alene, idet partene før enhver

avgjørelse

som treffes i henhold til rammeavtalen og i samsvar med dens artikkel 2, skal rådføre seg med hverandre i et styringsutvalg bestående av representanter for hver av dem. **19** Avtalens artikkel 5, som har overskriften «Valg av bistand til prosjektstyring med henblikk på gjennomføringen av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter og på gjennomføringen av byfornyelsesplanen», bestemmer at «partene er enige om at Farciennes kommune inngår en avtale med [Igretec] […] om bistand til prosjektstyring og om juridiske og miljøtekniske ytelser innenfor rammen av in-house-forholdet mellom de enkelte parter i det nevnte interkommunale selskapet». **20** Den 9. februar 2017 besluttet styret for SLSP Sambre & Biesme dels å godkjenne inngåelsen av en rammeavtale om felles kontrakter med Farciennes kommune, dels ikke å avholde en anbudskonkurranse vedrørende den offentlige tjenestekontrakten om utarbeidelse av asbestfortegnelse, hvis særlige anbudsbetingelser det tidligere hadde godkjent, på grunnlag av in-house-forholdet mellom SLSP Sambre & Biesme og Igretec. **21** Ved beslutning av 25. februar 2017 annullerte SWL i sin egenskap av tilsynsmyndighet disse to beslutningene fra styret for SLSP Sambre & Biesme med den begrunnelse at betingelsene for anvendelse av in-house-unntaket på forholdet mellom SLSP Sambre & Biesme og Igretec ikke var oppfylt. **22** SLSP Sambre & Biesme (sak C-383/21) og Farciennes kommune (sak C-384/21) har henholdsvis den 28. april og den 2. mai 2017 anlagt annullasjonssøksmål ved Conseil d'État (øverste domstol i forvaltningsrettslige saker, Belgia) til prøving av denne beslutningen fra SWL. De har gjort gjeldende at betingelsene vedrørende et slikt unntak i artikkel 12 nr. 3 i direktiv 2014/24 var oppfylt under de aktuelle omstendighetene, slik at det var mulig å inngå de aktuelle offentlige kontraktene uten forutgående anbudskonkurranse. Videre har Farciennes kommune (sak C-384/21) gjort gjeldende at en tildeling uten anbudskonkurranse likeledes er begrunnet i henhold til dette direktivets artikkel 12 nr. 4, ettersom det foreligger et samarbeid mellom oppdragsgiverne som omhandlet i sistnevnte bestemmelse. **23** Ettersom loven til implementering av det nevnte direktiv ennå ikke hadde trådt i kraft på tidspunktet for de faktiske omstendighetene i hovedsaken, selv om den fristen som er fastsatt i artikkel 90 i direktiv 2014/24 med henblikk på slik implementering, allerede var utløpt, ønsker den forelæggende retten for det første opplyst om det i lys av dom av 3. oktober 2019, Irgita (C-285/18, EU:C:2019:829), er på grunnlag av direktivets artikkel 12 nr. 3 og 4 at de tvistene som er til behandling for den, skal avgjøres, mens partene i hovedsaken er uenige særlig om hvorvidt disse bestemmelsene bare har til formål å fastsette en mulighet for medlemsstatene til å utelukke tildelingen av visse offentlige kontrakter inngått mellom enheter som henhører under offentlig sektor, fra det aktuelle direktivets anvendelsesområde. --- ECLI:EU:C:2022:1022 7 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES **24** Hva dernest angår de betingelsene som må være oppfylt for at en oppdragsgiver som sammen med andre oppdragsgivere utøver kontroll over den aktuelle juridiske personen, kan foreta en in-house-tildeling, er den forelæggende retten i tvil om hvordan denne oppdragsgiveren skal delta i den kontrollerte enhetens organer og effektivt bidra til dens kontroll, særlig i henhold til kravet i samme direktivs artikkel 12 nr. 3 annet ledd nr. i). I denne forbindelse har den forelæggende retten anført at selskapsdeltakerne i kategori C, som SLSP Sambre & Biesme tilhører, befant seg i en svært svak minoritetsstilling som ikke gjorde det mulig for dem effektivt å bidra til kontrollen over Igretec. **25** Videre har den forelæggende retten med henvisning til at det i de besluttende organene består et overflertall av kommuner som er selskapsdeltakere i kategori A, presisert at den svært svake minoritetsstillingen for selskapsdeltakerne i kategori C de facto ikke gjorde det mulig for dem å ha et styremedlem til å representere dem i Igretecs styre, mens Igretecs vedtekter i den avfattelse som finner anvendelse på tvisterne i hovedsakene, på ingen måte sikret at et styremedlem utpekt av disse selskapsdeltakerne til å representere dem, kunne sitte i styret. Idet den forelæggende retten konstaterte at de nevnte selskapsdeltakerne faktisk ikke hadde noen representant i styret eller i «den faste komiteen for konstruksjon og ledelse», utledet den herav at selskapsdeltakerne i kategori C på ingen måte deltok i utøvelsen av en felles kontroll over Igretec. **26** Den forelæggende retten har imidlertid anført at saksøkerne i tvisterne i hovedsakene har gjort gjeldende at Igretecs styre hadde et medlem av kommunestyret i Farciennes kommune, som samtidig var styremedlem i SLSP Sambre & Biesme, ettersom Farciennes kommune var andelseier i både Igretec og SLSP Sambre & Biesme. **27** Den forelæggende retten har dog presisert at det ikke er godtgjort at en slik omstendighet var fastsatt og sikret ved lov. For øvrig var denne personen medlem av Igretecs styre i sin egenskap av medlem av kommunestyret i Farciennes, uten at det kan antas at vedkommende i denne egenskapen likeledes skulle anses for å representere SLSP Sambre & Biesmes interesser. **28** Sett hen til den konkrete vurderingen som saksøkerne i hovedsaken har gjort gjeldende for den forelæggende retten med henblikk på å avgjøre om en oppdragsgiver utøver en kontroll over den enheten som har fått tildelt kontrakten som svarer til den kontroll den fører med sine egne tjenestegrener, er den forelæggende retten imidlertid i tvil om hvorvidt en situasjon som den som er beskrevet i denne dommens avsnitt 26 og 27, gjør det mulig, slik saksøkerne i hovedsaken har gjort gjeldende, å konkludere med at SLSP Sambre & Biesme deltok i Igretecs besluttende organer og således utøvde en slik kontroll i fellesskap med andre oppdragsgivere over dette interkommunale selskapet gjennom Farciennes kommune. **29** Den forelæggende retten har for det første presisert at selv om saksøkerne i hovedsaken har gjort gjeldende at Farciennes kommune er andelseier i både SLSP Sambre & Biesme og i Igretec og utøver en kontroll over disse to enhetene som svarer til den kontroll den fører med sine egne tjenestegrener, har de ikke til hensikt å påberope muligheten for inngåelse av en offentlig kontrakt mellom to enheter uten forutgående anbudskonkurranse der enhetene kontrolleres av den samme oppdragsgiveren. For det andre er den forelæggende retten i tvil om hvorvidt betingelsene for å utelukke slike tildelinger fra anvendelsesområdet for EU-rettsreglene om offentlige kontrakter under alle omstendigheter er oppfylt, ettersom Farciennes kommune utøver sin kontroll i fellesskap med andre oppdragsgivere. --- ECLI:EU:C:2022:1022 8 --- DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES **30** Endelig ønsker den forelæggende retten likeledes opplyst om det i henhold til artikkel 12 nr. 4 i direktiv 2014/24 er mulig å tildele en offentlig kontrakt uten anbudskonkurranse, ettersom Farciennes kommune subsidiært påberoper seg at det foreligger et samarbeid mellom oppdragsgiverne som omhandlet i denne bestemmelsen. **31** I denne henseende er den forelæggende retten i tvil om hvorvidt begrepet «samarbeid» i den nevnte bestemmelsen kan omfatte omstendigheter som dem som foreligger [2014/24] skal fortolkes slik at denne bestemmelsen åpner for uten forutgående anbudskonkurranse å betro en oppdragsgiver, i det foreliggende tilfellet et interkommunalt andelsselskap, oppgaver vedrørende bistand til prosjektstyring og juridiske og miljøtekniske ytelser, når disse oppgavene er en del av et samarbeid mellom to andre oppdragsgivere, i det foreliggende tilfellet en kommune og et allmennyttig boligselskap, idet det ikke er bestridt at kommunen i et «in house-fellesskap» utøver kontroll over det interkommunale andelsselskapet, og kommunen og det allmennyttige boligselskapet er medlemmer av det interkommunale andelsselskapet innenfor aktivitetssektoren «konstruksjons- og ledelsesmessige oppgaver og innkjøpssentral» under selskapets formål, som de oppgavene de ønsker å betro dette nettopp vedrører, idet disse oppgavene svarer til de aktivitetene som utføres i markedet av spesialiserte firmaer innenfor konstruksjon og ledelse i forbindelse med prosjektering, utførelse og gjennomføring av prosjekter?»

33Ved

avgjørelse

truffet av Domstolens president den 27. august 2021 er sakene C-383/21 og C-384/21 blitt forenet med henblikk på den skriftlige og muntlige del av saksbehandlingen samt dommen. 10 ECLI:EU:C:2022:1022 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES Om de prejudisielle spørsmålene Det første spørsmålet i sak C-383/21 samt det første og det fjerde spørsmålet i sak C-384/21

34Med det første spørsmålet i sak C-383/21 samt det første og det fjerde spørsmålet i sak C-384/21 ønsker den forelagte retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den har direkte virkning i forbindelse med tvister mellom offentligrettslige juridiske personer vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse, når den berørte medlemsstaten har unnlatt å gjennomføre dette direktivet i den nasjonale rettsordenen innen de fastsatte fristene.

35Det følger av fast rettspraksis at det i alle tilfeller, der bestemmelser i et direktiv ut fra et innholdsmessig synspunkt fremstår som ubetingede og tilstrekkelig presise, er mulig ved de nasjonale domstoler å påberope seg disse bestemmelsene overfor den aktuelle medlemsstaten, enten når denne ikke rettidig har gjennomført direktivet i nasjonal rett, eller når den ikke har gjennomført det korrekt (dom av 14.1.2021, RTS infra og Aannemingsbedrijf Norré-Behaegel, C-387/19, EU:C:2021:13, avsnitt 44 og den rettspraksisen som det vises til der). 36 Ifølge artikkel 288 nr. 3 TEUV består et direktivs bindende karakter, som er grunnlaget for at det kan påberopes ved en nasjonal domstol, bare i forhold til «enhver medlemsstat som det er rettet til». Det følger av fast rettspraksis at et direktiv ikke i seg selv kan skape forpliktelser for private, og at en direktivbestemmelse derfor ikke som sådan kan påberopes overfor slike personer ved en nasjonal domstol (dom av 12.12.2013, Portgás, C-425/12, EU:C:2013:829, avsnitt 22 og den rettspraksisen som det vises til der).

37Det bemerkes imidlertid at borgerne, når de ikke overfor en borger, men overfor en stat kan støtte rett på et direktiv, kan påberope seg dette uavhengig av hvilken egenskap medlemsstaten har handlet i. Det er nemlig vesentlig å hindre at en medlemsstat kan forbedre sin rettsstilling ved ikke å etterleve EU-retten (jf. i denne retning dom av 7.7.2016, Ambisig, C-46/15, EU:C:2016:530, avsnitt 21 og den rettspraksisen som det vises til der). 38 Borgerne kan således støtte rett på ubetingede og tilstrekkelig presise direktivbestemmelser, ikke bare overfor en medlemsstat og alle dens administrative organer, men også overfor organer eller enheter, selv privatrettslige, som er underlagt statens myndighet eller kontroll, og som av en medlemsstat har fått tildelt utførelsen av en oppgave av allmenn interesse og med dette formål har særlige beføyelser i forhold til dem som følger av bestemmelser som gjelder i forholdet til private (dom av 30.4.2020, Blue Air – Airline Management Solutions, C-584/18, EU:C:2020:324, avsnitt 72 og den rettspraksisen som det vises til der).

39Ettersom den forpliktelsen som påhviler en medlemsstat til å treffe alle nødvendige tiltak for å nå det ved et direktiv foreskrevne resultatet, er en bindende forpliktelse både etter artikkel 288 nr. 3 TEUV og etter selve direktivet, og hvis overholdelse påhviler alle de enhetene som er nevnt i foregående avsnitt i denne dommen, er tvister mellom disse enhetene følgelig tvister som involverer parter som er forpliktet til å anvende det aktuelle direktivet, og overfor hvilke ubetingede og tilstrekkelig presise bestemmelser derfor kan gjøres gjeldende. Det følger herav at disse bestemmelsene i det aktuelle direktivet kan påberopes innenfor rammen av slike tvister, enten det dreier seg om at de nevnte enhetene skal sikre overholdelsen av de forpliktelsene de pålegger, eller om å gjøre de rettighetene de tildeler dem gjeldende (jf. i denne retning dom av 12.12.2013, Portgás, C-425/12, EU:C:2013:829, avsnitt 34, 35 og 38). ECLI:EU:C:2022:1022 11 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES

40I det foreliggende tilfellet er partene i hovedsaken, slik det fremgår av anmodningene om prejudisiell

avgjørelse

, offentligrettslige juridiske personer som er forpliktet til å overholde direktiv 2014/

24Det følger herav at selv om dette direktivet ikke er blitt gjennomført i nasjonal rett innen de fastsatte fristene, kan oppdragsgivere, slik som SLSP Sambre & Biesme og Farciennes kommune, innenfor rammen av disse tvistene påberope seg bestemmelsene i det aktuelle direktivet, for så vidt som disse er ubetingede og tilstrekkelig presise.

41I denne forbindelsen har Domstolen presisert at en EU-bestemmelse for det første er ubetinget når den inneholder en forpliktelse som ikke er underlagt betingelser og heller ikke, hva angår gjennomføring eller virkninger, er gjort avhengig av at institusjoner i Den europeiske union eller i medlemsstatene utferdiger rettsakter i så henseende, og for det andre er tilstrekkelig presis til å kunne påberopes av private og anvendes av en domstol, når den inneholder en forpliktelse som er utvetydig formulert (dom av 14.1.2021, RTS infra og Aannemingsbedrijf Norré-Behaegel, C-387/19, EU:C:2021:13, avsnitt 46 og den rettspraksisen som det vises til der). Dette er tilfellet for artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24.

42Hva for det første angår disse bestemmelsenes ubetingede karakter, bemerkes innledningsvis at den forelagte retten, som anført i avsnitt 23 i denne dommen, i lys av dom av 3. oktober 2019, Irgita (C-285/18, EU:C:2019:829), er i tvil om rekkevidden av de nevnte bestemmelsene, mens partene i hovedsaken særlig er uenige om hvorvidt disse bestemmelsene alene har til formål å fastsette en mulighet for medlemsstatene til å utelukke visse offentlige kontrakter som inngås mellom enheter i offentlig sektor fra dette direktivets anvendelsesområde. Oppdragsgiverne kan i så fall ikke påberope seg slike utelukkelser når den aktuelle medlemsstaten ikke har benyttet seg av en slik mulighet fordi direktivet ikke er gjennomført.

43I denne forbindelsen bemerkes at artikkel 12 i direktiv 2014/24 i samsvar med overskriften til den avdelingen den inngår i, i det vesentlige bestemmer at offentlige kontrakter mellom enheter i offentlig sektor som oppfyller de kriteriene den omhandler, er utelukket fra dette direktivets anvendelsesområde, hvilke kriterier en oppdragsgiver følgelig skal overholde når den ønsker å inngå en slik offentlig kontrakt uten forutgående anbudskonkurranse. Særlig vedrører artikkel 12 nr. 3 og 4 dels offentlige kontrakter som en oppdragsgiver tildeler en juridisk person som denne sammen med andre oppdragsgivere utøver en kontroll over som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne tjenestegreiner, dels offentlige kontrakter som utelukkende inngås mellom oppdragsgivere med henblikk på å etablere eller gjennomføre et innbyrdes samarbeid for å sikre at de offentlige tjenestene som de skal utføre, leveres med henblikk på å nå de målene de er felles om.

44Direktiv 2014/24 har således i artikkel 12 kodifisert og presisert Domstolens praksis på området for inngåelse av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse, noe som gjør det klart at EU-lovgiver har tilsiktet at denne ordningen med inngåelse av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse knyttes til dette direktivet (jf. i denne retning dom av 8.5.2019, Rhenus Veniro, C-253/18, EU:C:2019:386, avsnitt 27 og den rettspraksisen som det vises til der).

45Som Domstolen har fastslått, har nevnte direktivs artikkel 12 følgelig ikke fratatt medlemsstatene friheten til å foretrekke én metode til levering av tjenester, til gjennomføring av bygge- og anleggsarbeid eller til leveranser fremfor andre. Denne friheten innebærer således et valg som foretas tidligere enn inngåelsen av en kontrakt, og som derfor ikke kan høre under anvendelsesområdet for direktiv 2014/24 (jf. i denne retning dom av 12 ECLI:EU:C:2022:1022 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES 3.10.2019, Irgita, C-285/18, EU:C:2019:829, avsnitt 44, samt kjennelse av 6.2.2020, Pia Opera Croce Verde Padova, C-11/19, EU:C:2020:88, avsnitt 41 og 47, og av 6.2.2020, Rieco, C-89/19 – C-91/19, EU:C:2020:87, avsnitt 33, 39 og 40).

46Videre gjenspeiler femte og 31. betraktning, annet avsnitt, i direktiv 2014/24 EU-lovgivers ønske om å anerkjenne medlemsstatenes valgfrihet med hensyn til metoden for levering av de tjenestene som oppdragsgiverne vil benytte til å oppfylle sine egne behov (jf. i denne retning dom av 3.10.2019, Irgita, C-285/18, EU:C:2019:829, avsnitt 45, samt kjennelse av 6.2.2020, Pia Opera Croce Verde Padova, C-11/19, EU:C:2020:88, avsnitt 42 og 47, og av 6.2.2020, Rieco, C-89/19 – C-91/19, EU:C:2020:87, avsnitt 34, 39 og 40).

47For det første fremgår det nemlig av femte betraktning til dette direktivet at intet i direktivet forplikter medlemsstatene til å sette ut eller eksternalisere levering av tjenester som de selv ønsker å levere eller å organisere på annen måte enn ved hjelp av offentlige kontrakter i det aktuelle direktivets forstand. For det andre fremgår det av 31. betraktning, annet avsnitt, at selv om den kjensgjerningen at begge avtaleparter selv er offentlige myndigheter ikke i seg selv utelukker anvendelsen av reglene om anbudskonkurranse, bør anvendelsen av reglene om offentlige anskaffelser likevel ikke innvirke på offentlige myndigheters frihet til å utføre de offentlige tjenesteytelsesoppgavene de har fått pålagt ved bruk av egne ressurser, noe som omfatter muligheten for samarbeid med andre offentlige myndigheter.

48Domstolen har således utledet herav at på samme måte som direktiv 2014/24 ikke forplikter medlemsstatene til å anvende en offentlig anbudsprosedyre, kan det heller ikke forpligte dem til å anvende de transaksjonene som er omhandlet i direktivets artikkel 12, når de betingelsene som er fastsatt i denne artikkelen er oppfylt (jf. i denne retning dom av 3.10.2019, Irgita, C-285/18, EU:C:2019:829, avsnitt 46, samt kjennelser av 6.2.2020, Pia Opera Croce Verde Padova, C-11/19, EU:C:2020:88, avsnitt 43 og 47, og Rieco, C-89/19 – C-91/19, EU:C:2020:87, avsnitt 35, 39 og 40).

49Det følger av det ovenstående at medlemsstatene ganske visst fremdeles fritt i nasjonal lovgivning kan fastsette betingelser for offentlige enheters anvendelse av offentlige kontrakter slik som dem som er omhandlet i artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/

24Det forholder seg imidlertid slik at dersom det i henhold til nasjonal rett står oppdragsgiverne fritt å påberope seg en av grunnene til utelukkelse fra dette direktivets anvendelsesområde som er fastsatt i disse bestemmelsene, kan de offentlige kontraktene som oppfyller de der nevnte betingelsene, inngås uten forutgående anbudskonkurranse uten at det kreves at medlemsstaten har benyttet seg av muligheten for dette. For så vidt som bestemmelsene i nevnte artikkel overfor disse oppdragsgiverne oppstiller krav for utelukkelse fra anvendelsen av de reglene som er fastsatt i nevnte direktiv, og som i forbindelse med gjennomføringen eller virkningen av dem ikke er betinget av at det utferdiges rettsakter, er de følgelig ubetingede som omhandlet i den rettspraksisen som er nevnt i avsnitt 41 i denne dommen.

50Hva for det andre angår de aktuelle bestemmelsenes tilstrekkelig presise karakter, er det tilstrekkelig å bemerke, slik det er anført i avsnitt 44 i denne dommen, at artikkel 12 i direktiv 2014/24 kodifiserer og presiserer den praksisen som Domstolen har utviklet på området for inngåelse av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse, idet den i utvetydige vendinger, særlig i nr. 3 og 4, fastsetter de kravene som oppdragsgivernes gjennomføring av denne ordningen om inngåelse av kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse må oppfylle for å avhjelpe de ulike fortolkningene som rettspraksisen har vært gjenstand for, slik det fremgår av 31. betraktning til dette direktivet. ECLI:EU:C:2022:1022 13 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES

51Det må derfor konkluderes med at direktivets artikkel 12 nr. 3 og 4 har den ubetingede og tilstrekkelig presise karakteren som kreves for å ha direkte virkning i tvister som de i hovedsaken omhandlede mellom offentligrettslige juridiske personer. 52 Sett hen til de ovenstående betraktningene skal det første spørsmålet i sak C-383/21 og det første og det fjerde spørsmålet i sak C-384/21 besvares med at artikkel 12 nr. 3 og 4 i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at den har direkte virkning i forbindelse med tvister mellom offentligrettslige juridiske personer vedrørende inngåelse av offentlige kontrakter uten forutgående anbudskonkurranse, dersom den berørte medlemsstaten har unnlatt å gjennomføre dette direktivet i den nasjonale rettsordenen innen de fastsatte fristene. Det andre spørsmålet i sakene C-383/21 og C-384/21

53Med det andre spørsmålet i sakene C-383/21 og C-384/21 ønsker den forelagte retten nærmere bestemt opplyst om artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) i direktiv 2014/24 skal fortolkes slik at med henblikk på å godtgjøre at en oppdragsgiver sammen med andre oppdragsgivere utøver en kontroll med den ordregivende juridiske personen som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegreiner, er kravet i denne bestemmelsen om at en oppdragsgiver er representert i den kontrollerte juridiske personens besluttende organer, oppfylt alene av den grunn at en representant for en annen oppdragsgiver er medlem av denne juridiske personens styre, og denne representanten likeledes er medlem av den første oppdragsgiverens styre.

54I samsvar med Domstolens faste rettspraksis skal det ved fortolkningen av en EU-rettslig bestemmelse ikke bare tas hensyn til dennes ordlyd, men også til den sammenhengen den inngår i og til de målene som forfølges med den lovgivningen den utgjør en del av. En EU-rettslig bestemmelses tilblivelseshistorie kan likeledes gi relevante elementer med henblikk på fortolkningen av den (dom av 9.6.2022, IMPERIAL TOBACCO BULGARIA, C-55/21, EU:C:2022:459, avsnitt 44 og den rettspraksisen som det vises til der).

55Hva det første angår ordlyden til artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) i direktiv 2014/24, skal det bemerkes at denne bestemmelsen omhandler ett av de kriteriene som må være oppfylt for etter dette direktivets artikkel 12 nr. 3 første avsnitt bokstav a) å fastslå at en oppdragsgiver sammen med andre oppdragsgivere utøver en kontroll over den aktuelle juridiske personen som tilsvarer den kontrollen de fører med sine egne tjenestegreiner.

56I det foreliggende tilfellet fastsetter det aktuelle direktivets artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) at den kontrollerte juridiske personens besluttende organer sammensettes av representanter for alle deltagende oppdragsgivere, idet de enkelte representantene kan representere flere eller alle deltagende oppdragsgivere.

57Det følger således av denne bestemmelsens ordlyd at den krever at en oppdragsgiver som utøver felles kontroll over en juridisk person, råder over et medlem som handler i egenskap av representant for denne oppdragsgiveren i denne juridiske personens besluttende organer, idet dette medlemmet eventuelt også kan representere andre oppdragsgivere.

58Denne fortolkningen understøttes for det andre av den sammenhengen som den aktuelle bestemmelsen inngår i. 14 ECLI:EU:C:2022:1022 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES

59Det skal således for det første bemerkes at artikkel 12 nr. 1 i direktiv 2014/24, som vedrører det tilfellet der en enkelt oppdragsgiver utøver en kontroll over den juridiske personen som tildeles en offentlig kontrakt som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne avdelinger, i annet avsnitt bestemmer at denne kontrollen likeledes kan utøves av en annen juridisk person som selv kontrolleres på samme måte av oppdragsgiveren.

60For øvrig bestemmer artikkel 12 nr. 2 blant annet at nr. 1 likeledes kan komme til anvendelse når en kontrollert juridisk person, som selv er en oppdragsgiver, tildeler en kontrakt til sin kontrollerende oppdragsgiver eller en annen juridisk person som kontrolleres av den samme oppdragsgiveren.

61Hva derimot angår dette direktivets artikkel 12 nr. 3, fastsetter denne bestemmelsen at en oppdragsgiver som ikke utøver kontroll over en juridisk person som omhandlet i artikkel 12 nr. 1, likevel uten å anvende dette direktivet kan tildele en offentlig kontrakt til den aktuelle juridiske personen, når denne oppdragsgiveren sammen med andre oppdragsgivere utøver en kontroll over den nevnte juridiske personen. Det skal imidlertid fremheves at den aktuelle bestemmelsen i motsetning til artikkelen nr. 1 og 2 ikke fastsetter at betingelsene vedrørende oppdragsgiverens kontroll med den kontrollerte juridiske personen kan være oppfylt indirekte. 62 Særlig krever representasjonskravet i artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) i direktiv 2014/24 at en oppdragsgivers deltakelse i den kontrollerte juridiske personens besluttende organer sammen med andre oppdragsgivere skjer gjennom en representant for denne oppdragsgiveren selv. Dette kravet kan således ikke oppfylles gjennom et medlem av disse organene som bare sitter der som representant for en annen oppdragsgiver.

63For det andre fastsetter dette direktivets artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. ii), som en betingelse for at det kan fastslås at oppdragsgiverne utøver en felles kontroll over en juridisk person som omhandlet i det aktuelle direktivets artikkel 12 nr. 3 første avsnitt bokstav a), at disse oppdragsgiverne i fellesskap skal kunne utøve bestemmende innflytelse på de strategiske målsettingene som forfølges av den kontrollerte juridiske personen, og de viktige beslutningene denne kan treffe. 64 Sett hen til rekkevidden av betingelsen i artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. ii) i direktiv 2014/24, som vedrører fastleggingen av innholdet av disse målsettingene og disse avgjørelsene, skal kriteriet i dette direktivets artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) derfor forstås slik at det tilsikter å oppstille et særskilt krav vedrørende de formelle betingelsene for disse oppdragsgivernes deltakelse i den aktuelle juridiske personens besluttende organer.

65Disse konstateringene bekreftes av tilblivelseshistorien for det aktuelle direktivets artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt. 66 Slik det fremgår av 31. betraktning til samme direktiv, har EU-lovgiver, idet den samtidig har henvist til at det foreligger betydelig juridisk usikkerhet med hensyn til i hvilken utstrekning kontrakter inngått mellom enheter i offentlig sektor bør være dekket av regler om offentlige anskaffelser, og at det derfor er nødvendig å fremkomme med en presisering på dette punktet, funnet at denne presiseringen bør tilpasses de prinsippene som er fastlagt i ECLI:EU:C:2022:1022 15 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES Domstolens relevante praksis, og at nevnte lovgiver derfor ikke har hatt til hensikt å sette spørsmålstegn ved denne rettspraksisen (jf. i denne retning dom av 28.5.2020, Informatikgesellschaft für Software-Entwicklung, C-796/18, EU:C:2020:395, avsnitt 66).

67I denne henseende fremgår det av den nevnte rettspraksisen at spørsmålet om hvorvidt en oppdragsgiver fører en kontroll med den aktuelle juridiske personen som tilsvarer den kontrollen den fører med sine egne avdelinger, skal bedømmes på grunnlag av samtlige relevante lovbestemmelser og faktiske omstendigheter. De faktorene som skal tas i betraktning, omfatter derfor ikke bare de faktiske omstendighetene, men også gjeldende lovgivning samt blant annet de kontrollmekanismene som er fastlagt i denne juridiske personens vedtekter (jf. i denne retning dom av 10.9.2009, Sea, C-573/07, EU:C:2009:532, avsnitt 65 og 66 og den rettspraksisen som det vises til der).

68Som ledd i presiseringen av Domstolens praksis vedrørende de betingelsene under hvilke kontrakter som inngås mellom enheter i offentlig sektor ikke er omfattet av reglene om inngåelse av offentlige kontrakter, har EU-lovgiver ønsket å styrke kravet om denne betingelsen om representasjon.

69Det skal nemlig bemerkes at forut for vedtakelsen av direktiv 2014/24 var den omstendigheten at den berørte juridiske personens besluttende organer var sammensatt av representanter for oppdragsgivere som utøvde en felles kontroll over den juridiske personen, en av de faktorene som ble tatt i betraktning med henblikk på å godtgjøre den aktuelle oppdragsgiverens mulighet til å utøve bestemmende innflytelse både i forhold til de strategiske målsettingene og i forhold til denne personens viktige beslutninger (jf. bl.a. dom av 13.11.2008, Coditel Brabant, C-324/07, EU:C:2008:621, avsnitt 28, 29, 33 og 34 og den rettspraksisen som det vises til der, og av 10.9.2009, Sea, C-573/07, EU:C:2009:532, avsnitt 65, 66 og 86 og den rettspraksisen som det vises til der).

70Ved å vise til ulike bestemmelser, nemlig direktivets artikkel 12 nr. 3 annet avsnitt nr. i) og ii), har EU-lovgiver imidlertid hatt til hensikt å gjøre betingelsene for representasjon av oppdragsgivere som utøver felles kontroll med den kontrollerte juridiske personen, til et selvstendig krav i forhold til kravet om muligheten til å utøve slik bestemmende innflytelse.

71For det tredje understøttes den fortolkningen, hvoretter denne bestemmelsen krever at deltakelsen av en oppdragsgiver som utøver en slik felles kontroll, i den kontrollerte juridiske personens besluttende organer skjer gjennom et medlem som handler i egenskap av representant for oppdragsgiveren selv, idet dette medlemmet eventuelt likeledes kan representere andre oppdragsgivere, av det formålet som forfølges med bestemmelsene i det aktuelle direktivets artikkel 12 nr. 3.

72Som anført i avsnitt 46 og 48 i denne dommen, følger utelukkelsen fra anvendelsesområdet for direktiv 2014/24 av offentlige kontrakter som oppfyller de kriteriene som blant annet er omhandlet i direktivets artikkel 12 nr. 3, nemlig, slik det fremgår av femte betraktning og 31. betraktning, annet avsnitt, til dette direktivet, av anerkjennelsen av medlemsstatenes frihet til å fastsette at de offentlige myndighetene selv kan levere visse tjenester og utføre de offentlige tjenesteytelsesoppgavene de har fått pålagt ved bruk av egne ressurser.

73Det kan imidlertid ikke antas at en oppdragsgiver anvender egne ressurser og handler selv, når den ikke er i stand til å intervenere i den juridiske personens besluttende organer, til hvem den offentlige kontrakten tildeles, via en representant som handler på denne 16 ECLI:EU:C:2022:1022 DOM AV 22.12.2022 – FORENTE SAKER C-383/21 OG C-384/21 SAMBRE & BIESME OG COMMUNE DE FARCIENNES

83Som generaladvokaten har fremhevet i punkt 60 i forslaget til

avgjørelse

, krever en slik samarbeidsdimensjon, at det